L.L. OG OVER AKTrnTS - OG STRUKTURANALYSE FISKEFARTØY

(1)

NR. 4 1 1993

A K T r n T S - OG STRUKTURANALYSE FISKEFARTØY 13 M L.L. OG OVER

2992

(2)

F O R O R D

Denne meldingen om aktiviteten for fiskefartayer på 13 m 1.1. og over, bygger på oppgaver som ble innhentet fra lokale fiskerimyn- digheter (fiskerettledere, fiskerinemnder) i forbindelse med

Fiskeridirektoratets kartlegging av fartøyer i denne starrelses- gruppen i november 1992.

Meldingen er utarbeidet av kontorsjef Thor B. Melhus og farste- sekretær Ruth H. Aasen. Den har vært forelagt Budsjettnemnda for fiskenæringen.

Bergen, april 1993

Viggo Jan Olsen

Thor B. Melhus

(3)

(4)

I N N H O L D

SIDE

INNLEDNING

. . .

¹

RESULTATER

. . .

²

FI NNHARK

. . .

⁷

TROMS

. . .

¹¹

NORDLAND

. . .

¹⁵

T W D E L A G

. . .

¹⁹

MlaRe OG ROMSDAL

. . .

23

SOGN OG FJORDANE

. . .

²⁸

HORDALAND

. . .

³²

ROGALAND

. . .

³⁶

AGDER/ØSTLANDET

. . .

³⁹

FARTØYGRUPPER ETTER FISKERI I BUDSJETTNEMNDAS L0NNSOMHETSvWDERSØKELSER FOR FISKEFARTØYER PÅ 13 M L.L.OG OVER

. . .

⁴³

. . .

INNLEDNING 55 PRESENTASJON

. . .

⁵⁶

. . .

HISTORISK OVEXSIKT 56

(5)

(6)

T A B E L L I N N E O L D

SIDE

Tabell la. Antall fartøyer 1978-1992 fordelt på

helårsdrevne, ikke helårsdrevne og fartøyer

som ikke var i fiske. 2

Tabell lb. Antall fartøyer fordelt på helårsdrevne, ikke helårsdrevne og fartøyer som ikke var i fiske, fordelt på fylke i 1992. 2 Tabell 2. Antall helårsdrevne fartøyer 1978-1992

fordelt på fylke. 3

Tabell 3a. Driftstid for helårsdrevne fartøyer 1986-1992

fordelt på fylke. 4

Tabell 3b. Gjennomsnittlig driftstid for helårsdrevne

fartøyer 1986-1992 fordelt på fylke. 4 Tabell 4. Driftstid for helårsdrevne fartøyer 1986-1992

fordelt på redskap. 5

Tabell 5. Driftstid for helårsdrevne fartøyer 1986-1992

fordelt på fiskeslag. 5

Tabell 6. Driftstid for helårsdrevne fartøyer 1986-1992

fordelt på fangstfelt. 6

1.2.2. F Y L K E s m R S 1

m . . .

⁷

1.2.2.1 FIN N M A R K . . . 7 Tabell 7. Driftstid i prosent fordelt på redskap

1986-1992. Helårsdrevne fartøyer.

Tabell 8. Driftstid i prosent fordelt på fiskeslag

1986-1992. Helårsdrevne fartøyer. 7 Tabell 9. Driftstid i prosent fordelt på fangstfelt

1986-1992. Helårsdrevne fartøyer. 8 1.2.2.2 ... 11

Tabell 10. Driftstid i prosent fordelt på redskap

1986-1992. Helårsdrevne fartøyer. 11

f

(7)

S I D E Tabell 11. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f i s k e s l a g

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 11 Tabell 12. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f a n g s t f e l t

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 12 1.2.2.3 NO RDLAND... 15

Tabell 13. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på redskap

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 15 Tabell 14. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f i s k e s l a g

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 15 Tabell 15. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f a n g s t f e l t

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 16

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 19 Tabell 17. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f i s k e s l a g

1986-1992. h el års drevne f a r t ø y e r . 20 1.2.2.5

m

OG ROMSDAL

. . .

²³

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 23 Tabell 20. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f i s k e s l a g

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 23 Tabell 21. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f a n g s t f e l t

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 24 1.2.2.6 SOGN OG FJORDANE

. . .

²⁸

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 28 Tabell 23. D r i f t s t i d i prosent f o r d e l t på f i s k e s l a g

1986-1992. Helårsdrevne f a r t ø y e r . 29

(8)

SIDE

1986-1992. Helårsdrevne fartøyer. 32 Tabell 26. Driftstid i prosent fordelt på fiskeslag

1986-1992. Helårsdrevne fartayer. 32 Tabell 27. Driftstid i prosent fordelt på fangstfelt

1986-1992. Helårsdrevne fartayer. 33

1986-1992. Helårsdrevne fartøyer. 36 Tabell 29. Driftstid i prosent fordelt på fiskeslag

1986-1992. Helårsdrevne fartayer. 37

1986-1992. Helårsdrevne fartayer. 39 Tabell 32. Driftstid i prosent fordelt på fiskeslag

1986-1992. Helårsdrevne fartayer. 40 1.2.3 F A R W G R U P P E R ETTER FISKERI I BUDSJETTNEMNDAS

IÆNNSOMHETSUNDERSØKELSER FOR FISREFARTØYER PÅ

13 M L.L.OG ... 43 Tabell 34. Kartlegging av fartayenes aktivitet 1992,

samlet driftstid i uker fordelt på redskap, fangstområde og fiskeslag innen de enkelte fartaygrupper etter fiskeri. 44

Tabell 35. Fiskefartayer på 40 fots kj. 1. registrert i merkeregisteret pr. 31.12. i årene 1977- 1979 og fiskefartayer på 13 m 1.1 og over

i årene 1980-1992. Fylkesvis fordeling. 62

f

Tabell 36. Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over registrert i merkeregisteret pr. 31.12. i årene 1987-

1992. Regional fordeling. 63

(9)

SIDE Tabell 37.

