Tillegg til forelesninger over landbrukssamvirket : Meieribruket

'"t..tr_{pl~ . 1}ER',;Ø_l 1_i <O"'OM_{I~ l} 1,...., _{? .:::} K, .. \ .:._~ t •. i~,,~..,.,,TUTT .oi .

NORGES LANPBHUKSHØG~KOLE

,,..

T .i 1 1 e g. g t 'i 1 F o r e 1 e . s n i n

,«; .~

^r

o v e r

L

a n

d b

r u

k

s s

a

m v

i

r

k

e

t •

I

₄ ^av

Paul Borgedal.

-e

Mei e·r ibruk et.

\ 11

Innhold.

A. Det norske meieri bruks u tviklingo_

1. Oversikt.

2. Meierienes produks j ou ar-e tn.i ng,

3.

Melkens avregnihg.

B. ·Eiendoms- og organisasjonsform.

C. Eldre videregående organisasjoner.

D. Melkesentralene.

1. Markeds- og prisf orl:loldenes utvikling.

2. Melkesentralenes organisasjon.

3.

Ostlandets melkesentral.

a) Organisasjon • b) Prisutjevningen.

4.

De ov r i.ge me Lke aerrt r-a'Le r ,

E. Regulefing av tilforselen av meieriprodukter. Norske meieriers . eks.portlag.

1 .1

(~·

A. Det norske moieribruks utvikl-ing.

1. Oversikt.

Allerede omkring 1850 var det efter monster fra dan- ske herregårdsmeierier anlagt meierier ved enkelte storgåider. De forsto meierier av denne type or antagelig meieriene ved Sundnes på Inderoy i Nord-Trondolag, Nesheim i Hå på Jæren og Tomb i Ostfold.

1 Disse meierier var imidlertid baro beregnet på å behandle gårdens e~en melk, og da vi hadde få store gårder, kunde slike meierier ikke fa nevneverdig betydning. Dot var hos oss moro naturlig at flere gårder gikk sammen om felles behandling av melken. Derfor blev det også hos oss oprettet fellesmeierier tidligere enn i de fleste andre land. Det forsto meieri blev oprettot 1 Tolga i

1855

(Rausjodalen meieri). 1 Danmark blev det forsto meieri for fellesbehandling av .melken fra flora gårder oprottot i

1863

1 Marslov på Fyn. Men dette

var ot privatmeieri. Det forsto samvirkemeieri 1 Danmark blev op- rottct i

1875

av

7

gårdbrukere i Kaslunde nær Odense. Hvert medlem hadde on stemme, og over- oller und.orskudd blev fordelt mellom do enkelte medlem.~er i forhold til det belop hvor hadde levert melk for. Da eksemplet fra Kaslundo ikke blev påaktet, kan man si at de danske sa.mvirkemoioriors historie forst begynner

i 1882

med oprot- tolsen av Hjedding moiori i Ribo amt. Dotte meieri blev oprettet.

uten at stifterne hadde kjennskap til Kaslundo meieri som var op- rottet efter samme prinsipp 7 år tidligoro. Hjedding meieri blev brukt som forbillede; for on rokke nye meierier som blev oprettet i årene nærmest efter

1882.

Follesbohandling av melk er ellers ikke noe nytt fra det

19.

århundre. Helt fra dot

13.

århundre har det vært sed- vane i Sveits at et visst antall nabogårder turvis overlot hver- andro sin melk, så man hvor gang kunde yste av on storre melkemeng- de. Allerede i 1815 blov dot anlagt et follosystcri i kantonen Bern.

I Nord-Amerika blov det forsto samvirkemoiori anlagt i 1851 og i England i

1889.

Rausjodalons meieri kan således sios å være det for- ste sam.virkomoiori j_ Norden. Det or i vodtoktono botognot som aks jo~

selskap, mon efter sitt formål var dot et samvirkomoiori, idet do okonomiske fordeler og ansvaret skuld.c deles oftor don nytte hver

·enkelthadde av laget, nemlig efter don molkomongdo hvor enkelt hadde levert. Meieriet blev oprottot av 30 gårdbrukere som kjopto inn en storro havnostrokning i Rausjodalon, tilstrekkelig til å fo 100 kyr. Selskapets kapital var delt på 100 aksjer, hvor aksje gav rott til å delta mod on ku. Selskapet for Norges Vel gav lån til driften og hjalp til mod å få innkalt yster fra Sveits. Meieriet fikk flere vanskeligheter å kjempe mod, og det blev nedlagt efter to somrers drift. ~

Eksemplet fra Rausjodalon smittet dog, og det blev i årene nærmest efter anlagt flere nyo moiorior på Ostlandet. Formelt var disse for dot meste rono aksjomoiorior, da man ved deres oprot- tolso onda ikko hadde nogon juridisk anerkjent andelsform. I virke- ligheten blev dog do fleste aksjemoiorior drevet efter samvlrkoprin- sippeno, idet driften ikke har vært anlagt på å bringe fortjeneste på kapitalen, mon på å botalo ut mest mulig for don mottatte melk.

r

70-årone får meieridriften for alvor fotfeste i Trondelag. Don rottsligo organisasjon blov her bragt i samhove mod

samvirkeprinsippene. Kapitalen var vistnok oftest begrenset, men don blev skaffet tilveie ved lån mot medlorlli~onos solidariske 'ansvar.

Avdrag og rontor aku.l.dc utlignes p~ matrikkelskylden, men utbytte blev fordelt i forhold til den leverte molkomongdc.

Til Vestlandet kom meieridriften i 1880-90 årene.

Hor blev samvirkeprinsippene gjGnnemfort holt ut. I vedtektene heter

(

Ar 0

•

-1..03-

det i almindelighet at medlemmene skal være leverandorer, og hvert medlem skal tegne så mange u:rn1·ottigheter" (andeler) som det an tal kyr som gården kan fo år om annet" Overskuddet blev fordelt i for- hold til. levert me Lk, Det b l.ev også innfort leveringsrett og leve- ringsplikt.

Sist kom meieribevegelsen til Nord-Norge, hvor det forste meieri blev anlagt i Steigen

1885;

storsteparten av meieriene i denne landsdel er anlagt i årene

1398-1900.

Oprettelsen av nye med o r i e r hanger naturligvis sammen med konjunkturbevegelsen for meieriproduktono. Don store nybygning

ove.r Ostlo.ndet og i Trondolag kulmino rto i mid ton av 80-åreno, og det kom nu en ~eriodo da mange meierier blev nedlagt. Årsaken til dette var at bade smo1~L, og os t.cp rf scnc holdt sig svært lave. Da mei- eridriften igjon i bog~nnelsen av 9o~åreno fikk en ny opgangsperi- ode, var det Vestlandet som gikk i spissen. Efter dansk monster blev dot oprottot smormot cr-i e r som var bovcgnc t på smor-Lagnt ng med hjem- sendelse av skummetmelken. Særlig sterk var nybygningen.i distrikter hvor meieridriften tidligere var ukjent. Som oksompcl kan nevnes at i Romsdalen var det for 1890 bare

6

meierj_er, mon i Lbpo t av noen få år blev det anlagt så mango nye meierier at antallet i 1898 var steget til

166.

En stor del av disse meierier er dog senere nedlagto

I

det samme tidsrum blev dot også anlagt ca.

60

nye meierier i Nord- land fylke.

I

alt oket antallet av meierier i 10-årsperioden 1890- 1900 med

533

anlegg, og de fleste nye anlegg var smormeierior. En stor del av disse anlegg var ikke levedyktige.

I

1925 var det bare

49

smormeiorier igjen, roston var enten gått inn eller gått over til mere allsidig drift.

Tabell 1. Antall meiorior og innveiet melkemengde.

