Veg i vest [1986]

llVI_

BEDRIFTSAVIS FOR STATENS VEGVESEN, HORDALAND

VEGDrREKTOfitATET - 2 SEP1986 , i lBLIOTEKET

- --- ..J. ^l _j

STOR AUKE I FERJETRAFIKKEN

Sjå side 5

NR. 2 AUGUST 1986 ÅRGANG 10

2

NR. 2 -1986 ÅRG. 10

REDAKTØR:

Torbjørn Opedal I REDAKSJONEN:

Marianne Bergvall REDAKSJONSRÅD:

Josef Martinsen Oddbjørn Lynghammer

Sigve Martinsen Per S. Myhren

Alv Nilsen

Ragnhild Øverland Arnesen (perm.)

Opplag: 2.500

Lay-out og sats:

Kvrnnhenngen A/S Husnes

Trykk:

F'mn Eide A/S Bergen Ettertryk}' t1llatt - med k1ldeang1velse

INNHALD:

Optimisme er bra ... . Vallaviktunnelen - ein suksess ... ..

Nye håndbøker fra Vegdirektoratet ... . Omlegging av vedlikeholdsområdene

i Hordaland ... . Stor trafikkauke med ferjene i

Hordaland 1. Kvartal 1986 ... . Tilleggsåret for oppsynet ... ..

Måbudalstunnelen ... . Museumskonferanse i Vegvesenet: ... . Ny ferje til BNR ... . Strekk tida di til? ... . Juridisk 5 minutt ... . Småteinsmurar - eit sjeldant syn ... . Folkefest i Øygarden ... . Røyking - det største miljøproblem

i Vegvesenet? ... . Snudde skilt - hærverk for vaksne ... . Velf erdsmidlane for 1986 ... . Datastyrt trafikk ... . Saksbehandlaropplæring ... . God planlegging gir reduserte

transportkostnader ... . Soga om «Stein trommelen» ... . Postkassa ... . Vegmeisterskap i presisjonskøyring 1986 ... . Personalnytt ... . Høvelførarkurs ... .

foto på framsida B1lkøane på Knarv1k fenele1e berre aukar.

F'oto: Erik Rønvik

F'oto på baksida: Anleggsarbeid på Bolstad foto Torb1ørn Opedal

3 3 3 4 5 6 8 7 10 9 11 11 12 15 14 15 16 18 20 19 20 21 22 23

MANUSFRIST NR 3/86: 30. SEPTEMBER

Optimisme er bra ...

... men alt med måte. Då denne transporten køyrde seg fast under ei av gangbruene på Straumevegen, hjelpte det lite korkje med dispensasjon eller forskriftsmessig eskorte.

Vallaviktunnelen ein suksess -

Det første året etter opninga av Vallaviktunnelen og omlegging av rutemønsteret i Indre Hardan­

ger er no omme, og trafikktala for ferjesambandet Bruravik - Brim­

nes og Kvanndal-Utne -Kinsar­

vik for dei tolv første månadene ltgg føre.

I tida mai 1985 - apnl 1986 vart det frakta tilsaman 454.642 bilar i desse sambanda.

Trafikken fordelte seg prosent­

vis slik:

Bruravik-Bnmnes 61,8%

Kvanndal-Utne 23.3%

Kvanndal-Kinsarvik 12,0%

Utne-Kinsarvik 2,9%

Til samanltknmg hadde ferie­

strekninga Kvanndal - Kinsarvik 59.2% av totaltrafikken i tida mai 1984 -april 1985. I dette tidsrom­

met utgJorde trafikken Kvanndal

- Utne 13,1% og Bruravik-Brim­

nes 24,7%.

Trafikkfordelinga dette første året viser at det no er ferjesam­

bandet Brura vik - Brimnes som er hovudsambandet over Hardan­

gerfjorden.

Dei to siste vmtrane har vegen over Hardangervidda vore open.

Dette vil - saman med utbetring av vegen Brimnes - Eidfjord og stadig betre veg gjennom Måbø­

dalen, føre til at stadig fl eire nyttar denne vegen.

For små bilar til/frå Odda/Hau­

keliområdet, viser trafikkforde­

linga at ferjesambandet Kvanndal - Utne har teke over som hovud­

samband. Dei største køyretya som skal til/frå Odda/Haukeli må framleis nytte Kvanndal - Kinsar­

vik eller Brurav1k - Bnmnes.

Nye håndbøker fra Vegdirektoratet

127-KAPASITET I KRYSS Veiledning 52 sider

Håndboken viser et samlet sett metoder for beregning av kapa­

sitet og trafikkavviklingsforhold i ikke signalregulerte kryss.

108-PLABE versj. 86

Veiledning 43 sider

Hensikten med programmet er å beregne krefter i en ettspenns rett platebru med eller uten un­

derstøttelse av bjelker. Brukerne bør ha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å gi fornuftige inn­

gangsdata til programmet og til å vurdere om resultatene er sann­

synlige.

Programmet er tilgjengelig på ND 100/500 og Prime datamaski­

ner. Det kan kjøres fra terminal som interaktiv kjøring eller som satsvis behandling. Programmet er skrevet i Fortran 77.

113-PREBET versj. 86

Veiledning 49 sider

Hensikten med programmet er å beregne nødvendig armering for en prefabrikert spennbe­

tongbjelke. Brukerne bør ha til­

strekkelig kunnskap og erfaring til å gi fornuftige inngangsdata til programmet og til å vurdere om resultatene er sannsynlige. Pro­

grammet er tilgjengelig på ND 100/500 og Prime datamaskiner.

Det kan kjøres fra terminal som interaktiv kjøring eller som sats­

vis behandling. Programmet er skrevet i Fortran 77.

128-INNLEIEREGLER

Retningslinjer 46 sider

Retningslinjer med standard til­

budsgrunnlag for tilbudsinnhen­

ting ved innleie av private maski­

ner og lastebiler.

129-BRUREGISTER

Veiledning 85 sider

Inneholder koder og kodesyste­

mer som skal brukes i brudatare­

gisteret.

056-DRIFTSREGNSKAP­

DRIFTSSTAT

Vegdata 267 _sider

Regnskaps- og driftsresultater fra det interne regnskap i bear­

beidet og hendig format.

Vegdirektoratet Håndholæekreteriatet

3

Omlegging av vedlikeholds­

områdene i Hordaland

AV VEDLIKEHOLDSSJEF ØIVIND SØVIK

Som et ledd i å bedre res­

sursutnyttelsen i vedlike­

holdet, har Hordaland som en prøveordning på 2 år redusert antallet vedlike­

holdsområdene fra 7 til 5.

Ordningen trådte i kraft fra 1. des. 1985.

Dette innebærer at Hardanger og Voss er sammenslått til ett om­

råde og med vegmesterkontor på Bømoen på Voss. Tidligere veg­

mesterkontor i Norheimsund blir opprettholdt som oppsynsmanns­

kontor. Vegmester for det nye om­

rådet er Martin Sørensen.

·---

4

I Sunnhordland er vedlikeholds­

områdene i Etne/Ølen og Stord slått sammen til ett område og med vegmesterkontor på Vabak­

ken på Stord. Vegmester er Lovis Ekse. I likhet med Norheimsund blir det tidligere vegmesterkon­

tor i Ølen oppsynsmannskontor i det nye storområdet.

I forbindelse med den .nye om­

rådeinndelingen har det også funnet sted mindre justeringer av områdegrensene.

Vegmesterområdene er fra 1.

des. 1985 følgende:

R I - Gjervik, Nor:l.hordland R 2 - Hop, Bergen

R 3 - Bømoen, Voss R 4 - Vabakken, Stord R 5- Odda

/ /

'

I E76 /

-

^... _'

I

/ /

I I

Desentralisering og bedre service

Ordningen med store vegmes­

terområde stiller tildels nye og krevende oppgaver for vegmes­

ter og oppsyn. Videre er en av grunntankene med de store veg­

mesterområdene å ha ført nye oppgaver ut i distriktene fra ho­

vedkontoret i Bergen for derved å kunne bedre servicetilbudet til publikum. For å forberede veg­

mestrene på disse nye oppgave­

ne har Vegdirektoratet satt i gang tilleggsopplæring for vegmestre­

ne. Fra Hordaland er to vegmes­

tre med i denne omgang Planen er at samtlige vegmestre skal gJennomgå denne tilleggsopp­

læring som vil danne basis for fremtidige kvalifikasjonskrav for vegmestre.

HAR DU STOFF TIL VEG I VEST?

