• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 14. november 1959

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 14. november 1959 "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKETS GANG

Utgift av fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

45. årg. Bergen, Torsdag 19. november 1959 Nr. 47

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s telefon 30 300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: «Fiskenytt».

Fiskerioversikt for uken som endte 14. november 1959

Det var dårlig vær langs storparten av kysten i uken

Fisl< bral<t i land i Finnmarl< i tiden l. januar - 14. nov. 1959

som endte 14. november. l fisket både i Finnmark, Troms,

Anvendt til

Nordland, langs vest og sørkysten var det landliggedager

og reduserte fangstutbytter i forhold til uken før. Dette gjelder også sildefiskeriene unntatt i Nord-Norge hvor det skjedde en bedring for Finnmarks vedkommende i slutten av uken, og det later til at utsiktene der er bra.

Fisk m.v. utenom sild og brisling.

FinnmaTk: Det var en del stor.mhindring og be- trak-telig nedgang i

f~sket

,i forhold til uken før,

~det

de ble iland brakt l 087 tonn mot 1849 tonn fornige uke. I ukefangsten er det inkludert 658, l tonn t:orsk, 266,8 tonn hyse, 88,7 tonn

se~,

2, 7 bros- n1e, 15,1 bonn kveite, 4 tonn flyndre, 11,8 tonn steinbit, 15,3 tonn uer og 24,5 tonn blåkveite. Le- verutbyttet var 670 hl, det ble utvu1met 20 hl tran.

Deltakdsen i fisket utgj1ovde 361 båter med 1476 mann.

TToms: Ukefang:sten oppgis til 399 tonn mot 613 tonn uken før. D.et ble ilandbrakt 167 tonn torsk, 143,4 tonn sei, 11,7 tonn

bro~me,

23,2 tonn hyse, 8, l tonn kveite, 0,2 tonn flyndre, 42,3 tJonn uer, 0,6 tonn steinbit og 2,3 tonn reker.

Fiskesort Mengde I · sm~ og 1

l

Salting Henging

l l

He~me

l

Fiskemel og

frysmg hkk dyrefor

tonn

l

tonn

l

tonn

l

tonn

l

tonn tonn

13 474 3 680 2 646 7 148 52 690

l

7 982 2 845 ' 241 863 Skrei ... .

Loddetorsk ..

Annen torsk Hyse ... .

14 352 5 235 3 087 46 030 20 867 17 159 14 33 694

Sei ... . 13 869 2 107 2 683 7 387 1 692

Brosme . . . . 229 229

Kveite... 360 360 Blåkveite . . 557 557

Flyndre . . . . 319 319 -~

U

er . . . l 17 4 1 17 4 -

Steinbit . . . . 1169 1169 - ; - , - - Reker . . . 437 42 -

l -

395 -

1 I alt

ill

497 139 784IU275 166 35113'951 1692 I alt pr. 15/11-58

l

134 144

l

43 312 14 084

l l

76 748

l l

'

1 Lever 86 831 hl. Tran 36 086 hl. Rogn 2 492 hl, hvorav l 284 hl saltet, l 208 hl fersk.

2 Rotskjær 859 tonn. 3 Rotskjær 6 tonn. 4 Rotskjær 278 tonn.

Vesterålen: Fra Bø meldes det .om delvis .vær- hindring. Distriktet ble tilført en del selinotÆang- ster, mens .garnfisket etter .sei i

d~struiktet

ga vari- able fangster. Ukepartiet av sei ble 56 tonn. Ande- nes melder om fonholdsVJis bva seifiiske med gam.

Stedets ukdangst ble 179 tonn fi1sk, hvorav 175

tonn s·ei.

(2)

Nr. 47, 19. november 1959

Fisk brakt i land i Troms i tiden l. januar-14. nov. 1959 Anvendt til

Meng-

Fiskesort de Ising og

l

Sal-

l

H .

l

Her-

- frysing _ ting engmg metikk

l

tonn tonn

l

tonn tonn tonn

Skrei ... 27 835 l 564 3 145 3126

-

Annen torsk 9 921 4 638 1469 3 814

-

Sei

...

5 534 1312 590 3 632

-

Brosme .... 576 18

-

558 -

Hyse ... l 521 l 396

-

125

-

Kveite

....

134 134

- - -

Blåkveite .. 831 831 -

-

-

Flyndre .... 24 24

- - -

Uer ... 932 929 3

- -

Steinbit .... 784 784

- - -

Størje ... 2 2

-

-

-

Annen

....

lO 8

-

2

-

Reker 934

l

571

- l

363

I alt1 !29 038/ 12 211 5 207 11 257

l

363

1Inkluderer Tromsø by.

1Tran 2 921 hl. Rogn 3 504 hl, herav ialtet l 004 hl, fersk 2 500 hl.

Levendefish: Fra

Levendefi~sklagets

dist11ikt ble det i -siste uke fØift ·til Trondheim 30 tonn lev . .torsk, til Be1

1

gen 33 :tonn, mens to båter

et~

undeweis fior levering av 32 ·tonn til OslojØsulandet i løpet av uken til 21. november. Bergen .mottok deSrsuten fra Sogn og Fjordane l tonn lev. tJo11Sk og lO tonn lev. småsei, samt fra I-Iordaland 6 tonn.

NIØre og Romsdal: Kristiansund hadde ferskfisk- tilgang på 5,2 tonn siste uke, derav 2, 7 tonn hyse, O, 7 tonn hå 10g l tonn h uniJmer. Sunnmø·re og Roms- dal melder om oppstykket og kortvarig drift. Uke- fangsten ble 132,8 tonn, hViorav 25,7 tonn torsk, 9,2 tonn sei, 10,5 tonn lange, 27,9 tonn brosme, 15,1 :tonn hyse, 1,3 tonn kveite, 4,7 tonn skate, 33 tJonn hå og 5,4 tonn skalldyr.

Fjerne farvann: I uken innk:om til Ålesund et fartøy fra Newfoundland med 155 tlonn saltfisik og 12 tonn kveite, samt et fartøy fra Island med 25 tonn saltfilsk.

Sogn og Fjordane: Det ble i ul(!en ilandbrakt 241 tonn fisk, hvorav 2,8 tonn torsk, 4,3 tonn lange, l O tonn ·bros.me, 1,2 tonn hyse, 22,4 tonn hå og litt kveite og flyndre. Av håen besto tre fangster - 114 tonn - av Shetlands.fanget .fiisk, resten i ikystfisk.

Hordaland: Det ble ukefangst på 67,5 tonn, hvorav 6 tonn levende fi:sik er omtalt før. Det rester- ende kvantum be:sto hovedsakelig av hå, neml.ig en

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden 1. januar - 7. november 1959.1

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising og.fry-

l Sal-l

·

Hen-~ Her-~Fælremel

· me og

smg tmg gmg tikk dyrefor

tonn tonn lOnn J tonn tonn tonn Skrei ... 57 976 4 630 2 312 417 617

-

Annen torsk .... 23 172 2 062 20 384: 53 673

Sei ... 10 300 5 163 1408 3 408 225 96 Lyr

...

412 411

- l

l

- -

Lange

...

lO 400 l 000 9 390 10

- -

Blålange

...

487

-

4871 -

- -

Brosme ... 6 573 44 4 558 1971

- -

Hyse ... 2 044 2 006 l 2 35

-

Kveite ...

1 2 909 2 909

- - - -

Rødspette ...

·l

75 75

- - - -

Mareflyndre .... -

- - - - -

Ål ... 11 11 -

- - -

Uer

...

93 86 7

- - -

Steinbit ...

- - - - - -

Skate og rokke 440 440

- - - -

Håbrann ... 363 363

- - - -

Pigghå ... 1264 1264 -

- - -

Makrellstørje .. 177 177

- - - -

Annen fisk

....

528 527

-

l

- -

Hummer ... 109 109

- - - -

Reker

...

90 90

- - -

-

Krabbe ... 435 70

- -

365

-

- -- - - -- -

2 I alt 67 858 21437 38 547 5 863 1915 96 Herav:

Nordmøre ... 16 883 5 6381'6 761 4 388 - 96 Sunnmøre og

Romsdal ... 50 975 15 799,331 786 1475 1915

-

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever 16 370 hl.

