Visning av Bokmeldinger

(1)

122 NOHSK TJDSSKIUFf FORr-.mUON 2/2004

Bokmeldinger

Finn 1l0nne:

Kontinuitet ogforandring: Oppkomsten og Udviklingen afProtes- tantisk Kristendol'n i Kambaataa-Hadiyya, Ethiopien 1928 til 1974.

Copenhagen: Akademisk, 2002. 532ss.

ISBN: 87-500-3753-6

Den spesielle kirke og misjons- historiske utviklingen i Etiopia hal' f011 til en omfattende inter- esse innen forskningen. Dette hal' ikke minst sin arsak i den unike situasjon vestlige misjona:rer hal' opplevd ved sin ankomst til dette lander. I mot- serning til andre land S0r for Sahara, hal' Etiopia nemlig gjennom arhundrer hatt sin egen nasjonale kirke. Misjona:- rene kunne ikke bare forholde seg til "hedningene", men matte ta hensyn til at det aller- ede val' etablert en kirke, Den

historiske forskningsarbeidet som hal' funnet sted gjennom de siste f011i ar. Sa:rlig gjennom etiopiske historikere som Tad- desse Tamrats og Bahru Zewde hal' en fatt inngaende beskri- velser av de lange etiopiske kirkehistoriske perspektiver.

Ogsa forfattere som hal' fokuse11 pa de misjonshistoris- ke aspekter, hal' gilt verdifulle bid rag til a forsta betydningen av de spesielle religi0se og kir- kelige forholdene i Etiopia. I den sammenheng kan nevnes bid rag fra svenske forskere

(2)

ras, Johnny Bakke, 0yvind M.

Eide, Hans Aage Gravas og andre.

Det siste bidraget i denne sammenhengen er forelig- gende avhandling som den danske teologen Finn R0nne forsvarte for den teologiske doktorgrad ved K0benhavn Universitet i november 2002.

Orlodoks krislendom - vesllig misjon

Et sp0rsm31 R0nne 0nsker a besvare gjennom sin avhandling er hvilken betydning Den etiopiske ortodokse kirke hadde for den protestantiske kristendoms inngang i et geo- grafisk avgrenset omrade. Var den ortodokse kristendom kun en negativ forutsetning for utviklingen av protestantisk kristendom? Eller la den ogsa som en positiv pavirkning for protestantismens fremvekst og utvikling?

Kambaataa-Hadiyya som IMnne avgrenser sin avhandling til, utgj0r en sentral del av S0r Etiopia. Selv om ogsa dette omradet f0rst mot slutten av 1800-tallet ble integrert i det kristne etiopiske konged0m- met, hadde omradet i tidligere tider vrelt under sterk innfly- telse fra nord. Helt tilbake til 1400-tallet hadde Kambaataa- Hadiyya pa en sredig mare

vrelt gjenstand for ekspansjon fra de sentrale og nordlige amhariske staters side sammen med misjonsvirksomhet fra Den etiopiske ortodokse kirke.

Dette sammen med det fak- tum at det var nettopp her de f0rste protestantiske misjonrerene ankom S0r Etiopia i 1928, gj0r omradet misjons- og kirke- historisk interessant. Her fikk protestantisk kristendom en srerdeles sterk ekspansjon. J 10pet av de f0rste 20 ar etter misjona::renes ankomst, vokste det fram en protestantisk kirke med 150 menigheter og 33000 kristne. De f0rste misjonrerene kom fra det internasjonale og interkonfesjonelle misjonssel- skapet Sudan Interior Mission (SIM). Omradet ble etter Iwert ogsa preget av sterke spenninger mellom forskjellige protestantiske retninger. Utvikling- en i Kambaataa-Hadiyya fikk stor betydning for misjon/kirke bevegelsen ellers i Etiopia.

Mange unge som ble kristne i dette omradet pa 1930 og - 40 tallet ble viktige i den videre utbredelsen av evangelisk kristendom i andre deler av S0r Etiopia.