Tabell 38.

Tabell 39.

Tabell 40.

Tabell 41.

Tabell 42.

Tabell 43.

Tabell 44.

Tabell 45.

Tabell 46.

Tabell 47.

Tabell 48.

Tabell 49.

Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

Antall fiskefartøyer fordelt på størrelses-

grupper og fylker. 6 4

Antall fiskefartøyer fordelt på størrelses-

grupper og driftstid. 65

Fylkesvis fordeling. 66

Regional fordeling. 67

De største fiskeri kommuner etter antall

f artøyer

.

⁶⁸

Alle fartøyer fordelt etter størrelse

og opprinnelig byggeår. 69

Alle fartøyer regionalt fordelt etter

opprinnelig byggeår. 70

Gjennomsnittlig alder på fartøy pr.

størrelsesgruppe. Fylkesvis fordeling. 71 Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

Gjennomsnittlig alder på fartøy pr.

størrelsesgruppe. Regional fordeling. 72 Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

Antall fartøyer fordelt etter maskin-

kraft og størrelsesgruppe. 73 Fiskefartøyer på 13 m 1.1 og over 1992.

Gjennomsnittlig maskinkraft (i HK) pr.

fartøy og størrelsesgruppe. Fylkesvis

fordeling. 74

Gjennomsnittlig maskinkraft (i HK) pr.

fartøy og størrelsesgruppe. Regional

fordeling. 75

Antall fartøyer fordelt etter størrelses-

grupper og motorens byggeår. 76

(10)

Tabell 54.5.Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

Alle registrerte fiskefartøyer fordelt i størrelsesgrupper etter fartøyets alder, motorens størrelse -og motorens alder.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik- tigste redskap. Sør-Trøndelag fylke

Tabell 54.6. Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

Alle registrerte fiskefartøyer fordelt i størrelsesgrupper etter fartøyets alder, motorens størrelse og motorens alder.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik- tigste redskap. Møre og Romsdal fylke.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik- tigste redskap. Sogn og Fjordane fylke.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik- tigste redskap. Hordaland fylke.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik- tigste redskap. Rogaland fylke.

Tabell 54.1O.Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik- tigste redskap. Vest-Agder fylke.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik- tigste redskap. Aust-Agder fylke.

SIDE

86

87

88

(11)

SIDE

Alle registrerte fiskefartøyer fordelt i størrelsesgrupper -etter fartøyets alder, motorens størrelse og motorens alder.

Helårsdrevne fartøyer fordelt etter vik-

tigste redskap. Telemark fylke. 93 Tabell 54.13.Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

tigste redskap. Vestfold fylke. 9 4 Tabell 54.14.Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

Alle registrerte fiskefartøyer fordelt i størrelsesgrupper etter fartøyets alder, motorens starrelse og motorens alder.

tigste redskap. Buskerud fylke. 95 Tabell 54.15.Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

tigste redskap. Akershus fylke. 96 Tabell 54.16.Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

tigste redskap. Oslo fylke. 97 Tabell 54.17.Fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over 1992.

tigste redskap. Østfold fylke. 98

(12)

1

1. A K T I V I T E T S A N A L Y S E 1. X-INNLEDNING

Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser foretar hvert annet år undersøkelser for å kartlegge aktiviteten for samtlige fiskefar- tøyer på 13 m 1.1. og over som er innført i "Register over merke- pliktige norske fiskefarkoster". Slike kartlegginger har vært foretatt siden 1968. Fra 1968 til og med 1978 omfattet under- søkelsen fartøyer på 40 fots kjenningslengde og over, mens en fra og med 1980 har endret nedre størrelsesgrense for fartøyer til 13 m lengste lengde. Dette medfører at data fra og med 1980 ikke er helt sammenlignbare med data fra tidligere år.

Aktivitetsanalysen ble fra og med 1974 utvidet til også å omfatte fartøyenes driftstid.

De særegne forhold i fiskerinæringen med sterkt sesongpreg, usta- bile værforhold, varierende fiskeressurser og ulike former for fangstreguleringer, medfører ofte at et fartøys driftsform kan endres fra år til år. Derfor er det med visse mellomrom nødvendig å foreta en fullstendig driftskartlegging av den registrerte

fartøymasse. Kartleggingen har som formål å finne fram til hvilke fartøyer som er helårsdrevne og hvilke fiskerier disse fartøyene har drevet i vedkommende år. Helårsdrift er definert som 30 uker eller mer på fiske i løpet av året. For visse grupper som har vært berørt av særlig omfattende fangstreguleringer og derved fått re- dusert mulighetene for drift, har en også inkludert fartøyer med lavere driftstid. Således har en for gruppe 020 notfiske etter brisling/sild benyttet en nedre grense på 25 ukers drift i 1992- undersøkelsen. Ferskfisk- og fabrikktrålerne ble tidligere be- traktet som helårsdrevne hvis de minst hadde oppfisket et kvantum som tilsvarte tildelt torskekvote. Fra og med 1988-undersøkelsen benytter en også for disse fartøyene minst 30 ukers driftstid som kriterium for helårsdrift. Ringnotfartøyene ble tidligere regnet som helårsdrevne hvis de hadde deltatt i minst 3 forskjellige sesongfiskerier eller hadde en samlet driftstid på 25 uker eller mer. Fra og med 1986-undersøkelsen ble dette kriterium endret til minst 30 ukers driftstid som for den m r i g e flåten.

Undersøkelsene utføres i nært samarbeid med Rettledningstjenesten for fiskerinæringen og de lokale fiskerinemnder og danner grunn- laget for Budsjettnemndas årlige lønnsomhetsundersøkelser. Resul- tatene av kartleggingene har tidligere vært publisert for årene 1974-1978 i serien "Fiskeridirektoratets rapporter og meldinger"

nr. 1/1980. Resultatene for 1980 er publisert i samme serie, nr.

