Veg i vest [1983]

VEGDIREKTORATET 17 J;-\i·. f �4 818LIO I

T

•

STATENS VEGVESEN

HORDALAND

R-515-25

NR 2 DESEMBER 1983

�---

r

li

��

VIGIVISJ

NR. 2 -ÅRGANG 7

REDAKTØR:

Ragnhild Øverland Arnesen

REDAKSJONSRÅD:

Josef Martmsen Per S. Myhren Gunnar Gjæringen

Konrad Ulvatn Oddbjørn Lynghammer

Gudrun Caspersen

Opplag: 2.000

Lay-out.

trykk og dJStnbus1on:

Bergens Tidende/). W Eide.

Bergen

Ettertrykk t1llatt -med klldeang1velse

?. VI-.(; I VES'I

INNHALD:

Tema: Bompengar ... . Vegsjefen har ordet.. ... . Bompengar kan få Bergen ut av bakevjen ... ..

Bompengar - sesam-sesam for utbygging

av vegnettet

... . Mannskapsstyrken i vedlikehaldet ned ... ..

Minneord ... . Aksjon Publikum ... .

3

8

Nordisk Trafikksikkerhetsår i Hordaland... 17

Førerprøven: Alle skal sikres lik behandling... 19

Kapasitet: 3000 vareslag og 10. 000 palleplassar... 21

Ordet fntt ... 23

Kilometrering av fylkesvegane ... ... . 23

Giør Veien smal-... ... . . ... 24 Frå nistesmørjing og beistastjorn ... ..

«Grunnlag og hovedmål» under revisjon ... ..

Søknadsfristar for hytter og velferdsmidlar ... . Verdas leiande bompengeby? ... . .. ... ... Bompengar

USA ... .. . Personalnytt ... ... ... ... ..

B1le11eks1 framsida

B,Julsyner pa UIPko'.11101/ Uer s101e b1le1e1 syne, 111sp0ktø1 J Jans C/){ Hdnse/1 mPdan der ei twl l\;1bolr sorn swderc-'1 vekra oc; skiltet pa den "dl7lellk<1l1SkP"

bilen oa Holf G11/Jac/1sen som avsk1/ta1 e111 anndn I' I . Aif\'I ;i·:

Blie((('/,·sr SISie Sl</(,

25 26 27 28 31 29

B,JetPI ,0111 e, ha I ·1a1entu11nele11 ved Tre11ue1e1c/ skulle ia/e r, [ lu 11,11

kan /J,,1;cle seil 111c>l1ve1 rlu ,iusa' 01 seu s1øl1

f : . ,\1;; .. i f ••

TEMA: Bompengar

J dette nummeret av Veg i Vest har vi vald å bruke ein del plass på eit emne som i lang tid har hatt stor interesse for oss vestlendingar, og som i den siste tida er blitt endå meir aktualisert i samband med

transportplanen for Bergensområdet, som vart presentert i november.

Bompengar vert av del fleste sett på som elt onde, elt tillegg til skatt og utg1fter til ferjereiser, som vi her vest alltid må rekne med. Likevel� det kan vere nyttig å sjå litt på kva vi har fått att, utan at den einsk1lde har betalt seg bankerott. Og det ka!! kan hende . . vere ei trøyst for nokon av oss a v1te at Bergen 1kk;e er eineståande om vi får innført eit bompengesystem for byen. L1knande kan em fmne andre stader i verda. Eineståande kan det derimot bli om

innbyggjarane av Stor-Bergen går saman om felles innsats for å skaffe byen så snart som mogleg det han treng så sårt: e1t tenleg vegnett. Det er snakk om å investere 80 mill. 1 form av k

. 5 pr. dag på kvar av oss _ for å spare 600 mill. kroner året.

Og dette er likevel eit nettotal, om vi ser på kva dette kan føre til av auka aktivitet mnan næringsliv eller reiseliv, innsparte midlar og dermed rimelegare varer og tenester, berre for å nemne noko. Og veit du eigentleg kva kø-ståing, med bensin-slukande motor og utsliten clutch, koster deg kvar dag

Bompengar vert no lansert fle1re stader i landet, etter som kampen om dei statlege vegmidlane t1lsp1ssar seg.

I dette nummeret av Veg i Vest har v

f

eista ta opp emnet bompengar f

å htt ulike synsvinklar, m. a. med inntrykk frå USA, der to av våre kolleger var på «bompenge-tur» i ma1 1 år.

Red.

GOD ]UL!

Vi kan sjå attende på eit uvanleg aktivt og in­

teressant år i vegvesenet i Hordaland ved ko­

mande årsleitet Vi kan syne til nybygga i Fyl­

lingsdalen, til anlegget på Nordre innfartsåre, som kom i gang tidleg på året, til Strandebarmsve­

gen, til sysselsettings­

arbeidet i Indre Hard­

anger, som gjev prov for stor innsatsvilje frå alle partar - og kan hende eit ganske fleksibelt «by­

råkrati»^? Vi kan syne til avtalen om fullprofilma­

skin, ein fantastisk fram - gang på EDB-området eller til transportplanen som kan bety lysare tider for Bergensområdet, berre for å nemne noko.

Vi har vel grunn til å seie oss nøgde med mykje av det som er skjedd i 1983, og kan hende det er endå større grunn til å gle seg over at mykje av dette gjev eit visst positivt perspektiv for tida framover, sjølv om vi kanskje ikkje skal driste oss til å sjå så langt fram førebels. Vi veit i alle høve at 1984 kan sjå ut til å bli eit like aktivt år, med stor innsats på stader der behovet er stort, og med spanande ting i vente. som td full­

profilmaskinen

Skal v1 1kkje vere samde om at vi har ekstra god grunn til a ønskje kvarandre e1 rik­

tig GOD JUL og e1t ekstra godt nytt år^? Red.

VEG! VEST 3

L

VEGSJEFEN BAR ORDET

Positive utsyn for 1984, men grunn til uro for vedlikehaldet

I statsvegbudsjettet for 1984 er det gjort framlegg om 287,6 mill. kr. hl riksveganlegga i Hordaland. Løyvinga er som venta, og det er gledeleg å merka seg at vi har konsentrert anleggsdnfta vesentleg dei siste åra. I 1984 får 8 anlegg ei løyving på meir enn 10 mill. kr. Det er også grunn til å gle seg over at det ^l

statsvegbudsjettet for neste år er gjort framlegg om å forskottere 42 mill. kr. til riksveganlegg Våre sentrale styresmakter bør merka seg at samtlege forskotteringar er i Hordaland fylke Vegstandarden i vårt fylke er sjølvsagt hovudgrunnen til dei store forskotteringane I tillegg tll desse forskotteringane kJem Bergen kommune sme store forskottenngar og t1lskot Ill Nordre mnfartsåre, og dessutan fletre

bompengeanlegg. Vt får d1for et mtens1v anleggsdrift på nksveganlegga våre neste år.

Av statsvegbudsJettet for neste ar går det v1dare fram at vedllkehaldsløyvmgane til nksvegane berre er auka med kanpt 5% Det er mmdre enn pårekna pnsst1gnmg. V1 far tkkJe noko tillegg for å møta aukande slltasJe grunna auka trafikk I år har v1 auka akseltrykket til 10 tonn på fle1re av våre hovudruter Det same vil skie neste ar. da v1 mellom anna vil auka akseltrykket pa E76 og Rv 47. Resultatet vert auka sl1tas1e pa vegane utan tilsvarande auke ^I vedl1kehaldsbuds1ettet Det er grunn til uro over den reelle nedgangen ¹ vedl1kehaldsløyvin9ane. og v1 bør no vurdere om tkkJe tida er mne til a korte mn

p1ggdekksescmgen her pa Vestlandet V1 kunne da oppna em vesentleg reduks1on av sl1tas1en pa

4 VECj l VEST

vegdekka både på riksvegane og på de1 sterkast trafikkerte fylkes- og kommunale vegane. Etter å ha studert temperaturkurvene ymse stader i fylket for månadene oktober, november og april, meiner eg at dette kan gjerast utan at det går ut over trafikktryggleiken.

