Forelesninger
1948-49
ved Norges Land.brukøhøgekoleav S. Berge.
r ,,,
.
. r
' ,
a·
, ·.
Skrivauashinstua tkl-o i mars 1949
I n n h o .l el.
side
:: ~;;~···J,
··· 3
!
0 ,. ~- /, .. .. . . . . '---6...,
æ ~ ~-
t J·1-.,••~ )~. ..y=ter }J.V }i.e~te~lekta ···
r
"I"'· a •
..,/Zeby,,· ·
13✓ ~l ·: ,
,.: Vi:~.
~~~r : : ::. : : : : :l
.
~~- Tambest~ h:is:t;orj.e ·)!'···· ~ ...• : ...•....•...•...•. : ~ .. 12
~~ ~ ""·;f ~;': v••"P{,"'1Æ . ._ /
A r:-·1dti~ -~""- '~ .·-.-.•·;i,·• t'· ,, .. ·•t.A--•~ 12 , e • v: .•....••••..•.••... :···;· :··'-··-~··· ·.·~···'-···•···
&, • Oldtida i Skandinavia 13
e;,6_.
Middelalderen 14.,--G_
Den ~ere tid . 15~. ~~"s?f~;_~ ~ ·;~teh~:t:· .. ;j
;;,.:i,·.·;i""·::. .. ;·:···;:: .. , ,64. Verdens hestehold, statistisk: :'. 17 5. Irmdelingamåter for hesterasene : 19 II~ §yesiell avlslære.
1 • Avl av hest · . . 21
a.. Alder hos avlsdyra. ...•... 21
b. Brunst og pa.rinq; . 22
c. :Sruk av hingstene 25
d. Fruktbarheten 21
A. Antall levendefødte føll 27
B • Tvillingshyppighet .. 28
C. Kjønnsproporsjon 28
D. Forhold som påvirker fruktberhete!l 28
E. Pari~utgifter . 32
en Fostertidas lengde 32
f" Hoppa under drektighetstida 47
g. Folinga 36
/
Side
2 • :Bruksegenskaper og enkelte bygningstrekk 38
a. -:Rørsle 38
b • Trekk-kraft 39
o.
Enkel te bygningstrekk : 413" Merking og navn 45
4. Fotografering 46
· III. Hest!.~len_!, Norge.
1 • Bestehold.ets omfang 48
a. Betydni~n av hesteholdet '. · 48 b. Antall' a.v hest ... ·•··· . 48 o ~ Diverae statistiske oppgaver SO 2, a.
'c ::'t:~-ri~~ : : : :::: :: :: :: :
b., -
/ra
1660 til vlr tid 573. Innføring av utenlandske r~ser 1. 61
4. Til tak for A fremme avlen .
a. Stutteriet på Hjerkinn .
o.
d,
Stodhingster .
Hesteavlasetre-ne .
Sjå · ,
Upghestsjå
2g
kåring :- •·/,<,'<.,t,,· /.,o....Ji C. \. ,.(.•C. ·••-{' i •.... t ; :, ' •• , ' f. .,{ ,.
Stambo øring .. J ] .
Militærhestene i Norge -
Statskonsulentene i hesteavl ···"•'·•···.
.
Det norske travselskap .
Veddeløpssporte~ .
. f r ua:rnibJadw h9etea.vl. . )ie;,•ak f o!reft:t!t& 9
64 64
65 68 68
72
1,
74 76 76
78
7a,-1.
,...
- III -
Sid.e
IV. Norske Hesteraser.
1 • Innledning . .. 19
2. Dølehesten ,...
·eo
:: ~~~~···7:;·i'. : ..
i.~r;···--··· ~gs~t<:¾ ,/ ···"··· .. ··· · .
c. Dovre linjen .. . 83
d. Brimin 825 (1908-1929) 86
e. Qjei,tar. 11.,85 . , 89
3. Fjordhesten 9?
a. Innledning "··· ···••-··· .. ···· · .. ··· 97
/., l ,.
b. Hingstelinje~· .\ ..
{l,:r·.~ . .-.~ ..
~::J:.~.,f,,,I..,... 99c. Fjord.hestens eksteriør 101
d. Avls område ..105
4. Iqngshesten 106
5. Andre norske hesteraser . 106
V. ;H,tsteavl og raser ,uten.for Norge.
1 • Sverige , 107
2. Finnland .-... 109
3. Danmark C!g Island .
110
4. Storbritannia og Irland , 112
5. Nord-.Amerika -... 118 6.. Belgiat Frankrike og Nederlani 120
7. Tyskland 123
8. Donaulanda og Balkan . . 126
9. Russland .. 1·2f
10. Orientalske hesteraser . 129
-t/ • __
Tabell over _man..~!hø~de~
.
~ ~,.__
131
µ .. ,
. ~ f, , " . ' , 'I ~ ,. ~ .
)'.,1/\l,.'-',f°f,,.'(r ~.I. '' ."l, 1
~ I • ' • • '
~
(:~
J ~ ,:,, \ ~ i/)
I.
,, ,;.c,._~; /1 :' 1)
() j L i t t e_L_a t u r:
, I
1/r, :, L,
Berges S ~ ~ Østlandshestens fruktbarhet. Tidsskrift for det norske Land- bruk 1944-45 •
Berge, S._: (-:.~;1t:~Jiden.hos }~~r~s-.,~~,vest~~-~-shest. N,J,_F. 1945.
Brandt9
N~:
Østlandshestens kroppsutvikling 1902-1933, Tidsskrift for det norske Landbruk 1935.Brandt9 Vekst og morfologiske forandringer av tennene som grunnlag for alderbestemmelse hos hesten. 1947.
,., I • ~ • '" f ,· • '
,B.aash'.lU_t!_:::-I&~~!.1!.1- J.,. :- )ly .j.Jlld.d,Q1,ing.a;11---,fte8temr'!"aver-~-- Trd:sskrirt····nl"-det
no_!'~te. .. -1a.ndbruk 1914.
Castlet W.E.; The Genetics of coat Color in Horses, Jour. Hered, bd. 31,
"1940.
Crew og A,D~B. Smith: Tho Genetics of th~ Horse. Bibl. Gen. b. 6, 1930.
E~iksson, K,: Hastirrel. Stockholm, 1945.
Eriksson, K.: Prestationsprøvning avdraghesten. 1947.
Ewart, J
.c.:
Flere arbeider 1904-14. Edinburgh og London.Frølich-Schwarznecker: Lehrbuoh der Pferd.ezuoht. Berlin 1926.