8/1981, resultatene for 1982 i samme serie, nr. 7/1983, resul- tatene for 1984 i samme serie, nr. 1/1986, resultatene for 1986 i samme serie nr. 7/1987, resultatene for 1988 i samme serie nr.

1/1989 og resultatene for 1990 i samme serie nr. 4/1991.

.'

Materialet som fremkommer i undersøkelsene er svært omfangsrikt.

Det inneholder opplysninger om viktigste redskap, fiskeslag og fangstfelt, samt varighet av fisket regnet i uker for samtlige merkepliktige fartøyer på 13 m 1.1. og over som har drevet fiske i

lapet av året.

(13)

I praksis vil kvaliteten av de innkomne opplysninger variere en del.Sammenlikninger mellom opplysninger fra denne undersøkelsen og opplysninger i de mottatte regnskapsoppgaver i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser vedrørende de samme fartøyene, viser dette. En mener likevel at kartleggingsresultatene for 1992 er av en slik kvalitet at de bør kunne publiseres.

1 . 2 . R E S U L T A T E R

mi&1A. ANT!AU FARTØYER 1 9 7 8 - 1 9 9 2 FORDELT

PA

HPZLÅRSDRBNNE, IKRE BELÅRSDRENNZI: OG FARTØYER SOM IKKE VAR I F I S = .

Tabell 1 B . ANTALL FAR- FORDELT P.& HELÅRSDRENNE, IKKg

HIZLÅRSDR~VNE OG FAR-R SOM IKRII: VAR I FISKE!.

FORDELT PÅ FYLKE I 1992.

Antall fartøyer

FYLKE Finrunark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agderløst- landet Sum

ikke-

helårsdrevne 296 570 553 446 359 278 249 258 helårsdrevne

1.795 1.794 1.675 1.676 1.449 1.442 1.359 1.304 År

1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992

ikke i fiske 272 295 191 157 151 158 122 75 totalt

2.696 2.659 2.419 2.279 1.959 1.878 1.730 1.637

totalt

171 239 438 95 250 8 2 94 12 1 147 1637

Antall fartøyer helårsdrevne

134 188 318 68 218 68 7 1 103 13 6 1304

ikke- helårsdrevne

2 8 40 111 16 21 9 13 15 5 258

ikke i fiske

9 11 9 11 11 5 1 O

3 6 75

(14)

Fra og med 1980 ble som tidligere nevnt nedre grense for denne undersøkelse endret fra 40 fots kjenningslengde til 13 m lengste lengde. Selve endringen av størrelsesgrensen medførte en netto tilvekst på 69 helårsdrevne fartøyer. Den reelle nedgang i antall helårsdrevne fartøyer var således noe større enn oppstillingen ovenfor antyder. Den tilsvarende reelle endring i totalt antall fartøyer er imidlertid ikke kjent.

Fra 1990 til 1992 gikk antall fartøyer på 13 m 1.1. og over ned med 5 prosent fra 1.730 i 1990 til 1.637 i 1992. Antall helårsdrevne fartøyer i samme tidsrom gikk ned fra 1.359 i 1990 til 1.304 i 1992

(4 prosent)

.

De ikke-helårsdrevne fartøyene gikk opp med 4 prosent fra 249 i 1990 til 258 i 1992, mens antall fartøyer som ikke var i drift (i aktivt fiske) gikk ned med 39 prosent, fra 122 i 1990 til 75 i 1992.

I perioden 1978-1992 er samlet antall fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over redusert med 39 prosent, mens antall fiskefartøyer i helårs- drift gikk ned med 27 prosent i samme tidsrom.

Den generelle nedgang i ringnot- og trålerflåten i de senere årene som følge av kondemnerings-, salgsstøtte- og opplagsordninger er et ledd i en bevisst nedbygging av fiskeflåten pga. overkapasitet i flåten i forhold til ressursgrunnlaget. Kondemneringsordningen for kystfiskeflåten som ble etablert hqlsten 1984, har medført en be- tydelig reduksjon i denne flåten også. En del av avgangen er imid- lertid kompensert gjennom tilføring av nye fartøyer i denne grup- pen.

TABELL 2. ANTALL HEIARSDRENNE FARTØYER 1978-1992. FORDELT

PA

FYLKE.

Tre~ndelag Mare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/Øst- landet Sum

7 1 342 102 113 174 158 1.795

7 4 307 106 91 141 162 1.794

62 274 103 106 12 9 170 1.675

7 O 274 106 115 137 177 1.676

6 5 253 8 4 92 102 148 1.449

64 239 8 O 83 112

Ø

167 1.442

6 3 241 73 7 9 113 153 1.359

68 218 68 7 1 103 136 1.304

(15)

Kartleggingsresultatene fra 1986-1992 inneholder også opplysninger om driftstid fordelt på fylke, redskap, fiskeslag og fangstfelt.

TABgLL 324. DRIFTSTID FOR HELÅRSDR~VNE F A R m R 1986-1992. FORDELT PÅ FYLKE:.

TABELL 3B GJENNOMSNITTLIG DRIFTSTID FOR HELÅRSDRgVNE FARTØYER 1986-1992. FORDELT

PA

FYLRE.

År

FYLKE Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og F J ordane Hordaland Rogaland Agder/Øst- landet Sum

År

FYLKE Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland AgderIØst- landet Hele landet

1988 1990

Uker

5.150 7.940 14.883 2.579 9.853 3.408 3.337 4.819 7.331 59.300

Uker

4.591 7.339 12.700 2.628 10.535 3.031 3.391 4.977 7.115 56.307

1992 1986

1986

38.0 37.8 39. O 40.2 40.4 40.5 39.6 42.8 43.1 39.9

%

8.7 13.4 25.1

4.3 16.6 5.8 5.6 8.1 12.4 100%

%

8.2 13.0 22.6 4.7 18.7 5.4 6.0 8.8 12.6 100%

Uker

5.453 7.263 12.258 2.839 9.588 2.908 3.080 4.605 6.347 54.341 Uker

5.132 7.447 14.556 2.614 10.219 3.400 3.643 4.364 6.383 57.758

%

10.0 13.4 22.6 5.2 17.6 5.4 5.7 8.5 11.7 100%

%

8.9 12.9 25.2 4.5 17.7 5.9 6.3 7.6 11.0 100%

1988

41.5 39.1 40 - 2 40.3 41.2 42.6 40.2 43.0 43.9 41.1

1990

39.6 38.2 38.6 41.7 43.7 41.5 42.9 44. O

4

46.5 41.4

1992

40.7 38.6 38.5 41.8 44. O 42.8 43.4 44.7 46.7 41.7

(16)

TABELL 4 . D R I F T S T I D FOR HELÅRSDRENNE FAR-R 1986-1992 _FORDELT PÅ VIKTIGSTE RBIDSKAP.

