O M RÅD E S TABI LI TE T S E N TR U M S O M RÅD E T B O TN GÅR D

(1)

Oppdragsgiver

Bjugn kommune

Rapporttype

Geoteknisk vurderingsrapport

26.6.2015

O M RÅD E S TABI LI TE T S E N TR U M S O M RÅD E T B O TN GÅR D

G E O TE K NI S K R AP P O R T

(2)

(3)

3 (14)

IN N HOLD

1. INNLEDNING ... 5

2. GRUNNLAG ... 6

2.1 G

RUNNUNDERSØKELSER

... 6

2.2 B

EFARING

... 6

2.3 E

ROSJON

... 6

2.4 B

ERG I DAGEN

... 6

3. TERRENG OG GRUNNFORHOLD ... 7

3.1 K

VARTÆRGEOLOGISK KART OG MARIN GRENSE

... 7

3.2 T

OPOGRAFI

... 7

3.3 G

RUNNFORHOLD

... 7

4. REGISTRERTE OG MULIGE FARESONER ... 8

4.1 R

EGISTRERTE KVIKKLEIRESONER

... 8

4.2 K

ARTLEGGING

... 8

4.3 T

ERRENGANALYSER

... 8

4.4 L

ØSNEOMRÅDE

... 10

5. GRUNNLAG FOR STABILITETSBEREGNINGER ... 10

5.1 K

RITISKE SNITT

... 10

5.2 L

AGDELING

... 10

5.3 G

RUNNVANNSTAND OG PORETRYKKSFORHOLD

... 10

5.4 M

ATERIALPARAMETERE

... 11

6. STABILITETSVURDERINGER ... 12

6.1 P

ROFIL

A ... 12

7. SONEAVGRENSNING OG KLASSIFISERING ... 13

7.1 S

ONEGRENSER

... 13

7.2 U

TLØPSOMRÅDE

... 13

7.3 F

AREGRAD

,

KONSEKVENSKLASSE

,

OG RISIKOKLASSEVURDERING

... 13

7.4 K

RAV TIL SIKKERHET

... 14

8. OPPSUMMERING ... 14

9. REFERANSER ... 14

FIGUROVERSIKT

Figur 1: Kvartærgeologisk ka rt (www.ngu.n o 16.4.2015) ... 7

(4)

4 (14)

TEGNIN GER

Tegn. nr. Rev. Tittel Målestokk Format

201 Oversiktskart 1: 50 000 A4

202 Situasjonsplan 1: 2000 A1

203 Profil A 1:500 A3 (XL)

204 Profil B 1: 500 A3 (XL)

205 Profil C 1: 500 A3 (L)

206 Profil D 1: 500 A3

207 Profil E 1: 500 A3

208 Profil F 1: 500 A3

209 Profil G 1: 1000 A3 (L)

210 Profil A - dagens terreng - totalspenningsanalyse ADP 1: 500 A3 (XL)

211 Profil A - dagens terreng - effe ktivspenningsanalyse 1: 500 A3 (XL)

VE DLEGG

Vedlegg nr.

Rev. Tittel

1 2

Botngårdselva – bilder fra befaring Berg i dagen – bild er fra befaring

3 Soneklassifiseringsark

4 Tolking av CPTU

5 Tolking av treaksialforsøk

6 Tolking av ødometerforsøk

7 Poretrykksmålinger

8 Kvalitetsskjema CPTU

9 ROS-analyse for profil A

(5)

5 (14)

1 . IN N LE DNIN G

Bjugn kommune utarbeider flere reguleringspla ner i Botngård sentrum. Det er registrert kvikkleire i området og Rambøll Norge AS har fått i oppdrag å utføre en utredning av

kvikkleireforekomsten(-e) og områdestabiliteten. Mu lticonsult AS er engasjert som uavhengig 3.

partskontroll. Alle vurderinger, beregninger og kontroller utføres iht. N VEs veileder 7-2014

” Sikkerhet mot kvikkleireskred “, ref. /1/.

Det er tidligere registrert én faresone for kvikkleire i Botngård sentrum, sone 1076 Botngård.

Sonen ligger litt øst for sentrumskjernen, ved kry sset mellom FV 710 og FV 118, like sørøst for Fosen Videregående skole. På oppdrag for Bjugn kommune ble det i januar 2014 utført en grunnundersøkelse med tanke på å avklare kvikkleireforholdene i sonen. Vi viser til vår datarapport G-rap-001 1350001830 av 29.01.2014. Resultatene viser at det ikke forekommer kvikk/sensitiv leire innenfor sonen, men at løsmas sene generelt er faste, ikke sensitive og har beskjeden mektighet. Dette er meldt til N VE med anbefaling om at faresonen tas ut av deres faresonekart.

Det er ut over dette kjent at det i Botngård sentrum forekommer kvikk/ sensitiv leire enkelte steder, men det er så langt ikke utført no en utredning av kvikkleireforekomstene i

sentrumsområdet. Det er registrert kvikk/sensitiv leire utover på Botngårdsleira, da i hovedsak i en smal stripe langs FV 721 mot nord som så svinger vestover ut mot fjorden (rapport O.1477-1 Botngårdsleira Bjugn). Det er også registret kvikk/sensitiv leire på området kalt Solsiden (rapport 416643 utarbeidet av Multiconsult AS), på nordsiden av FV 721. Videre er det registrert

kvikk/sensitiv leire nord og vest for Bjugnhalle n og nordover, over idrettsplassen og opp mot Sentrumsveien. Det er tidligere utført en rekke grunnundersøkelser på Seter og Seterstranden.

Det er der lokalt funnet forekomster av kvikk/sens itiv leire og utført utredninger av disse med tanke på enkelte av de tiltak som så langt er planlagt i området. Forekomsten av kvikk/sensitiv leire på Seter, som er lokalisert omkring krysse t FV 131 og FV 110, er adskilt fra kvikkleira i sentrumskjernen av Ulvstuhaugen og Brekkefjelle t i nord, og ikke-kvikk/sensitiv leire utover Seterstranden mot nordvest.

Som en del av dette oppdraget er det utført en sammenstilling av de foreliggende data fra tidligere undersøkelser i Botngård sentrum og Seter-området. Det er tatt utgangspunkt i de undersøkelser som Rambøll Norge AS (tidligere O. Kummeneje AS og Scandiaconsult AS) har i sitt arkiv, men det er også forespurt 3. partskontrollør Multiconsult AS om tilgang til

situasjonsplaner og boredata fra deres undersøkelser i området. I tillegg er det utført supplerende grunnundersøkelser for å få en mer komplett oversikt over forekomsten(-e) av kvikk/sensitiv leire i sentrumskjernen av Botngård. Alle tidligere og nye undersøkelser er sammenstilt på situasjonsplanen på tegning 202.

Multiconsult har utført uavhengig kvalitetskontroll iht. ref. /1/. Revisjon 1 av vår rapport svarer på Multiconsult sine kommentarer. Revidert tekst er presentert i kursiv i rapporten .