Goldsohmldt, H.: Hest,ms Yd.re. København 1922.
Gremmel, Fred: Coat Colors in Horses, Jour. Hered. bd. 30, 1939.
Inter. Inst. of Agr.: The International Situation and Problems of Horse- breeding. Rom 1936.
Jacobsen, A.P.: Hesteracer og Hesteavl 6. utg. København 1923.
Jespersen~ Johs.: HestPns Avl og Fodring, København i945_
J~spersE>r og medarb.!..:, :S:!o~ten i Avl og B;rug_. Købe~avn 1944.
f~' :, ._ l { , , , , _.,, ; ,.. . .' _,-, . ' ' :• , • , ,
Kjær og Sønder~d: Hesten. Bd •. I og II. København 1~_43. _,
~, ~ t ~ I ,-· j ·;,'' - , t f : L - , ' .. , , _.._ j' -:-.
Langhelle, M.T~: ~tambok o~er fjordhest~. Fø;rste bi~d .1910.
' • f < 1 f. , , ,, t_; ' ' l ' / l,...
Loøn,
Johs.:
Far°genedarvinga hos ,vestlandshesten. Stambok over vestlands- hest, bind Il, 1939.Lydekker, R.: .The HorsP and its Rolatives~ Londo~ 1912.
: ,. . ' : ' l, '. ' . ' . ' .
Munckel, H.: Untersuchungen iiber Farben lllld Ab~eichen des Pferdes und ihre Vererbung. Zeitschrift fur Ziichtung, Reihe B. Band 16, 1929.
r~~unQkelt H.: Erganzende Untersuchungan li.ber die Abzeiohen em Pferde Ulld { ,J • :- · · · , 0i :i.hre VerE>rbung. Zeitschrift fl.ir Zuohtung, Reihe B. Ba.nd :30•
· 1934,; ,
~ • -t I'•
Petersen, Sigv.: · Nogle Opplysninger om den Gudbrandsdalske Hest, Kristia- nia 1877.
Petersen, Sigv,:
1~02, . ...,D, ;!,
Salisbury7 G.W,1 The 1941 •
•
Sta.mbog over Heste af Gudbrandsdalsk Race. Første bind,
,(/ _I ·✓,- · ( I -~- <. (~C _,. I . ·-. •.
r • \ #, r.;I ('[ •.. _ ({, / ( t 1 ,:'_./{fl" I l C,J,.," ( '. --· \ '-(r,
' ~ - .•.
Inheritanoe of Equine Coat Color. Jour. Hered. bd. 32, / ''.__, )·fc~~e.1;~-~ 1
~,:t,
f!s;e_n/:~~~f;~~~~l~,:~d.~ (.
~~:~---1~25,1 ,( _ ~Skappel, S.: Træk af den norske &ateavls og !Msteholds Historie i Mldre Tid, særlig i det 18de Aarhundrede. Tidsskrift for det norske Landbruk 1901 •
- II -
Stenersen, S.J.1 Vestlandshesten, 1888.
Stjernswa.rd og medarb.: Ha.sten. tantbruksforbundets Tidsskri:t'taktiebolag, Stockholm 1945.
Tandberg, G.1 Det o:f'fentlige landb:ruksvæsen i Norge indtil 1914. Oslo 1914.
Tra.g!rd.h og med.arb.: Ha.sten i Sverige. Stockholm 1 ~Z9.
Tuff, P.:
Wallace, R.:
Wirstad, H.F .• : Wriedt, Chr .1
Wried t, Chr• : Wriedt, Chr.:
Aase>, A.:
Genetiske undersøkelser over heatetarver.
Helsingfors 1933.
7arm Live Stook of Great Britain. London 1923.
Hesten vår. Oslo 1940.
Hingetelinjer i østlandshesten. 2. utg. 1923.
Arvelæren og den økonomiske hus4yravl. Oslo 1926.
Biologisohe Essays uber Pterdezueht un4 Pfer4era.ssen.
Berlin 1929.
Serie av artikler i Vb-e Hester 1928, 1g29 og 1930 æa hingstelinjer i vestlandshesten og innblanding av fremmed blod.
I
1 •
.!L.2_!
t e s~.J ... ~ k t a · ø u t v i kl
i n:«•
a G Defi~!ljJJg_~~-~.B."P-.a:æ.:.,
Hesteslekta (1!lguus) er den eneste slekt av hestef81'1lilien (lg_uidae).
Hestefamilien sammen med neshornfamilien og tapirfamilien tilhører under- ordenen 6d.detået (Perissodactyla) av hovdyras orden
(Upsulata).
lølgenie skjema gir en oversikt over slektskapet:Rekke ···:··· Vertebrata
Klasse Mammalia
Orden Ungulata
Underorden Perissodaotyla
I
Familie Tapirida.e Rhinooerotidae (Tapirfam.) (Neshorntam.)
4+3 3+3
(hvirv-el~) (pattedyr) (bovdyr)
(oddetlet, ikk.e=i,i.rtløt) 111,uidae
(Hestetam.)
· 1+i
Slekt Bquue (hesteslekt•)
Underslekter .. Zebra Esel Halvesal Heat.
-
Hestefalnilien (Eguidae) med sin eneste &lekt, hesteslekta {1,,ua)
omfatter upartåede ( oddetåede) hovdyr hvor bare den mellomste ( tre4je) ti kommer til utvikling og hvor d8nne tå er omgitt av ~n vel utv~et horn- dannelse som kalles hov.
Navnet hest er således meget omfattende. I noe snevrere betyd- ning blir det vanlig brukt om tamhesten (Eguus Cfballus), men brukes ogal
om ville,hester og selv i den snevrere betydning ba-r det ikke helt aka.rpe definisjoner.
Det vanlig'f' navnet på handyret er hingst og på. hundyret hoppe og
~• Ordet hest synes å ha sin opprinnelse i ordet hengist. Rengist
or
hingst synes opprinnelig å ha omfattet begge kjønn, men etter hvert er ordet hingst blitt brukt bare om handyret. Ordet hest har i visse strek hatt en lignende utvikling. Fra først ær omfattet det begge kjønn, men
over hele Vestlandet og deler av Østlandet og i Jylland er hest blitt brukt bare om handyret. Det gamle svenske navn sgg.t for hest var tidligere brukt også i Norge. I Norge var sk,jut brukt om hundyrF>t, ifølge Ivar Aasen.
g~
betydde opprinnelig en passgjengeI' og navnet skal komme av passgjengerens humpende gang. ~. som over store deler av landet er brukt om arbeidshest av begge kjønn, skal værs avledet av en lignende rot som- 2 -
hoppe. Det norske ord øyk (gln. oykr) er tramleis i visse strøk brukt om arbeidehest av begge kjønn. Gamp og øyk tilsvarer det tyske ord Gaul.