TABELL 5 . D R I F T S T I D FOR B~~LÅRSDREVNE FART@YXR 1986-1992 FORDELT PÅ VIRTIGSTE FISKISSLAG.

Not og seinot Bunnt rå1

,

industritrål Line, autoline Garn

Snurrevad Juksa, dorg, harp og snik Kanon/Harpun Loddetrål -et

Sum

9.856 7.435 7.499 9.132 5.126 2.067 565 93 233 57.758

FISKESLAG

Tobis , ~ y e p å l og kolmule Sei

Lodde

Lange, brosme Sild,brisling Makrell

Hval, brugde og hå

Andre Sum

17.0 12.9 13.0 15.8 8.9 3.6 1.0 0.1 0.4 100%

2.523 4.513 957 2.731 6.045 1.799 627 1.724 57.758

8.830 8.199 8.174 9.630 4.221 1.131 16 10 312 59.300

4.4 7.8 1.6 4.7 10.5 3.1 1.1 3.0 100%

14.9 13.8 13.8 16.2 7.1 2.0 0.0 0.0 0.5 100%

2.499 3.424 236 2.187 5.707 1.640 194 1.594 59.300

9.434 7.073 7.288 8.162 3.229 1.329 92 22 468 56.307

4.2 5.8 0.4 3.7 9.6 2.8 O .3 2.7 100%

16.8 12.6 12.9 14.5 5.7 2.4 0.2 0.0 0.8 100%

3.339 4.441 322 2.619 5.023 2.159 467 2.156 56.307

9.142 6.385 7.057 11.005 3.961 1.698 221 477 395 54.341

16.8 11.7 13.0 20.3 7.3 3.1 0.4 0.9 0.7 100%

5.9 7.9 0.6 4.7 8.9 3.8 0.8 3.8 190%

2.531 5.132 1.724 1.705 4.054 2.193 925 1.958 54.341

4.7 9.4 3.2 3.1 7.5 4.0 1.7 3.6 100%

(17)

TABELL 6 . DRIFTSTID FOR HELÅRSDREVNB, FARTØYER 1986-1992 FORDELT PÅ V I K T I G S T E FANGSTFELT

År

FANGSTFELT Kystfiske i Nord-Norge Kystfiske i Sprr-Norge Bankfiske i Nord-Norge Bankfiske i Mare og Romsdal og Trprndelag Fiske i f j . farvann Herav : Barentshavet B jprrnpiya/

Spitsbergen Norskehavet/

Jan Mayen Skagerrak/

Nords jpren Shetland/

Orknpryene/

Hebridene/

Rockall/Irland Færpryane og Island

Grbnland og New- f oundland

Andre f e l t Sum

1988 Uker

22.887 15.096 2.487 1.249 17.581 4.811 1.086 554 8.720

1.717 269 316 108 59.300

1990 Uker

21.022 15.819 1.483 1.026 16.957 3.400 1.129 664 8.300

1.834 513 715 402 56.307

1992 Uker

22.409 12.648 1.831 1.290 16.163 3.966 8 15 353 8.903

1.256 201 436 233 54.341

%

38.6 25.5 4.2 2.1 29.6

100%

%

37.3 28.1 2.7 1.8 30.1

100%

1986 Uker

23.106 14.902 1.850 696 17.204 4.509 1.437 32 6 8.021

2.410 281 192 2 8 57.758

%

41.2 23.3 3.4 2.4 29.7

100%

%

40.0 25.8 3.2 1.2 29.8

100%

(18)

1.2.2 FYLKESOVERSIKT

1.2.2.1 FINNMARK

TABELL 7. DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ REDSKAP 1986-1992.

B~LÅRSDREVNE FAR-R.

TABECLL 8. DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ FISKESLAG 1986-1992.

B~LÅRSDREVNE FAR-.

År

Redskap Not, seinot Line, autoline Bunntrål

Reketrål Snurrevad Juksa Garn

Loddetrål Sum

1986

4 12 11 25 27 3 18

-

100

År

Fiskeslaq Torsk

Sei Reker Hyse Lodde Blåkveite Sild

Andre Sum

1988

7 14 18 26 23 1 11

-

100

1986

66 6 24 2 1

-

1 O 100

1990

16 12 10 33 18 3

-

8 100

1988

59 8 26 5

-

O 2 O 100

1992

11 12 12 13 25 5 21 1 100

1990

38 13 33 5 O 3 4 4 100

1992

57 14 13 6 2 2 2 4 100

(19)

TABELL 9. DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ FANGSTFELT 1986-1992.

HELÅRSDREVNE FARTØYER.

I Finnmark var det i 1992 134 helårsdrevne fartøyer på 13 m 1.1.

og over, med en samlet driftstid på 5.453 driftsuker. Dette var 18 fartøyer mer enn i 1990. Antall driftsuker gikk opp i samme tids- rom med 862 eller 19 prosent. I perioden 1986-1992 var det en total nedgang på 1 fartøyer (1 prosent), mens antall driftsuker gikk opp med 321 (6 prosent).

De helårsdrevne fartøyene i Finnmark fordelte seg på følgende størrelsesgrupper:

1992

69 12 5 3 2 3 2 4 100

-

92 fartøyer mellom 13

-

20,9 m 1.1.

