Budsjett-innst. S. II (2006-2007) Budsjettinnstilling til Stortinget frå finanskomiteen

(1)

(2006-2007)

Budsjettinnstilling til Stortinget frå finanskomiteen

St.meld. nr. 2 (2006-2007)

Innstilling frå fi nanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2007

(2)

(3)

1. Innledning ... 5

1.1 Samandrag ... 5

1.2 Merknader frå komiteen ... 5

2. Hovedtrekkene i budsjettrevisjonen ... 5

2.1 Samandrag ... 5

3. Den økonomiske utviklingen ... 8

3.1 Samandrag ... 8

4. Hovedutfordringer for budsjettpolitikken ... 9

4.1 Samandrag ... 9

5. Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2007 ... 10

5.1 Samandrag ... 10

6. Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget ... 12

7. Kommunenes inntekter ... 14

8. Pengepolitikken ... 15

9. Sysselsettings- og inntektspolitikken ... 15

10. Regjeringens klimapolitikk ... 19

11. Fraksjonsmerknader ... 22

11.2 Fraksjonsmerknad fra Høyre ... 24

11.3 Fraksjonsmerknad fra Kristelig Folkeparti ... 27

11.4 Fraksjonsmerknad fra Venstre ... 31

12. Forslag frå mindretal ... 34

13. Tilråding frå komiteen ... 34

(4)

(5)

Budsjett-innst. S. II

(2006-2007)

Budsjettinnstilling til Stortinget frå finanskomiteen

St.meld. nr. 2 (2006-2007)

Innstilling frå finanskomiteen om Revidert nasjo- nalbudsjett 2007

Til Stortinget

1. INNLEDNING 1.1 Samandrag

Regjeringen legger med St.meld. nr. 2 (2006-2007) frem meldingen om Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

1.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r p a r - t i e t , M a r i a n n e A a s e n A g d e s t e i n , E s p e n T o r s t e i n s b ø H a n s e n , A l f E . J a k o b s e n , R o l f T e r j e K l u n g l a n d , T o r g e i r M i c a e l s e n o g l e i a r e n R e i d a r S a n d a l , f r å F r a m s t e g s - p a r t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ t e r , U l f L e i r - s t e i n , J ø r u n d R y t m a n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r å H ø g r e , S v e i n F l å t - t e n , P e t e r S k o v h o l t G i t m a r k o g J a n T o r e S a n n e r , f r å S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , M a g n a r L u n d B e r g o o g H e i k k i H o l m å s , f r å K r i s t e l e g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r s e n , f r å S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , o g f r å V e n s t r e , L a r s S p o n - h e i m , viser til forretningsordenen § 19 sjuende ledd som lyder:

"Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i bud- sjettåret, sammen med stortingsmelding om Revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse (Budsjett-innst. S. II) senest annen fredag i juni."

K o m i t e e n viser til at Regjeringa har lagt fram forslag om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet 2007 i St.prp. nr. 69 (2006-2007), og forslag

til endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. i Ot.prp.

nr. 61 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007), som blir avgitt saman med denne innstillinga. Forslag til vedtak sette fram i denne innstillinga er samla under kapittel 13 Tilråding frå komiteen eller kapittel 12 Forslag frå mindretal.

K o m i t e e n har avgitt innstillinga på bakgrunn av førebels utgåve av St.meld. nr. 2 (2006-2007).

2. HOVEDTREKKENE I BUDSJETT- REVISJONEN

2.1 Samandrag

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rett- ferdighet og fellesskap. Med utgangspunkt i den nor- diske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhen- syn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Etter konjunkturomslaget i 2003 har norsk økonomi nå vokst sterkt i nærmere fire år. Lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og et markert oppsving i fastlandsinvesteringene har gitt betydelige etterspør- selsimpulser. Sysselsettingen har tatt seg kraftig opp, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på nærmere 20 år. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år økt, samtidig som anslaget for arbeidsledigheten er betydelig redusert.

Til tross for relativt omfattende arbeidsinnvandring, særlig fra nye EØS-land, preges norsk økonomi i økende grad av kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft, og lønnsveksten er på vei opp. I en slik

(6)

situasjon må den økonomiske politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. Regje- ringen legger derfor stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. I tråd med dette foreslår Regjeringen å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå.

Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overens- stemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet økte til et nivå langt over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidligere i dette tiåret.

Innenfor den foreslåtte rammen har Regjeringen fun- net rom for bevilgningsøkninger til enkelte prioriterte formål. Det foreslås en ny ordning med gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Det foreslås også økte midler til forsøk i grunnopplæring som skal omfatte utvidet skoledag, økt fysisk aktivitet, lekse- hjelp og skolemat, samtidig som rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet styrkes. Regjeringen prioriterer flere miljøtiltak, herunder forslag om økte bevilgninger til kollektivtransport, jernbaneinvesteringer, nye gang- og sykkelveger og flere tiltak på Miljøverndepartemen- tets budsjett. Regjeringen foreslår også økte bevilgninger til rassikring i tunneler og til tiltak i distriktene, herunder midler til omstilling i kommunene Vanylven, Meråker og Gamvik, samt en vesentlig opptrapping av innsatsen for bredbåndsutbygging i hele landet.

Bevilgningene til politiet foreslås økt.

K o m i t e e n tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Innst. S. nr. 230 (2006- 2007) og Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e understreker at revidert budsjett først og fremst er en mulighet for Regjeringen til å korrigere kursen i forhold til det vedtatte statsbudsjettet når det gjelder situasjonen i - og utsiktene for - norsk økonomi. Dernest en mulighet til å foreta nødvendige politiske prioriteringer på områder der dette er nødvendig. D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringen verken har gjort det ene eller andre. For- slaget til revidert budsjett er nærmest blottet for politiske prioriteringer, samtidig bidrar det ikke nok til å dempe presset i økonomien og få de gode tidene til å vare. Selv om det er tydelig at Regjeringen har sett var- sellampene og farene for en rødgrønn rentegalopp, burde det vært brukt noe mindre penger fra pensjonsfondet enn det Regjeringen legger opp til, det burde vært iverksatt flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og det burde vært stimulanser til sparing heller enn forbruk. På ingen av disse områdene velger Regje- ringen å korrigere kursen, det betyr som Norges Bank

påpekte etter siste rentemøte onsdag 30. mai 2007 at Revidert nasjonalbudsjett er en faktor som bidrar til å øke presset i økonomien, og som dermed kan få betydning for renteutviklingen fremover. Visesentralbank- sjef Jarle Bergo sa bl.a. at "budsjettet for 2007 nå er mer ekspansivt enn han hadde regnet med".

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er få ting som er mer usosialt og som skaper større forskjeller mellom fattig og rik som en høy rente, og at det først og fremst er Regjeringens ansvar å føre en politikk som sikrer en lavest mulig rente og dermed minst mulig press på kronekursen.

