Forelesninger i feavl 1948-49

F o r e 1 c s a

i

n g e r

i

/ ; r, ,'tv "i" ,,

__}

.,,.,,"'

F E Å V L

1948 -49 ved

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

s. B e r ^g e

~.,./4.

l'h"'- .

,,

,,

I•' ^. l,

,,,

,, r , ,

[

/,

-

C

J ,

r'

/, '· .

••

{, •J , ,;, : .•.

,;; j

ff. /,,

" r;. {,

7- '

I

' J

Ski ve111askinstua Os 1o i jan. 1950

Innhold

Side

I. INNLEDNING

(,.,' 1 • Navnebruk i feavlen . .. . .. .. .. .. .. .. . . . .. .

~-L,

2. Husdyr av d.rovtyggergruppa .. . . .. .. . . ' 2

v

3.

Tamfeets avstamming . ..

13

4.

Temminga av feet . 1Q__

5.

Feets okologi og utbreiing 18

6. Systematikk ~v tamfeet .. . 22

[i

^{,<,,~~ I . I /· , f.t,, ' I• rc I I'-.) ·i} ,_;,.1t;.-·, ^, t""/: ^{\ •} !-•~ ^I

II. iil!.~~.E~t' ....•.. ~'1:\l'm~Ell,:::::::oa - ~ -.-.;;::,--.

1.

A1~~;:.·.~J.:~ .~ -...

²⁵

a. Oksen 25

b • Kua . .. . . . . .. . . . . . .. . .. . . . .. . . . .. . . .. .. . . .. . .. . .. . . . .. .. 27

2. Ledelse av avlsarbeidet .. . 36

a. Drift og vedlikehold av en besetning

36

;; b. Merking _... 41

c. Avhorning, kastrering og ringing

46

'--- d. Fotografering 48.

III. ^FEAVLEN I ^NORGE

FehOldets betydning og omfang . .. .

50

a. Storleik av produksjonen

50

Statistikk over storfeholdet

58

Statistikk over avdråtten .. . . .. .. 66

72 73 73 79

83

Verdien av feet .. .

kk. av feholdets historie i Norge . Den eldste tida

IV.

Fra refonnasjonen til 1814 .

Fra 1~4 og til vå,x: _..tid _,-, ,, .

"\ "1 - _(..,,,.t~/!.-<_ r ;, 1! J'' ~ A .J' ' ~ :,

' ,,,.,..,.~ 1.;>~•r1-:'-l.~ ,.,,...11· ,;,1;.,.,

- e..

_/

' . .,,·

_{'j ..} ^{11' -~} _{J ' - ..}

~r-·

^'!~ _.o.o-C'1 ,..,,__,~--,,/!...-< '·; ^. t -'-' t']. ^{' .} r ' •' r .c.. ^{,1 "} !, t '< -.. 1 t _,, f - t,,.. ,,~ .t ,; •

--<. .,. . "e) • -1,_'s'. J ,, , , " . ,, ,:' ' . •. -t-/

-3.

De ~værtmae· o"ffentJ;ige tiltak til fremme av avlen

97

a.. Avlsledelsen , , , ,...

97

b. Sjå , .. , ,... 97

c. Utvalgssjå - 107

~: i;~;;i7'~-=' ,: ,;r-:;:i?.'. :~: ====·=:::::::==~===:~:~_~:==~_:: i i~

g. Ny J?la.n for fjosre_gaskapa y,v 1948 ...•... 118

••••• ---~·. ,! ,,. , • .,. • ,_,. ,·.···.,".. . , , __

""··r"'

^{!'({. ;~}

t, /A.--{_,,., · rt•l""J,,,,,-1,:_ ( ~"' ~ {v,~ -a,,J.: · ·1;,,~ , •. ,1• ,,_.

NORSKE FERA.SER . ·· ' . , ~

1 o Innledning , , 120

2. Rodt kollet ostlandsfe (raukoller) 121

3.

Telemarkfe ,.. 125

4.

Dolefe .. . , , 1 28

5.

Ser- og vestlandsfe ,. . .. 130

a. Lyngdalsfe og vestlandsk rau.kollfe " 131

b. Vestlandsk fjordfe , , 133

6. Rodt trond.erfe og målselvfe - 136

a. Rodt tronderfe 136

b. Målselvfe : 138

7.

Si det tronderfe og nordlands fe : 139

Side

8. Norsk rodt og kvitt fe NRF 141

9. Jerseyfe , 144

V. FEAVL OG FEHASER UTENFOR NORGE

1. Sverige 146

2. Finnland .. 1

50

3.

Danmark ,.... 1

51

4. Island

154

5.

Storbritannia og Irland . . .. .. 1

54

6. Lågland.sta et i Nederland og Nord-Tyskland

165

a. Svartbote te lågla.ndsraser .. .. .. .. 165

b. Rodbotete lågla.ndsraser

167

c. Rode Låg Lands'raae r 168

7.

Fjellfe i Tyskland og Sveits 168

a. Fjell fe i Tyskland ,... 168

b. Sveits - 169

8. Belgia og Frankrike . . . . .. . 170

9.

Feet i Ser-ost-Europa og Italia 170

10. U,S.A. og Canada - 171

Litteratur

I. INNLEDNING,

1. N a v n e b r u k i f e a v 1 e n .

Fe var opprinnelig on fellesbetegnelse for storfe, sau og geit.

Småfe var et sa.mlonavn for sau og geit og er framleis brukt om disse. I norsk språkbruk or fe etter hvert gått over til å bli synonymt med storfe, når fe er nevnt alene.

Storfe i utvidet betydning omfatter hele storfeslekta, (Bos.).

I

don snevrere betydning omfatter storfe bare det vanlige tamfe, som hører til arten Bos taurus. Okse er, som storfe, brukt an både slekta og arton.

Både okse og storfe er vesentlig brukt i vitenskapelig litteratur, Fe er avledet fra det latinske ordet pecus, som var samlenavn for storfe og småfe.

I

de eldste tider var fe don eneste form for formue. En manns formue ble målt i antallet av fe, Fe ble brukt som grunnlag for varebyt- te. Dot latinske ordet for penger, pecunia, er avledet av pecus, (fe).

I dot gammelnorske språk betyr fe ikke bare fe i vår betydning av ordet, men også formue av alle slag.

Fe b Lø seinere delt i kvikfe, dvs. levende fe og "liggende ^II fe"' som var formue av døde ting.

I norsk tale i dag har vi egentlig ikke noe godt og brukbart navn. Både fe og storfe er brukt langt mer i skrift enn i tale. Storfe

,..,_ ~,r·' (• :tf,, , .

• .J I!,,. ' i' ;- ., ,,,-;, .(r~ • t. ~ F' ,, ;: ,, •

h~yol Ilf.~e

væ~f.-.b~:,.i

~l~.bla.nt bønde~?~~-,~-~·~·. ,:.·, '.'/·

,,>

,-;('? ~

-, / • • 4,tt ~r.., f (ti ,. •( .. {I .., ,, ,.. ~ ~~. , , ,ef , Q-: . ...-., ' ,_.,,..., .- (

! daglig' tale er krøtv'er, beist, naut og kyr brukt om fe, (stor- fe). Boist er brukt om både s~ storfe. Smalabeist er sau.

Naut er avledet av å njota, :eyte. Jwr er egentlig navn på hundyr som har hatt avkom, men or ofte brukt an begge kjønn i folkelig tale som navn på arten, som okse or brukt i vitenskapelig litteratur.

Dot danske ordet kvæg for storfe or avledet av kvikfe som betydde lovende gods. I norsk fins en tilsvarende avledning i kvik.i end, som i enkelte dialekter er brukt som samlenavn for småfe (sau og geit).

I oldre dansk er høved og kvæghøved brukt om f o (storfe) •

Ku (fl ert. kuer og kyr) og kyr (flart. kyr) or brukt om hundy r som har hatt avkom.

Kvig0 er et ungt hund.yr. Navnet 0r vanlig brukt fra ott åre al- der til den har fått avkom.

~ er en unge av begge kjønn, vanlig brukt til ett års alder.

Okse og stut betyr hos oss handyr av stdrfep både kastrert og ukastrert. Avlsokse er brukt om avlsdyk:tig handyr. I dansk er stud det

'

--

^.

kastrerte handyr. I svensk er~ det kastrerte handyr. Både i Dan- mark og her blir okse brukt om dyrearten. ~ '

,...,...v.,..,..u:... _,,

T.jor, tjår og bol er i enke"Ite·1dialekter fra gammelt av brukt om avledyktig handyr. I dansk og svensk er henholdsvis tyr og tjur brukt med sanme mening. I norsk er videre tiung, tiungsstut, graung og greung brukt om det samme • Tiungskvigo er avlseyktig hundyr.

Vi har bruk for en mer diff er en si ert terminologi og burde ta opp f.eks. tjor for avlsokse.

Vi bør videre merke oss at å bare betyr fødsel bos storfe.