(6)

6 (14)

2. GRU N N LAG

2.1 Grunnundersøkelser

Det er tidligere gjennomført et betydelig antall geotekniske grunnundersøkelser i området. For utredningen ble det utført supplerende undersøkelser i februar 2015. Alle borpunkter er vist på situasjonsplanen på tegning 202. I tabell 1 er det satt opp en oversikt over alle relevante grunnundersøkelser fra området.

Tabell1: Utførte grunnundersøkelser i området

Rapportnr.: Navn: Utført av Dato:

G-rap-001 1350008386 Reguleringsplan Sentrumskjernen Rambøll 17.4.2015

G-rap-001 1350008379 Bekkfaret, Botngård Rambøll 26.3.2015

G-rap-001 1350006225 Reguleringsplan Botngård Rambøll 3.11.2014

416643-RIG-RAP-001 Solsiden, Botngård Multiconsult 2.7.2014

G-rap-001 1350002054 Reguleringsplan Myrmo Rambøll 29.1.2014

G-rap-001 1350001830 Områdeplan Botngård øst Rambøll 29.1.2014

G-rap-001 1350001771 Boliger Botngård øst Rambøll 29.1.2014

G-rap-001 6130779 Botngård barnehage Rambøll 18.7.2013

G-rap-001 6130778 Botngårdsleira Rambøll 13.8.2013

G-rap-001 6130777 Seter, Botngård Rambøll 3.7.2013

G-rap-001 640529 Ishall, Botngård Rambøll 9.11.2004

G-rap-001 6030454A Fosen videregående skole Rambøll 25.5.2004

o.8489 rapport nr. 1 Kulturhus- Botngård Rambøll 6.2.1992

o.5837 rapport nr. 1 Oppfylling gamle Idrettsplass, Botngård Rambøll 16.5.1986

o.5561 rapport nr. 1 Tilbygg til herredshuset Rambøll 9.6.1986

o.5550 rapport nr. 1 Tilbygg ved Botngård skole Rambøll 16.5.1986

o.3304 Skogen boligfelt Rambøll 27.3.1980

o.3263 Samfunnshustomta, Botngård Rambøll 30.10.1980

o.1477 -1 Botngårdsleira, Bjugn Rambøll 7.5.1980

o.2583 Dagsenter for psyk. utviklingshemmede, Botngård Rambøll 13.12.1977

o.2582 Herredshus- tilbygg Rambøll 12.8.1977

o.680 Stabilitetsvurdering for vegtraseer, Botngård Rambøll 24.8.1967

2.2 Befaring

Det er utført en befaring i området 14.4.2015. Formålet var å få mer inngående kjennskap til topografi og terreng i Botngård samt å registrere erosjonsforhold langs Botngårdselva og berg i dagen. Bilder fra befaringen er vist i vedlegg 1.

2.3 Erosjon

Erosjonsforholdene langs Botngårdselva fra lag unen ved strandkanten opp til Bjugnhallen er kartlagt. Fra sjøen, gjennom lagunen og opp til brua for FV 721 er elva plastret, her er det ingen erosjon. Videre oppover elva er det antydninger til at gress og enkelte trær henger noe utover elva, dette indikerer noe erosjon, men det er inge n tegn til glidninger ut fra elvekanten. Det ser ut til å være stein og sand på elvebunnen, men på grunn av stor vannføring var det noe

vanskelig å registrere. Bilder fra Bo tngårdselva er vist i vedlegg 1.

Iht. til Program for økt sikkerhet for leirsk red, ref. /2/, vurderes det et en har litt erosjon langs Botngårdselva der det ikke er utført plastringsarbeider. Iht. ref. /1/ er det ikke nødvendig med erosjonssikring her så lenge erosjonsforholdene kan karakteriseres som litt erosjon iht. ref. /2/.

Erosjonsforholdene må imidlertid holdes under oppsyn og vurderes fortløpende. Dersom forholdene endrer seg og det registreres tegn på aktiv erosjon må erosjonssikring

vurderes/utføres.

2.4 Berg i dagen

En generell kartlegging av berg i dagen er utført . Det er i kartleggingen satt fokus på områdene nord for sentrum. Registrert berg i dagen er inntegnet på situasjonsplan på tegning 202. Bilder fra kartlegginga er vist i vedlegg 2. Registreringene må angis som “antatt” berg i og med at sikker påvisning av berg normalt krever 3 meter innboring i berget med borerigg.

(7)

7 (14)

3. TE RRE N G OG G RU N N F ORH OLD

3.1 Kvartærgeologisk kart og marin grense

Kvartærgeologisk kart over området viser at grunnen i området hovedsakelig består av marin strandavsetning. Sør for sentrumsområdet er det bart fjell/stedvis tynt dekke (Ulvstuhaugen) og nord for området er det stedvis tynt humus-/torvd ekke. Det er tidligere fylt i strandsonen. Se illustrasjon i figur 1 under.

Figur 1: Kvartærgeologisk kart (www.ngu.no 16.4.2015)

Marin grense i området ligger på ca. kote +171 i følge nettstedet www.ngu.no. Høyeste kotenivå i sentrumsområdet ligger på ca. kote +20.

3.2 Topografi

Terrenget i Botngård sentrum heller generelt slakt fra nordøst mot sørvest. I sør avgrenses sentrum av berg i dagen, Ulvstufjellet. Vestre de l av sentrum ligger på fylling lagt ut over den slake/flate Botngårdsleira. Den gamle strandlinja i området følger Strandveien og FV 721. Videre utover Botngårdsleira ligger terrenget med slak helning/flatt ut mot marbakkekanten ca. 250 meter ut fra FV 721.

Botngårdselva har sitt løp sør for ishallen langs FV 710, og deretter videre gjennom fyllingsområdet på Botngård sleira og ut i sjøen.

3.3 Grunnforhold

Det er gjennomført et betydelig antall geotekniske grunnundersøkelser i området, se situasjonsplanen på tegning 202. Der er både nye og eldre undersøkelser fra området sammenstilt.

I sentrum er det hovedsakelig siltig leire og leirig silt. Det er påvist kvikkleire langs den østre delen av Alf Nebbs gate, på fotba llbanen og vest for fotballbanen og sørover forbi ishallen. Det er også påvist kvikkleire langs Botngårdselva vest for ishallen og øst for FV 721-brua. Den nordlige delen av sentrum har til dels berg i dagen eller et tynt løsmassedekke.

På Botngårdsleira er det påvist kvikkleire ute i sjøen og innover mot land, i hovedsak nord på området. Supplerende boringer viser at kvikleire forekomstene i sentrum og Botngårdsleira er sammenhengende gjennom fyllingsområdet i strandkanten.

For en mer detaljert grunnforholdsbeskrivelse vises det til datarapporter nevnt i avsnitt 2.1.