D i s s e m e d l e m m e r s hovedmål for den økono- miske politikken er arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling innenfor økonomisk ansvarlige rammer. D i s s e m e d l e m m e r understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken er helt borte i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag - spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at landet fortsatt nyter godt av den forrige regjeringens bevisste økono- miske politikk. Denne politikken er den rette for å bringe landet videre, og for d i s s e m e d l e m m e r er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpoli- tikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig adferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkur- ransefortrinn for Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t betrakter revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for nye oppståtte forhold i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs vedtatte budsjett for 2007. D i s s e m e d l e m m e r må akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor i forbindelse med budsjettet for 2008, som skal behandles høsten 2007, komme tilbake til våre helhetlige forslag og løsninger.

Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alternative statsbudsjett for 2007 der disse medlemmer hadde en annen profil enn Regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på norsk innenlands økonomi. D i s s e m e d l e m m e r viser til

(7)

at denne budsjettprofilen ble lagt inn i Statistisk sen- tralbyrås makroøkonomiske modell MODAG, der utslaget viste lavere inflasjon, noe som indikerte at Norges Bank kunne sette ned renten med 0,6 prosentpoeng.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge og at det derfor er avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. D i s s e m e d l e m - m e r mener derfor at Regjeringen må føre en langt mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk. D i s s e m e d l e m m e r mener dette fokus er tilnærmet fraværende i Regjeringens fremlegg til revidert statsbudsjett. Målene som Regje- ringen trekker opp for den økonomiske politikken setter i liten grad fokus på verdiskaping.

Grunnlaget for norsk verdiskaping er den produksjo- nen som skjer i private bedrifter. D i s s e m e d l e m - m e r vil hevde at tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger, senke avgifter, legge om skattesystemet og redusere skattetrykket, samt øke investeringer i forskning, sam- ferdsel og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er det også behov for stabile, langsiktige og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til rette for lønnsom privat næringsdrift. Privat næringsvirksomhet er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskaping, omstillinger og effektiv drift. Lov- og forskriftsjunge- len må ryddes opp i, slik at hverdagen for bedrifter og entreprenører kan bli enklere.

Norske myndigheter har alt for lenge vegret seg i forhold til å definere og utnytte landets komparative for- trinn, med andre ord hvor vi som nasjon har bedre for- utsetninger for å lykkes enn våre konkurrentland.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy.

Handlingsregelen representerer tvert imot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse mht. Norges økonomiske og finansielle utvikling. Det er langt viktigere å holde fokus på vekstevnen i BNP og tiltak som kan bidra til større effektivitet og produktivitet over tid. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Regjeringen velger å forholde seg passiv til disse forholdene. Så lenge dette vedvarer, er det d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning at man ikke er i stand til å bruke finanspolitikken til verken å fremme vekst eller verdiskaping, hvilket er helt grunnleggende for norsk økonomi.

D i s s e m e d l e m m e r understreker behovet for større strukturelle reformer som vil bidra til å effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte.

D i s s e m e d l e m m e r har sett seg lei på den unyan- serte finanspolitiske debatten som oppstår som en kon- sekvens av at økte utgifter på et område skal dekkes inn krone for krone på et annet område, uavhengig av hvordan kronen brukes og hvordan den både isolert og sam-

let sett påvirker utviklingen i norsk økonomi. Budsjett- balansen, den såkalte stramheten i budsjettet og ikke minst handlingsregelen, har for det politiske flertallet nå blitt viktigere enn de reelle utfordringer og problemer som eksisterer i flere deler av samfunnet.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning evner ikke den politiske debatten å skille mellom hva pengene brukes til over statsbudsjettet. D i s s e m e d l e m m e r understreker at en krone ikke er lik enhver annen krone i budsjettsammenheng. En krone brukt til investeringer har ikke samme effekt som en krone brukt til drift, og en krone brukt i en del av økonomien med ledig kapasitet har ikke samme effekt som en krone brukt i en del av økonomien med sprengt kapasitet. Videre har en krone brukt i utlandet ikke samme effekt som en krone brukt i Norge. Det er umulig å forstå hvordan man i et av verdens rikeste land har omfattende problemer både i helsevesen, eldreomsorg, skolevesen, manglende ressurser til politi og forsvar samt manglende ressurser til veiinvesteringer.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at mange av problemene i norsk økonomi er myndighetsskapte, noe som tilsier at større systemendringer er påkrevd.

Offentlig sektor har over tid vokst seg stor og inef- fektiv. Et omfattende byråkrati fører til rigide systemer, og store mengder lover og forskrifter setter i mange sammenhenger sterke begrensninger på en naturlig utvikling. D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over at Regjeringen ikke har større fokus på å effektivisere offentlig sektor. Det er nødvendig med en finanspolitikk som er innrettet slik at konkurranseevnen for vårt fremtidige næringsliv ikke svekkes, og slik at skatte- og avgiftsnivået ikke er høyere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

D i s s e m e d l e m m e r erkjenner samtidig at dette er en budsjettrevisjon, og ikke er en omkamp om større politiske prioriteringer. I motsatt fall vil dette føre til svært uforutsigbare forhold for alle dem som forventer at politikken ligger fast i hvert fall ett år av gangen.

D i s s e m e d l e m m e r har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder vi finner det høyst påkrevd.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser videre til Venstres omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 slik det framgår i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) og Innst. O.

nr. 80 (2006-2007).

Innenfor en økonomisk ramme som er strammere enn det Regjeringen legger opp til, og dermed minsker press på rente og kronekurs, har d e t t e m e d l e m fun- net rom for omprioriteringer på om lag 1,5 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m prioriterer først og fremst en sterkere satsing på forskning, en rekke tiltak for en bedre klima- og miljøpolitikk og en framtidsrettet næringspo- litikk hvor bl.a. Regjeringens eget løfte om å gi gründere og selvstendig næringsdrivende bedre sosiale rettigheter blir oppfylt. På alle disse områdene har Regjeringen etter d e t t e m e d l e m s syn sviktet og innført kollektive hvileskjær. D e t t e m e d l e m fore- slår også en rekke forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse bl.a. forsøk med borgerlønn,

(8)

gratis tannhelse for enkeltgrupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser for mennesker med spesielle behov.

D e t t e m e d l e m foreslår også en omlegging av skatter og avgifter i en mer miljøvennlig retning innenfor en størrelsesorden på om lag 400 mill. kroner, og varsler samtidig at d e t t e m e d l e m vil legge opp til en betydelig omlegging fra rød til grønn skatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

3. DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN 3.1 Samandrag

Oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste med rundt 4 1/2 pst. pr. år gjennom perioden 2004-2006. Dette er langt over det historiske gjennomsnittet og betydelig bedre enn utviklingen i USA, Japan og de fleste av de

"gamle" EU-landene (EU15). Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har økt gjennom konjunkturoppgan- gen og investeringene i fastlandsøkonomien er kommet opp på et høyt nivå. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttel- sen er høy.