Dette er brukt like mye som å kalve. Ei bæreku er ei ku som går mod fos- ter (også bura.kyr). Bæretid er tida da fødsel ventes.

På engelsk heter fe (storfe) cattlo, som adjektiv bovina. Cattle kan også bety husdyr. Ox betyr kastrert handyr. I flertall, oxen, betyr det tamfe. Ukastrert handyr heter bull. Vod telling er vanlig angi. tt heade of oattle.

På fransk hetor fe (storfe) betail, dels blir flertallsordot bostiaux brukt. Som adjEictiv bovino. Som i norsk kan betail omfatte både

storfe (gros batail) og småfe (menu b etail). Kastrert handyr hot or boeuf og ukastrort hanccyr taureau.

På tysk hotor storfe Hind. Vioh svarer til wrt fe og deles i das, grosso Rind og das kleine Id.nd , Ochs botyr både okse, stut og avls-

okse. Stier betyr avl.sokao , BlJll or til dels brukt om avl!;Jokse. ,~

L / • ~

ri: ::a.

dr,1,. ''·--"- ^-4 d/11 r.+,.• ~ C (_ ~ -·"'l r-s";..t.;__

1 ~ o-/-uk,t.. ·t. Cl.#Ji. c'P ~ · ·(.,,

·~;rv

~ J-;&.,

^<

J ,_~

^(t-(11~

;f::"t, ^?f

^n.e.,.

#7•1,,• ,

'+'i,.Ld-~.'.t,.,tf .. (, t.. -V ~ ,t..(t,.;;.;, ,.,

~). ~ ;_;)J. ·""'" I-,.

),.-'\.J-4. ~''-'- ,,,~

u .,,

^{I \/}

2. Husdyr av drøvtyggorgruppa.

Oksefamilien høror til drøvtyggernes gruppe (Ruminantia), do partåotes underorden (Artiodactyla) og hovdyras ordon (Ungulata).

De partået.e hoveyr har to oller fire tær. Drøvtyggernes gruppe har bare to tær, og mellomfotsbeina er vokst sammen til et stykke. Hos ikke-drøvtyggere (svin og flodhest) or mellomfotsbeina som rogel ikke vokst

sammen.

Drøvtyggerne sldllor seg fra ikke-drøvtyggerne med sin firedelte mago og ved tannsettet, dor do mangler hjørnotonnor og framtormer i over- kjeven. Som navnet sier, or de drøvtyggere.

- 3 -

Foots

zoologi sko sloktakapsfor.hold.

i

_{0 (I) •ri~} ^Q)

i ,.:

_Cl.I

q fi i::i.. r-1 F-t -P. F-t (]) (]) P.i•g (l)~ (l)

•j a!rd Q>rd-1-"

s!~rr;§@&~

Hovdyr (Ungulata)

Oddotåot.o (Poriasodaotyla) Partåote (Artiodaotyla)

Ikke-d.røvtyggore (Non ruminantia) Drøvtyggere (Ruminantia)

Giraff-familien• Giraff og Okapi Hjortofamilion (Cervid.ao)

Kamolfamilion (Camolidao) Ka.mol (Camolus)

Lama (Lama)

Skjodohornoto (Cavioornia) også kalt oksofamilien (Bovidae) .Antiloper (deles 1 7 underfamilier)

Gaffelbukker (Antilocaprinao) Gemser (Rupioaprinao)

Caprinae, sauor og goiter Moskusokse (OVibovinao) Bovinao, oksogru.ppa

Bos, okseslekta Bison

Amerikansk (Bison amoricanua, Bos bison) Europeisk (Bison ouropaous, Bos bonasus) Jak (Poophagus grunnions, Bos grunnions) Bos, undorslokton okso

Zobu (Bos zebu) Ta.mfe (Bos taurus) Bibos, asiatisk pa.nnofo

Bantong (Bibos bantong, Bos sondaious) Gayal (Bibos frontalis, Bos frontalis) Gaur (Bibos gaurus, Bos gaurus)

Bubalus, bøfler

Indisk bøffel (Bubalus arni, Bos bubalis)

Gomsobøffol, .Anoa, (Bub. doprossioornis, Bos dopr.)

Afrikansk bøffol (Bubalus oaffor, Bos oaffor).

Drøvtyggernes gruppe omfatter fire familier:

I . ,. _1: __ __,

a) Kamelfamili en ( Camelidae) omfatt er slekta kamel og lama.

Innenfor kamelslekta skiller en mellom den topuklete kamel (Camelus bac- trianus) og dromedar ( Camelus dromedarius) •

Kamelen forekommer nå bare som temmet eller forvillet. Ka.mel- ene er av de viktigste husdyr i midtre Asia og store deler av Afrika. I Asia er det hovedsakelig topuklet kamel. I Afrika og de tørre ørkenlig- nende strøk av sørvestre Asia som Arabia og Lillea.sia er det hovedsakelig dromedar, som også er ført inn til Sør-Spania, Italia og enkelte deler av Balkan og Sør-Russlands stepper. Dromedaren farekommer bare som tanmet.

Den er et utpreget ørkendyr og har en enestående evne til

å

tåle tørst og sult. De er utmerkede last- og ridedyr og blir også brukt som trekkd;yr.

Huzmen blir mjølket. De er gode løpere og står ikke tilbake for hesten når det gjelder store avstander. Drcmedaren er gjennomsnittlig 2-2,3 m høg.

Den topuklete kamel brukes som dranedaren. Den har ikke så lange lermner og egner seg bedre i f ja il terreng.

Begge arter har til felles at de tåler godt både sterk varme og kulde og foretrekker en stor forskjell mellom dag- og natt-temperatur.

Fuktig klima tåler de dårlig. Do går på trædeputor som utgjør en stor såleplate,og kroppen kviler også på annet tåledd. IG.auva er bare en li- ten "negl".

Kamel og dromedar kan krysses og gir fruktbart avkom.

Lamaslekta (Lama) lever på høgsletter og fjellstrøk i Sør-.Ameri- ka. De er mindre enn kamel en og er av storl eik an lag som on hjort. De to ville arter, guanaco (Lama huanaohus) og vicuna (Lama viougna) lever i

.

okvatorområæt i en høgde av 4000 - 5000 m o sh , Lengre sør fins de også på lågslettene. De to tamme arter, lama (Lama glama) og paoo lever i Peru og Bolivia. De stammor sannsynligvis fra guanaco og har vært temmet lenge.

De er like viktige for den innfødte befolkning som reinsdyret for aameno , og do holdes om lag på samme måt o , Do er meget gode lastdyr.

Både do ville og do tammo lama har en lang, fin ull • Særlig paoo (alpaco) har an utmerket ull som har vært importert til Europa i store mongder og brukes til forskj elligo stoffer.

Skinnet av guanaco, særlig av de nyfødte, or et meget sterkt og varmt pelsverk og brukes til klær og pols •

- 5 -

b) Hjorte:familien (Cervidae) har blant sine mange slekter også reinslekta (Ra.ngifer). Horna hos denne familie kan betegnes som en for- beinet hudvorte. De feller horna hvert år. Den egentlige rein, (Ra..Tlgi- fer tarandus) har mange ville og tamme lokalformer. Tamreinen er et vik- tig husdyr for arkti _I ake folkeslag i det nordlige Norge, Sverige, Finn.land og Russland. Reinen er livsviktig for disse folk. Eskimofolkene i det nordlige Sibir lever praktisk talt bare av reinen. Jam-;.rel f8.ttige familier

oier om lag300 rein, og de velstående har opptil 4-5000 rein. Reinen er trekkdyr, kjøre- og ridehest, Skinnet brukes til klær og telt. Horna brukes til redskap. og ved slakting av reinen brukes

om=:.af1

t. Knoklene brukes til redskap. Senene tørkes og brukes som sytråd og b;y"ssing.

Hos samene i Nord-Norge blir reinen mldt omlag på samne måta.

En skiller vanlig mellom skogrein, som lever i skogvokst e strøk, særlig i Nord-Amerika og Sibir, og fjellroin (tlllldraroin). Den siste type er den vanlige hos osa.

I Norge har vi både villrein og tamrein. Det er liten forskjell på typene. Villreinen skal væro noo større enn tamreinen, men for ovrig er det ikke mulig å skille dem fra hverandre.

Villreinen kan bli 1 m høg, 1,7 -

2,0

m lang og nå on levende vekt av opptil 150 kg. Tamreinen or noe mindro. Reinen skiller seg fra

de andre hjortedyr ved at beggo kjønn har horn.

Villreinen var tidligere utbredt i fjellstrøka over halo landet.

De mange dyregraver vi tnor om dons betydning som vilt. Don er et av Norges eldste pattedyr. I Ofoten er funnet helloristing av rein fra om lag

;ono

GI"

siden (3000 år f .Kr

.J.

Villreinen har

fJ.

tt ste:rlct tilbake i do seinere år.