Vi tek imot alt med takk!

Skriv eller ring til:

Veg i Vest

STATENS VEGVESEN HORDALAND

Vegkontoret Spelhaugen 12 5033 Fyllingsdalen Tlf 05-17 34 46 (direkte)

05-17 30 00 (sentral­

bord)

Stor trafikkauke med ferjene i Hordaland I. Kvartal 1986

I 1985 var trafikkauken med ferje­

ne i Hordaland stor. Talet på frakta bilar auka med 6,8% og personar med 2,9% smanlikna med året før.

Til samanlikning vart det i stats­

budsjettet for 1985 rekna med ein trafikkauke på 2% frå 1984 til 1985 for kjørety og det vart ikkje rekna med vekst i persontrafikken.

Millionen passert

1. kvartal

Den store trafikkauken som tok til i fjor held fram også i år. Trafikk­

tala for 1. kvartalet 1986 viser at det vart frakta 1.089.175 biler med

ferjene i fylket. Detteereinaukepå 110.195b1lar . eller 11,3% samanlikna med l.

kvartal 1985. Dei tre første måna­

dene vart det frakta 2.971.195 per­

sonar med ferjene. Dette er ein auke på 217.846 personar eller 7,9% samanlikna med same tid i 1985

Ein auke i biltrafikken på over 11 % er svært høg, særleg når vi samstundes har hatt to sterkt tra­

fikkerte ferjesamband stengde i det aktuelle tidsrommet. Dette har gitt ein rein nedgang på tilsa­

man 12.500 biler i dei aktuelle sambanda samanlikna med 1.

kvartal 1985.

Stenging og ombygging I ferjesambandet Siggjarvåg - Sagvåg har Siggjarvåg ferjekai vore stengd for all trafikk. Trafik­

kavviklinga over Rubbestadneset viser ein reduksjon i trafikken på vel 2 500 biler 1. kvartal 1986 i høve til 1. kvartal 1985.

Ferjesambandet Breistein - Va­

lestrandsfossen har vare stengd for biltrafikk. Biltrafikken til/frå Osterøy har gått over ferjesam­

bandet Haus- Garnes. Trafikkta­

la for 1. kvartal 1986 viser at den samla trafikken til Osterøy har gått ned med vel 9.900 biler sa­

manlikna med same tid i 1985.

Både sambandet til Osterøy og sambandet til Bømlo er samband medjevn trafikk og dei ville truleg

hatt ein trafikkauke som gjen-

1 Trafikktala for dei ulike selska­

nomsnittet til selskapa dersom pa viser følgjande auke i talet på drifta hadde gått som vanleg. transporterte biler 1. kvartal i år:

Hardanger Sundhordlandske 0/S:

Bergen Nordhordland Rutelag:

Rutelaget Askøy Bergen:

Øygarden & Sotra Rutelag:

Austevoll Ferjeselskap:

Team Askøy - Bergen:

Rutelaget Bergen - Vest:

Biler:

44.973 41.352 15.809 5.184 1.174 873 830

(23,9%) (%) (10,7%) ( 7,3%) (34,6%) (40,3%) (21,6%) (19,9%)

I første kvartal hadde følgjande fem strekningar størst auke i tran­

sporterte biler:

1. Steinstø - Knarvik:

2. Kleppestø - Bergen:

3. Halhjem - Sandvikvåg:

4. Skjersholmane - Valevåg:

5. Leirvik - Sløvåg:

I trafikktala for strekninga Stei­

nestø - Knarvik har vi teke omsyn til at ferjesambandet Salhus - Frekhaug vart lagt ned i første kvartal 1985 når vi samanliknar trafikken desse to kvartala.

Vi har elles vald å sjå vekk frå store endringar i trafikktala i sam­

band som har vore stengde over lengre tidsrom på grunn av om­

byggingsarbeid.

I Indre Hardanger har omleg­

ginga av rutemønsteret etter op­

ninga av Vallaviktunnelen ført til

42.839 15.809 7.089 5.809 5.133

(16,9%) ( 7,3%) (13,2%) (13,5%) (43,0%)

stor auke i trafikken over Brura­

vik - Brimnes og Kvanndal - Utne medan Kvanndal - Kinsar­

vik har stor nedgang når ein sa­

manliknar I. kvartal 1986 med 1.

kvartal 1985. Endringane i rute­

mønsteret i dette området er så store at det vil me eit ukorrekt bi­

lete dersom ein samanliknar tra­

fikken dei to kvartala utan å ta om­

syn til heile endringa. Vi har difor funne det rettast å ikkje ta med desse trafikktala her.

Bjørg Hestdal

s

TILLEGG SÅRET FOR OPPSYNET

«Tilleggsåret»; vidareutdanningstilbodet for opp­

synet, har vore lite omtala i VEG I VEST.

ØYSTEIN HAGESÆTER (28) som nyleg har korne attende etter å ha slete skulebenken i Oslo sidan au­

gust i fjor, ynskjer å slå eit slag for dette skuletil­

hodet. Her formidlar han nokre av dei inntrykk og tankar han har gjort seg om skulen. - Sjølv om be­

hovet for tilleggsåret skulle vera stort, kan det sy­

nast vanskeleg å motivera folk, meiner Hagesæter.

- Søkarmassen har gått drastisk ned i dei siste åra, og sist år hadde ein problem med å fylla dei to plas­

sane frå Hordaland.

Tilleggsåret:

Dette skoleåret var det første der alle elevene måtte gjennomgå tilleggsåret etter den nye ordningen.

Skoleåret 1984/85 kunne eleve­

ne velge om de ville gå opp til ek­

samen etter den nye ordningen el­

ler etter den «gamle» tilleggsåret.

Det «gamle» tilleggsåret var bare godkJent som etatsutdanning, mens

Fag:

Siden vi ikke har 1. året på teknisk fagskole, måtte vi i tillegg til fagene på 2. året ta forkurset på 1. året i fysikk, mekanikk og mate­

matikk I, med eksamen til jul.

Almenfag:

Norsk Engelsk Matematikk I

Tankar frå ein nybakt kandidat ....

etter den nye ordningen blir ele­

mentærteknisk skole + tilleggsår­

et likestilt med 2-ång tekrnsk fag­

skole også utenfor staten. Siden vi må følge pensumet til 2. året på tekrnsk fagskole så er nok «vegve­

senfagene» blitt skadelidende ved at timetallet er redusert

Skolen:

Undervisnmgen foregår ved Sofienberg tekniske fagskole 1 Oslo. Skolen har totalt ca. 700 ele­

ver spredt på ulike !mier og stu­

dieretnmger Og vår klasse utg1ør 18 stykker av disse Oppsynsklas­

sen i år var det 23 kullet som har gått t11leygsåret ved Sofienberg tekrnske fagskole

6

Kjemi EDB

Tekniske fag:

Husbyggingsteknikk BetongkonstruksJon Geoteknikk/geologi Bedriftsorganisasjon/

arbe1dsledelse

Vegvesenfag:

Landmåling Vegjus

Anleggstekmkk Vegplanlegg mg og utbygging

j ØYSTEIN HAGESÆTER er fødd i 19BB og har vore i vegvesenet meir eller min­

dre samanhangande sidan 1978 -^{først som} praktikant, og seinere - etter elementærteknisk skule i 1979-1980 -^{har han} vore stasjonert i Matre som oppsynsmannsassistent på grus-og oljegrusproduk­

sjonen der. Den 20. juni var han ferdig med tilleggsåret på Sofienberg tekniske fagskule i Oslo.

Det vil føre for langt å gå inn på hvert enkelt fag, men jeg vil trekke ut ett fag som blir en del av hverda · gen for flere og flere av oss, EDB.

EDB er et nytt redskap som man­

ge i oppsynet vil få befatning med.

Og for mange av oss stod maski­

nen på kontoret når vi kom tilbake fra skolen. Når vi så har hatt EDB på skolen er det naturlig at det for­

ventes at vi skal kunne bruke ma­

skinen. Men med de få timene med EDB-undervisningfra skolen, som gikk ut på grunnleggende programmering og tekstbehand­

ling, følte klassen seg stort sett

«grønne» når det gjaldt bruk av fer­

dige programmer. Så med lære­

krefter fra vegdirektoratet gikk vi gJennom samme EDB-kurset som

<1vegmesterskolen». Programme­

ne gikk direkte på vegvesenets drift, så vi følte at vi fikk tilført noe

<1matnyttigtJ).

