Veg i vest [1983]

(1)

BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN ¹ HORDALAND

NR 1 SEPTEMBER 1983

(2)

� �

VIGiVlff

NR. l - ÅRGANG 7

REDAKTØR:

Ragnhild Øverland Arnesen

REDAKSJONSRÅD:

Josef Martinsen Per S. Myhren Gunnar Gjæringen

Konrad Ulvatn Oddbjørn Lynghammer

Gudrun Caspersen

Opplag: 2.000

Lay-out.

t kk og distnbusJon:

TY ""dende/J W. Eide. Bergens ¹¹

Bergen.

EttertTYkk ullatt -med kildeangivelse.

2 vu;rvE�,·1

INNHALD:

Veg i Vest i nytt format.. ... . Noko seint ... . Årsmeldinga- nyttig informasjon for deg? ... . Vegsjefen har ordet.. ... . Nordre innfartsåre - landets dyreste veganlegg .... ..

Nytt vegsystem gir positive konsekvenser.. ... ..

Fullprofilmaskin til Fløyfjellstunnelen ... . Framgang for vegarbeidsdrifta ... . Regnvåt opning av Søndre innfartsåre ... ..

Fl . eire nye vegar

¹

.

⁰

ar ... . Åpningen av Kleivelandsvegen ... ..

Hurra for vegsjefen ... . Sjefsskifte på planavdelinga ... . Plansjef frå Møre og Romsdal ... ..

3 3 3 4 5 7 10 8 11 15 17 17 19 18 Glimt frå opninga av nybygget... 21 Arbeidsmiljøspalten... 22 Personalnytt . . . 23

Billed/eks/ forside

Sønd1e mnfansåre ble apner ^IJuli Innfell et glunt fra apmngsseremomen (Fotos S Dø.svik og N Aarbø) Billedtekst siste s1cie

L,uftiu arbe1ds1_,/ass like cwe1 en av lanciets mest

1Ic1fikeite ve1e1 fan /-/e1/a11cl /Ja11dtere1 borenggen (Foto V Arnesen)

(3)

VIG!Vlff

i nytt format

Som Jesarane våre ser, har vi endra formatet og utsjånaden på bedriftsbladet vårt. Det har både samanheng med behovet for å fornye seg litt og få eit litt mefr moderne preg, og med at vi får meir plass tJl bilete og betre rom for variasjon når det gjeld lay out og presentasjon av tekst og biletstoff

Ei anna viktig årsak til denne omlegginga er at trykkeriet kan love oss kortare produksjonstid på bladet av di dei kan nytte andre og nyare maskinar til trykkinga og heftinga. Vi tykkjer at dette er faktorar som tel. Vil vil streke under at dette er eit forsøk.

Vi vonar at bladet vårt vil falle i smak også med den nye utsjånaden, men vi er svært interesserte i alle kommentarar og synspunkt. Likar du det ikkje, så forte] gjerne det - pr. telefon eller i brev, men sjølvsagt ville det vere fint å få positive

reaksjonar også. Førebels er ikk]e noko låst fast, og redaktøren er apen for alle forslag.

Noko seint. ^• ^•

Red

• •

Det er gått over eit halvt år sidan ^«Veg i Vest^»kom ut sist. Det er så mange årsaker til det, ikkje minst må flyttinga og alle

arrangement og andre tiltak i samband med den ha noko av skulda for det, saman med stor aktivitet når det gjeld den

eksterne informasjonen. Aret haT til no vare prega av dei retteleg store sakene for Vegvesenet - Haukelivegen, Nordre innfartsåre og fullprofilboring, planar for Vestre innfartsåre, opmng av Søndre innfartsåre t1l Bergen, nybygget osb. Det er s1ølvsagt med glede vi konstaterer dette, men det krev innsats - på alle plan.

Når vi no kJem ut med eit sterkt forseinka nummeT av ^«Veg 1 Vest^», har vi vald å gå noko attende, sllk_at einsk1lde saker kan verke noko forelda på dei som har vare involvert€: 1 de1. Hugs berre at v1 er mange tilsette, med arbeidsplass pa svært ulike stader i fylket, og at flei^re sakeT framle1s kan vere av inteæsse foT

nge av oss eller at v1 bør markere visse hendingar, uansett lld.

ma , , .

Vi vonar llkevel du vil vere nøgd med bladet vart, og me oss merne reaks1onar på det du les.

Vi mer og merksam pa at v1 em annan stad 1 bladet bed dykk sende reaksJonar pa at samtlege tilsette 1 år fekk Jrsmeldmga tilsendt. Det er første gongen, og responsen. vii av91ere om Je11nga

ser seg rad til dette ogsa for de1 komande ara. Red.

Arsmeldinga - nyttig

inf onnasjon for deg?

Årsmeldinga for Vegve

senet i Hordaland vart i år send ut til alle tilsette.

Dette har ikkje vore gjort før, årsmeldinga har til no vore spreidd i eit avgrensa tal, slik at alle kontor, veg

stasjonar, anlegg o.a. skulle ha eit eksemplar.

Som eit ledd i arbeidet med å betre informasjonen til alle tilsette i Vegvese

net, gjorde vi i år ein freistnad med å sende årsmeldinga til alle. Det fø

reset at vi gjerne vil vite litt om reaksjonen på tilta

ket. Var du nøgd med å få årsmeldinga direkte? Mei

ner du stoffet der var av interesse for deg? Fekk du eit betre og meir omfat

tande inntrykk av Vegve

senet si verksemd ved å lese årsmeldinga, eller kunne du ha klart deg like godt utan?

Vi er interesserte 1 å høyre kva du meiner. Var det bortkasta pengar eller er dette nyttig informasjon?

Informasjonskonsulenten tek imot reaksjonar, posi

tive eller negative, pr brev eller pr. telefon, 1 tida fram til årsskiftet, då v1 Qår i gang med e1 ny årsmel

ding for året som gjekk.

VEG I VCs·i

(4)

VEGSJEFEN BAR ORDET

Grått for fylkes

vegane, storinnsats for riksveganlegg

Sidan 1978 har løyvingane både til riks

og fylkesveganlegg i fylket blitt

vesentleg redusert. For inneverande år er også løyvingane til

fylkesvegvedlike_hal?et skore ned så mykJe at vi no slit pa tidlegare investert kapital.

Økonomien for fylket ser ut

⁰

til å bli svært vanskeleg dei første ara, slik at v1

leis må rekne med reduserte r 1 ram

gar både til fylkesveganlegga og

øyvm . F

til f !kesvegvedllkehaldet. or mange Y betyr det utsetting

^I

tid, og det anl�?g� r dei som framleis ventar på er 1 e

^O

Men det har også skjedd vegutløysmgt. pa· dette feltet. Staten har ko pos1 t1v no kl mn ved fmans1ennga av korne stel rT1oflot og til veganlegget vegen ti Sundfør -FJo n t J a vere meir ottefull for D I r qrunn e e dsk ermgane ul

¹

de1 store DE"

1 kl haldet J ar skier det f lk �,,ved1 e y esvc'-cJ · , katastrofe og kans Je k nkt1gnr ,k

in.

<..JE: 11 r rrien nar fornymga h eller 1J:<.· LI<

^. ^i.1.rl^iE:

' r

^l(c'Slf:'

b ·J _,duser! med bortimot ir r8 a I av veudt

_{1 00}

·r-

^r- _.^.

1 ,...J

^e

l snart fa alvor ege

I, , 1T V I r J - .

h ^J

J:<.DJ!J

^l

', r· 1 B0rq e n.

^m

en1 e1e følqier 1kk1

¹ ^rif

n

fylkP1

4 .'' .