3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 8 706 tonn::>: 14974 tonn råfisk. 4Av dette brakt i land i form av saltfisk 3 032 tonn::>:

5 215 tonn råfisk. 5 Tran 3 954 hl, rogn 4 484 hl, herav iset l 968 hl, saltet 2 218 hl, til hermetikk 298 hl.

shetlandsfangst på 34 tonn og

fjordfan~ster

på til- san1men 23 tonn.

Rogaland: I uken b1e det innbrakt 30 tonn fisle Det var dårlig vær og er også lite fisk å finne.

Skagerakkysten: Det ble innbrakt lO tnnn fisk.

Oslofjorden: Ukefangsten var 4 tonn fisk.

i\!Iakrellfisket: På grunn av været ble det bare to fang1sudager. Disse ga 240 t:onn. Årets makrellparti har nå passert 17.000 tonn, mens det i fjor ved ut- gangen av november var fisket 14 500 tonn.

Håbrann: Ukefangsten oppgis til 5,5 tonn.

(3)

Fisl< bral<t i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 7. november 1959.1

l

Fiskesorter

l

I alt

l

tonn Torsk ... 628 Sei ... l 067 Lange.

...

1210

Brosme • • • o 573 Hyse

...

130 Kveite

....

33 Rødspette

..

6 Mareflyndre - Pigghå • • o o 12 700 Makrell-

størje ... - Hummer

..

-

Reker ...

-

Krabbe ...

-

l

Annen fisk 17

ising og frysing

tonn 520 680

-

8 130 33 6 - 12 645

-

- -

-

17

Av dette til

l

t'

l

heng-1hermel opp- lsal mg ing J tikk maling

l

tonn tonn tonn tonn

101 7

- -

21 366 -

-

1210 - -

-

545 20 - -

- -

- -

- -

- -

-

- -

-

- - -

-

- - - 55

-

-

- -

-

-

- -

-

-

- -

=l - - -

-

-

-

I alt 116 364

114

039

Il

877 1 3931 _ l 55

1 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag

Skalldyr: Av relz,er hadde Oslo.fjo11den 4 tonn kokte .og 5 tonn rå, Skagerakkysten 3 tonn av hver, Rogaland 0,5 tonn kokte, Tro.ms 2282 kg. Av lunn- mer hadde Kristiansund l tonn, Rogaland l tonn, Skagerakkysten l tonn, Fjordfisk (Oslofjorden) 0,5 tonn Sunn1nøre og Romsdal hadde 5,4 tonn krabbe.

Sild og brisling.

Feit- og småsildfisket: Nord-Norge: Ukefangsten oppgis til 69 O l O hl mot 54 388 hl uken før. Finn- mark hadde 25 500 hl, hvorav på Varanger 1370 hl (13/19 og 20/34 pr. kg), Kobbefjord, Måsøy 2800 hl (mussablanding), Repparfjord 7300, Alta 12 900, Dønnesfjord, Sørøy 700, Fraktfjord, Loppa 150 og Bergsfjotld, !Joppa 280. T11oms hadde Il 060) hl, hvorav på Ulsfjord 2150, Dåfjord, HelgØy 7300, dessuten mindre mengder på Ersfjord, Hillesøy, Malangen, Leikvik i Torsken, Bjarkøy, Kasfjord, Trondenes og Kvefjord. I Nordland ble det fisket 32 450 hl,

hv10~av

.for Øksnes, Vesterålen 950, !På Raftsundet 2900, Tysfjord 600, Helgeland og Sal- ten 28 000 hl.

Nord-Trøndelag: Det ble opptatt 2118 hl, hvorav til hermetikk 950, frysing 226, salting 115 og sild- olje 827 hl.

Buholmsråsa-Stad: På grunn av været ble fisket betydelig mindre enn i foregående uke. Det ble

fisket ca. 12.000 hl i Sør-Trøndelag, 8000 på Nord- tnØre, 4500 for Rmnsdal og vel 6000 hl på Sunn- møre. De nøyaktige fangstmengder var 4212 hl feitsild og 27 l l O hl s1nåsild, hvorav henholdsvis saltet 204 - O, hermetikk 30 - 1961, sildolje 3878 og 25 149, agn 100 - O.

Sør for Stad: Mellom Stad og Bergen ble det i

·uken innmeldt stengt 4275 hl mussa og 5465 hl sild, samt sør for Bergen inntneldt 70 hl mussa og 82 hl sild. Det understrekes at tallene gjelder inn- meldte mengder, som erfaringsmessig viser seg min- dre ved opptak.

Fjordsild: Skagerakkysten 1nelder å ha hatt 12 tonn sild siste uke, 1nens Oslofjorden hadde 15 tonn.

Brisling: Østpå ble det til ansjosfremstilling til- ført l 00 skj. trålfanget brisling fra Skagen samt 300 skj. notbrisling fra Oslofjord. Været hindret både trål- og notfisket.

Summary.

Owing to stonny weather) the landings through the week ending J.VovembeT 14th was conside1·ably smaller than in the preceding week.

In Finmark l 087 tons of groundfish were landed against 1849 tons the week befare. The landings included 658 tons of cod) 267 tons of haddock) 89 tons of saithe) 15 tons of halibut) 4 tons of plaice and same tusk) catfish) 1"edfish and Green- land halibut. The Tr01ns landings amounted to 399 tons compared with 613 tons last week. The more imjJortant itenu were 167 tons of cod) 14 3 tons of saithe) 23 tons of haddock) 8 tons of halibut

Makrellfisket. I)

1959 1958

Anvendelse I tiden

l

I

alt

I alt

"' 26/10-31/10 pr. 31/10 pr. 1/11

tonn tonn tonn

Fersk innenlands

.

'

...

40 4 215 3 985

Fersk ek~port ... 24 986 247 Frysing

...

53 6196 3 917 Salting. , ... 4 931 754 Hermetikk ... , ... lO 737 1271 Filetering

...

- - 299 774 Agn ...

-

l 508 1109

Formel ... - 717 953

Røyking

...

- 83 268

Diverse

... -

11 14

I alt

l

131

l

15 683 13 292

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag SjL.

(4)

Nr. 47, 19. november 1959

Mengdeutbytte av det norske fisket i alt pr. 31. oktober 1959, og i uken som endte 31. oktober 1959.

1

Tonn.

Anvendelse

l

Skrei

l

Lodde og lodde~

torsk

Sild I alt Av dette i

l

Jan.- okt.

uken 1958

l

Brisling

l

Krepsdyr

l ~~i: l

Annet

l

-

Fersk ...

-

26 534 46 630

-

2 376 2 305 64 794 142 639 2 098 132 192

Frysing ...

- -

53 315

-

2 822 2 54151 110 290 919 87 890

Henging ...

-

95 483

- -

-

-

391172 3186 655 l 898 172175

Salting ...

-

16 984 105 188 291

! -

2 401 248 318 2173182 3 337 200 884

Hermetikk ...

-

648 23 854 10 419

l

4 845 683 2 203 42 652 272 35 437

Oppmaling .... 78 967

-

325 376

-

l -

24164 41624 470131 12163 463 277

Agn ...

-

- 14115

- - -

l 508 15 623

l

61 16 850 I alt ...

l

78 967 1139 649 ls68 478

l

10 710 l 10 043 129 sssl 303 770 l 1141172

Av dette i uken .

l -

l - l 12106

l

117

l

71 l 2451 8 209 l l 20 748

Jan.- okt. 1958

l

91 679 1139 888 /561191 5 450 l 8 577 l2s 7031 273 211 l 11108 705 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallen~

men kommer bare med i tallene for

«I

alt». 2 Herav er 17 628 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 10 249 tonn saltfisk. 3 Av dette 13 036 tonn sjøltilvirket fisk svarende til 2 997 tonn tørrfisk.

and 42 tons of redfish. The saithe fishing with nets off Vesterålen was jJartly good.

