Plikt til å undersøke Bruk av anerkjennende samtale

(1)

Plikt til å undersøke

Bruk av anerkjennende samtale og observasjon

Nina Grini

(2)

Når skal du undersøke?

§9A-4

Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Delplikt 4

Skolen skal reagere umiddelbart dersom mistanke eller kunnskap om at en eller flere elever ikke har et trygt

og godt skolemiljø

Kan dere gi eksempler på situasjoner der dere skal

undersøke ?

3 min.

(3)

Bagatelliseringens tid er forbi



Bagatellisering kan i seg selv være en krenkelse.



Bagatellisering kan gjøre terskelen for å fortelle høyere.



Bagatellisering til tross for nulltoleranse (Eriksen og Lyng, 2015)



I forkant av undersøkelsene må vi som fagpersoner ha en forståelse av hva det vil si og ikke ha et trygt og god læringsmiljø og hva

konsekvensene kan føre til. Det kan være vanskelig å forstå signaler (Svedin, 2000)

(4)

Psykososialt skolemiljø

Hvordan vil dere dele opp ordet

psykososialt skolemiljø ?

(5)

Metoder for å avdekke eller undersøke

1.

Samtaler med elever

2.

Samtaler med foresatte

3.

Samtale med lærere

4.

Observasjon

5.

Systematisk observasjon for eksempel Innblikk

6.

Spørreundersøkelser Sosiogram

5

(6)

Undersøkelse en del av et større arbeid

1. Samtaler m/E 2. Samtaler m/F 3. Samtale m/L 4. Observasjon 5. Systematisk observasjon 6. Spørreunders

økelser

ANALYSE ARBEID

FOR EKSEMPEL SOSIOGRAM

. . . . .

KONKLUSJON

TILTAK

(7)

Samtaler



BK art 12

Barnets rett til å uttale seg



Et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har retten til fritt og gi uttrykk for disse synspunkter



Behørlig vekt, modenhet og alder

I hvilke saker?



LM, psykisk helse, mobbesaker, atferd, sakkyndig vurderinger



BK art 3 og 9A-4 Barnets beste



Alle handlinger som berører direkte eller indirekte



Skal være et grunnleggende hensyn



Sammensatt vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle



Alle (relevante) sider ved barns situasjon

(8)

Samtaler er mer enn en metode

(Jørgensen, G. I.)



Samtale er grunnleggende



Samtalen er et møte mellom to som er ulike



Ingen samtalemetode virker, dersom man ikke vet hvordan erfaringer påvirker samtalen

(9)

Om den anerkjennende samtalen

(Kinge, E. 2016)

(10)

Verdisyn i anerkjennende samtaler

Hva tenker dere om dette?

Hva er din erfaring?

Hvordan øver dere på dette?

(11)

Dialogiske samtalen (Øvereide 2009)



Oppstart



Kontakt etablering – etablere relasjon – validere følelse



Hva skal vi snakke om



Utforsking Åpne spørsmål



Sondere fasene – Utdyping/Oppfølgingsspørsmål



Avslutning – avklare fasen videre

Dialog og relasjon er avgjørende for å hjelpe

barn inn i gode utviklingsmønstre

(Kinge, 2006; 21)

(12)

«Hei, dette er Mette, mammaen til Noah. Jeg ringer fordi jeg er litt bekymret… eller lurer litt på…hvordan dere oppfatter at

Noah er… eller har det. Vi vet jo at han sliter med sitt,

diagnoser og sånn…men Noah har vært så mye alene, bare her hjemme i det siste. Han nevner på Anna og Elise noen ganger.

Han var jo mye med dem før. De andre sender ikke SNAPS og han har sluttet å spille med de andre. Det er jo litt greier hjemme. Tore er ikke helt i form…Det er vanskelig å snakke med Noah. Han blir fort irritert. Kan du følge litt med og se hva

du tenker…»

HVA gjør dere her på din

skole?

(13)

Dialogiske samtalen (Øvereide 2009) Hva fungerer i samtalen med elever



Oppstart



Kontakt etablering – relasjon–

validere følelse



Hva skal vi snakke om



Utforsking Åpne spørsmål



Sondere fasene – Oppfølgingsspm



Avslutning – avklare fasen videre



Hei – så fint at du kom…kommer du fra gym?



Du ser litt spent ut? Er du det?



Du vet at som lærer skal jeg passe på at…

Hvordan du har det?



Hvordan har du det? Hvordan har du det på skole



Jeg hører du sier, du er mye alene?

Hvordan da?