Klassen:

I år var Il oppsyns­

mennsassistenter og 7 oppsyns­

menn I alderesn 27 år til 42 år. Fra Austagder 1, Telemark 1, Buske­

rud 2, Akershus 2, Oppland 2, Hor­

daland 2. Møre og Romsdal 2.

Trøndelag l, Nordland 3 og Finn- mark 2.

Det var et godt miljø i klassen noe som gav positive resultat både faglig og sosialt.

Boligforhold: De av oss i klassen som ikke kunne bo hjemme var innljosert hos private, yrkessko­

lens hybelbygg i Oslo sentrum el­

ler i brakkeleir på Nedre Rom­

men, like ved Stovner.

I brakkeleiren, der Hordaland vegkontor har 1 brakke, er det plass til 9 stykker. Brakkene er av svært varierende standard. Hor­

daland vegkontor sin brakke, som undertegnede bodde i, er en av de beste. Både når det gjelder sel­

ve brakken og utstyret i den. Alle brakkene er innredet med kjøk­

kenkrok, soverom, skrivepult og i de største var det sofagruppe.

Ellers er det i leiren oppholds­

brakke med sofagruppe, farge­

fjernsyn og mynttelefon. To vaske­

brakker med 4 dusjer, 2 toalett, va­

skemaskin og tørketrommel.

Bedriftsbesøk: Desverre fikk vi ikke tid til å besøke alle bedriftene som planlagt p.g.a. at den avsatte ti­

den ble brukt til EDB-undervis­

ning. Men vi fikk besøkt d" største maskin- og utstyrsleverandørene til Statens vegvesen. De gav alle ut­

trykk for at de alltid ville yte maks overfor sine kunder. Enten det gjaldt deleleveranse eller ut vik­

ling av nye maskiner og utstyr. Så da gjelder det for oss som kunde å komme med våre ønsker. Slik at vi får maskiner og utstyr som gjør oss i stand til å løse oppgavene våre enda bedre og billigere og gjøre oss konkurransedyktige.

Svensketur: Svensketuren er blitt et fast innslag og en fin avslutning på et langt skoleår. I år som tidlige­

re var det Jens Fossheim fra vegdi­

rektoratet som var reiseleder. Tu­

ren går over tre dager.

l. dag

Avreise fra Oslo med buss. An­

komst i Sand viken på Sveriges øst­

kyst utpå ettermiddagen. Der ble vi tatt imot av representanter fra Sandvik AB.

2 dag

Besøk på Sand vik A B sm fabnkk for fremst1llmg av borstenger og

borkroner. for hvert trinn i produk­

sjonen, som var svært mye automa­

tisert, foregikk det grundige kon­

troller for å få et best mulig pro­

dukt og sile ut feilvarene.

Fra Sandvik AB blir de ferdige varene eksportert til kunder over hele verden. Videre gikk turen til Borås der Sandvik AS driver konti­

nuerlig testing av borstenger og borkroner. De har en labyrint av tunneler det det bores ca. 110.000 meter pr. år. I tillegg borer de 25-30.000 meter pr. år med pallbo­

ring i dagen.

3. dag:

ble vi hentet på hotellet i Avestad av representanter fra Vagverket, som altså tilsvarer vårt Statens veg­

vesen. Turen gikk til utkanten av Avestad der Vagverket holder på å bygge en ny riksveg. Lengde 8 km, veibredde 13 m, åpner høsten 1987, kostnad 72 millioner svenske kroner.

Vi fikk også informasjon om hvordan Vagverket er organisert.

Som nok skiller seg noe fra vårt Statens vegvesen er organisert på.

Men både Vagverket og Statens vegvesen har de samme hoved-

oppgavene, planlegging, prosjek­

tering, bygging og vedlikehold av veger.

Besøkte lngarvet vegstasjon i Fa­

lun vegmesterområde, eller ar­

betsområde som svenskene kaller det. Vegstasjonene har stort sett samme funksjon som våre vegsta­

sjoner.

Retur til Oslo: Alt gikk greit i Tol­

len. Var i Oslo sent på k velden.

Utbytte: Faglig har det vært lære­

rikt og inspirerende. Men også det å komme i lag med «likesinnede), fra andre vegkontor å utveksle er­

faringer og diskutere vegvesenet har vært positivt.

Vi hadde også lærerkrefter fra Vegdirektoratet, noe som gjorde at vi fikk en toveiskommunikasjon mellom to grupper innen vegvese­

net som sjelden møtes. Og vi fikk diskusjoner og synspunkter om ulike felt i vegvesenet. Positivt var det at begge gruppene hadde ting å tilføre hverandre.

Selv om det til tider har vært ar­

beidssomt og lange dager så har det vært et fint å lærerikt år. Så nøl ikke med å søke, vegkontoret betaler.

7

8

Mikal Nordvang og Nils Nonås ved ein av dei godt bevarte traktorane.

Av Nils Nonås

Den 28. - 30. Januar var det konferanse om museumsverk­

semda i Statens vegvesen på Kolbotn.

Frå Hordaland møtte Mikal Nordvang og Nils Nonås. På denne konferansen vart det lagt stor vekt på restaurering av gJenstander Innsamling­

sarbeidet rundt i kring landet er mange stader korne så langt at behovet for meir fagleg mn­

s1kt I korleis em skal bevara tm­

ga for ettertida er viktig.

V1 var em halv dag på For­

svarsmuseet, der v1 1 tillegg til omv1snmg fekk sJå korleis de1 restarerte tinga.

På konferansen fekk v1 for første gong helsa på Gen Paulsrud. som nyleg er tilsett som museumsstyrer for det ko­

mande etatsmuseet ved L11le­

hammer Det har vore utlyst ar­

k1tekttevlmg for utforminga av

museumsomraaer. t nsten tor mnlevering av utkast gjekk ut 28. januar, så det skal verta spanande å sJå resultatet. Den store oppgåva for den nye sty­

raren vert å byggje opp dette

nye museet. Med det arbeidet som er 91ort kring i fylka, så skulle det liggja godt tilrettes for at vegvesenet vil få eit etats­

museum kor vi stolte kan visa fram historia vår.

Besøk på Berger Vegsentral, Akershus. Frå v. maskinleiar p An­

germo, Akershus, museums.styrar Geir Paulsrud, Vegdnektora­

tet og an/Jkvar O Øveraas, R1ksant1kvaren

Ny ferje til Bergen

N ord:hordland Rutelag

Bergen Nordhordland Rutelag har fått overlevert ei ny 140-bilars feI]e. Ferja er bygd ved Trønder­

verftet A/S, og har fått namnet

«Austr heiffil>.

Den nye ferja vart sett inn i rute i sambandet Steinestø - Knarvik i slutten av mars månad. Som følgje

av at den nye ferja vart sett inn i rute, er M/F Seimstrand (70-bilar) blitt overført til sambandet Brei­

sten - Valestrandsfossen, og M/F Bruvik (50-bilar) er flytta til Fens­

fjordsambandet.

Då BNR fekk kontraheringstil­

sagn på den nye ferja, vart selska-

pet samstundes pålagd å selia to ferjer. Det er ferjene M/F Mas­

fjord og Radøy, som begge er sel­

de til Møre og Romsdal Fylkesbå­

tar. BNR har no 10 ferjer med ein samla kapasitet på ca 650 person­

bileiningar

Bjørg Hestdal

9

Opplever du at arbeidsdagen din er oppstykka og lite struktu­

rert? Blil' du stressa fordi du har problem med å få tida til å strek­

kja til? Kanskje løysinga på des­

se problema ligg i å nytta litt av tida di til å få til ein betre struktu­

rering av arbeidsdagen. Her er nokre tan.kal' om korleis du kan gå fram for å prøva å betra ar­

beidstilhøva dine.

Tidsregistrering

For å få finne ut om du nyttar dagen din effektivt, må du først finne ut kva tida di e1gentleg går med til. Det kan du gjere ved at du i nokre dagar registrerer kva du gjer og kor lenge.

- Brukar du nok tid på dei vik­

tigaste oppgavene^? - Kva bør eg priontere^? - Blir eg ofte avbroten, slik at

Delegering av arbeid føreset at du har nokon å delegere til. Der­

for er det naudsynt at du utviklar og lærer opp dine underordna.

Arbeidsoppgavene må avgren­

sast klårt og alle medarbeidarane må vere informert om generelle retninsliner (t.d. kvalitetssikring, produktivitet), målsettingarogan­

dre forhold som er viktige for ar­

beidet.

Medarbeidarar som får meir ansvar og mynde vil ofte trivast betre.