-

¹⁹ ^{T V} ^{l 1} ²¹

^-

30,9 m 1.1.

-

⁷ ^{I l} ³¹

^-

40,9 m 1.1.

-

¹⁶ ¹¹ på 41 m 1.1. og over 1990

72 16 1 3 5 1 O 2 100

Undersøkelsen viser en merkbart oppsving i fiskeriaktiviteten i Finnmark fra 1990 til 1992, både med hensyn til antall helårs- drevne fiskefartøyer og til antall driftsuker totalt.

1988

67 23 1 3 2

-

2 2 100 År

Fanqstfelt Finnmark Barentshavet Lofoten

Bjørnøya, Spitsbergen Skagerrak, Nords jøen Trøndelag, Møre og Romsdal

Vesterålen Andre

Sum

Fordelingen av de helårsdrevne fartøyene etter redskap viste

tydelig aktiviteten økte mest i torskefiskeriene (torsk og hyse), mens aktiviteten i rekefisket gikk radikalt ned pga. lav inn- tjeningsevne som følge av bestandsproblemer og stor innblandings- prosent av torskeyngel og avtaksvansker.

1986

71 11 2 11 3

-

O 2 100

Snurrevad og garn er de viktigste redskapene for de helårsdrevne fartgfyene i Finnmark i 1992 (redskap med flest antall driftsuker).

Snurrevadandelen økte fra 18 i 1990 til 25 i 1992, mens garn- andelen gikk opp fra 8

i

1990 til 21

i

1992. Rerketrålandelen derimot, gikk ned fra 33 i 1990 til 13 i 1992. Også not/seinot- andelen gikk noe ned.

(20)

Det har i mange år vært et betydelig snurrevadfiske i Finnmark, men andelen har variert. Den var nå på samme nivå som i 1984.

Hovedtyngden av snurrevadfartøyene kom i 1992 fra Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Vadsø og Berlevåg kommuner. Hele 12 av

Finnmarkskommunene hadde et eller flere helårsdrevne fartøyer som deltok i snurrevadfiske i 1992.

Garnfiskeandelen har variert i mye sterkere grad enn snurrevad- andelen og var på det høyeste nivå siden 1978. Hasvik, Loppa, Nordkapp og Gamvik kommuner hadde hovedtyngden av garnfisket i Finnmark i 1992, men hele 11 kommuner var representert.

Reketrålfisket gikk kraftig tilbake og kom ned på omtrent samme nivå som i midten av 1970-årene. Ingen kommuner i Finnmark hadde i 1992 rene helårsdrevne kystreketrålere under 50 BRT. Vadsø, Vardø, Alta og Båtsfjord var de kommuner som hadde flest antall drifts-

uker på kystrekefiske i kombinasjon med andre fiskerier.

Båtsfjord, Måsøy og Nordkapp hadde helårsdrevne reketrålere på 50 BRT og over.

I 1992 var det i Nord Norge et middels seinotfiske. Etter bra deltakelse i 1990, var det igjen en merkbar nedgang for fartøyene i Finnmark fra 16 prosent i 1990 til 11 prosent i 1992. Antall fartøyer i helårsdrift i seinotfisket gikk ned fra 12 i 1990 til 10 i 1992, 3 av disse var henholdsvis fra Vadsø og Hammerfest kommuner. Ytterligere 4 av fylkets konsesjonspliktige ringnot- snurpere hadde i 1992 mer enn 50 prosent av driftstiden på not- fiske.

Lineandelen i Finnmark var den samme i 1992 som i 1990. Antall helårsdrevne linefartøyer (med mer enn halve driftstiden på

linefiske) gikk opp fra 10 fartøyer i 1990 til 14 fartøyer i 1992.

De fleste helårsdrevne linefartøyene i fylket kom i 1992 fra

Måsøy, Berlevåg og Hasvik kommuner. I alt 9 kommuner hadde helårs- drevne linefartøyer i 1992.

Aktiviteten i bunntrålfisket viste i 1992 en ubetydelig økning fra 1990 til 1992. Torske- og hysekvotene i 1992 var noe høyere enn i 1990. I alt 13 trålere var i helårsdrift hvorav 7 ferskfisktrålere på 250 BRT og over. De fleste trålerne var fra Hammerfest og

Nordkapp kommuner. I alt 7 kommuner hadde trålere i helårsdrift i 1992. I tillegg kom en bomtråler fra Måsøy som stort sett opererte i Nordsjøen etter flatfisk.

Antall helårsdrevne fartøyer i juksafisket gikk noe opp fra 1990 til 1992. I 1992 var 6 fartøyer hovedsaklig beskjeftiget med juksa som viktigste redskap, mens noen få andre fartøyer fortsatt be- nyttet juksa i mindre deler av sesongen i kombinasjon med garn og reketrål.

4

I 1992 foregikk omkring 81 prosent av driftstiden for de helårs- drevne fartøyene fra Finnmark på 13 m 1.1. og over, på kysten og bankene utenfor Finnmark og i Barentshavet.

(21)

Dette var litt lavere enn andelen på 88 prosent i 1990 og var igjen omtrent samme andel som i 1986. Bare få prosent av drifts- tiden for de helårsdrevne fartøyene fra Finnmark er beskjeftiget på andre felt enn i nord.

Det gjelder helst for de få helårsdrevne ringnotfartøyene og bom- tråleren som hovedsaklig fisker i ~ordsjøen/Skagerrakområdet.

Torsk og hyse utgjør hovedtyngden av det fisket som drives i

Finnmark. Deltakelsesandelen steg vesentlig fra 43 prosent i 1990 til 62 prosent i 1992. Andelen av driftstiden beskjeftiget i reke- fisket viste derimot betydelig nedgang fra 33 prosent i 1990 til 13 prosent i 1992, mens andelen i not-/seinotfisket gikk ned fra 16 prosent i 1990 til 11 prosent i 1992.