Økt økonomisk integrasjon har bidratt til sterk oppgang i verdensøkonomien de siste årene, med vekstrater på over 5 pst. årlig. Det ventes at veksten vil holde seg nær dette nivået i inneværende og neste år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også Sverige, euroområdet og Japan har vekstrater godt over trend. I USA trekkes veksten i inneværende år ned av fallende boliginveste- ringer, etter flere år med kraftig oppgang. For handelspartnerne sett under ett ventes det nå en vekst på rundt 3 1/4 pst. i 2007, om lag 1/2 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere ventes å holde seg nær 2 pst.Den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til økt etterspørsel etter viktige norske eksportprodukter som metaller og råolje, og til oppgang i prisene. Pri- sen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til rundt 450 kroner pr. fat i fjor sommer, men har deretter falt noe tilbake. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 370 kroner pr. fat for inneværende år, og deretter en gradvis nedgang mot et langsiktig nivå på 220 2007-kroner pr. fat i 2015.

Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Ikke bare i USA, men også i flere andre OECD- land, kan tilpasninger i boligmarkedet bidra til å bremse den økonomiske veksten framover. Samtidig synes finansmarkedene å være mer sårbare enn tidligere som følge av høy verdistigning og lav risikopri- sing i aksjemarkedene. Markerte justeringer i aksjekur- sene vil kunne få negative ringvirkninger for den realøkonomiske utviklingen, særlig i framvoksende økonomier. I tillegg innebærer store ubalanser i hande- len mellom USA og enkelte andre store land en viss fare for betydelige endringer i valutakurser, som kan slå ut i lavere økonomisk aktivitet. På den positive siden kan strukturendringer i euroområdet ha bidratt til

at økonomien er blitt mer fleksibel, og både i Europa og Asia er det potensiale for høyere forbruksvekst enn man hittil har sett.

Noe svakere utvikling i etterspørselen fra Norges handelspartnere i år enn i fjor trekker i retning av litt lavere vekst i den tradisjonelle vareeksporten. På den annen side er anslagene for oljeinvesteringene justert opp. Samtidig øker husholdningenes inntekter markert, og dette bidrar til å holde forbruksveksten oppe. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge nå å vokse med 3,7 pst. i 2007. Dette er nærmere ett prosentpoeng mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007, men samtidig nesten ett prosentpoeng lavere enn veksten for fjoråret.

Inneværende år ligger an til å bli det fjerde året på rad med vekst langt over trendvekst. Den høye aktiviteten gjør at arbeidsmarkedet strammes ytterligere til. Fra sommeren 2005 har sysselsettingen økt raskt og arbeidsledigheten har etter hvert gått markert ned.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det 2,4 millioner sysselsatte i Norge i 1. kvartal i år, om lag 20 000 flere enn i 4. kvartal i fjor og 125 000 flere enn i første halvår 2005. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 2,7 pst. av arbeids- styrken, det laveste nivået på nærmere 20 år. For 2007 sett under ett anslås det en vekst i samlet sysselsetting på 50 000 personer, 20 000 flere personer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 2,5 pst. av arbeidsstyr- ken, 3/4 prosentpoeng lavere enn anslått i fjor høst.

Et strammere arbeidsmarked har bidratt til at års- lønnsveksten gradvis har tatt seg opp, fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006. Årslønnsveksten i 2007 anslås nå til 4 3/4 pst, 1/4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslaget er basert på de resultatene som foreligger så langt i årets lønnsoppgjør.

Det forutsetter en lønnsglidning gjennom året om lag som i fjor, og at grupper som ikke er omfattet av de sentrale oppgjørene, viser moderasjon. Lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere anslås til 3 pst. i 2007.

Produktivitetsveksten har vært relativ høy i Norge de siste 10 årene, og den sterke veksten i verdensøkono- mien har bidratt til at prisene på våre tradisjonelle eksportprodukter har økt med rundt 25 pst. i denne perioden. Norske lønnskostnader er imidlertid høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere.

Lønnsomheten i næringslivet kan derfor raskt komme under press dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg igjen. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at en slik utvikling kan få svært negative følger for produksjon og sysselsetting.

Sammen med nedgang i prisene på mange importerte konsumvarer har den høye produktivitetsveksten bidratt til å holde prisstigningen nede. Målt ved kon- sumprisindeksen (KPI) har prisveksten vært om lag 1 3/4 pst. pr. år de siste fire årene, mens prisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte med vel 3/4 pst. pr. år i samme periode. Tiltakende lønnsvekst og utsikter til noe høyere vekst i importpri- sene trekker i retning av noe sterkere underliggende prisvekst framover, og veksten i KPI-JAE anslås i

(9)

denne meldingen å gå opp fra 0,8 pst. i fjor til 1 1/2 pst.

i inneværende år. Som følge av fall i energiprisene fra 2006 til 2007 anslås veksten i KPI å avta fra 2,3 pst. i fjor til 3/4 pst. i år.

På bakgrunn av den sterke veksten i norsk økonomi har Norges Bank økt rentenivået med til sammen 2 1/4 pst. gjennom de siste to årene, til 4 pst. Prisstigningen ligger fortsatt under inflasjonsmålet på 2,5 pst., men ventes å stige gjennom de neste årene. I Pengepolitisk rapport 1/2007 signaliserte Norges Bank at renten vil øke ytterligere, til om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og videre til vel 5 1/4 pst. ved utgangen av 2008. I denne meldingen er det lagt til grunn at rentene vil utvikle seg i tråd med markedsaktørenes forventninger slik disse kommer til uttrykk i terminrentene, som er om lag på linje med Norges Banks rentebane. Markeds- aktørene forventer at renten i tiden framover vil øke litt raskere i Norge enn hos våre handelspartnere. Tidligere erfaringer kan tilsi at en betydelig renteforskjell kan slå ut i en markert styrking av kronen, slik vi så i 2002 og 2003. Renteforskjellen var imidlertid klart større den gang enn den ventes å bli de neste to årene.

K o m i t e e n tek omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til de respektive merknader under pkt.

2.2 og kap. 11.

4. HOVEDUTFORDRINGER FOR BUDSJETTPOLITIKKEN 4.1 Samandrag

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirk- somheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten.

Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økono- mien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen om bruken

av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktel- sene som vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte denne utgiftsveksten. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at fondet ikke er øremerket pensjoner. Jo større fondet er, desto større er avkastningen, og desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere prioriterte oppgaver utenom pensjoner. Bud- sjettpolitikken må legge et godt grunnlag for at oljeinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.

Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til fondet være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil dermed gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil redusere reservene og dermed svekke denne muligheten. Samti- dig kan det bli krevende å videreføre høyere standard og dekningsgrad på velferdstjenester når antall yrkes- aktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter kan holdes lavere enn forventet fondsavkastning i noen år framover, vil det både dempe presset i norsk økonomi og bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Der- med styrkes også den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til at man siden innføringen av den såkalte handlingsregelen våren 2001 har hatt pågående debatt om dette er en fornuftig regel. D i s s e m e d - l e m m e r har hele tiden har vært imot handlingsregelen, og mener at forslagene til statsbudsjett de siste årene er en erkjennelse av at regelen kan avvikles.

Siden den ble innført våren 2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger, avhengig av regjeringens behov for å løse ulike budsjettutfordringer. Siden 2001 har det vært brukt over 100 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å erstatte handlingsregelen med retningslinjer for vekst i statens utgifter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2007 også valgte å bruke

(10)

mer penger enn det handlingsregelen skulle tilsi. I revidert statsbudsjett for inneværende år anslår Regjerin- gen at man for første gang vil komme under handlingsregelens 4 pst. bruk av oljepenger. Dette skyldes primært en langt bedre inntektsvekst til staten.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen med sine fremlegg og retorikk er mer opptatt av at man skal klare å følge denne regelen, fremfor å se på hva som er fornuftig bruk av oljepenger i økonomien.

Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet.

En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk.

Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke det åpenbare ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunn- eier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.

Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom forbruk og investering, samt innkjøp fra utlandet som ikke skaper press i norsk innenlandsøkonomi, og andre innkjøp.

D i s s e m e d l e m m e r vil redusere det statlige forbruket. D i s s e m e d l e m m e r vil også senke skatter og avgifter og øke offentlige realinvesteringer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at i den situasjonen landet nå befinner seg i ville det være fornuftig å bruke mer midler til investeringer på områder hvor det er ledig kapasitet, for eksempel innenfor anleggsbransjen.

Bransjen selv opplyser om ledig kapasitet, og ved å bevilge mer midler til dette formålet ville man utnytte den ledige kapasiteten som finnes i markedet, uten å skape press i økonomien. I tillegg ville man med for- nuftige investeringer på veisektoren sørge for bedre effektivitet for næringslivet og innbyggere, og redusert omfang av skader. Dette vil være positivt for økono- mien.

I en situasjon med stadig færre arbeidsledige, og man på mange sektorer har behov for tilgang på arbeidskraft, ville det være fornuftig å investere i økt og raskere pasientbehandling. Dette ville medføre at arbeids- føre mennesker som venter på en operasjon kunne få

denne utført raskt ved enten offentlig eller private insti- tusjoner, eventuelt i utlandet. Dermed hadde man fått innsparinger på offentlige velferdsordninger, samtidig som man hadde fått denne arbeidskraften raskere tilbake i jobb. Dette vil virke pressdempende på økono- mien.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at stadig flere fag- økonomer er uenige i stortingsflertallets ensidige fokus på handlingsregelen. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at flere stortingsrepresentanter for regjerings- partiene og andre lokale og regionale folkevalgte representanter fra de samme partiene tar avstand fra handlingsregelen som styringsverktøy.

5. GJENNOMFØRINGEN AV BUDSJETT- POLITIKKEN I 2007

5.1 Samandrag

I Nasjonalbudsjettet 2007 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 anslått til 71,0 mill.

kroner og økningen i bruken av oljeinntekter fra 2006 til 2007 til 5,9 mrd. 2007-kroner. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarte dette en økning på 0,3 prosentpoeng. Det ble anslått at forslaget til budsjett for 2007 ville gi en stimulans til økt innen- landsk etterspørsel i samme størrelsesorden. Ansla- gene for bruken av oljeinntekter i 2007 ble ikke endret i tilleggs-proposisjonen eller ved salderingen av budsjettet for 2007.

Statsregnskapet for 2006, som nylig ble lagt fram, viser både høyere inntekter og lavere utgifter i 2006 enn lagt til grunn i fjor høst, og anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 er redusert med rundt 6,4 mrd. kroner siden nysaldert budsjett.

De nye tallene for 2006 innebærer at underskuddet er om lag på linje med forventet fondsavkastning på 4 pst., etter flere år der bruken av oljeinntekter har ligget til dels betydelig over 4-prosentbanen. Kapitalen i Sta- tens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2006 utgjorde 1 783 mrd. kroner, om lag 27 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Forventet fondsavkastning for 2007, anslått til 4 pst. av fondskapitalen ved utgangen av 2006, utgjør dermed 71,3 mrd.

kroner.

Regnskapstallene for 2006 tilsier sammen med ny informasjon om utviklingen i inneværende år at anslagene for skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge kan bli 2,5 mrd. kroner høyere i 2007 enn anslått i saldert budsjett, etter justering for det beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. I tillegg er anslagene for øvrige inntekter justert opp med om lag 2,1 mrd. kroner, mens anslaget for utgiftene under regelstyrte ord- ninger mv. netto er redusert med om lag 1,2 mrd. kroner.Norsk økonomi har nå vokst sterkt i fire år, og kon- junkturoppgangen ventes å fortsette. Sysselsettingen er kommet opp på et meget høyt nivå, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på 20 år. Tiltakende mangel på arbeidskraft gir fare for at lønnsveksten kan komme opp på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. I denne situasjonen har Regjeringen valgt å benytte en betyde-

(11)

lig del av det økte handlingsrommet som følger av nye anslag for inntekter og regelstyrte utgifter til å bringe det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet under 4- prosentbanen for bruk av oljeinntekter. I tråd med dette foreslår Regjeringen endringer i budsjettet som bidrar til å redusere det strukturelle underskuddet med 3,2 mrd. kroner, fra 71,0 mrd. kroner i saldert budsjett til 67,8 mrd. kroner nå. Bruken av oljeinntekter i 2007 vil dermed være om lag 3,5 mrd. kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland anslått til 71,3 mrd. kroner.

Revisjonen av 2007-budsjettet innebærer at bruken av oljepenger kommer ned på et nivå tilsvarende 3,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Det ligger dermed an til at 2007 blir det første året etter inn- føringen av handlingsregelen der bruken av oljeinntekter blir lavere enn 4-prosentbanen. En slik mer forsiktig bruk av oljeinntekter i en høykonjunktur er i overens- stemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, og må også ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet økte til et nivå langt over fondsavkastningen gjennom lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret.

Regjeringens forslag gir følgende hovedtall for budsjettet:

– Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 67,8 mrd. kroner, som er 3,5 mrd. kroner under forventet fondsavkastning på 71,3 mrd. kroner. Målt som andel av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved inngangen til året utgjør dette 3,8 pst.

– Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet utgjør 4,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Fordi anslaget for underskuddet i 2006 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,6 prosentpoeng fra året før.

