Fra gagn og ugagn til økosystemtjenester : om flerbruk av skog

ISSN 1891-2281

Fra gagn og ugagn til økosystemtjenester:

om flerbruk av skog

Lars Helge Frivold

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning

INA fagrapport 24 År: 2014

2

LarsHelgeFrivold([email protected]),Instituttfornaturforvaltning,NorgesmiljøͲog biovitenskapeligeuniversitet(NMBU),Postboks5003,NOͲ1432Ås.

Frivold, L. H. 2014. Fra gagn og ugagn til økosystemtjenester: om flerbruk av skog. - INA fagrapport 24. 35 s.

Ås, februar 2014 ISSN: 1891-2281

RETTIGHETSHAVER

© Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

TILGJENGELIGHET

Åpen

PUBLISERINGSTYPE

Digitalt dokument (pdf)

REDAKSJON

Ole Wiggo Røstad

KVALITETSSIKRET AV

Forskningsutvalget ved Institutt for naturforvaltning

FORSIDEBILDE

Forfatteren ved Svartåra i Østmarka, 25.04.1965. Foto: Ulf A. Berntsen

NØKKELORD

Funksjonslære, interessegrupper, skogforvaltning, terminologi, skogbrukshistorie

KEY WORDS

Forest functions, interest groups, forest management, terminology, forest history

3

Forord

Avogtilsermanikkeskogenforbaretrær.Flerbrukavskogkanogsåværeenuoversiktlig affære,hvornyebegreperogperspektiverkommertilutenheltåerstattedegamle.Merog meravfaglitteraturenpåfeltetforeliggerpåengelsk.Likevel,ogkanskjenettoppderfor, menerjegdeteretpoengålagenoefritttilgjengeligpånorsk,selvomdetikkegir

publiseringspoengiuniversitetsverdenen.Hvisdennerapportenkanbidratilbedreoversikt, oginspirerenoentilåtenkevidereogfinneutmerselv,erhensiktenoppnådd.Teksten byggerpåetnotatsomjegutvikletiperioden1997Ͳ2010tilbrukformasterstudentenei skogfagvedNLH/UMB.Produkteternågrundigrevidertogoppdatert,ogoverlateshermed somenINAͲrapporttiletbrederepublikum.

Maspalomas,GranCanaria,24.januar2014 LarsHelgeFrivold

førsteamanuensisemeritus

4

«OchgroerThræerneellerSkouffsommestedstillGaffnocsommestedztillUgaffn…»

PederClaussønFriis,1599(Friis,1881:128)

Innhold

Forord...3

Sammendrag...5

Summary...6

1.Flerbrukogskogbruk...8

2.Skogensfunksjoner...12

Styrkerogsvakhetervedfunksjonslæren...13

3.Interesseriskog...14

Styrkerogsvakhetervedåbrukeinteressegrupper...14

4.TreprodukterogikkeͲtreprodukter...17

5.Økosystemtjenester...18

StyrkerogsvakhetervedøkosystemtjenesteͲmodellen...22

6.Naturlighet,perspektiverogoppfatninger...24

Graderavnaturlighet...24

Perspektiverpånatur...25

7.Behovoglyster...28

8.ROSͲmetoden–utgangspunktibrukerne...29

9.Skogeierenstålegrenser...31

Litteratur...32

5

Sammendrag

Frivold,L.H.2014.Fragagnogugagntiløkosystemtjenester:omflerbrukavskog.–

INAfagrapport24.35s.

Flerbrukavskogeretavdenyerefaguttrykkeneiskogbruket,selvomskogarealenevårehar værtbrukttilflereformålsamtidigiuminneligetider.OrdetkomibrukiNorgeomkring 1970,etteratskogeksperterinoenårhaddebruktdetangloamerikanskeuttrykketmultiple use.Somfølgeavkonfliktenca.1970mellomskognæringenogdeleravallmennhetenom skogbehandlingeniOslomarka,tokLandbruksdepartementetopparbeidmedårevidere skoglovenav1965foråfåinnflerbrukshensynder.Manvarellersreddforåmiste totalansvaretforskogpolitikken.Stortingetvedtokenendringavskogloveni1976,slikat effektivtømmerproduksjonbeholdtsinførsteprioritetmensdetnåogsåskulletashensyntil natur,friluftslivogandresamfunnsinteresser.EtterhvertsomNorgesluttetsegtil

internasjonalekonvensjoneromvernavnaturogkultur,revidertedepartementetsine forskriftertilskogloveniretningavstørrevektpååbevarenaturͲogkulturverdier.

Skoglovenselvbleavløstavennyi2005.

Funksjonslæren,entyskteorifra1953omatskogenharfunksjonerformenneskene,fikk aldrisåsterktfotfesteiNorgesomforeksempeliØsterrike,menskogensfunksjonerer nevntogsåhososs.Mankanistedethevdeatdetermenneskersomharinteresseriskog.I LevendeͲSkogͲprosessenpå1990Ͳtalletvarforhandlingermellominteressegrupperetviktig elementforåkommeframtilenmiljøstandardforskogbruket.

