Forslag om opprettelse av 8 nye og utvidelse av 2 etablerte naturreservater, Østfold fylke - frivillig vern av skog

(1)

Forslag om opprettelse av 8 nye og utvidelse av 2 etablerte naturreservater, Østfold fylke - frivillig vern av skog

Oppsummering av høringsuttalelser

Fylkesmannens kommentarer og forslag til endringer

Forslagene omfatter flg. områder:

Berg (utvidelse) i Eidsberg, Neslundene, Regimentsmyra i Fredrikstad, Paulsbo i Halden, Vestfjella (utvidelse) i Aremark / Halden, Linehøgda i Marker, Brattåsen i Rakkestad og Flåtten, Håkås, Raknerud og Gimmingsrud i Trøgstad.

Høringen har omfattet 85 parter / instanser, herav ca 30 grunneiere. 23 svar kom inn i alt.

En lav svarprosent må tilskrives at forslagene er basert på frivillighet og at Fylkesmannen i arbeid med sakene har hatt med god kontakt med berørte parter.

Høringsuttalelsene er samlet i eget vedlegg. Flg. har avgitt uttalelse:

Østfold fylkeskommune, Eidsberg, Fredrikstad, Halden og Trøgstad kommuner,

Landbruksdirektoratet, Forsvarsbygg, Statens Vegvesen region Øst, Jernbaneverket, Statnett, Norges vassdrags- og energidirektorat, Hafslund Nett, Kartverket, Språkrådet, Østfold Bondelag, Østfold Entomologiske Forening, Naturvernforbundet i Østfold, Mer Villmark Nå, Norsk Friluftsliv, Norsk organisasjon for terrengsykling og Elisabeth Kjensjord (grunneier i Vestfjella).

Generelle merknader

Kommuner

Det er ikke innkommet høringsuttalelser fra kommunene Aremark, Marker og Rakkestad.

Alle verneforslagene er LNF-områder i kommuneplanene.

Østfold fylkeskommune er positiv til opprettelsen av reservatene og har ingen kommentarer til forslagene.

Fredrikstad kommune viser til at det i forslagene i kommunen er registrert storvokste/hule eiker, som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, jf. Naturmangfoldloven § 52, som bør nevnes i bestemmelsene. Særlig gjelder dette i forhold til skjøtsel.

Fylkesmannens kommentarer

Fylkesmannen viser særlig til § 3 a) og § 9 (skjøtsel) i forskriftene. Bestemmelsene for reservatene gir en langt sterkere beskyttelse for store/hule eiker enn forskriften om utvalgte naturtyper. Skjøtsel av slike trær for å fremme biologisk mangfold, er hjemlet i

verneforskriftens § 9, så som fjerning av undervegetasjon for å fristille store eiker.

Fylkesmannen ser derfor ingen grunn til å vise til forskrift om utvalgte naturtyper i vernebestemmelsene.

Statlige institusjoner

Statens vegvesen har ingen merknader.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at forslagene er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.

Kartverket kommenterer tekniske forhold knyttet til høringskartene.

Landbruksdirektoratet stiller spørsmål om de av områdene som er gitt lokal verneverdi, tilfredsstiller kriteriene for vern etter Naturmangfoldloven § 37. I områder med tillatt beiting

(2)

er det ikke alltid gjort unntak fra bestemmelsene for utsetting av saltstteiner, oppsetting / vedlikehold av gjerder eller for nødvendig motorferdsel ved slike tiltak. En ber om at det åpnes for nevnte tiltak i forskriftene, der dette er nødvendig for å opprettholde beite.

Forsvarsbygg anser den generelle unntaksbestemmelsen for militær operativ virksomhet i verneforskriftene § 6 som tilfredsstillende. En anser også at luftoperativ virksomhet dekkes av unntaket. Militær operativ virksomhet omfatter også nødvendig trenings- og

øvingsvirksomhet for at Luftforsvaret til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Områdene er i hovedsak skogdekte og gir ingen mulighet for helikopterlanding. Motorferdselforbudet i § 5 a), herunder start og landing med luftfartøy, gir Forsvaret en administrativ konsekvens, da flykart må oppdateres med nye forbudsområder.