(8)

8 (14)

4. R E

4.1 Re g Det Gru son e mel Det kvi k for e og i pla n kvi k På o regi mul om r næ r ligg e 4.2 Ka r

For kar t sup p en v 001 Om r er i k kvi k 250 del 4.3 Ter For tatt inn m nød av B terr om r opp beli g Pot e i ve Pro f 4.3.1

Pro f pro f har Pro f 4.3.2

Pro f sta b vur d sta b

E GISTR

g istrerte k v er tidligere nnundersøk e e n, men at l dt til NVE m er i forbind e k kleiresone/l e komsten er

kke-kvikk/s e n saker i sen t k kleiresonen o mrådet kal t

strert en fo r ig løsneomr å r ådet faller i n r mere vurde

e r utenfor s e r tlegging

å få en ove r t lagt og sa m plerende gr u v urdering a v 13500083 8 r ådet med k k ke påvist k v k kleireforek o

m ute i sjø e av Botngår d renganaly s å identifise r utgangspu n m ålinger av

vendig utfø r B otngårsdel v

enget, i ko m r ådestabilite t

dragsgiver, g genhet er v e nsiale for o

ilederens ka f il A

f il A går fra n f ilet har hel n

derfor valg t f il B

f il B går fra l b ilitetsforhol d d eres iht. re f b ilitetsbereg n

E RTE O

v ikkleireso n registrert é n e lser utført i

øsmassene ed anbefali n e lse med ut r øsneområd e adskilt fra k e nsitiv leire t rumsområd på Seter.

t Solsiden, s r ekomst me d

å de for kvik n n under ka

ringer av d e e ntrumsom r

r sikt over gr m menstilt. A k

u nnundersø k v områdesta b 8 6-2.

k vikk/sensiti v v ikkleire ve s o mstene på B

e n og i stra n d sleira, på m

s er

r e potensiell e n kt i digitalt

sjøbunnen u r te Bjugn ko v a. Ut i fra d m binasjon, m

t . Terrenget Bjugn kom m v ist på situa s

mrådeskred pittel 4.5 “ P

n ord/nordøs n ing større e t å utføre st a

l agunen i øs t d ene gjenn o f . /1/at det n inger her. P

O G M U L I

n er

n faresone f o i sonen vise r

generelt er f n g om at far e

r edningsarb e e for kvikkle i k vikkleira i s e

utover Sete e t. Situasjo n

om ligger n o d kvikk/sen s

k leireskred, t egorien løs n e tte som del r ådet og et e

unnforholde k tuelle rapp o k elser for en

b iliteten. Re s

v leire i sen t s t for fotball b

B otngårdslei n dkanten. D e m otsatt side a

e faresoner b kartgrunnla g u tført i forbi n mmune inn m ette er det i m ed ugunsti g

i profilene e m une, og in n s jonsplan p å er vurdert i P rosedyre fo r

t mot sør/s ø nn 1:15, de t a bilitetsbere g

t mot sentr u o m sentrum.

i kke er fare P rofil B er p r

I GE FA R

o r kvikkleire r at det ikke f aste, ikke s e sonen tas u e id av kvikk l

i reskred ve d e ntrumskje r rstranden m n splan på te

o rd for sent r s itiv leire. D e

men topog r neområde i h

av denne u t e vt. skred h e

ne i sentru m o rter er liste t nærmere k sultater fra d

t rum er avg r b anen. Det s i ra. Langs B o e t er i tilleg g a v FV 721.

ble det innl e g mottatt fr a n delse med r m ålinger lan

dentifisert 7 g e grunnfor h e r generert f n målingsdat a å tegning 2 0

ht. NVEs ve r utredning a

ø rvest gjenn tte tilsier ih t g ninger i de t

u m i vest. P r Terrenghel n for skred i d r esentert på

R E SON E

i Botngård forekomm e ensitive og h u t av deres f l eireforeko m d krysset for

r nen av Ulvs m ot nordvest

g ning 202 o

r umsområd e e tte område t r afien på om h t. ref. /1/. D

t redningen i e rfra vil ha u

m sområdet b t opp i tabel artlegging o d isse under s

r enset av is h s er ut til at o o tngårdsleir a g påvist kvik

e dningsvis u t a Bjugn ko m r apport O.1 4

gs sjøbunn e 7 kritiske/re p h old, kan te n f ra digitalt k a a . Høyderef e

2.

ileder 7/201 a v aktsomh e

om sentru m t . re f ./1./ at

t te profilet.

r ofilet er ge n n ingen i pro f d ette profile t

tegning 20 4

E R

s entrum, so r kvikk/sen s h ar beskjed e f aresonekar t m sten på Set e

FV 131 og F t uhaugen o g . Den er ikk e m fatter ikk e

t, og øst for t er så langt rådet tilsier D et er imidl e

og med at f tløp utover

b le tidligere u l 1 kap. 2.1 g avgrensni g s økelsene er

h allen og Bo t o mrådet er s a er det påv

keleire ved S

t ført en terr e m mune, sjøb u 4 77-1. Der d

n, i elva og p resentative n kes å være

a rtgrunnlag e ranse er i N

4 ref /1/. D e e tsområder o

sområdet. T et skred po t P rofil A er vi

n erert for å k f ilet er relat i t . Det er der f 4 .

ne 1076 Bo t s itiv leire in n e n mektigh e t .

er angitt en F V 110. Den g Brekkefjell

e av releva n e området f o

r FV 721, er t ikke angitt

at det er sa e rtid ikke ut f f orekomsten

Botngårdsle

u tførte und e Det ble der e g og som g r r presentert

t ngårdselva s ammenhen g

ist kvikkleir e S olsiden i n o

e nganalyse.

u nnskart og d et ble anse t

i lagunen v e profil i omr å kritiske mh t mottatt fra N N2000. Pro f

e t er tatt ut g o g faresone r

T errenget i d tensielt kan i st på tegni n

k ontrollere i vt slak og d for ikke utf ø

t ngård.

n enfor e t. Dette er

ny ne et i nord, n s for o r

det som et nnsynlig at f ørt

er lokal, ira.

e rsøkelser e tter utført

unnlag for i G-rap-

i sør. Det g ende med e ca.

o rdøstre

Det ble tidligere t t

e d utløpet å det hvor t .

f ilenes

g angspunkt r ”.

d elar av oppstå. Vi n g 203.

et ø rt

(9)

Pro f 4.3.3

Pro f det mo t nød Pro f 4.3.4

Pro f høy ikk e teg n Pro f 4.3.5

Pro f stra og d Det Mul t mo t m v på c at p gru n kvi k kar t pro f Bot n Ve d er r e skr å seg ref.

et l ø Ra m pro f det lite Pro f 4.3.6

Pro f Inn m Det Pro f 4.3.7

Pro f Det t Tidl i ikk e at t e nyt t sjø e terr

f il C

f il C går fra n er mindre e t nordvest. D

vendig med f il D

f il D ligger i deforskjell e e vurdert so m

n ing 206.