I 1983 fekk vi ei påplussing på

budsjettet til riksveganlegga på 18 mill.

kr. I tillegg har vi fått, og vil få,

ekstraordinære sysselsettingsmidlar på bortimot 30 mill. kr. i Indre Hardanger.

Ein liknande sum kjem inn til

riksveganlegga som bompengar. På toppen av det heile satsar Bergen i år bortimot 70 mill. kr. på Nordre

innfartsåre i tillegg til dei ordinære løyvin gane.

For berre eitt år sidan kunne vi ikkje rekne med å få desse midlane, bortsett frå bompengeinntektene. Når dette blir skrive, ser det likevel ut til at vi greier å nytte desse store ekstramidlane på ein god og effektiv måte. Planar er blitt utarbeidd og godkjend med rekordfart.

Grunnavståingar er blitt ordna, og byggjeplanar og driftsplanar er blitt utarbeidd etter kvart. Fleire anlegg er sett ut på anbud for at arbeidet skal bli utført i takt med tilgangen på m1dlar.

Og på kort tid er tidlegare

mdustriarbeidarar blitt vegarbeidarar, og dei utfører godt arbeid.

Som le1ar for Vegvesenet 1 fylket har det vore g1vande å sjå kor fort etaten har kunna tilpasse seg nye krav frå våre føresette. Det er e1t skippertak utanom det vanlege som er mort, og eg føler meg også overtydd om at v1. om nødvendig, ville greie noko hknande neste år. For traflkantane sm del får v1 vone at det blir nødvendig

]. Martmsen

(5)

Nordre innfartsåre - landets dyreste

veganlegg

I alt ca. 100 mann er i arbeid på Nordre innfartsåre, der det blir aktivitet på i alt sju forskjellige punkter: Kalfaret,

viadukten på Nygårdstangen, krysset på Nygårdstangen, daganlegget i

Helleveien og daganlegget i Amalie Skrams vei, Munkebottstunnelen,

Fløyfjellstunnelene og betongarbeidet vi driver selv. En del av arbeidet, bl.a.

viadukten på Nygårdstangen, er satt ut til entreprenør.

I januar i år kunne omsider de første arbeidene settes ¹ ang på det anlegget som alle Åsa-buer har ventet på lenge, Nordre innfartsåre. Med en to

talkostnad på 540 mill. kroner (1 82-priser) er dette h1tt1l det største anlegget som er satt ¹ gang her 1 landet

omtrent 11 års planleggings-

tid, langvarige forhandlinger, stadig nye forslag til løsninger, protestaksjoner og ikke minst, ofte frusterte planleg

gere, hgger i kjølvannet av denne saken, og det var nok flere som hadde grunn til å trekke et lettelsens sukk da av

taledokumentet om fmans1e

nngsplanen mellom Statens

Vegvesen og Bergen kommune ble undertegnet av vegsjefen og ordføreren 27. Januar 1

ar

Det er takket være denne avta len v1 har vært I stand t 11 realisere prosjektet nå. Berg a kommune skal nemlig frarn ell 1989 f111ans1ere så mye som 111 prosent av byggekostnad 8�

Dette inkluderer el ren i e11t-' VEG l VE:�·t 1,1

(6)

• skudd på 100 mill. kroner,mens resten, 248 mill. kroner, er forskottering. Staten skal be- tale dette tilbake til kommunen etter avtalte retningslinjer

Anlegget er totalt 5,6 km langt, inkludert de to parallelle Fløyfjellstunnelene på 3. 730 og 3.150 m og Munkebottstunnelen på 450 m, og det blir angrepet fra flere forskjellige steder.

Arbeidet tok aller først til i nord, i Øyjordskrysset, der tra

fikken skal legges i to plan ved hJelp av en dobbel . viadukt.

Den ene delen av viadukten blir ferdig allerede i høst, og blir tatt ¹ bruk av nordgående trafikk

Ved Sandviken sykehus var arbeidet med tunnelforsk1ænng ferdig t1J sommeren, og i høst går vi ¹gang med krysset som skal knytte sidevegene. til ho

vedvegnettet her Arbeidet på krysset ved Ama!Je toplans

Skrams veg tok til i mars, og ., så vidt begynt for

en er na

arbeidene 111 Munkebottstunne- Je

�å Nygardstangen. ved Jern

banestasJonen. gar arbeidet for d ene delen av via- fullt pa en I forbrndelse dukten som ska gidet og fram over Jernbaneomra

til FJøyfJelJstunnelen Dette er et entrepnsearbe1d De�er��

v tadukter1 skal være da arbeidet pa sommeren I �84 k J ta til F'løyfJeJJs1unt1E:'len s a

d a Øy1orden Jernbmclinosa1 bel P ) vwdukr ( Foto V fu nesen

6 Vi:^l3 I VL�'/

Også på Kalfaret kom arbeidet i gang i vår. Dette er et av de mest kompliserte punktene på anlegget, fordi her ligger et rent nettverk av offentlige led

nmger. Den nye vegen skal legges i en betongkonstruksjon under Kaifarveien, og innenfor denne kommer innslaget til

Fløyfjellstunnelen.

Noe av det det har knyttet seg mest spenning til, er like

vel Helleveien og sprengnings

arbeidene der. Helteveien skal utvides til fire felt, men slik at de to nye feltene blir liggende på innsiden av den vegen vi har i dag, og opp til flere me

ter høyere. Vi har vært for

beredt på at sprengnings

arbeidene her kan skape store vansker for trafikkavviklingen, og har bl.a. gjort klart til om

kjønngsmulighet over fjellet til Eidsvåg.

Stort sett har det imidlertid gått bra hittil, med unntak av et par ganger da trafikken hopet seg opp gJennom byen. Dette

Anleggsstart på Nordre inn

fartsåre i januar I dag, et halvt år etter, er hele området totalt forandret. (Foto: V Arnesen)

vil vi selvsagt gjøre det vi kan for å unngå, men det skal svært lite til med den trafikktettheten en har på Nordre innfartsåre.

I alt er det nå 45 mann og 9 egne maskiner som jobber under fire oppsynsmenn på dette anlegget. I tillegg kom

mer en del mindre entrepriser - utenom den store entrepri

sen på viadukten på Nygårds-

Bildet viser hva slags vansker anleggsfolkene i Helleveien kan ha å stri med, ikke minst i for

bindelse med sprengnings- og ryddearbeidet. Det skal ikke lange stansen til før det danner seg kilometerlange bilkøer.

(Foto: V Arnesen)

tangen. Det Jobbes på vanlig dagskift, men ferien ble tatt i to grupper, slik at det var aktivitet på anlegget i Helleveien gjen

nom hele fellesferien for å ut

nytte en roligere trafikk

periode

(7)

Arild Eggen:

-Nytt vegsystem gir positive

konse

kvenser

- Med stengingen av Amalie Skrams vei vil mange ha fått oppleve den første store forbedringen i forbindelse med Nordre innfartsåre.

Trafikktallene i mange av sidegatene i Sandviken vil gå kraftig ned, og det vil få betydning både for miljø og sikker- het.

Arild Eggen, distriktsleder for midtre distrikt på planavde

lingen og tidligere leder for motorvegplanavdelingen, er en av de som har arbeidet med Nordre innfartsåre i mange år.

«Veg i Vest» regner med at det må være fint å se at det begynner å bli resultater av det man har holdt på med i mange år?

- På vegne av alle dem som vil få store fordeler av den nye riksvegen, gleder vi oss over det, presiserer Arild Eggen. - Prosjektet gir ikke bare kortere reisetid mellom Bergen og Åsane, som selvsagt er et av de viktigste målene, men det vil også ha voldsom effekt for Bergen sentrum når Fløyfjellstunnelen står ferdig.