Den tida som med dette blir le­

dig, kan bli nytta til planleggjing, effektivisering og utvikling.

DØME:

Oppsynet på anlegga kan dele­

gere ein del arbeid til formenne­

ne som då får meir ansvar og ein meir interessant jobb, medan oppsynet kan bruke meir av si tid 'il andre saker.

- Det bør opplysast kor lang tid ein reknar med at møtet vil ta.

- Møtet bør ha ein møteleiar.

- Det bør skrivast referat, og ein må velje referent.

- Møtet bør ta til presis, sjølv om ikkje alle er komne.

- Sjå til at alle held seg til sak­

lista.

- Sjå til at alle tek del i diskusjon­

en, og trekk konklusjonar Det kan mange ganger løne seg å stille ein del kritiske spørsmål til møtepraksisen, som f.eks.:

- Kan møtet sløyfast?

- Kan møtene haldast sjeldnare?

- Kan møtetida reduserast?

(maks 1,5-2 timar)?

- Kan deltakartalet reduserast?

- Treng du å vere til stades?

Kan du klare deg med eit refe­

rat frå møtet?

Strekk tida di til?

arbeidsdagen blir veldig opp­

stykka?

-Er det tilstrekkjeleg klårt kva ansvar og mynde eg har^?

-Brukar eg nok tid til å effek­

tivisere og utvikle meg sjølv og mme næraste medarbeidarar^? - Utviklar eg meg i arbeidet mitt?

-Er eg for lite/for my kje på mm eigen arbeidsplass^?

- Har eg delegert tilstrekkJe­

leg med arbeid til andre^? -Går eg på unødvendige mø­

ter?

Reduksjon av tidbruken Kan nokre av arbe1dsoppgå­

vene dme sløyf ast?

Kan du leggja dagen opp ann­

leis; l.d ved al du legg arbeid­

soppgaver som krev ro og kon­

senlrasion \il e1 anna lid på dagen^? Kan e111 del av rut111earbe1det du gJer lakast av andre^?

Har du anna arbeid som kan de lecJerast til andre^?

10

Noko av rutinearbeidet som oppsynet gjer kan overlatast til kontorassistentar, som kan gjere dette arbeidet b11legare og kan­

skje meir effektivt.

Planleggjing av tida Mot slutten av kvar månad bør du i store trekk planleggje arbeid­

et for komande månad. Meir de­

taljert set du i slutten av kvar veke opp plan over arbeidet neste veke.

Effektivisering av møter Mykje tid går vekk til møter.

Ofte er møtene dårleg planlagt, møtedeltakarane har ikkje føre­

budd seg osb

Nokre gode råd for e1t vellukka møteopplegg

- Sørg for at alle får sknftleg inn­

kalling som mneheld tid, stad og saksi1ste.

Kvar emskild må få tid til å føre­

bu seg.

Vi har her peikt ein del forhold som har stor innverknad på måten vi nyttar tida vår på. A rasjonalise­

ra med tida er ein viktig faktor for ressursutnyttinga i ein kvar orga­

nisasjon -her kan det vere my kje å hente. Særleg i ein etat som er hardt pressa personalmess1g, kan bruken av tid verte ein strategisk faktor.

My kje tyder og på atdetikkje er nok at organisasjons- eller avde­

lingsleiinga planlegg arbeids­

oppgåvene og tidbruken for dei tilsette. Em stor del av kontrollen ligg hos den tilsette sjølv - deg og meg - og det er vi sjølve som kan og bør syte for at tida vert nytta ef­

fektivt. Meir planmessig bruk og betre utnytting av eiga tid vil 1kkje berre føre til høgare produktivitet for etaten. men det har også ein vesentleg verknad på trivselen vår på arbeidsplassen -1 form av mrndre stress og opplevrnga av å gjere betre nytte for seg I jobben

JURIDISK 5 MINUTT

v/]ostein Søfteland

Køyrety påfører jamt dagleg skade på fast eigedom langs riks­

og fylkesvegane. Er køyretyet kjent, blir det fremja erstatnings­

krav mot trygdelaget. Men ofte er køyretyet ukjent.

Etter bilbransjelova§ 10, 2. lek­

ken, skal skader på fast eigedom (og folk), som er valda av ukjent køyrety, dekkast av trygdelaga

¹

lag som om køyretyet hadde vare lovleg trygda hjå dei.

For vegvesenet er bilansvars­

lova § 10, 2. lekken, aktuell ved skade på fast eigedom som til dømes

- vegbanen - bruer

- utstyr i tunnelar

- utstyr langs vegane som rekk- verk, skilt, anna varslingsmate­

riell

Det kan setjast fram krav i alle dei høve skaden kan førast atten­

de til eit køyrety og ansvaret er objektivt. Ein må imidlertid mer­

ka seg at skade sjølvsagt må av­

grensast mot slitasje. Det er berre skader ein kan krevja erstatning for. Når det for eksempel gjeld stålrekkverk/guardrail, så skal det ikkje setJast fram krav om min­

dre bulkar som kvar for seg ikkje ville ha kravt erstatning.

Erstatningskravet må doku­

menterast slik at det er klårt at køyretyet ville vore ansvarleg dersom det hadde vore identifi­

sert. Skadetidspunktet må vera så nøyaktig som mogleg, og det må opplysast om det har vore politiet­

terforskning og om det eventuelt er spor (maling/glass osv) på sta­

den Ein bør så langt det er prak­

tisk mogleg også ta bilete av ska­

den før utbetring finn stad.

Erstatningskravet må snarast mogleg fremjast overfor Trafikk-

Skade på fast eigedom valda av ukjent køyrety

forsikringsforeningen, og det er juridisk seksjon ved vegkontoret som handsamar sakene.

Notat om skaden, med dei data som er nemnd ovanfor, samt spe­

sifisert kostnadsoverslag, skal sendast Vegkontoret v/juridisk

seksjon. Melding om skaden må sendast sjølv om ein ikkje straks har oversikt over kostnaden. I des­

se høve er saksgangen at vi vars­

lar Trafikkforsikringsforeningen om saka og at vi vil koma attende med krav når vi har oversikt over reparasjonskostnadene.

Småsteinsmurar eit sjeldant syn -

Småsteinsmurar - eit eksklusivt lite byggverk utført av anlegg­

savdelinga sine murekspertar. Her eit eksemplar av arten på kaia i Bruravik. Dei finst berre eit par plassar i fylket.

Nokre få plassar i fylket kan ein sjå slike pene, forseggjorte murar, til avveksling frå grå­

stein og betong. Mange har lurt på kvadet eigentleg er, og kor­

leis dei er laga. Murane er kal­

la Gabionmurar, men i vegnor­

malane er dei og kalla tråd­

kurvmurar. Anleggssjef Bengt Drageset forte! at det er både fordelar og ulemper ved mur­

ane.

- Ein klar fordel er at vi på denne måten kan bruke stein som vi elles ikkje kunne ha mura med, for småsteinen kan ikkje brukast til å mure med åleine. Men her er stålnetting sett opp i burform som steinen vert lagt ned i, og dermed kan ein bruke småstein der den na­

turleg fins i området, seier Drageset.

- Ein annan føremon er at naturen er drenerande, dvs. at den slepp vatn gjennom i mot­

setnad til betong. Men ein må vera påpasseleg når steinane på framsida blir lagt nedi, elles vil sidene bule ut her og der, og det vil ikkje bli pent. Og då har det inga hensikt, for grunnen til at vi !agar dei er jo at det skal vere eit estetisk innslag på ve­

gen som glir godt inn i naturen.

Då vi bygde den første muren for 12 år sidan, kom den på hal­

ve prisen av ein betongmur.

Seinare har det blitt noko dyr­

are, så her i Hordaland satsar vi i dag som regel på tørre grå­

steinsmurar, seier anleggssjef­

en.

11

Opninga av Rongøysundet vart

FOLKEFEST I ØYGARDEN

Med opninga av Rongøysund­

et bru den 18. april er det siste store bruprosjektet på Øy­

gardsvegen avslutta og Øy­

garden er «samla til eitt rike,,.

Opninga vart markert med stor festivitas som varte «tri heile dagar til ende».

Folk frå nær og fjern - gama!

som ung - hadde gått «mann av huse,, for å vera med då den raude snora vart kutta. VEG I VEST var til stades med kame­

ra og dekte hendinga

Røyking - det største

miljøproblem i Vegvesenet?

Vi har i det siste hatt mange diskusjoner om røy­

king, både offisielt i arbeidsmiljøutvalget (AMU) og uformelt i kantinen og forskjellige arbeidsplas­

ser. Spørsmålet har også blitt tatt opp med den en­

kelte ved bedriftshelseundersøkelsene.