The Sunn1nøre og Romsdal county had landings of 133 tons of withe fish from the local off-shore grounds. In addition one vessel arrived from New- foundland with 155 tons saltbulk and 12 tons of halibut) and one vessel fro Iceland grounds with 25 tons of salted cod.

The Sogn og Fjordane total landings were 241 tons of which 222 tons were dogfish. Hordaland had 57 tons of dogfish and l O tons of other white- fish.

The coastal districts between Haugesund and Fredrikstad had mackerel landings of 240 tons) but only very small landings of other fish) prawn and lobster.

Of fat and small herring 112 300 hectolitres were landed. This is about 20 000 hectolitres less than last week. The small hen·ing fishing showed some improvement in Finmark.

Nye publikasjoner i Fiskeridirektoratets bibliotek.

Roig, M. Sanchez: Drifting lines for large pelagic fish. (Modem fishing gear of the world, s. 433-435. London 1959).

Rosendahl, Ph.: Sælfangsten og dens regulering. I -(Grønlands- posten 1959, nr. 11, s. 5, nr. 12, s. 7, nr. 13, s. 6).

Ruperti, A.: Rot-resistant fishing nets by the «arigah process.

(Modem fishing gear of the world, s. 123-124. London 1959).

Sasaki, T.: The use of light attraction for traps and setnets.

(Modem fi&hing gear of the 1\~orld, s. 556-558. London 1959).

Scha11fe, J.: Experiments to decrease the towing resistance of trawl gear. (Mo.dern fish:Lng gear of the ·world, s. 245-247. London 1959).

- German cutter tra1vling gear. (Modern fishing gear of the world, s. 300-310. London 1959).

- The use of echo-sounding as a tneans of observing the per- formance of trawling gear. (Modern fishing gear of the world, s. 241-244. London 1959).

Schiemenz, F.: Das Schwimmen der Fische in Fischtreppen und die gUnstigste Gestalt der Durchlasse und Becken in den

Fischtr~ppen. (Z. Fisch. 8 (1959), 199-219).

Schlieker, E.: Zur Per1onsituation in der Fischerei. (Deut. Fisch.

Zeit. 1959, 100-105).

Sohmidt, Peter G.: The Puretic power block and its effect on modern purse seining. (Modent fishing gear of the world, s. 400-413. London 1959).

Shimozaki, Y.: Characteristics of synthetic twines for fishing nets and ropes in Japan. (Modem fishing gear of the world, s. 19-29. London 1959).

Stutz, Hans: Lateral strength and knot-firmness of synthetic twines for fishing pm·poses. (l'vfodern fishing gear of the world, s. 87-92. London 1959).

Fetsild- og småsildfisket 1. januar - 14. november 1959

Finnmark-Buholmråsa1 Buholmråsa-S tad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport. ...

- -

2 924

-

253 569 3177 569

Saltet

...

3 932 458 5 457 503 2 436 1680 11 825 2 641

Hermetikk ... 87 2 753 3 941 18 947 3 127

f62470~~

7155 84170

Fabrikksild ... 77 416 290 883 183 040 266 215 44 528

1192

868 304 984 749 966

Agn ... 16176 3 422 52 237 3180 4 966 1297 73 379 7 899

Fersk innenlands ... l 710 50 3 619 603 2 355 6 258 7 684 6 911

I alt 99 321 297 566 l 251 218 l 289 448 57 665 1265 142

l

408 204 852 156

I alt pr. 15/11 1958

l

303 904

l

849 497

l

229 313

l

322 491 4 125 1123 081

l

537 342

l

l 295 069

L Lodde til fabrikk 814 090 hl

(5)

Ut-

landet.

Islands torskefiskerier.

Utbyttet av Islands torskefiskerier (hvori inngår annen torske- artet fisk) ved utgangen av september utgjorde i henhold til tele- grafisk underretning fra Fiskifjelag Islands i alt 327 695 tonn sammenliknet med 328 987 tonn samtidig i fjor. Av partiet er det iset for eksport 5107 tonn (i fjor 6054 tonn), anvendt til filet 206 132 tonn (i fjor 202 861 tonn), til stokkfisk 39 945 tonn (i fjor 39 416 tonn), til salting 62 783 tonn (i fjor 73 190 tonn), til fa- brikker 8881 tonn (i fjor 3909 tonn), til andre anvendelser 4847 tonn (i fjor 3557 tonn).

Danmarks fiskerier i september måned.

«Vestjysk Fiskeritidende» beretter 24. oktober, at det i sep- tember måned i danske havner ble ilandbrakt 73 000 tonn fisk og skalldyr, hvorav 9500 tonn ble levert fra svenske fa.rtØyer. Ut- byttet var omt11ent det samme som i september i fjor og i august i år.

Det opplyses at eksporten av fersk fisk utgjorde ca. 10 800 tonn mot 9400 tonn i septe1uber i fjor. Av musUnger bLe det eksportel't 2800 tonn.

}<angsten av flatfi·sk - rødspette, skrubbe og sandflyndre - utgjorde 5200 tonn, hvorav 4600 tonn rØdspette.

Torskefisket ga 2200 tonn - ca. 300 tonn mindre enn i s.ep- tember i fjor.

Sildefisket utbrakte 40 200 tonn, som er 14 500 tonn mindre enn i september i fjor, 1111ens det ikke er vesentlig forskjell i for- hold til august i år. T1rålfisket i Skagerak og Nordsjøen ga hen- holdsvis 2 800 og 23 400 tonn. Det vesentlige av sildefangstene ble benyttet til fabrikasjon av mel og olje.

Makrellfangsten ble 1700 tonn eller omtrent det samme som i august i år og september i fjor.

Ennvidere kan det nevn,es, at det ble brakt inn 110 tonn håbrann, 720 tonn størje og 500 tonn ål. Størjefisket lå på et hØyt nivå, idet fangsten i samme måned i fjor bCl!re var 175 tom1.

Laksefisket i Østersjøen er begynt og foregår ved Gotland, men ;fangstene var små. Av skalldyr ble det fisket 190 tonn dypvannshunuuer, 160 tonn dypvannsreker, resten strandreker og alm. hummer. Muslingfisket i Limfjorden og NordsjØen ga 3600 tonn.

Franskmenn plaserer fryseskip for tunafisket ved Senegalkysten.

<<Dansk Fiskeritidende>> (5. noven'1ber) opplyser, at den franske Union des Cooperatives Maritimes, Saint Jean de Luz har char- tret Libertyskipet «Cæen» på lO 480 tons, som eies av den franske s-tat, for et tidsrom av fem år.

N .. ANTHONISEN & CO.

ETABL. 1868

BERGEN

TLF.13 307

Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn.

Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

«Caen>> skal nå tjene som fryseskip for tunfisk ved Senegal- kysten og likeledes sørge for fiskens transport til Frankrike.

Andelsselskapet som har leid skipet betaler hve11t år 3,5 mill.

francs. Fryseskipet skal brukes allerede kommende vintersesong, og andelshaverne har adgang til å erverve skipet.

Eire innfører fiskerigrense trukket opp på basis av grunnlinjer fra 1. januar 1960.

F.ra «The Fishing News» 23. oktober hitsettes:

En har forståelsen av at Eires regjering har gitt underretning om at fuke1iigænsene rundt den irske kyst fra l. januar vil bli håndhevet etter et grunnl,in}esystem. Dette betyr at grenselinjen vil bli målt fra grunnlinjer trukket fra nes til nes og ikke bli målt fm strandlinjen. Imidlertid vil irske fartøyer få tillatelse til å arbeide på grunnpartier, hvorfra andre ikke irske fartøyer vil bli utelukket ved systemets innføring.

Det ventes at irske fiskere vil kritisere forslaget, fordi syste- met ikke vil tæ i kraft før etter at Dunmore-sHdesesongen er nesten overstått. Fiskerne har i den senere tid øvet påtrykk for Øyeblikkelig innføring av grwm1injegrenser.

Ei.res regjering har i en note, som gir forklaring på tiltaket, fremholdt at det gamle system ga foranledning til mange vansker.

Det nye vil gi staten ju11idiksjon m1er et større sjØomrade.