For å unngå dette, og under henvisning til en svært liten sannsynlighet for at landing vil finne sted, tilrås § 6 supplert med unntaksbestemmelsen «Landing og start med forsvarets

luftfartøy».

Språkrådet ber om at nye reservatnavn meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) og Stedsnavntjenesten, under henvisning til forskrift til lov om stadnamn.

Fylkesmannen viser til at av 11 høringsforslag, ble Paulsbo (Halden) og utvidelsen av Vestfjella naturreservat (Aremark / Halden) gitt verneverdi *, i en verneskala fra 0 til ****.

Som anført i Ot.prp. nr.52 (2008-09), s.414, er det tilstrekkelig at ett av alternativene a) – e) i loven er oppfylt. Faggrunnlaget for begge områder og vektlegging ut fra kriteriene a) - e) i Naturmangfoldloven § 37 er vurdert i samråd med Miljødirektoratet, som har akseptert at forslagene kan sendes på høring.

Beiting har vært vurdert spesielt. Det foreslås beiteforbud i Rakerud og Gimmingsrud, Flåtten, Berg og i Regimentsmyra, utfra slitasjesvak vegetasjon i Raknerud- Gimmingsrud og i Flåtten, samt friluftsinteresser i Regimentsmyra, som er et viktig nærområde for friluftsliv.

Vernebestemmelsene for Håkås, Paulsbo og Vestfjella hensyntar beiting, saltsteiner, gjerding og motorferdsel i forbindelse med bufe (i vernebestemmelsenes §§ 4, 6 og 7). For øvrig vises til omtaler under Neslunden, Linehøgda og Brattåsen.

Fylkesmannen viser til at innhold og forståelse av begrepet «militær operativ virksomhet» i verneforskrifter har en lang praksis. Fylkesmannen har forståelse for at nye verneområder innebærer et merarbeid og ajourføring av flykarter. Ønsket unntaksbestemmelse i § 6 for

«Landing og start med forsvarets luftfartøy» vil ikke ha noen praktisk negativ betydning i skogvernområder, unntatt ved mulig helikopterlanding på åpne myrflater. Fylkesmannen vil ikke motsette seg et slikt unntak, men overlater denne vurderingen til Miljødirektoratet, idet et slikt unntak vil omfatte alle nye skogvernområder.

Fylkesmannen viser til at endelige vernekarter blir utarbeidet i tråd med retningslinjer gitt av Miljødirektoratet.

Fylkesmannen mener en registrering av navn på nye naturvernområder i SSR er en oppgave som rutinemessig bør løses sentralt, jf. registering av nye verneforskrifter i Lovdata, tinglysing av vernevedtak på gnr./bnr. og digital registrering av nye verneområder i Kartverket.

Foreninger og lag

Østfold Bondelag er generelt fornøyd med at Fylkesmannen benytter frivillig vern, fremfor tvunget vern av skogområder. Berørte skogeiermedlemmer i Bondelaget har oppfattet prosessen som svært ryddig og oversiktelig. Bondelaget imøteser erstatningstilbud til de berørte grunneiere.

(3)

Østfold Entomologiske Forening («Insektforeningen») støtter verneforslagene fullt ut, ikke minst på bakgrunn av et økende arealpress i fylket. Foreningen viser til stor variasjon i forslagene, og flere av områdene huser truete arter, særlig i edelløvskog med gamle løvtrær.

Barskog er generelt mer artsfattig. Arter her får vanskeligere levekår pga moderne skogsdrift.

Foreningen understreker verdien av å bevare raviner.

Naturvernforbundet i Østfold ser positivt på verneforslagene, viser til at fylket er lite og har stort press på arealene. Foreningen viser til at flere områder med store naturverdier er gått tapt pga ønsker om utbygging, samt manglende vilje i kommunene til bevaring. Det vises til at vernearbeidet ikke må stanse opp, behov for tilstrekkelige midler og til en rimelig fremdrift.

Norsk Friluftsliv, som omfatter en rekke landsomfattende forbund og foreninger innen friluftsliv, mener skogvern er viktig, ikke bare pga naturmangfold, men også for friluftslivet.

