Forelesninger over Svineavl, forelesninger og saueavl og geiteavl

'

,

::~vineavl

- * . . - . -~- . . . - ,__ .. . - --i.,

Porelesninger ved Norges Landbrukshøiskole

1936-37 av

s.

Berge

r:.:;ker for selvstudium:

Dot t.ve L'l e r og t'T'tUler: Lehr buch der Schweinezucht, 1923.

HaPkon Isaachsen: Tidsmessig svinehold. 1931.

s. Jespersen: Svineavl og Svinehold. 1932.

?ernt Hol t.smar-k t Husdyrlcere. Utga ve 1935.

c.

Klatt; Entstehung der¹ Hau s t Le r-e, 1927. (O'm tamsvinets avs t.amn l ng }, Robert Wallace: Farm Live Stock of Great Britain. (Om engelske raser).

<!_,,, '' ,:.' .1' ·t, .. ·'c,,,.,., G-""\ /J.' Tnnho L d s I': r-t · ^(l' "'·1 ^q

.. ,, .·i ... · , ,, ,. · .• ) , , • . • _ .• n.n. o ._,. o~. ot:-n . .,:_ ... e. .

~ ~ ~?f{

i,

.~~.f?,t ·~·. 4~-z_~

.J... A.v ... t.amn i ng en t_ ... , t.amav Lne t ,

P ..

1. Sl er av svinefamilien (suidae) • 2. lsvinarter av svineslekten (sus).

II. Spesiell avlslære.

1. Kjønnsliv~

2. Fruktbarhet.

3. Stell av sm~griser og avlsdyr.

4. Arvelige karakterer hos svin.

5~ Lnnav I..

I I.I • Ut V8 l g og be dørnm e 1 se av svin • 1. Alder og tannskifte.

~~. Bedømmelse.

~'5. Merkning nsvn , 4. Fotografering av s v '1•

IV. Svineavlen i Norge.

l. Betydningen rv svineholdet.

2. Hi.storle.

3. Off' ent lige til tak for å f'r-oorne avlen.

4. Norske svineraser.

V. Svineavl og svineraser i andre europeiske land.

VI. Svineavl og svineraser-utenfor Europa.

VII.Snyltere.

-1-

)

I. Avstamningen til tamsvineto 1. Slekter av svinefamilien (suidae),

Svinefamilien (suidae}tilhører svinegruppen (non rumi- n~ntia) av de part~edes underorden (artiodactyla) av havdyrenes orden ( ungu La ta).

Av svinefamilien er her 5 viltlevende slekter. Av disse er det bsr-e en slekt (sus) som kan være stamform for tamsvinet. De fem slekter er følgende:

1. Vortesvinet (phacochoerus). Det er ogs~ kalt ekte vortesvin og jordsvino Det lever i midtre Afrika, Syd Afrika og p~ Madagaskar, og er kjent for sitt lite vakre utseende. Navnet har.det f~tt p~ grunn av noen store vorter i ansiktet ved øinene. Man mener ~t disse vor- ter skal være til beskyttelse for øinene under kamp. Dyrene lever i jordhull p& stepper, altsq ikke ved vann ,

·2. Pota.mochoerus. Denne slekten lever i Afrika ved østkysten og ved

vestkyst.eno ~· ~ - ~ -~ ~-

3. Hjortesvinet (porcus) lever

p&

Celebes og noen

f&

av de andre ostindiske øer~ Det er bare en art, hjortesvinet (porcus babyrussa)o Hjørnetennene er rettet opover og er hos hannene svært lange og

krumme,

LjtU..L~ I

4. Moskussvin (dicotyles) ogs~ kalt navlesvin og pekari. Denne slekt lever i Nord og Syd Amerika og er den eneste av svineslekten der, Navnet har den av en kjertel som sitter p~ krysset og ser ut som eh navle. Kjertelen avsondrer en sterk moskuslukt.

5, Ekte svin (sus). Til denne slekt hører flere nulevende arter, Slekten sus adskiller sig.fra andre slekter av svinefamilien vedl ha ful~_sten(_iig tannformel. De andre slekter har redusert t annf'or-me L, Hos sus er hjørnetennene rotløse og vokser hele livet. Stamformen til sus .finnes ,først i eocæn og oligocæn.

_

^{) ( __ ! _

e1 ^{k ]} c1:-'1,"_- 0_1r-,·,,,r, q v ^l n et s G. ti· 111· ng_ , 1·· o_.,..,_;....,_ n ⁷_c~_ ·'1- 1_ ^l_ el"·" ~- ^{nd r-e b o vd ,, .. ,,}

U.;. - - -:.:..-~ .,._z~ \.. -- ~"°' .. _ k L - , _ ,I.. ~ _ .-.~-=-.~·~:...:.:_=-...:...-.~---\-:,._:~: .. 4~-·- · ._) .1", j_ o

H h TJ >

::c 0

'

Fcshorn

}I est

ill ai H ~1'--!

Q) ...µ

(I.)

H cd

Q) A--, •rl b.,) ~: ...µ i-;-[) (I.) ;:..~

~- :-J-J cd

-j..J ~).j ~

>--,, r--j •rl

s ~ ~::

H CtO ~ 'TJ Q) H

I ~ I

(I.) ar-! ~

~ ;> 0 ,.'s.! u') "2';

H ... _,. , _ __.

Oksefamo Hj orto.fmn ^o Kamelfnm.

Gire.ff am.

PlodhestfRm.

Svirwfam (Suid.ae)

Vortesvin (Phacochoorus) Potamocboorus Hjortesvin

( p ^-,--1 cus )

Moskus.svin (Dicotyles) Ekte svin

(Sus)

S. verruco

\

s.

vittatus s.scrofo

j

-3-

2. Villsvinarter av svi~~elekten (sus) •

...••

Tamsvinet nedstarmner fra slekten ·~Jt~. Tidligere blev

,-·

fus inndelt i mange Br>ter. I de senere 3r er antallet av de nule-

. ~

vende srter blitt redusert til~re) Og selv disse tre arter er ikke 1¹ c 1 t sikre. Iie t finnes nemlig overgangsformer rnellem dem. De tre arte;. ~~pst.ilt nu er følgende: ,

y

~-) Europeisk vill.svin (sus scrofBj.~,,J

~~:: • I Østasiatisk vi 11 s v j.ri⁴

rtu

⁴~/:~t·t·at·u·s ) og s f\ ka 1 t binde. vin et •

f•

Vortesvinet p~ de ostidiske øer (sus verrucosus). (Arten s.verru- cosus er helt forskjellig fra slekten pha c o cb o e r-u s , som kalles ek t ^e vorte s v i n ) , ~

Disse ·,t.~ er så nærstRende at de kan krysses med hver- andre, Det er allikevel bare sus scrofa og sus vittatus som kan kom- me i betraktning som stamfedre til tamsvinet. Sus verrucosus strr

:1 en 2c:~irs-til1ingo Det er sf\ forskjelllg fra tamsvinet :1. bygning nt det srnn2ynligvis ikke er stRmform for noe tRmsvin.