I <<The Fishing News» av 30. oktober rettes det beklagels:er fra br1ti.ske drivere over den nye grense. Engelske d11ivere har regelmes&ig fisket på Dumuore-grunnene m,ed ,basis i Milf01rl Haven. De nye grenser vil antakelig avskjææ driverne fra det lønnson11ne fisket på Dunmore East Bay, skrives det.

Amerikansk utsyn over de kommersielle fiskerier oktober-desember 1959.

US Fish and vVil,dlife Service ha'r utsendt sitt kvartalsovemyn vedkommende de kommersiel1e Hskerier.

I 1~apportens «Øyeblikksoversyn» heter det om forretningsvirk- somheten, at man har hØy grad av tillit til tross for aJ;beidspro- blemer og arbeicl&stans. I matvarer el' forsyningene jevnt over rikelig dog med nedgang i hvetehøsten på 25 pst., men husdyr- besetningene og hØSten av besetningsprodukter er gått opp.

Fiskeriproduksjonen trådte ved kvartalets begynnelse inn i sin sesongmes,s,ige nedgan~periode. Lagrene var imidlertid meget høye. Mallkedene for spisefisk ble i sin alminnelighet betrak,tet som stabile. Pr1sene var faste for de fleste sorters vedkommende.

I eksporten regnet m<l!n med forosatt bedring for flere poster.

I111port på et hØyt nivå var ventet ,for bunnfiskfileter og blokker, tunfisk, reker og fiskemel. Etterspørselen va1.1 jevnt over bra.

Om næring.smiddelsituasjonene fremholdes det, at det samlete resultat av innhØstningen bare ligger en tanke under kvantite-

SIMRAD

BASLODD Type 512-1 og 512-2

Veil. pris kr. 6.600,-

SIMONSEN RADIO A/S OSLO

(6)

Nr. 47, 19 november 1959

tene i 1958. Hvetehøsten er 25 pst. mindre, men maihØsten ligger 600 mill. bushelis over fjo•rårets resultat. KjØttproduksjonen stiger - økningen i kvegtallet anslås til ca. 5 millioner stk. Det er også økning i tallene for fjærkre og egg.

I fett og olje er rekordforsyninger tilgjerngelig i omsetnings- året l959j60 i spisefett, oljer og oljefrø. De tilstedeværende mengder av spisefett vil tillate en betraktelig større eksport i 1959-60 enn toppeksporten på 3,3 milliarder pund, som ble an- slått for 1958j59.

Om spesielle produkter anføres det blant annet:

Fryseribeholdn:ingene av fiskeprodukter pr. l. sept. utgjorde 223,5 miU. pund sammenliknet med 187,7 mill. pund samtidig i 1958. I s,piseprodukter av fisk 'car beholdningene 208,8 mill.

pund - 30,1 mill. pund hØyere enn pr. l. sept. 1958.

EngrosjJrisindeksen for all fisk og skalldyr i august 1959 var 119,8 - 10,1 poeng lavere enn på samme tid i 1958. Ferske og frosne fiskei'iprodukter viste en indeksnedgang på 14,4 poeng og indeksen for herm. fisk et fall på 3,7 poeng.

Fiiskeoljer: Markedet er fast, forsyningene rimelige til hØye, etterspørselen moderat. Produksjonen i tidsrommet januar-juli utgjo•11de 12,3 mill. gallons mot 9,8 i fjor. Produksjonen lå således 26 pst. over fjorårets. Eksporten av ikke spiselige oljer ved ut- gangen av juli var over dobbelt så stor som i 1958 sanune tidsrom.

Det var betydelig økning i skipningene til Sverige, Norge, Neder- land og Vest- Tyskland. Eks,porttallet var 77,6 mill. pund mot 38,3 mill. pund i fjut. Engrosprisindeksen for fett og oljer for augtust 1959 lå på 64,8 eller 6,1 poeng lav;ere enn samme måned 1958. Indeksen for samtlige sorter industrifett og oljer på 54,1 var 7,6 poeng under nivået samme måned i fjor. Engrosprisen på menhadenolje i august var 7,14 cents pr. pund eller 3 pst.

lavere enn i august 1958.

Fiskemel: Markedet sieiS å være fa,st med rikelige forsyninger og moderat etten~pørsel.

Produksjonen pr. utg-angen av juli utgjorde 144 865 tonn mot 106 394 tonn i samme tids'lXlln av 1958. Importen på sin side ut- gjorde 105 724 tonn sammenliknet med 69 492 tonn. Importen var således om lag 52 pst. høyere enn i korresponderende periode av 1958, dog har månedsimporten vist stadig nedgang siden april.

Engros,prisindeksen for august for f6rstoffer viste 78,0 og lå 6,1 poeng lavere enn samstundes i 1958. Ennvidere lå indekstallet 3 poeng lavere enn i juli i år. Engrosprisen for menhadenmel i august lå på et lavmål av .$ 127,50 pr. tonn. Prisen vil formo- dentlig· forbli lav, men stabil gjennom fjerde kvartal på grunn av den betraktelige økning i menhadenfangstene.

Fett av fisl< bel<ommer deg best.

Herom skriver «AFZ» følgende i sin utgave for 6. november:

«Det høyverdige fett fra saltvannsfisk hører til de fettsorter som bekommer selv de av å:reforkalkning truete mennesker vel og er relativt ufarlig for alle. Denne erkjennelse, son1 har stor rekkevidde, ble brakt til kjennskap for de 5000 innen- og uten- landske leger som Yar samlet under den 11. tyske terapiuke i Karlsruhe.

Dermed har det lykkes vitenskapen å konstatere noe av av- gjørende betydning. Ernæringsforskerne og legene har lenge ment at bestemte fettsorter bekom de for åreforkalkning dispo- nerte mennesker atskillig bedre enn andre fettsorter som kunne ha skadelig virkning.

g ::Jqlo - Haugesund

Til tjeneste

Fiskefett hØrer nettopp til de fettsorter som i det menneske- lige blod ikke frembringer substanser, som avsetter seg på kar- veggene, øker blodstrØmningen og kan forsterke de røde blod- legemers tilbØyelighet til farlige forklumpninger.

Av disse grunner kan vi altså med god samvittighet også an- befale korpulente kunder å kjØpe røykt kveite, «Locken» og bØkling.»

Store fangster av sno l< i Sør-Afri l<a.

«The Fishing News» opplyser i sin utgave for 30. oktober at fiskerne på Kalk Bay, Syd-Afrika denne sesong har ilandbrakt over 2 000 000 s-tykker snok - mer enn noensinne .ført-. Fisket fant Med på False Bay, og betraktes som en redning fra øko- nomisk ruin for fiskerne, som var hardt rammet av tidligeæ uår.

Enkelte dager ble det brakt inn opptil 20 000 stk. snok og prisene fialt til 6 d. pr. stykk. Gj,ennomsnittlig ble det imidlertid oppnådd mellom 2 sh. og 2 sh. 6 d. De store fangster brakte også betydelige inntekter til flekkerne, som rens·er og salter fisken på stedet. Noen av dem tjente 4-5 pund sterling om da.gen. Snok er det naturlige råstoff for sØrafrikansk saltfisk-tØrrfiskfremstil- ling.

Godt sjømannssl<ap.

I «Fish Trades Gazette» for 7. november beskriver skipper John \Voodell på «C<Iipe Columbia», som nylig returnerte fra en fangsttur til Islandsfeltene, et stykke godt sjømannsska.p, som ble utført ut:Jfor søraustkysten av Island og innbefattet Hull-tråleren

«Cordelia» og fiskerivaktiSkipet HMS «Dunkirk». Skipper \•Voodell 0\pplyste, at «Coudella» sprang lekk i fyrrommet, som det ikke var mulig å bøte på, fordi det ikke lyktes å lokalisere lekkasjen nøyaktig. Da «Cordella>> ikke maktet å pumpe ut vannet ble kanonbåten bedt om hjelp.

Mannskapet på «Dunkh>Iz,, satte en portabel dieselpumpe om- botd i <<Cordelia>>, men da avstanden fra dekk til fyrrommet var 30 fot viste pumpen seg ikke sterk nok til å suge opp vannet.