Verneforslagene støttes, men en er generelt imot innskrenkninger i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet ut fra verneverdiene. Reguleringer må ikke legge unødvendige og

ubegrunnete restriktsjoner på tradisjonelt friluftsliv. Tilrettelegging, som ikke går på bekostning av verneverdiene, støttes. Behov for innskrenkninger i allemannsretten må vurderes for hvert foreslått område i lys av verneverdiene. Ulike frilufts- og sportsaktiviteter listes opp i uttalelsen, men kommenteres ikke spesielt for enkeltområdene.

Mer Villmark Nå er positiv til Fylkesmannens skogvernarbeid og ønsker de nye

verneområdene «velkommen». Betydningen av vern av edelløvskog og raviner, der mye har gått tapt pga bakkeplanering, understrekes. Flere av verneforslagene kunne ha vært gitt en bedre arrondering. Foreningen er, under henvisning til andre land, imot jakt i verneområder.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både til fots og på tråsykkel.

NOTS mener Friluftslovens hovedprinsipp i § 2 om adgang til hensynsfull og skånsom sykling på eksisterende stier bare bør avvikes ved reelle og tungtveiende vernehensyn, eksempelvis der sykling konkret kan skade rødlistearter. NOTS ber om at restriktsjoner mot ferdsel med sykkel tas ut av forskriftene. En ber om at forskriftene evt. endres på enkelte punkter, særlig vedr. restriktsjoner mot sykling på eksisterende stier. NOTS har pr. i dag ikke informasjon om sykkelbruken i de foreslåtte verneområdene, eller om de fremstår som attraktive i så henseende. Sykling på stier i utmark bidrar til å opprettholde gamle stier.

Vintersykling med «fatbike» (spesielt kraftige/brede dekk) bør liketstilles med bruk av ski, truger og hundekjøring - og bør tillates på lik linje med disse aktiviteter.

Fylkesmannen viser til at konkrete vurderinger er gjort for hvert område, ut fra verneformål og aktuelle frilufts- og sportsaktiviteter. Formuleringer i verneforskriftene knyttet til friluftliv og uteaktiviteter er benyttet i samsvar med gjeldende maler og retningslinjer fra

Miljødirektoratet, så som ved bålbrenning, sykling, bruk av hest, teltleirer, idrettsarrangementer m.v. Ingen av områdene har ferdselsforbud.

Fylkesmannen viser til at verneforslagene er basert på frivillighet hos grunneierne og at avgrensingene er kommet i stand i samråd med dem. Adgang til jakt i skogreserater er i tråd med sentrale føringer fra Miljødirektoratet.

Fylkesmannen viser til at terrengsykling kan skade markoveflate og vegetasjon bl.a. ved å blottlegge røtter og kan bidra til erosjon i skrånende terreng med finere løsmasser. I noen av områdene er sykling tillatt på sti inntegnet på vernekartet, men ellers ikke. Det vises bl.a. til omtale av Regimentsmyra under og til de øvrige områder, der NOTS har merknader.

(4)

Bestemmelser om sykling (§ 3 – idrettsarrangementer, og i § 5 - § 6) er i tråd med formuleringer og føringer gitt av Miljødirektoratet. Vintersykling er en ny aktivitet,

der praktisering og ev. restriktsjoner i vernebestemmelser ennå ikke er gitt noen føringer fra direktoratet. Det samme gjelder bruk av el.sykler i verneområder.

Merknader til det enkelte reservatforslag

Berg naturreservat (utvidelse) - Eidsberg kommune

Eidsberg kommune sier at det i høringsforslaget gis god informasjon om verneverdiene, bakgrunn for vernet, konsekvensene av vernet samt saksgangen. Kommunen har ingen bemerkninger til forslaget og sier at det er ønskelig at området utvides og at det blir enighet med de ulike grunneierne.

Hafslund Nett viser til at de har en lavspentlinje innenfor utvidelsesforslaget og at det innebærer at selskapet har bruksrettigheter i området. De anmoder om at dette blir ivaretatt i forskriften slik at drift og vedlikehold og nødvendig motorferdsel i denne sammenheng tas inn i forskriftens §§ 4 og 6.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) reagerer på at det vil bli forbudt å sykle på en traktorvei i § 6.c vurdert til å tåle motorferdsel.

Østfold Entomologiske Forening sier at raviner er en lite undersøkt naturtype som det vil være spennende å undersøke nærmere. Uansett er det en naturtype som er i ferd med å forsvinne og at de er viktige å bevare for sin egenverdi.