Ei mnkorting av piggdekksesongen vil også setja vegvesenet i stand til å gjennomføre ei men effektiv strøing i tida like før og like etter at piggdekka blir nytta.

Fylkesvegbudsjettet for 1984 er i skrivande stund ikkje lagt fram, så det får eg koma tilbake til seinare.

E1t anna område som eg finn grunn til å kommentere er ei gledeleg melding om at v1 neste år vil få utvida vår datakraft. I tillegg til fle1re mikromaskiner vil v1 som eit av få fylker. fa ei ny minimaskin.

Vi har alle fulgt med i den sterke satsmga som er gjort siste tida for å utnytte vårt EDB-anlegg fullt ut Det gJeld både planavdelinga,

dnftsavdelmgane og admm1strasjonsavdelmga, og det trass i få mngangar til maskina og ]!ten reknekapasitet.

Men endå meir er det grunn Ill å ta hatten av for b1lt!lsynsavdelmga som har gJort em

kjempemnsats s1dan dei fekk full nytte av anlegget I nybygget. Den sterke satsinga pa det!e feltet gJev no løn for strevet, både ved at vi far em betre arbe1dss1tuas1on og e,t betre t1lb�d til kundane. I t1lleg9 ttl dette får vi no ogsa �tv1da kapasiteten var pa dette omradel.

som sa avgJort har framtida for seg Til slutt vil eg ynskJe alle e1 riktig god Jul

I Mar11nsen

Ved å berale bompenger på innfartsvegene ril sentrum vli v1 innen 12 år slippe det meste av }(øene inn og ut av byen. Uten slike tiltak kan v1 bli stående i køene i opp tl/ 30 år til.

(FOTO V ARNESEN)

Bompenger kan få Bergen

utav bakevjen

Med bompenger kan byen få vegbehovet dekket innen 12 år fra 1986, hvis ikke, kan det ta 30 år ...

Transportplanene for Bergensområdet, den delen som omfatter vegsektoren, ble lagt fram i november. Den har, som ventet, medført en del reaksjoner. Det er ikke hver dag en foreslår å legge en ring av bompen­

gestasjoner rundt et bysentrum. Mange vil se dette som en ekstra utgift som blir pålagt bergenserne. Vi tror likevel det er grunn til å se på hva vi får igjen for å investere fem kroner dagen. Det er noe som heter

«utgifter til inntekts ervervelse». Vi tror nemlig at denne femkronen hver dag vil gi Bergen og bergen­

serne flerfold igjen på lengre sikt.

Det må dessuten pekes på at vi betaler langt mer i dag for den vanskelige trafikksituasjonen i byen. Totalt koster problemene oss hvert år om lag 600 mill. kro­

ner, mens bompengene vil innbringe ca. 70 mill. kro­

ner årlig. Samtidig vil det da foregå arbeid som gjør._

situasjonen lettere så å si fra dag til dag. .,

VEG l VEST 5

Nøkkelen til a få Bergen ut av trafikk-uføret er bompenger.

mener Anld Eggen

(FOTO E GRØNSDAL)

• Det er Arild Eggen fra veg­kontoret som har hatt hovedan­

svaret for planen sammen med Sindre Lillebø.

- Situasionen ¹ dag er at Bergen taper omland til resten av landet, kommumkasjonene fra/til utlandet svikter, og vi står fremdeles uten fast vegforbin­

delse til resten av landet. Sam­

tidig skjer det en reell utf1yttmg fra hele regionen, mens ar­

beidsplassene fremdeles ligger

Hva har vi?

Bergen sentrum 1 dag. BIier og mennesker forme/Jg «s/ass» om plassen, og all hovedtraflkk må gJennom byen.

(FOTO V ARNESEN)

i Bergen. Transportbehovet har økt enormt fra 60-tallet, uten at vi har kunnet tilfredsstille det på skapelig vis. Vi kjører fremdeles på innfartsårer av

- Dagl!ge køer 1 og utenom rushtiden

- En trafikkmengde pa opptil 30 000 k1øretøyer I døgnet pa enkelte veger

- Hastighet pa helt ned 1 8-10 km/t pa gatenettet I Bergen og pa innfartsarene

- Store vansker for kollekt1vtraflkken og stadig økende behov for subs1d1er

- Trafikkulykkene 1 Bergen øker for hvert ar

Luftforurensing er et stort problem langs de sterkest belastede innfartsvegene og 1 sentrum (En bil i kø forurenser opptil 7 ganger sa mye som en bil I normal kJørefart.)

- Et riksvegnett med svært vanerende standard. 25 prosent av nksvegene e1 sa smale at de ikke kan fa gul stripe 1 midten for a markei e to kjørefelt

Standarden pa gang og sykkelveger er svært varierende. og det finnes ikke� pa langt nær tilstrekkelig utbygd gang- og syk­

kelvegsystem

Lt sentrum som er 1 ferd med a kveles av trafikk

bn rekke kommumkasJons or; transport11lbud forsvinner na fordi byen ikke l�.:11<..JE:r r-,r Pl mterr-,ssanI marked

F'olk flytter

førkrigsmodell, påpeker Arild Eggen overfor Veg i Vest.

- Problemene vil bare øke

Hva kan

VI oppna

for maks. 5 kr. dagen?

Vi kan få løst de viktigste vegproblemene på 12 år 1 stedet for at det kan ta opp til 30 år med vanhg statlig bevilgnmgstakt _ og hva er 1gJen av Bergen - da? urensmgMindre støy, . mmdre for­

- Antallet trafikkulykker re­

duseres med ca. sent. 40 pro·

. tJent med, Et vegnett v1 kan væresom . del l ll e ere a komme fra bydel., gJØr til bydel, og som reduse­

rer presset på sentrum.

· igJen blir lll ves 1nEt Bergen sentrum som ' med Plass til men­å leve og tri­

Ee t s

bke

dr og ikke bare biler e re utb d

sykk I yg gang- og e vegnett

Lavere reise- og irans- portutg1fter (ca 600 ·rnll

J..)r ar) '

V1 unnga V _ r k øproblemer 1 sparer tid

Hva koster køene oss?

= 2 milliarder.) . Det overbelastede vegnettet i Bergen koster i dag om lag 600

mill. kroner årlig i kjøretøy- og tidskostnader. Veg i Vest har for enkelthets skyld listet opp problemer, kostnader og positive resulta­

ter.

_ Det koster deg daglig et unødvendig stort bensinforbruk og stor slitasje på bilen.

_ Det koster deg daglig i form av økte priser på varer og trans­

porttjenester, fordi butikker og firma må legge på prisene sine for å få dekket inn de store transportutgiftene.

- Egentlig har Bergen nå valget, presiserer Eggen. - For med et ekstra kort på hån­

den, verdt 800 mill. kroner, må det stå veldig dårlig til 1 Fi­

nansdepartementet og i Stor­

tinget hvis de ikke går inn for større bevilgninger til riksveg­

utbyggingen i Bergen. Dette er som nevnt forutsetnigen for opplegget.

_ Trafikkulykker og uforholdsmessig mange mindre skader på bi- lene.

_ Det koster deg daglig i form av den tiden du tilbringer i kø tiVfra sentrum eller i leting etter parkeringsplass.

_ Det koster oss enda mer tid dersom det skjer et uhell på vegen, og innfartsårer og sentrum korkes til så å si umiddelbart på grunn av den store overbelastningen på vegene.