Hvorfor denne store fokuseringen på røyking?

Svaret er enkel i. Sammenlignet med arbeidsmiljøfaktorer og mil­

jøforurensing generelt er røyking den største enkeltfaktor som år­

sak til sykdom. Skal det ha noen hensikt å bedre arbeidsmiljøet,

net med kontorpersonalet og bil­

tilsynet. Innen biltilsynet utmerk­

et Odda-kontoret seg med lav røy­

keprosent, noe som ga stort utslag på gjennomsnittet for biltilsynet.

En videre oppdeling i forskjellige yrkesgrupper er ikke foretatt

av

personvernhensyn.

Resultatene viser at mennom­

snittlig ligger max. utblåsnings­

hastighet på 46,6 % i røykegrup­

pen, mens den er 101,0 % i ikke røykergruppen. Altså en klar for­

skjell her som uttrykk for marker­

te endringer i slimhinnene i luft­

veiene

ved

røyking. Som alltid i statistikken vil mange enkeltre­

sultater skille seg fra disse gjen­

nomsnittsverdiene, men statistik­

ken viser klare tall.

Også lungekapasiteten viste noe forskjell i de 2 gruppene, med gjennomsnitt 91,6 % i røykergrup­

pen og 94,7 % i ikkerøykergrup-

Av bedriftslege Jostein Waage

må ^v1 derfor starte med denne viktigste faktoren. Å sitte og dis­

kutere bedringer i arbeidsmiljøet 1 et lokale som fylles

av

egenpro­

dusert røyk, er et paradoks som vi ikke kan være bekjent

av.

De medisinske skadevirkning­

ene

av

røyk er så

vel

kjent at jeg ikke vtl gå særlig inn på dem. Som eksempler kan nevnes lungekreft.

hjerteinfarkt, nedsatt blodsirku­

lasjon til bena, hjerneslag luftveis­

infeksjoner, redusert drenasje av støv fra luftveiene, bronkitt og øre­

betennelse hos barn der foreldre­

ne røyker. nedsatt fødselsvekt og økt komplikasjonsfare

ved

fødsel når moren røyker I svangerskap­

et. Ryggltdelser kan også påvirkes ved at ernænng av mellomvirvel­

skivene reduseres.

Status ved Hordaland vegkontor

Stat1st1kken over røykere ^I veg­

vesenet viser at 46.6 % av de an­

satte røyker Dette er noe I

over­

kant av gJennomsrnttel I befolk­

ningen. fordelt på kontorperso­

nale!. utednft og b11tilsyn er røy keprosenten henholdv1s 43.4 %.

47.4 % og 42.9 % Det er altså nest røykere I utednften sammenltq 14

Lungefunksjonstesting Alle som har vært inne til helse­

kontroll etter sommeren -85 har fått utført en lungefunksjonst2st­

mg. De to viktigste verdiene fra denne testen er 1. Vitalkapasitet (VK) = totalt lungevolum. Denne verdi påvirkes noe av kondisjon­

stilstanden. 2 Peak expiratory flow (PEF) = maksimal utblås­

nir.gshast1ghet. Denne påvirkes blant annet av røyking som vil tet­

te luftveiene noe til og redusere utblåsnmgshastigheten.

Apparatet v1 har benyttet, har mnkodet normalverdier bereg­

net etter kjønn, alder og høyde.

De enkelte resultater er da kom­

met ut 1 % av normalverdi Disse prosenttallene gir godt grunnlag for sammenligning. Det er derfor blttt laget en statistikk over gjen­

nomsnittlig verdi for de 2 nevnte funksJoner for henholdsvis røyke­

gruppe og ikke røyker-gruppe.

Totalt er det laget statistikk for 635 personer. Grunnet tekniske instruksjonsproblemer I starten var enkelie verdier så dårllge at de ble ekskludert fra sammen­

regrnngen Samme antall ble eks­

kludert fra begge grupper sltk at forsk1ellen ikke er endret

pen. Denne forskjellen er for liten til å kunne tillegges noen statistisk betydning.

Passiv røyking

Mange arbeidstakere har ved helsekontroller gitt uttrykk for problemer med passiv røyking på arbeidsplassene. Mange kvier seg for å ta opp detteproblemet, fordi det lett blir ubehagelige dis­

kusjoner da. Selv om enhver a;­

beidstaker har rett til å kreve et røykfritt arbeidsmiljø, er det like­

vel mange som stilltiende plages

av

passiv røyking i arbeidslokaler og spesielt i spisebrakker I møte­

lokaler har AMU vedtatt at det skal være røykeforbud.

Ny lov

Utfra de nevnte problemer med passiv røyking har tobakkskade­

rådet nylig kommet med et nytt lovforslag som, hvis det blir ved­

tatt. vil innebære et generelt røy­

keforbud I alle arbeidslokaler og på offentlige steder filosofien bak denne loven er at det normale skal være en ren luft. og at det er røykerne som må ta hensyn t1l 1k-

---+ ---+

Snudde skilt­

hærverk vaksne for

Kva for eit er snudd, kva er fartsgrensa her? Ikkje godt å vite når em kjem på ein slik plass.

- Snuddeskilterikkjenoko uvanleg syn rundt om i fylket.

Det er tvert om eit vanleg pro­

blem på vegane. Det spesielle med denne forma for hærverk er at det krev så stor muskelk­

raft at ein må gå ut ifrå at det er vaksne som utfører udåden, seier oppsynsmann Amund

Holdhus på Hop Vegstasjon

-+ -+

kerøykerne, fordi det er røykerne som forurenser luften for den an­

dre og ikke omvendt. Denne loven er et skritt på veien mot det røyk­

frie samfunn som bør være mål­

settingen. Inntil vi har nådd dette målet, vil røyken være et ulands­

symptom for samfunnet.

Målsetting for vegvesenet Tallene ovenfor viser at røyker­

prosenten I vegvesenet er stor. La oss ha som målsetting å bringe denne prosenten under befolk­

ningsgjennomsnittet t11 neste stati­

stikk blir gjort opp. La oss videre erkjenne at av skadelige miljøfak­

torer er røyken den største, men også den letteste å fjerne. La oss videre godta at en ren luft skal være det normale, og at det derfor er røykeren som må ta seg en tur ut fra arbeidslokaler, spiserom og møterom hvis han på dødog l1v må forurense luften

- Skilta er skrudd fast i stolpa med to fester, og er dei skikke­

leg skrudd fast, skulle ein tru det var umogeleg å rikka dei.

Vi ser og at sjølve stonga er los­

na frå fundamentet i betongfo­

ten. Ofte er skilta bora ned i fjell og støypt fast, så dei som klarar å riva dei laus er ikkje småungar, seier Holdhus.

- Kva kan gjerast med pro­

blemet?

- Skilta er sett opp etter ret­

ningsliner frå direktoratet, som seier at dei skal vera festa med to bol tar. Men det er vel in­

gen ting i vegen for å festa dei med ein bolt til gjennom ston­

ga. Det ville ha betra situasjo­

nen ein god del, seier Holdhus.

Velf erdsmidlane for 1986

Fordeling av velferdsmidlane for 1986 blei som følgjande:

Anlegg ... kr

Vedlikehald . kr

Maskin ... ... kr Biltilsynet Odda, Voss, Stord .. kr Utsmykn. brakkeleirane ... kr Pensjonistane ... kr Husorkesteret ... kr Hyttene ... kr Hordaveg ... kr Barnejuletrefest ... kr Blåtur vegkontoret/biltilsynet .. kr Juleavslutning . . . . . . . . kr

34 000,- 21.000,- 11.000,- 1.500,- 3.000,- 10 000,- 2.500,- 10.000,- 37.500,- 7.500,- 7.500,- 21.000,-

kr 160 .000,-

15

Datastyrt trafikk

Også i trafikken har dataalderen fått innpass. De to datamasinene som skal sørge for flyten i Ber­

genstrafikken ble satt i drift i 1983, og siden den tid har stadig flere av trafikklysene i Bergen blitt knyttet til samkjøringsan­

legget. De som har ansvaret for at alt virker som det skal, er en håndfyll driftige karer fra veg­

vesenet. Terje Heggeland og Trond Karlsen ved trai:akksek­

sjonen som leder denne virk­

somheten, var ikke uvillige da Veg I Vest ønsket å lage et innslag om trafikklysene.