Dessuten er det av enkelte forfattere p~ grunnlag av skjelettfunn opstilt villsvinarter som nu er utdødd. En art som har vært en del omdiskutert er sus mediterraneus som skal h8 levet ved

0 d , lb ' ' ⁰ T 1 1 ^{° )}

1 · a e .. ave i:; , :L , ::; FL 1. o. .•

Det har betydning~ kjenne litt til de nulevende villsvin- arter. Jeg skal derfor nevne litt om lovevis og eksteriør.

L E~P~peisk '!ill.s'::in ( sus scrofa) ..

Det lever idag i Mel.lem- og Syd-Europa, det vestlige Asia

os

nordlige Afrike" I Danmark finnes det halvvilt p~ en horre- rr:\rd p~i Fyn" Egentlig er det et _dyr som lever _i sumpige skoger og lever av røtter. I ekeskog er ekenøtter et godt likt for. Det vil gjerne ha vnnn i nærheten. Det er altetende og spiser mus og kryp-

yr og kaster heller ikke vrak p~ &dsler.

Hodet er langt og smalt med rott neseprofilo Ørene or

\

korte og oprettståonde. PorpHrten er høi og halson er svær, Dot er flatribbet med avskytendo kryss. Kroppen er korta Totallengden er 1, 5 - 1, 7f) m, skulderhøide O, 8 - 0, 95 m. Kraniet or 420 - 470 mm

',')

Det hrr 5 psr spener og antPllet av presacral0 hvirvler~er 26 - 27. FRrven er brunsvart (viltfarge) med enkelte gr~hvite dokk- hår især p·~ hodet. Par gen veksler en del. La ng s halskammen, manken og ryggen er der en kam av lange stive bust. Om vinteren vokser det frem grov, kruset ull mellem dekkh~rene" Ullh~rene felles om v~ren.

Villsvinet lever i flokker p~ 30 - 40 stykker" De eldre r&ner lever for sig selv, men i brunsttiden - november desember - konme r de tilbake til flokken og det blir ofte svære par-r-Ln gukampe r me1lem dem. Det sterkt utviklede ¹¹skjoldn på bøgene gir en god be- skyttelse. Skjoldet er det sterkt fortykkede hudparti p~ bøgeno og fremover halsen og er optil 3,5 - 4 cm tykt"

QlVillsvlnet er f'o r-p Larrt.n Lng sd yk t Lg i

11~

^års alderen og er j først utvokset ved 5-6 &rs alderen. Det kan bli 20-30 ~r. Drektig-(

I

.,

-4-

hetsperioden 120-140 dager. Om v~ren fødor purkeno 4-8 griser.

Purkene lager bol av kvister og lauv. De første 14 dager holder purka sig ved bolet, senere tar den ungene med ut og efter etpar mn.- ^"

neder vender purka tilbake til flokken, men passer alltid p~ ungen0~

Do nyfødte griser har en eiendommelig fargetegning r;1v langsg~_ende e t.r-Lpc r ( lysere og mør-ker-o ) Langs kroppen ( li vretegning).

ning er dominant. Den finnes hos alle sm~griser i F1 ved kryssing med tB.rnsvin

os

villsvin. Tegningen forsvinner ved 4-6 __ måneders al-

de:r ( efter første hårfelling). Li vretegnlngen f'or-etr omrne r- ikke S8 rent sjelden hos tamsvinene (landrasene).

Villsvinet har godt kjøtt og jakten p~ det er fin sport.

Villsvinet hadde tidligere meget større utbredelse enn nu. I England døde det ut i det 17~ ~rhundre. I Drnmark holdt det

sig til i begynnelsen av J80Q. årene. Det er nu boldt halvvilt p§ ,3t e;ods pf\ F'yn, I Sverige an t a s det å være utdødd samtidig med ur ok s on og bison. I Norge har villsvinet vært utbredt i den sydlige del RV~

landet under den varme stonalderperi.C><=tg (tapestiden) ca. ~1::-5000 1\

f .E. ,~r 1907 blev det i Vistet1:_1.J)en ved Stavanger funnet tallrike rester av villsvin. Av hu e dyr- blev bare funnet rester e.v hund.

Det er funnet noen benrester av villsvin som var mindro enn de andre og forskere har satt op en egen type p~ grunn av disse funn os har kalt den sus p~rofa nanus, det nordeuropeiske tamsvin.

Det er blitt hevdet at landsvinet i Nordeuropa nedstammer fra dotte.

Det har vært innført villsvin i de slste 0rene. I 18BE3

blev innført noen dyr til Haneborg i· Hø Land fra don zoologiske hage i Borlin. Den siste blev skutt 1904. I 1935 blev det innført en villsvinr~ne og to purker til Eling~rd i Onsøy. De blev innført fra Skansen i Stockholm.

2. Østasiatisk villsvin, bindsvinet (sus ~B) har navnet sitt av en lys lengdestripe som g~r fra trynet til midt p~ kjaken. Ikke

!

alle østasiatiske villsvin har den lyse lengdestripe og tidligere vRr det asistiske villsvin delt op i on hel rekke av underarter med

s·:_12 i.ndicus ferus som samlenavn for det hole. Und or-aøke Lse r har vist

at det er ubetydelig forskjell mellem de forsk~~ge varieteter og da blir oftest nu slått se.mmen under navnet sus vittatus. Selve inn- delingen av s.scrofa og s.vittatus er ikke s~_sikkor. Det er mange Ovc,r·g·oy)··J'(·-:o.r me Ll, em dem

Y~ . ~

.."4-- • ~ /; - >- ~ ~ tA.A. • ~

-' C, . ~ b , ' ~- • ... • . .,t..u..,, AJ'

~µ .~~ ,,,,,-- -

Det asiatiske villsvin lever i sydøst Asia, p~ de ost- idiske øer og i hele det australske arkipel. Det egentlige sus

. .