_ Det kan med tiden koste byen arbeidsplasser og sentrumstilbud, fordi sentrum etter hvert vil bli så lite funksjons- og konkurran­

sedyktig på grunn av for mye trafikk og for dårlige adkomstfor­

hold fra de ytre bydelene. I tiden siden planen ble pre­

sentert har han vært opptatt med å informere i alle mulige organ om transportplanen og hva den vil si for Bergen Det vil også bli sendt ut en avis til hver husstand i Bergen med or­

ientering om hva dette går ut på Det er svært viktig å mfor - mere, slik at hver enkelt vet hva saken gJelder før bystyret skal ta stilling til saken i mars 1984. Dette gjelder i stor grad fremtiden for byen og alle som bor her.

etter som tiden går, samtidig som mulighetene for å få fi­

nansiert et tjenlig vegnett min­

ker med årene. Det er og klart at investeringer i Bergen vil være låst til Nordre innfartsåre fram til 1995, med tilbakebeta­

lingen til Bergen kommune.

Her blir ikke mye igjen til de andre store prosjektene byen har behov for. Med den be­

vilgningstakten vi har i dag, kan det ta 30 år før vi kan få et brukbart vegnett her. Dette er utgangspunktet for arbeidet vårt, slår Eggen fast_ Med rasjonell anleggsdrift vil det ta om lag tre vegplan­

perioder (1986-1997) å bygge ut nye veger, forbedre deler av det gamle og gjøre utbed­

ringer ⁱ osentrum, og det vil komme pa ca. 2 milliarder kro­

ner. _ Spørsmålet er hvordan man kan skaffe så mye penger.

Det går hvis alle yter sitt, me­

ner Eggen. - Nå yter kommu­

nen allerede så mye at v1 kan ikke vente mer derfra, men vi forutsetter en viss godvilje i form av en økning 1 rammene fra staten sm side. I tillegg lil dette har vi altså 1agt opp til at trafikantene beta­

ler bompenger, parallelt med

at vegene bygges ut i alle ret­

ninger samtidig.

Med fem kroner pr. enkelt­

billett, fire kroner pr. kupong og 175 kroner pr. månedskort for personbil vil vi netto få inn vel 70 mill. kroner i året. På tolv år vil vårt lokale bidrag beløpe seg til vel 800 mill. kro­

ner. Får Bergen da tildelt 400 mill. kroner i hver av de tre

vegplanperiodene, får vi reg- _Røa

De viktigste vegbehovene:

Med bompengeinnkreving på åtte steder rundt sentrum er det meningen å realisere følgende planer fram til 1997:

- NORDRE INNFARTSÅRE: Fire felt Nygårdstangen-Midtbygda og ny tofelts veg Midtbyqda-Vågsbotn (542 mill. kroner).

- SØNDRE INNFARTSÅRE Fire felt Hop-Danmarksplass, toplans­

kryss på Danmarksplass, ny tofelts veg Hop-Midtun og fullføring av Strawnevegen (446 mill. kroner).

- VESTRE INNFARTSÅRE Fire felt Nygårdstangen-Gravdalsvat­

net, tofelts tunnel gjennom Lyderhorn og fullføring av tofelts veg Bjørgevegen-Fyllingsdalen (Sandeidvegen) (627 mill. kroner) - ØSTRE INNFARTSARE: Midtun-Espeland (start på ny tofelts veg)

(69 mill. kroner).

- BERGEN SENTRUM: Nedbygging/ombyggmg av trafikkarealet i Bergen sentrum etter hvert som trafikkårene rundt sentrum star ferdige (35 mill. kroner).

- ANDRE PROSJEKT Forbedring av eksisterende vegnett, med trafikksikring, opprusting og støydempende tiltak (220 mill. kro­

ner).

Midlertidige løsninger: Havnetraseen (Møhlenpris) (15 mill kro­

ner) og trefelts veg F1øsanger-Danmarksplass (24 mill. kroner).

VEG I VEST 7

Eit av dei nyare bomvegpro­

sjekta i Hordaland er Arnampa­

tunnelen, som van opna i 1980.

(FOTO T HAUGEN

Per Steffen Myhren, øk.

sakshandsamar ved veg­

kontoret, har arbeidd em del med utgreiing av bompengefinansiering for vegprosjekt her i fylket.

I vår var han også i USA saman med Kristen Oen, planavdelinga, for å siå på bompengeprosjekt og -ordningar der. I dette innlegget ser han nærare på korleis bompengeord­

ninga fungerer, og spør:

er vi «nokke for oss sjøl»

her i Hordaland, eller finst det og andre som betaler forskotsbompengar

Vi får dessutan lenger ute

bladet vite litt om kva bompengeordningar som finst i USA, der Myh­

ren har ferske inntrykk frå.

UJ3 • o... (3,s t) N: Kr. 8 rn. - N. Kr.4

Bompengar sesam- sesam for utbygging av

vegnettet, eller ekstra skatt for vestlendingar?

8 VE.C l VES'f

Bompengeordningar og bompengeprosjekt i Norge - og i

Hordaland - i dag og i fremtida.

Det første riksveganlegget med bompengar som vart lagt fram for Stortinget, var Vren­

genbrua mellom Nøtterøy og Tjøme i 1929.

I 1982 vart det kravd opp bompengar til 22 riksvegpro- sjekt:

Buskerud:

E 18 gjennom Dram- men Vestfold

Ny Vrengen bru Telemark:

Haukeli vegen Rogaland:

Mekjarvik ferjeleie Sogn og Fj.:

Måløybrua, Vik-Voss Møre og Romsdal:

Herøybruene inkl. bru til Runde, Aure-Aurs­

nes, Gravanesvegen Nordland:

G1msøystraumen bru og Vesterålsbruene, Andøy brua, Sort­

landsbrua, Hadselbrua, E 6 veg rundt Leirfjor­

Troms den

Undersøking ¹ Maur­

sundet Finnmark:

Kvalsundbrua

Av større pnvate prosjekt som kjem i llllegg har vi Løv­

stakktunnelen i Bergen og Bybrua ¹ Stavanger I tillegg kJelTl ei rad private skogsbtl­ vegar, tunstvegar o.l. Samla brutto bompengeinntekt for alle ctesse prosiekta lag på om lagl

oo

Bompenge- Anleggs- Takst,

Hordaland _{periode (mill. k}^{utgifter Bompenge- person-}

r) andel bil

Haukelivegen 1968-90 55 55 20,00

Sotra bru - Øygardsvegen 1971-85 88.4 52.6 12,00 Øygardsvegen

(oppkr. på ferje) 1981-89 88.4 3.0 4,00 6,00 Salhus -Flatøybruene

(oppkr. på ferje) 1969- 2,00

Granvin -Vallavik

(oppkr. på ferje) 1977- 130-140 51.1 4,00 6,00 Lukksund bru

(oppkr. på ferje) 1980-94 37.7 14.0 3,00 Selbjørn bru

(oppkr. på ferje) 1980-84 17.0 1.3 3,00 Arnanipatunnelen 1980-94 34.7 15.0 4,00 Buskerud nr. 2 med 26.6 mlll.

kr. Så kjem Nordland, Møre og Romsdal og Vestfold.

Ulike

bornpengeordningar Vi ski! mellom etterskotsinn­

krevjing og forskotsinnkrevjmg av bompengar.

Etterskotsinnkrevjing er den vanlegaste ordninga. Innkrev­

jmga startar då etter at prosJek­

tet er sett under trafikk

Forskotsinnkrevjing. Her blir bompengane kravd inn ^før an­

legget vert sett under trafikk.

Dette har vorte vanleg i Horda­

land dei siste åra, t.d. på fer­

jene over Salhusfjorden og fer­

jene i Indre Hardanger. Den ordninga vi har på Haukeli og på Sotrabrua kJem vel og 1 denne kategonen. Det er van­

leg at forskotsinnkrevjing vert kombmert med etterskotsmn­

krevjing.

Kva får vi att?

FølgJande prosjekt er heilt eller delvis fmans1erte med bompengar

Eidsvågstunnelen.

Puddef]ordsbrua

Løvstakktunnelen.

Alverstraumen bru.

Tunnel i Mundalsberget.

Krossnessundet bru.

Haglesundet br^u Trengereid-Vaksdal.

Haukeli vegen Sotrabrua.

Veg over Lille-Sotra og Bildøy.