Antall Innveiet moiT:o-lnnvoiet melkemengde anlegg. mengde, tonn. pr. meieri, tonn

1875 1890

1900 1910

1915 1920

1925

1926 1927

1928 1929 1930

1931 1932 1933

1934 1

106

845

307

742 698 552 502 619 614 645 650 643

16 739

77 278

184

024 277 765

304 807 281 434

351 869 358 323 380 375

39"3

457

408

qoo

427 676

158

250 220

430 370

510

580

500 620

610 630 670

Tilbakegangen av antall meierianlegg i perioden

1900-1915

betyr ikko at meieridriften gikk tilbake - tvertimot. En stor del _av de nedlagte meierier var små anlegg som hadde for liten melkemengde til å kunno opnå rasjonoll drift. Mango av disse anlegg blev slått sammen mod andro meierier.

I

virkeligheten foregikk det en meget sterk konsentrasjon av meieridriften i disse år. Melkemeng- den pr. meieri stog fra 220 til 430 tonn. Siden or den fortsatt _å stige så 6.cn i 1930 ^var

670

tonn. Denne bovegelso har i hoi grad styrket meieridriftens stL'.linc;" Det fremgår nærmere av avsnitt C.

kap. IV. at meiorionos mclicemengde or av avgjorondo betydning for

-104-~

det 6konomiske resultat av meieridrifteno Driftsutgiftene pæ. kg.

melk avtar med stigende melkemengde, og den utbetalte melkepris til Leve rander-ene oker. Tabell 2 vi se r nrF·~mere hvordan forskyvningen i meierienes st6rrelse er foregåtte ·

Tabell 2. Meierienes st6rrelse.

0 Antall meierier

mea

innveiet tonn melk Er• ar

Ar under 100 100-200 200-500 500-1000 1000--2000 over 2000 1900 310

fti

²⁰⁷

ⁱ¹

^{2~ 7}

1910 22~ 20J 85 15

1915

17

173

i~7

^{8~ 32}

21

1920

116

¹⁰⁶ ₃₄ 23

1925 105 11,1 185 12$ 40

1926 112 12b 185 11

42

3~

~6

1927 ¹⁰⁶ 111 19~( ¹¹⁶

48

192b 125 111 l~u

128

42 41

1929

137

^{108 1 6 121}

52 44

1930 129 100 188

128

_{53 44}

1931 1932 1933 1934

19.12

Mens antallet av små meierier går tilbake oker antal- let av store. Når antallet av meierier med under 100 tonn innveiet melk viser stigning i de siste år, skyldes dette at det i den sene- re tid er oprettet mange nye setermeierier som alle kommer i denne gruppe. Stort sett har antallet av meierier med under 1/2 mill. kg.

m0lk vært i tilbakegang, mens antallet av meiorior med over 1/2 mill.

kg. har vokset. Men vi har fromuoles for mange små anlegg som har store driftsutgifter og som derfor cpnår on lav avregningspris for lovorandorenes melk. Mod de forholdsvis gode samferdselsforhold som vi nu har , or det betingelser for å gjonnemfr~,J.:-e on langt sterkere konsentrasjon av meieridriften, og en sådan konsentrasjon vil komme den tilgode i form av moro rasjonoll drift.

Sammenlignet mod våre naboland har vi liten melke- mengde pro meieri. Efter siste opgavo var den innveiede melkemeng- de pr. meieri:

Danmark Sverige Finnland Norge

1930 1929 1928 1930

3490 tonn 1200 "

870 "

670 "

2. Meierienes produksjonsrotning.

Uaktet mc i ori bruke t i de siste årtier har gått meget sterkt frem, or dot kun ca. 35% av den samlede melkeproduksjon so.tn

omsettes gjonnr;m mei0rienuo Med utgangspunkt i Statj_stisk Central- byrås beregninger over melkoproduksjonons st6rrolso kan vi sette op folgende oversikt over melkeproduksjonens anvondolse i 1930.

Melkeproduksjonen i alt Svinn 5%

Nyttbar produksjon Til for 160 ^millo Anvendt ved

1236 millioner kg.

52 -

^{n .. it -}

1174 millicner~

meieriene ^{~ - i1 - ,? -}

Forbruk og salg på gåruono 587 millioner kg.

-105-

Vod beregningen av dette forforbruk ar det gått ut tl'a •$ de;r ~ee

6o

ks.t pr. ttpodbl'f, ~

le&

Pl'•

:UyPQv,

500 kg.

pr.

gjttkalv og 20 kg. P:P• små~ts,, Av don mol.k som

levo-rtee

til

moioriono anventos 1 1930 46.5% til dirokto salg, mons dor av res- ton blov bonyttot liko mogot til sm6r og fotostysting" nemlig hon-

holdsvis

26.8%

og

26.7%. Efterfolgondo

tabell

3 visol'

nærmere hvo r-,

dan molkoanvondolaon vod moierione har utviklet sig. Man vil legge merke til at for krigen gikk utviklingen i den retning at mer og mer av don innveiede molk blev anvent til direkte salg, mena smor-

produksjonen i prosent av 1 alt innveiet melk gikk tilbake. Mod til- bakegangen i melkeproduksjonen undor krigon forogikk don utvikling i forstorket tempo, slik at direkte salg gikk op til ca. 70% og smor- produksjonen falt til ca. 12% av don innvoiodo molkemengde. Eft'or krigen har molkesalgots relative betydning vært i tilbakogang, mens forholdsvis mor av molkon oftorhvert anvondes til sm6r og ost. I de to siste år or forbruket av magormolk til for 6kot botraktelig dor- vad at moioriono or blitt tvunget til

å

roturnore botydolig mere rnagormolk onn tidligere.

Melkens anvondolso utonom kondonsoringon prosontvis fordelt.

Prosent·-a nvonat

ti!

Tabell 3.

--

0

- Ar

1875 1890 1900

1910 1915 1920

192~

'

¹⁹²

!'

192~

192

1929

1930 1931

1932

1933 1934 1

smorproduk- sjon

:t'e.tostyst- dlrokto

salg.

ing

8.8 6.4 7.5 7.1

18.0

9.7

25. 5 .

·', ·22.8 · . 24. 2

24.9 24.6 26.7

25.0 30.0 .38.6

54,2 61.9 69.8

· 51.1 --·49~4-

50.6 50.4 48.9 46.5

Utviklingen i vår meieridrift har ellers gått mot mere allsidig drift. Det fremgår av tabell

4.

I denne er meieriene·

fordelt

i

produksjonsgrupper. For

å

kunne

korrune i

en spesialgruppe, må minst 90% av melken

være br-ukt

til vedkommende gruppes hovedpro- duksjon. Det fremgår av tabellen at antallet av meierier med blandet drift

i 1920

var

100

stk. eller

18.2%

av alle meierier,

i 1930

var antallet steget til

191

stk. oller 27.9% av alle anleg~. Samtidig er antallet av produksjonsmeicrior mod ensidig drift gatt tilbakQ.

I

1920

var det

137

smo rme io rier, komb , smor- og ostemoierior og re

t-

os tystorier, tilsammen 24.9% av alle moierier. I 1930 var det

i

alt

93 slike anlegg oller 14.5% av alle moierier. Mon onkolte nye meio-

rityper for spesialproduksjon or tiltatt

i

antall. Dotte er tilfel-

le bådo mod sotermqioriene, gammoiosty$torieno og mysostkokeriene.

-106-

Taboll 4.

Meierienes

fordeling efter produksjonsrotn1ng.

••

^{~ ~}

Molkesalgsmoierier .••••••••.•••••

65

Mottagelsesstasjoner ...•••••••••• 219

Smor-mo i erio r ••...••••••••• • •• • • · 44 Sotermoi orier... -

Kornb , smor-. ^og ostomeioricr .•.•••

46

Gammelostys te rier... . . .. . • • • . . . . • •

6

Fetostystcrior •.••...•...•..•••

47

Mysostkokerier ••••...•...•.••• 18 Meierier med blandet drift .••..• ~100 Kondensoringsfabrikker ....•.. ^{G •• _.}

2

1

93 . :9J.!

2~8 59

34 20

13 14

191

37

&

I alt

antall

meierier

550

⁶⁰²

Produksjonen av meieriprodukter har vært i

jevn

stig- ning. Tabell

5

^visor

utviklingen 1

produksjonen av de

viktigste

moioriproduktor efter

1875.