Et brennende sp0rsmal nar det gjelder den religi0se og kir- kelige utviklingen i Etiopia er:

hvilken betydning har Den etiopiske oltodokse kirke sam-

I

(3)

124 NOI{SK TIDSSKIHFf FOn MISJON 2/2004

-= -

En omfattende avhandling Avhandlingen er organiselt fire hoveddeler. I hoveddel gir forfatteren en innforing i den historiske, sosiale, kulturelle og religiose bakgrunnen for utviklingen i Kambaataa- Hadiyyaa regionen. Hoveddel II omhandler spesielt begynnelsen og utviklingen av protestantisk kristendom i omradet. I denne delen som ma oppfattes som avhandlingens hoveddel, drOftes det inngaende hvorfor protestantisk kristendom fikk inngang og en sterk utvikling i omradet. For- fatteren viser at det er en sammenheng mellom Den etiopiske ortodokse kirke og protestantisk kristendom. Samtidig representerer introduksjonen av protestantisk kristendom et brudd med tidligere utvikling og en markant forandring i mange henseende. I hoveddel III tar Ronne for seg den videre utviklingen av protestantisk kristendom og hvordan det er en sammenheng mellom "det nye" og "det gamle", religiost, kulturelt og samfunnsmessig.

men med den amhariske stat og kultur hatt for den protestantiske kristendom og dens utvikling - bade positivt og negativt. l'<i denne bakgrunnen stiller Ronne det som er hoved- sporsmalet for ham i avhandlingen: Hva er arsaken til begynnelsen og utviklingen av protestantisk kristendom i Kambaataa-Hadi yya?

Ut fra dette blir det avgjo- rende for forfatteren a fokusere pa motet mellom de protestantiske misjon;rrene og det kon- krete etiopiske samfunnet. I Kambaataa-Hadiyya som ellers i Afrika var det ikke bare tale om en folkegruppe, men en rekke ulike folk med sine tradisjonelle samfunn, kultur og religion. Ut fra det er det viktig a finne hvilken betydning tradisjonelle samfunn, kultur og religion hadde pa utviklingen av den nye protestantiske kris- tendomsformen.

Noe som gjor avhandlingen interessant er at Ronne ikke bare gjor bruk av en ren historisk metode, men anvender en tverrfaglig metode i sin behandling av skriftlige sa vel som muntlige kilder. Nar man onsker a Finne ut hvilken inn- flytelse det tradisjonelle sam-

i bruk for antropologisk teo

eksempel en tiln;rrmingsma-

(4)

angar forstaelsen av Gud, and og synd. I forstaelsen av Kristus finner man en avgjo.t ny for- staelse. I denne delen gar forfatteren ogsa inn pa sp0rsmaJ omkring onwendelse, dap og menighetsdanning. Fra norsk stasted er det interessant at han her tar opp m0tet me 110m Norsk Luthersk Misjonssam- band og SIM, et m0te som ikke var heIt uten konflikt. I hoveddel IV lar forfatteren oss fa et innblikk i den krise og konflikt som utviklet seg i omradet. I f0rste omgang var det en konflikt mellom den nye protestantiske kirken og SIM som fant sted i ]952-54. I denne sammenhengen utviklet det seg en splittelse av den nye protestantiske kirken, noe som f0rte til at en fikk to atskilte protestantiske kirker.

HvorJor vekkelse i Etiopia?

Et gjennomgaende sp0rsmal i avhandlingen er hvordan man i forbindelse med den kulturelle og religi0se endringen som har pagatt gjennom 70 ar kan tale om kontinuitet eller forandring i forhold til de protestantiske kristnes fo.tid. Var for eksempel Den etiopiske ortodokse kirke kun en negativ forutsetning for evangelisk kristendoms inngang og utvikling' De f0rste protestantiske misjon:e-

rene sa det nemlig slik, Den etiopiske ortodokse kirke represente.te lite positivt og ble utelukkende ansett som en negativ bakgrunn for misjons- arbeidet. Medlemmene av denne kirken matte omvendes pa samme mate som "hedningene". SIM's misjon:erer kunne dermed for eksempel ikke anerkjenne den 0I10dokse kirkes dap.