f il E

f il E ligger i r ndsiden ve d d et er rimeli g

er ikke utfø t iconsult ha r t og på Botn g v il profil E kr y c a. kote -1, d p rofil G som

n nforhold i m k k/sensitiv l e

t og data fra f il E vil også n gårdsleira f d rørende lok a

re gistrert be r å ningen. De t til et områ d /1/ ikke an g ø sneområde m bølls konkl u

f ilet skjærer derfor ikke e at det ikke v f il F

f il F går i re t m ålinger i e l

er ikke utfø f il G

f il G er målt t e profilet r e igere innmå e er fare for e rrenget er s t profil. Profi e n. Det er i t enginngrep

n ordøst mot nn 3 m høy d D et er iht. r e stabilitetsb e

retning nor d e nn 3 m fra s m skredfarli g

r etning nord d Botngårdsl e

g å anta lite rt stabilitet s r kommente r g årdsleira, s y sse profil D d ette tilsva r ligger vest f m arbakken , e ire. Dette b

de eldre gr u skjære ut a f ør det når m a l helning p å r g i dagen li k t er på bakg r d eskred i de t

g itt en nedr e av denne s t u sjon mht. p ut av områ d e r fare for o v il være av i

t ning sørves t l va viser at d

rt stabilitet s

inn fra land e presentere r

lte profil i sj at et skred k s om vist i d e l G er i stør r t illegg kontr o

i fjorden ett

sørvest gje d eforskjell f r e f. /1/ ikke f a

e regninger i

d vest-sørøst s jøbunnen ti g og det er i

–sør, fra la n e ira langs F V n og avtake s beregninge r

r t at profile t s ett i forhol d D . Innmåling e

re r en terren f or profil E e r

d vs. der hv o asert studie r u nnundersø k v det områ d m arbakkeka n å ca. 1:10 li g k e ved borp u r unn av det t t te profilet o g e grense for

t ørrelsen ik k p rofil E er at

d et med sa m m rådeskred i nteresse.

t -nordøst fr a d et ikke er h s beregninge r

og ut langs r terrenget u

ø en, fra rap p k an forplant e e n gamle ra p r e grad enn o llert hos Bj u

er at de tidl i

nnom lagun r a bunnen i l

a re for omr å profilet. Pr o

fra fyllings o i l toppen av

kke utført s t

n d og ut i sj ø V 721. Det e nde løsmas s r i dette pro f t lokalt har h d til marbak k er i profil D ghelning 1: 9 r represent a o r marbakk e r av tilgjen g k elsene i O.

d et hvor det n ten.

g ger denne d u nkt 11, vid e t e vurdert a t

g at et evt. l løsneområ d k e er interes s

terrenget i e m menhenge n d i dette pro fi

a rundkjørin g h øydeforskj e

r i profilet. P

sjøbunnen, u tover Botng

port 1477-1 e seg inn til p porten er d

det gamle p u gn kommu i gere innmå l

en i sjøkant e l agunen til t o å deskred he r o fil C er vist

o mrådet og u det oppfylt e t abilitetsber e

ø en ved Bot n e r observert

s emektighet f ilet. Profilet h elning 1:10 k ens beligge n

viser at ter r 9 0 for en fo r a tivt for båd e e n er brattes g elige sjøbu n

Kummenej e er registrer t

d elen av sk r e re langs F V t det ikke k a l øsneområd e d ers utbrede l

s ant.

e n forlengel s n de kvikk/s e fi let. Et evt. l

g a ved Rv 7 1 e ller i dette p P rofilet vist p

og er plass e årdsleira og , viser at te r

sentrumso m d et utført in n p rofilet lagt v ne at det ik k l ingene ble u

e n. Innmåli n o ppen av d e r og det er v på tegning 2

u t i sjøen. D e e terrenget p

e gninger he r

n gårdsleira.

berg i dage n opp mot de er presente og kan væ re n he t . Ved å re nget ved k r

r lengelse av e kritisk terr e

t og det sa m n nskart båd e e s rapporte r . t kvikk/sens i

rå ningen om k V 721 mot v e a n oppstå et

e her vil bli s l se/areal, m e

s e av profil e e nsitiv leire f l øsneområd e

1 0 og opp m p rofilet som t p å tegning 2 0

e rt i vestre d marbakkek a r renget er sl m rådet. For å n målinger a v v inkelrett på k e er foretat t u tført.

n ger i lagun e e t oppfylte t e v urdert at d e

2 05.

et er også h p å land. Om r r . Profil D e r

Profilet rep r n i øvre del a

nne delen a v e rt på tegnin r e avsluttet f

forlenge pr o k rysningspu n

profil E. Vi h r eng og kriti s m tidig forek o e fra kystve r

. En forleng e itiv leire på

kring borpu n e st og oppo v

skred som k s vært lokalt . e n vi vi går

e t er tilnær m f ør marbakk e her vil væ r

m ot sentrum . tilsier fare f o 0 8.

d el av Botng anten.

l ik at det iht å kontroller e v sjøbunnen

dybdekote n t t mudring e

9 (14)

e n viser at e rrenget e t ikke er

er mindre r ådet er r vist på

r esenterer a v profilet v profilet.

g 207.

f or tidlig ut o fil E ca. 90 n ktet ligger

h ar vurdert s ke o mmer r ke t samt

e lse av

n kt 11. Det v er i

k an utvikle . Det er i ut i fra at

m et flatt, at e n, og at r e såpass

.

o r skred.

årdsleira.

. ref. /1/

e /verifisere langs et n e utover i

ller andre

(10)

10 (14)

Pro f iht.

Pro f Pro f 4.3.8

Mul t bor p pun i pr o at d 4.4 Lø s Det utg j ref.

på t

5. G R

5.1 Kri t Det kvi k Pro f vid e 5.2 La g

Lag d Lag d 5.3 Gr u

Det tolk hyd I b e Mål i ogs å Det A vl e Tab e Bo r 7

7

Res u mål red u er r e

f il G viser et ref. /1/. De t f il G er vist p f il gjennom b

t iconsult be r p unkt 3, 4 o g

kt 4 og er r e o filet, det e r d et er nødve n s neområde

er identifis e j øre en fare

/1/ i Profil A t egning 202 .

R U N N L A

t iske snitt er utført st a k kleiresonen

f il A er et re p e re forbi fot b g deling

d eling er tol d eling i ber e u nnvannsta

er utført po k et til en gru

rostatisk. G r e regningene

i nger og tol k å vist i bere g

er utført su p e sningene e r

e ll 1: Registr e r punkt T

+

ultatene vis e l inger. Poret r u seres med re lativt små.

relativt flat t t er vurdert p å tegning 2

orpunkt 3,4 o r , i sin uavh e g 5 som gå r e lativt flatt s r derfor ikke

n dig å fram s

e rt et områd for utløsnin g A , i skråning .

A G FO R

a bilitetsbere g . Profilets b e p resentativt b allbanen og

ket fra sond e gningsprofil

nd og por e retrykksmål nnvannstan d r unnvannsni

er grunnva n k ning fra po r

g ningsprofil e p plerende p o r angitt i ta b e rte poretry k T errengkot e

2.5

e r at det ik k r ykksforhol d dybden. Vå r

t og slakt te r at det ikke e 09.

o g 5

e ngige kvali t r omtrent pa s ør for punk t fare for utl ø s tille et prof i

e hvor det i h g av områd e

en like vest

R STABI

g ninger i 1 p e liggenhet e

snitt gjenn o ishallen ne d

eringer og p et er vist p å e trykksforh

inger i ett p d på ca. 2,5

vå er tilpas s n nstand og p r etrykksmål e e ne 210-21 1

o retrykksav l b ellen under.

k ksmålinger.

e Dybd e

8

13

k e er endrin g d ene påvirk e r e siste pore

rreng som i k e r nødvendi g

t etskontroll, a rallelt med p

t 4. Nord fo r ø sning av o m

i l her.

h t. ref. /1/ e e skred/kvik k

for Bjugnh a

I LITE T S

p rofil, profil A r vist på sit u o m faresone

d mot Botn g

p røvetaking.