Terje Heggeland forteller at vi i dag har 127 trafikksignalanelgg i hele Hordaland fylke. Av disse blir 64 signalanlegg styrt av data­

sentralen, eller TRAFIKKREG­

NEREN, som det heter på fag­

språket. Trafikkregneren ble montert våren 1983 og nye kryss har suksessivt blitt tilkoplet etter hvert som vegvesenets kabelnett er blitt utbygget.

11

Lysgruppen» 1 aksjon. Montering av ny sentral ved busstasjonen i Bergen. Selmer Litangen, Harald

Unneland og Jon Boga.

Programmering

Styringen av lyskryssene fore­

går ved at hver retning får be- 16

Rengjøring av lysene er en av 1dysgruppens» mange gjøremål.

skjed av trafikkregneren når den skal være grønn. Tilbakemelding fra lyskryssene er feilkoder, driftstilstand og detektorinfor­

masjon.

Hvordan er så kryssene i sent­

rum programmert? I prinsippet går alle kryss i sentrum i 4 forskjel­

lige program. (Fordelingen av grønntid i de forskjellige retnin­

ger i krysset).

Et morgenrushprogram, et dag­

og kveldsprogram, et ettermid­

dagsrushprogram og et nattpro­

gram. Programmene kan enten bli valgt av en klokke, manuelt el­

ler av trafikkseksjonen. Denne si­

ste mulighet er enda ikke tatt i bruk i sentrum.

I tillegg har en del kryss spesial­

program. Blant annet kan brann­

vesenet styre tre forskjellige ut­

rykningsruter fra hovedbrannsta­

sjonen.

Før og etter fotballkamper på Brann stadion kan det legges inn spesialprogram i Inndalsveien og på Danmarksplass. Ved bussta­

sjonen bruker jernbanen en ra­

diosender for å veksle inn et spe­

sialprogram for jernbanekrys­

singen.

Penger spart på eget vedlikehold

Hordaland vegkontor utfører alt vedlikeholdet på signalanlegge­

ne selv, i tillegg til Hordaland er det kun Sør-Trøndelag som gjør det samme. Dette arbeid utføres av elektrikeren Harald Boga og John Baardvik og spesialarbei­

derne Selmer Litangen og Reidar Unneland. På trafikkregneren har vi inngått vedlikeholdsavtale på selve datamaskinen, mens re­

sten av utstyret vedlikeholdes av vegvesenet.

Ved å utføre dette vedlikehold­

et i egen regi, sparer vegvesenet ca. 250.000 kr. i året.

Trafikkregneren

Trafikkregneren består av to datamaskiner og en mengde inn­

gangs- og utgangskort.

Begge datamaskinene er i drift samtidig, men kun den ene styrer lyskryssene. Når den faller ut overtar den andre datamaskinen automatisk styringen.

Programmeringen av trafikk­

regneren kan skje fra Fyllingsda­

len eller under nye Nygaardsbru, hvor trafikkregneren befinner seg.

Totalt kan trafikkregneren styre 90 signal.

Hvert signalanlegg kan ha 16 program. 228 detektorer kan tilko­

iples og 12 trykknapper for styrin­

gen av nødprogram kan tilkoples.

Induktive detektorer

En induktiv detektor består av en sløyfe som ligger i kjørebanen og en detektorforsterker i styre­

apparatet. Når en metallgjen­

stand befinner seg over sløyfen, vil dette endre indutansen. Da denne sløyfen (les spde) er en del av en elektromagnetisk svinge­

krets, vil frekvensen og fase en­

dres. Hele tiden «sjekkes» fre­

kvens og fase mot en referanseos­

cillators frekvens og fase, og vi får en deteksjon når differansen overskrider en gitt verdi.

Fyksesund og Alversund

Lyssignalene på bruene over FYksesundet og Alversundet er styrt på denne måten, og virkemå­

ten kan illustreres ved Fyksesund bru.

Problemstillingen var denne:

Hvor lang tid skal det gå fra den ene retningen får rødt til den an­

dre retningen får grønt?

Tidligere ble denne tid satt lik den tid det tregeste kjøretøy brukte på å passere brua. Det an­

tatt tregeste kjøretøy passerte gjerne broen kun 2 ganger i døg­

net, resten av tiden ble brua pas­

sert av raske kjøretøy.

Det ideelle vil være å variere denne tiden avhengig av hastig­

heten til kjøretøyet.

Det blE. løst på følgende måte.

På hver side av broen er det plas­

ser en rader som peker mot mid­

ten av broen, så lenge det befin­

ner seg et kjøretøy i radarsonen kan ikke motsatt retning veksle til grønt. Først etter at kjøretøyet har passert radarsonen og kjørt av broen kan retningen veksle til grønt.

I tillegg er det på hver side av broen plassert induktive kjøretøy detektorer.

Detektoren gir anrop til retnin­

gen om å bli grønn og til å forlenge grønntiden avhengig av hvor stor trafikken er.

Når det ikke befinner seg biler på detektorene vil begge retnin- ger veksle til rødt. Det først ankommende kJøretøy . etter dette vil få grøntsignal umid­

delbart

Radaren registrerer om det er kjøretøyer på broen. Hvis ikke

^...

.

skifter lysene til rødt på begge sider Første bil får så grønt

En induktiv sløyfe i veibanen gir signal til stynngsenheten om at et kjøretøy er i anmarsJ

17

Otto Arnulf hadde ikkje problem med å halda på interessa til deltakarane.

Saksbehandlaropplæring

I oktober 1980 starta vegvesenet opp med organisert saksbehand­

laropplæring. Til no er det fullført 4 kurs, og det siste av dei vart av­

slutta med ei samling på Vegsen­

tralen 20,-22 Januar

Det har vist seg å vera stor inte­

resse for dette ttltaket. og på siste kurset var det med 24 deltakarar frå ulike delar av etaten. Biltilsy­

net var sterkt representert, med heile 7 deltakarar, og elles deltok folk både frå administrasJon, plan og driftsavdelingar

Det er stor spennvidde i dei emna kursa tek for seg Det vert undervist I offentleg forfatning og forvaltnmg, vegvesenet si histo­

ne, organisasjonsamarbeid og kommunikasJon, lov og forvalt­

rnngsretl, personalforvaltning, ø­

konomi, saksbehandlmg, korre­

spondanse og nynorsk. og arbe1ds­

mil1ø og medbestemmelse.

F'ørelesarar på kurset var Otto Arnulf. Vegdirektoratet (saksbe­

handling). Edgar Aaland og Jan Arvid Robstad (personalforvalt­

nmg), Biørn Langedal (arbe1dsm1- l1ølova). Per Steffen Myhren og Helge O Sandvik (økonom1bud­

s1e1t), Jostein Søfteland og Helga Nøding NJølen (offentleg forvalt­

ninq, forvaltrnngsrell og sentrale 18

lover), Josef Martinsen (vegvese­

net si historie) og Terje Hande­

land (samarbeid).

Ansvarleg for opplegg og orga­

nisering av saksbehandlarkursa er Svein Hoff, som har dette å seia om bakgrunnen for dette tiltaket:

- Med tida har vi fått stadig brei­

are kontaktflater mellom den ein­

skilde og forvaltninga, samstun­

des som krava til innsyn i dei of­

fentlege avgJerdene og til kvali­

teten på avgjerdene har endra seg. Dette har og ført med seg e1t auka behov for å styrka etaten sin saksbehandlingskompetanse Målsettinga med desse kursa er å stetta dette behovet, slik at vi kan verta stadig betre tenesteytarar andsynes publ!kum.

Synet på kva slags arbeid som fell I kategorien saksbehandling, har endra seg med tida Tidleg­

are vart berre no kre få av dei mer­

kantile funksJonane reki1a som saksbehandling, medan tekniske funksJonar som t.d. planlegging og vedlike hald 1kkJe fall inn under dette omgrepet. Dette har endra seg. og I dag må em stor del av dei oppgåvene som vert utført mnan­

for de1 tekniske avclelingane og 1 b1lt1lsynet karaktenserast som saksbehandlmg

Hoff legg til:

Ein saksbehandlar tek avgjer­

der på vegne av det offentlege - avgjerder som verkar reguleran­

de inn 1 kvardagslivet til einskild­

menneske og grupper Dette stil­

ler visse krav til dei som tek av­

gjerdene. Både likebehandlings­

omsyn som individuelle omsyn må takast i kvar einsklld sak, og for å kunne utføra oppgåva s1 ef­

fektivt, nkt1g og forsvarleg, må saksbehandlaren ha tileigna seg kunnskapar på eit vidt felt ut over det reint faglege.