Mer Villmark Nå er fornøyd med at ravineområder, som fylket har mistet så mye av gjennom bakkeplanering, nå foreslås fredet.

Vedrørende Hafslund Netts innspill om lavspentlinjer og forskriften anbefales at vedlikehold av lavspentlinje tas inn i § 4 og nødvendig fjerning av vegetasjon langs denne linjen i § 7.

Fylkesmannen anbefaler ikke et generelt unntak for motorferdsel i § 6, som følge av unntaket i

§ 4 og anbefaler at spørsmål om motorferdsel løses ved dispensasjon. Fylkesmannen er enig i at det ikke bør være forbudt å sykle på traktorspor angitt på vernekartet, og vil endre § 5 i samsvar med dette – jfr. NOTS` bemerkning.

Neslundene naturreservat – Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune påpeker at det bør legges opp til at jordbruksarealer som grenser opp til verneområdet kan driftes på ordinært vis og at dette legges inn i vernebestemmelsene, særlig gjelder dette grøfting og beskjæring av kantvegetasjon mot jordbruksarealer. Det er registrert flere storvokste/hule eiker som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, jfr.

naturmangfoldloven § 52 som kan omtales i bestemmelsene. Særlig gjelder dette i forhold til skjøtsel.

Landbruksdirektoratet bemerker at det i forskriftene for de områdene der beiting er tillatt ikke alltid er gjort generelle, relevante unntak i bestemmelsene og ber Fylkesmannen ev. åpne for slike tiltak i forskriften.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) sier at når det ikke finnes stier i området (d.e.

ikke inntegnet på vernekartet) virker det unødvendig og misvisende å gjenta ferdselsrestriksjoner i forskriften som allerede er gitt av friluftsloven § 2.

(5)

Østfold Entomologiske Forening sier at gammel edelløvskog kan ha et svært rikt mangfold av arter, ettersom gamle trær bruker land tid på å dø – nedbrytingen skjer langsomt over mange ti-år, ofte hundrevis av år. Det er da svært viktig at gamle trær ikke fjernes, men at man lar prosessen gå sin naturlige gang.

Naturvernforbundet i Østfold mener at eikelunder er viktig for Østfold å bevare og er fornøyd med at Neslundene er tatt med i forslaget. Østfolds eikelunder er også viktige i nasjonal sammenheng.

Interessegruppa Mer Villmark Nå mener at økt verneareal styrker naturmangfoldet i fylket. De ser at naturtyper som er sjeldne/mangelfullt sikret som edelløvskog, enten som dominerende eller innblandet i annen skog, nå får nye arealer fredet.

Fylkesmannen mener at hensynet til drift av tilliggende dyrket mark er ivaretatt gjennom forskriftens § 4.f (Fjerning av vegetasjon langs jordekanter av hensyn til maskinbruk på dyrket mark) og § 7. f og h (Hogst av trær som utgjør et skyggeproblem for dyrket mark og

nødvendig motorferdsel i denne sammenheng). Vedrørende store/hule eiker som utvalgt naturtype vises til de generelle merknadene. Fylkesmannen anbefaler et tillegg i § 7 om oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting og nødvendig motorferdsel i denne sammenheng – jfr. Landbruksdirektoratets bemerkning. Fylkesmannen mener at det er hensiktsmessig at forskriften forbyr sykling i området selv om det ikke fremgår stier på vernekartet – jfr.NOTS` synspunkt. Vernekartene viser normalt ikke alt av stier i området, mindre stier fremgår ofte ikke.

Regimentsmyra – Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune viser til at området er et godt brukt turområde og at det med fordel kan vurderes flere bestemte bålplasser hvor bålbrenning er tillatt.

Språkrådet viser til navnet Regimentsmyra vest på høringskartet og tilrår Vestre Regimentsmyra, dersom vest skal være med i reservatnavnet.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til områdets beliggenhet i Østsidemarka nær Fredrikstad by. «Kjærlighetsstien» N-S sentralt i verneforslaget, er inntegnet på

vernekartet, men uten adgang til sykling iht. § 5 b).