BegrepsparetskogprodukterogikkeͲtreprodukterfraskogetterFAOsdefinisjondekker ikkeeffekterfraskogpåklima,vann,biodiversitet,erosjonsvern,landskapsestetikketc.

ForsøkpååutvideproduktͲbegrepettilallegoderfraskog,omsetteligeietmarkedellerei, harikkeslåttan.Istedeterbegrepetøkosystemtjenester,lansertiUSAi1981ogtattibruk sommodelliverdensomspennendeforskningsͲogutviklingsprogrammerpå2000Ͳtallet, kommetinninorskfagspråk.Eksperterharlistetoppfleretitallsøkosystemtjenesterfra nordiskeskoger,mendeflesteavdissetjenesteneerennåikkekvantifisert.

NårenbrukerFAOstregraderavnaturlighet,rageringenavdenordiskelandhøytiandel urørtskog.DanmarkeroppførtiFAOsskogstatistikkmedvesentligstørreandelurørtskog ennFinland,ogSverigemedlavereandelplantetskogennNorge.Årsakentildetteerulikt takseringsgrunnlagogulikenasjonaletolkningeravFAOsspørreskjema.

Tretyperholdningertilnaturerdetfunksjonelleperspektivet,denbygdeidylliske perspektivetogvillmarksperspektivet.Funksjonellelandskapergirenfølelseavkontrollog trygghet,idylliskelandskaperenfølelseavgjenkjennelseogtilhørighet,ogvillmarkenfølelse avoverraskelseogmystikk.Desvareralletilgrunnleggendemenneskeligebehovoglyster.

Utfordringeneråfinneetbeslutningssystemsombådeerdemokratisk,tarhensyntil minoriteteneogerpraktiskgjennomførbart.Denamerikanskeplanleggingsmodellen RecreationOpportunitySpectrumkanværeetskrittidenneretningen.

PrinsippetomskogeiersfrihetunderansvarblefastsattiNorgegjennomLovomskogvern av1932ogersenerebeholdt.Deterneppegaltåsiatitidensomergåttsidenda,er

skogeiersansvarøktpåbekostningavfriheten.

6

Summary

Frivold,L.H.2014.Fragagnogugagntiløkosystemtjenester:omflerbrukavskog.[From beneficenceandmaleficencetoecosystemservices:onmulitpleuseofforests].–

INAfagrapport24.35pp.

Multipleuseofforestsisaratherrecentnotionevenifforestareashavebeenusedfor severalpurposessimultaneouslysincetimesimmemorial.InNorway,forestryexpertstook upthenotionfromEnglishinthe1960sandcoinedaNorwegiantermforitaround1970.A conflictintheearly1970sbetweencommercialforestryandpartsofthepublicaboutthe managementofforestsnearthecapitalcityofOslopromptedtheMinistryofAgricultureto preparearevisionofthecurrentForestryActtoincorporatemultipleuseconsiderations.

Else,forestryauthoritiesmighthaveloosedpartsoftheirresponsibilitytootherauthorities.

ParliamentapprovedanamendmentoftheActin1976,suchthateffectivetimber productionretainedsuperiorprioritywhileotherinterestslikenature,openͲairlife,etc., shouldbetakenintoconsideration.AsNorwaysignedseveralinternationalconventions regardingconservationofnatureandcultureinthedecadestofollow,theMinistry

accordinglyrevisednationalregulationsofforestry.TheForestryActof2005assignsmultiple useconsiderationstoalesssubordinatepositionthanitspredecessor.

In1599,aNorwegianclergymanwroteaboutthebeneficenceandmaleficenceoftrees andforests.Later,othertermswereused.TheGermantheoryofforestfunctionsfrom1953, implyingthatforestshavefunctionsforpeople,hashardlybeenusedsystematicallyin forestryplanninginNorway;however,forestfunctionsarementionedinimportant

documentsonforestpolicyandmanagement.Areversemodelisthatpeoplehaveinterests inforests.Negotiationsbetweeninterestgroupswereacrucialelementintheprocessof establishingavoluntaryenvironmentalstandardforNorwegianforestryinthe1990s.

TheFAOtermsofforestproductsandnonͲwoodforestproductsdonotincludeeffects fromforestsonclimate,water,biodiversity,erosioncontrol,landscapeaesthetics,etc.

AttemptsbyNorwegianauthorstowidenthenotionofforestproductstoencompassall goodsandservicesfromforests,marketableornot,havenotbeensuccessful.Instead,the conceptofecosystemservices,coinedintheUSAin1981andadoptedasamodelbyseveral worldwideresearchanddevelopmentprogramsinthe2000s,hascomeintouseamong Norwegianexperts.DozensofecosystemservicesfromNordicforestshavebeententatively identified;mostofthemarenotyetquantified.

AccordingtothethreedegreesofnaturalnessusedbyFAOforeststatistics,noneofthe Nordiccountrieshasalargeproportionofprimaryforest.Denmarkislistedwitha

substantiallyhigherpercentagebyareaofprimaryforestthanFinland,andSwedenwitha smallerproportionofplantedforeststhanNorway;reasonsfortheseunlikelyrecordsliein differencesinnationalinventoriesanddifferentinterpretationsofFAOsquestionnaire.