Tabell

5.

Meierienes samlodo produksjon i tonn.

År. Smor

•

1875 1890

1900 1910

1915·

1920·

1925 1926 1927.

1928 1929 1930

1931

1932 1933 1934

1

935 ···-·---~---

geit- og

flate-

mager mysost Magerost Fetost mysos_t OB___Erim

3lo ¹⁵⁸

15 9 515

1716 1341

^{1 ?~~<-;} •. _ .,,.,,1..J

-

304g - 1772 - _2i81

181 25~1

-

²

⁴⁰

2427 44 5 -

^~01

332t ^-5097

²⁵⁰²

3867

371 4~93 _ 2526 2895

4076 4737. 3409 _291i

3756 ⁵⁰⁹² _33Y

¹

294

40 6

_49~0

_{371J 257~}

3795 59 4

3734 240

3.

Melkens a

vre

^{gni ng. .}

Som. nevnt under avsnitt G. kap. V foruts·etter den avrcgningsmetode som

meioriene anvondor

(pooling) at man tar det nodvendige hensyn til kvaliteten. For dot

ene

er det som rege:t dy- rere _å fremstille et produkt

av

hoi

kvalitet,

og for det annet be- tinger det en hofero pris. ·not or klart nok for så vidt don anven- des

til

f. 0ks.

smorlavning.

Men. den vil også betinge

en hoioro

pris til konsum fordi don stimuloror forbruket, mens en dårlig melk virker hommende på forbruket.

Vi har tidligere nevnt at melkesalget er vårt

meie-

ribruks viktigste melkoanvendelse. Vi skal også se at melkesalget har vært botyuelig fordelaktigere i okonomisk henseende ennå for- odle melken til sm5r og

osto

I

1931

var således indeksen for

ut-

salgsprisen på he LmeLk i byono 159 ^når 1914 ^sc'ttos lik

100,

^mens

indeksen for meieriprodukter

1

driftsåret

1931-32

var

107

når

1913-

-] 07-

1914 settes lik 100. Av meierienes inntekter ved melkesalget kom- mer over 40% fra salg av flote og skummetmelk. Hvis man regner med de utsalgspriser som Statistisk Centralbyrå opgir for melk i våre byer, fordeler inntektene av melkesalget sig som felgende tabell viser:

Tabell

6.

Melkesalgsinntektenes oprinnelse, prosuntisk fordelt.

0

'.Helmelk Flate Skumme tme

Ile ---

Ar

1928 60 31

1929 sa ³³

~

1930

_~

2~

⁸

Hvis man regner at man ved et meieri kan få ^solgt

" 2/3 av den melk som går til konauu som helmelk· og resten som flote og skummetmelk, blir melkesalgsinntektene pr. 100 kg. ved forskjel- lig fettprosent i melken og mod on utsalgspris på 26 are for hel- melk,

7

ore for skummetmelk og 130 oro for floto (II prisgruppe, våren

1932):

3. 0%

^{fett .} o ••••••••• kr. 2

6;.

^l

7 3 5

^{• ii - i? •• 0 ~ ••• e O I • "}

2e·

^e

30

?f 1f TT ,

4.Q

•••••ooooee 2

•44•

Det fremgår av dotta at on fotcre melk bidrar til å oko inntekten av melkesalget, idet flotemongdon blir starro. Da melkesalget er av vesentlig betydning for meieribrukets okonomi, vil dotte forhold gi moierieno don aller storsto opfordring til å arbeide for å få fotoro melk.

Fot molk gir e t c r re utbytta av produksjonen og stor- re inntoktor av melkosalgot onn mager melk. Dot or også billigere å produsero on bastomt proc1uktmongdo av on liten melkemengde enn av on storro. Derved kan man også bringe produksjonsomkostningene nod- ovo r , Mon aka.L moiorione kunne krave at Lcve randbr cne skal lovere fot melk, må do også betale melken oftor dons fettinnhold. Til tross for don overordentlig storo betydning som melkens fettinn- hold og kvalitet forovrig har for mciortdriftons okonomiske resul- tat, har dot dog til for noon år siden gått temmelig smått mod å få innfort kvalitotsbotaling for melken. I mango meierier har man ovorhodot ikk0 foretatt regelmessig ~estomrnolso av melkens fettinn- hold. I

1925

var dot sålodos bare

63%

av meieriene som foretok ro- golmossig fettbestemmelse og

2.5%

som foretok reduktaseprove.

Tabell 7. Avregningsform og kvali te t.sunde r-soke Lse , Antall meierier med:

Regelmessig fettbestemmelse Redukta.seprove

Avregning efter fettinnhold

n ¹' fast Eris

379 15

289 1~

filO

152 544

l4A 499

Bare

289

meierier av de

444

som gav oplysning om av- regningsform opgav at de betalte efter melkens fettinnhold. Dette var bare

48%

av alle meierier eller

65%

av de meierier som gav op- lysning om avregningsforrn. Man har grunn til _å tro at de fleste av de meierier som ikke gav slike oplysninger betalte efter fast pris, og

48%

er antagelig nærmere det riktige forhold 0nn

65%.

I de siste år har dog fremgangen vært betydelig stor- re. I-1930 foretok

85%

av meieriene regelmessig fettbestemmelse og

-108-

23%

reduktascprovc • .Antallet av meierier som avregnet melken efter fottinnholdot var 6kot til

77.8%.

Dotte or on betydelig fremgang i Lopo t av.

5

år , lvlen dot or onda

1/5

av meieriene som ikke tar hen- syn til melkens kvalitet, .icn betaler on fast pris uten hensyn til om molkon inneholder

4%

fett og dorv0d betinger ot forbruk av 21.3 kg. molk pr. kg. smor, ollor om don innoholdor bare

3%

fett, hvor- ved det vil ·gå mod

28.6

kg. melk til 1 kg. smor.

.

B. Eiendoms- og organisasjonsform.

Dot or karakteristisk foJ..' don norske meieridrift at lovorandorono holt siden

m:au::txs:xcl:cm

moioribrukot fikk fotfeste i landet, har oiet og drovot do flosto moiorior selv. Vi har hatt lite av privat meieridrift og forholdsvis få av follesmeieriene har vært bortforpaktoto

Ved den forsto fullstendige tolling over eiendoms- formen i 1900, oiet Lcvc randor cno

835~

av alle moiorinnlegg, mens 177b var pri va to anlegg. Dotte forhold. holdt sig uforandret helt til 1920. Siden don tid or stadig flora av moioriono kommet over på lovorandoronos hender, slik at lovorandorone do siste år har oiet omkring

90%

av alla anloggo Dot or nappe noo land hvor andolsmoio- riformcn or moro almindoligo Til sammenligning skal anforos at

i

Sverige var antallet ~av andolsmoierior i

1929 43%

av alla moiorior, i Finnland i

1930 86ib

og i Danmark

1914 80%.

Do flosto andolsmeiorior drives hos oss for and~ls- havornes regning. For krigen og utover til 1~20 var ca. 12-15 ~ av moiorieno bortforpaktet. Siden or antallet gatt nod så det i 1930 bare utgjorde

7. 9~;

^oller

45

moiorior. Forpaktningssystomet passer bra under ~erhold hvor dat gjensidige tillidsforhold og den okono- misko modonhot som or nodvondL~ i det okonomi skc samvirke, er li te utviklet. Mon når den storro erfaring og innsikt kommer, vil drift for loverandorenos regning være å foretrekke. Særlig vil dot gjoro sig gjoldondo nu da sentralene roguloror og ordner såvel salget av konsummelk som produkter, hvorved bostyreren og styret i hoiore grad onn for kan konsontroro sig om don tekniske side av meieridriften.