Da vil en få bort fra gatenettet all trafikk som ikke har noe i sentrum å gjøre. Gjennom

gangstrafikken i gatene i sen

trum vil forsvinne og en vil få bedre plass.

Dette gir rom for et sam

menhengende gågatesystem i Bergen, eventuelt også for spesielle bussgater, om en ønsker det, peker Arild Eggen på. - Når vi senere også får til

knytning vestover fra Nygårds

tangen, kan Bergen igjen bli slik vi ønsker oss, trivelig å bo, arbeide og ferdes i. For næ

ringslivet i sentrum betyr det også store fordeler, mener Eggen.

- Det er ikke nytt for Ber

gen at man lager en hovedveg

nng kloss rundt sentrum, for å oppnå maksimal avlastning av gatenettet i sentrum. Dette kan en se mange steder I Europa.

Men det nye vegnettet vil nå 91 en pekepinn for næringslivet om hvordan det vil gå med Bergen sentrum - mot en slik forslumming som vi opplevde 1 Nygårdsgaten, eller mot en slik oppblomstnng som v1 har sett i gågatene her, og andre steder som har fått sitt gågatenett.

Fra 1990 vet vi det er mulig å få til et mer trivelig sentrum, og Bergen kommune, Vegve

senet og politikerne er nå i gang med å lage planer for hvordan de mener byen skal utnyttes når den tid kommer.

Vegvesenet sin del av dette er å være med på en gatebruks

plan, der vi ser på hvordan vi best kan utnytte trafikkarealet, forteller Eggen. - Planen skal være ferdig i god tid før Fløy

fjellstunnelen står ferdig. Dette gir en god start for nedbyggin

gen av trafikkarealet. Dess

verre kan ikke planen gjøres fullstendig før vestre innfartsåre også er klar.

- Enkelte er redd for «av

trafikkering» av sentrum?

- Jeg tror det er Liten fare for det. Det blir heller slik at trafikken som har noe å gjøre i sentrum, lettere vil kunne komme dit, mens annen trafikk kan slippe utenom. Man har svært god erfaring med dette andre steder. I dag er det imidlertid slik at vanskelige tra

fikkforhold og kamp om parke

ringsplassene gjør det lite fris

tende å legge innkjøpsrunden til Bergen sentrum.

- Det nye vegsystemet vil, når det er ferdig, gi gevinst i form av redusert antall ulykker, reduserte miljøproblemer og lavere transportutgifter, frem

holder Eggen.

- Innsparingene kan dreie seg om totalt 50--100 mill. kro.

ner pr. år, 1 form av mindre utgifter på bilen og redusert tidsforbruk Dette er v1kt1ge tatt for nænngsilvet, som føler se presset av hard konkurrani?

og store kostnader, ikke rn, e på grunn av køproblemer nst nytt vegsystem som dette b E::t altså ikke bare en brei, fin etYt å kjøre på, men har ko Veg kvenser langt ut over det nse

peker Eggen · Pc1

VEG I VtS'rRea

(8)

Fullprofilmaskin til Fløyfjellstunnelen

Av anl.sjef N H Sellevold

Den 14. juli i år kunne vegsjefen skrive under kontrakt om leie av en fullprofilmaskin til Fløy

fjellstunnelene.

Kontrakten som er på ca. 60 millioner kroner, omfatter utgiftene til bo

ring av begge de to pa

rellelle tunnelene gjen

nom Fløyfjellet, tilsammen 6850 m. Vegvesenet har også mulighet for å for

lenge leieperioden til

andre tunnelprosjekter eller å kjøpe maskinen.

Maskinen borer ut i en dia

meter på 7.80 meter, og det vil bli nødvendig å strosse ut ca. 6 m²i bunnen av tunnelen for å skaffe kjørebaner.

En slik tunnelboremaskin (TBM) arbeider ved at borho

det, som har påmontert 54 rul

lemeisler, blir presset mot fjel

let med så stor kraft at steinflak sprekker av sluffen når meis

lene ruller mot fjellet. Massen som kommer ut varierer i stør

relse fra støv og opp til stein -

flak i størrelse med grov pukk, og blir fraktet ut gjennom ma

skinen i transportbånd til siloen bak på maskinen. Her blir det fylt på lastebiler som står for transport ut av tunnelen.

Tunnelboremaskinen blir la

get til spesielle formål. Det har tidligere vært brukt fullprofil

maskiner til å bygge vegtunne

ler, men dette har alltid vært maskiner som er ombygget fra andre formål. Denne maskinen som skal arbeide i Fløyfjellet er den første maskinen som blir produsert med det formål å lage vegtunneler.

Den vil derfor bli spesielt til

passet de krav som må settes i vegtunneler, bl.a. med sikte på å kunne utføre fjellsikrings

arbeider som bolting, sprøyte

betongsikring og oppsetting av stålplater like bak sluff. Det vil også bli lagt stor vekt på at arbeidsmiljøet for arbeidsfol

kene på maskinen skal bli så godt som mulig. Problemet med sprengmasser er jo helt

r; Eilertsen. idet de undertegner flnans1enngsavtalen for nordre innfartsåre. En dfører I Bergen Eile

bl kk ikke minst for alle dem som dag/Jg er avhengige av å trafikkere Vegs1efen og o; Ile dette et histonsk øBye � mmune)

må vel kunne 8 (Foto TorbJ Børve. g. ⁰ nordre mnfartsare

8 VEG l VES'f

(9)

borte, men adkomstveger, lys

forhold, støv- og støydemping, rengJøring og skifte av slitede

len vil bli tilpasset de krav vi måtte sette oss i Norge. Det kan til og med bli aktuelt å montere toalett på maskinen.

Selve maskinen vil bli ca. 20 meter lang og bakriggen som den drar etter seg er ca. 40 meter Bakriggen går på belter og mneholder elektriske instal

lasjoner, transformatorer, kom

pressorer og siloer. Totalt kraft

forbruk er ca. 2400 KVA Et interessant spørsmål som sikkert mange vil stille, er hvor mange arbeidsfolk som skal arbeide på maskmen, og hvilke kvalifikasjoner disse må ha. Det må sies at dette har vi ennå ikke helt klart, men vi antar at bemanningen vil bli omtrent som på et ordinært tunnel

anlegg. Vi vil ta sikte på at de fleste som skal arbeide i tunne

len har bakgrunn fra tu�nel � arbeid, men det vil ogsa bli behov for en del folk med fag

utdannelse som mekaniker og elektriker.

Vi vil i utgangspunktet bruke

egne krefter til å drive tunnel

boremaskinen, men kan ikke utelukke at det også vil bli be

hov for å ansette en del nye folk Vi vil senere komme til

bake med en intern utlysing av arbeidsområder på TBM, hvor de som er interessert kan få anledning til å søke. For en del nøkkelpersonell vil det bli gitt opplæring i k]øring av maski

nen, skifte av slitedeler samt vedlikehold. Denne opplærin

gen vil bl.a. foregå i Seattle i USA, der fabnkken som lager maskinen holder til.

For at det skal være øko

nomisk regningssvarende å bruke en TBM er det nødven

dig å få en så effektiv utnyt

telse av maskinen som mulig.

Det må derfor legges opp til en to-skiftordning med 3 lag (såkalte Nordsjø-skift). på linje med skiftordningen vi hadde i Holmestrandtunnelen. D. v.s. ett skift fra 0600 til 1400 og neste skift fra 1400 til 0200. Hvert lag arbeider da i to uker og får så en uke fri. Denne skiftordnin

gen krever bl.a. dispensasjon fra Arbeidstilsynet; men alle

Kontrakten om fullprofilbormgen blir undertegnet.