Solsviksundet bru (Solsvik- Misje)

Krokeide feriekai.

Selbjørn br^u Arnanipa tunnel.

Prosjekt under bygging:

Austmannalia-Røldal sentrum Brurav1k-Vallavik-Granvin.

Vel ure-Grimo-Utne.

Lukksund bru med veg Øygardsvegen (Misje-Toftøy) Turøy ferjeka1.

Bjelkarøy ferjeka1.

. Det er naturligvis mgen som kan seie noko sikkert om kva bornpengane har hatt å sete for realiseringa av desse prosjekta

Utan bompengar, hadde v1 då framleis hatt Laksevågsfer - gen og feI]e mellom Alvøy og Brattholmen, og hadde ^v1 fram­

leis køyrt rundt Garnes^? Eg veit sikkert er at alle desse pro-tkkje. men det som er heilt •

VEG I VEST 9

• sjekta har vorte realisert tidle­gare enn om dei skulle vore finanisert med ordinære løy- vingar, og eg vil våge ein på­

stand til Hordaland har ikkje fått redusert de1 ordinære løy­

vingane på grunn av desse bompengeordningane. Tvert imot, så har dei ført til auka løyvingar, t.d. når det gjeld di­

striktsutbyggmgsm1dlane (t.d.

Selbjørn bru og Krossnessun­

det/Haglesundet bruer).

Framtidige

bompengeprosjekt

i

Hordaland

FølgJande prosjekt ser 1 dag ut til å vere aktuelle som bom­

pengeprosjekt kommande 10-års periode

Bru over Salhusfjorden.

Bru til Askøy.

Vestre mnfartsåre 1 Bergen.

Kv1st1 bru til Osterøy.

Austfjordvegen.

Øygardsvegen (Toftøy-Rongøy).

Husavik ferjekai (Austevoll) Samla kostnad for de1 største prosJekta, bru over Salhusfjor­

den, Askøybrua. Vestre mn­

fartsare fra Storevatnet til Ny gardstangen, kJem pa mellom

l .O og I l m1lllard kroner Pa bakgrunn av de1 redu­

serte løyvmgane ttl nksveg­

an legg og den v1dare utbyg­

gmga av rna Nordre og Søndre mnfartsare t1 I Bergen.

så er del svært avgrensa ord1 nære m1dlar som vil kunne se ljasl mn pa desse prosjekta 1nnan 1990 Del gar klarl fram i:IV hovudplanlutyreunqane at dette er prosjekt som ltgg godt

l(J VE:C I VEST

til rette som bompengepro­

sjekt. Det som truleg vert det største problemet er å få lov til å ta opp dei store låna som vil bli naudsynt. Det er på denne bakgrunn at spørsmålet om førehandsbompengar er reist.

Førehandsbompengar reduse­

rer lånebehovet både til inves­

teringar og byggelånsrenter Dersom ein ser på veg­

utbygginga i Bergen i eit noko større perspektiv, så er mnfør­

ing av ein bompengering rundt sentrum urnåteleg interessant.

Det vil kunne gi meir enn ei dobling av veginvesteringane i Bergen, samt1d1g som det ville ha ei rad andre positive verk­

nader.

Ekstraskatt for hordalendingar?

Så kan ein spørje; kva vil det koste trafikantane^? I 1982 be­

talte vi mn 31.2 mill. kr. 1 Hor­

daland. Pr bil blir det 270 ^kr året, pr. mnbyggJar 75 kr. året.

Til samanl!knmg betalte kvar mnbyggJar 10.000 ^{kr. 1} året i skatt og 7000 kr I avgift ttl fol­

ketrygden.

V1 brukte 1 1982 145 mill kr.

til ferJeb1llettar. I tillegg sub­

s1d1erte staten feriene med 65 mill kr

For de1 bompengeprosjekta som avløyser eller kortar mn e1t fenesamband, vil trafikan­

tane I bompengeperioden be­

tale det same som ferja kosta t1dlegare

Innfører v1 nye bompengar 1 Bergen, anten berre pa Vestre mnfartsare eller som em nng

Vert det innkievjing av føre·

handsbompengar på Askøyferja for å få realISert Askøybrua^?

(FOTO V ARNESEN)

rundt sentrum, så er det i ho·

vudplanen for Vestre innfarts­

åre (og no seinast i Transport·

plan for Bergens-området) do·

kumentert at innsparte tids- og køyretøykostnader på eit ut­

bygd vegnett er langt større enn bompengane Ved føre­

handsbompengar må ein vente ei tid før ein får nytte av bom­

pengane. Til gjenQJeld vil bompengetida etter opning bl!

kortare.

Som nemnt tidlegare er Hor­

daland det største bompenge·

fylket i landet men det er berre omlag 30o/o av dei samla bompengeinntektene som vert innbetalt i Hordaland.

Ser vi ut over landegren·

sene, så er bompengebruer eit vanleg fenomen, og bompenge·

fmansierte vegar er heller ikkje uvanleg. I Europa er såleis 70%

av det franske motorvegsyste­

met bompengefinansiert 90%

av det spanske og over 80% av det italienske. I heile Stille­

havsområdet er det bomvegar og sist, men ikkje minst, 1 Sør­

og Nord-Amerika. Utan å gå i detalJ vil eg og nemne at ulike former for førehandsinnkrevimg er svært vanleg.

I Italia er såleis gode bom­

prosjekt med på å betale un­

derskotet på dårlege, og i USA er det vanleg at når em bom­

veg er etablert, så vert den bygd ut vidare både 1 breidd og lengd med hJelp av inntek­

ter frå den første delstreknmga Konklusjon

Dersom eg skal prøve a svare på det spørsmalet som er formulert I overskrifta til dette mnlegget, sa blir det vel hels!

nei.

Bompengar er 1kk1e noko

På lenene over Salhusfjorden har der vore kravd inn bom­

pengar 1 fleire ar M1dlane har ma. vore med på å finansiere Alverstraumen bru, tunnel gJen­

nom Mundalsberget. Krossnes­

sunder bru og Haglesunde/ bru (B1le1e1 er fra Salhus).

«sesam. sesam» for vegutbyg­

ginga, men det har vore eit nyttig supplement til de1 ordi­

nære løyvingane. og det vil nok også i framtida vere einaste realistiske finansie­

ringsmåten for store bruer til avløysing av ferjestrekninger.

Når det gjeld den vidare ut­

bygginga av innfartsvegane til

Bergen, ser det ut for at bom­

pengar kan bli emaste måten å få desse bygt i komande l 0-års periode.

Er så bompengar ein ekstra­

skatt for vestlendingar? Eg sy­

nest ikkje det er grunn til å

: . ' '

T

,

rope så høgt om det. Vi har eit uttrykk som heiler «utgift til inn­

tekts ervervelse^». Ser vi litt stort på det, kan dette vere ein passande karakteristikk av bompengane.

(Meir bompengestoff s. 28)

Justeringa godt i samsvar med reduksjonen til

løyvingane til vedlikehaldet

- også på riksvegane.

Drøftingane om justering av den faste bemanninga i vedlikehaldet er nå sluttført. Resultatet gjev eit fast mannskap på i alt 79 mann, mot før 99 i heile fylket.

Ein del tenesemenn vert overført til anlegg, medan det er innført overgangsordningar for eldre tenestemenn.

Justeringa gjev god tilpassing. til dei reduksjonane vi no opplever i vedlikehaldsløyvmgane.

omfattande arbeid tok til i 1980

På møte 1 POU-gruppa ved Hordaland vegkontor 26. no­

vember 1980 blei det vedteke å setja ned et arbeidsgruppe som skulle vurdere beman­

ninga i vedhkehaldsdnfta. _Arbeidsgruppa som skulle vurdere bemannmga 1 R-3 og R-4 fekk følgJande medlemmer:

Avd ing. 0. Lundstad, vedhke­

hald. formann.

ovenng K. H1sdal, vedhkehald.

økonomisk saksbehandlar B fJelde

y8gme1ster M Sørensen, R-4.