Fylkesmannen viser til at vernebestemmelsene forbyr bålbrenning (§3 f), og at det er gitt en dispensasjonshjemmel for anlegg av grillplass (§ 7 e). Behov for - og lokalisering av - evt.

fast(e) grillplass(er) kan vurderes ved forvaltningen av området, jf. også § 10 i verneforskriften.

Fylkesmannen tilrår navnet Regimentsmyra, som også er angitt i høringsforskriften for reservatet.

Fylkesmannen viser til at Regimentsmyra foruten å være et naturvernområde, også er et nærfriluftsområde med turvei, lysløype og stier. § 5 b) kan aksepteres endret til også å omfatte bruk av sykkel og riding på stier som er inntegnet på vernekartet.

Paulsbo naturreservat – Halden kommune

Halden kommune ser det som positivt at det inngås avtaler om frivillig vern av skogarealer på denne måten. Det er positivt at det gis visse unntak i vernebestemmelsene, og at det er

(6)

mulighet for vedlikehold av eksisterende veier som er i bruk på vernetidspunktet. Ut over det har kommunen ikke noen bemerkninger til verneforslaget.

Språkrådet anbefaler skrivemåten Pålsbu og viser til at dette er i samsvar med anbefalt skrivemåte i SSR.

Norges vassdrags – og energidirektorat viser til at det foreslåtte naturreservatet ligger i feltet til Enningdalselva, som er vernet mot kraftutbygging under Verneplan IV (1993). Det er ei kraftlinje like ved det foreslåtte naturreservatet, men ut fra vedlagt kart ser det ut til at den foreslåtte grensen er trukket ut fra hensyn til kraftlinja.

Jernbaneverket påpeker at området ligger inn mot Østfoldbanen, men har ingen merknader til at området vernes.

Statnett viser til en kraftlinje over 1 km unna og forutsetter fortsatt adgang til drift og vedlikehold av linjen.

Hafslund Nett har en høyspentkraftlinje som går på grensen til naturreservatet, men linjen er ikke direkte berørt av naturreservatet.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) sier at når det ikke finnes stier i området (ikke inntegnet på vernekartet) virker det unødvendig og misvisende å gjenta ferdselsrestriksjoner i forskriften som allerede er gitt av friluftsloven § 2.

Fylkesmannen velger å beholde navner Paulsbo fordi det er dette som blir brukt lokalt.

Høyspentlinja som er nevnt, blir ikke berørt av verneforslaget - grensen til reservatforslaget er lagt i kanten av ryddegata. Fylkesmannen mener at det er hensiktsmessig at forskriften forbyr sykling i området selv om det ikke fremgår stier på vernekartet – jfr. NOTS`synspunkt.

Vernekartene viser normalt ikke alt av stier i området, mindre stier fremgår ofte ikke.

Fylkesmannen viser til at avstanden mellom reservatet og kraftlinjen nevnt av Statnett, tilsier at verneområdet ikke kan skape problemer for tilsyn og drift/vedlikehold av denne linjen.

Vestfjella naturreservat (utvidelse) – Halden og Aremark kommuner

Halden kommune ser det som positivt at det inngås avtaler om frivillig vern av skogarealer på denne måten. Det er positivt at det gis visse unntak i vernebestemmelsene, og at det er

mulighet for vedlikehold av eksisterende veier som er i bruk på vernetidspunktet. Ut over det har kommunen ikke noen bemerkninger til verneforslaget.

Aremark kommune har ikke avgitt uttalelse.

Norges vassdrags – og energidirektorat viser til at Vestfjella naturreservat ligger i Haldenvassdraget, som ble vernet mot kraftutbygging under verneplan I (1973).

Hafslund Nett uttaler at de ikke har anlegg som blir berørt av utvidelsen av Vestfjella naturreservat.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) påpeker at eksisterende forskrift for Vestfjella har ingen bestemmelse om sykling, og den foreslåtte utvidelsen innebærer en ubegrunnet innstramming.

(7)

Østfold Entomologiske Forening uttaler at Vestfjella har vist seg å huse sjeldne arter, og en utvidelse av dette reservatet blir tatt godt imot av mange naturinteresserte.

Naturvernforbundet i Østfold er godt fornøyd med at Vestfjella i Halden og Aremark ligger inne i forslaget. Dette er et stort sammenhengende område, noe som man hittil ikke har klart å få gjennomført i Østfold.