,_ t:-4': Dc-,.,--u... ,..., :_,

I vår tid fins den

bare:·,

Langs" Langfjella, dor den ank.elte steder har økt i det siste. Noe av villreino~,~~11,f~~ri-~. ~ tamreinflokkene, og ofte har villroinen vært forvillet tamrein. I Sverige og Finn.land or villreinen ut- ryddet.

Tamreinholdet i Norge or meget gammelt. Sør for Tromsø er dot omtalt fra dot 9. århundro , Nordlendingen Ottar fortal to han hadde 600 ta.mroin. Også i Østordalsfjolla har dot longe vært tamrein. Ved midten av 1700-~a blo det holdt tal21:rein lika ned i Solør. Til Langfjella kom don seinere. Don førsto innførsel til dotta områdo va:o til Hardangor- vidda, dor det blo ført inn tamrein for første gang i 1783. Hor or roin- avlon drevet av store selskap mod fl.ore tusen dyr og leidde gjætoro.

Driften er planlagt for produksjon av kjøtt og skinn og har som regel vært Lønneom,

I Finnmark var antallet av trunrein i slutten av 1700-å.ra 70 .000 stk. I det sørlige Norge var antallet betydelig mindre.

Nå er tamreinholdet ganske stort. Det samlede antall tamrein i 1944 er anslått til 130.000 stk., herav 30.000 i Sør-Norge. Ved tellinga

~%

⁶

^{.-'j; ~~: ,,1~/} it V,·s°i; ,~ii: ~!~ }z:22; ^uz:~.'!r,

¹

it

^0~

~f.:l~ ~-:,er ) F ~

Reinen lever i store flokker, som trekker fra sted til ·-et ed etter for. Om sommeren. lever de av gras, urter, lauv og grener. Om vinteren lever de vesentlig av lav-arter, helst reinlav og islams-lav, fordi de ikke kan finne noe annet. De tar :lbr ovr.lg også til dels lemen, kanskje for å skaffe seg salt. Brunsttida begynner i slutten av september og varer om lag en

måned , Kalvene .. blir som regel født i Ill,8.i.

1;f ,, t,:':L 'i_,.;t,f:~~,~:;{1~·~: f,·;,~~J,. ½t> ~

~ru~~ {t'ti",t, ~ ~ ~"W - µ1, J--:rv ^{'CM\,~ ••.••••}

o:. ~

^r

^r _:~ . ''-,

' 1

Simlene har vanlig ~ kalt. Tvillin ødsler er ikke sjeldne f~"t.>

(ca. 20

%).

Simlene har fire spener.

Don første kalv får de vanlig ved to års alder. Enkelte blir befruktet ved½ års alder og får sin første kalv ved et års alder.

Når reinen tåler så godt don sterko vinterkulde, fkyldes det don eiendommelige form hos håæa , Dekkhåra er ca , 3-4 cm lange, bortsett fra

"manen", og sitter meget tett. I spi asen er de pigmentert og tynne, ca , 40 my, og har litt marg som vanlige dekkhår. Fra spissen og nedover blir det litt etter hvert luftfylte åpninger mellom margcellene med større og

·-~'-:'-

^,.,

større hulrom. Den nederste del

(½ -

^2/3 av hårets lengde )}kalk-kvit, bølget og jevntykk, 200-300 my i di amet or. Rota er ikke oppsvellet og

sitter san en stutt tapp. Luftromma i midtpartiet or så store at fibrono

~ klanmos nate ved et svakt t:cykk. Enlcelte fine, krøllete ullhår fyller rommot mellom dokkhåra. Når de ligger tott inntil dyret, danner do luft- fylte dekkhår en "luftisolert" kappe utenom hudon, Denne kappe beskytter meget godt mot kulde . og hindrer samtidig snøen fra å tine av kroppsvar-

men. De andro norsko dyr av hjortoslokta har dokkhår' av samme ~YPi3 soa , lf;r

lk, ~

^,{J f/~ ""

s.:

fø<v '~- ^11,V' roi~, men i~- så u tprogo_J,_

~~1!1.~

denne å/4

~.!JA, ,

~~~:ti •.• $-'j • ~ ,,1 ~

;:--r;;;::,-:

,,v,., ~,...,.,. ^'•·--·:7 r:,,,.,, ~- ~ ^~ P~~. ,__- .•• CJ~,.. wa ~ ,P,..,,,h,..

r

^✓,

J

~f

I •

~• j--:l"'C 4'/.:., l '1'J1.

~ - c) Giraff-familien. Donno familio som omfatter Giraff (Giraffat

~/

.

"'. oamolopardali s) og Okapi ( Oka.pia~ ohnstoni) har ingon huseyr. Giraff en har et vokslondo antall horntapper overtrukket mod hårkledd hud.

•

d) Skjedohornotos familie (Cavioo:rnia) or størst og har de vik- tigste husdyr. Don or til dels kalt oksofam {Bovidao). Det viktigsto kjennetegn på familion er horna, som hos denne familie består av on bein- tapp, som er omgitt mod on skjede av horn. Bointappone kan være kompakte, mon or oftost hule, da pannaboinots lufthulor strekkor seg inn i dom.

Bointappono ava.rer til horna hos hjorten. To horn or vanlig.

- 7 -

Enlrnlte raser mangler hom, enten det ene kjønn eller hos begge, som hos enkelte saueraser~ der væren har horn og søyen er kollet.

Hos alle arter med horn er hundyrets horn svakere u~viklet enn hand.yrets. Horna felles ikke og er ugrenet med unntak av hos gaffelbukkene.

Hornforma er for 1:i-lrigmeget variabel både mellom og innen artene.

Oksefamilien blir delt opp i mange underfamilier som igjen blir delt 1 slakter og underslektor. Underfamiliene skal nevnes:

I.

Bovinae, omfatter okseslekta med undergruppene bøffel, pannefe, jak, bison, zebu og tamfe.

II. Moskusokse (07ibovinae), Eneste art or moskusoksen på Grønland og 1 Nord-Amerika. Som det latinske navn antydor9 står de mellom okse og sau.

III. Caprinae, sauer og geiter.

IV, Rupioaprinae, gemser, står i mangt på ovorga.ngen til antilopene.

V. Antilooaprinao (gaffelbukker) har gaffelformede horn. Hornlaget

...ift-tes

årlig. .Amerikansk art.

VI. Antiloper, disse danner on egen gruppe i forhold til de skjedehor- net e og deles ofte inn i 7 underfamilier • Do flo sto 1 over i Afrika •

Underfamia.ien Bovinao består av okseslekta Bos og omfatter de største og kraftigste dyr av de skjedehorno-t.o. Hunnen hos Bos har 4 spe- ner. Nesen damer en naken og fuktig mule. Pannebeina strekker seg til nakkekamrnen.

Okseslekta kan gjennom utdødde former fra tertiær og kvartær føres tilbalre til stamformer blant antilopene. Mod unntak av bøflene or de alle så nær i slokt at de kan gi avkom ved kcyssin& og enkelte av krys- singene kan gi fruktbart avkom. De blir vanlig dolt inn i 5 grupper otter utviklinga av pannebeinet •

En kort oversikt over de 5 grupper skal gis.

1. Bøflene.

Bøflene or stor o dyr mod klumpet bygning. Panna er stutt og kvelvet. Nesen or bred. Hårkledni:nga er tynn. Horna or tverrstripet og trekantet vod basis, og ved forbindelsen med pannebeinet er de som en bred flate. Hos afrikansk bøffel er flaten så stor at basis av horna når on. lag sammen.

~~skillermellom følgende arter:

a. Gemsobøffel (Bos depressicornis) fra Celebes, ofte kalt ~- Den har en mankehøgd av 1 m og er en dvergform blant bøflene. Den har in- gen betydning som husdyr. I bygning og hornform minner den om antilopane.

b. Indisk bøffel, Arni (Bos bubali s) lover som vill i Sør-Øst- Asia. Den er storvoksen og kan også nå en mankehøgd. av 1,8 m og mer.

Ami hadde tidligere støITe utbreiing enn nå.

Den ta.mme bøffel er en tommat form av Arnibøffel, og i India blir i våre dager ofte villbøfler fanget og brukt som husdyr.

Tambøflene er mer motstandsdyktige i varmt klima og sumpstrøk enn vårt storfe, som i sliko strøk er sLerkt utsatt for sykdommat',

Fostortida.;pr 10?>11 måneder. _,pe brukes som trekkd;yr ved ris-

~ ".'._Jq.,p ~-~

ll'>l,A~

8~ ~~

^{~e("~ .}

dyrkinga og gi

oe

ii=mi: t m it ~ "1J; • Levendevekta er

WJo.:,Oo

^kg

.~,.,,i..,

Kjøttet er noe seigt og har til dels en mo akualukb , Huden gir et verdi- fullt lær-~~ ~

14: ^P,i d t'"t.. tr ~ ,,,._,,,,f I"· lh va ~~./~ ,

Tambøffelen vil gjorno ha vann når don arbeider. Blir do tør- ste under arbeidet, springer do fra det holo og til nærmeste vatningsplass.

Bøffelen er brukt som husdyr i stort omfang i det sørlige Asia.

I Afrika fins don bare i nedro Egypt, mon dor or don til gjemgjeld brukt i Nildel ta i stort antall, da smi ttsornme sykdommor hindrer bruken av amet fo.

Bøffel or også brukt som husdyr i dot sørlige Russland, på Bal- kan og i Sør-Italia, der den har bredt seg moget i sumpstrøka. Det fins forsøksstasjonor både i India og Europa som arbeider mod foredling av bøf- fel, og do mjøU;o-mongd~r som

q_,:

oppnådd or betydelige. (:r

t

ci,Jt-t..,,,. ~ <F7'-U..

!( c>-7-t? le--[ c»

1

^{•fcc '. 6.__ ,.i~•~-tJ}

^{'9 -}

^{I C> ~ t, t·f'f;.,}

~1

c. Afrikansk bøffel (Bos oaffor) or ikke toounot. Det fins flora fonner. Kafforbøffolon lever på åpent lende i Sør- og Øst-Afrika. En mindre farm, Rødbøffolon, levor i Vost-Afrikas urskoger.

Do andro artor av Bos har horn mod rundt oller svakt ovalt tvorrsnitt og glatt ovorflato.

2. Asiatisk pa.nnofo •

.

Dissa har sto:rlct utviklet pannebofn , over manko og rygg har som rogol okseno on li ton pukkel. Pannofoet fins ba.ro i Sør-Øst-Asia.

Vanlig blir det delt i 3 grupper.

a. G~ (Bos (Bibos) ga.uru~). Gaur or storo dyr mod 1175 m mankehøgd hos oksono , Horna or storo og bredd ved basis. Fargon er mørk- brun til svart mod gullkvito boin. Don Lov or i flokker og or et godt vilt.

Gauron or ikke tomraot og kan ikko love i fangonskap. Parat mod ouropoisk

- 9 -

tamfe gir den avkom der hunnen og ti 1 dels hannen er fruktbar.

b. Gayal (~ (Bibos) frontal.is). Gey-al er mindre, mankehøgd 1,40 m hos oksene. Fargen er som hos gaur , Kvi te avtegn forekommer også på andre steder enn på lemmene. Den er roligere enn gaur og mindre far- lig. Gey-al forekommer knapt som vill, men blir holdt halvtemmet for kjøt- tet.

Den kan krysses med tamfe med aamno rosul tat som gaur. Hundyra av F1 er fruktbal'Eli og også handyra er til dels fruktbare, Fostertida hoa g~al or som hos gaur, 9 mndr.

Det er hevdet at g~al or en halvtemmet form av ga.ur.

o. Bantang {Bos (Bibos) sondaicus). Banteng også kalt sunda- okse, er av Brehm betegnet som det vakreste ville faslag både av kropps- form og farge • Mankehøgd. hos oksene or 1,55 - 1, 60 m. Fargen er mørk- brun hos oksene og rødbrun hos kyrne med kvi te bein og avtegn som hos de to andre arter. Dessuten har de kvitt speil. Ofte har begge kjønn en mødt ål langa ryggen, Bantongen or sky. Voksn-e dyr lar seg ikke tæune, men unge kalver kan tommos.

Bantongen ED." utbredt i hole Bak-India og på flere av de Ost- Indiske Øyer.

En tommot form or balifo, som er mindre. Mankehøgda or 1,30 m hos bogge kjønn. De fins på Bali, Java og i Siam. Do brukes som ride-, trekk- og kjøttdyr.

3. Storfe og ~, egentlig tamfe.

I våre dager fins ingen vi 11 e formor av donna gruppa. som repro-- sent orer tamfeet. Etter ~ blir ofte alle dyr i denne gruppa rognot til arten Bos taurus, mon oftest blir de skilt i to arter:

Bos taurus, wropeisk tamfo og Bos zebu, zebufe.

Europeisk tamfe og zebu er meget nærstående. Zebu står nærmere tamfeot enn noen av do andro arter av oksoslokta. Do kan krysses mod hverandre ,og av komnot er fruktbart.

Stamforma til det europeiske tamfe er sa:nnsynligvi s uroksen (Bos primigoniua). Om don or eneste stamforma,or ennå. ikke klarlagt. Don lov- do vill i Europa langt inn i historisk tid, Den gikk seinere sterkt til- bake i antall og blo til slutt holdt fredot i vil tparkor.

I Polen var jakten forboholdt kongen, Det blo ført bok over dyra, og ifølgo diaso oppgaver skal don siste være død i 1-627. En kjenner

~il Z:, bildor av don. Dot besto er ett som bla funnet i Augsburg og

dette er vanlig gjengitt i litteraturen. Originalen er f-:'!:' cvrJ.g gått tapt.

Uroksen hadde tidligere et stort utbreiingsområde" Det omfattet Europa, Sentral- og Vest-Asia, Egypt og Algier.

Det er funnet tallrike skjeletter som viser at uroksen var for- holdsvis stor, Et skjelett som fins i det zoologiske museet ved Lunds universitet i Sverige, viser at det levende dyr må ha hatt en mankehøgd på cmJ_ag 2 m. I Sverige er det for ovrig funnet mange skjelettrester av don i torvmyrer.

Uroksen var' forholdsvis høgbeint og hadde lange horn. Fargen er oppgitt til å være mørkbrun til svart med lys ål langs ryggen og lys mulering. Skallen var lang med rett neseprofil. Uroksen hadde 15 bryst-, 6 lende- og 5 korshvirvler,

Blant

v.§re