M.!!:!: (flertall marar) er i store deler av landet brukt om hun- dyret. Det tilsvarer det engelske mare. Det tyske ord M""ahre har samme rot, men betyr i dåg omtrent det samme som det danske $U5., et elend.iJ dyr som ikke er til annet enn slakt. Opprinnelig var Miihre den tyske betegnelae for den fornemme hesten. Ordet marskalk er avledet av sa.mme ord og beteg- neY hestepasser og hovsmed, seinere stallmester og til slutt hoffsjef og høgste militære stilling. Stallare var den gamle norske betegnelse tor stillinga.
1!2!!_ og horsa er enkelte steder hos oss brukt om hundyret. OpP- rinnelig har ogs! dette navn omfattet begge kjønn~ Vi har sasnet om Hen-
gist og Horsa, to brødre som var ledere for de første saksere, aom kom til England åra. 450-456 e.Kr. Avledningen av ordet hors er i dag i ~ land brukt om hest og omfatter begge kjønn. Det angelsaksiske ord horse og det gammelgermanske hross, det tyske
fu>.!!.
og italienske rozza skal ha telles opprinnelse. Men her er delte meninger om rota av ordet. Det har vart hevdet av det er avledet av et ord i sanskrit, hreøh, som skal betT A knegge. Men det er sannsynligvis mer riktig at det er i slekt med det angelsaksiske ord hors som også betyr hurtighet og er forbundet mecl det latinske ord ourrerj: l løpe.Det klassiske latinske ord for hest er eguus. Det klassiske graekø ordet for hest er hippos med diminutiver hipparion og hippidion. Bippo er meget brukt j,. ord som angir hester og hesteavl. Hippologi betyr laren om hesten. Hippiatrikk er leren om hestesykdommer. :lgentlig er hippos det greske navnet på en slaga ayekrampe (eystagmus) og overføringen til heat skal komme av den urolige blinkingen som en ser hos urolige beater.
En annen serie av navn er avledet av det greske kaballos som er et mer folkelig ord for rask ridehest og traver. På latin heter det ,oaballus, spansk: caballo, italiensk: oavallo, frsnsk oheval.
Pferd 08 det nederlandske Paa.rd har keltisk opprinnelse og er &V•
ledet av vehoreda som var sammensatt av vehere = å trekke og rheda c vogn.
Det engelske navnet for hingst, atallion, og det franske åtalon har felles rot i gamm@lfransk og italiensk og er avledet·av ordet stall.
Ordet
!!!il
som er brukt om ungdyret av hest av begge kjønn, er av- ledet av dat germanske folP, latinske pullus, gresk polos, som alle opp- rinnelig betyr et ungt dyr av begge kjønn. Ordet fylja, som hos oss betyr unghest av hunkjønn, er avledet av fole.Kastrert hand.yr heter vallak, ~ller gjelk.
livet. Dens lynne viser at den er et øtepped.yr. Den har hordeinstinkt.
Flokkene holder sammen. En kan se det i fjellhavnene, nlr
en
skremme•,blir alle skremt, De mange hundre år som tamdy'r har ikke •delagt steppe- instinktet. Rangert etter intelligens kommer hesten ikke høgere enn nr. 10 blant dyreartene.
Panneluggen, man, kastanjer og sporer er eiendommeligheter for hesten. Y..astanjer oppfattes som rudimentære hudkjertler. Sporene (horn- dannelse i kodehåra) oppfattes 8:)m rudimentære tredeputer.
bo Hesten l forhistorisk tid.
Hestelisnende dyr av de oddetledes gruppe var dominerende blant hovdyra i tertiær og eldste ·kvartærtida. Men mengda av dem har gAtt til- bake i forhold til de ·partåede, som nå d011inerer helt blant hovdyra.
Hos de oddetåecle viser de. enkelte familier en forskjellig sterk reduksjon av tærnes antall. Tapirene har 4 tær pl frambeina og 3 J)å bak- beina. Neshorna har 3 tær både på. frambein og bakbein, Hos hestene er andre og fjerde tå redusert til noen tynne knokler (griffelbeina) og dyra trår på hovkapselen som omgir tåa som tilhører tredje mellomfotsbein.
De tallrike fossile funn fra tertiærtida s.erlig fra Amerika. viser at den nålevende hesten har utviklet seg fra tretåede former og den aller eldste form var 5-tået.
Hesten var et av de firste dyr som det har lykkes å finne hele utviklingsrekken for, fra det opprinnelige 6-tåede dyr og til det 1-tåede vi har i dag. Hestens utvikling er et av skol~-eksemplene :pl riktigheten·
av Darwins utviklingslære. De aktive krefter som har fremkalt utviklingen kjenner en selvføl"lig ikke helt. En kan bare bedø•e resultatet. Utvik-
lingen av dyreformene studerer en i paleontologien, som er læren om de fossile, utdødde former av planter og dyr. Som regel må de studeres på forsteinete rester som fins i sedimentære bergarter. ~get sjelden finner en også bløtdeler æ, dyra. som f.eks ~
av
de utdedd.Æ' arter av elefanter og neshorn i Sibirias tu:ndraer. Fullstendige utviklingskjeder har en be.re funnet for noen få dyrearter. S011 regel har en bare tunnet ufullstendige bruddstykker fra en utviklingskjede e:n antar foreligger. Hestens utvik-lingskjede er derfor meget brukt som demonstrasjon.
I paleontologien regner en med følgende perioder:
- 4 -
Tid Periode Avdeling Dyreformer
Arkeiske tid (uDtid)
Paleozoiske tid (oldtiden)
J\'Iezozoiske tid (midde 1-tiden)
tcambrium
I
Silurt Devon
l
Carbon' ~erm
Protozoer? Ingen fossiler.
Crustaceer, mollusker.
Skorpioner, primitive fisker.
Fisker, amfibier.
Amfibier, reptilier.
Reptilier øker i spesialise- ring.
rTrias , Jura
.; '
Raptilier dominerer.
(Dinosaur, flyvende øgler,
l
Primitive fugler med tenner.\, ,
Små, primitive pattedyr.
,,
Tertiær
Kainozoiske tid (nyere tid) ~
Kvartær
"
(Eooam.