Interessegruppa Mer Villmark Nå er særlig glade for den betydelige utvidelsen av Vestfjella naturreservat som foreslås, men vil påpeke at det i dette landskapet finnes ytterligere areal som de håper Fylkesmannen vil jobbe videre med å forsøke å sikre. Interessegruppa ønsker at det etableres ferdselsforbud på Skolleborg/Buerørvann av hensyn til vannlevende fauna og hensyn til opplevelsesverdier for landbasert friluftsliv. Av samme grunner ønsker de ikke båtopplag i strandsona i reservatet i de samme vanna. Interessegruppa mener også at

eksisterende vei opp vest på Stangebråtåsen som vil bli liggende inne i det utvidete reservatet, ikke skal få vedlikeholdes og dermed gro igjen. Veien er jo bygget for skogsdrift og vil derfor ikke ha noen nytte i et fredet område. Denne veien nuller ut et ganske stort INON-areal.

Grunneier Elisabeth Kjensjord mener at muligheten for å rydde eksisterende stier må tas inn som generelt unntak i § 4 slik at § 1 mht friluftsliv oppfylles. Videre at kravet om lett

beltekjøretøy må fjernes i § 6a og viser til at ATV blir typisk brukt til dette – selv om § 7 åpner for en mulig dispensasjon, men dette blir for uforutsigbart for grunneier/jaktlag. Det vises også til § 10 som sier at en forvaltningsplan kan utarbeides, og mener i denne

sammenheng at hvorvidt en slik plan skal utarbeides og det detaljerte innholdet i denne må være klart. For øvrig sier Kjensjord at hun er skeptisk til å inngå en verneavtale før et

skattekrav i en annen sak (d.e. Fjella naturreservat, Marker kommune), og som vedgår hennes familie, er frafalt av skatteetaten.

Vedrørende sykling mener Fylkesmannen at bestemmelsen i forslaget til forskrift er

hensiktsmessig. Sykling i terrenget er blitt vanligere og var av lite omfang i 1985, da forskriften for det opprinnelige Vestfjella naturreservat ble vedtatt. Vedrørende sykling vises for øvrig til generelle kommentarer over. Til ønsket om ferdselsforbud på

Skolleborgørvann/Buerørvann, vil Fylkesmannen bemerke at det ikke er gjennomført undersøkelser om vannets betydning som hekkeområde for fugl på svært lang tid.

Fylkesmannen kjenner således ikke til data som kan begrunne et forslag om ferdselsforbud av hensyn til fuglelivet. Likeledes mener Fylkesmannen at det ikke er aktuelt å foreslå

begrensninger i båtferdsel på sjøen av hensyn til opplevelsesverdier for landbasert friluftsliv.

Båtopplag i strandsona i reservatet er ikke tillatt etter gjeldende forskrift der dette er uttrykt eksplisitt i kap.IV.3. I forslaget til ny forskrift mener Fylkesmannen at båtopplag fanges opp av § 3.c med formuleringen « Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende». På bakgrunn av høringen mener Fylkesmannen likevel at det er hensiktsmessig å videreføre ordlyden i

gjeldende forskrift i ny forskrift ved eksplisitt å nevne båtopplag i § 3.c. Når det gjelder veien vest på Stangebråtåsen ønsker grunneier å opprettholde denne, noe Fylkesmannen har

akseptert. De viktigste stiene i området vil bli lagt inn på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler unntak i forskriften (§ 4) for vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekartet,

med standard som på vernetidspunktet. Ønsket om at ATV kan benyttes og at dette tas inn i § 6.a kan ikke imøtekommes. Dette spørsmålet har Fylkesmannen forelagt Miljødirektoratet som fastholder denne bestemmelsen. Dispensasjon etter § 7 kan imidlertid påregnes og Fylkesmannen har mulighet til å gi flerårig dispensasjon. Det synes ikke aktuelt å utarbeide forvaltningsplan for området - § 10 er standard i forskriften for naturreservater.

Forvaltningsplaner blir utarbeidet først og fremst for verneområder med betydelig behov for skjøtsel og/eller tilrettelegging. Spørsmålet om skattekravet vedrørende Fjella naturreservat, Marker kommune må avklares i annen sammenheng.

