by-og tettstedsutvikling

(1)

Reell bærekraft krever intelligent by- og tettstedsutvikling

Strategier for sosial og økonomisk bærekraftig urbanisme

Erling Dokk Holm

0 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

(2)

(3)

Hva er problemet? • De aller fleste har fått det bedre

• Men et stigende antall har fått det verre – i absolutt og relativ forstand

–Vanskeligere å få arbeid –Vanskeligere å få bolig

(4)

De reelle problemene med dagens situasjon?

fattigdomsvekst

sterk segregering

økt utenforskap

mer psykisk sykdom

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

(5)

Hvor finner vi relevante data for sosial bærekraft?

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

(11)

Færre barn

(12)

Eldrebølgen

(13)

Eierskap til bolig

(14)

Eierskap til bolig

(15)

Ekstremt dyrt å skaffe seg bolig

(16)

“Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning, lav inntekt og mottakere av sosialhjelp og bostøtte.»

SSB

(17)

Frivillig sektor

• 77 % av

befolkningen er medlem i minst en organisasjon

• 47 % i minst to

• (SSBs Levekårsundersøkelse 2017).

(18)

(19)

(20)

Sterk segregering innen frivillighetens deltagere også!

• Idrettsdeltagelse er mer sosioøkonomisk

segregert enn den var på 1990-tallet

(21)

fattigdomsvekst

(22)

Sterk segregering på en rekke felt

(23)

• Skolesystemet

• bosettingsmønsteret

(24)

23

(25)

Segregering fordi sosial bærekraft og miljø er i konflikt?

• Når kun 1/3-del eier egen bil i en bydel kan man jo fjerne resten av bilene også?

• Eller har dette også en sosial side?

(26)

Mer psykisk sykdom?

(27)

Så hva kan by- og tettstedsutvikling på sitt beste gi?

sosial kapital

arbeids

kulturell frigjøring utdanning

???

(28)

Hvordan?

byform boform eierform sosial form arkitektur innovasjon

(29)

byform

(30)

(31)

(32)

eierform

(33)

Sosial bærekraft som mål krever at virkemidlene endres

• Boligpolitikken i Norge er feks ikke egnet til å nå målet om sosial bærekraft

– Eie-for-leie og andre prosjekter er ikke hele løsningen – Løsningen er også en stor og regulert utleiesektorer

med offentlige reguleringer og subsidier.

– Kopier Danmark, Finland, Nederland etc

(34)

Leie og eie

• En godt organisert leiemarked kan være bra for dem som ikke eier

• Men også for

samfunnet, fordi trygg bosituasjon er

avgjørende for sosial og økonomisk

bærekraft

• Hvis imperative er å

eie, må folk få hjelp til å

33 eie

(35)

arkitektur

(36)

(37)

(38)

Sosial

form

(39)

Sosial bærekraft har noe med hvordan vi lager våre boligområder

• Halvoffentlige og halvprivate soner avgjørende

• Hvilke boligtypologier skaper best halvoffentlige og

halvprivate soner?

(40)

Betydningen av halvprivate soner er stor

• Folk som bor i

storgårdskvartaler har mer kontakt med naboene enn de som bor I lammeller

(41)

Sosial bærekraft som boligarkitekturpremiss

(42)

Sosial bærekraft som boligarkitekturpremiss

(43)

42

boform

(44)

Sosial boligpionerer: Dorthe Mandrup, Lange Eng

43

(45)

(46)

En brygge i Larvik

45

• Eneboliger i rekke

• Rekkehus

• Vanlige leiligheter

• Studioleiligheter, solgt til under kostpris til mennesker under 25, kan ikke selge før etter 5 år

• Borettslag

• Utleie til eldre til lav pris

• fellesareal i Sjøhuset,

• bilvask, verksteder, festlokaler og overnattingsmuligheter for besøkende etc

(47)

Andre

46

(48)

Studentsamskipnadene

47

(49)

Den sosialt inkluderende byen

48

(50)

Sosial kapital krever tetthet og møteplasser

(51)

Innovasjonsdistrikter? Og desslike

50

(52)

Innovasjonsdistrikter

FoU

universiteter

Start-ups samlet

geografi urban kontekst

eiendom digitalisering

globaliserte nettverk

immateriell produksjon

(53)

Men det mangler noe her!

FoU

universiteter

Start-ups samlet

geografi urban kontekst

eiendom digitalisering

globaliserte nettverk

immateriell produksjon

(54)

Attraktive næringseiendommer som vekstdriver?

Også på småstedene

(55)

Fra kjøpesentre til bydelssentre med store sosiale arenaer?

(56)

Folkebiblioteket som superressurs?

(57)

Humanisering av byens offentlige rom?

(58)

En urbanisme som er reelt bærekraftig

• Fundamentalisme i mål

• Pragmatisme i virkemidler

sosial økonomi

miljø