Kontinuitet

Finn R0nne ser det ikke slik.

Tvert imot hevder han at det ma va::re en kontinuitet meHom Den etiopiske ortodokse kirkes tilstedev:erelse helt tilbake til ]400-tallet og de protestantiske kirkene i dag. Den ortodokse kristendom hadde gjennom arhundrer overlevd i en "kon- tekstuell" form, den sakalte Kit- toosa-kulten, som trolig ble et tilknytningspunkt for protestantisk kristendom.

Et annet viktig forhold i denne sammenhengen, pape- ker forfatteren, var at Kambaa- taa mot slutten av 1800-tallet igjen pa en direkte mate fikk kontakt med det kristne riket i nord. Na innledet nemlig det amhariske Shoa-konged0mmet under ledelse av Menelik II nye erobringer mot syd. Den OltO- dokse kirke ble oppfattet som en del av herskernes under-

I

(5)

126 NORSK llDSSKRIFr FOR MIS./ON 2/2004

t1ykking ag utbytting, nae sam resultette i at stammebefalk- ningen i liten grad applevde denne kristendamsfannen sam

attra~tiv.

FrigjfJring fra undeltlykkelse Dette skulle i neste amgang f0re til at lakalbefalkningen s0kte til protestantisk kristendam. Denne ble nemlig app- levd sam frigj0rende for den dabbelte undenrykkelsen sam det "kristne" amhara herred0m- met hadde brakt med seg.

Kambaataa-Hadiyya erfane bade besettelseskulturen ag

amhara overherred0111111et som

lIndeltlykkende. Man gikk na over til protestantisk kristendom fordi man her kunne bli kristen lIten a akseptere den amhariske kristendom som i stor lItstrekning ble satt i forbindelse med lIndeltlykkerne.

Modernisering

I denne sammenhengen ma en agsa se pa maderniseringsfak- toren. Egentlig var det de amhariske myndigheter og den oltodokse kirke sam brakte de f0rste moderniseringsimplliser inn i omradet. Likevel var det f0rst etter at Etiopia ovetvant den italienske okkllpasjonen i

dekret om den protestantiske misjanens rolle i landet. Her ble det bevisst lagt vekt pa at de protestantiske misjonssel- skapene sklllle vrere redskaper i maderniseringen. Myndighe- tene forlltsatte at misjonene sklllle spille en viktig rolle i lItviklingen av lIndervisning og helsetilblld. Det som kanskje ble enda mer avgj0rende var at lokalbefalkningen appfattet protestantisk kristendom som et middel til a oppna framgang i den moderne verden. Kris- tendommen ble alrsa ikke oppfattet som et alternativ til framgang, men snarere sam middel til a na lenger fram.

R0nne lInderstreker dette som en viktig arsak til at protestantisk kristendam ble attraktiv. Moderniseringsfakta- ren kom til a fa star betydning.

Det dreide seg am et samspill sam oppstod mellom den protestantiske misjans rolle sam maderniseringsagent ag 0nsket den alminnelige befolkningen hallele am a fa del i det sam den moderne verden hadde

a

by pa. Srerlig lInderstrekes det her den betydning skole og lIndetvisning hadde i denne

sammenheng.

(6)

budskapet? Her understreker forfatteren at det har vxrt et samspill mellom lokale religi0- se, kulturelle, sosi00konomiske faktorer pa den ene siden og misjonens og kirkens teologiske, misjonsstrategiske og kirke- Iige praksis pa den andre. Teo- logisk hadde ikke minst frem- hevelsen av Kristus som seier- herre stor betydning. Nar sa dette sakalte "Kristus Victor"

motivet blir understreket som avgj0rende for at befolkningen skiftet over til protestantisk kristendom, skjedde dette likevel i samspill med lokale religi- 0se, kulturelle og sosi00kono- miske faktorer. Man ma ogsa i sxrdeleshet understreke fakto- rene i forbindelse med besettelseskulturen som ble satt i sammenheng med Satan og hans demoniske andsmakter.