Svingningen i andelen av de forskjellige fiskeslag i perioden 1986-1992 kan for en stor del henføres til svingningene i natur- grunnlaget, de til enhver tid gjeldende reguleringer av deltak- elsen i fisket i de konsesjonsbelagte fiskerier og til sviktende inntjening.

Aktivitetsundersøkelsen for 1992 viste også at det var 28 ikke- helårsdrevne fartøyer på 13 m 1.1. og over fra Finnmark fylke.

Disse hadde en driftstid som var lavere enn 30 uker for en og samme eier. Disse fartøyene hadde i 1992 en samlet driftstid på 499 driftsuker. Dette var en nedgang på 18 fartøyer og 291 drift- uker i forhold til 1990.

I tillegg var det 9 fiskefartøyer som ikke var i drift som fiskefartøyer i 1992, 6 færre enn i 1990.

Viktigste redskap for de ikke-helårsdrevne fartøyene fra Finnmark fylke var:

-

^Garn

-

^Snurrevad

-

^Juksa

-

^Bunntrål

-

Line (vanlig)

-

^Reketrål

-

Not/seinot

-

^Loddetrål

21 prosent 19 prosent 16 prosent 13 prosent 13 prosent 10 prosent 5 prosent 2 prosent

Viktigste fangstområde for de ikke-helårsdrevne fartøyene fra Finnmark fylke var:

-

^Finnmark 74 prosent

-

Barentshavet 23 prosent

-

^Lofoten ^{2 prosent}

4

(22)

Viktigste fiskeslag for de ikke-helårsdrevne fartøyene fra Finnmark fylke var:

-

Torsk og hyse 79 prosent

-

^Reker ¹⁰^prosent

-

^Sei ^{4 prosent}

-

^Lodde ^{5 prosent}

-

Annet fiske 2 prosent

1.2.2.2 TROMS

TABELL I Q . DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ REDSKAP 1986-1992.

HELÅRSDRENNE FARTmER.

TABELL 1 1 . DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ FISKES- 1986-1992.

HELÅRSDREVNE FARTØYER.

1988

45 21 13 6 10 1 4 O 100

1990

52 18 10 9 6 1 3 1 100 År

Redskap Reketrål Garn

Line, autoline Not, seinot Bunntrål Juksa Snurrevad Andre Sum

År

Fiskeslaq Torsk

Reker Sei Lodde Sild Hyse Akkar Andre Sum

1992

34 28 10 11 6 3 7 1 100 1986

46 26 9 6 7 2 4 O 100

1986

54 32 6 2 3 2 1 O 100

1988

43 45 4 O 3 1 1 3 100

1990

29 52 8 O 4

a -

5 100

1992

40 34 11 2 5 2 6 100

(23)

TABELL 12. DRIFTSTID I PROSENT PÅ FANGSTFELT 1986-1992.

H E L & M D ~ FART-R.

I Troms var det i 1992 188 helårsdrevne fiskefartøyer på 13 m 1.1.

og over med en samlet driftstid på 7.263 driftsuker. Dette var en reduksjon på 4 fartøyer og 76 driftsuker (1 prosent) fra 1990.

Antall helårsdrevne ringnotsnurpere gikk opp fra 6 i 1990 til 9 i 1992, b1.a. som følge av lengre driftstid pga. loddefisket og pga.

kortere driftstid i alternative fiskerier som f.eks. reketråling.

Antall helårsdrevne ferskfisktrålere gikk ned fra 6 i 1990 til 5 i 1992.

I perioden 1986-1992 gikk antall fartøyer ned med 5 prosent, mens samlet antall driftsuker gikk ned med 2 prosent.

1990

44 24 15 7 2 2 1 5 100 1988

54 20 14 6 3 2 O 1 100 År

Fanastfelt Troms

Finnmark Barentshavet

B jørnøya, Spitsbergen Lofoten

Skagerrak, Nords jøen Vesterålen

Andre sum

De 188 helårsdrevne fartøyene i 1992 fordelte seg på følgende størrelsesgrupper:

1992

41 26 13 6 4 4 3 3 100 1986

47 25 15 8 2 1

-

2 100

-

20,9 m 1.1.

-

³¹ ^It ²¹

-

30,9 m 1.1.

-

¹⁰ ^It ³¹

-

40,9 m 1.1.

-

²³ ^{I I} på 41 m 1.1. og over

Driftstiden for de helårsdrevne reketrålerne i Troms gikk

betydelig ned i 1992, til omtrent samme prosentandel som i 1978, men er fortsatt det redskap som har den største andelen av

driftstiden for de helårsdrevne fartøyene på 13 m og over i Troms.

Det er i første rekke garn- og snurrevadandelene som er gått merkbart opp i Troms. Dette gjenspeiler delvis noe økte torske- kvoter i 1992, men også det faktum at rekefisket sliter med bestandsproblemer og avtaksvansker, slik at kor@inasjonen

rekefiske/torskefiske ikke var så stor i 1992 som i 1990. Dette gjelder både kystfiske og havfiske.

I 1992 var det bare 68 fartøyer på 13 m 1.1. og over fra Troms fylke som drev rekefiske på helårsbasis eller som viktigste beskjeftigelse i kombinasjon med annen redskap.

(24)

Av disse fartøyene hadde 6 konsesjon for rekefiske ved Grønland (med produksjon ombord), mens ytterligere 28 fartøyer over konse- sjonspliktig størrelse drev havrekefiske i Barentshavet. Av disse havreketrålerne var 16 fartøyer hjemmehørende i Tromsø og 7 i Lenvik kommune. Av kystreketrålerne i Troms er 6 hjemmehørende i hver av kommunene Ibestad, Lyngen, Skjervøy og Tromsø. Bare 9 av Tromskommunene hadde i 1992 minst en helårsdrevet reketråler.