--·

vittatu~ lever pg_ ;[_1::1:_~_'::-~' Borneo og· Sumatra. Villsvinet på f'a a t La nd o t lrnr ikko den lyse stripon i hodet. Sus vi ttatus har kort e og QE_'.:1,,:

d_t~E'~"" b od e eka L'l.e enn sus scrofa og pannen or noe hvol vet. Ne seprofi- len er mere buet. Nakkeflaten er steilt opst~ende og t~rebenet er kort og bredt. Formen av Htrebenet har- vært. tillagt stor betydning ved inndelingen av svinerasene. Ganen hos s.vittatus er bred og

kinntannrokkono divergerer fortil i motsetning til s.scrofa som har

par-a l Lc lle k:'i -mr.annr-ekke r , I

L

atus s.scrofa

Eyr-;gen er

Le~mone or kortere og finere enn hos europeisk villsvin.)

~ bredere og lengre. Ba.kpe.rton or o sterkt utviklet som forparten, mens hos europeisk

L• ivre egningon 't • b" ~os smagr1sen0 ^{O •}

villsvin er forparten mest utviklet.

er mindre fromtredendo og kan mangle) helt. Fra det østasiatiske villsvin nedstam.mor do østasiatiske tam-

evin. Som nevnt foran er det asiatiske villsvin opdelt i en hel rsk- ko av underarter. Riktignok er det en forskjell p~ disse underarter, mon denne forskjell or ikke stor og det er ingen grunn til~ r0gn0

drnn som særsk~_lte arter. Villsvinet i Japan or for oksompol kalt

s1Js leucomystax-og villsvinet i Kina er kalt sus leucomystax conti- nontalis. Men doter uenighet om en skal hevde at tamsvinet i disse

l0nd ncdsta~mer fra det tilsvarende villsvin eller om en skal hevde at villsvinet or et forvillet tamsvin. Spørsm~let or ikke avgjort og

3"

har hellen' :Lkk·3

y~,,5~

2us verrucosus

stor interesse for oss.

fI'B. ele sydostindiGlrn øer hrr: ofte vært nevnt som stamform, mon k ornme r- Lkkø i betraktning.

4. Sus meditarraneus.·Av noen~Wien~rforskere, Ulmansky og Staffo, or det i de senere år satt op en ny villsv:l.nrase, sus modi terrano_~.s, rom skal være et mellemledd mellom s.scrofa og S.vittatus og som

!!\.ml være stamformen for torvsvinet som blev funnet under utgrav- ningen efter pælebyggerne. Torvsvinot skn1 ig;jen være stamform til flere syAeuropeiske svin. Villsvinet p~ Sardinia skal ogs& høre til danne gruppe. Mon det vesle villsvinet p~ Sardinia blir av C. Koller opfattet som et forvillet tamsvin" Doter derfor tvilsomt om dst or grunn til~ regne med sus mediterraneus før det foreligger sikre- ro oplysninger om hvordan skalleformene forandrer sig hos tamsvin

som blir forvillet.

3. Tamsvinets historie.

·Den første som kom med en fullstendig undersøkelse over dotte ver Hermann von Nathusius. Fans undersøkelser or meget gode.

De to villsvinraser som k omme r- i betraktning er sus scrofa og sus

v Lt.t.a t u s , De europeiske Landr-a s o r- stammer overveiende _t: fra s.scrofa

I

^{og de} asiatiske tBmsvin stammer fra s.vittatus.

I Amerika fan tes ikke tammo svin de. Columbus - kom dit.

TPmsvinet m~ derfor ha sin oprinnelsa i den gamle vorden.

Om de enkelte detaljer·av domestiseringen og de forskjel- lige mellemledd den har g~tt igjennom, er her høist fors~jolligo

opfatninger. Eksakte undersøkelser er det ikke r&d ~ gjøre og hvor

,

-6-

enkelt forsker har stilt op sine egno hypoteser. Som eksemp::;1 kan nevnes historien til torvsvinet (sus scrofa nanus) som er navnet satt p~ svinetypen funnet ved utgravninger av pælebyg- gerkolonlone i Sveits. Von Rlitimeyer, som bearbeid.et disse f'urm

satte torvsvinet som en egen villsvin:rase med nær-ne ste slekt l Asia. Av von Nathusius blev torvsvinet fremstilt som den aller

eldste europeiske tamsvinrase .. - C. Keller betrakter torvsvlnet

'

\

~

som direkte importert fra Asia~ Nohring hevder at tamsvinet or '~

\'

resultatet av en primitiv domestisoring og at det kan opst~ av _, -- ¹ ,I ~ ,----.·

f 1 er e vi 11 svinrase r og at det så 1 ed e s er mu 1 i gh 8 t for at det "

nedstamm0r direkte fra sus scrofe (europeisk villsvin)o Den ~ svensko forsker Pirn ( 1?09) har ved gruncHgo undersøkelser vist ~) at Nehrinrr h= r- rett i dette. Ske_llofor"'lon fornndrcr e.ig meget -

\"4

under domestiseringen. Vi f/'tr kortere og bredere dyr og med don-~-

\l

ne veksttype følger gjerne den korte hese med kn0kken opover.

~J \

Ved denne bø Ln Lng av neseprof t⁷_on g?.ir det utover t?:trebenet, som. '\

spilte·en viktig rolle for klassifiseringen av rasene. T~r0- benet ligger like i knekken. Vi f~r nødvendigvis kortere og bøiere t~roben hos domestiserte svin. Resultatet er alts~ et vi ingentinr,: vot om den esiatiske oprinnolse e_v torvsvinet. D8t kan gjernu være en domestisert sus scrofa.

De stedegne landrase~ i Europa kan inndeles i to typer.

1) ~~n.~ø_rp.do ~rrli~yin, 2) <;l~\t, k_ortørede landsvin ⁰

\ \ \ < '\ <., \ \ \

'< \ \.' '

^{< ' \ >} \\,::::.,::.< ' ' ^{>,\ \, <' \} \'\\.\;:>:'• \

Dot langørede landsvin finnes for det most~ i nord~ og nordøst Europa o Fargen er vanlig__ hvit, men også sv~!.':t[l~~~? .. o,, brunflekkode og rødflekkede fore}{g~~er. Hodet er langt og srr1G.1t.