– En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 3 3/4 pst. regnet fra regnskap for 2006.

Dette er 3/4 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2007, noe som bl.a. må ses i sammenheng med at utgiftene i 2006 ble lavere enn anslått.

– Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2007 anslås til 38,8 mrd. kroner, som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland.

– Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksom- heten anslås til vel 301 mrd. kroner i 2007.

– Netto avsetning til Statens pensjonsfond - Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til knapt 263 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Pensjonsfondet, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 338 mrd. kroner.

– Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 anslås til 2 273 mrd. kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør 2 160 mrd. kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon

fra folketrygden til nærmere 4 200 mrd. kroner ved utgangen av 2007.

– Nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 er reelt oppjustert med 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Budsjettforslaget innebærer etter dette en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2006 til 2007 på knapt 1,3 mrd. kroner, eller om lag 0,5 pst., regnet fra regnskapet for 2006. For 2006 anslås nå veksten i kommunenes samlede inntekter til 12,8 mrd. kroner, tilsvarende 5,6 pst.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3 i meldingen. Budsjettets utgifter og inntekter er omtalt i St.prp. nr. 69 (2006-2007).

K o m i t e e n tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Innst. S. nr. 230 (2006- 2007).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til at til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative stats- budsjetter tilført Statens pensjonsfond enorme verdier.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital. D i s s e m e d l e m m e r mener også det vil være fornuftig å i større grad legge til rette for at norske forvaltermiljøer kan ta del i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland, og viser til tidligere forslag fremmet av Frem- skrittspartiet, samt forslag om dette fra Fremskrittspar- tiet i Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2006- 2007).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplussinger.

Regjeringens forslag som presenteres som økt satsing har det fellestrekk at de økte påplussingene stort sett er utgifter man uansett må dekke inn.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn må det en langt sterkere satsing til på en rekke områder for at man skal påstå at man prioriterer økte påplussinger og investeringer.

D i s s e m e d l e m m e r er svært bekymret over øko- nomien i helseforetakene, men registrerer at Regjerin- gen ikke deler denne bekymring. Regjeringens fore- slåtte ekstrabevilgning på 800 mill. kroner står ikke i forhold til helseforetakenes meldinger om underskudd.

Og den foreslåtte ekstrabevilgning er for lengst opp- brukt. Regjeringens politikk vil innebære langt dårli- gere pasientbehandling og lengre ventelister, og d i s s e m e d l e m m e r etterlyser handlingskraft fra Regjerin- gens side for å rette opp problemene.

D i s s e m e d l e m m e r støtter forslag om økte bud- sjettmidler til politiet, men savner en betydelig større innsats for å bedre situasjonen. Regjeringens økte

(12)

bevilgninger vil kun i liten grad forbedre politiets situasjon.

På veisektoren vil de økte bevilgningene ikke med- føre at man kan hente inn vedlikeholdsetterslepet, og d i s s e m e d l e m m e r savner konkrete forslag om å få fortgang i utbyggingen av nye prosjekter.

6. HOVEDTREKK I SKATTE- OG AVGIFTS- OPPLEGGET

6.1 Samandrag

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen fremmer derfor kun forslag til enkelte mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med revisjonen av 2007-budsjettet.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 ble oppgave- og betalingsfristen for tredje termin merverdiavgift utsatt fra 10. august til 20. august. Det foreslås å utsette denne fristen med ytterligere 11 dager, fra 20. august til 31. august. Regjeringen foreslår en støt- teordning for E85-biler gjennom et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner pr. bil med virkning fra 1. juli 2007. Arbeidet med å tilpasse eksisterende geby- rer og avgifter til Finansdepartementets nye retningslinjer fortsetter, og det foreslås å redusere gebyret for pass til barn med 150 kroner fra 420 til 270 kroner med virkning senest fra 29. juni 2007. Det foreslås også en økning i enkelte sektoravgifter, herunder forslag knyttet til finansiering av tiltak mot pengespillproblemer og økt sektoravgift for å finansiere utgiftsøkning på Kre- dittilsynets virkeområde. Samlet gir skatte- og avgiftsopplegget et inntektstap for staten på vel 41 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Regjeringen gir i denne meldingen også en omtale av enkelte skatte- og avgiftssaker som det vil bli arbeidet videre med fram mot 2008-budsjettet. Regjeringen legger fram sin strategi for økt bruk av biodrivstoff. Et forslag til forskriftsendringer som stiller krav om at biodrivstoff skal utgjøre minimum 2 volumprosent av drivstoff omsatt for veitrafikkformål i 2008 og 5 volumprosent i 2009, vil bli sendt på høring. Regjerin- gen vil arbeide videre med en nasjonal målsetning om 7 volumprosent biodrivstoff fra 2010 i tråd med Soria Moria-erklæringen. Et forslag om omlegging fra dagens omregistreringsavgift til merverdiavgift ved omsetning av brukte kjøretøyer har vært på høring.

Departementet går nå gjennom høringsuttalelsene og arbeider videre med eventuelle endringer fram mot budsjettet for 2008.

NOx-avgiften trådte i kraft 1. januar 2007. I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2007 ble det etablert et avgiftsfritak for avgiftspliktige virksomheter som inngår avtale med staten om konkrete mål om utslippsreduksjoner av NO_x. En slik avtale må ha samme effekt som avgiften over tid, og må oppfylle de strenge kravene i EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte. Miljøverndepartementet drøf- ter nå en mulig NO_x-avtale med næringsorganisasjo- nene, som Regjeringen vil ta stilling til senere.

Skatte- og avgiftsspørsmål er nærmere omtalt i kapittel 3.8 i meldingen.

K o m i t e e n tek omtalen til orientering og viser til dei respektive merknader i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

Biodrivstoff

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medle- mene frå Framstegspartiet, sluttar seg til strategien frå Regjeringa for auka bruk av biodrivstoff. Auka bruk av biodrivstoff gjennom låginnblanding i fossile drivstoff, høginnblanding og reine biodrivstoff vil redusere utsleppa av klimagassar frå det enkelte køyretøyet.

F l e i r t a l e t vil peike på at sjølv om gjennomsnittleg utslepp pr. køyretøykilometer er blitt redusert dei siste åra, har auka trafikkmengde ført til at totale utslepp frå transportsektoren har auka vesentleg.

F l e i r t a l e t vil dessutan peike på at produksjonsmå- ten med tilhøyrande bruk av fossil energi og transport- distansen er avgjerande for kor mykje CO₂-utslepp blir redusert ved bruk av biodrivstoff. Det er grunn til å merke seg at produksjon av biodrivstoff kan medverke positivt til landbruksproduksjon i utviklingsland. Sam- tidig kan det også ha negative verknader på mattrygg- leik og miljøkomponentar som skogareal, biologisk mangfald og vassressursar. Dessutan kan det ha negative sosiale effektar. F l e i r t a l e t er tilfreds med at desse problemstillingane vil bli nærmare vurderte i samband med høyringa om forskriftsendringar for omsetningsnivå av biodrivstoff.