Kristus ble proklamert som den som hackle makt over Satan og de onde ander.

Fra mikrokosmos til makrokos-

m05

Noe av det mest interessante i avhandlingen er hvordan R0nne forklarer overgangen til protestantisk kristendom som en overgang fra et mikrokos- misk til et makrokosmisk ver- densbilde. Her gj0r han bruk av en velkjent modell innen Afrika-forskningen. Begreps-

paret 'small - scale' og 'large - scale society' blir brukt for a forklare spenninger og utvikling mellom lokale "sma samfunn" og den st0rre etiopiske verden. Selv om denne utviklingen har pagatt gjennom arhundrer, har det likevel skjedd en avgj0rende forandring i det 20. arhundre. Frem til da hackle for eksempel Kam- baataa-Hadiyya hatt mange

"sma samfunn" der befolkning- ens Iiv var begrenset til det lokale samfunns mikrokosmos.

Na ble deres horisont Iikevel utvidet betraktelig som en f0lge av bl.a. pavirkning fra den vestlige verden. Tidligere var for eksempel deres religi0- se verden preget av forholdet til de lokale forfedre og lokale andsmakter, na ble det tale om en skapergud som ikke bare var opptatt med lokale forhold, men som hadde skapt hele verden. Det ble derfor tale om en helt annen forklaringsramme.

Dette begrepsparet har innen Afrika-forskningen va:rt mye brukt til a beskrive de sam- funnsmessige forandringer som har skjedd. Det grepet R0nne her har anvendt er noe av det som gj0r avhandlingen spesielt interessant.

Omvendelsei Eltopia

Avhandlingen kan med rette

(7)

=

128 NQHSK TIDSSKRlFr FOH MISJON 2/2004

plasseres som et bidrag i debat- ten om omvendelse i Afrika som har pagatt de siste tretti ar.

I denne diskusjonen har man lagt star vekt pa kulturelle, sosiale og sosialokonomiske forhold. Sporsm:ilet er om man ikke snalt burcle se mer pa selve det kristne budskapet og hva betydning det har for at tusenvis av afrikanere gar over til kristendommen. Ronne er inne pa det til en viss grad i forbindelse med omtalen av Kristus Victor motivet. Nar det gjelder sporsmalet om misjonens rolle som moderniserings- agent, nevner farfatteren spesielt skole og undervisning. Mitt sporsmal er: burcle han her ogsa nevnt innsatsen innenfor helse og meclisin' Underso- keiser i andre tilstotende omra- der i Sor Etiopia har vist at det er et interessant sporsmal. Der- som det ikke finnes materiale som g,\r pa dette i denne regionen, er det bemerkelsesver- dig. Misjonenes tilbud om undervisning sa vel som helse og medisin, fOlte utvilsomt til en positiv mottakelse av evan- geliet. Det var her likevel ikke bare tale om tnisjonens innsats for a modernisere samfunnet.

Fra misjonens side var det like

som var moltakere av det kristne budskapet, opplevde ofte undervisning, meclisin og helse som en bekreftelse av det for- kynte ard.

I silt innledningskapitel har Ronne et avsnilt om afrikansk kirkehistarieskrivning. Han onsker at arbeidet kan virke sti- mulerende pa kirke og ide- de batt i Afrika. Det vil denne boka virkelig kunne medvirke til, men da ma den sa snart som mulig foreligge pa et sprak afrikanerne kan forsta. lkke fa etiopiere har vXIt innom, sett boka og uttlykt skuffelse fordi de ikke kunne lese den. Et sa viktig biclrag til etiopisk og afrikansk historieforskning kan ikke kun fareligge pa et skan- dinavisk sprak.

Arne Tolo