< Oligocæn
I
Miocæn Plioc1en'
Fugler, - 5-tåede patte~yr, Hovd;yr, drøvtyggere og svin.
Primitive aper, storfe.
Aper, sau og geiter, 1-tået hast,
-
f
Pleistooæn (diluvium, istida) - Primitive 111enneske>r.
-, I
IHolooæn (alluviwn, etter istida) - Menneske,
' '
Tidsangivelsene for hver periode er meget usikre, Diluvium (is- tida) regner en har vart mellom½ og 1½ mill. år, Alluvium (ettP.r istida) :!:'egn,~r en fra. ca, 20 000 år f ,Kr. til i dag.
Kulturhistoria til monneskene må regne med langt kortere tidsrom.
Vanlig regner en på følgende måte:
Paleolitiske tid - fra ca. 5000 år f.Kr. og bakover (Pldre steinalder)
Steinalder
Neolitiske tid - fra ca. 5000 f.Kr. til 2000 år f.Kr.
(yngre steinalder)
Brons8alderen - fra 2000 år f.Kr. til 500 år f.Kr.
Jernalderen
Eldre jernalder - fra 500 år f.Kr. til 400 'år e.Kr.
Yngre jPrnalder - fra 400 år e.Kr. til i dag.
Utviklin~rekka for hovdyra er ført tilbake til undre eocæn.
Den el4ste stamform for hovdyra skal være et 5-tået dyr (æena-
~) som levde i Nord-Amerilca. Det var stort som en rev, levde i sump- egm~r som alteter, hadde knudrete kinntenner; var sålegjenger og bad.de fullstendig tannsett. Overleppa kunne sannsynligvis tr0kkes ut til en snabel som hos tapiren. Fra phenaoodus har de andre hovdyr utviklet seg.
Den engelske zoolog~• som først arbeidet mP.d saka, oppstilte som stam- form en annen slekt, coryphod-0n, som levde både i Amerika og Europa pl om- lag samme tid som phPnacodus.
Den videre utvikling har gltt over forskjellige veger og ~å for- skjellige steder. Utviklinga. viste seg særlig i r1?du.ksjon s tå-antall~t og i en forandring av tennene. lier er rikelig av funn fra alle verdens- deler aå nær som Australia, der en ikke har funnet noe. Særlig rikelig er funnene fra Nord.-ÅmE'rika. Det ser ut for at i terti■r bredte hesteslekta seg over hele Nord- og Syd-Amerika. Seinere døde den ut i Amerika.. Gl'llnnen til dette kjenner en ikke. De hester som er der nå, er innført fra Europa etter oppdaginga. av Amerika i 1492. I Europa er det mange funn fra Frank- rik@, Spania, Syd-Tyskland, Østerrike, Ungarn og Hellas. Funnene i Europa og Asia er ikke så rikelige som i Amerika og en har flere huller i utvik- lingsrekkene • !'ormene fra den gamle varden ser ut -:ror å være utdedd uten å etterlate seg spor. Vår tamhest skal nedstamme fra amerikanske former•
Det har vært hevdet at til Europa kom det oppover til pliocæn stadig eye
former fra Amerika.
~tter de funn som er gjort kan en oppstille skjema over samtidige typer fra Ameri~a og Europa.
Tid Nord-Amerika Europa
Undre eooæn Øvre eocæn Oligocæn Miocæn
Undre pliocam
Øvre pliooam
~ohippos 4+3 Rest av 5, på framtåa.
Orobippos ~+3 5. forsvinner
Mezohippos 3-+-3. Rest a.v 4. på framfot.
Miohippos 3+3
Protohippos (neohippa- rion) bare 1+1 berører
jorda •.
Pliohippos 1+1
(Palæotherium 3+3. Flere former
ll
som varierer fra en hares til en\ heste storleik.
Anohitherium 1(3)+1(3). De to bitær var mindr~ enn 3. tå.
Bipparion (1+1). De andre tær rører ikke jorda.
Kvartær
Equus fossilis. Meget lik przewalskyhesten.
J}quus caba H us.
- 6 -
Eohippos.
Orohippos.
Mezohippos.
Miohippos.
Protohippos.
Pliohippos.
De nevnte former fra Amerika skal gis en kort omtale:
Stor som en rev, framme 4, bak 3 tær. Framme en rest av 5. tå.
Større enn den forangående, Framne 4, bak 3 tær. Resten av 5. tå forsvunnet.
Noe større enn en sau. 3 t,ær framme + 3 bak , Med et langt griffelbein. Rest av
4.
tå f~amme.Større enn de forangående. 3 tær framme + 3 bak. Alle 3 av omtrent samme storleik.
Nesten så stor a>m et esel. Bare mellomste tå når jorden.
2 små korte tær på hver side.
Nesten som en hest. 1 tå på hver fot + 2 lange griffel bein.
I Buropa er funnet følgende former:
Palæotheriwn er en samlegruppe for 3-tåede dyr av forskjellige former, storleik fra en hare til den nåværende hest.
Anchiterium var slank og høg, og de to bitær var redusert i for- hold. til 3. tå.
Hipparion lignE't noe zebra av form. De to sidetær nådde ikke lenger jorda. Hipparion ble først funnet i Hellas, men er seinere funnet flere steder i Mellom- og Syd-Europa. Den var omtrent som et esel av stor- leik. Hipparion hadde sterkt foldede SP.mentkledd~ kinntenner med la..."lg
krone. I Amerika er f'unue t 8n form som ligner den mye. Den er kalt pro- tohippos {~hipparion),
tiouus fossilis fra øvre pliocæn og diluvium ligner mye vår nå- værende hest. De hadde bønne i framtennene. De levde i store flokker på
·slettene i Mellom-Buropa og har antakelig vært Pt 1odt v~
D,t_!i~:z f°';M.E:~
man~e;le~~-J-V dem. Bare ~~ et sted i Frankrik~~~~~o~~~:~ .~-r funnet~ 100 000 av dem.C<-<, .. f-.-7'~'-~ ·, t-,._ -" ~·, t.t- __ . -·t··1.. •1, • • •
• I ' < ''r---
Un ha.r funnet avbildninger av dem på veggene i de berghuler "'som har tjent som boliger for menneskene. De har variert meget i storleik"
Stamforma til vårP tamhester fins antakelig blant
r..
fosailia. Etter eyere undersøke laer (Vetulani 1939) var den antakelig e~ type 9.V przewalsky-hesten.Equus caballus hadde 1 tå+ 2 små griffelbein på hver fot og hadde hestens typiske foldete tenner med emalje.