Da meieridriften bogynto hor i landet var samvirke som bedriftsform li to kjent og li to prt.Sv:.,t. Det var derfor natur- lig at do forsto fcllosmoiorior blev o~:·ganisort som aksjeselska- per, som da var don eneste kjonto form for okonomisk sammenslut- ning. I ran.li to ton vc r dog do flo sto eks jomoiorior å ro gno som an- delsmeierier. Særlic tydelig kommer andelskarakteren frem i det for- hold at de aller fles·~e aksjemeierier ikko blev anlagt for _å gi

aksjonærene kapi tal:profi tt, men for _å gi den best mulige betaling for Levc r andor ene s melk. Dotto ~U _;lcL:~L, bådo for do moiorier hvor allo aksjonærene var Levcr-ando'rc r , oc:; for do meiorior som blev op- rottet på initiativ av jordbruksintorossorto monn og mod dissG som hovedaksjonærer. Da samvirket som bod.riftsform bluv kjent og eftor- hvort vant fremgang, blov do flosto nyo moiorior organisert som an- dolsmoiorioro I don sonoro tid har også ondol av do gamle aksjomoi- orior forandret organisasjonsform.on, slik at do nu også formelt or andolsmoicricr. Donna omorganisasjon har budt på botydoligo formollo vanskolighotor, og dot or derfor onda on dol av moiorione som i nav- net er aksjeselskaper. I virkolighoton står dog do flosto av dissa moiorior så nær andolsformcn i organtsasjon at det knapt er noen

rooll skilnad mellom disse og do rono andclsmoiorior. En nærmoro undorsokolso vildo antagelig vise at dot også finnes aksjomeiorior som or moro samvt rksmo s s i g innstillet onn onkel to andelsmeierier.

..

-109-

I dorme ovo r s Lk; ur derfor ales jomoioricr som dri vos av Lcvo raudor-cne regnet som andolsmoiorior.

Pot or flora ting som gjor at aksjosolskapot som or- ganisasjonsform or uholdig og vil bli til hinder for on sund utvik- ling i meioridrifton. I aks jo ac Lskapo t or formålet å få s t or s t mulig utbytte på kapitalen vod å kjopo inn råstoffer, i dotte tilfelle melk, som foredles og omsettes for egen regning og risiko. Produ-

sentene blir derved baro selgere av melken til en kontraktsmessig bestemt pris og får ingen innflydolso på anleggets drift. Uton on gjonnomfort kvalitotsbotaling av melken, vil don melk som do reno aksjomoioricr mottar, ofte bli av dårlig kvalitet. Det or anderle- des når lovcrandorene solv blir okonomisk intcrossort i meieriets drift. Da molkon blov lovort til et aksjomoieri, lukket man oinono hvis molkon fra naboens c;ård ikke var så ron og frisk som don burde væro; nmon da både Po:i:- og Pål kom til å oie meioriot selv, da skul- da nok For holde oie mod Pål og hans k.yr og hans molkospandn, skri- ver p.ror c s so r Boggild om ando.Lamcc.e r+o nc i Danmark, og det samme kan også sies om forholdene i Norge.

Aksjesolskapsformon er uhensiktsmessig fordi levo- randorono ikke blir gjort interessert i å lovere god melk til meie- riet, og god melk or hovodbotingclsen for ot godt resultat av meie- ridriften. Dot gikk hollor ikke lenge for man blov klar over at det var nodvondig å gjoro lovorandorono okonomisk intorossert i driften.

Derved opstod on organisasjonsform som formelt var ot aksjoselskap, mon som i roalitoton var on mellomting mellom et aksjeselskap og

et samvirkelag. I .c nko.L to eldre moiorior finner man inntil

3

^forskjel-

lige interossogruppor samlet i on organisasjon, nomlig (1) aksjooi- ore som ikke leverte melk til meieriet og som derfor hadde interes- se av at innkjopsprtsen på melk blev lavest mulig, (2) aksjeeiere som også var levorandoror, og som efter forholdet mellem tegnet aksjekapital og lovert mc Lltcmengdc dels var interossort i storst mulig utbytte på aksjokapitalen, dels i storst mulig melkepris, og

( 3) Leve randor-e r som ikke var aksjonærer og som dc:rfor bare var intorossert i at melkoprison blev hoiest mulig. Dotte or en organi- sasjonsform som i sig salv innbyr til intoressostrid. Når det like- vel

er

gått forholdsvis bra, kommer det av at det har vært forholds- vis få aksjonærer som ikke var Lcvc rando ro r og at aks jono var for- delt nogonlundo i forhold til antallet av melkekyr. Med hensyn til driften var forskjellen mellom aksjomoioriono og samvirkemeieriene ikke så stor. Oftest hadde aksjomeiorione det samme formål som sam- virkemeieriene: å omsette me Lkcn slik at Luve r-and or-cne fikk s t or at mulig utbytte.

Som et eksempel på hvordan samvirkeprinsippet har

· skjult sig i aksjeselskapets organisar:jonsform, kan vi nevne ved- tektene for vårt forste samvirkemeieri, Rausjodalens meieri, da- tert Tolga Hytteplass

1856.

Her står det blandt annet:

11§ 2. På nævnte eiendom (Rausjodalen) skal hfavnes med 100 melkekyr.

§3.

Eiendommen med besetning og mere som til denne er nodvendig, inndeles i 10 hoveddele og 100 aktier.

§4.

Hver hoveddel består av 10 aktier og på hver av disse skal hav·

nes med en kon

Det er lkko tvil om at dette er et samvirkelag. Rik- tignok er ikke medlemskapet åpent, men det

er

ofte at man av prak- tiske grunner er nodt til å begrense åpenheten i meieriene. De

an-

dro bestemmelser i ved t o.ct no .,,?5ro:r automatisk til anvendelse av de

-J.J.0-

I vedtektene fo1-- Br o t tum meieri som blev anlagt 1861 og. som har vært forbillede for mange meierier på Ostlandet, heter det:

ved

n§1. Yat c r i e t o:prettes for/ysting o~ tildels ved kjerning og ysting på en for aktionærene fordelaktig mate at skaffe avsætning for den fra husholdningene overflodige melk i Brottum..

§2. Ysteriets kapital sages bragt til 6000 Spd. hvorav 4000 Spd. ved aktietegning

a

100 Spd. pro aktie og 2000 Spd. ved lån på billigst mulige vilkår.

§3.

Aktiebrevene lyder p& navn, •.•..••.•

I tilfælde av transport kan d enne kun skje med bestyrelsens samtykke.

§8. . o ••••••• I enhver genore.lforsamling tilkommer eierne 1 ^stemme pr. aktie, do~ således at ingen aktionærer må havo over

4

^stemmer,

ligesom han rna være personlig tilstede.

§10. For det i§ 2 nevnte lån blivor af bostyrolson at utstodo do nodvendige gjeldsdokumenter

på

interessentskabets vegne og hefter enhvers andel i ysteriet, med inventarium og beholdninger som pant i det samlede interessentskab. Med hensyn til ansvar utgjor interes- sentskabet en juridisk enb.ed. Ingen interessent kan med rettsgyl- dighet særlig behefte sin andel med pant, ligesom ingen indforsel i samme skal kunne ske for hver enkelt interessent."

Da meieridriften l.om tj_l Trondelag i 70-årene, trær samvirkeprinsippene noe storkero frem i meierienes vedtekter. Som et typisk eksempel kan novnos vodtoktono for Steinkjer meieri fra 1876.

n§1. Meieriets formål er at tilgodegjoro den av interessentene til meieriet loverede melk ved tilberedning av smor og ost samt ved

salg av flode. Interessontor i meicriot or enhver, dor tegner sig for fast leveranse av den molk som kan avsees fra husholdningen, og som deltager i omkostningene ved moioriots istandbringelse.

§2.

Til meieribygningens og invontariots istandbringelso og anskaf- felse optagcs et lån, dor forron$os og avdragos av interessentene efter udligning

på

matrikkolskyldon av dores gårde.

Som sikkerhet.for lånet står forst og fremst meieri- lokalene og inventarot, hvcrhoc hvor onkel t intorossont personlig hofter for den del av lånet der i folge udligningen på matrikkel- skylden falder på hans part.

§3.