Da ble det satt en elektrisk pumpe ombord, men nok en van- skelighet måtte overvinnes, fordi «Cordellas>> dynamo arbeidet med 110 volts spenning mot kanonbåtens 220 volt.

Marinefolkene plugget derfor forbindelsen til den elektriske pumpen inn på nettet mnbord i «Dunkirk» og fØrte kabelen oi\rer til tråleren for å få pum.pen til å arbeide. Fartøyene befant seg om lag 50 fot fra hinannen og pumpingen foregikk mens «Cor- delia» stimet av sted med 11 knobs fart og HMS «Dunkhlk» fulgte ved siden av på nøyaktig samme kurs. Etter at en hadde fått

EKTE BORNEO CATECHUE

impregnerer yppetlig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S

BERGEN

(7)

vam1.et ut ble det funnet at en tapt nag-le hadde forårsaket lekkasjen. En trt:~Plug-g- ble satt i hullet og- da det ble dagslys g-ikk kapteinen på «Dunkirk» ombord i tråleren og hadde med et par dykkere, som gikk ned for å undersøke nærmere. De er- stattet den gamle nagle med en ny en og- g-jorde jobben innenfra.

Skandinavisk industritråling fører til spørsmål Parlamentet.

«The Fishing- News» av 6. november inneholder fØlgende:

«De bekymringer den britiske fiskerinæring nærer i anled- ning- av den store økning i fangst av fisk, som av skandinaviske land fang-es i industrielt Øyemed til mulig skade fm fremtidens bestander, ble påpekt i Underhuset av parlamentsmedlem Mr.

James Hoy for Lei,th i et spørsn1ål til randbruks- og- fiskeri- miniS<teren. Mr. Hoy spurte ministeren hvordan han aktet å glipe denne sak an.

Minister Mr. John Hare svarte at Den Pel<manente Kommi- sjon innenfor Den Internasjonale Fiskerikonvensjon på grunnlag av en nylig stedfunnen vurdering av virkning-en av industrifisket på bestandene konkluderte med at selv om det ble en reduksj.on i bestanden av hvitting- og hyse, var denne ikke så omfattende at den avstedkom noen alvorlig- 1~eduksjon i avkastningen fra disse fiskerier. En liknende konklusjon fremkom som resultat av et eksperiment på industrifangstfeltet for ungsild i Nordsjøen.»

«Jeg deler fullt ut den interesse som næres her i landet for spØrsmålet om. bevaring av bestandene, og mitt departement kommer om kort tid til å diskutere hele spØrsmålet om industri- fisket med representanter for næringen».

Canadas fiskerier i august 1959.

«Monthly Review· of Canadian Fisheries Statistics>> oppgir Canadas utbytte av saltvannsfisk og skalldyr i august måned til 270 mill. pund sammenliknet med 239 mill. pund samme måned i fjor. Pr. utgangen av august har det vært ilandbrakt i alt 1213 mill. pund til en verdi av 66,8 mill. dollars sammenliknet med 1184 mill. pund til 71,5 mill. dollars i fjor i samme tidsrom.

Atlante1:havskysten hadde samlet fangstmengde i august på 225,8 mill. pund mot 164,9 mill. pund samme måned i fjor.

Fangstverdiene var henholdsvis 8,3 og 5,7 mill. dollars. Samlet fangst i løpet av årets åtte første måneder utgjorde 973,7 mill.

pund eller 8 pst. mer enn i samme periode i fjor. Ver:dien var 43,95 mill. dollæl1S, hvilket innebæ11er .en økning på 19 pst. I

Motorpasserkurs Kokkekurs

På Statens Fiskarfagskoler i Laksevåg, Aukra og- Hon- ningsvåg begynner nye motorpasserkurser 7. januar 1960.

Kursene utdanner motorpassere for fiskerflåten. Elevene får godkjent 5 måneders verkstedstid.

Kokkekurset begynner 7. januar 1960 på fiskarfagsko- lene i Laksevåg, Florø og- Honningsvåg. Kursene utdanner byssepel'Sonell til fiskerflåten.

Kursene slutter 15. juni 1960. Elevene får fritt opp- hold inklusive kost, fri undervisning- og godtgjørelse for billettene til og fra skolen. Skolene sender plan, søknads- skjema og opplysninger gratis. Søknadsfrist l. desember

1959.

tiden l. januar-31. aug-ust er det ilandbrakt 505,6 mill. pund torsk (13,7 mill. dollars), som er 16 pst. mer enn i 1958.

I British Columbia ble det i aug-ust fisket 44,2 mill. pund til en verdi 7,9 mill. dollars, herav var 39,1 mill. pund laks til verdi 7,2 mill. dollars. Av laks ble det i fjor i august alene fisket 67,4 mill. pund, verdi 14,1 mill. dollars. Pr. utg-angen av augus•t var totalfangsten i British Columbia 239,8 mill. pund mot 278,7 mill. pund i fjor. Verdien var $ 22,85 mill. eller 34 pst. mindre enn i 1958. Heri inngår laks i å:r med 64,2 mill. pund mot 122,1 mill. pund i fjor, verdi henholdsvis 13,7 og- 25,2 mill. dollars.

Bunnfiskfangstene på Østkysten: På Atlanterhavskysten er det i årets første åtte måneder av bunnfisk ilandbrakt (fjorårets tall i parentes): To'l·sk 505,6 mill. pund (435,2), hyse 91,1 mill. pund (75,8), lyr (sei) 33,4 mill. pund (39,8), lysing- 14,1 mill. pund (12), brosme 2,9 mill .pund (1,9), uer 24,9 mill. pund (40,5), steinbit 3,6 mill. pund (4,4), kveite 4,9 mill. pund (5,2), hvortil en del flyndrearter. Total bunnfiskfangst var 973,7 mill. pund mot 905,3 mill. pund i fjor.

Fortsatte og økte subsidier til britisk fiske.

FØlgende g-jengis fra «The Fishing News» for 6. november:

Fullmakt til å yte ytterligere t: 10 mill. i subs.idier til sild- og ferskfisknærin.gen foreslås som en av reg-jeringen~S første forføy- ninger i det nye parlament i Sea Fish Industries Bill. Forslaget forutsetter også fortsettelse av stØtten som gis næringen gjennom bidrag for å sette den i stand til å modernisere samt gjenutstyre

«near and middle water and inshore» fartØyer.

IfØlge lovene av 1953 og 1957 kan det ytes bidrag på i alt 9 mill. pund sterling til fiskeblltØyer. Den nå foreslåtte grense er saH til t: 14 mill. Sam.tidig vil g-rensen for subsidiene til fersk- fisk og sild bli hevet fra 19 til 24 mill. ,pund sterling. Det skal være adgan,g til å utrede bidrag- til 1963 og subsidier til 1961 med mulighet for forlengelse.

Lønnsom trålerfangst.

Årstiden gjØr fisket mer usikkert, og dager med små forsynin-

~er fØrer til store salgsbeløp for trålerfan~stene. Således rappor- tere «The Fishing News» (6. nov.) at Hull-tråleren «Prince Charles» nylig kom inn fra en 20 dØg-ns tur til Kvitsjøbankene med fan~st på 2535 kits (161 tonn) som ble solgt for t: 13 743 (kr. 274 860). Andre høye salgsbelØp for Kvitsjøfangster i Hull i siste uke av oktober var «lVIæ11bella•s t: l l 781, «Loch Leven»s t: ll 407 og « Kirkella»s t: 10 650.

Kurs

1

fisketilvirkning

holdes ved Statens Lærebruk, VardØ, i tiden 15. januar- 30. juni 1960. Det gir fØlost og fremst praktisk opplæring under kyndig instruksjon (skjæring- av filet, ising, tilvirk- ning av saltfisk, tørrfisk, røykt fisk m. v.). Dessuten under- vises i naturfag-, tilvirkningslære, regning og- regnskaps- fØring.

Undervisning- og opphold inklusive kost er gratis, dess- uten dekkes billett til og fra Vardø. LærebØker og- ar- beidsklær betaler elevene selv. Skoleplan sendes ved hen- vendelse til Lærebruket, VardØ. Søknad bilagt helse- og vandelsattest og- avskrift av skolevitnemål sendes LÆRE- BRUKET innen l. desember 1959.