Bildet viser vegsjef Martinsen og mannen som representerer den amerikanske maskinleve

randøren her i Norge, Arie L.

van Veen, idet de setter sin un

derskrift på dokwnentene.

(Foto: S. E Samnøy)

entreprenører og NVE som har slike maskmer i drift, har fått slik dispensasJon. Dette, og andre forhold vil vi drøfte med de berørte organisasjonene og med folkene som skal få slik arbeidsplass i Fløyf1ellet.

Arbeidet med driving av tunnelene vil starte i septem

ber 1984 og selve borearbeidet er beregnet til å ta ca. 2 1/2 år

For egen del vil jeg legge hl at Jeg ser fram til å kunne ta 1 bruk denne teknologien Det gir oss mulighet til å følge mect i den tekniske utvikling lDnen tunneldrift, og får vi den eks

pertise og mnsatsvi!Je som ser innenfor dagens drift ove vi ført også til Fløyfjellstunnelen r

er jeg ikke i tvil om at v1 sk e, få et godt resultat. al VEG I VEST 9

(10)

Framgang for vegarbeids·

drifta trass i vanskeleg økonomisk utgangspunkt

med tanke på revisjon og for

bedringar.

Kvalitetskontroll er og eit felt som vil stå i fokus dei næraste åra. Vi er komne godt i gang på einskilde felt, men i liten grad på dei største områda.

Problem med grunnavståinga i første halvår i 1982 førte til fåre for unytta midler på riks

veganlegg ved årsslutt. Dette var leiinga tidleg merksam på og starta opp ein del arbeid som var ført opp på budsjettet for 1983, m.a. legging av slite

dekke. Dette og ein del andre forhold førte med seg at dei store utbetalingane først kom mot slutten av rekneskapsåret, og det såg ut som om det ville bli meir midlar att enn dei 13 mill. vi hadde planlagt og som vi ga Vegdirektoratet varsel om i oktober 1982. Alt gjekk imidlertid som planlagt og eg tar til slutt med ei oppstilling over disponible midlar og medgåtte midlar for året:

Vi er allereie langt inne i eit nytt driftsår med nye og store utfordringar til oss alle ved vegkontoret.

Det er likevel naudsynt å ta eit tilbakeblikk, for å gjere opp status og om mogeleg læra av dei gode og mindre gode røynslene det førre året gav oss.

La meg ta det positive fyrst.

Eg vil takka dnftsavdehngane frå avdelingsle1arar til den emskilde arbeidstakar ute i fel

ten for em framifrå innsatsvilje og eit svært godt driftsresultat ,1 1982_ Nar vi kan visa til at sa godt som alle de1 måla v1 sette oss for aret er oppfylt båd�

framdnftsmess1g og økonom1S t d1sponennga av maskin- 0;r:en llgg nær 100% syssel

fettmg for de1 viktigaste mask1- melner eg a ha deknmg nane. for slike superlativer et erD d grunn til a tru at det gode å�^1ftsresullatet for 1982 kan : ast tilbake til stikkord som a a in I dn^fta. auka en·

planlegg) g den emsk1lde gas1ement fra a arbeids arbe1dstakar. ro

Putn ttmg av plassane oCJ betre Y

d Det er tkl<Je eneb arbetdst1 a v, ^Ilet1nCJa som ar ndre h merka oss^I og dette utse(Jnei fra a

utanf;n V<c'c.Jvesenet c.Jar doq t , . kk . irunst et e same lei <>U ¹ 18 d t siste skal v1 le<Jc.Jld vekt pa. v!r er del c1nd1F r11erne1 om J iripqaVP!i8 evne ill ^·1_c løys<1 r 81 ' ,..,.

f ^m11Pt snin

VI er pal^rH..jrl\':-' ^I ^{:�dll I}^I

til SISi er dV'..Jlf-'ldlidE:-· _·1 ,a Sa 1,1 dP' .-;, JJJ n ^ki ypttds r l(J VEC I V!.:-'I

Sjølv om vi planlegg drifta betre enn før på anlegg og vedlikehald, står det framleis mykje att. Eg nemnde at dis

poneringa av dei viktigaste ei

genmaskinene var nær på 100%. Dette gjev maskinavde

linga gode inntekter. Men det er klårt at dette er berre den eine sida av saka.

Den andre sida av saka er utnyttinga av utstyret på ar

beidsstaden, og her ligg vi enno langt tilbake for det som er mageleg.

Eit av botemidla her er styr

king av leiinga i marka, ma.

Til rådvelde Sperra Riksveg

anlegg: 281,1 mill. 13.0 mill.

Fylkesveg

anlegg: 43,2 mill.

Disponibelt ^Brukt 276,7 mill. 276,1 mill.

43,2 mill. 34,8 mill.

Riksveg (inkl. 3.06 mill.

vedlikeh.: 116,8 mill. til syss.sett. 116,8 mill. 114.9 mill.

i Hardan.ger.) Fylkesv.

vedlikeh.: 82.5 mill.

utestasionerte anleggsstyrarar/

vedhkehaldsle1arar Dette har gatt tregare enn ynskJeleg.

I e1 effektiv vegarbetdsdnft er spesiallaga særs viktige.

Skal desse kunne løysa sme oppgaver raskt og effektivt. må de1 vera godt organiserte. ha ett godt gJennomarbeidd ar

beidsopplegg/program og ha stor Oeksibihtet/mobllitet Det er difor naudsynt at v, regel messig ser pa desse tJlhøva

82.5 mill. 83,1 mill.

Maskinavdehnga hadde plan

lagt 0,6 mill. i underskot, men gJekk ut med e1t overskol på 4,3 mill. som blei overført til nks- og fylkesvegvedlikehald som mntekt for året 1982. Det kan leggJast til at le1gepnsane for e1genmaskmer 1 1982 låg vesentleg under pnsane som er tilrådd fra Vegdirektoratet.

Vi hadde eit forbruk på 2.2 mill. kvar arbeidsdag I drifta 1

1982.

fann B. Jensen

(11)

Vegopnjngar sommaren 1983:

Regnvåt _• oplUllg av

Søndre innfartsåre

Nær 15 år sidan arbeidet tok til på første byggje

steget, og framleis står den velkjende

Sjølinja att.

Den store vegopninga dette året vart Søndre inn

fartsåre til Bergen. Vegen som strekkjer seg frå Sør

åskrysset ved Flyplass

vegen til Fjøsanger, in

neber fleire løysingar som er nye her hos oss. Mel

lom anna har vi fått dei første moderne rundkjø

ringane her

¹

byen, em ved Sørås, der nyevegen tek til, og ein i andre enden, på Fjøsanger. V1- dare består vegen av ein

•'

^...

__

-

del med moderne motor

veg med toplansløysing ved Sørås, og ein del som er lagt på den gamle Jernbanetraseen mellom Bergen og Nesttun.

Rundkjøringa opna først

Det knyta seg ei viss spen

ning til opninga av den første rundkjøringa på Fjøsanger Planleggjarane rekna likevel med at når trafikantane berre fekk gjort seg kjende med prinsippa for å kjøre i rundkjø

ring, så ville dette gå bra. For

. -

... � _._:IIL...:�---�-

Fylkesmann Lars Leiro skjer snora. Tv. vegsjefen. t.h. ridle

gare ordførar i Fana kommune, Jacob L. Berstad.

å førebu trafikantane på over

gangen, vart det planlagt eit re

lativt omfattande informasions

opplegg, der ma. representan

tar frå vegkontoret var på sta

den dagen før rundkJønnga vart opna og delte ut til alle trafikantane faldarar med informasion om korleis dei skult te seg i rundkjøringa. Ved O e ninga den 6. Jull gjekk alt kn P kefritt, _ sJølv om no kon opetr bert kJende seg litt usikre a n synes annan trafikk nct •

VEG l VEST 11

(12)

• Våt vegopning

Trafikantane fekk nokre ve

kers tid til å «øve» seg i rund

]<]ønnga før Søndre innfartsåre vart opna på heile strekninga mellom Sørås og Fjøsanger. 21.