å tegning 21 old

unkt, punkt m under te r s et terreng o p oretrykk m o e rne er vist i 1 .

l esninger i u

e filter [m ]

g e r av betyd n e s av årstid o e trykksavles n

k ke tilsier fa g å utføre s t

om en vur d p rofil A. Ter r r punkt 4 er m rådeskred/ k

e r terreng o g k leirskred. D e a llen. Løsne o

S BE RE G

A , som vur d u asjonsplan,

n. Profilet g å g årdselva.

Kvikkleirel a 0-211.

7-8386. Re s r reng og po r o g lagdeling

o dellert me d i vedlegg 7.

u ke 26 etter

] D a

9.4.15 14.4.1 5 25.6.1 5 9.4.15 14.4.1 5 25.6.1 5 n ing mello m o g nedbørs m n inger viser

r e for skred abilitetsber e

d ering av et p r enget helle r

d et ikke fun n k vikkleiresk r

g grunnforh o e t er define r o mrådet er v

NIN GE R

eres som re tegning 20 2 å r fra Sentr u

g er framhe

s ultater fra p r etrykksford e

i profilet.

d grunnvann Benyttede g

store nedbø

a to

6 3

5 6 2

1 1

5 1 1

m de siste re g m engde, den n

at variasjon

for dagens s e gninger i p r

p rofil gjenn o r omtrent 1:

net kvikk/s e r ed her. Vi k

o ld som pot e r t et løsneo m v ist på situa s

R

e presentativ t 2 .

u msveien i n

e vet med sk r

p oretrykks m e ling lik 11 0

slinje og w= g runnvannsl

ø rsmengder i

Poretryk k 3

2 2 1 8 1 7 1 8

g istre r inger ne påvirkni n n er med ned b

s ituasjon r ofilet.

o m

10 nord for e nsitiv leire k an ikke se

e nsielt kan m råde iht.

s jonsplanen

t for

n ord og

r avur.

m ålingene er 0 % av

= 11 kN/m ³. i nje er

i området.

k [kPa]

og tidligere n gen

b ørsforhold

(11)

5.4 Ma t Ro m 5.4.1

Løs m og e sa m tørr Udr e 5.4.2

Udr e fra l tolk I b e ber e ber e

Ani s nor s and ena vist Udr e 15 % red u ben

Vur d av t Det for p sta b rela sik k end pun Effe 5.4.3

For erf a 3 o g Kva l 5.4.4

54 m kva Vur d bas e

t erialpara m m vekt

m assenes r o e rfaringsver d m menfatning

skorpeleire o e nert skjærf a e nert skjær f l aboratoriet.

k ingsdiagra m e regningene

e gningene e e gnet ut fra

cuD = 0,63 · cuP= 0,35 · s otropiforho l s ke leirer, r e re verdier f o ksialforsøk l

over, (cuA= e nert aktiv s

% sammenli u ksjonen in k

yttet i kvikk cuA_KL= 0,8 5 cuD_KL= 0,6 3 cuP_KL= 0,3 5 d ering av le i t otalsonderi n er benyttet p unkt 7 ska l b ilitetsbereg n

tivt lite utsl a k erhetsfakto r d ring i c-pro fi kt 7 er ikke ktiv skjærfa s

effektivspe n a ringsparam e

g på beregni litet av grun n m m sylinde r

litetsklasse 2 d ering av k v e rt endring i

m etere

o mvekt er i s d ier. Benytt e av material o g silt.

a sthet

f asthet er v a Tolkede CP m met som d e tas det hen s r udrenert a følgende A D

cuA

l det er base r e f. /3 / . Det e o r dette pro s agt inn i tol k

= cuD/0,63).

s kjærfasthe t knet med t o k ludert i AD P leire eller s p 5 · cuA

3 · cuA

5 · cuA

i ras sensitiv i n ger og CPT U

feil koteniv å l være henh o n inger i pro f a g i beregni n r mellom 2, 2 fi let anser vi

benyttet i b s thet

n ningsanaly s e tere. Tolke d

ngsprofilen e n undersøkel s r prøver (pla s 2 -3, iht. NG F v aliteten av t

i poretall iht

s tabilitetsbe r e t romvekt e parametern e

a lgt på grun n T U er vist i v e signlinje.

s yn til leiras ktiv skjærfa D P-forhold:

r t på anbefa e r ikke utfør t s jektet. For t k ningsprofil

t i lag med a o lkede aktiv e P -forholdet, o p røbruddma t

i tet er gjort U .

å i CPTU tol k o ldsvis +2, 0 f il A, dette c - n gene, skjæ 2 1-3,35. På g

det ikke so m eregninger.

s ene er det b d e treaksial f e for effekti v

ene

s tsylindere) a F s veilednin g t reaksialfors . tabell 6 i r e

r egningene v e r vist på te g e som er be

n lag av utfø r v edlegg 4. B

spenningsa a sthet cuA fo r

ling for bru k t spesielle f o t olking av C P

for CPTU so m

a ntatt kvikkl e e verdier, ih t

og ikke i skj t eriale:

på grunnlag

k ning i punk t 0 og +2,5. C

- profilet sku rflatene so m grunn av d e m nødvendi g

b enyttet tol k f orsøk er vis v spenningsa n

a v sensitiv/ k g for prøvet a s økene er vi s

e f. /4/.

v urdert ut f r g ning 210-2

nyttet. Erfa r

r te trykkson B enyttet skj æ

nisotropi (A D r leire. Dire k

k av anisotr o o rsøk eller v

P TU er dire k m aktiv skj æ

e ire eller sp r t . anbefalin g ærfasthets p

av utførte l

t 5 og 7, ko t CP TU i punkt

lle vært flyt t m vil berøre s e t høye sikk e g å utføre n y

k ede verdier t i bilag 2, o n alyser.

k vikk leire v u a king, ref. / 4 s t i tabell 2.

r a utførte la b 11. Tabell 3 r ingsverdier

d eringer (C P æ rfasthet er

D P-analyse) te og passi v

o pifaktorer i u rderinger f o te skjærfas t æ rfasthet m e

r øbruddmat e g er i ref. /1 /.

rofilene. Føl

aboratorieu n

t enivå +2,8 5 er benytt e t et 0,8 m la v ved en end r e rhetsnivået y e stabilitets b

fra utførte t o g benytted e

u rderes å li g 4 /.