Pannon er flat. Ørene er store, brede og fremoverhengende. De har noen hudvorter på undersiden av underkjeven. De har ofto

~2-~pe~_ygg og er flatribbet og har lang, stiv.hust. La ndr-aa en

i Skandinavia, Tyskland og Holland og Craonnaisr&sen i Frankri- ke hører nærmest hit.

/ -s,

Det kortørede J.andsvin er kortere i kroppen og mere pri- mitivt, g:r:åb~ur; __ t oller s_!_~_1-grått av farge_,!,_ Det s ka L tidligere ha vært utbredt en del også i Norge, Sverige og Danmark, men finnes ikke lenger horo Det lille polske svin ri_._øror hit. De _'

'

romanske lfmcl~_gJ3er og noen av de ,?".~~.europeiske landraser høror nærmest til denne gruppeo De siste har også vært opstilt som egne grupper.

De fleste av de nuværende r2.ser er s&. pqvirket av hver•

andre verl kryssing at det ikke lar sig gjøre~ stille op noen begrunnet genotlsk inndeling av dem. En inndeling ofter_011 on- kelt karakter, som f.eks. ørelengde, er meget ufullstenJig. Det er ikke p~vist noen kobling med ørelengde og de andre raseegon- sks.pe r ,

I

_\

-7-

II. Spesiell avlslæreo

1 ^o K.

^J

^{.ernn s} 1· ^{1 v • -}

A~\

^{_ ,}

~r1;;;Jl§.t,~n

hos purkene begynner

k ... 1~.:»C'

månede r-s alderen. ·_ , - Mon de bør i.l(K?. ... JJe.d§kk~JLf&'.'.P. ele er 8-9 månodur , Som regel bør

·---·----~--··--·--- ^' - . ' --

de bli 100 kg før de bedekkes. Det or en god regal at purka skal grise første gang 1 år _g_ammel. Det er ingenting vunnet ved

---

^{~ -}

--- --

^'

-

å vente for lengeo Blir·purka eldre enn 14-16 månader ved før- ste grising, går antall unger i første bill tilbake. Altfor tidlig befruktning setter purka tilbake i vekst. Don kan bru~

kes til den er 5-6 år gamme L, Oftest gt\r den ut før. Enten blir beina d~rlige eller også blir enkelte kjortler i juret øde- lagt.

R&nene er ofte }SJ-ØP..H~U1-2,9-J1.st...

t .

.,i-:;,l.?"".:mqneders older, men bør , ikke tHs i bruk før de or 7-8 måneder gamle eller ca. 100 kg

levendevekt, men de må brukes forsiktig i førstningen. Don bør ikke tas i full bruk før ~d~~D~_,,_€3:r:. ffi.rsgp-!E!E-_el o Blir rEi.non tatt i

;J/J( full bruk altfor tidlig, vil det gå ut over eksteriøret. D0t

lfJ,

leiter for meget pi\ musklene og beina. Når rånenerutvokset, kan den godt brukes ^{inn i mellom. Den}

.-

^kan 2 ganger om dagen, dersom den f~r hviledager brukes til ~200 @rker for året. En

eneste paring gir nok sedceller. Dersom rånen ellers er lite

l

brukt, kan en allikevel ln purka få to spring, men helst med

e ~?- l_y__d.8. g ~ 1

J.

emrl1fil...:

Rånen kan brukes til den er 5-6 &.r g8.mmol. Som r e go I ,3r det ett eller annet som slqr feil ved den alder. Oftest er det be Lna , Undtegelsesv:i.s kan rånen brukes ti1 den er 7-8 8.r. J\er-

som r~neno f~r god mosjon, holder de lenger. En må ikke la avls- r8.nen bli for fet. Den blir doven. Heller ikke bør den være for mager. Qod mosjon og ikke for mege_Lfxl)..ende for er nød- v.endig_ for å holde d,3n i god form. Og _:f..21:et må~r~egg~-t~- rikt.

-

Brunsten bos purka var e r som regel et pr.r- dB.gor, und t o - gelsesvis optil 4 dager. Blir purka ikke. befruktet,

-komm-~r

~

----.~-~---'"~·--

^.

--·---

brunsten igjen efter 18-21 dager.