MidthOrdland.

y⁸gme1ster T. Knutsen. R 3.

vass.

Hovudt1ll!tsmann J T. Aga, NAF.

Spesialarbeidar E. Steinsland, NAF.

Konsulent M Axelsen var sekretær for arbeidsgruppa

Frå det omfattande mandatet kan nemnast

«Oppgavene i vedlikeholds­

dnften skal løses på den mest effektive og økonomiske maten under hensyn til gjeldende lov­

og avtaleverk.

Organisenngen av arbeidet skal være tilpasset de opp­

gaver som skal løses 1 driften.

Dnften skal være rasJonell og effektiv med bruk av moderne tekniske hjelpemidler og skal gi menrngsfylt arbeid for de ansatte

Bemanningen skal være nk

tigst mulig dimensjonert I for­

hold til arbeidsoppgaver og ansvar^».

«Med utgangspunkt i dette skal arbeidsgruppen finne fram til størrelsen av den minste bemanningen som er nødven­

dig for å utføre det ordinære vedlikeholdsarbeid i to områ­

der, R-3 Voss og R-4 Midthard­

land.

Når arbeidsgruppen har fremlagt en rapport, vtl en vur­

dere nærmere hvordan under­

søkelsen skal føres videre til de øvnge vedlikeholdsområ­

dene.^»

« Den faste bemannrngen 1 vedhkeholdsdnften må dimen­

sjoneres for å dekke behovet 1 den penode hvor behovet er mmst. (fra «Dnftsformer^»)».

Etler 8 møter la arbeids­

gruppa ¹ november 1981 fram sm rapport. Rapponen blei drøfta ved vedltkehaldskonfe ransen ¹ Bergen 24. november

1981

Grnppas syn pa beman • mngsslørrelsen vai delt. men

VEG I VEST 11

• vegkontoret fann likevel at detvar rett å leggja rapporten til grunn for det vidare arbeidet med bemanningsjusteringa vedlikehaldet på fylkesbasis.

Drøftingsrunder i alle områda

I tråd med «Hovedavtalens del II om medbestemmelse»

blei det lagt opp til drøftings­

runde i kvart område, med eit allmannamøte først og sist i drøftingsrunden. På allmanna­

møta deltok driftssJefen saman med leiinga på vedlikehalds­

avdelinga, hovudtillitsmannen, hovudverneombod og repre­

sentantar frå personalavdelinga på vegkontoret i tillegg til te­

nestemennene i området Drøftingane gjekk føre seg ute 1 områda, på lågaste drøf­

tings-/forhandlingsmvå. Det viste seg i praksis at sjølv om memmgsforslqellane til dels var store, så lukkast det å korne fram til semje etter 2-3 drøf­

tingsmøte.

Føresetnader

Em del føresetnader gjekk mn som ein del av drøftmgs­

opplegget:

Overgangsordmngar for eldre tenestemenn i opp til 2 år. Ved langvang Sjukdom (over 3 dagar) eller ved sær­ lege tilhøve. skal tenestemenn overførast til området fra an leggsavdelmga etler em pa førehand oppsett plan.

- Tenestemenn som blir overført til anlegg grunna re­

duksJon av den faste vedhke haldsstyrken. kJem først 1 bile­

tet ved tlisetpng ^I ledige st1lhn gar ^I vedl!kehaldsomradet

Det siste drøftingsmøtet blei halde ^I R 1. Nordhordland. 9 september 1983

De1 avsluttande allmanna møta ^I R 2/8. R 5. J:<-6 og R l blir haldne 1 1984 Det gienstar oq a setJa opp avtale mellom 12 VEG I VES'J

anlegg/vedlikehald om priori­

terte anleggsfolk ved sjukdom i vedlikehaldet for R-1, R-2/8, R-5 og R-6.

Størst endring i Odda og Voss

Ser vi på dei konkrete tala i bemanningsjusteringa, ser end­

ringane i dei ymse områda slik ut

nedlagt i vegnettet. og for å stetta samfunnet sine krav, er eit ansvar vi må leggja på sty­

resmaktane som har hand om løyvingane. Vi har plikt til å få det maksimale ut av dei mid­

lane vi får, og til best mageleg å dokumentera for våre føre­

sette kva for konsekvensar det har at vi ikkje får dei midlane som er naudsynte for å halda vegnettet ved like.

Område: Faste tenestemenn Faste tenestemenn 82/83

R-1 12 mann

R-2/8 21 mann

R-3 20 mann

R-4 7 mann

R-5 13 mann

R-6 8 mann

R-7 18 mann

Sum ^{99 mann}

I den faste bemanninga er iklqe maskinførarar, måle- /merkelag tatt med

Den nye bemanninga m­

neber at om ca. 2 år vil kvar fast tenestemann på vegen ha i snitt 46 km veg å halde ved like.

Reduserte midlar krev mindre mannskap

Eg trur vi kan vera svært nøgde med at vi har lukkast i å nå fram til em fast mannskaps­

styrke. som er godt tilpassa den aktuelle stoda når det gJeld dispomble vedllkehalds­

midlar på nks- og fylkesvegar.

Em reduksjon av mannskaps­

styrken var 1kkJe til å korne bort frå. og det er alltid lettare å korne fram til ei løysing på eige 1mtiativ mnan fylket. enn når v1 står «midt oppe 1 det med begge bema». og pen­ gane 1kk]e rekk til stort meir enn lønnmgar At v1 1kk1e rekk over alt som etter vår meimng er naudsynt å gjera for å ta vare på den kapitalen som er

etter justeringa

12 mann 20 mann 11 mann 7 mann 11 mann 9 mann 9 mann

79 mann

Mindre løyvingar - redusert

vedlikehaldsstandard Sett i høve til «Vedlikehalds­

standard og ressursbruk^» som gjev retningsliner for vedlike­

haldsnivået på vegane, og de1 pnontermgane som bln haldne fram frå sentralt hald fører det låge løyvings-ramme�e særleg til at framkomsttilhøve og ser­

vice bltr skadehctande. I tillegg vil. eg pe1ke på den store uvissa som ligg i kvaliteten på den store mengda vi har av vegmurar av naturstem her 1 fylket

Likevel vil eg på nytt streka under at SJølv om behovet formi_dlar er stort. så er det dei n:1dlar som vi _til til ei kvar tid får disposisjon vi må retta oss ett;tr og disponera på beste ma e.

Den vedlikehaldsstyrken vi no sit att med. v1l v1 I tida framover søkia å engasiera best mageleg i del daglege arbeidet, ved rna. deltaking pa regelmessige byggJemøte

,

MINNEORD

Sverre Haugen er borte

Vi som arbeidet sammen med Sverre, har til fulle fått merke at det er blitt et stort tomrom etter ham.

Det var så lett å ta kontakt med Sverre Haugen når pro­

blemene oppsto, og vi var sikre på at problemene ble løst på en god og sikker måte.

Det var i 1956 at daværende oppsynsmann på Bergenshalv­

øya skulle gå av og spørsmålet om hvem som skulle overta

0ppsto. En dag kom vegsjefen på kontoret og sa at nå hadde han funnet mannen. Det var sverre Haugen. Det var et lyk­

kellg valg for vegvesenet.

Sverre Haugen var den første oppsynsmann som ble ansatt med vedlikeholdet som spesielt arbeidsområde, �g han medverknad ¹ registrerings­

/planleggings-/budsjetterings­

prosessen og vidare opplænng

1 teoretiske kunnskapar. Em fø­

resetnad for at vi skal få ei ut­

vikling langs ein slik veg eg her har skissert, er at den einskilde tenestemann, orgam­

sasionane og lennga saman [egg seg I selen for å oppnå det beste resultatet Det er em seig og omfattande prosess, rnen eg synest vi er komne godt i gang.

I B Jensen

var således med på den spede starten til funksjonsdelingen som senere ble gjennomført i vegvesenet.

Vi lærte meget snart å kjenne Sverre Haugens gode måte å løse problemene på.