fare.ser i akg fins det ankel te uforedlede landraser som i sin bygning har trekk som minner om uroksen, Blant disse må nov- nos det sølvgrå steppefeot som fins i det sør-østlige Europa og er spredt gjennoo Asia til do østligste deler. I Europa er særlig Ungarn kjent som heimland for store halvville flokker av dette feet. Dot or kraftig bygd

og brukes meget som arbeidsfe. En lignende rase fins i vestlige Europa.

Den er særlig utbredt i Spania, der den b l sa , blir brukt ved tyrefektin- gone. Den ble av spanjolene ført over til .Amerika, der den bredde seg sterkt på Sør-Amerikas grassletter og fins der i store flokker.

De britiske eyer har on representant for ra.son i dot skotske høglandsfeet.

Zebufeo~ (Bos zebu) har en viss likhet med steppofeot, mon skil- ler seg b Lva , fra det vod en kraftig pukkel over manken. Med rikelig til- gang av for setter den av betydelige feittmongder i pukkelen, Den skal kunne bli opptil 25 kg.

Det fins mange forskjellige raser av zebu. En skiller vanlig mollom indisk zob'Ll: (brahmafe) og afrikansk zebu (zanga). Den indiske zebu er viktigst som husdyr og utgjør det vanligste tamfeet i dot sørlige Asia og har også fått stor utbreiing i Sør og Mellom-Amerika. Fargen hos indisk zebu er ofte lys grå som hos vestlandsk fjordfe. Mørk grå forekom- mer også. Hornstillinga er forskjellig fra vårt tamfe. Horna er vokst litt ut- og oppover og er:::n.lag rotte. Do har 13 bryst- og 6 lend.ehvirvler.

Zebu er inunun mot rødsjulcen (Texasfebor), munn- og klauvsjuken og miltbrann, De tåler det varme klima bod.re enn europeisk trunfe og er av denne grunn brukt i varme strøk, som ofte or sterkt utsatt for sjukdommer.

I don sørlige del av U .S .A. er do meget utbredt. Da er undorlogno som pro-- dusenter av mjølk og kjøtt. Dot har vært foretatt planmessige kryssinger·

- 11 -

med ta.rate for å kombinere de heldige karakterer hos begge.

seg å være en heldig kombinasjon"-.en~n videre

F1 har vist avl for å ~e.!_JiQj.nere rt:, . ,

~ 6J..,t.,I;' ,t •tfL,t.•r~ ,.,,·, 1· ~ ·!,.(;,.

,sistensen med en god mjølkeavdrått har etter amerikanske forsøk 111

iCJ'. •

,/ A.

~., ;oe be at e mjølk~_:'e var mottakel~ge foz; d,~ _!leynte sjukdoII1ID9r.1·c-'{ .~.

/,.,_. l''' /'.,t.r1·· 1·-:c;.t.J!..,, "'"-'' .,,,(/\1,-,,,. ,.•,.,.,,c_,,,,,,,.

·r

^,,,,,1.. ci,l'.-rti.c ,i"'-1(, t· :Jv

v~·-- · •• : ,·. ,i,., "' ,:- • , ··, {: ' • .,. V I '- ., ^,:j r ,,,, 0.,1. .. ,. (' -~i,.'"':--'·"·" ~ ; 1 " '

LJ_- -

'

ti /

r~ e,.,.._L, ^I .., •<(..'' (~' ^•f'"

) ; . ~~ ~ ;, - 4'lrJ \, /.' ~ ' • • • ,·, J,I / ti

· 4. Gcynteokser ₉ .jak, It..!_.+:-,,~ t' ,,,_ '- ~ t' ,,,f#>,,· :0 -· ~ :,- , ,. ,.:.. ,._ • • • ••• -. t. ,

/· J

Gruppa har fått navn av en eiendommelig gryntelåt som hannen gir fra seg i brunsttida. Den omfatter en eneste art: Jakoksen (Bos gru.nnians). Jak er storvoksen, mankehøgda over den kraftige pukkel er

1,9

m. Den lever i fjellstrøk i midtre Asia. Jak trives best i kaldt værlag og tåler dårlig varme. Den har en lang hårkledning særlig ned- over sidene og halsen, der hå.ra danner en "man" som sleper på jorda.

Dan ville jak levor i flokker i Tibets fjellstrøk i en høgde av 4000 - 6000 m o sh , Dat er li te igjen av don ville jak. Den temmede eller halv- temmede jak blir holdt i store flokker i fjelltraktene i Tibet og er det viktigste husdyr for tibetanerne og or et utmerket lastdyr i fjellstrøk, Kjøttet or godt,og mjølka or mogot feit.

Også dan tamme jak tri vea· best i kalde strøk og tål0r dårlig varme. Jak krysses lett med storfe,og slike kryssinger blir gjort i stort

antall. Han.dyra av F 1 er stori lo, men hun.dyra har nonnal fruktbarhet.

Også ved F1-hundyras tilbakokryssing til jak og til tamfe or handyra ste- rile, mens hund.yra er fruktbare. (Ifølgo Phillips og medarb. Journal of Heredity

1946),

5. Bison.

Bisongruppa har et stutt, bredt, trekantet hoda, sterkt kvel- vet panne og en kraftig pukkel. Hårkledninga er lang og ullaktig. Un- der hake og hals danner den et langt ^II skjegg". Bi son har at orkt forlen- gende ryggtagger på siste hals- og første brysthvirvel, og dette virker til at pukkelen og dyrets frampart ser ut for å være svært stor. Bison har

14

bryst-, 5 londo- og 5 korshvirvler.

Bison hadde tidligere stor utbroiing over halo den nordlige halvkule og or funnot avbildot s~en mod mennesker fra steinaldere~.

Donna type lignet myo den amerikanske bi son.

Det fins i dag to arte:r av bison, europeisk og amerikansk· i og begge er i sterk tilbakogang.

a. Europeisk bison, visent, (Bos bona.sus). Visenten har en mankehøgd på 1,8 m og veger 500-700 kg. Den har etterhanda gått sterkt tilbake i antall. Den levde lenge fredet i skogene i Polen og Litauen.

Skogen ved Bialovies var kjent som et av de siste tilholdssteder. Under forrige verdenskrig ble den nesten utryddet. I mellomkrigsåra var be- standen ved planmessig beskyttelse kommet opp i ca. 100 stk. Det er tvil- somt om de har over Levd siste krig. De trives og formerer seg godt i fangenskap og fins i mange zoologiske hager. Dessuten fins en egen stam- me i Kaukasus, den kaukasiske visent. Også denne er i tilbakegang. Vi- senten ·1aver i skog, særlig lauvskog,og når Ekoge:n blir redusert, har den ikke betingelser for å leve. Den europeiske bison ligner på typen som lovde i India under istida.

b. Amerikanske bison, buffalo (Boa bison). Den amerikanske bison blir i Amerika kalt buffalo,og samne navn er brukt om både bison og bøfler.

For ikke lenger enn 90 år siden fans det amard kanske bison i svære flokker på prærie ne i Nord-Amerika • Ved bo settinga ble bi son ut- ryddet. Til dels ble de drept i mengdevis for tungen og huden. I Statene fins den nå barø i Yellows·cone National Park og i forskjellige viltparker og d;yrehager. I Kanada fins dot framleia store flokker i strøk der klima er vanskelig for jordbruk,

Buffalo erom lag like stor som den europeiske bison, men har større skulderparti og frampart enn denne.

Amerikansk bison kan krysses med tamfe. En har prøvd å krysse europeisk tamf e (he ref ord) med amerikansk bi son for å lago en rase som forener bisons hardførhet med tamfoeta gode vokst og støITe kjøttproduk- sjon. Krysaine;sproduktet har fått navnet Cattalo (Cattle x Buffalo).

Don dårlige fruktbarheta hos kryssingsproduktene har gjort arbeidet meget vanskelig. Mange av kryssingaproduktene blir kastet ell or er dødfødte.

Av dom som er levedyktige, er hand;yra som regel sterile,

Det er e:n11å ikke avgjort om det er mulig å lage on ny rase av di sso kzyssinger.

- 13 -

3. Tam feet s avstamming.

Okseslekta stammer sannsynligvis fra antilopene.

Her er mange h;ypoteser om ferasenes slektskapsforhold innen okseslekta, og det er vanskelig å si hvilke hypoteser som kommor nærmest sannheta. Noen forskere hevder at feet vårt stammor fra en eneste art ( at det har monofylotisk opprinnelse). Andre hevder at difylotisk ollor polyfyletisk opprinnelse or mer sannsynlig.

Den utdødde uroksen (Bos primigeniue-), som er nevnt foran, skal være don ville stamform til tamfoot i Europa. Feet er først tommot i Asia, og i tilfolle må det være av don form ^f'QtD levde dor, 100n som nå ar utdødd,

Blant do funne knokkolrester kan en ikke skille mellom ville, halvtommede og temmodo typer. Sannsynligvis har halv-ville og halv-temmede typer levd side om sido, som reinen gjør. Noen fullstendig klarlegging av dotta forhold kan on ikke vonto,og dot har heller ikk:o så stor intorosso for feholdet i dag. For klarlegging av kul turutviltlinga gjennom tida ville det ha større intorosso.

Uroksen or uton tvil don viktigste ville stamfonn til <i>t moste av tamfoot i Europa.

I

Sør-Asia or funnet knokkolrostor av en utdødd vill ollor halv- temmet typa av Bos, som har fått navnot Bos namadicus. Don lignot don ouropoisko og nord-asiatis:::o urokse, mon var mindre og hadde horn som var flatere ved basis onn donna. Bos namadicus skal være stamform til

on dol av tamfeot i Asia og til landrasono på Balkan.

Adamotz hovder at det også ska'l ha vært to ulike typer av don ou.ropoisko urokse, en storvoksen type, Bos primigonius, og on dvorgtypo, Bos ouropaous, som har vært stamforma til do brachyoera raser og til toiv- foet, som blo funnot vod utgravingono ottor pelebyggorno i Sveits.

Etter

o.

IG.att or det ikke bevist at torvfoot har on ogon vill stamform. Torvfeot kan gjerne væro on liton, tonnnot typo av Bos primi- gonius.

C. Koller har hovdot at torti'eot stammor fra zebu og dotto igjon fra bantong. Dorme oppfatning har lito for seg og or blitt avvist av do f le sto for skora.