Bestemmel s

b oratorieun d viser en er benyttet

P TU) og und vist i

. Utgangsp u v skjærfasth e

prosjekteri n o r å kunne b t het cuD fra k e d ADP-forh o

e riale er red u . I beregnin g gende ADP-

n dersøkelse r

for punkt 5 e t i

v e r e. Dette v d ring i c-pro fi

og relativt l s beregninge r

t reaksialfors e verdier er v

g ge i

s e av prøve k

11 (14)

d ersøkelser for

ersøkelser

u nktet i e t er

n g av b enytte k onus- og

o ld som

u sert med g ene er

forhold er

r og tolking

og +4,5 v il gi et fi let har

l iten r . CPTU i

øk og v ist i tabell

k valitet er

(12)

12 (14)

Tabell 2: Kvalitetsklasse treaksialforsøk

Prøve OCR ΔV[%] Δe/e0 Kvalitetsklasse

Punkt 7 Lab 4 dybde 7,55 m 1,5 2,9 0,055 God til brukbar

Punkt 7 Lab 4 dybde 7,65 m 1,5 4,8 0,093 Dårlig

Punkt 7 Lab 7 dybde 15,55 m 1,5 4,5 0,092 Dårlig

Punkt 7 Lab 7 dybde 15,65m 1,5 4,8 0,100 Dårlig

Kvalitet på utførte trykksonderinger (CPTU) tilfredsstiller anvendelsesklasse 1 i alle sonderingene.

Dokumentasjon for måledata er vist i vedlegg 8.

Oppsummering materialparametere

Tabell 3: Parametere benyttet i stabilitetsberegning Profil A

γ [kN/m³]

Φ [grader]

c' [kPa]

cuA

[kPa]

A- verdi

D- verdi

P- verdi Topplag

(sand/tørrskorpeleire)

19 30

Silt 19 31

Kvikkleire 20 26,5 2,5 c-profil 0,85 0,63 0,35

Leire 20 26,5 2,5 c-profil 1 0,63 0,35

6. STABILITETSVURDERINGER

Stabilitetsberegningene er utført ved hjelp av dataprogrammet GeoSuite Stabilityversjon 4 fra programpakken GeoSuite versjon 14.0.2.0, med beregningemetode Beast 2003.Det er utført total- og effektivspenningsanalyse med utgangspunkt i dagens terreng. Totalspenningsanalysen tar hensyn til en potensiell situasjon med udrenerte spenningsendringer i grunnen, mens effektivspenningsanalysen er representativ for langtidssituasjon.

For beregning av stabiliteten i profil A er de ulike skredtyper som kan tenkes å inntreffe i profilet vurdert. Både et større flakskred og et retrogressivt, bakovergripende skred som starter fra et mindre initialras nede ved Botngårdselva er aktuelle. Det er på bakgrunn av detteutført beregninger med sirkulære skjærflater, men det er utført kontrollberegninger for sammensatte skjærflater der dette er vurdert som hensiktsmessig/kritisk.

Det er utført stabilitetsberegninger i 1 profil, profil A, som vurderes som representativt for faresonen. Profilets beliggenhet er vist på situasjonsplanen, tegning 202.

6.1 Profil A

Resultater

Stabilitetsberegningene er presentert i tegning 210-211 og resultatene er sammenstilt i tabell 2.

Tabell 4: Resultater stabilitetsberegninger

Profil Fase Tegningsnr. Spenningstilstand Materialfaktor

Profil A Dagens situasjon 210 Totalspenning (ADP) 1,41 Profil A Dagens situasjon 211 Effektivspenning 3,31

Vurdering

Beregninger utført med totalspenningsanalyse og effektivspenningsanalyse viser tilstrekkelig sikkerhet mot skred for dagens situasjon.

(13)

13 (14)

7. SON E AVGRE N SNIN G OG KLASSIFISE RIN G

7.1 Sonegrenser

Ut ifra de eldre og nye undersøkelsene i områ det er det gjort en vurdering av kvikkleiras utbredelse i og omkring Botngård sentrum, dvs. nord for Ulvstuhaugen. Det er angitt en ytre begrensning av et område hvor en har kvikk/sensitiv leire i grunnen. Området med kvikk/sensitiv leire i Botngård sentrum vil ikke i sin helhet falle inn under definisjonen løsneområde/faresone eller aktsomhetsområde slik disse er definert i ref. /1/ ettersom terrengforholdene er for

“gunstige”. Det er derfor, valgt å angi et “ bestemmelsesområde ” med tilhørende bestemmelser mht. fremtidige tiltak slik at forhold knyttet til kvik kleire og områdestabilitet ivaretas og slik at en unngår at fremtidige tiltak kan medføre økt skredfare, samt at sikkerheten mot skred senkes under tillatte sikkerhetsnivå. “Bestemmelsesområdet” er vist på situasjonplanen på tegning 202.

Det er ikke angitt en begrensning av “bestemmel sesområdet” mot vest da det ikke er utført undersøkelser som avgrenser kvikkleiras utbredelse videre utover i sjøen.

I tillegg er det utført en vurdering av hvil ke deler av bestemmelsesområdet som oppfyller kriteriene til et løsneområde. Det er identifisert et løsneområde/faresone i profil A, denne er basert på forekomster av kvikkleire/sprøbruddm ateriale og terrengets utforming og naturlige avgrensninger. Sonegrensen er angitt på tegning 202.

Som nevnt i kapittel 4.1 er det et mulig løsneområde på området kalt Solsiden, like nord for sentrumsområdet. Det er ikke utført nærmere vurderinger av dette området som del av denne utredningen i og med at forekomsten er lokal, ligger utenfor sentrumsområdet og et evt. skred herfra vil ha utløp utover Botngårdsleira.

Begrepet “aktsomhetsområde” er konsekvent unngått da dette begrepet iht. ref. /1/ er definert som “…områder der det potensielt kan være skre dfarlig kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, uten at skredfaren er undersøkt”. Videre angir ref. /1/ at

aktsomhetsområder kan avgrenses nærmere ve d undersøkelses av den marine grenses

beliggenhet i området og de topografiske forhold i nnenfor området. I dette tilfellet er sistnevnte og ytterligere grunnundersøkelser, beregninger og utredninger utført. Med bakgrunn i det arbeidet som er utført er det ikke funnet at området faller inn under kategorien

“aktsomhetsområde” iht. kap. 4.5, pkt. 5 i re f. /1/. Det er derfor, og i samråd med NVE, valgt å angi et “bestemmelsesområde” som skal ivareta at fremtidige inngrep kan medføre

terrengendringer som gjør at stabilitetssituasjonen midlertidig eller permanent endrer seg til det verre og at området i så tilfelle kan falle inn under kategorien “Aktsomhetsområde”, men uten at sikkerhetsnivået faller under de påkrevd krav i de til enhver tid gjeldende retningslinjer fra NVE.

“Bestemmelsesområdet ” er med andre ord innført for å sikre at all fremtidig aktivitet i området skal underlegges kontroll slik at stabilitetsforholdene og skredfaren er ivaretatt til tross for at området i dag ikke faller inn under kategorien “aktsomhetsområde” eller “løsneområde”.

7.2 Utløpsområde

Som del av utredningsarbeidet skal det også an gis et utløpsområde som tilhører det aktuelle løsneområde/faresone. Løsneområdet ligger like vest for Bjugnhallen og terrenget heller slakt ned mot Botngårdselva. Et evt. skred vil gå ut mo t elva og en naturlig skredbane vil følge elvas utløp mot sjøen. Det vil ikke være fare for at boliger rammes innenfor utløpsområdet, men et evt. skred kan medføre oppdemming av elva med påfølgende overløp og “flodbølge” nedstrøms demningen. Ettersom sikkerhetsnivået i profil A er såpass høyt er det vurdert at nærmere angivelse av utløpsområdet ikke er nødvendig.