Jult vart dette markert - i ausande regn.

Det var fylkesmann Lars Leiro som klypte snora til den nye mnfartsvegen frå sør. Det vil seie _ klyppe gJorde han tkkJe. men skar snora over med em Peer Gynt-krnv som vegsJefen memte høvde betre med Troldhaugen som næraste granne

Vegen vart først teken , bruk av ei kolonne med veteranb1lar B gen Veteranbilklubb som er

hadde stIJt til d1spos1s3on til o�- Her fekk æestene sto1 nmga.

kyss fram til Troldhaug veges s der opninga skulle tunnelen. skie Heile anangemen tel måtte flyttasl under tak t tunne len pa grunn av silregnet s ef Her orienterte ma veg J Martmsen orn veqpmsJeklel og

'To entene fra planavdelmlfa

av J marv1kcll

Gma Kartve1r OC/ som lrmelm No1dahl deler ur

�f;�

mas1011 om den nye run 1 ringa

12 ·vEG I VL. f

ordførar Eilertsen peika ¹ sm tale på at «strid, pengar og fru

strasjon» såg ut til å gå igjen når det galdt vegsakene.

Både ordføraren og vegsJe

fen var samde om at det hadde teke for lang tid å realisere denne delen av Søndre inn

fartsåre, og Martinsen sa det var grunn til å rose planleggja

rane, som aldri gav opp.

Også anleggsfolka, som den

- På kjøretøyet skal storfolk kjennast! ven det sagt. Denne veteranbilkolonnen brakte gjes

tene standsmessig gjennom det nye veganlegget. Bergen Vete

ranbilklubb hadde stilt bi/ane til disposisjon. (Foto: E Grønsdal)

siste tida stod på både dag og natt, kveldar og helgar, fekk fortent ros. Dei gjekk også med på å utsetJe fenen for å få ve

gen ferdig til den fatsette op

ningsdatoen Etter den offis1elle opninga av vegen stod det buss klar for å hente gjestene til enkel servering i kantina på vegkontoret. Her var også an

leggsfolka med. Her vanka det igjen talar, og blomar vart overrekt til planleggjarar og anleggsleiing.

15-års prosjekt

Under den høgtidlege op

ninga stod også den tidlegare ordføraren i Fana kommune, Jacob L. Berstad, i fremste rekke. Det var kommunestyret i Fana som gjorde opptakten til den nye innfartsvegen frå sør for om Jag 15 år sidan. No er 5,3 km ny veg leke i bruk, m

klus1ve rundkjønngane og den reversible strekninga.

Første byggjesteget, Sørås

krysset med tilstøytande vegar, vart bygt ut I tida 1969-1972, og kom på 14 mill. kroner.

Andre byggjesteget var spren

gmg og grovplanenng av fire felt frå Sørås til tunnelpåhogget ved Troldhaugen Dette vart bygt 1 åra 1973-75, og kom på 25 mill. kroner. Arbeidet på tredje og førebels siste byg

gjesteget tok til sommaren 1980. I motsetnad til det to førre byggJestega er dette stort sett utført ¹ eigen regi, og på det meste har det vore opp til 50 mann ¹ arbeid samstundes, forte! Ottar M1dtkandal, som har vore anleggsle1ar

Midlar til konserthall

Troldhauglunnelen, som er

(13)

om lag 500 m lang med dei flotte portalane, er planlagt som to tofelts tunnelar. Førebels er berre erne tuben bygt ut.

Denne, og støysk]ermen som ¹

haust vert sett opp sør for tun

nelen, vil gjere sitt til at trafik

ken SJenerer utekonsertane på Troldhaugen så lite som mog

leg. Med I denne soga høyrer

Motorvegen frå sør. Vegkrysset På Sørås syner lJtt av d1mens;ona11e På den nye vegen Rundk;ønnga r 1 høgre. Til h går vegen mor Ne 1 tun (Flyfoto· S. Døsv1k) St-

VEG I VEST ₁₃

(14)

--

I ��

Anleggsle1ar 01/ar M1dtkandal vert overrekr blomar av vegs;efen Ved border ser vi fylkesmann Lars Leira. 1Jdl Fana-ordførar

; L. Bers1ad og fylkesordførar Ole Dramdal (Foto: E Grønsdal)

._ også det at Vegvesenet er med 'f på å finansiere ny konserthall på Troldh^augen-området. Bak

grunnen for dette er at støy

skiermen opprinneleg var tenkt tre meter høgare, men etter drøftmgâr med styret for Troldhaugen er em bl!tt samde om å kutte ned på denne, og nytte det beløpet som vert rt om lâg 800 000 kroner, til den â ' nye konserthallen Løyer nok til fordel både for smga ivnâdene og for ro auT ldh - omg om hâr hatt ny konsert

gen, s t 40 år

h^all på ønskJel1sta 1 snar

Jernbanelinja blei veg

Ei ^anna kompromissløysing, om ein kan kalle det det, er bruken av den gamle jernbane

traseen mellom Minde og Nest

tun som reversibel kjørebane Dette er ingen motorveg, men ei smal, eitfelts kjørebane, som er reversibel, slik at tra

fikken går mot sentrum om morgenen, og ut frå sentrum frå kl. 12 om føremiddagen. Dette er markert med skilt og bom.

Det er 1kk]e nett same stan

dard som den såkalla Sjølmja,

som etter planen sk^al gje fire

felts kontakt mellom Hop og Fjøsanger, men løysinga gjev vegen over Nesttun-Paradis ei avlasting fram til den dagen Sjølinja kan verte aktuell. Det er nok eit stykkje fram til det, av di vi har så store udekte vegbehov i Bergens-området 1 lang tid framover.

Anlegget som no vart opna har totalt kosta 84 mill. kroner, inklusive grunntileigning og k.largjering av anlegget frå Sørås.

Vi kan elles nemne at Troldhaugtunnelen har fått lys som vert regulert etter utelyset ved hjelp av fotocellar. Sjølv i sterkt sollys midt på dagen skal ein kunne kjøre inn ¹tunnelen utan å få problem med å til

passe auga Ill lyset.

Rundk;ønnga på F;øsanger van opna nokTe dagar før Søndre innfartsåre. for at lraflkanrane skulle ra høve [I/ a «øve» seg.

Framleis treng mange a lære me1r om korleis ein skal te seg 1 e1 rundk;ønng (Foto Rød)

(15)

neire

nye vegar

I • 0 ar

Lista over anlegg som er ferdige er ikkje så reint lita til no i år. Utanom Søndre innfartsåre, som har fått grundig omtale her i bladet, har vi også andre prosjekt som er av stor verd for transportnet

tet i fylket og for dei ulike trafikantgruppene.

Skjersholmane fe[Jeka1 på Stord.

(Flyfoto: S Døsv1k)

(16)

\. . .

. .

- ·I '-- �^.,_.-)

___ __i __ -

f.

Den gamle Måbø bru er avløyst av nY fin veg øvst til venstre på bile/et. Kven veJt, kan hende får den ein plass 1 regJSleret o�er

Verdige bruer med tida. verne

(Foto.

v

^Ainesen)

Kle1velandsvegen. frå Tysse botn til den vesle," avsondra b d Kle1veland pa Osterøy,

yg f a

t te ' år Anlegget har var ørs u _ J 5 menneske, gitt veg til 12-

16 VEG J VEST

og kom på om lag 12 mill. kro

ner.