.Antonius og do flosto andro forskoro hovder at zobu har intet mod bantong å gjøre, mon stammor sannsynligvis fra on vill type, som står nær oksen.

.Arenander (Sverige) hevdet at koll et tamf e var det opprinnelige fe og at hornet tamfe var oppstått fra dette ved mutasjoner. Hypotesen var svakt begrunnet ,og den er blitt avvist av cm lag alle forskere• Det ville også v~re urimelig

å

anta at en så komplisert karakter som hornet- het hos tamfe skulle våre bppstått som mutasjon blant kollete dyr, når vi vet at alle fomer hos~ er hornet. Det er langt mer sar..nsynlig å anta at kollethet er oppstått som mutasjbn i hornete raser.

På grunnlag gy undersøkelser, på hodeskaller og andre skje1ett- deler fra temmet og halvtemmet fe, har feet vært delt inn etter hodeskal- lens form i flere typer eller rasegrupper. Disse grupper går igjen i lit- teraturen,og de skal refereres:

Bos taurus primigenius ligner mest uroksen. De har lang, smal ska:_.le med relativt sterk utviklet ansiktsdel og rett linje mellom hornas basis. Pannedelen er stuttere enn ansiktsdelen. Til danne type høror dot ungarske steppefe og låglandsrasene i Holland og Nord-Tyskland.

Bos taurus frontosus ligner den foregående, men har on kraftig- ere pannadel, og linjen mellom hornas basis or bøyd oppover. Hole panna er kvolvot. Denne type skal tidligere ha vært utbredt i Skandinavia. I Sveits er den representert av freiburgerrasen.

Bos taw.'Us brach,vceros, også kalt longifrcns, har en finero beinbygning og et mer markert kranium, der pannedelen er lengre enn an-

sikt sde Len , Det or on høg kam mellom horna og anå , smle horn. Torv- foet i Sveits, samt jersey og guornsoy hører til denne type.

Bos taurus brach.ycophalus har ot meget stutt hodo, særlig panne- delen er stutt. Bredden over øynene er stor,og det er on storkinnkniping mellom øynene og homa , Til denne type er bl .a , regnet den tyske vogt- Landoræason , Flere forskere rogner denne type for å være en variasjon av brachycerostypeh.

Bos taurus akoratos, det kollete fe. Ifølge .Arenander skal den- ne være stamform til aJ. t tamfo. Do fleste forskere monar den har oppstått av Bos taurus braoh.yceros, men sannsynligvis kan den oppstå som mutasjon av hvilkon som helst type. At fullt utviklede horn skal dukke opp ved en onesto ellor noen få mutasjoner hos on bomløs raseier lite ænnsynlig.

Bos taurus orthocoros or også stilt opp som egen wo av fil.2.6::

mann. Donno type har nosten rotte, opprettstående horn og fins nå i vis- se typer av stoppofo. Bos taurus orthocoros skal væro stamform til zebu og muligons barrt ong ,

- 15 -

De forskjellige forskere som har arbeidd med spørsmålet, har stilt opp hypoteser an hvordan våre nåværende i~aser atammør fra kryssin- ger av disse oppstilte typer. Bl.a. har Berlin (1932) e~tor omfattende undersøkelser av de svenske skallefunn ment å påvise at de~ under stain- alderon fans to typer av tamfa. Det ar påfallende at de fleste oksor i funna i Sverige er av prirni.genius-type, mens de fleste a~ kyrne hører til andre skalletyper, Dette svekkor tilliten til den oppstilte inndeling e:v

skallefunna,

Denne inndeling av storfe i typer etter skalleforma er ikke uten ::.nteresse, man en må være merksam på at det er høgst tvilsomt om en av

dønne inndeling kan slutte noe sikkert om avstamminga til tamfeet, Innen- for do moderne rast!r va.rierer skalletypen sterkt, En kan finne typor av prirni.gonius, frontosus og brachyceros innen samme rase. Vi må gå ut fra at i gamle dager har skalletypon variert på sannne måte hos do typer san fans, På grunnlag av noen få skallefunn fra et bestemt område og fra et bestemt tidsrom er det mogot usikkert å hovde at feet i dette distrikt hører til en homogen underart ,jamvel om de vi ser on viss ensartethet. Som regel blir dot gjetninger på et usikkert grunnlag, Alle forsøk på å av- lede avstamninga til do nålevende raser fra do oppkonstruerte grupper av skallefunn må ansees for å være mislykkode, den enosto nytte av systemet har en i eksteriørlæra. Dor kan on nomlig under beskrivelsen av hode- forma av et dyr bruke betegnelsen primigoniustypo, braohorostype osv. Men en må ha klart for seg at hormed har on ingon ting sagt om at typon stam- mor fra on evontuell roinavlet typo av samme slag og som nå er utdødd.

Den viktigste stamform til våre moderne storferaser må uton tvil være uroksen (Bos primigonius). Om det har eksistert særskilte underarter av dOJ½ er usikkert, Og som følgo av dotte vot vi heller ikke ro o om våre storferaser har monofylotisk oller polyfylotisk opprinnelse. Sannsynlig- vis har Bos primigonius variert ettor stedet mod kontinuerlig variasjon

som vi kjenner fra våra dagers villo dyr. Don har eikkort også variert mod tida uton noen av do skarpe gronser som don novnto inndoling antydor.

Domestiseringa av dot ville foot har sannsynligvis forogått på flere stader av folk som ikke har vært i kontakt med hverandre. Dorsom

da det villo faot har vært litt forskjollig i de uliko strøk, så har også utgangsmatorialot for domostisoringa vært forskjollig, mon d.orfor or det ikke nødvendig å hevde at tamfoet stammor fra floro ville stamfornor.

--"·

4. Temminga av feet.

En vet ikke med sikkerhet tida og stedet for temminga av storfe, sau, geit og svin. Tidfestinga av funna er uafkr e , En antar de er tem- met i det store kulturområde i For-Asia1og at de har spredt seg mot øst

og vest fra dette område. Vanlig blir det hevdet at oksen ble temmet i Mesopotamia og sauen i Turkestan i det 5. årtusen f.Kr.~og at geita ble

temmet i samme område og til an lag samme tid.

I Egypt fantes høgt foredlede husdyr av okse, sau, geit og svin i tida 3-4000 år f.Kr. Disse var antagelig ført inn fra øst. En mener et de nevnte husdyr spredte seg til middelhavslanda og derfra gjennom svartehavselvene til Mellom- og Nord-Eu:ropa.

De eldste funn av tamfe fra Europa er fra den yngre steinalder, De kjente funn fra pelobyggerne i Sveits er fra slutten av yngre stein- alder. Det er lite sannsynlig at feet er temmet i Europa.

Det ser ut til at feot kom til Nord-Europa og Skandinavia med megalitt-kulturen og spredte seg raskt. Sa.mmon med feet kom sau, geit og svin og av kornarter kveite og bygg.

Det eldste funn av tamfo i Norge or fra Ruskenoset, Fana, dor

det fana sammen mod sau, svin og muligens goi t. ~~~,/~{ tidfestet ,_{I ~ til overgangen mellom stein- og bronsoaldoren (-. 2000, år f.Kr.). ; (. /J. · ·a

Heston or kommet en annen vog, sannsynligvis fra øst.

I Nord- og Sør-Amerika og i Australia fans ikko fe før dot ble ført inn av europeerne. Til Amerika ble fe av steppotypen ført Lnn otter .Amerikas oppdagelse (1492). Do brodto sog snart på do store gras-- sletter og lov~r i store flokker som halv-vilt fe på pampas.

Til Australia bogynto først innfør.inga i slutten av dot 18. år- hundre.

Mango husdyrf orskoro har for søkt å finno ot svar på spørsmålet om hvorf(l[' monneskeno tok sog husdyr. Do onkol te forskero er kommet til nokså forskjellige resultater. Stort sott kan svarene sammenfattes under følgondo fire .gruppor:

1 • Mennoskeno skaffot seg husd.yr for å dra :gytte av dom, for å få sikrere tilgang på kjøtt e:rm jakten ga, for å få mjølk og for å få hjolp til å utføre arbeidet. Nyttosynspunktot skulle altså ha vært av- gjørende. Monnoskono haddo større intolligons enn d;yra og handlet mål-

- 17 -

bevisst i utnyttelsen av dyra.

I

det siste er en koJlllllet tii det syn at nyttehensynet ikke har vært det primære ved domestiseringa.

2 o Religiøse hensyn skulle ha vært a.vgjq,rende. Dyra ble dyr- ket og ble ofret til gudene, Mange av de eldste kultu.rere har dyrket dyr, f.eks. egypterne og inderne.

I

Egypt ble jo oksen Apia dyrket som gud.

Den var født av ei ku som var blitt befruktet av et lyn fra himmelen; og på fødselsdagen hans ble of'ret et dyr av hans egen art. Det er mer sann- synlig at et religiøst forhold kom etter den første primitive temming.

3. Menneskene t ommet dyr for å få selskap. Det vil si at do- mestiseringa ble gjort for menneskenes

4.

__de

l:ilt"!\;;~• Dyra levde i flokker san menneskene. Do streif~ omkring monnoskenes oppholdssteder og brukte til dels samme næring. Forholdet ble mer og mor fortroligpog litt om senn kom menneskene til å bli herrer.

D,tr med utpreget sosiale instinkter og med mildt og fredelig lynne var de letteste å domestisere.