Saksbehandlaren må ha eit inn­

gåande kjennskap til eigen orga­

nisasjon Han må dessutan kjenne til etaten sine mål og retningsliner og vita kva plass og funksjon hans eigen etat har i den offentlege for­

valtninga. Vidare er det viktig med kjennskap til dei sentrale lo­

ver og føresegner som regulerer vegvesenet si verksemd og til in­

terne prosedyrar og hJelpemid­

del som budsjettering, rekneskap, arkivsystem og sknveteneste. For å fungera effektivt i saksbehand­

larrolla, må han og kunne samar­

betda ,og arbeida i grupper, og han rna 1kkJe minst kunne admini­

strera s1 eiga tid effektivt

God planlegging gir reduserte transportkostnader

- Fruktbart samarbeid om massetransport mellom Telemark og Hordaland

Ca. 20.000 m³ grus ble i løpet av en måneds tid flyttet de JO kilo­

metrene fra Tryvelid i Telemark til Haukelid hald. Det var tre biler fra Telemark vegvesen som gikk sammen om dette oppdraget.

Alle var utstyrt med henger og transporterte ca. 16m³ på lasset.

Både lasteapparat og tippmaskin var godt til passet kapasiteten i kjeden, som slik fikk en svært god utnyttelse.

Sjåfør og tillitsmann Arne Eide var godt fornøyd

-Som følge av god planlegging og et godt samarbeid mellom sjå­

fører og arbeidsledelse gikk ar­

beidet svært greit, opplyser tillits­

mann Arne Eide, som var en av de tre sjåførene fra Hordalands­

siden Eide påpeker at dette må være et eksempel til etterfølgelse for hvordan maskinene våre må utnyttes.

Maskmavdelmgene kunne på denne Jobben gå ut med tilbud på

Rasjonell massetransport med bil og tilhenger.

Grusmasser lagret på Haukelidhall.

22 kr pr. m³• mens den ordinære kubikkpnsen ligger på 26.50.

Enda oppnådde bilene en svært god timepris. Den gode utnyttel­

sen skulle t1ls1 at de reelle kostna­

dene for vegvesenet sannsynlig­

vis ligger godt under denne pn-

sen, og dette betyr at oppdrags­

giveren vil få tilbakebetalt «over­

skuddet» når regnskapet møres opp.

•••

19

Soga om

«Stein­

trommelen»

Ideen til trommelen var det sikkert vegvaktar Mons Helle som hadde, han var den gong vegvaktar i frå Odda til Lå­

tefoss.

Mons Helle kom til Odda i 1897 som vegoppsynsmann, han var frå det som den gong var Breivilt kommune.

I 1906 kom det eit knuseverk som vart montert opp på Tjøn­

dalssanden ved Sandvinsvat­

net, der dei knuste massar til vegen. I den tid var det hest og kjerra som brukte vegane.

Pukken som vart knust vart brakt i hjulspora i teleJ.øvsinga om våren. Det var då Mons Hel­

le byrja å snakka om trommel til å trykkja massane nedigrasen, for å få dei meir stabile, for kjer­

rehjula som var smale, hadde lett for å laga djupa hjulspor.

Antakeleg året etter, i 1907, utvida dei vegen ved Bildal, sør for bruene (Stølselva), og der datt det ut eit høveleg stein­

emne som Mons Helle såg. Han fekk Torstein Q Hildalf. 1855 og Haldor Ivanon Bildal, f. 1875, til å hogga steinen til, og det vart laga til slik at hest kunne draga han. Då vegvesenet i 1924 fekk bil i Odda, vart hestedra­

get bytta ut, nytt drag vart mon­

tert, og bilen overtok både grus­

køyringa og sleping av trom­

melen.

Etter som det vart meir bilar på vegen, vart det mindre bruk for trommelen. Då Odda kom­

mune bygde idrettsplass på Eide i Odda i 1938, fekk dei låna trommelen, og der vart den ve­

rande til betre utstyr var kjøpt.

Trommelen vart øidan både gøymt og gløymt, i gruøtaket til Odda kommune - heilt til veg­

arbeidar Per hberg oppdaga han, og vegvesenet fekk han att. Eg håpar no at han vert te­

ken godt vare på for ettertida til minne om andre tider.

Dette er fortalt av tidlegare sjåfør i vegvesenet, Torgils B.

Eide, f. 1897.

20

Beløing Ame Eide

POSTKASSA J

Innlegget som fylQJer er inspi­

rert av artikkelen til Inger Langvik om produktivitet i forrige num­

mer, men forfattaren har og kom­

mentarar til tema som har vore drøfta i tidlegare nummer av Veg I Vest.

Hr. redaktør

Man er vel kjent med at man bør være rein under neglene før man peker på andres feil og, at det er heller sjelden en og samme per­

son besitter både verbal eksperti­

se og driftskompetanse. Vi ser alli­

kevel liten grunn til å forstumme, og når man i tillegg trenger noe å bruke kreftene på, så vil vi her få lov å komme med noen kommen­

tarer til artikkelen «Produktivitet - moteord eller realitet?»

Med fare for å bli stemplet sine­

kyre, vil vi påstå at «effektivitet» et­

ter hvert er blitt et så «utvatnet» ut­

trykk at det knapt egner seg for annet enn festlige anledninger.

Man fornemmer ((dugg på pan­

nen», og det er jo noe som først og fremst bare angår alle andre. Der­

for er unyordet» produkstivitet og tanker deromkring et mer interes­

sant bekjentskap. Og ikke uventet kommer utspillet fra spinnesiden Effektivitet/produkstivitet vir­

ker derimot noe «smør på flesk» og vi mener det å være produkstiv aleine bør være dekkende for Vegvesenets virksomhet. Og så får det være opp til de private å være «effektive», og da spissdefi­

nert som «maksimalt utbytte på mi­

nimal innsats». Ut fra forannevnte, så bør vegvesenets målsetting være: rett produkt, i rett kvalitet, i rett mengde, til rett tid

^{og til rett}

pris.

Noe annet er (<rasjonell brist».

Totalt sett vil dette være det rette produkt for bruker og dermed også for oss.

At vegvesenet også kortsiktig skal ligge lengst mulig foran sine konkurrenter anser vi for å være urealistisk. Man må pr. i dag være glad til hver gang man får (<mulen»

foran l mål. Når det videre gjelder dokumentasjon av resultater, så er det mange vegarbeidere som har stilt spørsmål ved den konkur-

ranseform hvor vegvesenet bl.a.

lyser ut arbeid for siden å delta som part og dommer i egen tev­

ling, for så helt til slutt å dokumen­

tere seg sjøl. Men det blir vel lett (<Orm og eddikk» av slik (<mistenke­

liggjøring».

A konkurrere med seg sjøl sy­

nes derimot å være godt fundert, uten dermed å påstå at litt konkur­

ranse mennesker imellom er usunt.

Men vi er mange som har hatt, og som fortsatt har like lite til overs for den typen metoder som nå al­

deles unødvendig går ut på å

<(bære ved til bålet». Ut over en viss underholdningsverdi for den enkelte, er gevinsten kortvarig og prisen høy.

Og det må jo være direkte slit­

somt for andre som hele tiden bare må gå rundt og forsvare seg.

Man «produserer» nok en og an­

nen «number one» (les på norsk) om det er hensiktsmessig, også så lenge det varer. Slikt har lite for seg om det er ønskelig å sveise etaten bedre isammen og heller dra nytten av det.

Man bør i det minste være klar over at private konkurrenter som konsekvent har satset på såkalte toere og treere, fortsatt står seg godt. Og når vi vet at vegarbeide­

re har noe så normalt som ar­

beidslyst og derfor får utrettet mest om man får ro og ellers for­

holdene lagt til rette. Også får man heller perfeksjonere metoder og arbeid så godt man kan.

Og om der er noen andre grup­

per i vegvesenet som mener de har bedre arbeidsmoral enn ve­

garbeiderne, så må man bare fort­

sette med det, men man må ikke regne med å bli trodd.

Det er ikke dermed sagt at tmg ikke kan gJøres bedre. Vi mener det først og fremst er et lederans­

var «å vise veg», og det finns hel­

digvis noen fine eksempler på det i dag.

F'orøvng ser vi positrvt på tanker omkring det å opprette mforma­

sjonslinjer mellom ulike nivå i eta-

Vegmeisterskap _{• • •} 1 pres1s1ons-

køyring 1986

Den 14. Juni 1986 arrangerte Vegdirektoratet konkurranse i presisjonskjøring på Lørenskog/

Skedsmo.