F l e i r t a l e t er opptekne av utviklinga av andregene- rasjons biodrivstoff der det m.a. blir brukt trevirke. Her har Noreg eit stort potensial for produksjon. F l e i r t a - l e t er derfor tilfreds med at Regjeringa har varsla ei vurdering av rammevilkåra for dette drivstoffet.

NO_x-avgift

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medle- mene frå Framstegspartiet, vil peike på at saka om NO_x-avgift blei behandla i samband med statsbudsjettet for 2007 og viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006- 2007). F l e i r t a l e t viser vidare til dei vedtaka som blei gjorde i samband med denne saka og vil peike på nokre av hovudpunkta.

F l e i r t a l e t er kjent med at Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktar Noreg til å redusere dei årlege utsleppa av nitrogenoksidar (NOx) til 156 000 tonn i 2010.

Under Stortinget si behandling blei det etablert eit unntak frå avgiftsplikta for dei føretaka som sluttar seg til miljøavtalar med staten om konkrete, tidfesta utslepps- reduksjonar.

F l e i r t a l e t vil peike på at det her er tale om ein hei- mel som opnar for å inngå slike miljøavtalar på eit sei- nare tidspunkt.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke medle- mene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folke- parti, vil vidare poengtere at det blei vedteke omfat- tande kompensasjonar til enkelte næringar som blir påverka av NO_x-avgifta, for eksempel opptil 100 prosent statleg finansiering av NO_x-reduserande tiltak i

(13)

fiskerinæringa (NO_x-RED til fiskeflåten) og NO_x- RED-ordninga for skipsfart med statleg investerings- støtte opptil 30 prosent av meirkostnadene ved tiltaket for å redusere NO_x-utslepp (40 prosent for små og mel- lomstore bedrifter).

F l e i r t a l e t viser òg til at det blei innført ei over- gangsordning med avgiftsrefusjon for avgiftspliktige verksemder som har inngått avtale med ein verkstad eller liknande innan 1. juli 2007 om tidspunkt for installasjon av reinseutstyr.

F l e i r t a l e t vil understreke at desse avgjerdene framleis ligg fast. F l e i r t a l e t tek elles omtalen i St.meld. nr. 2 (2006-2007) til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. D i s s e m e d l e m m e r mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Norge både har et høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgifts- belastning i Norge er blant de høyeste i verden. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter i 2006 måtte jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie.

D i s s e m e d l e m m e r mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er helt uaksepta- belt. D i s s e m e d l e m m e r mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og d i s s e m e d l e m m e r vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 230 (2006-2007) pkt. 2.7.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e vil understreke at skatte- og avgiftspolitik- ken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringsli- vets verdiskaping. Dessverre ser den sittende regjering helt bort fra dette og har brukt sine første snaue to år til å fremme en rekke "målrettede" og på sikt skadelige skatteskjerpelser overfor næringslivet. Det gjelder både innstramminger i formuesverdsetting av aksjer, det gjelder reversering av lettelser i arveavgift for familieeide bedrifter og økte avskrivingssatser som ble fremmet av regjeringen Bondevik IIs siste budsjett, og det gjelder ikke minst stadige innstramminger i den svært vellykkede SkatteFUNN-ordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i støtter de forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget som Regjeringen har foreslått. Utover dette fremmer d e t t e m e d l e m et forslag til et samlet skatte- og avgiftsopplegg som medfører en svak bok-

ført skatte- og avgiftsskjerpelse sammenlignet med Regjeringens forslag, men samtidig en påløpt skatte- og avgiftslettelse. Innenfor dette opplegget foreslår d e t t e m e d l e m et opplegg med sterkere vekt på avgifter på helseskadelige produkter og på utslipp av klimagasser i transportsektoren. Dette vil, vurdert på påløpt basis, bli mer enn kompensert gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner for næringslivet, og på sparing og miljøvennlig adferd. Større skatte- og avgiftslettelser i d e t t e m e d l e m s forslag, er videreføring av tidligere regelverk for individuell pensjonssparing, utset- telse og nedskriving av arveavgift i familieeide bedrifter ved generasjonsskifte, forbedringer i Skatte- FUNN-ordningen, og sterkere avgiftsreduksjoner enn hva Regjeringen foreslår ved kjøp av E-85-biler.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til usikkerheten rundt provenyberegningene av avgiftsreduksjoner ved kjøp av E-85-biler, som er beskrevet i merknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr.

230 (2006-207) pkt. 2.4.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e understreker innledningsvis at d e t t e m e d l e m støtter samtlige av Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007 med unntak av å gi veksthusnæringen fritak for CO₂-avgift på gass til oppvarming. D e t t e m e d l e m er generelt skeptisk til fritak og reduksjoner i miljøavgifter - ikke minst hva gjelder avgift på klima- gassutslipp. D e t t e m e d l e m er videre skuffet over at Regjeringen ikke har brukt denne anledning til å signa- lisere en sterkere vilje til å legge om skatter og avgifter i en miljøvennlig retning. Når Regjeringen har "låst seg" til skatte- og avgiftsnivået fra 2004, er et skatte- skifte fra rød til grønn skatt både fornuftig og logisk.

Bare det enkle grep å oppheve fritak og reduksjoner for enkeltgrupper og enkeltnæringer fra miljøavgifter vil kunne frigjøre mange milliarder kroner som kan brukes til målrettet skatte- og avgiftslette for borgere og næringsliv for å stimulere til utvikling av ny og mor- derne miljøvennlig teknologi og miljøvennlig adferd.

Dette er en retning d e t t e m e d l e m ønsker, og som vises igjen i mange av de forslag som fremmes fra Ven- stre i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og i Innst. S. nr. 230 (2006-2007).

D e t t e m e d l e m foreslår bl.a. å gi rett til bunnfra- drag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgren- ser i SkatteFUNN-ordningen, økte avskrivningssatser, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter og gjeninnføring av ordningen for IPA og individuell livrente. I tillegg foreslår d e t t e m e d l e m å øke bunnfradraget i arve- avgiften til 500 000 kroner og å utvide avgiftsavskri- velse for arveavgift til 10 år i forbindelse med familieeide bedrifter og å innføre halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1. juli 2007. I tillegg vil d e t t e m e d l e m øke støtten til kjøp av E85-biler gjennom fradrag i engangsavgiften med 10 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Dette er et ledd i en omlegging fra rød til grønn skatt.

Derfor foreslår d e t t e m e d l e m samtidig en økning i

(14)

CO₂-avgiften og grunnavgiften for fyringsolje, utvi- delse av NO_x-avgift til å gjelde også for maskiner, bygg og anlegg og en økning i tobakksavgiften.

