Bø 2. oktober
Fylkesmannen i Telemark, seniorrådgiver Helga Lilleland
▪ Repetisjon
▪ Ett år
▪ Hva er det regelverket beskytter?
▪ Hvilken rett?
▪ Retten til et trygt og godt skolemiljø
▪ Mer enn retten til å ikke bli krenket eller plaget
▪ For å beskytte elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, så har vi fått nytt regelverk
▪ Aktivitetsplikten som er redskapet for å håndtere rettigheten
▪ For at elevene skal ha rettigheter – så har dere fått plikter
▪ Rettigheter kan ikke være basert på noens velvilje…
1. Følge med På: Trygt og godt
Systemplikt:(noen mer sårbare, dvsstørre sannsynlighet for å bli utsatt for…).
Hvordan skal vi følge med hos oss. Hvem skal vi følge ekstra med på.
Individuell plikt: Følge instrukser og systemer, finmasket blikk Hvem: Alle som arbeider på skolen.
2. Gripe inn Mot: Krenkelser
Handlinger eller unnlatelser (utfrysing)
Grensen for plikten går: «dersom det er mulig» Skade dere selv eller krenke andre elever Tvang ikke lov
Nødverge – nødrett Hvem: Alle som..
3 Varsle
Om: Ikke trygt og godt (ikke bare krenkelser) Ved: Mistanke eller kjennskap til …
Hvem (1): Alle som arbeider på skolen – varsle rektor Hvem (2): Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller
Systemplikt: Rektor må sørge for system for varsling, som sikrer oversikt Individuell plikt: Den enkelte må si ifra på den måten som er bestemt
4 Undersøke
Ved: Mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt Når: Snarest
Undersøke hva: Hva som ligger bak opplevelsen. Ikke bare om eleven blir krenket eller ikke.
Hvem: Skolen
▪ Kan handle om:
skolemiljøet Nære
omgivelser Eleven selv
Sårbarhet (kr.sand-d)
Fører til et skjerpet ansvar for skolen til å følge med og gripe inn, sette inn egnede tiltak.
Passe ekstra på.
Det er ikke eleven som skal bære sin sårbarhet.
▪ Trudvang skole i Sogndal. 12 miljøterapeuter. Med høyere utdanning. Byttet ut assistentene.
(Fontene.no).
Rektor Bjarte Ramstad:
«Skolen eier alle utfordringene som en elev har, og må til enhver tid ha kompetanse på det barna strir med.»
«Uansett årsak må skolen gjøre det den kan for å hjelpe elevene, med de tiltakene som er tilgjengelige.» Ot.prp.
5 Sette inn tiltak
Hvem har ansvaret: Skolen Når:
- Når skolen etter undersøkelse finner ut at eleven ikke har det trygt og godt eller
- Når eleven sier at han eller hun ikke har det trygt og godt
Hva slags tiltak: Tiltak som er egnede og tilstrekkelige til å sørge for at eleven kan få et trygt og godt skolemiljø
Grense: Så langt det finnes egna tiltak (lovteksten)
HR: Det man med rimelighet må kunne forvente (rettslig standard – dagen situasjon)
• Oppll § 9A-4: Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er beste for elevene skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid.
• Barnekonvensjonen art. 3 og 12.
• Konvensjonen anerkjenner at barn har rettigheter som gir dem innflytelse over eget liv.
Ikke bare sårbare individer som trenger vern.
6. Vurdering av Barnets beste
Barnets beste må vurderes og avgjøres i lys av de konkrete omstendighetene til det aktuelle barnet.
Må legges vekt på å identifisere mulige løsninger som er til barnets beste
– plikt til å avklare hva som er det beste for alle barn, også de i sårbare situasjoner
Beskrive:
Hvordan barnets beste har blitt undersøkt
…og vurdert
…og hvilken vekt det har fått for avgjørelsen
7. Retten til å bli hørt
▪ Barn skal høres i alle saker som gjelder dem
▪ Uttrykke sine synspunkter fritt og behørig
▪ Søke barns synspunkter
▪ De to artiklene har komplementære roller:
▪ Den første tar sikte på å realisere barnets beste,
▪ og den andre bestemmer metodikk for at
synspunkter til barn skal bli hørt og inkludert i alle forhold som gjelder barnet, herunder
vurderingen av hans eller hennes beste.
KRAV: Skolen skal lage en skriftlig plan, når det skal settes inn tiltak. Planen skal inneholde:
1. Hva slags problem tiltaket skal løse
2. Hva slags tiltak skolen har planlagt
3. Når det skal gjøres
4. Hvem som er ansvarlig
5. Når tiltakene skal evalueres
Altså: Hva dokumentere hva dere SKAL gjøre
Mange tar inn i denne planen hva dere har gjort. Rubrikker med pliktene.
▪ Overordnet dokumentasjonskrav (tatt inn etter høring)
▪ Løpende krav om å dokumentere hva skolen faktisk gjør i sitt skolemiljøarbeid. Generelt og i konkrete saker.
▪ Pliktene: følge med – gripe inn – varsle – undersøke – sette inn tiltak – høre involverte elever – gjøre barnets beste – vurderinger
▪ Eks: observasjonslogger fra inspeksjon, trivselsundersøkelser på klassenivå, notater fra elevsamtaler og samtaler med foreldre, møtereferater, mailer, skjemaer fra utviklingssamtaler, logger over varsler, notater i elevmapper, handlingsplaner, tiltakslister, evaluering av tiltaksplaner.
▪ Kravet knytter seg til knytter seg til å dokumentere hva skolen har gjort i saker der det har vært mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt
▪ Ikke noe formkrav foruten at det skal være skriftlig og finnes tilgjengelig slik at det kan hentes ut til FM
▪ Formålet: Til nytte for skolen selv – skoleeier og fylkesmannen. Være tilgjengelig for foresatte og elever.
▪ Ikke noe krav om at dette skal ligge inne i ett dokument
▪ Følge med (på om elever har det trygt og godt). Vite hvordan skal det gjøres på denne skolen, hvem skal vi passe ekstra på.
▪ Gripe inn (hvis elever blir krenket)
▪ Varsle (hvis dere vet eller har mistanke om at en elev ikke har det bra. Si ifra til skoleeier hvis det er alvorlig.)
▪ Si ifra med en gang hvis noen vet eller har mistanke om at en ansatt på skolen krenker en elev. Skoleeier må få beskjed straks.
▪ Undersøke hvordan eleven har det, og hva opplevelsen handler om. Forstå mekanismene bak.
▪ Høre alle involverte barn, søke deres synspunkter
▪ Gjøre vurderinger av hva slags tiltak som er det til det beste for det enkelte barn
▪ Avgjøre og sette inn tiltak for at eleven skal få det bra
▪ Skrive tiltakene inn i en plan, og etter hvert finne ut om tiltakene virker sånn de er tenkt
▪ Jobbe mot målet om at eleven skal få det trygt og godt. Men: Aktivitetsplikten kan være oppfylt uten at eleven har det trygt og godt.
▪ Løpende dokumentere skolemiljøarbeidet