I mai stod Skjersholmane fer

jekai og anlegget Vabakken

Meatjønn ferd1g. Kaien er bygt på entreprise og kom på 10 mill. kroner, medan den vel 4 km lange vegstrekninga mel

lom Vabakken og ferjeleiet kom på vel 25 m!IL kroner.

Med dette er hovudvegnettet og den største ferjetrafikken lagt utanom Le1rv1k sentrum, og

-

ferjestrekninga til Valevåg er korta inn til nær halvedelen.

1. juni vart anlegget Måbø bru-Tveito opna for trafikk.

Dermed kan rv. 7 trafikkerast av bilar med opp til 10 tonns akseltrykk Den nye strekninga er nær 2 km lang, med ein tunnel på 550 m Anlegget har kosta 16 mill. kroner Med dette står det no berre att ei streknmg på 2,5 km som ikkje har fått ny eller utbetra veg i

(17)

den før så kronglete Måbøda

len. Forskottering frå Eidfjord kommune kan gjere det mag

leg å få den siste tunnelen fer

dig i 1986, slik at det vert slutt på alle passerings- og køpro

blem.

Ein månad seinare, I. juli, stod så fylkesvegen . mellomÅrvik og Arsand I Kvmnherad kommune for tur. Strekninga er 4 km lang og kom på om lag

10, 5 mill. kroner.

Veka før fellesferien vart eit av dei viktigaste Bergens-an

legga opna. Parsellen Eids

våg-Øvre Ervik på Nordre innfartsåre inneber eit stort framsteg for dei godt over 20.000 kjøretøya som kvart døgn trafikkerer denne strek

ninga. Gjennom den eine av dei to tunnelane i Selvikåsen går det eige bussfelt mot sen

trum, medan den andre har plass for vanleg trafikk i begge retningar. Den nybygde veg

strekninga er på 1.200 m, men i tillegg er det bygt like mange meter lokalvegar og gang- og sykkelveg. Kostnaden for denne vegparsellen, inkludert gjennomsprenging av den nye Glaskartunnelen som skal gå vidare nordover, er om lag 46 mill. kroner. I tillegg har det kosta 21 mill. kroner å skaffe grunn til riksvegen nordover, heilt fram til Vågsbotn.

I midten av september stod den nye fylkesvegen mellom Haukedalen og Morvik i Ber

gen for tur. Vegen vil gi betre samband mellom dei vestre og dei sentrale delane av Åsane.

Den er 1,7 km lang og kjem på om lag 14,5 mill. kroner.

28. september vert endeleg den nye sambindmgsvegen mellom Os og Samnanger opna. Vegen Lønningdal

Rolvsvåg er 8 km lang og kjem på ca. 22 mill. kroner. Med denne får veglause grender langs Samnangerfjorden omsi

der e1t etterlengta vegsam

band.

Apningen av Kleivelands·

vegen 25. februar

«Etter å ha vært med på åp

ningen av vei-anlegget Tysse

botnen-Kleiveland sitter jeg igjen med disse inntrykkene Været var som bestilt, strå

lende sol og fint vinterføre·.

Etter at snoren som var satt opp ved veiens begynnelse i Tyssebotnen var klippet over begynte den S km lange veien til Kleiveland med buss og mange private biler.

Hva en opplevet av skjønn

het i et landskap så nydelig med sne, enkelte steder stup

bratte fjell og svære is-tapper som hang krystallklare ned fra fjellsidene, ja, da følte man seg hensatt til eventyret. En kan nesten si at denne dalen og veien må være en av Norges vakreste naturlandskaper. Jeg skulle bare ønske at kjøreturen kunne vart lenger, men vi nådde Kleiveland hvor veien sluttet. Der var heist flagg og jubelen var stor. Så har også folket på Kleiveland ventet i over 60 år på veien. Bare vært avhengige av båt i all slags

vær, og det har sikkert mange ganger vært dramatisk.

Så kjørte vi da tilbake til Tyssebotnen, og fikk se land

skapet fra en annen vinkel som var like vakker.»

(Christine Hille Svensson i «Strilen», 12.3.83) Denne slaldringa er så fin at det bør gjerne se

tjast av spalteplass til den i « Veg i Vest». Christine Hille Svensson rører her ved dei grunnleggjande element som planleggja

rar og anleggsfolk har å arbeide med og ha om

tanke for: å få vegen samstemd med landska

pet.

Finn ein harmonien i dette samspelet, kan ein, i tillegg til vegutløysing for avstengde grender,

også opne for «eventyr

lige» naturopplev1ngar for dei vegfarande.

MF

HURRA FOR VEGSJEFEN

Herr vegsjef Josef Martinsen, Hordaland vegkontor,

5000 Bergen.

HURRA! 31. januar 1983 er ein historisk dag for Toftøy. Ja, tenk no vert planane sett i verk med å få bygd Toftøy landfast.

I dag kom første barakk til veganlegget.

Takk, takk for den store velvilje De har vist med å få dette vegstykke og brua over Svelgen realisert.

Taftøy-folket gler segl

Mi beste helsing Alf Vik

VEG I VEST 17

(18)

Det «offls1el/e» blletet frå sjefsskiftet på planavdelinga Frå venstre vegsJef Martinsen, avtroppende plansjef ^G.F von Krogh og ny plans1ef Anders S Moen. (Bilder T Haugen.)

Sjefsskifte

på planavdelinga

f jcJv,•,·J'/f'JrPYknJL1 11r?

��- _.;, ":" 1.

iel ,i/sf'lle re1>resen1err ved Maqnus Follevag 18 I/EC I VE-Sl

G. F. von Krogh heidra av sine medarbeidarar etter 20 år som

leiar av

planavdelinga ved Hordaland vegkontor og 45

år i vegvesenet.

Avslutningsdagen til von Krogh som plansief og plan

avdelinga sm flytte-dag ttl veg

kontoret sitt nybygg I Fyllmgs

dalen vart markert med e,

(19)

enkel tilstelling på kantina i Oasen den 10. desember 1982.

Dette var på dagen 45 år etter han tok til i vegvesenet.

Alle tilsette ved planavde

linga med den nye plansjefen Anders S. Moen, eldre kol

legaer ved andre avdelingar, leiinga ved vegkontoret og elles folk som tidlegare har vore i arbeid ved planavde

linga var med på dette spesielle jubileet.

I den taletrengde festlyden vart det etter hvert mange som tok til orde for å gje jubilanten ein heiderleg og verdig omtale.

G. F. von Krogh har all sm dag, etter utdanninga ved NTH i 1937, gjeve s1 arbeidskraft til vegvesenet. Han tok til som

Plansjef frå Møre og

Romsdal med fortid i Hordaland

Anders S. Moen er ute etter å rasjonalisere planleggingsarbeidet

og har større EDB

kapasitet som høgste ønske.

Den nye plansjefen vår, An

ders S. Moen, er ikkje så ny likevel, i alle høve 1kkje for dei som har vore i vegvesenet 1 Hordaland i nokre år. Rett nok kom han no frå Møre og Roms-

«ekstraingeniør» ved vegkonto

ret i Vestfold og var der eitt års tid. Sidan har han vore knytt til vegkontoret i Horda

land, utanom ein kort periode i vegvesenet i Nord-Noreg. Frå I. januar 1983 held han fram ved planavdelinga som «eks

traengasjert pensjonistingeniør"

i vegplanlegging.

Kringom i Hordaland møter ein rett som det er eldre folk som hugsar ingeniøren og veg

kunstnaren Krogh, som stakk veg til veglause strak. Så er det dei yngre som kjenner plansjefen Krogh som, i ofte vanskelege vegsaker, med stor forståing gJerne høyrde på andre og tok omsyn til dei så

kalla mjuke verdiar.