(8)

Linehøgda – Marker kommune

Naturvernforbundet i Østfold mener område er viktig å bevare pga gammel granskog, som fra før er vernet i alt for liten grad i fylket.

Landbruksdirektoratet viser til manglende unntak for utsetting av saltsteiner.

Hafslund nett AS viser til en høyspentlinje med master i Linehøgda, at selskapet har bruksrettigheter til drift, vedlikehold, ev. fornyelse av linjen, samt rett til skogrydding og adkomst/ferdsel. Selskapet ønsker at unntak fra ferdselsbestemmelsene (§ 5a) om

motorferdsel ved akutt utfall på kraftlinjen i § 6 c) blir supplert med vedlikehold av linjen.

Språkrådet tilrår navnet Linehøgda, etter vedtatt navnesak i regi av Kartverket.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til at forskriften først formulerer et forbud mot bruk av sykkel (§ 5 b), for deretter i § 6e) å unnta forbudet, ved å tillate sykling på sti og traktorvei inntegnet på vernekartet.

Fylkesmannen tilrår verneforskriften supplert med unntak for utsetting av saltsteiner, § 4 m).

Fylkesmannen viser til at kraftlinjen berører verneforslaget i NV, med et par master og linjestrekk på til sammen ca 100 m. Forskriftsformuleringer for naturreservatet knyttet til høyspentanlegg, her i §§ 4 d) e) og § 6 c), harmonerer med gitte retningslinjer fra

Miljødirektoratet. Fylkesmannen ønsker ikke et generelt unntak for motorferdsel i § 6, som følge av unntak i § 4 for vedlikehold av linjen. Nødvendig motorferdsel i reservatet i forbindelse med planlagt vedlikehold , må derfor omsøkes forvaltningsmyndigheten for reservatet.

Fylkesmannen viser til at Linehøgda også ble brukt som reservatnavn under høringen og opprettholder navnet.

Fylkesmannen viser til at det ikke er kjent andre gjennomgående stier i området enn

traktorveien og sti angitt på vernekartet. Fylkesmannen opprettholder forbudet mot sykling på evt. andre stier i området, som ikke er angitt på vernekartet. Vernekart legger generelt sett ikke opp til kartfesting av alle stier/tråkk i et verneområde.

Brattåsen naturreservat – Rakkestad kommune

Språkrådet har ingen merknader til navneforslaget Brattåsen og viser til at Seteråsen ligger syd for verneområdet og mener derfor at det er riktigere å benytte navnet Brattåsen.

Landbruksdirektoratet viser til at i forslaget til verneforskrift for området er det ikke åpnet for motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe, selv om beiting er tillatt i området.

Statnett viser til en kraftlinjer over 1 km unna og forutsetter fortsatt adgang til drift og vedlikehold av linjen.

(9)

Fylkesmannen velger navnet Brattåsen i samsvar med Språkrådets merknader. Også

Rakkestad kommune har tidligere påpekt at Brattåsen er riktig navn. Fylkesmannen vil endre

§ 6 som påpekt av Landbruksdirektoratet slik at forskriften blir konsistent vedrørende beiting i området. Fylkesmannen mener at det er hensiktsmessig at forskriften forbyr sykling i området selv om det ikke fremgår stier på vernekartet – jfr. NOTS`synspunkt. Vernekartene viser normalt ikke alt av stier i området, mindre stier fremgår ofte ikke.

Fylkesmannen viser til at avstanden mellom reservatet og kraftlinjen nevnt av Statnett, tilsier at verneområdet ikke kan skape problemer for tilsyn og drift/vedlikehold av linjen.

Flåtten naturreservat – Trøgstad kommune

Trøgstad kommune sier at alle de tre områdene i kommunen bør få et tillegg som sier at vernet ikke er til hinder for vedlikehold og eventuelt mindre justeringer av eksisterende stier. Ellers uttaler kommunen at ravineområdene langs Øyeren er spesielle i nasjonal målestokk og det er fra før vernet lite skog på god bonitet i Norge. Det er bra at noen ravineområder langs Øyeren kan vernes for fri utvikling når vernet kan skje frivillig.

Språkrådet har ingen merknader til navnevalget, skrivemåten er grei og navnet er dekkende for området.

Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) viser til at Øyeren har en regulering på 2.4 meter, men regner med at det er kjent, slik at det ikke skal være noen konflikt her.