Garn var fortsatt det nest viktigste redskap i 1992. Andelen var imidlertid blitt økt fra 18 i 1990 til 28 prosent i 1992, den

høyeste siden undersøkelsene startet. Det var 56 fartøyer som drev helårsfiske med garn som viktigste redskap i 1992, en betydelig økning fra 33 fartøyer i 1990. 20 av fartøyene var hjemmehørende i Tromsø kommune og 13 fartøyer kom fra Lenvik kommune. I alt 14 av Tromskommunene hadde helårsdrevne fartøyer som i kortere eller lengre tid deltok i garnfiske i 1992.

Notandelen gikk fortsatt opp fra 1990 til 1992. 9 ringnotfartøyer og 6 seinotfartøyer fra Troms drev helårsfiske i 1992 med not/sei- not som viktigste redskap. 5 av seinotfartøyene og 5 av ringnot- fartayene var hjemmehørende i Troms0 kommune.

Andelen for linefisket var 10 prosent i 1992, det samme nivå som i 1990. Bare 6 av kommunene i Troms hadde linefartøyer i helårsdrift i 1992. Hovedtyngden av driftstiden hadde fartayene fra Karlsøy, Tromsø og Torsken kommuner. Bare 4 fartøyer fra Troms hadde ved årskiftet 1991/92 autolinesystem ombord.

Også bunntrålandelen var på samme nivå i 1992 som i 1990, en

prosentandel på 6. 2 fabrikkskip og 5 stortrålerne forøvrig var i helårsdrift i 1992. Disse var fra Harstad, Ibestad, Skjervøy og Troms0 kommuner. En småtråler fra Troms var i 1992 i helårsdrift.

Snurrevadandelen økte merkbart fra 3 prosent i 1990 til 7 prosent i 1992. 9 fartøyer fra Troms drev helårsdrift i 1992 med snurrevad som viktigste redskap. Fartøyene var fra Harstad, Tromsø, Berg, Lyngen, Nordreisa og Skjervøy kommuner.

Juksaandelen økte fra 1 prosent i 1990 til 3 prosent i 1992. Det var 2 helårsdrevne fartøyer i Troms som i 1992 benyttet juksa som viktigste redskap.

41 prosent av driftstiden for de helårsdrevne fartøyene fra Troms kunne i 1992 henføres til kyst- og bankfiske i eget fylke. Denne andelen gikk ned fra 1990 til 1992 til fordel for andelene av fiske på kysten og bankene utenfor Finnmark. På de andre feltene

(som utgjør ca. 1/3 av driftstiden) viser trenden i 1992 at del- takelsen i Barentshavet og Bjørnøya/Spitsbergen er gått noe ned og at deltakerandelen i Nordsjøen/Skagerrak og Lofoten/Vesterålen gikk opp.

.r

I 1992 var det fiske etter torsk som utgjorde halvparten av all driftstid for de helårsdrevne fiskefartøyene på 13 m og over i Troms i motsetning til 1990 da rekefisket var det desidert

største. Rekefisket er fortsatt viktigst for 1/3 av fartøyene fra Troms.

(25)

Driftstiden på seifiske gikk ytterligere opp fra 8 prosent i 1990 til 11 prosent i 1992, mens silde- og loddefisket fikk økt betyd- ning for ringnotfartøyene fra Troms fylke i 1992. Basert på akti- vitetsundersøkelsen for 1992 var det 40 fartøyer på 13 m 1.1. og over som ikke oppnådde helårsdrift. Samlet driftstid for de ikke- helårsdrevne fartøyene i 1992 var 774 driftsuker, en nedgang på 6 fartøyer og 38 driftsuker (5 prosent) fra 1990 til 1992.

I tillegg var det 11 registrerte fiskefartøyer på 13 m 1.1. og over som ikke var i drift som fiskefartøyer i 1992.

Viktigste redskap for de ikke-helårsdrevne fartøyene fra Troms fylke var:

-

~ e k e t r å l

-

Line, autoline

-

^Garn

-

Not, seinot

-

Snurrrevad

-

^Bunntrål

-

^Juksa

-

^Annet

26 prosent 22 prosent 17 prosent 9 prosent 7 prosent 7 prosent 7 prosent 5 prosent

Viktigste fangstområder for de ikke-helårsdrevne fartøyene fra Troms fylke var:

-

^Troms 47 prosent

-

^Finnmark 21 prosent

-

Barentshavet 11 prosent

-

^Lofoten ^{8 prosent}

-

Vesterålen 3 prosent

-

^B^jørnøya ^{3 prosent}

-

Skagerrak/Nordsjøen 2 prosent

Viktigste fiskeslag for de ikke-helårsdrevne fartøyene fra Troms fylke var:

-

Torsk og hyse 59 prosent

-

^Reker 26 prosent

-

^Annet 8 prosent

-

^Sild ^{7 prosent}

(26)

1 . 2 . 2 . 2 NORDLAND

TABELL 13. DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ ]REDSKAP 1986-1992.

=-DREVNE FAR-R.

TABELL 1 4 . DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ FISKESLAG 1986-1992.

H E L ~ S D R E N N E FAR-R.

1988

23 10 21 17 15 5 8 O O 1 100

1990

24 11 24 16 13 7 4 O 1 100 År

Reds kap Garn

Not, s e i n o t Line, a u t o l i n e Reketrål

Snurrevad Juksa

Bunntrål, i n d u s t r i t r å l Harpun

Loddet rå1 Andre

Sum

1992

25 13 24 11 14 8 4 O

1 O 100 1986

24 10 18 13 18 9 5 2 O 1 100

År

F i s k e s l a q Torsk

S e i Reker Lodde

Lange, brosme Hyse

Hval S i l d

B l å k v e i t e Laks

Andre Sum

1990

54 11 16 3 5

-

6 2 O 3 100

1992

55 13 11 2 1 8 O 5

-

1 4 100 1986

60 9 13 1 1 2 2 7 1 2 2 100

1988

62 5 17 O 1 4 O 7 2 1 1 100

(27)

TABaLL 15. DRIFTSTID I PROSENT FORDELT PÅ FANGSTFELT 1986-1992 HELÅRSDREVNE FARTØYER.