7. KOMMUNENES INNTEKTER 7.1 Samandrag

Regjeringen vil styrke de sentrale velferdstjenestene gjennom gode fellesskapsløsninger. Kommunesekto- ren har det overordnede ansvaret for mange av disse oppgavene, og skal levere tjenester av høy kvalitet som er tilpasset innbyggernes behov. Regjeringen har derfor styrket kommuneøkonomien betydelig. Inntekts- veksten i 2006 var den høyeste på 20 år. Ifølge oppdaterte regnskapstall økte sektorens samlede inntekter reelt med 12,8 mrd. kroner fra 2005 til 2006, tilsvarende 5,6 pst. Realveksten i frie inntekter var 10,3 mrd.

kroner, tilsvarende 6,3 pst. Den sterke inntektsveksten må ses i sammenheng både med en kraftig satsing på kommunesektoren i budsjettopplegget for 2006 og en betydelig sterkere skattevekst gjennom 2006 enn lagt til grunn da budsjettet for 2006 ble lagt fram.

Regjeringens forslag til kommuneramme i tilleggsnummeret til budsjettet for 2007 innebar en vekst i de samlede inntektene på 0,9 mrd. kroner. Etter dette er anslaget for det reelle inntektsnivået i 2007 økt med 1,3 mrd. kroner, blant annet som følge av økte skatter og høyere overføringer. Siden også inntektene i 2006 ble høyere enn lagt til grunn i tilleggsnummeret, er øknin- gen i vekstanslaget for kommunenes samlede inntekter mindre. Inntektsveksten anslås nå til knapt 1,3 mrd.

kroner, tilsvarende 0,5 pst. De frie inntektene anslås å bli redusert med 2,0 mrd. kroner fra 2006 til 2007, tilsvarende 1,1 pst.

Den relativt lave veksten i kommunenes inntekter i 2007 må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2006 ble vesentlig høyere enn opprin- nelig lagt til grunn. For 2006 og 2007 sett under ett anslås veksten i samlede inntekter nå til 14,5 mrd.

2007-kroner, mens veksten i frie inntekter anslås til 8,7 mrd. 2007-kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst.

S. nr. 231 (2006-2007) om kommuneproposisjonen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valg- frihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å gi kommunene økte incentiver til vekst, og er skuffet over at Regjeringen svekket kommunenes incentiver til vekst i statsbudsjettet for 2007 gjennom at kommunalt skattøre ble redusert fra 13,3 pst. til 12,25 pst., fylkeskommunalt skatt- øre redusert fra 2,9 til 2,7 pst., og fellesskatten økt med 1,25 pst. slik at skatt på alminnelig inntekt fortsatt var 28 pst. I tillegg ble kommunenes direkte andel av sel- skapsskatten redusert fra 4,25 til 3,5 pst. slik at næringsflinke kommuner ble tappet for 1,3 mrd. kroner. Effekten av Regjeringens politikk, der kommunene får stadig mer som overføringer og stadig mindre som direkte skatteinntekter, er at incentivene til vekst reduseres. Når Regjeringen til høsten ønsker å fastsette skattøren slik at det reelle nivået på skatteinntektene holdes uendret i forhold til anslått nivå for 2007 i Revi- dert nasjonalbudsjett 2007, kan det bety ytterligere svekkede incentiver til vekst for kommunesektoren.

D i s s e m e d l e m m e r vil forøvrig vise til Frem- skrittspartiets alternative budsjett for 2007 der Frem- skrittspartiet økte kommunenes økonomiske hand- lingsrom gjennom å øke overføringene til fylker og kommuner med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende brukere.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at behovet for Frem- skrittspartiets halvannen kommunemilliard ikke hadde vært til stede hvis Fremskrittspartiets kommunepoli- tikk hadde blitt gjennomført. Å innføre Fremskrittspar- tiets politikk med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre ta lenger tid enn ett bud- sjettår, og derfor forholder d i s s e m e d l e m m e r seg til dagens inntektssystem frem til vi har fått mulighet til å gjennomføre vår primære politikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til sine respektive merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om lokalde- mokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til Venstres merknader i Innst. S. nr. 231 (2006-2007) om kommuneproposisjonen.

D e t t e m e d l e m vil gi Regjeringen honnør for å ha prioritert å styrke kommuneøkonomien. Utfordringen er imidlertid at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Vi ser, og har sett en stadig tiltagende tendens til at enkeltstatsråder pålegger kommuner vel mye ansvar for uløste oppgaver, gjennom begrunnelsen om at kommuneøkonomien er styrket. D e t t e m e d l e m har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

D e t t e m e d l e m vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspo- tensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre over 1 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

(15)

D e t t e m e d l e m understreker også den økono- miske politikkens generelle betydning for kommune- økonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, med et oppjustert anslag på samlede skatteinntekter på om lag 900 mill. kroner for 2007. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkono- mien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økono- misk politikk.

8. PENGEPOLITIKKEN 8.1 Samandrag

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økono- mien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks ren- tesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Nor- ges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Det er nå svært god vekst i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til, jf. kapittel 2. I denne situasjonen er den lave prisveksten ikke et tegn på svak økonomisk utvikling, men avspeiler sterkere konkurranse i innenlandske sektorer og prisfall på importerte konsumvarer. Ved utgangen av 2006 var Norges Banks styringsrente 3 1/2 pst. Så langt i år har Norges Bank økt renten videre til 4 pst., etter renteøkninger på 1/4 prosentpoeng på rentemøtene i januar og mars. Sty- ringsrenten er dermed hevet med i alt 2 1/4 prosentpoeng siden sommeren 2005. Norges Banks renteprognose indikerer en styringsrente på om lag 5 pst. ved utgangen av 2007 og vel 5 1/4 pst. ved utgangen av 2008. Terminrentene fra slutten av april, som er lagt til grunn i denne meldingen, er om lag i tråd med Norges Banks renteprognose det nærmeste året.

Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e peker på at handlingsrommet til Norges Bank ved utøvelse av pengepolitikken er negativt korrelert med ekspansiviteten i lønnsoppgjørene og i finanspolitikken. Det er Regje- ringen som er ansvarlig for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk. Høyere rente i Norge enn hos våre handelspartnere slår normalt ut i en sterk krone, noe som svekker konkurransekraften til norske arbeidsplasser og bedrifter. Av hensyn til konkurranse-

utsatt sektor er det derfor viktig at ekspansiviteten i finanspolitikken er tilpasset dagens økonomiske situasjon og derved ikke bidrar til å legge press på renten og kronekursen. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for utviklingen for rente- og kronekurs og peker på et merkbart taktskifte i retorikken fra Norges Bank og det faktum at det har vært 9 rentehevinger siden Regjerin- gen tiltrådte. Denne bekymring underbygges av det faktum at Norges Bank etter siste rentemøte torsdag 30. mai 2007 hevdet at Revidert nasjonalbudsjett er en faktor som bidrar til å øke presset i økonomien, og som dermed kan få betydning for renteutviklingen fremover. Visesentralbanksjef Jarle Bergo sa bl.a. at "budsjettet for 2007 nå er mer ekspansivt enn han hadde regnet med".