--

--t --t

ten, kanskje det heri ligger kimen til et bedre demokrati.

Nå det gjelder delegering av oppgaver/ansvar er vi derimot noe mere betenkt og da fordi erfa­

ring av og til har vist at enkelte brushoder som i demokratiets navn har ropt høyt på medbestem­

melse, straks sjansen «byr seg»

sikrer seg et «beine» eller tre, og siden lyder parolen: «nu må alt gjennom megl» Så er man i beste fall like langt, bortsett fra at man har fått plassert «bukken til havre­

sekken».

Hvorvidt det finnes nok kontor­

personale 1 vegvesenet skal ikke vi si noe sikkert om, for det er jo al­

lerede så mange som fra før best forstår seg på det de sjøl aldn har balt noe med, men det virker i alle

OVER TIL SIDE 22

Deltakerne konkurrerte i disse klassene:

B. Enkel lastebil gr. 512

B. l 3 akslet lastebil m/plog gr. 510 E. Veghøvel gr. 520

Det viste seg å vere liten interes­

se for dette i Hordaland, så det ble ikke noen uttakningskonkurran­

se. Det meld te seg 2 mann i klasse B, 1 mann i klasse B-1 og 2 mann i klasse E.

I klasse B stilte Åsmund Kleiven og Arthur Eknes til start, og de gjorde det svært bra. Asmund Kleiven med en sterk 2. premie, Arthur Eknes med en sterk 3.

premie.

I klasse B-1. stilte Harald Nord­

vik til start. Han plasserte seg som nr. 14. Dette hadde sikkert blitt be­

dre dersom vi hadde trent litt på øvelsene før vi reiste.

I klasse E- Veghøvler stilte Knut Iden og Harald Hoff til start. Disse hadde et

stort

handikap. Arran­

gørene hadde ikke skaffet til veie den type høvler som de var vant med. Men de viste en god sports­

ånd og stilte til konkurranse med ukjente høvler. Meget godt gjort.

Ellers var programmet godt lagt opp og godt gjennomført.

V i håper førerne i Hordaland vegvesen kan vise mer interesse til neste år, så vi kan møte bedre rustet til Vegmesterskapet 1987.

Med hilsen Ragnvald Hatlelid Asmund Kleiven. Lukepar­

kering.

Harald Nordvik. S1kk-sakk kjøring med høyre forhjul.

21

Personalnytt

Nye medarbeidere i driften 1986:

Navn:

Andersen, Lars Berentsen, Oddbjørn Bjørgen, Karl

Bjørklund, Arvid Bøe, Lars Eide, Torgils Ekkje, Olav K.

Espeland, Svein 0.

Espelid, Jarle Hammersland, Frode Hamrane, Odd Hegle, Knut Hjelm, Kjell

Indrefjord, Eva Lokøy, Ove Medhus, Erling Nilsen, Trond Sellin, Odd Skibenes, Jørn Skår, Per Mikal Solberg, Kjell Svåsand, Knut Sørheim, Kirsten Trengereid, John B.

Tveit, Knut R.

Tveit, Svein Ole Tveit, Tor Helge Tysseland, Jan E.

Fra side 21:

POSTKASSA

Bopel

Skulest.mo Odda Tittelsnes Auklandsh.

Eidfjord Odda Lofthus Espeland Ulset Røldal Bømlo Nyborg (Ra) Hop Brattholm

Eidfjord Landås Valestr.f.

Straume Flatråker Vaksdal Røldal Rådal Tysse Tysse Baldersh.

Eidfjord Årland

Yrke:

spes arb.

spes.ar.

spes.arb.

spes.arb.

fagarb.

spes.arb.

spes.arb.

spes.arb.

spes.arb.

fagarb. (tidl.lær!.) maskinf.

spes.arb.

spes.arb.

kont.ass.

spes.arb.

spes arb.

spes.arb.

spes.arb spes.arb.

spes.arb.

spes.arb.

maskinf.

kont.ass.

spes arb.

spes.arb.

spes.arb.

spes arb.

spes arb høver å bety noe som helst for van­

lige mennesker utover det å gjøre samfunnet mer åpent.

fall som om man jobber og synest å trives med det. Og om det er en eller annen som er litt trøtt og lei, så har vi hørt at det skal være «kvi­

le i bytes arbeid». Så bare gi et ord. Her må det i alle fall være oppgaver nok for de som er inte­

resserte i data og kanskje har litt

«øving på si».

Tidligere hovedinnvendinger mot systemet later til å ha vært at tankens evne kan svekkes ved bruk av slike «lettvinte» metoder, og at personopplysninger m.m.

kunne komme på billigsalg og dermed også på videvanke.

Når det gjelder lønninger m.m., så er vel det en sak for organisa­

sjonene, men en ustabil presta­

sjonslønn synes å ha lite for seg for oss arbeidstakere. Forøvrig er vi tilhengere av det prinsipp at lede­

re som allerede har nådd den job­

ben de har siktet på, og dermed må regnes som priviligert, nå bør vise moderasjon, og at først og fremst vi andre nå må få

^litt

mer kompensasjon.

Det første argumentet kan sy­

nes å ha noe for seg og det andre kan kanskje for alt det v1 vet alle­

rede være en realitet. (Sverige har jo allerede 100 000 personre­

gister). uten at dette dermed be- 22

Det er nok mye seigt arbeid til­

bake. Vi har i alle fall liten tro på at man kan forandre mennesker; en må hele tiden ha klart for seg at en fjording blir en fjording samme hvor mye den «trimmer seg opp».

Skippertak fører i alle fall ikke fram, så hva om man nu «sper på»

med litt mer skipperskJønn?

Takk

Arb.St.

R3 Voss anlegg R4 Sveio R4 Sveio anlegg anlegg anlegg rekkverk dekkelag oljegr.

R4 Bømlo anlegg R2Hop anlegg anlegg anlegg anlegg bruvedlh.

anlegg vedl.h.

oljegr.

R2 Hop grunnb.

rekkverk grunnb.

anlegg penetrer.

Beg.:

04.8.

01.4 02.6 01.6 02.6 01.4 perm.

12.5.

02.6 23.6 05.5.

20.5 01.9.

01.4 04.8.

28.4.

18.8 30.6 12.5.

12.5 02.6 05.5 07.4 BUSSE & RULLE PS. Konsulenter viser seg som re­

gel å være helt vanlige menne­

sker, men fra nabobygden ... , så hvorfor ikke se seg litt om i egne rekker?

Innlegget er noe forkortet.

Innsendersen har hen­

vendt seg til redaksjonen og gitt uttrykk for at de for­

holdene han kritiserer nå er vesentlig forbedret. Han mener derfor at innlegget nå er uaktuelt og vil kunne føles urettferdig og støten­

de på enkelte. Henvendel­

sen korn på et så sent sta­

dium i produksjonen av bladet at red. ikke har fun­

net å kunne ta innl

^e

gget ut.

Redaktør

^e

n beklager d

^e

tt

^e

.

Det vart nytta vater for å halda ret­

te overhøgda gjennom kurvene.

Maskinavdelinga arrangerte sist haust to kurs i anleggsarbeid med veghøvel. Kursa var lagt opp med to teoridagar og ein praktisk dag, kor førarane perfeksjonerte seg i opprettingsarbeid. Det var og lagt vekt på at høvelen og er nyttig til andre arbeidsoperasjo­

nar på anlegg-t.d. planeringsar­

beid, kor han kan gå mn som ein fullgod erstatning for andre, meir tradisjonelle anleggsmaskmar.

Då det er omsynet Ill vinterbe­

redskapen som er dimensjoner­

ande for høvelparken, er det vik­

tig at vi og finn ei rasJonell utnyt­

ting av høvlane i sommarhalvåret Som kursleiar hadde em fått til låns maskmmstruktøren i Hed­

mark. Paul Hemstad, som hadde

mange knep å læra frå seg

På biletet ser v1 frå v. Anders Gjøstein, Ragnvald Hatlelid, Paul Hem­

stad (Hedmark). Ivar Gjerald, Magne Skjel vik og Leif Paul Lie

23

�I _'

^.

^.

VEGD BIBLIOTEKET PB 8109 ,DEP

1010 OSLO 1

/

MASSEKORSBÅND

Returadresse:

Hordaland vegkontor Postboks 3645 5033 Fyllingsdalen

Utgitt av: Hordaland vegkontor, postboks 3645, 5033 Fyllingsdalen

l