I Nordland var det i 1992 318 helårsdrevne fartøyer på 13 m 1.1.

og over med en samlet driftstid på 12.258 driftsuker. Dette er en nedgang på 11 fartøyer og 442 driftsuker siden 1990. I perioden 1986-1992 under ett gikk antall fartøyer ned med 15 prosent og antall driftsuker med 16 prosent.

Fra 1990 til 1992 gikk antall helårdrevne ringnotsnurpere opp fra 3 til 9 helårsdrevne ringnotsnurpere. Den helårsdrevne tråler- flåten i fylket gikk ned fra 10 i 1990 til 9 i 1992, mens det i 1992 var 2 helårsdrevne fabrikkskip.

De 318 helårsdrevne fartøyene fordelte seg på følgende størrelses- grupper :

1988

35 16 18 15 10 1 2 3 100

1990

35 16 21 16 6 3 1 2 100 År

Fanqstfelt Lofoten

Salten, Helgeland Vesterålen

Finnmark Barentshavet Troms

Skagerrak, Nordsjøen Andre

sum

-

20,9 m 1.1.

-

⁴⁵ ÎÎ ÎÎ ²¹

-

30,9 m 1.1.

-

³ ^Il ^{I 1} ³¹

-

40,9 m 1.1.

-

²⁰ ¹¹ ^{på 41}m 1.1. og over

1992

35 16 19 17 7 2 3 1 100 1986

37 17 16 18 9 1 1 1 100

Garn er fortsatt viktigste redskap i Nordland. Garnandelen i 1992 var 25 prosent, en prosent høyere enn i 1990. 24 av fylkets

fiskerikommuner hadde i 1992 fartøyer med garnfiske som viktigste redskap. Hovedtyngden av garnfartøyene var fortsatt hjemmehørende i Vesterålen og Lofoten med Andøy, Moskenes, Flakstad, Røst,

Øksnes og Vestvågøy kommuner som de viktigste.

Andelen av linefiske var i 1992 24 prosent, den samme andel som i 1990. 12 av fiskerikommunene i Nordland hadde i 1992 fartøyer som drev helårsfiske med line/autoline som viktigste redskap. Hoved- tyngden av linefisket foregår fortsatt med farføyer hjemmehørende i Lofoten/Vesterålen med Flakstad, Vestvågøy og Øksnes kommuner som de viktigste.

(28)

I Nordland var det i 1992 bare 2 linefartøyer som benyttet auto- line. Andelen av snurrevaddrift gikk opp fra 13 prosent i 1990 til 14 prosent i 1992. Fisket drives enten som helårsfiske eller i kombinasjon med annet redskap. De fleste fartøyene er hjemmehør- ende i Ytre Lofoten og Vesterålen med hovedtyngden hjemmehørende i Moskenes, Vågan og Andøy kommuner. Samlet driftstid på snurrevad-

fiske i Nordland fylke utgjorde i 1992 42 prosent av landets sam- lede snurrevadfiske mot 52 prosent i 1990.

Notandelen gikk opp fra 11 prosent i 1990 til 13 prosent i 1992.

Ca. 41 prosent av driftstiden på notfiske i Nordland gjelder sei- notfiske, mens samme andel i 1990 var 43 prosent. 25 fartøyer fra Nordland hadde seinot som viktigste redskap i 1992. Disse far- tøyene kom fra 12 kommuner. Bø, Meløy og Værøy kommuner var de viktigste. 8 Nordlandskommuner hadde fartøyer som fikk lengst driftstid i annet notfiske (vesentlig ringnotfartøyer)

.

^Lødingen

kommune var den viktigste av disse kommunene. Not/seinotfiske var imidlertid fortsatt utbredt som kombinasjonsfiske i forbindelse med flere andre redskapstyper i Nordland.

Andelen av reketrålfiske gikk ned fra 16 prosent i 1990 til 11 prosent i 1992. Det er kystreketrålere, som driver helårsreke- tråling eller reketråling i kombinasjon med annen redskap, som utgjør hovedtyngden av rekeflåten i fylket (60 prosent). Fylket har 26 konsesjoner for havfiske av reker hvorav 13 av fartøyene var i helårsdrift som reketrålere i 1992. 15 av fylkets fiskeri- kommuner hadde reketrålere i helårsdrift i 1990. Vågan, Bodø, Gildeskål, Meløy og R ~ d ø y kommuner hadde størst antall

helårsdrevne reketrålere.

Andelen av driftstiden i juksafisket var i 1992 8 prosent mot 7 prosent i 1990. Fartøyer fra 10 av Nordlandskommunene hadde juksa som viktigste redskap i 1992. Fartøyene fra Andøy, Bø og Flakstad kommuner hadde flest fartøyer i dette fisket. Fartøyer fra Nord- land fylke sto for hele 55 prosent av samlet driftstid i juksa- fisket på landsbasis.

Bunntrålfisket (inkl. industritrålfisket) viste samme prosentandel fra 1990 til 1992, nemlig 4 prosent. Mange av stortrålerne fra fylket hadde fortsatt vanskeligheter med å oppnå 30 ukers drift

(helårsdrift) i 1992. Øksnes, Andøy og Hadsel er de kommunene som hadde flest helårsdrevne bunntrålere i 1992.

70 prosent av driftstiden for de helårsdrevne fiskefartøyene fra Nordland foregikk på kysten og bankene utenfor Nordland (inkl.

Lofoten, Vesterålen. Helgeland og Salten) mens Barentshavet og kysten utenfor Finnmark opptok 24 prosent av driftstiden for Nordlandsfartøyene. Det har bare v æ r t mindre endringer i drifts- mønsteret for de nordlandske fiskefartøyene i hele perioden 1986- 1992. Noen flere fartøyer enn i 1990 deltok i kortere eller lengre tid i 18pet av året i not-/reketrålfiske i Skacjerrakl-Nordsjøen.

62 prosent av driftstiden for Nordlandsfartøyene gjaldt fiske etter torsk og hyse.