Efterhånden som den nodvendige driftskapital ved salg av melk- og meieriprodukter eller på and±e miter er tilveiebragt, betales interessentene for den til meieriet leverede melk efter.en pris, der ikke settes hoiere end at meieriet sandsynligvis vil give et over- skud, der ved årets udgang efter fradrag av omkostninger og drift fordeles på interessentene i forhold til det leverede melkekvantum.

§7 ...••••..•.

Salg av melk fra interessentene er forbudt undtagen til fortæring på gården eller til egne arbeidsfolk.

§9.

Skulde meieriets drift besluttos nedlagt og sarnmes eiendeler realiseres, bliver verdien av b0holdningen og udestående fordringer at fordele eftordon levcrodo rnolkomongde regnet et år tllbage fra nedleggelsen, hvorimod vordioµ av bygningen og inventar bliver at fordele efter enhvers fnnsku,.d hori"o

-111-

Mens disse vedtekter fra 0stlandet og delvis også fra Trondelag formelt står på overgangen mellem aksjeselskapet og samvirkelaget, er samvt.r-lcekarakt e ren helt fra begynnelsen mere ty- delig på Vestlandet.

I

vedtektene for det forste meieri på Vest- landet, Stavanger Meieribolag som blev oprettet i

1876,

er meieriet betegnet som andelsmej_eri. Mange meierier·på Vestlandet er opbygget efter J. Grudes monstervedtekter, hvorav enkelte punkter skal nev- nes.

n§1.

N.N. meieri er et på korettighoter grundet uansvarlig andels- interessentskab.

§2. Enhver andelshaver må tegne så mange korettighoter som hans gård efter goneralforsamlingens skjon med rimelighod kan under- holde kjor - folgekjorXiborognet - året rundt.

§3.

Anlægskapitalen tilveiebringes ved ltge store innskud på hver korettighet (aktie) •••••••.. For den til enhver tid av andelshaver- ne innbetalte anlægskapital betales av driftskassen

5%

årlig rente.

§4.

Påtage:r nogen enkelt eller enkelte andelshavere sig kautions- ansvar for lån til anlegget, er samtlige andelshavere, hver for sine korettigheter, forpliktet til straks at dække det av kautio- nistene påforte tab eller udlæg.

§7.

Alle driftsindtækter og driftsudgifter, hvorunder også forny- else av udslidte sager og vedligeholdelse av anlægget med inven- tar, fordeles efter værdien av den av enhver andelshaver 1 regn~

skabsterminon leverede melk.

§10. I allo sporgsmål dor vedkommer andlægskapitalen og dens an- vendelse, såvel som i sporgsmål om interessentskabets oplosning, stornmes efter antall kor0ttigheter.

§16. Til den tid som bcstyrelson bestemmer, er andelshaverne plik- tige at levere til meieriet den melk de ikke trænger til husbehov.

Ingon andelshaver må sælge nysilet melk oller derav tilvirket smor uden gjennem meieriet. Dog skal det væro tilladt at levere melk til personer dor bor på andelshavernes eiondom 0ller som forretter ar- beide f'or ham på cllor udenom gården".

Organisasjonsmessig sott betyr de sist nevnte ved- tekter ot betydelig fremskritt i forhold til de vedtekter som blev brukt på Ostlandot i 60-årene. Juridisk var de fleste eldre meieri- er aksjeselskaper selv om formålet var av samvirkemessig natur. De manglet bestemmelser om tegning av andeler i forhold til melke- mengden eller gårdens storrelse, og i mange heve var det uklart hvordan overskuddet skuldo fordeles. Som regel var det ikke solida- risk ansvar. Vedtektene for Steinkjer viser et meieri som rettslig står på overgangen mellom samvirkemeieri og aksjemeieri. Vi finner en rekke viktige bea tcmme Leo r som e~." kurakte rf.s t t skc for andelsmeie- riene. Medlemskapet er åpent for alle som tegner sig for fast leve- ranse av hele sin melkeproduksjon for salg utenfor gården. Andelene blev tegnet i forhold til matrikkelskylden. Selv om dette er et u- heldig tegnin~sgrunnlag, er det likevel bedre enn at hver kunde tegne et vilkarlig antall andeler eller aksjer, Det blir også inn- fort solidarisk ansvar for alle andelshavere i forhold til matrik- kelskylden. Overskuddet blir fordelt efter melkemengden og det sam- me er tilfelle med verdien av beholdninger og utestående fordringer,

f)Kyr som tilhorer gårdens foderådsfolk.

-112-

mcns verdien av faste eiendommer blir fordelt efter .na trikkelskyl- don. Det fjerdo eksempel av vedtekter viser on forbausende korrekt utformning av samvirkeprinsipp0ne for det foreliggende formålo

Stemmeretten kan det diskuteres om. Det må ansees riktigst å gjennemfore samvirkeprinsippet - .ett medlem, en stemme~

helt ut. Absolutt sett har oioron av en stor gård storre interesse i meieriet enn eieren av småbruk, men hans personlige folelse av interesse behover ingenlunde å væro storre. En femtedels ores for- skjell i melkeprisen har forholdsyis like stor betydning for den siste som for den forsto. Og da det i meieribruket i særlig grad gjelder _å vekke den personlige intorosse og forståelse av samarbei- det, bor stemmeretten tillegges personene og ikke andelene.

Må man imidlertid, for i det hole tatt

å.

få organi- sasjonen i stand, fravike prinsippet, synes Grudes monstervedtekter å ha funnet en god mellomvei når de gir medlemmene innflydelse i forhold til andelene når dot gjelder sp6rsmål som angår andelska- pitalen. ]¹orutsetningen må dog være at de ikke får så stor innfly- delse at noen få modlommer kan beslutte meieriet oplost eller hin- dre berettiget utvidelse.

Ut fra disse synspunkter kan de m6nstervedtekter som nu

(1932)

anvendes ikke betegnes som noe fremskritt, da de kon- sekvent gjennemforer gradoring av stenuneretten efter andelenosantal~

så at ett medlom kan ha inntil

3

^stemmer.

Disse monstervedtokter er inntatt i Bonterud og Morks meieridriftslære. De fåes videre tilsendt ved henvendelse til Norske Melkeprodusenters Landsforbund, Meieriinspoktoren, samvirke- og meierikonsulentone.

Angående vodtektones utarbeidolse henvises til av- snitt

c.

kap. II.

Nedskrivning. Under meieriets drift vil de forskjellige drifts- midler som hus og maskiner forringes i verdi. Denne forringelse skyldes dels slitasje og ¹⁹tidens tand", dels foreldelse, d. v. s.

at nye og bedre driftsmidler kommer i handelen og er så fordelakti- ge at det lonner sig å anskaffe dem til utbytning av de eldre for disse er utslitt. Dels kan jo også forringelsen i den bokforte ver- di skyldes forandring i pengeverdien. Folgelig må alle varigere men forgjengelige driftsmidler nedskrives i verdi fra år til år, og de pengebelop som disse driftsmidler er anskaffet for og som står opfort i bokerne som lån og andeler, må nedskrives i samme forhold. Når anleggsgjelden er betalt kan nedskrivningsbelopene f.eks. avsettes til ett fornyelsesfond, som kan benyttes til fak- tisk nyanskaffelse eller til avlesning av andeler. Hovedsaken er at man sorger fornt andelskapitalen ikke blir stående med hoiere nominelt belop enn som svarer til anleggets reelle verdi plus de fornyelsesfond som er avsatt. Gjores ikke det vil andelskapitalen litt efter litt bli utdelt i form av litt hoiere melkepris enn le- verand5rene har krav på. Det vil for det ene medfore at meieriet en vakker dag står med en storre andelskapital enn den som svarer til anleggets reelle verdi, og skal man foreta fornyelse må de gam- le andeler nedskrives og nye innbetalinger finne sted. For det an- net vil såvel leverandoreno som andre i den tid som er gått, hatt inntrykk av at betingelsene for meieridriften har vært bedre enn de som svarer til virkeligheten.