ttos

purk~ med g~-i-se"f·--·riiritror

~~~'" . ..___..-~ _ _,,,_ _ _ -11'-~---- -~.,,.,.,,..,,,_...--,--,,,~

gjerne brunsten

.ti

^{de.ger e}

r

t o+ at ungene or tatt fra. Lar man grisene gå 8-10 uker med moren, inntrer ofte brunston mens gri- - sene går med

·aon:·-·-·r·,sa···raTr

^{Efr· det ingenting i vo Len for å. la}

den bedekke. Kreperer grisene eller purka kaster, kan brunsten inntre 6-8 dager efter fødsel.

---

Brunst en viser sig ved at purka er urolig og mister mat- lysten. Kjønnsleppene blir røde og hovner ap. Det skaI være' størst sannsynlighet for befruktning efter parlng i midten, e Ll o r- siste halvdel av brunstperioden.

R~nen bryr sig ikke'om purka i førstningen av brunsten.

N~r brunsten er p~ det høieste, skal det optre en knrakteristisk brunstlukt og rånen prøver ikke å bedekke før denne melder sig.

-8-

Det hendor derfor ofte at rånen ikke bryr sig om purka selv om den viser alle tegn på brunst.

Bedekningen varer forholdsvis lenge hos r~nen og den bør få stå i ro til den er ferdig. Ved bedekningen fører en purka op i bingen til rånen. Bingegulv0t bør helst være riflet. En kRn ha noe sand i bingen, så bakbeina ikke glir unda. Små pur- ker er dot ofte vanskelig-å få bedokket med store rqner. Hor

er en enl":ol type av bedekningsboks s0111 c;jør god nytte. Den kan innstillos eftor størrelsen e» pur ka , Purka bør ikke være for fet ved bedekningen. Purker som akaI være i utstillingsform hele ~ret har ofte få unger.

Efter befruktningen blir purka roligero og har oftest meget god matlyst. Det går lang tid av drekt:i.ghetsperioden før det viser sic p~ purka at den er drektig. Det hender tildels med ungpurker at selv en erfaren røkter ikke kan se det før like

innp.9:i grisingen.

Drektichetsperiodens lengd~ er ofte regne~ til 115 daGar.

En vanlig regel er 3 m~nede~, 3 uker og 3 dager •. Denne tiden

\.

er for Larg for våre nuværende svinoraser. Tiden varierer litt efter rasene.

PA

Statens foredlingsstas~~: ::r s;~n har vi f~n- )

., , :3..arda vv t k c, 1.-, t. l : , ):l rl ,:i p-o,-, L l=i n-ra vvikelse i,65 dager). (

\

rie t 112 da9:er for vorkshire ( s t and .. ---= -~ -~ --o--,. - ~- landrase or funnet 114 dager (standarda

Forskjollen mellem de to raser var statistisk sikkere Hyppigheta- kurven viste sig å være normal. Variasjonsbredden for begge ra-

ser var fra

1:.2.§.

til ~_dager. Beretninger om ekstra lange ·pori- oder må en ta imot med kritikk~ I engelske tabeller regner mnn vanlig med 112 dager (16 uker), mens tyskerne tidligere har reg- net med 119 dage~ {~_7 uke r ) ~ /~ ,-,u)JJ

Drekt:i:ghetsper~Yer kortere jo flere griser det er :l. \ kullet, men virkningen er bare

9,

^{? ..} Q.1!:Ergr_ .Ef-~_-gr_t§_/:w._

Ved fødselen bør purka være i godt hold, men ikke .for f'e t , Altfor godt hold kan være firsak til fødselsvanskeligheter. SJ.k- reste tegn på nær fødsel er melk i spenene. Fødselen pleier q gR lett. Den kan vare fra 1 times tid og opover til 6-8 timer.

Tar det for Lsng Ltd efter at veene er begynt før det kommer griser, bør dyrlægen h2ntes. Enkelte ganger kan on gris ligc;e g2clt eller en død gris kan sperre veieno Med små hender og lRnge armer er det lett å komme inn og rette stillingen. En må være rensligo Efter rakitt kan der optre forsnevringer av bekkenet som gjør fødsel vanskelig eller umulig. Tildels kan veene være for sve.ke eller mangle helt. Mot manglende veer krm der sprøites med hypofysepreparater. Det er ofte vanskelig å få tak i en _f;._1-":1s inne :i. børen. En slynge om hodet eller en krok i underkjeven kan være til god hjelpo Dyrlægene bruker

tenger, men de er vanskelige å legge på. Efterbyrden glr forto En bør fjerne don før p-u.rka eter don.

Enkelte purker or nervøse og sinna under fødselen og vil

·" -9-

.•..

ete un~ono sine. Sljke purker bør en helst ikke sette på avls- dyr efter. Dersom mnn allikavel hnr slike dyr, kan man bruke nvåkekono¹¹, en kasse der purka bllr innsatt og blir stående som i et bur. Do t er qpning nede ved ₆ri.1lvet, så grisene kom.mer til n~r ·purka legger sig. Purka må tas ut hvor gang don skal foros.

Danskeno har brukt s Li.ke våkekoner med godt re sul tat. Når pur- kene ikko står lenger enn 8-10 dager, skal de ikke ha noen ska- de av det.

Efter fødselen har ofte purka treg avf'ør-Lng • Enkelte påstår at det er d.ot normale for purkene. Mot denne troge f?V-

føringen gis 30 cm3~amerikansk olje eller et par spiseskjeer glaubersalt i foret. ikke

Pur ka bør helstVvære alene under gris ingen. Ungene bør legges i en lun kasse og legges op til purka hver time i de

første ·2-3 døgn. Efter den tiden bør de kunne gå med moren. Det er stor• for:iskjell på purkene m.h.t. å være om..riyggolige med ungo- ne sine. Dårlige mødre bør ikke settes på avlsdyr efter.

2Q FruktbarhotQ

7Jn(i_GP brunsten hos purkene løsnor nom T'('Jgel mange eggo Pntnllet vrrioror sterkt. Antall av befruktede agg som utvikler

sig til fullb~rne griser, varierer ogs~ forholdsvis sterkt hos svinet. Vi ønsker så mange fri_ske og levedyktige griser som mulig. Et ekstra stort antall ved I'ød s e Len f'ø Lg e s gjerne av en