Do to sist-nevnte domestisoringsmåter or vol de mest sannsyn- lige. En del dyri som f.eks. hunden or blitt domestisert på ot meget tid- lig stadium. Hunden opptrer som husdyr under den eldre steinalder ,og do oldsto historiske folk hadde høgt utviklodo hunderaser.

Flortallet av husdyra or blitt domostisort før historisk tid.

Etter hvert som mennoskono lærte å dra nytte av husdyra, fikk do støITe botydning,og gjennom avlsutvalget har vi fått spesialisering i typ or og

raser som passet for de særlige formål som f.eks. kjøttproduksjon, mjølke- produksjon, trekk-kraft og lastbæring.

Do tOOlI!lodo husdyr skiller seg fra de ville slektninger ikke bare i produksj onsovno , mon også i kroppsbygning og i fargo.

En har anledning til å studoro domostisoringa av ville dyr som blir satt i fangonskap i zoologi sko hager og lignondo, mon forllolda der vil bli svært forskjellige fra don domostisoringsprosess som v~o husdyr har gått igjennom.

I

zoologi.sko hagor pleier fruktbarheta og sykdoms- rosistonson å gå tilbake, mons våre husdyr viser botydolig stør.ro frukt- barhet onn do ville sloktningar. Sjukdomsrosistonson hos husdyr er mor varieronde i forhold til de ville slektninger.

Variasjonen har i dot hole økt meget sterkt hos husdyra. Som eksempel skal nevnes hunderasene. Do mest okstromo av dem kan ikke pare

seg med hverandre. De hører likevel til samme art ^c

Mange har tatt husdyras variasjoner som et bevis for at modi- fikasjoner er arvelige. Men det er ingen grunn til å ta det som et bevis.

Genetisk variasjon i materialet fra begynnelsen og nyo mutasjoner seinere under domei:Jtiseringa er nok til å forklare både variasjonen og utviklinga.

5. Feet s ølcolo~i o

g

u t b r e i i n

g.

Økologi er læra om individenes forhold til miljøet. Med mil- jøet menes alle ytre forhold som en art eller rase kommer i berøring med, Mod tamfeets geografi menes læra om tamfeets utbreiing og om de lokale betingelser for de ulike arter og raser av husd;yr.

Den økologi ska husdyrgeografi tar omsyn til både økologi og geo,..

grafi og søker å forklare husdyrrasenes utbreiing ved et visst tidspunkt og individenes og populasjonenes reaksjon i en viss periode på grUillllag av vårt kjennskap til biologien (arvelighetslæra og fysiologien).

Hvert individ er et organisk system som reagerer på en viss måte for ytra innflytelse. Disse innflytelser kan være eyttigo eller skade Lf ge , og hvert individ reagerer på sin bestemte måte mot de forskjellige påvirk- ninger. For hvert individ or likevel toleransen begrense tj og påkjennin- ga kan bli for sterk. Økologene pleier å ai at et individ kan forholde seg på tro måter ved forandringer i miljøet. Det kan tilpasse seg, det kan gå under, det kan emigrere. Individonos tilpassing til do ytre for- hold pleier en å kal.lo akklimatisering, og det or forskjell på individets akklimatisering og on rases akklimatisering.

Planmessige forsøk aver tarnfeets økologi or ikke utført, og det or maget vanskelig å utføro. Vi har en del obaorvasj oner , En del engel- ske storferaser og lå.glandsfo fra Nederland og Nord-Vest-Tyskland or flyt- tet til nesten alle vordensdelor,og on har kunnet prøve hvordan de passer under de ulike forhold. I tropene har det som regel gått dårlig. Det har til og med gått dårligere onn med do stedegne raser av bøffel og zebu, men kryssingsprodukter mod do stedegne ra.ser har gått betydelig bedro.

En inngående undersøkelse av don økol.ogiske husd;yrgoografi vil kunne gi verdifulle rettleiinger om hvilke krav do enkelte raser stiller til miljøfaktorene, og en ville derved kunne unngå alla da feil som gjøres ved rasevalg. Ved rasevalg er dat ikko nok å kjenno do morfologisko og fysiologiske egenskaper hos on rase. En må også kj onne hvordan do passer

- 19 -

til miljøet som de skal leve under. Mange feilgrep ved rasevalget kunne ha vært unngått om en fulgte denne regel • Som eksempel skal nevnes at

avartbotet låglandsfe passer godt i det sørlig-e Kanada og i v Lase strøk av U

.s.A.,

i Sentral-Amerika, og do pawsor også godt i Ny .. ,SooJ.and, mon i noz-dz-e og midtre Australia, sørlig-e del av U.S.A. og i India passer de ikke. Jersey og gu.ernsey høver bedre til magrere bai ter og noe varmere klima enn låglandsfoet, og det visor seg at do greier seg betydelig bedre enn låglandsfeet i sørlige dalen av U.S.A. Harefordrasen or den mest hard- føre av do engelske kjøttrasor,og det har vist seg at den gir utmerket re- sultat i do tørre områder av vestre U.S.A., i Brasil, Argentina og i Au- stralia.

Sikro opplysninger om on rases utbreiing er vanskolig å finne, Noenlunde sikre opplysninger om rasenes utbreiing får on ved å undersøke antalleta.v stambokførte dyr fra år til år. Det internasjonale landbruks- institutt iRoma begynte en sorio av monografier over rasene i de forskjel- lige land med karter og bilder av utbreiinga. Hittil or kommot ut hofter over T,yskland, Svei ta, Ungarn og Nederland.

For do andro land or opplysningene svært ufullstendige. Ved hus- dyrtellinger firines til dels oppga.vor over rasene, men di sso oppgaver or oftest megot uf'ullstondige.

Det internasjonale landbruksinsti tutt i Ibma offontliggj ordo før siste krig årlige oversikter over husdyrantallet i vorden. Holt sikre tall kan ikke skaffes, men de var brukbare.

Etter do tellinger som foroligger,skal gjengis foantallot i de forskjellige verdensdeler og on del av do viktigste oversjøiske land.

Tollingene er fra 1930 og 1931. Disse åra kan gi et bilde av antallet i mellomkrigsåra. Dot var små forandringer oppover til 1939. Det foro- liggor ennå ikke samlet oppgavo over feantallot under og otter vordons-- krigon 1939-45. I enkelte land som U .S.A. har antallet økt sterkt undor krigen.

Storfeets antall i de forskjolligo verdensdeler og i noen over- sjøiske land. Etter tollinger i 1930 og 1931 og vurdering i 1948.

1930 og 1931 1948

1000 Storfe 1000

stk.

% pr •. 1000 stk.

innbygg.

Europa (uten Russland). ... 100 800 "17,3 265 96 (00 Sovjetsamveldet:!. ... 52 500 9,0 322 -

Asia (uten asiatisk

Russland) ... 182 800 31,3 170 -

Oceania (Austr .øyeno ) ... 15 900 2,7 1 610 19 100 Afrika ... 54 600 9,3 377 69 600 Sør-Amerika ... 93 900 16, 1 1 111 126 400 Nord- og sentral-Amerika ... 84 400

14,3

500 110 100

Sum

584 900 100,0 - ^{761 200}

x)

Sovjetsamveldet omfatter i statistikken både europeisk og asiatisk Russland og er behandlet som on verdensdel.

Storfeantallet 1930 og 1931

i

enkelte land.

Storfe

1000 Storfe Mjølkekyr stk. pr.1000 1000 stk.

innbygg.

U .S.A •...

62 407 503 34 032 Kanada ... 7 991 770 3 513 Argentina ... 32 312 2 763 13 745 Brasil ... 34 271 826 -

Australia ... 11 719 1 796 2 524

Ny-

Seeland ... 4 081 2 681 2 154 Brit. India 1934, ... , ... 120 587 351 -

uten Burffi9.

Sør-.Afr. union ... 10 574 1 300 -

Det samlede antall var 585 mill. Asia og lunerika har tiJsæn- men om lag 2/3 av vardens bestand av fe. I forhold til folketallet har Argentina,

N;y:..

Seeland og Australia det største antall.

I de land dor feet til dels er halv-vilt kan tellingene bare bli tilnærmet riktige.

I antallet gå:r inn zebufo, men ikke de ta.moe bøfler, som i do

samme åra viste et antall av ca. 50 mill. i India og 12-13 mill. i Kina,

- 21 -

Storfeantallet i de europeiske land går fram av neste tabell over tellinger fra

1930

og

1931.

I åra etter

1930

ble det flere grenae- reguleringer,og det er vanskelig å få sammenlignbare tall. De gjengitte tall gir uttrykk for folholda i mellomkrigsåra.

.Antall storfe i de forskjellige land i Europa etter telling

i 1930

og

1931.

Storfe

1000

stk.

Pr. 1000

innbygg.

Mjølkekyr

1000

stk.

Norge .

Sverige .

Finnland .

Danmark .

Island .

United Kingdom .

Irish Freestate .

Nederland .

Tyskland : .

Sveits .

Polen .

Estland .

Lett land .

Li ta uen '

Belgia .

Frankrike .

Spania .

Portugal

(1934) .

Italia .

Tsjekkoslovakia .

Østerrike .

Ungarn .

Bulgaria .

Juge slavia .

Albania (

1934) .

R::.rnania .

Hellas .

Sovjetsamveldet (aur. og

asiatisk). .

Tyrkia ( eur. og asiatisk

1934) .

1.310

3

.109 1,810 3.208 30 7.954 4,029 2.366 19 .124 1.609 9.786 669 1 .117 1.297 1,768 15.434 3.654 905 6.893 4,451 2.313 1,907

907 3.872

391 4.079

868 52,500 5.207

463 605 494 900 275 172 1.363 293 292 395 304 698 642 582 217 369 154 136 166 300 344 297 149 275 468 226 134 322 381

777 2,037 1,269 1,608 3.504 1,300 1.299 10.592 (971) (7 .145) 428 823 (693)

931 8.274

2,738 1,353 1.045 459 1.755 2.036 410

Siffer i parentes ar usikre.