(8)

Nr. 47, 19. november 1959

Island har nå 88 fryseanlegg i drift.

«Forsinkelser i ordning av kontrakter for salg av en betyd- ningsfull del av Lslands sildefangster til Russland om tales i en_

økonomisk rapport om islandske forhold i perioden l. januaT- 1. juli, som er utgitt av Board of Trade i London. På andre mar- keder, sies det, har Island bare hatt små vansker med å få avsatt sin tfiskefanglSt til gode priser>>, skriver «The Fishing News» den 6. november og fortsetter:

«<det det oppgis at 15 pst. av den arbeidende befolkning·

~r engasjert i fabrikasjon utenom fisketilvirkning, opplyser rapporten, at streng kontroll føres med investering i nye fabrika- sjonsprosjekter.»

Noen av de avsidesliggende havner har oppnådd lån til byg- ging av lokale fryseanlegg - det finnes nå i alt 88 anlegg på Island - og de henvender seg nå til Staten om hjelp til å anskaÆfe de fiskefartøyer som trenges fm å sikre råvaretilgang for å holde anleggene i drifit. De 12 trålerne på 250 tonn, som ble bestilt i fjor fra Øst-Tyskland inngår i denne plan og tre av disse vil være levert fØr åmt er omme. Ytterligere åtte større trålere skal bestilles fra Vest-Tyskland for levering 1960j61, «FOipliktende tilsagn er blitt gitt v.edr. fire av disse trålere og avgjort fordel- aktige betingelser rapporteres å være oppnådd.»

Raporten opplyser at islandske fiskefartøyers fangster i førs:te halvå·r utgjorde 260 mill. kilo sammenliknet med 280 mill. kilo i samme periode i fjor. I denne periode var islandske tliålere avskåret fra fiske innenfor 12-mil:sgrensen og deres andel i total- fangsten falt fra 83,3 til 76,7 mill. kg, men:S småJbåtfangsten av ferskfisk steg fra 167,9 mill. kg til 176,1 mill. kg. I totalfangsten for de mindre båter var det imidlertid en viss nedgang pr. l. juli grunnet sildefiskets sene begynnelse.

De mindre fartØyei1S .tmiSkefangst, som :dekket mer enn to tredjedeler av bruttofangsten, økte betraktelig i år, nemlig fra 141 til 152, mens .trålfangsten av denne sort falt fra 58,6 til 26,9 mill. kg og måtte utJevnes ved utvidete trålturer til Newfound-

~and og andre fjerne farvann hvor fangsten av uer ble Økt fra 18 til 42,2 mill. kg. Vårfangsten av torsk og annen ferskfisk ble hinderet av dårlig vær, men nådde nesten opp på hØyde med rekordfangsten av 1958.

Det er blitt gitt uttrykk for stor misnØye over ytels.ene til den fØrste av de Østtyske 250-tons trålere, som nylig ble levert til et firma på nordkysten, tilfØyer rapporten. Det fremholdes at de Østtyske trålere har meget liten kapasitet for sin størrelse og at de ikke egentlig er høvelige for formålet de bJe innkjØpt for - nemlig fiske i hjemmefarvann.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 7. november ble det i hollandske havner ilandbrakt 11 229 tØnner saltsild mot i tils:varende uke i fjor 25 062 tnr. Siden sesongens begynnelse har det vært innbrakt 249 612 tnr. matjessild, 151 999 tnr. fullsild, 147 562 tnr. rund- saltet vare og 26 172 tnr. tmnsild - i alt 575· 345 tØnn{(!r mot 508 859 tnr. i fjor.

1East Angliafisket.

1 Til onsdag 4. november, opplyser «The Fishing News» har

;East Anglia-sildesesongen vært en stor skuffelse for de som tar Idel. Fiskerne har vært plaget med dårlige og ugunstige værfor-

·hold siden begynnelsen av oktober med det resultat, at de ikke :har kunnet fo11fØlge noen enkel bedre fangstperiode. Pr. l. novem- 'ber var det fisket 24 208 crans til verdi f, 167 839 mot 45 226

crans til verdi f 331 133 i fjor på samme tidspunkt.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Kvalitetskontroll av fisk og fiskevarer.

Ved kgl. resolusjon av 30. oktober 1959 er be- S'temt:

«l medhold av lov av 28. 1nai 1959 om kvalitets- kollltroll med fisk .og ·fiskevarer o. a. § 12, første ledd, bestemmes:

I.

Lov av 28. maJ 1959 om kvalitetsknntvoll med fistk og fiskevarer o. a. trer i ktatft l. desember 1959.

Il.

Denne resolusjon trer i krafit straks.»

Ved kgl. resolusjon av samme dag er det videre bestemt:

«l .medhold av lov av 28. mai 1959 om kvalitets- kontroll med

f~sk

og fiskeva1ler o. a. bestemn1es:

I.

All kli pp:fiisk som ekspo11teres

~sk<lil

være kontrol- lert (vraket) ved utførelsen.

Khppfisk og saltd]sk s101m il<lke er unde11giut tvun- gen kontroll (vraking) skal det være adgang .til å få kont11ollert (vraket).

Il.

Fisketidepantementet fastsetter nærmere 11egler for kont11ollen (vrakJingen).

Ill.

Fiskeridepartementet kan dispensere fra besltem- mehen under I, l. ledd.

IV.

Denne resoLusjon trer i kratit l. desen1ber 1959.»

BR l D P O RT l NO US T R lES LT O.

Etablert 1909

BRIDPORT, DORSET

Spesialister syntetisk fiskegarn og notlin

Doble og enkle knuter

B E R G E N

Kjøper Tørrf'isk • Salt:f'isk • Sild • Rogn

(9)

F

is1ke11idi~-ekuoratets

Ha vforskningsin:sti·uu tt

Rapport om tokt med <<Johan Hjort>> til Barentshavet 19. september til 24. oktober 1959

Ved Lars 1\!Iidttun.

DeLtagelse: A nnaniassen) Bjerke) Cruickshank) KjelstrujJ-Olsen LØtvedt og Niidttun.

«Johan Hjo11t» gikk ,fra Bergen den 19. septem- ber og begynte den 23. septe11nber arbeidet

uten.~for

F1innmai1k med trålting, hyidnografi og elZ!kolodd- kryssting •for å kartlegge foreko1nS1tene av torsk - hyse. I de følgende lO dager aubeidet vi i den Østlige del av Barentshavet, i farvannet Skolpenbanken-

Novaya Zem1ia-Kap Kanin. Den 5. oktober anlØp fartøyet Honningsvåg hvor det

~ar

omvisning ·Eor elevene ved fiiskar•fag:sJz10len. I t·idsrommet 6. oktober ,tJil 20. okuober tore tok «Johan Hjort» tilsvarende

k.~ryssing

i området Vamdø-Hopen-StJOlibanken- Sentrarbanken - Nlul1manstk.,kysten - Finnmarks- kys·ten. I Eig. l er fartØyets 1ku:rser angitt 1ned :tynne Linjer. De 1to horvedsnittene: Vai1dØ-NIOI1d og Semøy- ene

No~d

smnt noen kortere snittt i det sentrale og

45° 50°

Fig. l. Temperatur og fiskefordeling i Barentshavet i tiden 23. september til 20. oktober 1959.

Tykke linjer representerer isotermer for temperaturen i 150 meter (eller ved bunnen der dybden er mindre).

'fynne linjer er fartøyets kurser. Fisketettheten er illustrert slik: små ringer angir ytterst tynne forekomster, mens skravering angir tettere konsentrasjoner.

(10)

Nr. 47, 19. november _1959

sørlige haViområJdet ble tatt i ovenensGtenlllnel's'e 11ned pl1ograminet. Det :ble v-idere 1taH 40 trål,stasjone;r fordei.t over hele området og 1nerket vd 1200 torsk.

Likeledes 1tok vi en

~eklke

Eors1k jeUiJge prø·ver av Eisken og måJlte all torsk og hyse i fangstJene.