For å få det mest mulig nokterne inntrykk av meieri- driftens stilling, bor videre rentekravet av andelskapitalen ved

-11,-

hvert månedsopgjor betraktes som driftsutgift. Vil man ikke avset- te rentekravet som fond, bor det utbetales ved det endelige årsop- gjor som rentekrav og ikke som melkepris. En del eldre velstående meierier viser nu et bedre driftsresultat enn det som svarer til driftens stilling, fordi de11 utbetalte melkepris innbefatter rente- kravet av anleggskapitalen.

c.

Eldre videregående sammenslutninger.

Det har vært nogenlunde lett å samle de enkelte pro- dusenter til å oprette et meieri i fellesskap. Men som regel er man bliitt

stå.ende

med en hel del uavhengige meierier som hver for sig sokte å utkonkurere hverandre. Under slike forhold har det vært vanskelig å få istand videregående forretningsmessig samvirke mel- lem meieriene, om det enn har vært gjort mange prisverdige tiltak

i

den retning. Den forste vide~egåenJe organisasjon var Den Norske Meieriforening som blev stiftet

1881

av K. K. Heje. Dens opgave skulde være å arbeide for bedre salgsforhold for norske meieripro- dukter. Til å begynne med var det en sammenslutning både av enkelt- medlemmer og av meierier og lokale meieriforoninger. I 1910 blev vedtektene forandret så foreningen i hoiere grad enn for blev en landsforening opbygget av lokale foreninger, men dog slik at enkel- te personer fremdeles kunde være medlemmer. I

1920

blev navnet for- andret til Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Vedtektene blev samtidig forandret, idet personlig medlemskap blev ophevet.

Siden

1889

har denne organisasjon holdt landsutstil- ling for meieriprodukter. Samme år nedsatte den et noteringsutvalg med representanter fra meieriene og grosserere for å notere priser på meierismar. I

1895

begynte noteringsutvalget å notere ostepri- ser, og siden

1920

er det foretatt notering av utsalgspriser for melk. Denne notering er dog delvis foretatt av et eget og storre utvalg. Videre har N.M.L. e.rbeidet for ensartete forskrifter for ysting, standardiserte ostetyper, kvalitetsmerkning av smor og truf- fet bestemmelse om flatens fettinnhold og smorrets vanninnhold m.m.

Med melkesentralenes oprettelse blev det nodvendig å få en landssammenslutning for disse, og det var da naturlig åla N.M.L. overta denne sentralorganisasjons funksjoner. I 1931 blev N.M.L. fs vedtekter forandret i overensstomrnelse hermed, så N.M.L.'s medlemmer nu er melkesentralene, eller hvor sådanne ikke er kommet

istand, de lokale meic·-r:·iforeninger forutsatt vedtektene godkjennes av forbundet.

I begynnelsen av å.)ttc århundre blev det videre stif- tet noen smoreksportforeninger. Trondelagens smoreksportforening blev stiftet i 1903 av 11 .meierier i de to Trondelagsfylkene. Samme år blev også Nord-Mores smoreksportforening stiftet. Stavanger amts smoreksportforening blev stiftet av 10 meierier i Rogaland i 1906.

Men da smoreksporten sluttet ved verdenskrigens utbrudd, ophorte disse foreningers virksomhet. Efter krigen har Rogaland eksportlag utfort endel ost. I onk:olte distrikter med et typisk sentrum for omsetningen av konsummelk, har meieriene til dels sluttet sig sam- men i et sentralmciori med hovedanlegg i konsummelkmarkedet og sam-

lestasjoner utover bygdene. Don st5rste og eldste av disse er Oslo Melkeforsyning med ca.80 meierier og mottagelsesstasjoner. De fle-

ste meierier tjener som samlestasjoner for melken som avkjoles og sendes til Oslo, mens noen av de storste og beste anlegg benyttes som produksjonsmeierier når det er storro tilforsel enn det kan om- settes i Oslo. Lt gnonde so11t:i."'al.c-1Gi0:der or oprettot i de fleste

1it-t:r,~11

\Jr,u,,

111a111r11.a~~- w1111tof0~1~a11.~1.11 d. f••t•411etUa

•••t•~ ^{1.v af,}

^ia•d.~

erier i Sor-Trondelag. I Bergen er det

3

store sent.ralm.eierior,

nemlig Bergens Meieribolag, Hordaland meieri og Manger meieri. Nord- more meieri i Kristiansund er oprettot av 21 smormoiorier i Nord- moro i 1912 som· aksjemeieri, forandret til andelsmeieri i 1921.

Mysostkokeriene i Gudbrandsdalen blev sammensluttet i Gudbrandsdals- ysteri0nos salgssentral. Den gikk i 1932 inn i Eksportlaget.

Salget av melk til kondenseringsfabrikkene forte til dannelsen av Ostlandets melkeprodusentforbund som oprettet kontrak~

ter med De Norske Melkefabrikker om priser og leveringsvilkår for den melk melkefabrikkene kunde avta.

Det forste forsok efter krigen på en mere omfattende organisasjon av salget av melkeprodukter blev gjort 1 1921, idet man da droftet dannelsen av en salgssentral, men man blev ikke enige om planene. Forst efter flere gjentagne forsok

0blev man i 192~ enige om oprettelsen av Meierienes eksportlag. Aret efter tok man også op arbeidet for oprettelse av melkesentraler i de forskjel-

lige distrikter. ·

D. Melkesentralene.

1. Markeds- og prisforholdenes utvikling efter krigen.

Bakgrunnen for de foran nevnte organisasjonsbestre- belser var at den innbyrdes konkuranso ved såvel melk- som produkt- omsetningen blev mere og mero tilspisset. Jo storre de enkelte mei- erier blev, jo sterkere blov konkur~ansen, og på den måte fikk

produsentene ikke den nytte av utbygningen av storre anlegg som tilsiktet. Driftsutgiftono blev nok redusert, men driftsinntektene kunde ikke holdes oppe under fri konkurranse mellom meieriene. Den foreslåtte salgssentral hadde heller ikke noe botemiddel mot inn- byrdes konkurranse om me l.kc salcet - bare fellesoptre.den ved salg av smor og ost. Det var vel også dette som var hovedgrunnen til at planen ikke fikk tilstrekkelig tilslutning av meieriene.

Det er forst når dette sporsmål for alvor blir draf- tet av do interesserte parter at interessen for en utvidet follos- optreden kommer til syne. Det blev efter hvert holt klart at uten fellosoptroden vilde prisen på konsunnnolkon stort sett folge pri- sen på smo'r og ost og ikke pris- og Loir.sn i våe t ellers i landet.

Vod rellosoptredon kunde denne situasjon utnyttes til å holde hoi- e re pris på konsumne Lkcn onn på p roduks j orisme Lken , og da dette for- hold blev tilrettelagt gjonnom innstillingen fra felleskomiteen, vant det med en gang en enestående tilslutning fra landsende til landsende.

Overalt var forb.oldonc. blitt mere og more uholdbare.

Enkelte steder var dot allerede blitt storo avslag i prisen på konsummelk, og andre steder haddo man usund konkurranse i form av rabatter, fet fl6te, godmål, konsosjonor oosøv., og utbyttet for produsentene blev bortoo Det blev chaufforor og melkemadammer som hadde fordolon av molkoprison og ikko produsentono. For å forebyg- ge on videre utglidning på dette felt og for å tilfore jordbruket on del av det h6iere inntektsnivå i byeno og industrisentrene,

samt for å beskytte produscntgruppor mot hverandre, var det at pla- nen om melkeomsetningens ordning gjcnnem melkesontraler blev fore- slått. Det var ikke forst og f r-orns t :__..or _å opnå on h6i malkepri s, mon forst og fremst for å nyt tø holt ut de priser som var, al.Lk at

inntekten av disse k:om den samlodo melkproduksjon tilgode.

-115_..

Uton å gripe inn i de enkelte meieriers eiendoms- forhold skulda det efter planen bli mest mulig rettferdig fordeling av den beskyttelse et samarbeide medforte, og det skulde også hin- dres at fordelen gikk mod i ovGrflodige omsetningsutgifter.