Det fremkommer ingen stier på Turkart over Trøgstad i dette området. Fylkesmannen mener det er hensiktsmessig at forskriften forbyr sykling i området, selv om det ikke er avmerket stier på vernekartet – jfr. NOTS`synspunkt. Vernekartene viser normalt ikke alt av stier i områdene; mindre stier sees ofte ikke. Reguleringen av Øyeren har vært kjent for

Fylkesmannen.

Håkås naturreservat – Trøgstad kommune

Trøgstad kommune sier at alle de tre områdene i kommunen bør få et tillegg som sier at vernet ikke er til hinder for vedlikehold og eventuelt mindre justeringer av eksisterende stier og nevner i denne sammenheng sti fra Sandstangen til Bechs kapell. Ellers uttaler kommunen at ravineområdene langs Øyeren er spesielle i nasjonal målestokk og det er fra før vernet lite skog på god bonitet i Norge. Det er bra at noen ravineområder langs Øyeren kan vernes for fri utvikling når vernet kan skje frivillig.

(10)

Språkrådet har ingen merknader til navnevalget, men skrivemåten må bli Håkås i samsvar med norsk rettskrivning og skrivemåten i SSR.

Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) viser til at Øyeren har en regulering på 2.4 meter, men regner med at det er kjent, slik at det ikke skal være noen konflikt her.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til at forskriften for Håkås formulerer først forbud mot bruk av sykkel og opphever det etterpå i § 6 ved å tillate sykling på de eneste stiene og traktorveger som er inntegnet på vernekartet. Dermed tilsvarer de foreslåtte

ferdselsbestemmelsene for området i realiteten friluftslovens § 2.

De stier som fremgår av Turkart over Trøgstad, vil bli lagt inn på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler unntak i forskriften (§ 4) for vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekartet, med standard som på vernetidspunktet. Fylkesmannen mener at det er hensiktsmessig at forskriften forbyr sykling i området, selv om det ikke fremgår stier på vernekartet – jfr.

NOTS`synspunkt. Vernekartene viser normalt ikke alt av stier i området, mindre stier fremgår ofte ikke. Traktorsporet frem til Bechs kapell skiller seg ut i forhold til stier i området.

Fylkesmannen legger Språkrådets merknader til grunn vedrørende skrivemåten til stedsnavnet.

Reguleringen av Øyeren har vært kjent for Fylkesmannen.

Raknerud og Gimmingsrud naturreservat – Trøgstad kommune

Trøgstad kommune sier at alle de tre områdene i kommunen bør få et tillegg som sier at vernet ikke er til hinder for vedlikehold og eventuelt mindre justeringer av eksisterende stier og nevner i denne sammenheng eksisterende stier langs Øyeren. Ellers uttaler kommunen at ravineområdene langs Øyeren er spesielle i nasjonal målestokk og det er fra før vernet lite skog på god bonitet i Norge. Det er bra at noen ravineområder langs Øyeren kan vernes for fri utvikling når vernet kan skje frivillig.

Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten av de to enkeltnavnene, men anbefaler å droppe tankestreken og kalle området Raknerud og Gimmingsrud.

Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) viser til at Øyeren har en regulering på 2.4 meter, men regner med at det er kjent, slik at det ikke skal være noen konflikt her.

Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS)viser til at verneplankartet for området mangler en sti på ryggen fra Sørli som er inntegnet på kart fra Kartverket, og adkomst til hytter ved Øyeren.

(11)

Naturvernforbundet i Østfold sier at Raknerud-Gimmingsrud er viktig på grunn av områdets rikdom på biologisk mangfold og en god og produktiv skog.

De stier som fremgår av Turkart over Trøgstad, vil bli lagt inn på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler unntak i forskriften (§ 4) for vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekartet, med standard som på vernetidspunktet – jfr. også NOTS` bemerkninger om stier i dette området. Fylkesmannen legger Språkrådets merknader til grunn. Reguleringen av Øyeren har vært kjent for Fylkesmannen.

Tilråding

Fylkesmannen i Østfold tilrår reservatforslagene fremmet i tråd med merknadene over, og viser til forslag til avgrensing (vernekarter) og til utkast til vernebestemmelser

(verneforskrifter) vedlagt.