bioøkonomien Fjellandbrukets rolle i

(1)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Landbrukets rolle i bioøkonomien

Fjellandbrukets rolle i bioøkonomien

Halvor Hektoen

27, januar, 2016

(2)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Opprettet 2014 etter fusjon mellom NVH og UMB

(3)

Nye forsøksfjøs NMBU

12000 kvm, ferdig våren 2015

Ås gård

Landbrukets rolle i bioøkonomien Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

(4)

De nye veterinærbyggene, 63.000 kvm,

kostnad 7,5mrd., ferdig i 2019

(5)

Bioøkonomi

• Bærekraftig omdanning av fornybar biomasse til energi, mat, fôr, materialer, kjemikalier inkl. medisiner, fiber- og andre industriprodukter.

• Omfatter skogbruk, jordbruk/husdyrbruk, fiskeri og

havbruk, samt næringsvirksomhet knyttet til bærekraftig høsting og videreforedling av biomasse fra disse

næringene

(6)

BNP og velferd

Naturbasert økonomi

Oljebasert økonomi

Bioøkonomien

Det grønne skiftet

1900 2015 2050

(7)

Erstatte olje med:

Biomasse = bioøkonomiens «olje»

(8)

Bioøkonomien

er sirkulær

(9)

Bioøkonomi – tre hovedspor

• Øke produksjon av biomasse og øke

produktiviteten i dagens primærproduksjon –

landbruk/fiske/havbruk

• Skape økt merverdi av

biomassen - bioraffinering

• Utnytting av reststoffer –

«avfall»

(10)

Bioproduktenes verdihierarki

Farma Mat- ingredienser

Kosmetikk, oppløsningsmidler,

rensemidler Maling, lakk

Fôr

Basiskjemikalier, cellulose, papir

Biodrivstoff

Energi (varme og strøm)

M E R V E R D I

V

O L U M

Biomasse

(11)

Bygge på våre fortrinn

–Rik på naturressurser/råvarer – blå-grønn sektor

–Høy produktivitet og høyt kunnskaps- og utdanningsnivå

–Høyt utviklet teknologi – overføring av kunnskap/teknologi

–Samarbeid mellom ulike aktører – offentlig/privat/samvirke/FoU

–Økonomisk handlekraft

(12)

Produktivitetsøkning i landbruket

65,0 67,5 70,0 72,5 75,0 77,5 80,0 82,5 85,0 87,5 90,0 92,5 95,0 97,5 100,0 102,5 105,0 107,5 110,0

Inntekter utenom direkte tilskudd

Arbeid

(13)

Skogbruk

• Skog og trebasert industri mest biomasse

• Tilvekst og stående skogvolum har økt 2.5 x på 80-90 år

• Kun halve tilveksten avvirkes

• Hogst, planting og skogkultur må økes vesentlig i åra som

kommer

(14)

Økt planteproduksjon

• Bærekraftig økning

– Nydyrking

– Større avlinger – Nye sorter

• Presisjonsjordbruk

• Presisjonsgenetikk

• Klimatilpasning

(15)

Presisjonsfenotyping

(16)

Presisjonsgenetikk – utvikle artene

• Mer presist utvalg ved bruk av genetiske markører

• Kan doble den genetiske framgangen sammenlignet

med tradisjonell foredling

(17)

Klimatilpasning

• Muligheter

– Økt temperatur, økt CO ₂ , lengre vekstsesong – Økt vekst vår og høst, økt avling?

– Nye og mer høyverdige vekster

• Utfordringer

– Kombinere lenger vekstsesong med god vinterherdighet Mindre snødekke, mer isdekke => mer vinterskade?

– Mer nedbør og endret nedbørsmønster => vassmetting, oversvømmelser => såing og innhøsting vanskeligere, mer soppskader osv.

6˚C

12˚C

(18)

Norskprodusert mat – 90 % fra husdyr er

frå husdyr)

(19)

Effektiv husdyrproduksjon- Utnytte våre fortrinn

• Husdyravl

• Fôrutvikling

• Dyrehelse/Antibiotika- bruk

• Dyrevelferd

• Teknologi

• Samarbeid

(20)

300

200 Approximat e produc ti v ity (as % of 1940) 100

1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Genetikk og avl – kanskje det kraftigste verktøyet i husdyrbruk og akvakultur

Chickens

Dairy cows

Pigs

Salmon

Other species

(21)

Antibiotika i husdyrproduksjonen

ESVAC 2011

(22)

Aftenposten 5. mars 2013

Båten som berger oss.

Norsk landbruk er bare en båtlast unna havari.

En månedlig skipslevering av soyabønner

fra Brasil er det som holder dyreholdet vårt

(23)

Foods of Norway

(24)

Kombinering av råstoffene

BioKjemikalier

BioDrivstoff

Kjemisk, enzymatisk mikrobiologisk

bioraffinering

Fôr

Bagasse frå sukkerroer

Halm

Trevirke

(25)

Borregaard: «Wood to food»

helt nye produkter gjennom bioraffinering

(26)

Fra bioråvarer til biobaserte produkter

Villfisk

Akvakultur

Tang og tare

Alger enzymer

Trevirke

Halm

Planteoljer

Gjødsel

Slakteavfall

Husholdningsavfall fermentering

Mat

Fôr

Spesialkjemikalier

Kosmetikk

Legemidler

Bioplast

Tekstiler

Papir, papirmasse

Smøremidler

Bioenergi

foredling

(27)

Overgang til bioøkonomi kommer ikke av seg selv !