7.3 Faregrad, konsekvensklasse, og risikoklassevurdering

Det er utført vurdering av konsekvensklasse, faregradsklasse og risikoklassevurdering for kvikkleiresonen. Vurderingene er presentert på soneklassifiseringsark i vedlegg 3.

Det er utført en vurdering for profil A. ROS-analyse for profil A er vist i vedlegg 3 sammen med soneklassifiseringsarket.

Kvikkleiresonen har skadekonsekvens mindre alvorlig faregradsklasse lav og ligger i risikoklasse 2.

(14)

14 (14)

7.4 Krav til sikkerhet

Nye tiltak som skal utføres innenfor “bestemmelses området” må tilfredsstille kravene som gjelder for tilhørende tiltakskategori i N VEs veileder 7/2014, tabell 5.1.

8. OPP SU M M E RIN G

Det er utført en utredning av områdestabiliteten i Sentrumskjernen i Botngård. Det er identifisert ett nytt løsneområde iht. ref. /1/. Utførte beregn inger viser at det er tilstrekkelig sikkerhet mot skred i løsneområdet, både i en totalspenni ngssituasjon og effektivspenningssituasjon.

Det er i tillegg utarbeidet en avgrensing av et større “bestemmelsesområde” som angir hele det området hvor det er funnet kvikk/sensitiv leire i grunnen. Topografi og terrengforhold for dagens situasjon tilsier at et det iht. ref. /1/ ikke kan oppstå skred innenfor dette området for dagens situasjon. Området kan derfor ikke i sin helhet karakteriseres som et løsneområde/faresone slik disse er definert i ref. /1/. De t må allikevel settes krav i reguleringsplanen om at alle tiltak innenfor dette området vurderes av ge oteknisk sakkyndig iht. ref. /1/.

På området kalt Solsiden, som ligger nord for sentrumsområdet, og øst for FV 721, er det registrert en forekomst med kvikk/sensitiv leire. Området er så langt ikke angitt som et mulig løsneområde for kvikkleireskred, men topografien på området tilsier at det er sannsynlig at området faller inn under kategorien løsneområde iht. ref. /1/. Det er imidlertid ikke utført nærmere vurderinger av dette som del av denne ut redningen i og med at forekomsten er lokal, ligger utenfor sentrumsområdet og et evt. skred herfra vil ha utløp utover Botngårdsleira.

9. RE F E RAN SE R

1. N VE Veileder 7/2014. «Sikkerhet mot kvikkleireskred».

2. N GI rapport nr. 20001008-2, rev. 3 2008. «Program for økt sikkerhet mot leirskred

3. NIFS-rapport 14/2014. «En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer».

4. N GF melding nr. 11/1997 rev. 2013. «Veiledning for prøvetaking».

(15)

Tegning nr.

Oppdrag nr. 0nOHVWRNN

Rev.

Tekst Dato

Rev. Utarb Kontr Godkj

Status:

5DPE¡OO $6 5HJLRQ 0 LGW1 RUJH P.b. 9420 Sluppen

Mellomila 79, N-7493 Trondheim

EHL EHL AKM 17.04.2015

0

1: 50000 1350008386

U TM-ref( Euref89 sone 32 V): 05399 70711 O VE RSIKTSKART

Bjugn kommune

6HQ WUX P VRUn G HW %RWQ Jn UG

0 201

(16)

(17)

(18)

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 P.B. 7493 Mellomila 79, N-7018 Trondheim 5DPE¡OO 1RUJH $6 5HJLRQ 0LGW1RUJH

204 1

01 01

1 : 500 1 350008386

Terrengprofil Profil B

2PUnGHVWDELOLWHW 6HQWUXPVRPUnGHW %RWQJnUG

Bju gn kom m un e

00 17.4.2015 EHL PAW PAW

(19)

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

205 1

01 01

1 : 500 1 350008386

Terrengprofil Profil C

Bju gn kom m un e

00 17.4.2015 EHL PAW PAW

(20)

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

5DPE¡OO $6 5HJLRQ 0LGW1RUJH P.b. 9420 Sluppen

Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60

www.ramboll.no

206 1

)25(/‘3,*

01 01

1: 500 1350008386

Terrengprofil Profil D

2PUnGHVWDELOLWHW VHQWUXPVRPUnGHW %RWQJnUG

Bju gn kom m u n e

00 17.4.2015 EHL PAW PAW

(21)

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

www.ramboll.no

207 1

)25(/‘3,*

01 01

1: 500 1350008386

Terrengprofil Profil E

Bju gn kom m u n e

00 17.4.2015 EHL PAW PAW

(22)

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

www.ramboll.no

208 1

)25(/‘3,*

01 01

1: 500 1350008386

Terrengprofil Profil F

Bju gn kom m u n e

00 17.4.2015 EHL PAW PAW

(23)

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

209 1

01 01

1 : 1 000 1 350008386

Terrengprofil Profil G

Bju gn kom m un e

00 17.4.2015 EHL PAW PAW

(24)

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

21 0 1

01 01

1 : 500 1 350008386

Stabilitetsberegning Profil A

Dagens situasjon

Bju gn kom m un e

00 16.4.2015 EHL

Totalspenningsanalyse

PAW PAW

(25)

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

ENDRING DATO

TEGNINGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGIVER

INNHOLD

TEGNING NR.

OPPDRAG NR.

REV.

0c/(672..

21 1 1

01 01

1: 500 1350008386

Stabilitetsberegning Profil A

Dagens situasjon

Bjugn kom m u n e

00 16.4.2015 EHL

Effektivspenningsanalyse

PAW PAW

(26)

VE D LE GG 1

Botngårdselva, bilder fra befaring 14.4.2015

(27)

Bilde tatt fra sjøkanten i vest mot lagunen og Botngårdselva.

Bilde fra vest mot gangbru mellom bensinstasjon og blomsterbutikk.

(28)

Bilde tatt fra gangbru mot bru over Strandveien.

Nærbilde fra elvekanten fra samme sted som bildet over.

(29)

Bilde tatt fra øst mot Strandveien i vest. Det kan se ut som at vegetasjonen er noe undergravd.

Det ble observert stein og sand på elvebunnen. Bilde tatt på samme sted som bildet over.

(30)

Botngårdselva i svingen og ved rundkjøringa til RV. 710.

Bilde tatt fra vest mot ishallen.

(31)

VE D LE GG 2

Berg i dagen, bilder fra befaring 14.4.2015

(32)

Bilde fra Asphaugveien 3

(33)

Bilde fra sentrumsveien nord for Strandveien 11.

Bilde tatt ved vegkryss mellom Sentrumsveien og Skogveien.

(34)

SON E KLASSI FISE RI N GSARK

Kvikkleiresone

Kommune Bjugn

Poengverdi Skadekonsekvens - Mindre alvorlig 6

Faregradsklasse - Lav 17

Risikoklasse - 2 444

Merknader

Kvikkleiresonen er utredet, jf. G-rap-002 1350008386.