Dette ga seg uttrykk ^I det gode forhold han fikk til sine under­

og overordnede, til andre eta­

ter og institusjoner og til pub­

l!kum, som han hadde en nær kontakt med.

Nye oppgaver oppsto etter hvert ¹ vedlikeholdet Det er nok å nevne stnpemalingen og oliegrusen. Det måtte settes er­

farne og dyktige folk til å starte dette. Sverre Haugen var den som kunne sette i gang disse arbeidene, og han var ikke den som var redd for å ta dette på seg.

Da oljegrusarbeidene var kommet godt i gang, var det andre som overtok. Sverre kom tilbake og tok fatt på det meget viktige skilt- og oppmerkings­

arbeidet, særlig i Bergens-om-

rådet, men også over hele fyl­

ket I 1977 ble Sverre Haugen vegmester i sitt gamle vedlike­

holdsområde, Bergenshalvøya Sør. Oppgavene hadde nok vokset, men Sverre fortsatte å løse dem på sin rolige og gode måte.

Vi står nå overfor oppgaven å samle hele Bergenshalvøya i ett vedlikeholdsområde Sverre Haugen rakk så vidt i det siste møtet å gi uttrykk for sitt syn på dette, men føyde da til at han av helsemessige grunner kunne delta lite i dette. Ingen av oss ante at dette skulle få en slik realitet. Vi trengte hans mns1kt og dyktighet til dette arbeidet.

Jeg vil slutte med å trekke fram Sverres hjelpsomhet, hans gode humør og ikke minst hans gode smil. som alltid lå på lur.

Takk for dm innsats. Sverre - Vi lyser fred over ditt mmne.

Emk Vedeler Lie VEG I VEST 13

_J

Denne gruppen. som apen.bart 1.

har lagt seg I smlierrenmg, har ...__..k''-- ansvaret for AksJon Publikum· ""�

opplegget I vegvesene1 1 Horda­

land Fra v John E Ellefsen, Lars Kr Alsaker. Te[Je Totland - og Ragnhlid Øverland Arnesen

Te[Je Handeland var ikke !Il stede da bildel ble 1a11

AJ{SJON PUBLil{UM

HVORFOR AKSJON PUBLIKUM?

Alle som arbeider i stat og kommune, vet at det ofte kommer kritikk mot det offentlige. Folk synes det er stor avstand mellom dem og det offentlige apparatet. De synes det er vanskelig å finne fram i det byråkratiske apparatet og regelverket, og de gir uttrykk for at det som regel tar lang tid å få saker behandlet.

Målet med Aksjon Publikum er å rette all of­

fentlig virksomhet mer inn mot de rettigheter, ønsker og behov som publikum har. Offentlige ytelser må nå fram til dem de er beregnet på.

Folk bør være fornøyde med den behandlingen de får i offentlige organer, enten det gjelder tje­

nester, økonomiske ytelser eller kontrolltiltak.

God kontakt og et tilfreds publikum gjør dessuten arbeidsmiljøet triveligere!

(Fra Aks1on Publ1kum-handlmgsplan l^ra FAD)

Nå skal vi læreå være mer publikums-

vennlige

«Srml til verden, og verden smiler lgJen» Vi tror ordtaket har mye for seg De fleste har vel erfart at derso m v1 sev I be handler dem som henvender seg til oss sa vennlig og høflig som mulig · PPnar v1 !angl merO · . enn om man 11 Opptrer autoritær ·t e er nedlatende Vskier, ^J vegvesenet som andre1 vet det

steder, vi kan jo bare vise til følgende «geniale», servert fra en av oss: «Du får sykle når du kommer til himmelen^l» Det ble nylig referert i et sint leserbrev i Bergens Tidende. Det er dette og mye mer vi skal gripe fatt i med Aksjon Publikum, som skal stå i fokus for alle statsansatte i tre år framover.

Målet med Aksjon Publikum er å gjøre all offentlig virksomhet mer innrettet mot publikums rettigheter, ønsker og behov.

Handlingsprogram

Til nå har vi utarbeidet et handlingsprogram for vegvese­

net i Hordaland. Dette omfatter interne informasjons- og moti­

vasionstiltak, enkle, kortsiktige tiltak for alle avdelinger og to langsiktige tiltak som vi mener det er påkrevd for vegvesenet å forsøke å løse på en bedre måte. Det gjelder avkjørselssa­

kene og sentralbordfunksjonen.

Det er også foreslått en del samarbeidstiltak mellom de ulike avdelingene, og sist, men ikke minst, vil flere grupper få

0pplænng i publikumsbehand­

ling. Dette gjelder ikke bare for dem som har sin daglige arbeidsplass på vegkontoret i FyllinQsdalen, men det er også planen å rekke en del av dere som møter folk langs vegkan­

ten Dere er en viktig del av vårt ansikt utad, og hva dere kan tilføre publikum av hold­

ninger og informasjon, har stor verdi for folks oppfatnmg av vegvesenet

service

Aksjon Publikum gjelder oss alle. Det er ikke mange av oss som kan påstå at det han/hun giør ikke har noen betydnmg for publikum Det QJelder enten du skriver et brev, tar en tele­

fon, eller hva det måtte være.

Vi må betrakte hele vegvese­

net som en etat som har som en av sme viktigste oppgaver å

yte service og tjenester overfor publikum. Og her har alle et ansvar.

"KJÆRE FUNKSJONÆR-HOR PA MINE ØNSKER!"

Det er viktig at hver enkelt tenker 1g1ennom sme egne handlemåter og holdninger overfor publikum. Husk for eksempel på at for en utenfor­

stående er du vegvesenet. Alle venter at du skal vite eller være i stand til å finne ut det meste om vegvesenet - som du selv venter når du ringer noen i Televerket.

Hva skal skje

Aksjon Publikum-gruppen består av Lars Knstian Alsaker, plan, Terje Handeland, biltilsy­

net, John E. Ellefsen, vedlike­

hold, og Ragnhild Øverland Arnesen (informasjon). Terje Totland, som har direkte kon­

takt med publikum i resepsJo­

nen og delvis sentralbordet på vegkontoret, har vi tatt med ¹ gruppen som «assosiert med­

lem».

Gruppens hovedoppgave er å utarbeide et handlmgspro­

gram, som allerede er klart, og senere koordinere og om nød­

vendig ta mititativ til ulike tiltak som skal settes 1 verk

I første omgang vil gruppen gå i gang med en del interne tiltak, i håp om å motivere til effektiv innsats på dette viktige feltet. Dette vil i første rekke dreie seg om det som skjer på kontorene. I resepsjonen og i kantinen vil vi benytte oss av spesielle innslag omkring seks ulike tema:

Telefonkultur Brevskriving Språkbruk

«Ikke mitt bord»-holdningen

«Meld fra hvor du er»

«Hvem gjør hva»-informasjon Det er meningen å begynne med dette etter nyttår

Tiltak på avdelingene På denne tiden regner v1 med at hver avdeling er be­

gynt å få sving på de enkle og kortsiktige tiltakene som er satt opp i handlingsprogrammet Det kom inn en rekke gode forslag fra avdelingene, men for at det hele skulle bil no­

enlunde realistisk og over­

kommelig, har v1 stilt ut en del tiltak som hver avdeling skal konsentrere seg om Avdelings­

lederne er ansvarlige for at disse tiltakene blir gjennomført, og ellers for å rette opp i det som måtte forekomme av åpenbart dårlig eller mang­

lende publikumsbehandling. V1 tenker ikke minst på det å svare på brev og henvendel­

ser, og gjøre det innen rimelig tid.

Vi har satt årsskiftet 1984/85 som tidsfrist for å gJennomføre de korts1kt1ge tiltakene.