stor_ dødelighet. · En 12-13 levende 0riser ved fødsolen er ^{br-n ,} derso~ de er jevne og velutviklede, Det or ikke grunn til 8

forlange flere. Er det flere enn 13-14 levende griser, bør an s Lå ihjel de svakeste. Griser under 0,8 kg får en sjelden nocn glede av. Er alle store og kraftige, kan en legge noen til andre purker, s~ rntallet som blir tilbRke ikko overstiger an- tallet av velutviklede, funksjonsdyktige melkekjertler. Fød.~h)ls- vekten hos levendefødte griser varierer sterkt. Hos yorkshiro er det omkring }.J..Q.. kg per gris og hos landrase omkring

,1, ..

s.f_kg.

Fødselsvekten varierer efter antall unger i kullet.

Dødfødte griser forekommer vanlig. Dersom det blir man- ge av dom, or det grunn til

&

undersøke årsaken. I antall unger ved fødselen blir ofte regnet både levendefødte og dødfødto. I 2.verige bl :1.r dette r:Jort med den begrunnelse a t det ofte er van-

~· skelig for røktene å avgjøre om grisene hn.r- vært lovende ved fødseleno Efter erfaringen her er disse tilfelles~ sjeldne at de ikke spiller noen rolle. Det er mest korrekt å angi talleno for levendefødte og dødfødte hver for sig. På denne måte kan det ikke bli tvil om hvad talJ ;ne gjelder.

Ved undersøkelse av eggstokken hos drektige purker, som er slf1ktot,, er det funnot flere gu Lo legemer enn det er fos tro.

_,

-10-

En del ogg er altså enten ikke blitt befruktet eller do or gg_tt til grunne under utviklingen i bør cn , Englenderen Hammond un- dersøkte b0r0n hos 22 purker som v~r drektige ved slektningen.

I sLt f'rnt han 243 fostre,

+:

^{vr n 4g - er. 20}

^{it -}

^{døde og}

innskrumpet. Det blir. sterk konkurrs.nse om næringstilførselen i børen og de svakeste kreperer. Krsaken til fosterdødolighe- ten kan også væral.._arvelj_ge utviklinp;sfoil hos fostrene.

Antall av levende unger i kullet er genetisk bestemt.

Det har vist sig å være sikker forskjell mellom forskjellige raser n&r forholdene ellers er like. Men det er s& mange ytr~

f~~tQ.r.er som spiller inn, at korrelnsjonon mellom genetisk an- legg og fenotypen er svak. Det er utført neon beregninger i Sverige og Amerika over korrelasjonen mellom dot gjennemsnitt- lige ungeantall til et 8Vlsdyr og ant2.ll av unger i det kull da ,vedkommende dyr :t,lev født. Det h8r vist sig å være en meget li-

~ten korrelasjon. De e.vlsdyr som hnr vært brukt i disse undePc0- kelser, må antagelig ha vært homozygotiske med hensyn til ne1~- arvning av antall avkom. Vi må derfor gå ut .frH at hos do un- dersøkte dyr er det vesentlig ikke-genetiske forhold som har bestemt an t.a LL griser ved fødselen. En kan a.L'l Lke ve L på ingen måte se-bort fra entall unger hos mødrene når en skHl sette på

av L sdyr. En h= r- alltid den risiko a t ot lP vt an t.s ll avkom ~ komme av n.t vedkommende dyr har anleg6 for å gi lite avkomo Mon

som regel kan en si at det er så stor tilfeldig variasjon med hensyn til antall avkom at en får samme fruktbarhet om en velger

avlsdyr fra kull med stort antall som om en velger fra kull mod li te antall. Har en fått opgi tt 3 eller flere kull hos en purke, må en,bedømme et lavt gjennemsnittstall meget strengere. En bør

ikke velge avlsdyr efter purker med lavt gjennomsnittstall av unger pr. kull.

Rånei-bar vanlig ingen innflytelse p8. kullstørrelsen i vedkommende-kull. Antall av spermatozoer ved en bedekning er jo svært stort. Dersom rånen er i meget d?:t.rlig kondisjon, f.eks.

ved altfor sterk bruk, kan det nok forekomme at rånen får inn- flytelse.

Alderen hos purka har innflytelse p~ størrelsen av kullet.

Når purka får sitt første kull ved 1 .%lrs ø.Ldc r-, or kullet van Lj.g noe mindre enn de andre kull. Antall __ .. ;3.~A._gr_t~g};'. tJ~1.1.!!et er

f

størst når purk~ er 2-3 ~r. Senere faller antallet, først lang-

·somt og fra 5-6 år noe sterkere.

Foringen har innvirkning. Det or best at purkene ikke er for fete. Må de være i utstillingshold hele året, får de gjerne ferre griser. Ofte kan en se stor fruktbarhet hos purkor som er temmelig magre. Er purkene for mngre, kan det selvfølgelig få en uheldig innflytelse på ungeantallet og på levedyktigheten av grisene. Kalkmangel i foret kan være årsak til liten frukt-

l

I

-11-

barhet. Mangel på vitamin Ai foret i drektighetsperioden kan være årsak til at grisene får en øienbetendelse (xerophtalmi), like efter fødselen og blir-blinde.

Letal? faktorer er sikkert ofte Rrsa.k til dødelighet b l.and't fostrene og til a t grisene ikke er levedyktige o Flere subletale faktorer er kjent. De le tale faktorer er omt.aL t nær=

m~re undur utvelg av avlsdyr.

Ved fødselen er der som

z.~ge~ J:ttJ .JJ.e_J'."'Q.,.:r~n-Y-l'

enn purker.

Amerikaneren Mc Phee (1927) refererer noen amerikanske under- søkelser over flere r-a s er- med tilsammen 17290 griser (både le- vendefødte og dødfødte). Blandt dj_sse vnr ialt 52,01

%

^råner.

I et materiale fra Statens foredlingsstasjon for- svin var det 52,7

%

r~ner av ielt 791 levendefødte griser. Blandt de død- fødte har noen funnet end~ større prosent r~nor enn blandt lo- vendefødte. Andre har funnet omtrent samme prosent som blandt levendefødte. Antallet av dødfødte vil oftest bli så lite at det er vanskelig å trekke almengyldige slutninger av det.