De nye norske organisasjoner for regulering av melke- omsetningen har således to hovedformål: (1) å regulere ,omsetningen av konsummelk så prisen på denne kan holdes på en for produksjonen tilfredsstillende heide, (2) _å regulere produksjonen av meieripro- dukter og ordne omsetningen av disse, eventuelt ved å foreta eksport så tollen til enhver tid kan bli effektiv. Den forste av disse ap- gaver loses av melkesentralene, den annen av sentralene og Norske meieriers eksportlag i fellesskap. Forovrig har disse organisasjo- ner også fått statens stette i omsetningsloven av

6/6 1930

^{med til-}

leggslov av

24/6 1931.

Som det offentliges organ til å gjennemfore de foranstaltninger omsetningsloven gir adgang til, har landbruks- departementet opnevnt Omsetningsrådet.

For krigen var stillingen på det norske melkemarked den at prisen på 'konsummelk blev bestemt av den pris som produk- sjonsmelken kunde bringes ut 1. Efter krigen er dette forhold del- vis forandret derved at det har vært mulig å holde en hoiere pris på konsunnnelken enn den pris man opnådde for produksjonsmelken. I gjennemsnitt for årene

1925 - 30

var de utbetalte melkepriser ved forskjellige meierityper efter Statistisk Centralbyrås opgaver:

ore pr. kg. relativtall

22.8 100

15.7 69

15.4 68

12.2 54

Melkesalgsmeierier Fotostystcrier

Kombinerte meierier Smorrneierier

Samtidig har don utbetalte melkepris ved meieriene og prisene på meieriprodukter i de siste år cått ned betydelig sterkere enn ut- salgsprisen for melk i byene.

År 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929

1930 1931

1932 1933 1934

1

Utsaigs_p_risror melk i byene,

19,_M

^{= 100 lJ}

329 317

241

229

253 271 206 176 171 159 159 159

Utbetalt melke- Prisindeks for meieri- pris ved meieri- produkter.

1913-14=

¹⁰⁰¹⁾

ene. 19._13 = 1001) (driftsårene=

1/4 - 31/3

244

254

i8~ 2i1

163 161 149 145

374- 318

229

256

i!3

29~

168 163 143 132

107

Med de raskt synkende produktpriser i slutten av 2O-årene var det naturlig at flest mulig vilde dra nytte av de for- holdsvis h~ie priser på konsummolk. Dette forte til to ting: (1) ut- l)Statistisk Centralbyrå. 2) Institutt for driftslære og Landbruks- okonomi. Basisprisene er stipulert efter de faktisk utbetalte melke- priser for krigen og i årene

1922-29.

-116-

glidning fra omsetningsorganene, idet enk0lte produsenter meldte sig ut av sitt meieri og tok op konkurranse om melkesalget, (2)

bymeierienes hegemoni med hensyn til melkesaig til byene truet med å bryte sammen, da det fjerne opland fant ut at det var mest

lonnsomt å soke mest mulig av melken avsatt til konsum, selv om de gikk noe under de noterte priser.

På

flere steder brot det ut molkokrig, meieriene tevlet om hvom som kunde slå ned prisen mest.

Men på enda flere steder foregikk det en skjult krig med illoyal konkurranse i form av godmål, rabatter, fetere flote enn reglene tillot, o.s.v. Denne fonn for krig var neppe mindre effektiv enn don forste.

Samtidig iakttar vi det almindolige doflasjonsfe- nomen at produsentene får mindre del av detaljprisene enn f6r.

Felgende tabell viser det.

Ar 0

Utsalgspris for melk i byene,

ore

pr. kg.

Utootalt ved melkesalgsmeieriene ore pr.

kg.

1

%

av utsalgs-

pris

i byonc.

1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934

lfil

56 54 41

4~ 39 35 30 29 27 27 27

46.8 42.3 31.6 31.5 35.7 35.3

25.3 20.6

19.1 18.2

18.5

Dette oket naturligvis fristelsen for meierienes levorandorer til å gå ut av meieriet og soke andro avsetningsmåter.

Det blev efterhvert klart at noe måtte skje. Enten vildo konsum- melkprisen av sig selv gå ned på samme nivå som produksjonsmelken,

eller så måtte det organisasjonsmessig sorges for at produksjons- melken kom til _å nyde noen fordel av den relativt hoie pris på konsummelken; leverandorene av produksjonsmelk måtte ydes 0rstat- ning for ikke å trenge sig inn på konsummelkmarkedet. Fristelsen

til å mardedsfore så meget konsummelk at prisene blev trykket vil- de derved bortfalle. Hosten

1929

blev en komite nedsatt for

å

ut- arbeide planen til den freilltidige organisasjon. Komiteens formann var statsråd Sundby, og dens sekretær var dosent Mork. Komiteen pekte på at hel driftssammenslutning i meierisentral vilde være

å

foretrekke. Men da en sådan sammenslutning er vanskelig å få gjen- nemr or t uten

1007b

tilslutning, foreslo komiteen en enklere form uten driftsmessig sammenslutning, men med begrenset okonomisk fel- lesskap, kalt melkesentral. Melkesentralens opgave er å s5rge for å utjevne melkeprisen slik at alle får samme grunnpris, uten hensyn til hvordan melken anvendes. Komiteens forslag gikk ut på å oprette lokale organisasjoner av melkeprodusenter over hele landet, slik at det blev en for hvert naturlig melkeomsotningsområde, nemlig:

1. Ostlandets

6

fylker 2. Telemark

3.

Agder - fylkene

4.

Vestlandet, omfattende Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane

5.

^More

6.

Trondelag

7.

Nord - Norge.

I

disse distrikter blev·det i

1930

og

1931

oprettet melkesentraler, Aust-Agder forst fra l.januar

1932.

Disse sentraler er sammensluttet i en felles landsorganisasjun, Norske Melkeprodu- senters Landsforbund, som for var en sammenslutning av distriktenes meieriforeninger og enkeltmeierier.

2. Melkesentralenes organisasjon.

Hovedbestemmelsene i organisasjonen er:

(1)

Medlem- mene binder sig til å levere all sin melk til den mottager som melkesentralen bestemmer; den tekniske behandlin~ av melken befat-

ter sentralen sig ikke medo ₍₂₎ Melkesentralen far inntektene ved alt salg cil fordeling mollem medlemmene efter de gjeldene regler.

For produsent0r som

er

lev:ranc.orer til et meieri, blir produsen- tens grunnpris beregningsmessig bestemt av sentralen, og denne grunnpris er prinsipielt den samme for all melk enten den er gått til konsum, smor- eller osteproduksjon. Den endelige melkepris som produsentene får utbetalt, avhenger dels av beliggenheten, dels av driftsresultatet ved vedkommende meieri. Efter som meieriets drift er god eller dårlig, vil dot kunne betale sine medlemmer en hoiere eller lavere pris enn den av sentralen beregnede pris betinger.

Melkeprodusenter som leverer sin melk dirokto til forbrukerne, kan vanskelig delta i prisutjevningen på denne måte. Disse betaler en avgift pr. liter solgt melk eller pr. ku. Denne avgift var forut- .satt å svare til don utjevningsavgift som pålegges konsummelk solgt

gjennom meieri •.

-l1T-

I enlcolto distrikter har det vært vanskelig å få nodvendig tilslutning til melkesentralene, særlig har det vært van- skelig å få varmmelklovorandorone mod. Stortinget vedtok derfor

24/6 1931

ot tillegg til omsetningsloven av

6/6 1930

efter hvilket der på all konsummelk kan pålegges en tvungon utjevningsavgift uten hensyn til om vodkommonde produsent er medlem av distriktets melke- sentral oller ikke. For å kunne beregne denne avgifts storrclse, or do likeledes forpliktet til å avgi de nodvendige opgaver til Omsetningsrådet. Vilkårene for at dette kan skje er dog at distrik- tet har en organisasjon av melkeprodusenter og meierier som repre- senterer storparten av melkeprodusentene i distriktet, og at denne organisasjon har pålagt sine medlemrner utjevningsavgift. Omset- ningsrådet fastsetter utjevningsavgiftens storrelse i hvert til- felle. Avgiften opkreves av distriktets melkesentral uten hensyn til om melken er prod.usort i vedkommende sentrals distrikt oller ikke.