Status: Hele sonen utredet Deler av sonen utredet Kvalitetssikret av uavhengig foretak: Ikke utført Utført

Dato sone opprettet Opprettet av

Rev. 00 17.4.2015 Rambøll, EHLTRH/PAWTRH

Referanser

G-rap-001 1350008386, Rambøll, 14.4.2015 G-rap-001 1350006225, Rambøll 3.11.2014 G-rap-001 640529, Rambøll, 9.11.2004 o.8489 rapport nr. 1, Rambøll, 6.2.1992 o.3263 rapport nr. 1, Rambøll 30.10.1980

(35)

Tegn. Nr.

- 16.04.2015Dato

Bjugn kommune

Reguleringsplan Sentrumskjernen

Oppdrag 1350008386

Vedlegg Tegn./kontr.

4A

1-6225 Terrengkote: 13,8 EHL/HBO Udrenert skjærfasthet og OCR

Borpunkt:

Tolking/presentasjon av CPTU Antatt grunnvannstand 1 m under terreng og poretrykksfordeling på 110 % av hydrostatisk

0 2 4 6 8 10 12

0,0 20,0 40,0 Udrenert skjærfasthet, cuA [ kN/m2 ]60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0

Ndu=4+4.5*Bq

Ndu=6.9‐4.0*logOCR+0.07*Ip ‐ St<15 Nkt=7.8+2.5*logOCR+0.082*Ip ‐ St<15 Ndu=9.8‐4.5*log(OCR) ‐ St>15 Nkt=8.5+2.5*logOCR ‐ St>15 CAUA ‐ treaksialforsøk Designlinje KL ‐ øvre grense KL ‐ nedre grense Konus Enaks SHANSEP SuA=0.40*po' K

O T E N I V Å

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 2,00 2,20 2,40 2,60 2,80 3,00 3,20 3,40 3,60 3,80 4,00

Bq [ ‐] , OCR [ ‐]

Poretrykksparameter Bq OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(Q,St<15) OCR f(Q,St>15) OCR ‐ ødometerforsøk (CRS)

(36)

Udrenert skjærfasthet og OCR Borpunkt:

Tolking/presentasjon av CPTU

Antatt grunnvannstand 1 m under terreng og poretrykksfordeling på 110 % av hydrostatisk

Tegn. Nr.

- 16.04.2015Dato

Bjugn kommune

Oppdrag

1350008386

4B

5 Terrengkote: 2,8 EHL/HBO

‐16

‐14

‐12

‐10

‐8

‐6

‐4

‐2 0

0,0 20,0 40,0 Udrenert skjærfasthet, cuA [ kN/m2 ]60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0

Ndu=4+4.5*Bq

O T E N I V Å

‐16

‐15

‐14

‐13

‐12

‐11

‐10

‐9

‐8

‐7

‐6

‐5

‐4

‐3

‐2

‐1 0 1

0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40Bq [ ‐1,60] , OCR [ ‐1,80 2,00] 2,20 2,40 2,60 2,80 3,00 3,20 3,40 3,60 3,80 4,00

(37)

Tegn. Nr.

- 16.04.2015Dato

Bjugn kommune

Oppdrag 1350008386

4C

7 Terrengkote: 4,5 EHL/HBO Udrenert skjærfasthet og OCR

Borpunkt:

Tolking/presentasjon av CPTU Antatt grunnvannstand 2,5 m under terreng og poretrykksfordeling på 110 % av hydrostatisk

CAUA ‐treaksialforsøk; 47 CAUA ‐treaksialforsøk; 32

‐29

‐27

‐25

‐23

‐21

‐19

‐17

‐15

‐13

‐11

‐9

‐7

‐5

‐3

‐1

0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0

Udrenert skjærfasthet, cuA [ kN/m2 ]

Ndu=4+4.5*Bq

O T E N I V Å

OCR ‐ødometerforsøk (CRS); 1,5

‐29

‐28

‐27

‐26

‐25

‐24

‐23

‐22

‐21

‐20

‐19

‐18

‐17

‐16

‐15

‐14

‐13

‐12

‐11

‐10

‐9

‐8

‐7

‐6

‐5

‐4

‐3

‐2

‐1

0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 1,80 2,00 2,20 2,40 2,60 2,80 3,00 3,20 3,40 3,60 3,80 4,00

Bq [ ‐] , OCR [ ‐]

(38)

Konsolideringsspenninger

PRØVE SYMBOL PUNKT LAB DYBDE TYPE w(vekt%) dV (%) de/e0 p0' (kPa) pa' (kPa) pr' (kPa) KOMMENTAR

1 Δ 7 4 7,55m CAUc 37,2 2,9 0,055 65 75 46 Kvikkleire,skjellrest.grusk.

2

◊

7 4 7,65m CAUc 36,8 4,8 0,093 66 76 65 Kvikkleire,skjellrest.grusk.

Versjon: 2015-02-26

Sentrumskjernen Botngård

^Oppdrag

1350008386

Tegn./kontr. Vedlegg

EHL/PAW 5A

TREAKSIALFORSØK Dato Tegn. Nr.

10.03.2015

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1

0 2 4 6 8 10

mobilisert friksjon, tan ρ

aksial tøyning, ε (%) prøve 1, a = 0 prøve 2, a = 0

1 0,5 4 2 6

0,5 2 1

64 8

a= 5 , tan φ = 0,5

0 25 50 75 100 125 150

‐50 ‐25 0 25 50 75 100 125 150

største skjærspenning, (σa‐σr)/2 (kPa)

minste hovedspenning, σ'_r(kPa)

NTNU‐plott

0 5 10 15 20 25 30 35 40

0 2 4 6 8 10

skjærspenning, (σa‐σr)/2 (kPa)

aksial tøyning, ε (%)

(39)

Konsolideringsspenninger

PRØVE SYMBOL PUNKT LAB DYBDE TYPE w(vekt%) dV (%) de/e0 p0' (kPa) pa' (kPa) pr' (kPa) KOMMENTAR

1 Δ 7 7 15,55m CAUc 34,5 4,5 0,092 65 106 78 Leire med enkelte gruskorn 2

◊

7 7 15,65m CAUc 31,9 4,8 0,100 66 97 97 Leire med enkelte gruskorn

Versjon: 2015-02-26

Sentrumskjernen Botngård

^Oppdrag

1350008386

Tegn./kontr. Vedlegg

EHL/PAW 5B

TREAKSIALFORSØK Dato Tegn. Nr.

11.03.2015

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1

0 2 4 6 8 10

mobilisert friksjon, tan ρ

aksial tøyning, ε (%) prøve 1, a = 0 prøve 2, a = 0

1 0,5 4 2

6

1 0,5 4 2

86

a= 5 , tan φ = 0,5

0 25 50 75 100 125 150

‐50 ‐25 0 25 50 75 100 125 150

største skjærspenning, (σa‐σr)/2 (kPa)

minste hovedspenning, σ'_r(kPa)

NTNU‐plott

0 10 20 30 40 50 60

0 2 4 6 8 10

skjærspenning, (σa‐σr)/2 (kPa)

aksial tøyning, ε (%)

(40)

(41)

(42)

(43)

VE DLE GG 7

Poretrykksmålinger

Det er utført poretrykksmålinger i pkt. 7 oppdrag 1350008386 med to hydrauliske poretrykksmålere.

Registrert poretrykk er vist i tabell 1.

Tabell 1: Registrerte poretrykksmålinger.