Etter siste krig ar grensene av flere land blitt mye forandret, A-n- tall~t av storfe ar blitt sterkt redusert hos dam som var mest herjet av krigen. Over feantallat etter krigen foreligger ennå ikke sikre oppgaver fra disse land.

6. Sy.stem at i k k av tam feet.

Feet blir som andre husdyr delt inn i raser. Ordet rase skal være av italiensk opprinnelse. Det betydde først en stamne eller en be-

setning av dyr. Seinere er betydningen av ordet utvidet og forandret.

I tidas løp er det gitt flere definisjoner på ordet rase,og de er blitt forandret for å passe med tidas oppfatni rg ,

Definisjonene er avhengig av de synspunkter vi anlegger. Med vårt nåværende kj annskap til arvelæra kan fra et biologisk synspunkt føl- gende definisjon brukes: "En husdyrrase er en populasjon av individer som varierer innbyrdes, men som likevel i de fleste tilfeller

sa

vel genotypisk san fenotypisk viser større likhet med hverandre enn med dyr

• I' ~ ~ ,.., •

l .,

^{t \}

av andre raser" .1, ·'· · ··•·.~, ,, _, · · ,,., •

Denne definisjon er korrekt rent biologisk, men i den praktiske husdyravl er den til liten nytte, fordi vi kan ikke med sikkerhet avgjøre for det enkelte dyr hvilken rase det hører til etter denne definisjon.

I den praktiske husdyravl er det avlaledelsen som fastsetter vilkåra for å høre til en ren rase. En kan derfor uttrykke det slik:

"Med

dyr

av Ten rase mener en individer som med omsyn til avstamming, eksteriør og produksjon fyller visse krav som er stilt opp av avlsledel- sen."

Denne definisjon har ikke biologisk grunnlag, men er praktisk brukbar.

Krava er forskjellig. I noen raser er dette strenge krav, i an- dre er det mer ranJJB lige •

Rasene har likevel en viss typisk middelverdi for de ogenska- per som vi kaller rase-egenskaper. Tross variasjonen er så sterk at raseno til dels går over i hverandre, kan vi med god grunn tale om at rasene er spesialisert far visse formål og at visse egenskaper hører til visse raser, men det fins ofte betydelig arvelig variasjon innen rasene. Som regel er ikke en rase homozygotisk for alle raseegenskaper.

- 23 -

Rase-egenskapene kan være av mange slag. In del er d.em vanlig i morfologiske og fysiologiske, Noen skarp grense mellom de to grupper fin- nes ikke, Det fore kommer ofte korrelasjoner mellom dem.

Noen eksempler på rase-egenskaper skal nevnes:

Morfolog!ske:

Skallefozm.

Behorning,

Kroppsform i helhet eller detaljer.

Behåring.

Farge og tegning.

Fysiologi. ska:

Hurtig vekst.

Fei tingsevne •

Jvne til å omsette visse forslag.

Mjølkemengde.

Feittinnhold i mjølka.

Konstitusjon.

Sjukdomsresistena.

Vanlig er de fysiologiske egenskaper sterkere utsatt for modi- fikasjoner enn de morfologiske.

Ferasene blir g.ruppert på mange måter. Noen av do vanligste inndelingsmåter skal nevnes,

1. Inndeling etter utviklingsgrad.en.

a. Naturraser eller uforedlede land.raser (primitive raser).

Disse or li te påvirket av menneskenes inngrep. Dot naturlige utvalget har vært avgjørende. En pleier å si at disse raser

er et produkt av behovet.

b. Foredlede lend.raser. Her har menneskene utført et planmes- sig utvalg innenfor naturrasen, og rasen er blitt spesialisert for visse formål. Flere EN våra feraser hører til danne grad.

o. Kulturraser. Disse er sterkere spesialisert for en bestemt produksjon og er mer homogene i sine rase-egenskaper.

Det er klart at det ikke firø- skarpe grenser mellom rasenes utviklingsgrad. Korthorn er en utpreget kuJ. turrase, men don ar både kjøttrase og mjølkerase, så noen utpreget spesialisering representerer den ikke.

2. Inndeling etter,,iroduksjonstypen.

a. Arbeidsfe.

b. Kjøttfe.

c • Mj ølkeraser •

d. Kombinert produksjon.

3. Inndeling att or morfologiske k'.;.rakterer.

a. Etter behorninga i hornote og kollete.

b. Etter skalletypen i primigeniustype, brachycerostype osv, 4. Inndeling atter tilpassinga til vissa geografiske forhold.

a. Låglandsraser, Lang kropp, åpen kroppsform og ^anå horn.

b. Fjellraser, stutt kropp, stutta bein, grovre bygning og vanlig lengre ho~n.

c. Stepperaser, høgvoksne, lange bein, kraftig frampart og lange horn.

5. Inndeling etter geografisk utbreiing.

En snakker om Englands-, Ty sk1ands:.., Norges raser osv. Dette er den vanligste inndelingsform i lærebøker og skal brukes har.

I de til~elle en rase er utbredt utenfor sitt egentlige opp- rinnalsesstad, vil det bli et· skjønnsspørsmål cm rasebeskrivel- sen skal føres for rasens heimsted eller for det land der rasen or importert. Til dels kan dot væra vanskelig å avgjøre hvilket land en skal rogna for opprinnolsessted.

,i' ~ '),~

(' l'

II.

a. ~•

Kjønnsdriften viser seg tidligere enn det

er

tilrådelig

å

la dyra pare , Lar en begge kjønn gå sammen,hender det at½ - 3/4 år gamle

kvigekalver kan bli befruktet av cm lag like gamle oksekalver. En bør derfor skille da to kjønn ved

6-8

måneders alder.

Hvor tidlig en kan bruke dyra i avlen uten skade for kroppSllt- viklinga, er avhengig av hvor tidlig utviklet de er. Da utviklingshastig- heta er sterkt avhengig av foringa, kan an til en viss grad sjøl bestemme hvor tidlig dyra kan brukas til avl. Som regel gjelder at de tidlig mod- ne raser kan brukes tidligere enn seint modne raser, forutsatt at foringa

er bra.

Blir ungdyra befruktet for tidlig,blir moreyret satt tilbake i utviklinga, da både fosterbæringatida og særlig laktasjonsperioden setter

store krav til næringsomsetninga hos dyret.

Ungokser av middels og tidlig utviklede raser kan uton skade brukes til avlsdyr ved 1½ års alder, når do er tidlig utviklet, og kan tas i full bruk ved 2 års al doren. Seint modne raser krever

¼ - ½

^{år i}

tillegg til de nevnte tall.

Er det en lovende ungokse, er det ba.re bra at en får tidlig av- kom av den, men den bør ikke brukes så sterkt at den tar skade ,

Første året bør den ikke brukes til mer enn ca. 50 kyr. Ut- voksne kan de brukes til 150 kyr pr. år, når paringstida or noenlunde jovnt fordelt i året. Hvor paringene er samlet i sesongen, kan en ikke gjøre regning med mer enn 100-125 kyr til hvor okse, for den bør ikke brukes til mer enn to kyr

om

dagen.

Har avlsoksen gitt bra avkom, er det av stor betydning å kunne bruke den lenge. Altfor mange er blitt slaktet for tidlig. År.sakene kan være forskjellige. Til dels er de slappe og uvillige til å pare, til dels blir do sinte. Begge disse årsaker kan skyldes stell og foring~ og en bør derfor ofre mer tid på stell av oksene enn det som er vanlig i dag.

Har oksen tendens til å bli atnb , or dette on uheldig egenskap, og oksen fortjener å bli slaktet for ikke å spre det uheldige anlegg videre.

Men ofte bli~ oksene sinte enten på grunn av dårlig behandling oller oftest

av ingen behandling i det hele. Står oksene på bås og ikke får mor mosjon enn hver gang de skal pare, blir do viltre når de kommer ut,og er vanske- lig å oohandle • Oksene må tidlig vannes til å føres i tau. De må behand- les vennlig og bestemt, og en må passe på at de ikko blir ertet, Nesering bør sette~ på tidlig. Oln mulig bør de ha. regelmeSsi~ mosjon. På gårder i utlandet tned større okseoppdreiit blir både ungoksene og de old.ro tatt ut for mosjon en times tid hvor dag. På denne måte vanner de seg til å bli ført,og de går så rolig som en hest.

På de okseholdstasjoner som nå blir opprettet i forbindelso med kunstig ædoverføring, bør oksene ha regelmessig mosjon. En sirkelrund mosjonsplass med on motor mod et '¹gangspill" som trakker bj alker av lengda som radien av den rl.llldo plass med oksene festet til enden av bjelkene, har vist seg å være meget brukbart ved oksestasjonen på Veterinærhøgskolen i Oslo.

In regelmessig mosjon er nødven- dig for å holde oksen paringsdyktig.

Om sommeren bør den komne ut på beite.

Nål> en har bruk for okson hole sommeren, kan den ikke sendes på fjellbeite.

Har on ikke et særlig oksebeite ved gården, kan den tjores. Paringsboks bør innrettes enten i fjøset eller utenfor.

Er oksen blitt olm og farlig og en likevel ønsker å bruke den, kan on innrette seg mod en rommelig oksobinge inne i fjøset, dar oksen

går løs, og så kan on slippe kyme inn i bingen når de skal pares. En slik oksebinge orf<r , øvrig :nyttig å ha til bruk også under vanlige for- hold,

Går oksen på et oksebeite og den ikke er å stole på, kan en inn- rette seg med en "paringsbås" i kanten av beitet med grinder, som kan åpnes og lukkes, så kyrne kan sottes inn og tas ut etter paringa uten å utsette røkteren for fare.

oksebeite

- -