En klarleggelse av hvilke ville hester som er stamform for tam- hastene har mange vanskel~eter å kjempe med. Det er uråd å skille mellom temmede og ville hester blant de funn som er gjort, og det er meget sann- synlig at de halvtemmede hester har blandet seg med de ville og at en her
fanget halvville og brukt dem som hos indianerne i Nord-Amerika.. I den periode vi har mest bruk for, nemlig overgangen mellom diluvium og allu- vium, fins her svært tå knokkelfunn. Det blir derfor hevdet mange opp- · fatninger om dette spørsmålet. ~n bør følgelig være oppmerkaom på at de oppfatninger som hevdes nærmest karakteriseres !l:>m hypoteser og at det kan komme nokså forskjellige resultater seinere. Også den forannevnte ut- vikling av hesteslekta må tas som en hypotese. De forskjellige forskere setter gjerne fram sine egne hypoteser, og en må ikke ta dem som viten- skapelige sannheter. Den oppstilte liste er en rent vilkårlig gruppering
av skjelett:tunn, og den virkeiige utviklingsrekka. kan avvike en god del.
I spgrsmålet om tamhesten nedstammer fra en enPste vill art (mo1i9- fyletisk) eller fra flere
1(
(polyfyletisk) er her hevdet forskjellige og sterkt stridende oppfatninger. På den ene sida blir hevdet at klima. og naturforholda forøvrig har meget stor innflytelse på typen av eyra, og at de forskjellige ville former en har funnet, bare er fysiografiske typer av en og sa.mme &rt. EttP.r dan andre oppfatningen er hele variasjonen gene- tisk bestemt og dyra av samme art har samlet seg i de klimatiske områder som passer best for arten. Skal en kunne avgjC!lre hvem, som har rett a.v disse to oppfa.tning8r, må vi skaffe oss et mer fullstendig bilde over hvor- dan egenskapene varierer ros de ville arter og hvilke faktorer det er som bestemmer variasjonen. Blant zoologene er nå arbeidet tatt opp for å klar-legge de genetiske f omold ved mange æ de "geogra.f iske II dyrearter som fins.
Først når disse spørsmål er løst for hesteslekta, kan vi avgjøre om det er en realitet bak de hypoteser som er satt opp om avstamminga til våre nå- værende hesteraser.
Den forfatter som hittil har arbeidet mest med avstamminga. til hesterasene er lwart (flere arbeider 1904-1914). I de siste lra er en kom- met mer til den oppfatning at stamforma. til tamhesten antakelig er en type som tilsvarer prsewalskyhesten og tarpanen og at disse to er av euune type.
Paleontologene har stilt opp et utall av arter og underarter og selv tor dem er det uråd å si mf!d sikkerhet hvem som er stamfar for hesten, og l si om det er
en
av dem eller flere forskjSlllige"In har delt tamhesten inn i lette og ~unge raser og hevdet at disse har forskjellig avstamming. men det er på ingen måte bevist. Det ser ut for at store hester kan gå fram av alle hestetyper når forholdene er tiløtede,
•
og den store kroppen medf0rPr visse eiendommeligheter i knokkeldannelse og muskelfeste uten at det to betyr noe i fbrbindelse med avstamminga.
- 8 -
2. A r t e r a v h .e s "t .. e s 1 e k t a (lguus), Til hesteslekta hører zebra, esel og hest.
a. Zebra.
Den er ofte kalt tigerhest på grunn av fargetegninga. De har gul grunnfarge med svarte striper som da?U'l8r regelmessige mønstrer. Ål, beinstriper og grep hos de primitive hesterasene anseeø som tegn pl slekt- skapet med zebra, de fins også ofte hos esel. Zebra har ståman og mangler pannelugg og halen har dusk som hos storfe. De mangl1?.r kastanjer på bak- lemmene, Drektighe-tsperiod.en hos zebra er 12 IIWleder, · Zebra kan ikke tem- mes, Den kan krysses med hest, Avkommet heter zebroider. Zebra og zebroi- dene er immune mot tsetse-syken (na.gana) som i Afrika er årsak til store tap blant hest, esel og ku. Den forårsakes av Tr:yPfffiosoma brucei og O'Terf•rea ved stikk av tse-taeflua som overfører forskjellige tropesykdommer. 'In
hadde en tid hip om å kunn8 bruke zebra og zebroider i de mest utsatte strek av Afrika., ID8'1 det har ikke gått så lett. Her er forskjellige former. av zebra.
1. Bergsebra {Equue zebra) også. kalt ekte zebra. De levdø i fjellene i Syd-.A.f'rika på grasslettene der. De er nå utryddet i vill til- stand. 'fil sa.mme gruppe som bergzebra hører qreyzzebra ("Equu1 grevy) som er størst av alle zebra-arter. Den lever i Etiopia og tilgrensende strøk.
Begge disse to typer bører til de esel-lignende zebraer.
2. ICvage.-zebra (Eq_uus quagga) h.ar lettere hode og mindre •rer og ligner i det hele' mer på hesten. Halen er behåret fra halerota. J'argen er brunlig. ll,~ode, hals og rygg har de grfillvite striper. Det er mange typer av dem.
-.·æ
lever i flokker i Syd- og Øst-Afrika. Den egel\tlige Kvagga levde tidligere i store flokker på Syd-Afrikas stepper nordover til Vaa.lelva. Den er nå utryddet. Dette var den mest hestelignende av alle zebraer og kunne ha blitt temmet til et verdifullt husdyr, særlig pl grunn av motstandsdyktigheten mot tse-tse-syken,b. ~
Heat og esel kan gi avkom med hverandre. Dette avkolll er som regol ufruktbart. Hest og esel viser få forskjelligheter. ~lene skiller seg fra hesten ved de la.nøe mrene og en hale som har en dusk av lange hår
(som kuhale). Heøten har som regel 6, mens eslet nest~m uten unntakelse
har 5 lendehvj_rvler. Dessuten er det stor forskjell på stemmen. Beaten knegger, mens eslet har en helt annen skrikende låt.
Det fins flere former både i Afrika og Asia. De a.frikanslæ er grå og de asiatiske gule e Eslet har som regel rester a.v zebra.tegninger i form av ål, beinstriper og grep. Drektighetstida er 12 måneder. So111 hoa zebra mangler eslet kastanjer p1 baklemmene. Det samme er tilfelle med enkelte dyr innen primitive hesteraser som fjordhesten og den iølndske hest. En pleier å inndele villeslene i to grupper - afrikanake esler og asiatiske. De siste går under navn av halvesler.