Samlet kullvekt og antall levende griser ved 21 dager \ efter fødselen er brukt

so1'!!- ..• !l;,~~ ...

?å~~~-~~~~1~~ og for fry_kt- J _

barheton hos uurkono. Det er et meget godt mAl. Dødeligheten av sm~grisone or størst i første uke og avtar sterkt senere. Do som lever ved 3 uker har god utsikt til å leve vidore. VRnlig \ regner mana~ 80-85 ~ av de levendefødte lever ved 21 dager. I {

store kull er det større dødelighet onn i små kull. Rånegriser bør helst kastreres ved 3 ukers alder.

Både enm l et kull vekt og vekten pr. gris or nvhengig e v

~ntall griser i kullet. Venlig ligger gjonnemsnittsvekton f~r et kull av normnl størrelse ved 5 kg pr. gris ved 21 dager, noe moro for landrase enn for yorkshire. Dette tilsvarer en s~mlet kullvekt 8.V 40 ~g som gjennemsnitt.

3, Stell av små gr i sor og Hvl sdy!:_.

01'l'J. stell og foring riv smågriser og s v I sdyr- honv i ae e til

avsnittet om svin i HoltsmHrks husdyrlære, utgave 1935.-/q)~

4. Arvelige karakterer hos svin.

I do siste årene er mange karakterer hos grisen blitt undersøkt

og

nedarvningen er klarla_gt. Om nedarvningen av farge

er hor kommet flere store arbeider i Tysklnnd i de siste årene.

(Kosswig og Ossont 1931, Kronacher og Ogrizek 1932). De_to rase- ne v~re or hvite, så resultatene har mindre interesse hos os~.

Men resultatet skal nevnes. Hvitt hos yorkshire og landrase er

~f~llstencHe; dom:i.no.nt over v11tfarge, ensfarget SVHrt og rødt.

Det er hevdet at disse faktorer dRnner en allelomorfserie der bvitt hos yorkshire dominerer over do andre og rødt er resessivt ( for de andrdo Pnd~e undersøkelser antyder at de nevnte farger er koblet med liten avstand og overkryssingen er sjelden.

l

r

-12- mod

Hvitt hos Mang~~itzasvin~t er ~~sseEiv~ __ 9verfor svart og rødt gir det en slRSS viltfargo i Flo

~ange raser fører faktor for typer av flekket. Ved krys- singer B.V erisf'ar-vede raser få1· man i F1 ofte en stor variasjon i fargetegningen. Det viser sig også svært ofte modifiserende faktorer som kompliserer arbeidet. Klare mondelske spaltninger finner man e j e Lde n , Vod en kryssing av -~_yHrt_0_lqland_Chin2 med røde Dur,2g~_"Jersey (referert av a-ne r Lkane r en Warwick) viste for- holdet av svart til ikke-sve.rt en enkelt fr.ktor med doJJiinr.n8 for

svart~--- Imidlertid gav paring av ikko-svHrt x ikke s var t ie.lt 8 individer med svRrto Dette forklares ved at mengden av svnrt

~~J:.~n?!k

av multiDle fPktorer

oe

^at enkelte ikke-sv2-rte knn føre fR:ktoren for svart, men mangler de faktorer som bestomn4or

- ,;,;,:; ;. l!illlffW&:', ...•... _ . .,,,.-1.: .•.. ,rn::,m::.:·-v·

mcnndon .

__q;:;__~---"-.

Noe større int·eresso for oss enn nodarvningen av fRr[>J bHr nedHrvnlngen PV en del misdennelsor som forokomrnor forholds-

vis hypp i r; b Lr nd t av Lnob e e t e nd e n v~r. Flore PV disse knrakt,_,ror hflr subletnl virkning. Det kan være nyttig å kjenne dem, for rt m~n krn tR forholdsregler når de viser sig i en besetning.

T"utasjonshyppir;heten ser ikke ut for å væro liten for mange av disse karPkterer.

r

L Larnhet i baklemmene og tildels f'r2mlom':11ene ved fød- selono Blev først p~vist av Chr. Wriedt og OGL.Mohr i landrRsen i Roga.Land , En enkelt r-e e e e si v faktor~er __ årsaken. Fak t or-cn

--

skal ha kommet inn i rasen gjennem ·rqnen Bolsius 297. Homozygg- tene dør i lø:~t ... _HV __ første_ uke_ efter _fØ'_d_s_<3leno Vi kjøpte inn noen dyr fra Rog81Rnd og fikk fRktoren med disse og nedarvninis- m~ten stemte med Wried~ og Mohr¹s hypoteseo

2. S~ive framb3in (krokstelbenthet) ved f0dselen er p~- vist av BFi.llqvist og Ponnier i Sverige. ÅI,'_SH~en _er_ylUSkelkontrnk::.

s j_:2_n~ r fr em½:e).~ _ a. v en enke

Jt ....

r..g_f_S_§_? i v f.l\ .. ~t or o

3. Tyklrn og st_~ ve frambein ved fødsel on, Er påvist i 'I'y sk Le nd av Walther, PrUfer og Ce.rstens ( 1932). Det normR.le muskelvev or fortrengt.

----~---~,-"--

~rsak0n er en enkelt rossesiv faktoro

mot

\ sig

Jf lon

Homozygotene levet et pPr deger efter f0dsolen.

Disse tre nevnte faktorer er s~ like i sin ytringsm&te a f det or mulig de er e.llelornor:(.~K..:..

4. Pungbrokk hos rånegriser ar arvEllig (kjønnsbegrensdt)fr Fos purkogriser for0l~r tildeTs--lyskebrokk _{__} .,...----., ^• ,,..__

...---

^O

Brokk;~--;iser

~svar-eficT<Y ""

-st·e-cr·

^som

'-pung

b r o.k k, men det er ikke p!lvist noen genetisk forbindelse mellem de to former.

Pungbrokk er så vanlig hos svin at en nærmere omte.lo

er

p~ plass. &rsaken til pungbrokk er at ~pningen av skjedehinnen

( t.un i ca vagine.lis) inn mot bukhulen or for lite stJ;;k til å stå trykket ev tarm.ene når de er fulle og en tnrmslynge preBser ned i pungen og blir liggende. Hos sm~griser har testikke- blitt trukket gj enn em -~_yskeke.ne.len ned i pun~YJ;l.Q,_SfilJl.l~M-~--"

-13-

av 100 dager fra konsepsjonen. Dette gir dan nydrnnede skjodo-

~ne bar e 12 til 1~9-ctP.ger til &_ bli stork nok til q tåle tryk- kol ^fra

tBr-n1onenar·--·a.e

fylles eftor fødselen. Hve r-k en lysko- kRDPlon eller skjodehinnon trekker sig sammen efter at testi~- k o Le n er g&tt gjenncrn bukveggen" Pungbrokk c::r_moro __ vRnligJ?å grisen or en dag oc; opove r __ ti~_l mån0c\_ 2;r¹nFn0l. Den er nldri tjlstedo ved fødsolen og viser sig sjelden for første gang p~