Opplæring

Det andre av de tre aksJons­

årene er etter forutsetmngen satt av til opplænng. Dette vil vi også forsøke å få til hos oss Opplæring i publtkumsbehand­

lmg har v1 alle behov for, enten vi jobber nme eller ute, og vr arbeider for tiden med et opp- • legg der v1 forsøker a strekke

VEG I VEST 15

OGSÅ SKRIFTLIG INFORMASJON KAN GJØRES VENNLIG-OG BEDRE!

• oss så langt vi kan med kurstil­bud. Foreløpig vet vi ikke hvor langt vi kan gå, det står natur- ligvtS på penger, og opplæ­

ringsmidlene for neste år har i skrivende stund ikke vært drøf­

tet. Også her er det meningen at avdelingene selv skal følge opp etter at det er gjennomført et rntroduksJonskurs for en gruppe fra hver avdelmg. Kur­

set består blant annet av et video-kursopplegg utarbeidet av Forbruker- og administra­

sjonsdepartementet. Dette vil v1 bygge videre på og tilpasse til vår egen arbeidsplass

Avkjørselssakene

Som våre langs1kt1ge AksJon Publ!kum-tiltak har v1 valgt av­

kjørselssakene og sentralbord­

funksionen. Dette er vel noe av det som har voldt bade oss og publikum størst problemer i den senere tiden Målet er å redusere behandlmgst1den og forbedre service og informa­

sjon overfor publ!kum Bedre oppfølging av sakene er ogsa nødvendig

1 høsl har dnftss1ef Jann B Jensen og adm s1ef Edgar Aaland besøkt en del andre

16 VEG I VEST

fylker for å studere saksbe­

handlingen av avkjørselssakene der. De la fram et forslag til en ny ordmng her i november, og vi vil komme tilbake til dette 1 neste nummer av Veg i Vest.

Sentralbordet

Også sentralbordfunksjonen har vi strevd mye med siden vi flyttet inn i nybygget. Sentral­

bordbetjeningen har så godt de kan, forsøkt å løse proble­

mene underveis. De har bl.a.

på eget inititat1v «hospitert» en uke hver på biltilsynsstasJonen for å lære folk og funksjoner der bedre å kjenne. De har også foreslått at hver avdeling bør ha en «kontaktperson» som vet hvem folk er, hva de job­

ber med, og ikke minst hvor

de er.

AksJon Publikum-gruppen mener også at en bør vurdere mulige tekniske løsninger, som feks. installasjon av en køord­

ner. Det er opp til ledermøtet å gå videre med denne saken, eventuelt å sette ned en gruppe til å se på ulike løsnin­

ger.

I mellomtiden oppfordrer vi alle til å oppgi sitt direkte inn­

valgsnummer til alle de har en del kontakt med. Dette vil lette presset på sentralbordet be­

traktelig1 Biltilsynet

På biltilsynsavdelmgen har man allerede lenge arbeidet med et opplegg for bedre pub­

likumsbehandlmg. Vi har der­ for ikke funnet det nødvendig å sette I gang ytterligere tiltak her. Det som er I gang. vil bli fulgt opp videre.

Etter planen vil vi forsøke å gJennomføre de fleste av de nevnte AksJon Publikum-tilta­

kene fram til årsskiftet 1984/85.

De langsiktige tiltakene og eventuelt opplænngen kan del være nødvendig ^å bruke noe lenger tid på, men alt skulle la seg gJøre innen tre års perio­

den fram til årsskiftet 1985/86

Nå er alt avhengig av ^deg og den innsatsen ^du er villig til å legge i Aksjon Publikum Vi vil forsøke å påvirke deg, gjen­

nom de tiltakene som her er nevnt, og gjennom bedrifts­

avisen, trykksaker og oppslag Målet er det samme for oss alle: bedre publikumsbehand­

ling Det kan omfatte alt fra å være mer vennlig og fore­

kommende i telefonen, svare raskere på brev, skrive et en­

klere og mer forståelig språk - og bedre nynorsk, til bedre og raskere saksbehandling og bedre informasjon ut til pub­

likum.

Aksjon Publikum-gruppen står til rådighet med råd og hjelp så langt vi har kapasitet til det Vi er også svært motta­

kelige for alle gode tips . Vi ønsker alle lykke till

Aks1on Publikum-gruppen

Vegfolk forteller -i radio

Kjell Hegdalstrand, som har samlet vegvese­

net sm muntlige historie, har også laget flere radioprogram omkring en del av materialet han har samlet og personene han har intervjuet. På nyåret har du. blant annet sjan­

sen t1l a høre Finn Nitter, S�ord, som tidligere var P:;1 anleggsavdelingen, og na avdøde ovenng Ingolf Glambek, .et av de kjente navnene innen vegvese­

net her i fylket

Intervjuet med Glam­

bek sendes 13. januar kl 22·30 på Pl. Nitter kan du høre 10. februar og 9.

mars, til samme tid. Også 24· februar vil Pl bringeet sene, med Kjell Hegdal­strand og Lodm Aukland. program i samme

NTÅ I HORDALAND:

Hovedtema:

Gransking av sykkel·

ulykker

Nordisk Trafikksikker­

hetsår går mot slutten. Ein kan spørje seg om dette er endå eit av dei ak­

sjonsåra som er gått i gløymeboka allereide før året er omme, eller om ein har oppnådd det som var målet med NT Å - å skape betre holdningar til det som har med trafikk­

trygg leik å gjere. Røyns­

lene er vel ulike rundt om i landet; ikkje alle ser

auka trafikktryggleik som det viktigaste i verda, di­

verre!

- Her i fylket har røynslene vore relativt posllive. memer Reidun de Lange frå traflkk­

seksJonen på planavdelinga vår. Ho er sekretær for Fylkes­

trafikksikringsutvalet. som lokalt har fungert som sekretanat for NTA - Vi har i samband med NT A lagt opp tll tre større pro­

sjekt.

Prøveprosjekt for kommunane

Det første NTÅ-prosiektet i Hordaland. var eit semmar om trafikktryggle1k på Voss I mars i år. Dette var eit prøvepro­

sJekt, utarbeidd av Hordaland vegkontor i samarbeid med TØI (Transportøkonomisk Inst1- tutt), og seminaret vart pakosta av Vegdirektoratet. med tanke på at opplegget semare kunne bh eit tilbod til andre fylke • Hovuddeltakarar pa semmaret

VEG l VEST 17

._ var ein representant frå kvart ., av dei kommunale trafikksik­

ringsutvala og ein representant frå teknisk etat i kvar kom­

mune, forte! Reidun de Lange.

I tilegg var sjølvsagt fylkestra­

fikksikringsutvalet med konsul­

tative medlemer med, repre­

sentantar frå vegkontoret og Vegdirektoratet, Samferdsels­

kontoret og plan- og utbyg­

gingsavdelmga i fylket, politiet, skoledirektøren og Trygg Tra­

fikk. Den nye, store trafikksik­

ringshåndboka vart delt ut til alle kommunane, og seminaret gjekk i hovudsak ut på å vise korleis em kan bruke denne handboka, finne argument for tiltak, og vite at det er rett, det em gjer. Dette er spesielt gJort med tanke på kommunane, som stort sett ikkje har noko utvtkla fagmiljø på dette områ­

det - Semmaret samla om lag 100 deltakarar, forte! Reidun de Lange. - Nesten alle kommu­

nane ¹ fylket var representerte.

Det kom til !Jvleg diskusjon, og

Vl har fått svært. positive reak­

s1onar pa tiltaket etterpa.

NTÅ-tema: Sykkelen - Som hovudtema for NT Å valde v1 1 Hordaland sykkelen.

m.a. sett pa bakgrunn av det stadig aukande talet pa sykkel­ ulykker her og andre stader.

pe1kar Reidun de Lange pa - I første omgang har v1 9Jennomført e1 større granskmg av de1 tilhøva sykl1stane har 1 trafikken (Resultata av denne granskinga kan em lese annan stad ^I Veg ^I Vest)

I samband med rapporten om sykkelulykker 1982 har v1 og vend oss til leqar <..JrJ tannle gar for ;, fa re<JIStr^"'rl skader etter ulyvker 1 m1ken er a sende 111 spørieslqema nl dl!"' legm u<J krnnle•Jdl ( )q sa:,rle9 mteressdnt vil rtr,t vprr:> ^;.J sia reg1strenw1,rne · d µd 'Jr;ss ^r;q

1 Odda ^I høv<::- ¹¹¹ Str,rrl s<;m ^nr1 nar fat1 Pli d1ff,...r<-,nS1f-:rt veqnetl

Jf3 1/f ,1; I VF,'.i'I

seier Lars Kr. Alsaker, som har ansvaret for denne delen av arbeidet.