I. De afrikanske vil_l_~sler, (Eguu.a asinus) er s011 regel g:rå ~v farge. De samles i to grupper.
1.
Somali-villesel,(E.a.
somaliensis) som lever i kyøtstnket av Somalia i Etiopia og ved Aden-bukta. Dette er det største av ele ville esler med 1,4 m mallkehøgde. Det har beinstriper, men ikke grep.2. Det nubiBkQ. __ , vil lese 1 (Eguu.a asinus afriea.nus) har grep, aen ikke beinstriper. Det er mindre enn somalieslet og fins i de evre Niloarlcler.
Det er også kalt steppe-eslet, og skal være stamform for tameslet. Det hører til de utdøende arter.
II. Halvesler - asiatiske esler.
Disse bar gul farge, har også kortere ører enn de afrikanske og har derfor navnet halvesler. filn deler dem i flere grupper.
1. Kulan (kirkisisk) også kalt Dechiggetai (11ongolsk) (llquua hemionis) fins over hele det midtre Asia. Det foretar vandringer og lever
i grupper, er vanskelig å tamme • 'Eguus hemionis står melloJn hest. og esel og ligner noe et muldyr. En mørkere farge og større kropp har Xiøg
(!mæ!
kiang) som lever i Tibet og tilgrensende strøk.
2 • Onager, ghar-khar (Equus onager) ~r mindre enn kula.nen og har finere lemmer enn det vanlige esel. Det lever i Mesopotamia, Syria., Pale- stina, Persia og Nord-Arabia.
III. T?,AB,tl.
Tameslet skal staume fra det nubiske esel (Eguws asinus afrioanua).
Det nubiske esel (stepp~-eslet) er fra gammel tid innfanget og temmet og brukt. Seinere er ville, innfangede dyr ofte blitt brukt i avlen. Det er
en utvikling som antakelig har foregått ogsl hos hesten. Som husdyr er eslet eldre enn hesten~ Fra Etiopia skal det yere overført til "lgv'pt •om husdyr allerede ved 4000 år f.Kr.
_ 10 -
Orakring Middelhavet er esfl...er mye brukt. Særlig i varmt klima. har de flere fortrinn. I kaldt og vått klima passer de dårlig. Selv i Mellom- Europa trives de ikke. Eslet er noe sta av nabur , Det er meget nøysomt og hårdført mot dårlig stell, men er ømtålig mot kulde og fuktighet. Det er mange steder blitt arbeidsdyret for småbrukere og mindre velstAønde bønder, men i mange strøk står eselavlen meget høgt og en setter like store krav til raserenhet og type som blant de edleste hesteraser. Størst esefhql:,d er det i Persiai Arabia og Egypt. De tamme esler kan s1e•Ms. vari-
ll"' J ~
ere\1 storleik og farge. De har lange ører og har en liten hb-dusk nederst p! halen. Fargen varierer fra gu.1-lig og grålig til huskbrun. Ved godt oppdrett av store raser kan de nå 140 cm mankehøgd og mer, men er vanlig langt mindre. De utvikler seg seint, men til gjengjeld blir de meget gamle.
De kan brukes til de er 30-40 år gamle.
IV. Artsbastarder.
Eselavlen har fått betydning ved den kryssingsavl som er drevet mellom hest og esel.
'Eselhingst x hestehoppe gir muldyr.
Eselhoppe x hestehingst gir mules~lo
Muldyravlen har størst interesse. Med unntakelse av ørene og halen ligner mul<zyrC'ne mest på hesten. Det er svært kraftige, utholdende og nøysomme dyr og brukes meget i Syd- og Mellom-I!,'Uropa, Sentral-Amerika og sydlige halvdel av Nord-Amerika. Flere steder driver en avl av esel:..
hingster for å skaffe materiale til kryssinga.
Mule~let, produktet av eselhoppe x hestehingst,ligner mer eslet og skal ha mindre verd.i. Denne kryssing bli~ ikke brukt noe størr.a. De_n genetiske forklaring på dette skulle være at mange 8!l faktorene var kjønns- bundne, men en kjønnsbunden ned.arving er ikke blitt påvist. Det er derfor
rimelig å anta at forskjellen skyldes at hoppa er.bedre mor.
Muldyra kan bli 168-170 cm over manken. De er som regel ufrukt- bare, men et og annet tilfelle blir m~ldt om at en muldyrhoppe gir et føll.
Handyret etter en slik kr;yssing er fullstendig ufruktbart.
Når en muldyrhoppe gir avkom er det enten muldyr eller hest. Er det hest er det fruktbart. En hypot$Se fr~ de seinere år gir en forklaring på dette. Kromosomtallet hos hest er mindre enn hos eslet. Ved eggdamel- sen hos muldyrhoppe blir bare det egg levedyktig s0111 har fått alle sine kromosomer fra mora (dvs, hest). Alle kromosomer fra faren (esel) blir eliminert under eggdannelsen. Følgelig vil en mu.ldyrhoppe paret med esel- hipgst gi muldyravkom i tilfelle den gir avkom, og paret med hest gi ren hest. (Anderson, Journal of Heredity 1939).
Ifølge oppgaver f'ra 1930 åra ve» antallet i de viktigste land følgende:
Antall esler Antall muldyr Antall hester
Spania 1,0 mill. 1,0 mill. 0,6 milL
Hellas 0,24 11
o,
14 " 0,3 liItalia 1,0 li 0,5 li 110
"
Frankrike 0,3 li 0,2 li 2,9 li
U.S.A. 0,9
"
5,8 li 12,7"
Brasilia 1,9 li ingen oppgave 6,3
"
Syd-Afrik.union
o,
7"
0, 13 mill. 0,8"
Hest og de forskjellige eselarter kan også gi avkom med zebra- artene. Alle disse kryssinger med zebra kalles zebroider" De har ingen betydning som husdyr.
,,
c. Ville hest_!!,.
Av de egentlige hester fins bara en eneste vill form, nemlig ~ przewalsk.yhesten. (Eguus c~ballus przewalsy;. også kalt E.
c.
farus). , $Navnet har den fått etter sin oppdager9 den russiske oppdagelsesreisende ~ æ_rzewalslg, som tant den året 1879 i Sentral-Asia, på grensen mellom russisk og kinesisk område. Den lever i små flokker. Det er en li ten hest, bare ca , 125 Jm i mankehøgd, stangmål. Den er stuttbeint og har korte steile skuldrer,. rund manke og noe hengende kryss. Halsen er grov. Hodet er
stort. Har kastanjer på alle 4 lemmer. Manen er kort og er halvt henge:ndE!.