Dervod opnår man at don omsatte melkemengde i et distrikt også får bære omkostningene ved reguleringsarbeidet. Avgiften skal beregnes pr. kg. lovert konsummelk; men efter avtale med de avgiftspliktige kan omsetningsrådet også anvende andre beregningsmåter. Avgiften fastsettes til det bclop vodkommonde melkesentral selv anvender for sine modl0Inr10r. Utjevningsavgiften for konsummelk som omsettes gjen- nom meieri, melkeutsalg oller annen forretning, opkreves hos ved- kommende omsetnj_ngsledd, som igjen treleker det fra ved avregning mod produsentene. Avgiften for melk som selges direkte fra produ- sent til forbruker, opkrcvos hos produsenten. Man skal være opmork- som på at mclkosontralons befatning mod don tvungne utjevningsav- gift or av rent forretningsmessig art. Det er Omsetningsrådet efter omsetningsloven som kan gjennemforo do nodvend i ge forfoininger til

-118- foretar

å inndrive pengene om det or nodvcndig. Sentralene m:~:tæ:x opkrevning~

er og fordelinger, fordi man her har de administrative organer som er skikket til å utfore dette arbeide.

De nærmere bestemmelser for utjevningsavgiftens stor- relse og hvordan fordelingen riå jr-oduls j onsmelken fore går 1 forskjel- lige distrikter vil bli gjennerngått :1:'or hver enkelt sentral.

Omsetningsavgiften må ikke forveksles med utjev- ningsavgiften. I henhold til omsetningsloven kan kongen bestemme at det skal pålegges en avgift på de omsatte produktmengder til fremme av omsetningen (omsetningsavgift). Omsetningsrådet avgir innstilling om de tiltak som bor settes i gang for å fremme omset- ningen, og på grunnlag av denne kan kongen for 1 år ad gangen på- legge en omsetningsavgif"t. For tiden er omsetningsavgiften pr.

liter melk eom omsettes til konsum eller produksjon 0.25 ore som betales til Omsetningsrådet. Det belop som derved kommer inn, an- vendes til fremme av omsetningen av smor og ost og melk i sin al- rnindelighet. Pengene forvaltes av Omsetningsrådet i forbindelse med Norske Melkeprodusenters Landsforbund.

Sentraiene saker også å regul.oro osteproduksJdnen ved _å arbeide for oket hjemsending

av

skummet melk, og veda yde tilskudd til å nedsetto prisen på returmeik. Det arbeides også for å regulere osteproduksjonen ved _å tildele hvert meieri et visst kvantum ost som det har lov til å produsere, og for å spesialisere hvert enkelt meieria produksjon av ost.

3.

Ostlandots Me1kesentral.

Ostlandets Melkesentral er stiftet 19. juni 1930 av melkeprodusenter i de

6

ostlandsfylker, Ostfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. I likhet med de andre melkesentraler er den et samvirkelag med begrenset ansvar. Sentralens formål er å omsette medlemmenes melk, ras,jonalj_sere omsetningen av melk og melkeprodukter og regulere og stabilisere p ri scne ,

a. Organisasjon.

. Medlemskap. Ostlandets melkesontra.l har direkte med- lemskap av molkeprodusentone. Men produsenter som or tilsluttet

et

meieri eller en annen organisasjon med loveringsplikt, må også inn- meldes kollektivt gjennem vedkommende or~anisasjon. Herved har de tilsluttodo moierier forpliktet sig tila holde sontralons vedtek- ter og bestemmelser uten å ha direkte representasjonsrett i sentra- len. Indirekte er de jo representert ved at alle medlemmer i meie- riene har stemmerett på sentralens lokale valgmoter. I Ostlandots Melkesentral er det nu (1932) tilsluttet 243 meierier med ca. 24000 leverandorer, ca. 200 kjopmenn mod ca. 2000 leverandorer og ca.1500 huslovorandorcr. Utenfor organisasjonen står ca. 1500 produsenter.

Medlemskapets varighet er

3

år rognot fra 1. januar efter at det konstituerende mote blev holdt. Senere kan utmelding skje hvert år med minst

3

måneders varsel. Medlemmer som går ut av sentralen får ikke utbetalt noen andel i sentralens eiendom. Blir sentralen oplost, skal formuen deles på medlemmene i forhold til levert melk i de siste

5

^år.

Indre organisasjon. Me Lke son tralens medlemmer er delt inn i lokalforeninger efter styrets bestemmelser. I alminde- lighct omfatter lokalforeningene en bygd oller et leveranseområde.

Lokalforeningene skal utfore de pålegg som gis av melkesentralens

stv-r~.

-11C-

MelkOSOntralen lcdos av et årsmote, et roprosentant- skap og ot styre. Den overste myndighet or årsmote som består av styre, representantskap og utsondihger fra de lokale produsontfor- eninger. Det volgos-for tiden

(1932)

1 utsending for hver fylt mil- lion kg. rtlolk som blev lovert fra medlemmene i det siste å~. Hvor utsending samt medlemmene av styre· og representantskap har en stem- me.

Representantskapet består av

25

medlemmer som velges fylkevis, slik at de også danner styre i vedkommende fylkes orga- nisasjon av melkeprodusenter. Funksjonstiden er 2 år. Representant- skapet er beslutningsdyktig når minst

15

medleITL~er er tilstede.

Det har mote minst to ganger årlig.

Styret består av

6

medlemmer - ett fra hvert fylke - og sentralens driftsleder. Formannen velges hvert år ved særskilt valg av årsmotet, de andre

5

har 2 års funksjonstid. Styrets godt- gjorelse fastsettes av årsmotet.

Medlemmenes plikter og rettigheter. Sentralens med- lemmer er pliktige til å levere sin me Lk til melkesentralen eller den mottager denne bestemmer.

I

storst mulig utstrekning saker sen- tralen åla medlemmene oprettholde de saimne leveranser som de had- de tidligere. Driften ved de tilsluttede meierier og melkeforret~

ningor fortsetter som fc5r for meierienes regning.

Alt sa Lg av melk skal foregå til de priser og leve- ranse-vilkår som fastsettes av sentralen.

Melkeprodusenter som har leveranse direkte til ~or- brukcr, er pliktige til å sende sentralen opgavo over sitt melke- salg, og de må holde do minstepriser som melkesentralen fastsetter for salg direkte til forbrukor. Til gjengjeld sorger sentralen for avsetning for den ovorskuddsmelk som disse leverandorer måtte ha.

I

Oslo er det oprettet on særskilt mottagerstasjon for slik melk.

I

de andro byer har meieriene overtatt å foredle don.

Kjopmennene er tilknyttet sentralen ved årskontrak- tor. Efter disse kontrakter er kjoporen pliktig til å motta all den melk som de i kontrakten angitte leverandorer vil lovere. Leve- randorene er på sin side pliktig til å levere all sin melk til

kj opmennene , Videre or 1<joporen pliktig til å motta melk bare av melkesentralens mGdlemmc.r. Kjopmonnonos avanse fastsettes av son- tralon.

b. Prisutjovning~n. )

Selve grunnlaget• for prisutjevningen or at det ved denne skal gis produksjonsmeieriene og i det helo tatt de melkepro- dusenter som ikke optror på konsummelkmarkedet, on godtgjorelso for å holde sig borte fra dette. Det belop som or nodvendig til dette avkreves de melkesalgsmeierier og produsenter som deltar aktivt i konsummelksalg. Prisutjevningens cpgavc blir derfor i prinsippet den å avkreve konsummelken så stor avgift og tildele produksjons- melken så stort tilskudd at leverandorone av denne ikke får noen·

okonomisk grunn til å trenge sig inn på markedet for konsummelken.

Her er dog _å bemerke at man bare regner den produksjonsmelk som er levert til og foredlet ved meieriene som tilskuddsberettiget. Dette medforer at all form for hjemmeforedling, herunder seterproduksjon,

•)Den teoretiske begrunnelse er hentet fra en utredning av do- sent Mork.