grisor eldre enn sn månodo

Amerika.neren V1arwick har undersøkt nedr.rvningen i e~ be- (

sos i ve / setning og funnet 2.t pungbrokk arrt ago Li.g skyldos to res

-~fJ')~_t()ror og r.t den nedarves bf)c~o 2Jonnom f8.r og mor. I beset- ningen haddo 7,5

%

av rlnegriseno pungbrokk. Warwick lot r~ne med pungbrokk bedekko purker enten fra kull mod pungbrokk oller

purker som selv ha dd o gitt pungbrokk blr.ndt avkomme t , Dotte fortsattos i flere generRsjonor. Rosultatot var:

1~ generasjon 14,3

%

av r~nogrisono hedde pungbrokk

2o ^il

3. ^i!

4o ^I?

5. ^il 6. ^li

?. ^·,, For ~ ⁰

CJ'lJ_¹rt f'VJ.scJyr brukt Hvlsdyr

42,8 ^IT 43,5¹¹ 44,3 ^i!

47 ,4 it

90· g ^if 40 JO

'

^if

H jf

il i1 il

il il

iT ,i

ff ,f

if

prøve om pungbrokken kunc e o Lå-n l n or-o s blev det il{1~c r:iv kull dor pungbrokk fo-r·o¹-:or:n... Yol 1 or Lkko bl v som sol v h1=<.ddo gitt pungbrokk. Efter d erme frum- grngsm~tu blev resultPtot:

1922 vqr~ 725

%

høst~ 3,6

%

1923 vi1.r ~ 5,2 %.

høst· ^-1 _{- ',J} ^h

%

₀

1924 V8.r: 322

%

høst: 1,7

%

pungbrokk

Il

Denne frerngangsm~ten hPr alts& gitt godt resultat. Vi ¹

1

bP.r. et tilfelle her fr~. K ~ som antyd.or at pu~gbrokk k~n skyld.os domirnmto fP.k~or:3r_. Vi fikk k Lagc over on r an c som vi hadde solgt som sm~gris og som hadde gitt pungbrokk med alle purker don var perret med. Vi kjøpte r~nen tilbPke for~ prøve den ~g ogs~ hor gav den mange pungbrokkgrisoro Ingen av dens foreldre · hPddo ·gitt pungbrokko Tilfellet kan ikko godt forklares p& an- nen m8to enn ~t pun8brokkon i dotte tilfelle m~ skyldes faktor o Llcr- fr,¹,{torer med ufullstencl ir2' dominPns. N&r nednrvningon ikke er holt klarlagt, er det vanskel~g ~ angi ~oen praktisk brukb8r og sr1.11tidig sikkor måte til å utrydde pungbrokkuno HRr en purke e:;itt pungbrokk i avkommot med flere råner, bør dot ikke sottos

-14-

p& rvlsc:yr efter den. Dersom __ , ,1 P vlsrnnc gir pungbrokk b Laridt rvltorhYflot til purker som ikko o Tl.e r-r hs.r gitt avkom med pungbrokk, b 0 r d et :i k k o ~· ett o e p E1 r v 1 sd yr e f t er don • Do t or ing on grunn t:U &. stille op 1?.ltfor ~'_J-~_?._:r'.0S0 bo e t em-nc Ls e r når vi kjonnor E!.ft

Li.t.o ncc¹rrvningen. Pungbrokk forokommor tildels i spredte t:11- fclle som i~cko synes å være arvelige.

Navlebrak'{ / f'r-omk ommc r ved 8.t en løkke pv tarmene gg_r gj enn cm bukvoggen 1

5. Nr.vlebrokk or ^1· sjeldnoro enn pungbrokk.

~pningen vod nrvlon Of blir liggende ut mot skjnnct. Don hRr v l s t s:Lf: ~ væro -r.rvellg. Na v Le br okk vl eo r- Sl.[~ sjcldnoru hos purker onn hos· rqncr. \:\iriodt har nevnt ot tilfollo fra Ks.Lno s Lo ndbr-uk s sk o Lo , En r-åno , Syvor Kalnos 81, ~~r.v mod 8 purker ?3 griser d0rav 25 mod navlebrokk (18 r~nor og 4 purkor, p& 3 v~r kjønnet Lkk o bo stemt). Sem~lige purker hadde vært parrot moC:i andro råner uton g_ gi nPvlcbrokk blPndt nvkommct. Eftor dottu

sor dat ut til at dersom karaktoron or betinget RV on faktor, kPn don viso sig i onkel dosco Dersom knraktoron or botlne;ot r,v

f] __ ore f r. kt oror, ma ^O lf_ ^• -Ll f 11 d o · P.. en or1g_ væro ..•. om d man . . t F rr:Jmgr-=tnc:-3 ..

må t o n v,)() e Ll rn Ln o r-Lngn n m& være dem snmmo som r•ng1.tt for punr- brokk.

60 I.Ilsdnnnc:~~0-v pcn l e , Krrrktoron ,--::r b,J:=·:'.crcvot av Ff ^o Fu n qu ls t i. Hor-o d Lt a s 1929. Råne no kunde =i.kkc bcd ekkc • En

kjCJ''Q~_sbundon f Pktor vnr årsakon. Den blev funnet i svensk lrnd- 7. .Me.nglondo ondE._.itarms8.pDiJ?:g , a tros iR 8:_'!:_lJ--) • Den er _; ¹ :-, s t

I

pgvist som Prvulig i Ty;;,k1Hnc1 a v Kinzolbn~~ 1933. Ho s r?1ncn,,, - ~-- ser don sig vod ^ø t o ndo t ar-mon ender i on blindsokk c n t on lik, undo r hud en o Ll.c r ont:Ll_ on cm Lnnont'or . Ho s pur-kc nc vis or d~_: ..• _

s

^tg ved e._t

!r!.~~~c! __ !.~~~?E:_'"?;J .... ~-~J?~~~~l1e

r f_~:,~-~~~- åpning--~--- Dot bli.n on slRgs klo~kkdannolso. Karaktoron or funnet i bos0tningon p~

svinoforodlingsstasjonon og den or under forsøk. Don Jr sikk0rt ar-v o Lå.g , men !):P.nifcstoringon or_ .... ~.,~ .. 9-!.rlig "at dot or van s kc Låv

~ stillu op on faktorhypoteso. Kinzolbach oporcrto on r~nogris med a t.r-c s La anI og f'Lkk don til å love op. HP.n lot den bodekkc on purka mod kloakk, mon blandt ungene v~r det ik~o flora mod atrosia ~ni onn i kull efter foreldre som tilsynclRtondc var normale, Dotto tyder nærmest på affillstondig dominans. P&

Svinoforodlingsstasjon0n har vi f~tt to purke~ mod kloakk bodok- kot mod ,~m r&.no som e o Lv VHr nor-mr.L, mon som hedde vist sig 8- f'ør o Ptrosia Rni. Don ene RV dom hadde 10 griser (3 purker og 7 r~- nor) dor bRrc on (en purkegris mod kloRk~) viste karRkteron.

Don andro purken hnddo 5 ialt. To r~nor var tilsynoletondo nor- mPlo, mon kroporte scnoro. Do andre i kullet hRddo onton atrosia

an i ( 2 rån or) o llor klorkk ( on pur kc ) , Det or._ mul

i&

ec t dot or forsk j o l J.. i g o f Pkt or or for do t o eg

9_1?:~15-~~E!:!.:i.,,

!!lo n at de t 9..E "9._!_

~.12-~ -

• e o ll L mo llom dom.