Pannelokken er ubetydelig. Halen er svakere behåret enn hos de fleste tam- hester. Denne behåring henger sammen med f 6ringa..
som er godt foret har halen den vanlige behåring.
Hos przewalskyhester Fargen er en viltfarge i forskjellige nyanser, fra lyst sandgult hos de lyseste til rødlig gul- brunt hos de mørkeste. Langs ryggPn har de en mørkere ål og halen bar halefjær (mørkt midtparti og lysere sider) og de lyse hår" i halen har zonefe.rging. Manen har midtstol og beina er mørke. Om nesebora. er det et lysere parti. Fargen ligner på mange måter brunblakk hos fjord.hesten, men er mer uren og hårlaget er langt grovere.
Den trives ganske bra i zoologiske hager, men det har ikke egent- lig lykkes A temme przewalskyhester. En mener at iallfall noen asiatiske pQnyraser skal nedstamme direkte fra den.
~pan (Equus gmelinii). Det har levd villhest i Mellom-Europa og Russland til langt opp i det 19. århundre. Den kaltes tarpan (Iguus
- 12 -
gmeli!_iii),. Til sist levde den på de 'tauriske steppor :i Russland. og er ut-- dødd siden 1876. Flere forskere mener at det var en forvillet tamhest og det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig. Zn do I av de s:cjelett.Jr en har, er sannsynligvis kryssin~r med tamhest. Ddt fins flere besr..ri~elser av tarpanen. Den skulle være mindre enn przowalskyhesten og tør!' og vel- bygd. Hvordan fa.i•gen var, vet en egentlig ikke, en mener at den var jnuse-.
grå, som de grå. fjordhester, mens przewalskyfarg,m lignE:r brunb Lakk, Tar- panen hadde ellers de mørke avtegn som pr7.ewalskyhos·~en.
Mange mener at tarpanen er s t amforma til ara~:..ske og flere andre orientalske hester og til den polske hesten. Det er også heve.et at t.?:pa.n og przewalskyhasten er av samme villhesttype eg p~zewalskyhcs~en er hos flere forfattere kalt tarpan.
I 1937 ble det i Polen satt ut polske landhester i et reservert område i Skogene ved Bialowies. De ble overlatt helt til seg selv. Hen- sikten med forsøket var å undersøke etter en del gerurasjoner om disse villhester kom til å ligne tarpanen. {Vatulani 1939). Forsøket ble av- brutt av krigen.
Tamhesten (~guus caballus) ... er apal tet i mange raser, som e!! me- get forskjellige. Om rasens inndeling se eget avsnitt.
I
3 • T a m h e a t e n s h i _.s . t o r i e • a, Oldtida, alm,
En vet ikke med sikkerhet når hesten ble temmet. De eldste funn er 1,1.Sikre. Et funn fra Mesopotamia fra ca. 5000 år f.Kr. skal være det eldste. Men det er lite trolig at hesten ble temmet der og at tidspunktet er riktig. Fra Lille-Asia har en sikre vitnesbyrd om tamhest fra omkring 2000 år
t
.Kr. i en omtale av hesten i et brev fra Babylon.Det eldste funn 8J1 tamhest i Europa er fra bronsealderen i et gravfunn på Mykene, Kreta, fra omkring 1700 år f.Kr. , der en fant bildar av hest S:Fent for en vogn.
Hesten er et steppedyr og temminga må antakelig ha foregått i et steppeområde. Det ligger nær å tenke på det store øst-:i.7J.ssiske se.ntral:::::.
asiatiske steppeområde. Stridseksfolkene fra disse områder har ført hesten med seg og spredt den over Europa og Ul Norden. Det er forøvrig funnet enda eldre tamhestrester enn på Kreta fra flere steder i Sør-Russland, bl.a.
ved Odessa. I tida. 2000-1800 år f.Kr. ser det ut til at tamhesten har spredt
sag fra det te område til mange områder i Europa. på kort tid og _var i tida 2000-1000 år f.Kr. blitt et verdifullt husdyr. Det var særlig overklassen
"
og krigerne som brukte hester. Jordbruket hadde okse og esel som trekkdyr
y
~sten fikk mindre betydning blant bøndene.~J
Hos de eldste kulturfolk ble den først brukt som trekkdyr, ikke / som ridedyr. Det er et åpent spørsmål om dette kommer av at hasten varlettere å temme til kjøring erm til riding, eller om de fant det best l
sperme den for oksekjerrene, som de hadde tidligere.
Det var for stridsvognene hesten før~t blant kultur- folkene. Seinere ble den brukt som ridehest. ~ssyrerne) var de :f'r,rste een brukte rytteri. Perserne hadde ved begynnelsen av v!r tidsregning ber■mte rytteravdelinger. Tamhesten kom seinere til Hellas enn til de nærmeste naboland. Sagna om centaurer skriver seg fra @rekPrnes første forestillin- ger om ryttere, som de hadde sett. Kartagerne hadde godt utviklet rytteri i de puniske krigene • Romerne lærte bruken av stridsvognene hos grekerne.
Men det gikk mange år før de fikk rytteravdelingero Ermå på Cæsar•s tid var rytteriet leietropper fra erobrede land. GermanerA og keltere brukte både rytteri og stridsvogner.
Til Egypt kom tamhestPn med arabiske stammer, som erobret landet ved begynnelsen av bronsealderen. Det er sannsynlig at hesten kom til
India omlag ved samme tidsrom.
Det tok lang tid før israelittene brukte hesten til husdyr. Det var først på kong Salomos tid, omkring 950 f.Kr.
~ølge den kinesiske historie ble tamhesten iIIIlført i Kina i året 1468 f.Kr., men den hadde sannsynligvis vært der tidligere.
Araberne kom forholdsvis seint i gang med tamhest. Faret på Muhammeds tid (ca. 630 år e.Kr.) ble bruken vanlig. Regler for hestavl ble gitt som religiøse påbud i koranen.
b " 0 lill~Ll_.§1<:~dinavia.
I 1933 ble det i Jylland funnet skjelettdeler av v illheet. Funnet stammet fra tundra.tida, over 10 000 år f.Kr. Det var første funn i Da.nma.n:
og seinere er funnet et helt skjelett pl Fyn. Villhesten har ifølg-e dette levd i Danmark.