Forts. side 20

dal vegkontor, der han har vare frå 1970.

Før det, frå mai 1963, var han formelt tilsett ved Hordaland vegkontor, men arbeidde Vegdirektoratet fram til 1966.

Starta med innfart sårene Den gongen var det og plan

legging som var arbeidsområ

det til Moen. Kva han jobba med? Ja, det er nesten 1kkje til å tru, for det var i hovudsak med søndre innfartsåre, og em god del med nordre, forte! han til "Veg i Vest". Han var den første som begynte på det som etter kvart vart kalla motorveg

p!anavdelinga.

- Vi laga planar, sk1ønsma

teriell og tilbodsdokument, og første byggJesteget på søndre innfartsåra kom i gang då. Det er interessant å sjå resultatet av dette prosjektet no, men det har teke svært lang tid frå den første byggJestarten. Vi rekna den gongen med at arbeidet skulle gå kontinuerleg.

Planlegging vanskeleg dag Motstanden mot motorvegen

von Krogh i velkjend positur.

frå sør var sterk, men det er ikkje verre her enn det han si

dan har opplevd, spesielt i Ålesund. - Det må oppstå problem med ein så pass støy

ande veg gjennom eit fredeleg og dels utbygd område, meiner Moen. - I sllke saker er det mykje kjensler ute og går, og det er forståeleg at det blir protestert.

Men dette er noko av det som gjer planarbeidet vanske- ..,.

leg i dag, peikar Moen på. - .,

Den nye plans1efen vår. Anders S. Moen (Foto. Røa)

(20)

11i.. Vi må greie ut ei rekkje ulike .. alternativ, alle like grundig, noko som etterpå kan kjennast som bortkasta arbeid. Men det er vel naudsynt for å komme fram til det endelege valet. Det kunne kanskje vore mogleg å slutte av planlegginga av ein

skilde alternativ på eit tldle

gare stadium, men ^V1 har mange omsyn å ta, og det er vanskeleg å avgjere når em bør slutte.

Arbeidspress

Ved Møre og Romsdal veg

kontor dreiv Anders Moen med revisjon av vegplanen og var leiar for den sokalla «bygeri

ljaen», e1 gruppe som var an

svarleg for planlegginga i dei tre byene i fylket. Han var og involvert i arbeidet med fast

landssamband for Kristiansund.

- Her har eg fått ei stor planavdeling å leie, og det er ikkje tvil om at det er eit heilt anna arbeidspress på folk her enn I dei fleste andre fylke Dette gjeld særleg i år, på grunn av ekstraløyvingar, til

skott frå Bergen kommune, midlar til sysselsettingsarbeid osb., som alt krev planar. Vi har i stor grad måtta nytte kon

sulentar i tillegg til eigen ar

beidskapasitet.

Eg vonar at avdelinga får det noko mmdre stressande neste år, slik at m.a. byggjeplanane kan bli ferdige i rimeleg tid før anlegget startar

Det er ¹ alle høve ikkJe tvil om al dette er e1t fylke der det skier myJ<Je, og det gJer det til eit mteressant fylke, memer Moen.

Bra nivå

Korleis har du funne ntvåel pa pJanleggmgsarbeidet her_ ^? Eg trur rnvaet er , b ra.

Hordaland er JO e1t føregangs

fylke nar del gield fohesepara s1on og dels også kartleggmg av kablar. leidrnngar og røyr Når del cneld presentas3on av 20 VEG J VEST

planar ligg vi også godt an, og her er mange fine idear å sjå i presentasjonen av hovudplanar.

T.d. har bruken av oversiktsfoto med innteikna veglinje synt seg å vere ein suksess, peikar Moen på.

- For tida gjer vi og vårt beste for å forenkle planpro

sedyren. Vi tek etatane med ut på felles synfaring, der vi ori

enterer om planen og går gjennom linja saman. Det har vist seg å forenkle prosedyren monaleg V1 må freiste å ta ge

vinstane der dei er å hente, men eg for mm del har inga tru på nokon snarveg fram til god

kjend plan - vi må halde oss til forskriftene av omsyn til dei mange partane som er invol

verte i ei vegsak.

Ønske:

større EDB-kapasitet - Har du spesielle planar eller mål for avdelinga^?

- Til no har vel tida i stor monn gått til å gjere seg kJend.

Til det har eg hatt god hjelp i den kvartalsrapporten som planavdelinga har teke til å lage. Den første kom i vår. Her orienterer vi, i første rekkje til internt bruk, om kva vi driv med.

Skiltsakene fekk vi over til planavdelinga frå nyåret, noko vi ser som ein fordet og der

som v1 også kan få full tilgang til ein ny, stor datamaskin (mi

nimaskin) med fleire termina

lar, kan vi m.a. oppnå å rasJo

nalisere planarbeidet, rapport

skriving og «plan for plan»

(planleggingsprogrammet), og v1 kan lettare halde det a Jour. I dag tek dette svært mykje tid, og em datamaskm ville vere til særs god hjelp

Ut over dette vil ikkje Moen gå ut med noko. - Men nokon omfattande revolusJon mnan avdelinga vil det 1kkje bl!. Når alle gJer sitt beste, slik som no, så går det gjerne bra.

Og det kan em JO vere samd

l. �a

* Sjefsskifte ...

Forts. fra side 19

For vegkontoret i Hordaland og planavdelinga spesielt har Krogh med sin mangfoldige, fargerike personlegdom prega tilværet på fleire positive måtar for trivnad og samarbeid på arbeidsplassen.

Utanom alle vel-valde ord og hyllingskvad som vart bore fram under avsluttingshøgtida, vart det overrekt blomar og gullur frå alle tilsette på plan

avdelinga som takk for samvæ

ret i hans plansjefstid.

MF

Hylling til

G. F. von Krogh på avslutningsdagen den

10. desember 1982

Mykje kan seiast om Krogh, Javisst,

som no sluttar av og bhr pen

sjonist.

I Hordaland vegstell han vidgje

ten vart,

som fyrste plansjef som planla på kart.

Til veglause grender med sttkk·

stong han stakk,

1 tider då folk hadde vit å sei takk

Men framsteget kom ¹ hans plansjefs-tid,

med databehandling og byrå

kratt.

A styre det heile, han hadde sm måte;

når saka var løyst let han blokkfløyta låte

Som plans1ef han fekk både ref

smg og ns.

av det som veit best på s1 sikre

VIS.

Vel' Summa summarum og kort fortalt.

det går tkkje an å ha rett 1 alt L1kare plansjef em 1kkje såg, enn sjefen. vår eigen G F' von Krogh

Frå alle på plan!!!!

(21)

opninga av ¹ ⁱ ^· ^·

nybygget

Kjell Hasselgren (t.v.) og Terje Handeland tok seg av omvisinga i bygga. Her er Hasselgren på veg ut frå administrasjonsbygget med ein flokk gjester, mellom dei NAFs formann i Hordaland, A. Takvam og telesjef R. Husebø nærast Hasselgren.

Etter at det nye administrasjonsbyg

get til vegvesenet har vore i bruk i over eit halvt år, er det kan hende noko i seinaste laget å gå attende til det som skjedde kring den of

fisielle opninga av bygget. I dag er vi i god gjenge 1 Fyl

lingsdalen, me1r og meir fungerer slik det skal og aktivite

ten er vel større enn nokon gong før, både på vegkontoret og den nye biltilsynssta

sJonen.

Også anlegga utandørs har etter kvart teke form, og vi kan love deg, om du skulle ha lyst eller behov for å ta ein tur hit, det skortar ikkje på parke

ringsplassar. lkk)e minst dette er ein av dei store fordelane vi har fått etter at vi flytta utanom Bergen sentrum, der det var ein dagleg kamp for mange å finne parkeringsplass. Dessutan må de1 fleste som har ærend til b1lt1lsynet eller skal vitje veg

kontoret gle seg stort over dette.