(28)

• Høyt lønnsnivå

• Lav oljepris

• Kompetanse / FoU

• Innovasjon

• Kapital / Investeringsbehov

• ^Marked

• Handelshindringer

Noen utfordringer – vilje til å satse!

Timelønnskostnader i industrien 2013 (NOU 2013:12)

(29)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Forskning med relevans for primærnæringene

• Forskning som kan gi høyverdiprodukter/bioraffinering

• Bioprospektering – lær av akvanæringen

• Pilot- og demonstrasjonsanlegg

• Innovasjonssentre hvor forskning og næring møtes

Ny kunnskap og infrastruktur

Landbrukets rolle i bioøkonomien

(30)

Innovasjonstrøkk

(31)

Økonomiske virkemidler

• Aktiv næringsstøtte som i olje- og havbruksnæringen

• Risikoavlastning - utløse investeringer fra private investorer.

• Øke kunnskapen og synliggjøre vekstpotensialet i bionæringene for å økt investering

• Skatteincentiver, avgiftslettelser for oppstartsselskaper

• Såkornstøtte til gründere og selskaper

(32)

• Pålegg om bruk av biobaserte råvarer: Offentlig innkjøp

• Pålegg om innblanding av biodrivstoff i bensin

• Økt bruk av biogass: offentlig og privat transport (busser, varetransport, ferger)

bioøkonomien Fjellandbrukets rolle i

Fjellandbrukets rolle i bioøkonomien

Halvor Hektoen

27, januar, 2016

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Opprettet 2014 etter fusjon mellom NVH og UMB

Nye forsøksfjøs NMBU

12000 kvm, ferdig våren 2015

Ås gård

De nye veterinærbyggene, 63.000 kvm,

kostnad 7,5mrd., ferdig i 2019

Bioøkonomi

• Bærekraftig omdanning av fornybar biomasse til energi, mat, fôr, materialer, kjemikalier inkl. medisiner, fiber- og andre industriprodukter.

• Omfatter skogbruk, jordbruk/husdyrbruk, fiskeri og

havbruk, samt næringsvirksomhet knyttet til bærekraftig høsting og videreforedling av biomasse fra disse

næringene

BNP og velferd

Naturbasert økonomi

Oljebasert økonomi

Bioøkonomien

Det grønne skiftet

1900 2015 2050

Erstatte olje med:

Biomasse = bioøkonomiens «olje»

Bioøkonomien

er sirkulær

Bioøkonomi – tre hovedspor

• Øke produksjon av biomasse og øke

produktiviteten i dagens primærproduksjon –

landbruk/fiske/havbruk

• Skape økt merverdi av

biomassen - bioraffinering

• Utnytting av reststoffer –

«avfall»

Bioproduktenes verdihierarki

Farma Mat- ingredienser

Kosmetikk, oppløsningsmidler,

rensemidler Maling, lakk

Fôr

Basiskjemikalier, cellulose, papir

Biodrivstoff

Energi (varme og strøm)

M E R V E R D I

V

O L U M

Biomasse

Bygge på våre fortrinn

–Rik på naturressurser/råvarer – blå-grønn sektor

–Høy produktivitet og høyt kunnskaps- og utdanningsnivå

–Høyt utviklet teknologi – overføring av kunnskap/teknologi

–Samarbeid mellom ulike aktører – offentlig/privat/samvirke/FoU

–Økonomisk handlekraft

Produktivitetsøkning i landbruket

65,0 67,5 70,0 72,5 75,0 77,5 80,0 82,5 85,0 87,5 90,0 92,5 95,0 97,5 100,0 102,5 105,0 107,5 110,0

Inntekter utenom direkte tilskudd

Arbeid

Skogbruk

• Skog og trebasert industri mest biomasse

• Tilvekst og stående skogvolum har økt 2.5 x på 80-90 år

• Kun halve tilveksten avvirkes

• Hogst, planting og skogkultur må økes vesentlig i åra som

kommer

Økt planteproduksjon

• Bærekraftig økning

– Nydyrking

– Større avlinger – Nye sorter

• Presisjonsjordbruk

• Presisjonsgenetikk

• Klimatilpasning

Presisjonsfenotyping

Presisjonsgenetikk – utvikle artene

• Mer presist utvalg ved bruk av genetiske markører

• Kan doble den genetiske framgangen sammenlignet

med tradisjonell foredling

Klimatilpasning

• Muligheter

– Økt temperatur, økt CO 2 , lengre vekstsesong – Økt vekst vår og høst, økt avling?

– Nye og mer høyverdige vekster

• Utfordringer

– Kombinere lenger vekstsesong med god vinterherdighet Mindre snødekke, mer isdekke => mer vinterskade?

– Økt temperatur, økt CO ₂ , lengre vekstsesong – Økt vekst vår og høst, økt avling?