Granskingane omkring syk­

ling og sykkelulykker skal etter planen føre fram til eit sykkel­

seminar i april neste år. Her skal temaet sykkel drøfiast frå ulike synsvinklar,som sykkel­

ulykker, fysiske tiltak for syklis­

tar, vedlikehald av sykkelve­

gar, barn og sykkel, sykkelens konstruksjon osb.

- Her vil vi invitere syklist­

organisasjonane, mellom anna for å øve ein viss sjølvkntikk og få drøfta korleis vi kan gJere ting betre, forte! de Lange og Alsaker.

Journalistseminar

Trafikktryggleiksåret 1983 vart her i Hordaland avrunda med eit semmar for journalistar 1 desember. Når dette vert skrive, veit vi førebels berre korleis programmet er tenkt.

Seminaret er planlagt i sam­

arbeid med to representantar for Bergens-pressen, og tanken er å drøfte korleis pressen og vegvesenet i fellesskap kan fmne fram til arbe1dsmetodar som kan bidra til å skape betre haldmngar til trafikk. ulykker og traflkks1knng. Em av hovud­

mnleiarane på semmaret var Knut Evensen, mannen bak boka ^«- løp plutsellg ut I ve­

gen». og hans mnlegg var ba­

sert på e111 analyse av alt tra­

fikkulykkesstoffet i alle Horda­

lands-avisene gjennom e111 haustmånad.

Saman med representantar for vegvesenet, politiet og Sjølvsagt pressen. deltok og em far som har mista e1t barn ^I tra­

fikken. og professor N. Lange land, kirurgisk avdel111g pa Haukeland sykehus.

- Vi vonar at desse tiltaka vare vil gJe utbyte for alle par tar. seier Reidun de Lange Interne krafttak

Ho pe1kar v1dare pa at det ogsa internt har skJedd e111 del

i trafikktryggleiksåret - Biltil­

synet har intensivert utekontrol­

len, og vedlikehaldsavdelinga har intensivert arbeidet med mindre Aksjon Skoleveg-tiltak.

Særleg har dei prioritert arbeidet med oppmerking av gangfelt. Der må vi føye til at vi har vore ekstremt uheldige med veret i år til merkearbeid, men vi ser det slik at det er viktig å halde fram med dette arbeidet. peikar Reidun de Lange på - I samband med revisjonen av Norsk Vegplan vil vidare trafikktryggleiken bli vurdert i planarbeidet, noko som vil ha ei viss verd i av­

gjersprosessen Dessutan har både fylkestrafikksikringsutva­

let, vegkontoret og biltilsynet sagt seg viljuge til å hjelpe i det lokale trafikksikringsarbei­

det.

NT Å-midlar frå

trafikksikringsbudsj ett et

«Veg i Vest» spurde de Lange og Alsaker kva for tan­

kar el.ei Sjølv hadde gJort seg no på tampen av trafikk­

tryggle1ksåret De1 var samde begge to - NT Å dreier seg om em holdningskampanje Det seier seg SJølv at dersom etn slik kampan1e tkkje vert følgd opp 1;1ed løyvmgar og ressur­

sar, sa har. 1kk1e dette sa mykJe for seg. V1 må 10 då pe1ke på at dette er det arbeidet v1 g1er kvar dag likevel, anten det no er traflkktryggleiksar eller ikkje

Som ein illustrasjon ttl dette kan de1 fortelje at dei kr Hordaland, er teke direkte fra100.000 som vart løyvd t!I NT A i traf1kks1knngsbuds1ettet for fyl kesvegane dette året Det er ikk)e gjeve noko ttllegg til bud siettet I høve NT A

Det forte! kan hende litt om kor mykJe Polittkarane legg i

?ette. anten det Qjeld aks1onsaret nngsarbe1det generelt^I seg SJølv. eller traftkksik l?øa

FØRERPRØVEN UNDER LUPEN:

Alle skal sikres lik behandling

J løpet av de siste 15-20 årene har det sk;edd en enorm utvikling når det gjelder opplæring og . prø­

ving av bilførere her i lan­

det Fra den tiden da hvem som helst kunne utstyre bi­

len sin med et ekstra pedal­

sett og ta imot elever, er vi i dag kommet dit at kjørein­

struktører og trafikklærere først blir godkjent etter å ha gjennomgått en skikkelig opplæring Dette kan være J-årig utdannelse ved Sta­

tens trafikklærerskole eller flere år i lære ved en kjøre­

skole og da etter fastlagt opplæringsplan Parallelt med denne utviklingen er det utarbeidet normalplaner for den opplæring en bilfør­

erkandidat skal g;ennomgå, og føærprøven haT utviklet seg i takt med det nærmere definerte innholdet i opp­

lænngen

Mens avg;ørelsen bestatt eller stryk tJ1 førerprøven tidligere ble overlatt mye til den enkelte sensors skJønn, vil den 1 dag 1 stor grad bli fattet ut fra hvorvidt kandida­

ten har de ferdigheter og kunnskapeT som normalpla­

nen forutsetter

Prisgitt sensor

Når det gjelder målingen av de teoretiske kunnskapene en bilfører skal ha, har man I flere år brukt de samme spørre­

skjema over hele landet. Veg­

direktoratet arbeider kontinuer­

lig med disse for å gjøre dem bedre

Ved den praktiske del av førerprøven er man foreløpig ikke kommet så langt Be­

ståtVikke bestått avhenger nok enda noe av hvor man avleg­

ger prøven og for hvilken sen­

sor Normalplan og forskrifter angir nok hva som skal kreves av kandidaten, men man er fremdeles til en viss grad pns­

g1tt sensors tolknmg, kvalifika­

sjoner og skjønn - kanskje 1 htt for stor grad.

Mer lik bedømming.

For om muhg å komme frem til en mer hk bedømmmg av førerkortkandidater over hele landet. har VegdJiektoratet en­

gasjert Transportøkonomisk In­

stitutt (TØI) tll a utarbeide et system for en standardisering også av den praktiske del av førerprøven.

Et sllkt system har na en tid vært prøvd ved tre b1lt1lsyns­

stas1oner. l den videre utprø­

vmg er enda t1 store. sma og

Nyu opplegg for førerpro1·en skal gi mer 11/..:e v1Jkar og der­

med storre rettferdighet for før­

erkortkandidatene

tFOlO E CRQ:,;5;::,;,L

mellomstore stasjoner tatt ut, bl.a. Biltilsynet i Bergen.

Cand. psychol. Alf Glad ved TØI har ansvaret for prosjektet som har som mål å gjøre for­

skjellen i bedømming ved før­

erprøven så liten som mulig.

Det kan dreie seg om ulikheter når det gjelder hvilke situasjo­

ner under prøven som blir tatt med i totalvurderingen, hvilke kntener sensor har for be­

dømmmgen av kandidatens prestasjoner, hvilket mnhold kjørerprøven gis, hvor vanske­

lig rute sensor velger etc.

Faste kjøreruter.

For a redusere muligheten til vanasJon I bedømmmgen har man utarbeidet et system med faste kJøreruter hvor det pa forhånd er avmerket hva som skal vurderes ved ele forskJel­

lige steder underveis. Man er kommet fram til at bilkJønng består av fem hancllmgskate­

goner. Under prøven skal sen­

sor vurdere kandidatens tegn­

givmg, observasion. fan. plas • senng og traf1kkt1lpassmg

VEG I VEST 19