3. mai vart de1 nye bygga offisielt opna, etter at dei til-

sette sjølv hadde ei høgst uof

fisiell opning straks etter inn

flyttinga. Om lag 60 gjester var til stades, med vegdirektør Es

kild Jensen, fylkesmann Lars Leira, representantar for sam

ferdselsdepartementet og varaordførar Arne Næss i spis

sen. Gjestene fekk først ei kort orientering av informasjonskon

sulenten om dei to nye bygga, og fekk sidan omvisning båe stader av Terje Handeland og Kjell Hasselgren, som etter di

verse omvisingar denne våren mestrar dette på profesjonelt

VIS.

Den nye kantina vår er vi svært nøgde med, både når det gjeld utforming og utstyr, storle1k og bruksområde, og den var den sjølvsagte sam

lingsstaden ved den offisielle opninga av bygga, som den og har vare det for fleire andre arrangement. Her vart det då servert mat og kaffi, og bygget vart overlevert frå Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat

Her er openbent interessante opp/ys

ningar å finne på dataskjermen hos b1/

t1lsynet. Frå v ser v1 stasjonssjef Kjell Hasselgren. fylkesmann Lars LeJio.

vegdirektør Esk1ld Jensen. bak han vegs;ef Chester Danielsen og 11/ h vegsjef Rasmus Værn. Sogn og F;or

dane.

ved direktør Per Eikeland, til samferdselsdepartementet og vidare til vegvesenet. Vegsjef Martinsen takka for bygget, og ordet gjekk vidare til arkitek

ten, Kjartan Seim, som orien

terte litt om filosofien og tanke

gangen bak byggverket. Også varaordførar Arne Næss var mellom dei som tok ordet ved dette høvet. Vegsjefane frå na

bofylka våre i nord og sør var til stades og overrekte gåver, og gåver kom det og frå entre

prenøren: tre av Audun Het

land sme bilete, som du i dag kan sjå på eine veggen i kan

tina.

Vegsjef Chester Danielsen frå Rogaland avslutta bordsetet på svært humoristisk vis, m.a.

med nokre Rogalands-stubbar som gjorde stemninga blant gjestene høg.

Malvm Holsen var visevert og sytte for at det heile vart avvikla knirkefritt.

I samband med opnmga vart det laga ei brosjyre over det nye anlegget i Fyllingsdalen.

Denne er send til alle tilsette, slik at de som ikkje har vore her, skulle ha fått eit godt inn

trykk av korleis v1 har fått det, vi om lag 260 menneske som har arbeidsplassen vår her Brosjyren gn e1t godt inntrykk av korleis bygga og området ser ut, og difor nøgjer v1 oss her i Veg 1 Vest med å syne nokre små gllmt frå Sjølve op

nmgsarrangementet den 3 ma1 Røa.

VEG I VEST 21

(22)

Arbeidsmiljøspalten

vlverneleder Bjørn Langedal

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

Dette er blitt den vanskeligste tjenes

ten å etablere, til tross for vedtatt lov og forskrifter for slik tjeneste. Arbeidsmil

jøarbeid der helsetjenesten er sentral, lider under mangel på helsepersonell.

Imidlertid ser vi nå en løsning på pro

blemet og vi har grunn til å tro at vi kan få vår egen heltidsansatte bedriftslege og bedriftssykepleier fra årsskiftet

1983-84.

Mange har kanskje undret seg over at de ikke er blitt innkalt til bedriftslegen i år.

Dette skyldes at vi fremdeles ikke har fått en stilling, slik at vi kan få ansatt vår egen be

driftslege. På statsbudsjettet for 1983 var det oppført en stilling med 11 timer pr. uke som be

dnftslege i Hordaland vegve

sen. Dette vil gi dårligere le

gedekmng enn vi hittil har hatt.

Det ble derfor bestemt at 11-tuners-stillingen ikke skulle lyses ut. I tillegg til at dette er en utilfredsstillende ordning, ville neppe noen ha søkt stil

lingen. Vi har arbeidet intenst for å få utvidet timetallet til full tid. Fra vegkontorets side har vi gått tjenestevei, til Vegdnek

toratet, som er pos1t1vt innstilt, og til Samferdselsdepartemen

tet. Im1dlert1d er det Finansde

partementet som bestemmer når det QJelder ltldeling av slike stillinger, og der er det

«kroken pa døren»

Men det er ogsa blitt gJorl andre framstøt for a få denne stlllmgen omgJorl til heldagsstil

ling. En fagforemng I vegvese

net har tatt saken opp gJennom sit! forbund Flere sentrale pol1 t1kere har lovet a ta spørsmålet opp ved behandlmg av stats budsiettet for J 984 Det er der for med begrunnet opt1m1sme v1 ser fram til at budsJettet for 1984 blir lacJI fram Optimismen .nelder selvsaqt bare bednfts leqest1lhnyE:n f0r nar det gJel

;,;, \/EC I VF.S1

der andre poster for vegvese

net i statsbudsjettet, bør vel op

tirrusmen skrues ned.

Hva gjør vi så mens vi ven

ter? Får vi signaler på forhånd om at 1984-budsjettet gir rom for en stilling for bedriftslege på hel tid, vil vi søke om å få bruke så mye som mulig av de timene vi fikk tildelt for 1983, og lyse ut stillingen så snart som råd er.

(Under korrekturlesingen har vi fått melding om at bedrifts

legestillingen er lyst ut 16. sep

tember, med forbehold om Stortmgets godkjennelse. Red )

I mellomtiden må vi klare oss som best vi kan. I Bergens

området har vi dr. Børve som vi må bruke for å holde attfør

mgsarbeidet i gang. I tillegg bruker vi ham til bednftshel

semessig «førstehJelp». Etter vår mening er attføringsarbei

det viktig å holde i gang. Ordi

nære helsekontroller har vi derfor ikke kapasitet til.

Jeg vil I dette innlegget dessuten onentere om to saker av svært aktuell karakter, sili

koseundersøkelse og hørselun

dersøkelse.

SILIKOSEUNDERSØKELSEN eller støvlungeundersøkelsen som den også kalles. ble fore

tatt ved Hordaland vegvesen sommeren 1982. I alt ble ca.

230 personer undersøkt Alle hadde vært I arbeid pa støv

fylte arbeidsplasser i minst 5 år. 10 personer ble innkalt til etterundersøkelse og hos 3 av våre ansatte ble det oppdaget silikose. Silikose er en lunge

sykdom som kan fremkalles når vi utsettes for kvartsstøv. De 3 det gjelder har fått beskjed og disse må ikke utsettes for kvartsstøv.

HØRSELUNDERSØKELSEN vil vi starte med straks etter ferien. Vi har bestilt en «audio

boks» eller en lydtett hytte som blir plassert på det ferdige be

driftssykepleierkontoret på vegkontoret. De fleste vil så bli innkalt hit til hørseltest, kanskje kombinert med en omvisning på det nye vegkontoret. Under

tegnede blir ansvarlig for gjen

nomføring av undersøkelsen.

«Vegen og Vi>

Vi 91er merksam på at «Vegen og V1», bednftsbladet som du får frå Vegd1rektoratet, har fått nytt adresseringssystem Det fungerer no på same viset som for «Veg i Vest», slik at utsen

dinga skier etter lønsregisteret Det vil sete at det er tilstrek

k]eleg å melde frå om ad

resseendnngar til lønnmgskon

toreVpersonalkontoret. Bladet vert send til den adressa som står på lønsshppen

Red.