F~r­

tøyet m.edbrø.rlztte undervannskamera som bl,e forsøkt på 5 :IJotostas joner.

På et ko11t 'ID.Øite ,i V:a1ldØ 18. oktober

or.ientel~te

vi forskerne fra «G. O. Sars» om våre 01bservasjoner v;edrørende forde1ingen av mussa i BarentJshavet.

Under toktet sto vi i kontakt med de norske trå- 1erne 1i

Bar~entshavet

.og 10riente11te om våre obser- vasjoner av fisi1efior.delingen.

«Johan Hjoæt aws1Uittet toktet i Bergen 24.

01k,tober.

Hydrografi.

Av de hydvogra:Ei:ske observasjoner s!Oim ble Eore-

·tatt på ·toktet er det bare temperatmllfonholdene so1n foreløpig kan vurderes. Fig. l viser isotermeæ som representerer temperatuner .i 150 meter (eller ved bunnen der dybden er

mind~e

e1m 150 meter).

Grenseområdet mellom det kakLe polarvann i nord og Øst og det relatiVit vamne vann i .syd og ve:st, den såkaLte polarfronten, har i Baren:tJhavet .en svært

li JOHAN HJORT11 BARENTSHAVET TRÅL 26/9 -19/10-1959

Prestneset G.åsebanken

50 60 70 80 90

Skalpen

Thor Iversen bank Central banken

Fig. 2. Torskens størrelse på de forskjellige lokaliteter.

permanent beliggenhet son1 nok er bestmnt av bunn- forholdene.

T,elnperatur·en innen vannvannso1nrådet i sy;d og vest varierer der]mot en del frra år til annet. Siden 1956 har teiJ:nperaturen i di

1

sse vann1na:sser

gene1~elt

vært !>av. Unde11søkelsen sist vår

vi~ste fi,miJdlert~d

en tendens til stigning i ten11peraturen (lzfr. «Fis,kets Gang» nr. 25), og «Johan Hjort»'S ,måLinger denne gang

~slår

fast at .denne tendens fortsatt gjør seg gjeldende.

Fiskefordeling.

Fordel,ingen av 1torsk og hyse shk vi har kunnet kartlegge den ved hjelp av elZilz,olodding og prakniske

f~skeforsøik

er 'ilLustæert i fig. l. De stedeT

~i

fant fisk av noen betydning er skravevt, mens Uibetydelige Eorekomster er angitt

~1ned

små 11inger. Vårt inntrykk var ellers genereLt at Jzonsentras}onene av fitsk li år var :svært lave. De tetteste

fo~ekom:stene

regisltrevte vi på Thor lv;ersen banken. Til gjengJeld er .fisken i år spredt ,over et Sltort ,felt. Det er av spesiell irrter- es1se å J.nerke seg at

fi~ken

i år sto fordelt at:skil1ig lenger østover ri havet enn det

~som

har vænt 1tilteJle i de senere år. Vi fant således nå fiiskbare forekom- ster a:v uorsk på no11dkanten av Gås1ebanken. Denne utviJk1ing kan sannsynligvis set:Jtes i for,binddse med den temperaturstigning

:SIOlll

har funnet sted

ci.

vann- mas>Sene i lØpet av 1959.

Fiskestørrelsen.

Fig. 2 viser lengdeEordelingene av torsk fanget med trål i de fo11skjel1ige områdene. Det bl,e brukt en fiinmasl(let :trå1p01Se sl]k a:t ingen fisk :unnslapp gjennom maskene. F]sk på 50-60 cm er v;anlig1s1t.

Denne fiskestørrelsen

~utgjøres

for det meste av 5 år gam1nel fiisk, d. v. s. åvsklassen 1954. Det var også den tallrikeste årsklassen i vårtorskefi:sket på Finn- mark i siste sesong.

Unclervannsfotografering.

På grunn av en rek.Jke mindre tekniske kjedelå.g- heter 1ned utsit)'iret ble ikke resultatene av våre foto- forsøk denne gang slik vi hadde håpet. Det lyktes oss

im~dlertid

å ta noen få brukbare bilder s10m tjente til å

~identifisere

registreringer av

s~mås:ild

(,mussa).

Andre observasjoner.

De observasjoner som ble gjort ombord i «Johan Hjort» av småsildens utbredelse i Barentshavet, er overla.Jtt konsulent Dragesund son1 innarbeider disse opplysningene i sittt øv11ige materiale fra toktet 1ned

«G. O. Sars» i samme 1tidsrom.

(11)

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i august 1959 og januar- august 1958 og 1959.

Quantity and Value of the Norwegian Fisheries in August 1959 and January - August 1958 and 1959

Fiskesorter og salgslag

Species and sales organiszations

Fiskesorter

Species

Av dette til

Of whichfor

ising og l '

Januar-August fersk her- opp-

August 1959 1959 bruk frysing henging salting meti- maling agn

fresh freezing drying salting

serit;g

lreduction bait

consump- canmng

tion 1 ,

Januar- August 1958

Tonn JlOOOkr. Tonn llOOOkr.l Tonn

\1

Tonn Tonn Tonn Tonn \' Tonn Tonn

l

Tonn 11000kr.

Ål

Eel . . .

160 638 267 l 0891 2671 - - - - - - 286 l 203

Lodde

Capelin . . . - -

78 967 8 812\ - - - - - 78 967 - 91 679 7 341

Laks, sjøaure

Salmon, trout . . .

6 60 61 667 61 - - - - - - 63 707

Kveite

Halibut . . .

490 l 624 3 360 10 528 2 232 l 125 - O - 3 - 2 141 6 609

Mareflyndre

Witch . . .

2 4 27 41 261 l - - - - - 33 60

Rødspette

Plaice . . .

31 59 140 281 140\ -

-~

- - - - 541 844

Annen flyndre

Flatfisk, other . . . .

74 105 455 671 441 14 - O - O - 59 87

Blåkveite

Greenland halibut . . .

l 028 698 2 923 2 007 7361 2 104 - O 1 83\ - 2 661 l 729 Brosme

Cusk . . .

2 202 l 530 12 180 8 568 138 601 6 8831 5 047\ 411· 11 - 11 966 7 973

~r:~klf:l~dCo~.t~t~l·:::::::::::: ~ ~~~ ~ ~~6 26~ !8~ l~~ ~l! i~~~~, 2~ ~gi 12t ~6i 33 3~~1 l sl~ ~~~ =l~~ z~; l~~ ~~g

~~w~:

l

Skrei

Spawning cod . . . - -

86 959 71 280 118 552 . . 53 620 14 139 648 - - 70 589 59 313 Loddetorsk

Finmark cod . . . - -

52 690 40 316

1

7 982 . . 41 863 2

8~~

- - - 69 299 50 699

Øyepål

Norway pout...

3 208 613 11 670 l 911 - - - - 11 670 - - -

Hvitting

Whiting . . .

1111 1

18 852 180 88 - -1 -1 - 764 - 50 64

Lyr

Pollack .. .. .. .. .. .. .. .. ..

75 71 l 910 l 690 l 876 16 111 21 - 5 --,- l 710 l 472

Sei

Saithe . . .

18 859

1 7 433 66 597 28 701 7 844 4 535 37

3~

4 652 330 11 925 - 46 098 23 643

Lysing

Hake . . .

2 19 18 19 - - - - - 49 58

Blålange

Blue !ing . . .

551 42 256 198 l - - 255 - - - 149 101

Lange

Ling .. .. .. .. .. .. .. .. ..

2 3~ 2 622 11 051 lO 966 857 l~~ 445 9 574 - - - 8 509 6 981

Skreilever

Liver, spawning cod . . . -

7 649 3 317

_--~

- - - 7 649 - 6 191 3 864

Loddetorsklever

Liver, Finmark cod

-1 - 4 270 l 631 - - - - 4 270 - 5 746

1

2 874

Annen torskelever

Liver, other cod

413, 208 5 576 2 218 - - - - 5 576 - 5 221 2 420

Seilever

Liver, saithe . . .

969 365 2 173 821 341 - - - - l 832 - l 961 760 Skreirogn

Roe spawning cod . . . - -

4 358 3 785 l 309 - - 2 360 689 -- - 3 773 3 3 71

Annen torskerogn

Roe, other cod..