I Norga ble det
~ie-+mr-{t92a):
~J~V:ri'' e,t. _fwm av et ,•mellomfotsbein av villhest fra Kolsan, Skogn, N~ 'høndala.g •. Funnet var fra slutten av ancylu.stida (slutten av den boreale periode) omkring
6000 år f.Kr. Knoken var bearbeidet til redskap, en nettstikke. Den kan være innført som redskap. En kan derfor ikke med sikkerhet avgjøre om det
- 14 - levde villhest i Norge den gang.
D~t er intet som tyder på at villhesten har vært temmet i Norge.
TaIPhesten kom til Ska.ndina.via sammen med en invaajon ø det
ti-
talliga stridsøksfolket i overgangen mellom steinalder og bronaealderen.
Denne oppfatning er sterkt hevdet av Otto B.ydbeck ( 1934), og han har f'ltt støtte av mange forskere • Stridsøksfolket kom sannsynligvis øst fra Polen, Russla.nd eller lenger øst. De kom først til Danmark og Sve~ige og brakte hest og vogner med seg. Hasten var et vanlig husdyr i Da.mnark i tida
1500 - 500 f. 'Kr. Den ble antakelig ikke brukt til vanlig jordbruksarbeid,-.> ,
. J;
men ble brukt av overklassenf i danne storhetstid. '. ;;
Det førstP funn av tamhest i Norge er fra bronsealderen i Solaem- hola, Leka., der den ble funnet sa.nmen med ku, sau og svin. Fra denne ti4a og noe seinere er det flere funn. De første f\Uln er langs kysten. ftter
\ .
helleristinger å dømme ser det ut til at hesten er brukt både .som ricleqr
og trekkdyr. Den gamle gudelære gir uttrykk fo-i- hestens fornemme stilline, I eventyr, sagn og hi1:1torie ble den hedret. Odins hest, Sleipner, ha44e · 8 føtter, Sola og mhen ble trukket av haste;·.
Det ble skikk a.t hasten skulle følge sin herre i grava.. Fra.
vikingetida fins flere store gravf\um. Det mest kjente er t\mnet ha Oae- berg ved Tønsberg fra 860 år e. Kr. d.E;)r en dronn~ var_ gravlegt.,.. ,I. grava
r,-, .,/•, - ,1~1~•,,".,
ble funnet minst ti hester, fire hun.eler og en okse som va:r blitt ofret. Der ble også funnet fire sleder og en prakt:t'ull firehjuls vogJi. · ~~ i:.''.-. . '"'•
) 'I. I
o. ~-lalderen.
Etter folkevandringene og viking{!tida. ble det et tydelig
■
kille mellom stendene~ Krigsførsel og forsvar gikk over til den tic1.s overkluser.For å føre krig måtte de ha rytteri. Deme utvikling kom aeint 1 Norden.
Magmis den gode var til hest i sl~t på Iqrskog Hede i 1043• møn elet va:r først 100 år seinere at r,ytteriets betydning ble kl:ar i Norden.
Bestene var utsatt for skader og egypterne begynte tned A beskytte dem med panser av tøy. En folkestamme som kal tes skyte~, brukte larhuder., Seinere bla brukt stålplater. Panaeret for rytter og hest veide til s&1111en
omkring 200 kg i riddertida, og hertil kom rytterens vekt. De !altte ae·r.ror
ha store hester. Hester fra. Flandern, Nederland og Nord-Tyskland var store
og disse ble fore trukket. Dot ble ~så satt krav til hurtighet og d~nne fantes hos da arabiske heste::-. Ved f olkeTa.ndringene kom det mange hester fra Asia.. Karl den store innførte orientalske hester til sine land, og da araberne erobret Spania innførte de arabiske hester. Under kors.togene ble de orientalske hester kjent over hele Buropa.
'
Det ble lagt stor vekt på avlen av stridshester. landet ble leid ut til lenEherrer og klostre mot at disse stilte ryttere til kongens rådig- het. Det ble opprettet stutterier ved herregårder og klostre. Heatene måtte temmes til krigsbruk og dette arbeidet var adelens og riddernes beste s~ri.
; Sett fra hesteavlens synspunkt er denne tida oppover til kruttets oppfinnelse blitt kalt hez:!'!3.8..~~.::,_~,gJ~~ters.i_u~tEl~ienes periode.
Hesten var forøvrig med og ga navnet til hele tidsperioden.
Delen av middelalderen fra omlag 1100 til 1300 ble kalt ridder.tida.
Avlen var planmessig. Df:lt ble innhegnet hestehager som skulle gi næring nok til et stod hester. Et stod hester var ifølge dansk lov 12 hopper og i paringssesongen en hingst.
d. Den nyere tid.
Da kruttet ble oppfunnet o,g brukt under krigene, tapte den gamle stridshesten og rustningene sin 'V8rdi. Det tunge kavaleri var til liten nytte. Dette førte til omlegging av hesteavlen. Ridehesten og seinere kjørehesten ble formålet for avlen. En lettere og hurtigere hest var ønsket. Hesten fikk enda større betydning enn for. Men det var særlig hos overklassen. Hesten var et luksusdyr. Det ble la.gt stor vekt
pl
riding og dressur. Orientalske og spanske hester og sp;insk dressur Tar foretrukket og seinere engelsk fullblod.
Eneveldet ble innført i de fleate land, og på sine godser inn- rettet de stutterier for hoffets og for hærens behov. Poriøden har derfor fltt navnet hoffstutterieg'\ periode. ,..._...,_,_... -i .. Det ble opprettet mange av dem i Ara etter 1500. I Danmark overtok kongen ved reformasjonen klostrene og de·
stutterier som tilhørte dem. Etter hånden ble materialet samlet pl kongens gårder" Det beste ble samlet pl Hillerødsholm. FlerP. gårder i nerheten ble kjøpt inn, og godset utgjorde ca. 28 000 da dyrket Jord og 16 000 da beiter. Det fikk navnet Fredriksborg Stutteri og var i virksomhet fra
opprettelsen i 1570 og til 1876.
Hoffstutteriene ble med tida for små til å dekke hærenes økende behov. Tm gikk fra 1700 åra ove;. til både å. oppdrette bruks~r og til l oppdrette paringshingster som ble stasjonert ute i distriktene i pa.rings- sesongen mot at fyrstene fikk forkjøpsrett til følla. Det ble opprettet mange nye stutterier i denne tid. De ble kalt landsstutterier. Paringa- hingstene ble etter tysk kalt beskjælere. Engelsk fullblod ble brukt umer foredlinga i denne periode. Disse landsstutterier bar vært i virksomhet