Det som skjer nå, er at jeg vil…

(14)

Mulig §9A SAMTALE – bruk av sammenheng sirkelen

Jeg hører at du sier

du er alene Jeg er ikke sammen

med de i klassen etter skolen

De andre spiller fotball

Jeg går alene til skolen Jeg er litt

annerledes

HUSK

Ulike perspektiv INDIVID

AKTØR KONTEKST

(15)

La oss nå si at det kommer frem at en

elev er stadig alene…mulig ikke inkludert

Jeg hører at du sier

du er alene Jeg er ikke sammen

med de i klassen etter skolen

De andre spiller fotball

Jeg går alene til skolen Jeg er litt annerledes tror

jeg

Oppfølging:

• Sosiogram

• Samtaler med andre

De andre går på fotball og

sånn

Jeg spiller mye Speed

De liker meg kanskje ikke Forrige

onsdag sa Ola at jeg er

dritt

Jeg vet ikke. Lei meg kanskje

Oppfølging:

Etter sosiogram Samtaler med

andre

(16)

Ola Noah

Sulimann Victoria

(17)

https://www.google.no/search?q=persepsjon&biw=1067&bih=749&source=lnms&t bm=isch&sa=X&sqi=2&ved=0ahUKEwiE3aXMmIDRAhVD0xoKHfwEBdkQ_AUIBigB#t bm=isch&q=selektiv+persepsjon&imgrc=H9ah3Z59-qvb3M%3A

(18)

(19)

Observasjon

 Se på komplekse samfunn

 Se på MØNSTRE i samhandling

 Ta del i gruppa eller stå på siden

 Observere det naturlige eller iverksette

settinger

(20)

Persepsjonsprosessen

(21)

Observasjon

Snakk sammen om erfaringer med å observere

Hva er vanlig på deres skoler?

Hvorfor systematisk observasjon?

(22)

Hvorfor skal vi observere systematisk?



Skaffe oss mer informasjon



Få mer strukturert og systematisk observasjon



Få mer “objektiv” informasjon



Få innsikt i både deler og helhet



Se både utfordringer og ressurser



Se med nye “briller”



Dokumentere

(23)

LOGG – en observasjonsmetode i undersøkelsesfasen…

21/10 – 19

Noah jobbet godt i timen 25/10

Noah begynte plutselig å gråte og løp ut av gymtimen 27/10

Noah kom for sent til timen etter storefri 1/11

Noah viste lite initiativ i samfunnsfag i dag. Deltok ikke i gruppearbeidet.

Det så ut som om han kjedet seg synes jeg.

Hva tenker dere om denne

loggen?

3 min

(24)

Kommunikasjon

Informasjon

Det vi sier:

Trykk, tone, passuser,

Kroppsspråk: hvordan vi står, går, SMIL – Ikke SMIL

Likeverdig Ikke

likeverdig

(25)

25



^H

va ønsker dere å finne ut?

 Hvem skal observeres?

 Hva skal dere fokusere på i samhandlingen mellom dem?

 Hva slags type observasjon egner seg best til formålet?

 Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige situasjoner?

 Hvem skal foreta observasjonen?

 Når skal det gjøres?

 Hvor lang tid brukes? (Sekvenser og tidsperiode)

 Hvordan skal observasjonen nedtegnes? Og når skal den nedtegnes?

 Når og av hvem skal observasjonene analyseres?

 Hvordan skal dere bruke dem?

Observasjon

Forarbeid systematisk observasjon

(Flack, T. 2010)

(26)

Hva ville dere observert?

Jeg hører at du sier

du er alene Jeg er ikke sammen

med de i klassen etter skolen

De andre spiller fotball

Jeg går alene til skolen Jeg er litt annerledes tror

jeg

Oppfølging:

• Sosiogram

• Samtaler med andre

De andre går på fotball og

sånn

Jeg spiller mye Speed

De liker meg kanskje ikke Forrige

onsdag sa Ola at jeg er

dritt

Jeg vet ikke. Lei meg kanskje

Oppfølging:

Etter sosiogram Samtaler med

andre

(27)

Observasjon , ”Innblikk”

(Flack, T. 2010)



SAMSPILL; verbale og nonverbale uttrykk, kombinasjoner av disse og handlinger

 Kroppslige bevegelser

 Kroppslige forflytninger

 Kroppslig plassering

 Uttrykk i øyne og ansikt

 Øyekontakt

 Ord – lyder – tonefall

 Krenkende handlinger

(28)

1

16

10

2

7

15

21

23

12 17

9

13

6

3 5 4

19

18

11 14

20

8

22

Hvem i klassen vil du helst være sammen med i friminuttene?

(29)

Observasjon Hvor og når?



Når de kommer til skolen



I friminutt



Innenfra og ut



Observasjon i overgangssituasjoner (ganger, fra klasserom til gymsal)



I timene



Tar elev X kontakt med andre? Hvordan? Får hun respons?



Tar andre elever kontakt med X? Hvordan? Hvilke respons?



I samarbeid/grupper

(30)

Observasjon I grupper

(31)

Systematisk observasjon

(32)

Gjennomføring Analyse



Hva skal observeres?



Hvor lenge pr gang?



Skriv ned – ikke da, men etterpå - tilrettelegging

 Notater samles og systematiseres - HVEM

 Se etter mønstre

 Mobbing?

• Negativ kommunikasjon fra andre?

• Hvem er pådrivere i den negative kommunikasjonen?

• Hvordan kommer dette til uttrykk (når)

(33)

Husk alltid -fremgangsmåte mot tiltak

1. Samtaler med elever 2. Samtaler

med foresatte

3. Samtale med lærere

4. Observasjon 5. Systematisk observasjon for eksempel Innblikk

6. Spørreunders økelser

ANALYSE ARBEID

FOR EKSEMPEL SOSIOGRAM

. . . . .

KONKLUSJON

TILTAK