8 6 578 309 320 O - 118 23 117 - 136 102

Hoder

Heads . . . . .

21 . . l 916 - - - - . . - - . . l 711 Vintersild

Winter hen·ing . . . - -

416 360 115 280 44 032153 189 - 80 143 16 011 216 878 6 107 345 294 80 878 Feitsild

Fat herring. . . .

10 220 3 053 30 093 8 256 l 138 - - 778 439 21 576 6 162 27 136 6 831 Småsild

Small herring . . .

l 202 348 34 068 7 058 641 - - 125 5 555 27 198 549 45 505 9 059

Fjordsild

F]ordherring . . .

31 29 519 394 505 14 - - - - - 7171 463

Trålsild

Trawl herring . . .

3 745 l 501 9 106 3 335 - 40 - 45 2 616 5 479 926 2 686 771 Islandssild

Icelandic herring . . .

6 311 2 852 31 719 12 415 - - - 2 191 - 29 526 2 24 269 8 865 Brisling

Sprat . . .

2 077 3 283 7 607! 11 500 - - - 53 7 544 3 7 4 9261 7 202 Makrell

Mackerel.. . . .

l 872 l 125 12 1191 8 016 4 223 5 110 - 736 441 950 659 9 5651

1

6 465

Pir

'Young mackerel . . .

8 18 53 111 53 - -

-,

- - - 14 18

Makrellstørje

Tuna . . .

l 292 2 082 l 547 2 496 l 157 390 =l - - - - l 207 l 817

Tobis

Sandeel .. .. .. .. .. .. . .. .. - -

7 29lj l 787 - - - - 7 291 - 4 788 l 092

Uer

Redfish . . .

261 147 2 818 l 594 l 293 l 274 3 74 - 174 - 2 308 1452

Steinbit

Wolffish . . .

123 56 3 027 l 423 996 l 970 15 O - 46 - 2 375 l 072 Horngjel

Garfish . . . -

2-4 1883 2981 18531 -3 = = = = = 19127 2864 Breiflabb

Angleifish . . .

16

Pigghå

Dogfish .. . .. .. .. . .. .. .

679 269 10 172 4 053 8 075 l 910 2 -

-~

185 - 13 316 5 359

Håbrann

Porbeagle . . .

105 394 635 2 403 257 378 - - - - - 578 2 027

Skate, rokke

Skate, ray . . .

127 71 432 255 430 l - - - l - 310 166

Krabbe

Crab . . .

90 72 161 120 - - - - 161 - - - -

Hummer

Lobster...

O

O

213 2 359 210 - - - 3 - - 276 2 928

Sjøkrebs

Norway lobster . . .

2 4 58 l 00 8 - - - 50 - - 62 91

Reker

Deep water prawn . . .

l 337 3 601 7 344 22 832 l 660 2 364 - - 3 320 - - 5 130 16 024 Annen fisk

Fish, other . . .

436 213 2 252 8861 725 134 57 4 - l 3321 - l 213 522 Annen lever

Liver, other . . .

533 272 2 451 l 073 192 2 - - - 2 257 - l 763 651

Annen rogn

Roe, other...

9 2J 74 38J 28 -1 - 231 - 231 - -J -

1-=:o:-::::-=-=-~~

I alt

Total ...

70 9761 43 68611024511!480 225ll21862Jl03 2191170 1531139 575J 38 8461436 4441 14412J906 5031398 573 Salgslag

Sales organizations

l

Fjordfisk S/L ... . Skagerakfisk S/L ... . Rogaland Fiskesalgslag S /L ... . Hordaland Fiskesalslag ... . Sogn og Fjordane Fiskesalslag ..

Sunnmøre og Romsdal

Fiskesalslag ... . Norges Råfisklag ... . Norges Makrellag S /L ... . Håbrandfiskernes Salslag ... . Norges Levendefisklag S /L .... . Noregs Sildesalslag ... . Sild- og Brislingsalslaget ... . Islandssildfiskernes Forening .. . Feitsildfiskernes Salgslag

.... .

Omsatt utenom salgslagene ... .

204 332 l 194 l 630 l 222

l l l l

561 l 4021 3 405 l 035 847 3 645 8 218 2 353 193

2 474 6 931 12 630 4 787 785 - 389 2 384 6 634 6 283 3 514 212 132 2 347 l 003 13 645 8 045 7 056 2 719 l 165 2 431

367 l 089 658 119

10 312 310 274

l 525 2 977 3 480 6 787 5 555 10 033 3 413 2 642 - 18 973 10 366 5 187 5 541 39 420 34 761 10 843 2 565 l 768 20 521 l 741 l 982 - 42 288 30 250 31 826 16 868 303 3331213 461 40 373 36 492 167 088 25 727 l 014 32 639 - 268 133 195 976 l 807 l 100 11 999

1

1 7 935 4 1961 5 110 - 736 4411 857 659 9 526 6 380

105 391 634 2 401 256 378 - - - - - 577 2 022

499 8281 4 4291 8 978 l 638 l 537 - -

l

254 - - 3 685 6 914

- - 416 360 115 280 44 032 53 189 - 80 143 16 011 216 878 6 107 345 294 80 878 6 739 5 060 46 091 21 715 l 042 39 - 309 14 765 28 699 l 237 18 627

10

983

991 8851 2 1901 l 957 - - - 2 1901 - - - 2 176 l 892

10 064 2 965 117 532 17 885 737 - - 693

l

387 108 308 6 407 156 929 20 984

9176 2779 5026617271, - - - 4089 -46175 2 26322 9489

(12)

Nr. 47, 19. november 1959

DIAGRAMMER: Månedsfangster for en del fiskesorter. Mengder i tonn.

1958 - - - - 1959

j50ooor---.

Sl LD os SRI SLING

300~~============~---~

35o

HUMMER

300 250 2oo

" ,,

l \

l \. l

A-.... ,

l \ ' l

'

\

~ \ l ..

./

\.._ ..:./~ u

~"'' l

150

100 50

J

F M

A

M

J J A 5 O N D . '

.---.70boo

~---+60000

J

F M A M

J J

A S O N D

.---~1000

'

1\

1\

6ooo

2ooo

---~1000

J F M A M J J A S O N D

35oo

~Vf:IIF;

3ooo 25oo 2ooo

,.

/ \

!--- ~

l \

~

l l l \ \

'

~

----~

r----_ ... --

...

'

\

...

~ 1500 /000

5o o J

F M A M

J

A

l S O

N D

100

600

/".,.--,

\

'

\ 5QO

400

\

' .

\ \ 300

\ \t 2oo

(00

J F M A M J A 5 o N D

HÅBRANN

350 1\

300 25o 2oo l 5o

(00

5o N D

n·1··

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

til mottakere, som ikke er i stand til å ta hele vognlaster av fis,k av gangen. De samme containere kan også anvendes ved lastebiltransport. De er konstruert

Mange båter, som ikke er hjemmehØrende på stedet, har forlatt Lenvick, hvor fisket i denne sesong har vært skuf- fende. S altsildprodnks; on.en under elet skotske

Forholdsvis få hval ble observert i mai. Hvalen nord av Bjørnøya var på trekk mot iskanten som lå fra Sør- kapp til Bjørnøya mens hvalen lengre nord ikke

California gjorde seg effektivt fri for drift av flytende sardin-, mel- og oljefabrikker på denne måte, og både Oregon og Cali- fornia har bestemmelser som

Av dette går det fram at høstfisket i Finnmark ikke utgjorde noen stor del av det totale trålfisket.. Nå drives i1nidlertid fiske med s1nåtrål ikke så

For alle størrelsesgrupper både av sør- og nord- norske fartøyer var virksomheten ellers fordelt over en rekke forskjellige fiskerier som kan være viktige for det

Sverige. Om en rekker å få saltet det resterende kvantum før sildekvaliteten blir for dårlig, vil i høy grad avhenge av om været tillater noen- lunde

Fiskerioversikt for uken som endte 23. november var driftsforholdene i Nord-Norge bra og fiskelandingene både i Finnmark og Troms var betydelige. For