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet i 2001 fikk fler- tall for å innføre inflasjonsmål for pengepolitikken.

Inneværende års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke skulle tilsi en heving av renten slik Norges Bank har foretatt. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges Bank, og mener at Norges Bank må bringe sin praksis i samsvar med regelverket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til at Høyre strammer inn med 722 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og fremmer forslag som vil øke arbeidstilbu- det og stimulere sparing.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser videre til at Venstre både i sitt alternative statsbudsjett for 2006 og 2007 la opp til et redusert press på renten gjennom mindre oljepengebruk enn det Regjeringen gjør og gjorde. Denne politikken videreføres i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 hvor Venstre foreslår å bruke 250 mill. kroner mindre enn Regjeringen.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres hovedtrekk i forbindelse med budsjettrevisjonen, pkt. 2.2.

9. SYSSELSETTINGS- OG INNTEKTS- POLITIKKEN

9.1 Samandrag

Et hovedmål for Regjeringen er å legge til rette for full sysselsetting og et inkluderende arbeidsliv. Syssel- settingspolitikken må bidra til å opprettholde og helst øke arbeidskraftpotensialet, ved å legge til rette for at arbeidssøkere raskt kommer i arbeid og motvirke utstø- ting fra arbeidslivet. Dette er viktig både på kort sikt, der norsk økonomi nå preges av mangel på arbeidskraft, og i lys av utfordringene knyttet til en aldrende befolkning.

Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntekts- fordeling. Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og

(16)

helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig er syke- fraværet høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene.

Sykefraværsutvalget ledet av statsminister Stolten- berg presenterte høsten 2006 en rekke nye tiltak som skal bidra til nedgang i sykefraværet, jf. Ot.prp. nr. 6 (2006-2007). Tiltakene sikter blant annet mot å styrke arbeidsgivers oppfølging av sykemeldte. I tillegg inn- føres det en ordning for kjøp av helse- og rehabilite- ringstjenester for å bringe personer som mottar syke- penger raskere tilbake til arbeidslivet. De nye tiltakene må ses i sammenheng med det arbeidet som gjøres gjennom IA-avtalen.

Pensjonsreformen styrker sammenhengen mellom inntekt og pensjon, og legger til rette for at folk skal velge å arbeide mer og lenger. Virkningen på den samlede arbeidsinnsatsen er imidlertid også svært avhengig av at uførepensjonen og AFP-ordningen understøtter målene i den nye fleksible folketrygden. Uføreutvalget avgir etter planen sin innstilling 16. mai i år, og Regje- ringen vil kort tid etter sende den på høring. Regjerin- gen vil invitere partene i arbeidslivet til et samarbeid om utarbeidelsen av en ny og tilpasset AFP-ordning.

Regjeringen foreslår å opprettholde nivået på 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2007. Det relativt høye nivået på tiltaksplasser i forhold til antall ledige gjør det mulig med forsterket innsats for å få flere i jobb. Regjeringen vil også utnytte de gode forholdene i arbeidsmarkedet til å få flest mulig yrkeshemmede over i arbeid, slik at varig utstøting unngås. Det foreslås derfor å holde fast ved det plan- lagte nivået på 28 000 plasser under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2007.

For å bidra til å beholde personer i arbeid og få flere uføretrygdede inn i arbeidslivet setter Regjeringen i gang en forsøksordning med tidsubestemt lønnstil- skudd.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene.

Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene i industrien i fjor om lag 22 pst. høy- ere i Norge enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke i inneværende år, noe som vil gjøre mange konkurranseutsatte virksomheter mer sårbare.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.7 i meldingen.

Regjeringens arbeid med en ny individuell pensjons- ordning (IPA) i tråd med pensjonsforliket i Stortinget av 21. mars 2007 er omtalt i avsnitt 3.9 i meldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e konstaterer at sparingen i norske husholdninger reduseres til tross for økt kjøpekraft hos de fleste. Andre halvår i 2006 var spare- raten negativ. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at den private sparingen er lav i Norge sammenlignet med andre europeiske land. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å stimulere sparing generelt og pensjonssparing spesielt. D i s s e m e d l e m m e r mener det er grunnleggende positivt at folk gjennom sparing tar ansvar for eget liv og fremtid, og på den måten sikrer seg en frihet til å foreta egne valg. I en økonomisk høy- konjunktur, som vi nå er inne i, kan privat sparing med skattefordel bidra til å dempe det private forbruket, og dermed være et bidrag til å dempe presset på renten.

D i s s e m e d l e m m e r reagerte derfor sterkt da regjeringen Stoltenberg II fjernet den skattestimulerte private pensjonssparingen gjennom IPA, individuell og kollektiv livrente. For de mange som hadde slike ord- ninger ble vedtaket oppfattet som et avtalebrudd fra statens side, og usikkerheten rundt ordningene kan ha bidratt til redusert sparing det siste året.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom avtalen med regjerings- partiene om reform av folketrygden, fikk gjennomslag for en gjeninnføring av en skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008 med årlig spa- rebeløp på inntil 15 000 kroner. D i s s e m e d l e m - m e r mener at skattestimulerte sparebeløp bør settes til 40 000 kroner, og viser til at pensjonsavtalen av 21. mars 2007 stiller disse partier fritt til å fremme forslag i tråd med dette. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står også fritt til å foreslå en videreføring av individuell og kollektiv livrente. D i s s e m e d l e m - m e r mener at også Regjeringen i lys av behovet for å stimulere sparing bør vurdere dette på nytt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til de føringer som ligger i forliket når det gjelder utforming av den nye ordningen med individuell pensjonssparing med skattefordel. D i s s e m e d l e m m e r viser til de innspill som har kommet, bla fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, om å sikre en symmetri i beskatningen, dvs. fradrag som alminnelig inntekt (28 pst.) og beskatning ved utbetaling som alminnelig inntekt (28 pst.). D i s s e m e d l e m m e r vil be Regjeringen vurdere dette, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med den detaljerte utformingen av ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at sparingen i den nye pensjonsspareordningen kan starte i 2008, men at ordningens regelverk først kommer på plass i oktober 2008. Flere høringsinstanser har uttrykket bekymring over at regelverket for ordningen først er på plass i oktober 2008. Det kan skape usikkerhet om ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be Regjeringen vurdere om det er mulig å få til en nedkorting av behand- lingstiden slik at regelverket kan komme plass på et tidligere tidspunkt i 2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s - p a r t i e t mener at arbeid er et vesentlig grunnlag for