Approachestonatureincludethefunctionalapproach,theArcadianapproachandthe wildernessapproach.Functionallandscapesprovideafeelingofcontrolandconfidence, Arcadianlandscapesafeelingofrecognitionandbelonging,andwildernesslandscapesa feelingofsurpriseandmysticism.Theyallcorrespondtobasichumandesiresandthe challengeistofindadecisionsystemthatisdemocratic,takescareoftheneedsof

minorities,andisfeasibleinpracticalplanning.TheRecreationOpportunitySpectrummodel canbeastepinthisdirection.

7

TheprincipleofFreedomunderResponsibilitywasgrantedtoNorwegianforestowners bytheForestryActof1932andhasbeenretainedinallsubsequentforestryacts.Itishardly wrongtosaythatovertime,responsibilityhasbeenincreasingatthecostoffreedom.

8

1.Flerbrukogskogbruk

Flerbrukavskogskjernårettogsammeskogarealbrukestilflereformål.Detharskjeddså lengedetharboddmenneskeritilknytningtilskog,menlikevelerordet«flerbruk»nyere ennmangeandrefagordiskogvitenskapen.

Dajegbegyntemineskogstudier(figur1),vardenfembindstore«Skogbruksboka»

fremdelesstandardverketomnorskskogbruk.«Skogbruksboka»åpnetmedetkapittelom skogenesalminneligebetydning(Huse,1961).Herstårdetatskogeneharbetydningikke bareforvirkesproduksjonen,menogsåforklimaet,vannhusholdningen,sosialhygienenosv.

MedskogenssosialhygieniskebetydningmenteHusedehelsemessigevirkningeneavskog gjennomfriluftslivognaturopplevelse.Ordet«flerbruk»varennåikkekommetinninorsk skogfagligspråk.

Figur1.Forfatterenvedstartenavsitt skogfagstudium,høsten1967.Foto:Tandberg

Huse(1961)varikkedenførsteiNorgesomharskildretskogensmangfoldigebetydning forklodenogmenneskene.FormerennfirehundreårsidenforfattetAgderͲprostenPeder ClaussønFriis(1545Ͳ1614)ethåndskriftomskogerogtreslagiNorge.Originalenfra1599er gåtttapt,menendelavtekstenerbevartienavskriftfra1600Ͳtallet,somkompåtrykkmer enn200årsenere.Herkanvileseombådenegativeogpositiveeffekteravskogpå

samfunnet(Friis,1881:128Ͳ129).Oversatttilmodernespråkvardenegativeeffektenei 1599gjengroingavdyrkbarmarkogatskogenvarhjemstedforstorerovdyr,menspositive effekteromfattetbioenergiogandretreprodukter,nøtterogjaktbartvilt.

ProfessoriskogbrukvedNorgesLandbrukshøiskole,A.K.Myhrwold(1856Ͳ1920),vierde førstefemtisideneavsinSkogbrukslære(Myhrwold,1928)tilskogensbetydningforklima, vannhusholdning,erosjonsvern,militærvesen,friluftsliv,bindingavCO2,osv.Deresterende syvhundreogfemtisidenehandlerstortsettomåproduseretrevirke.Myhrwoldvar

utdannetvedskogakademietiAschaffenburgogvargodtkjentmedtyskfaglitteratur.Herer skogensflersidigebetydningnevntihvertfallsiden1800Ͳtallet(Pistoriusetal.,2012).

Uttrykketmultipleusedukketoppiamerikanskskogfaglitteraturpå1940Ͳtallet.I1960ble detvedtattennylovomdeamerikanskestatsskogenesomfikknavnet«TheMultipleUse

9

SustainedYieldAct».Sammeårbleenstor,internasjonalskogkongressarrangertiSeattle undermottoet«MultipleUseofForestLands»(Hytönen,1995:45Ͳ46).Sefigur2.

Figur2.VerdensskogkongresseniSeattlei1960 haddemottoet«MultipleUseofForestLands», noesomindirektefremgåravfrimerketsomble utgittforanledningen.

Iårenesomfulgte,begynteogsånorskeskogforskereåbrukeuttrykketmultipleuse.

Rundt1970bledettelånordetfornorskettilflerbruk,flersidigbruk,flersidigutnyttelseav skogarealeneoglignende.Hvadisseordeneskulleinnebære,hardetværtganskemyestrid om(Fernand,1995).Dedefinisjonenesomharvistsegåværemesthensiktsmessige,erde somståri«Flerbruksutredningen»(Aalde,1989:31):

«Flerbrukavskogerflereformerforbrukavskogensarealerogressurserpåsammeareal ellertilsammetid,imotsetningtilénbrukavdesammeressurser.Eksemplerpåflerbruk avskogkandaværenæringsrettetskogbruk,utmarksbeite,friluftsliv,turisme,

soppsankingm.v.påsammeareal.Detteerflerbrukavskogellerflersidigbrukavskog.

Dersommanønskeråplanleggehvordanslikeulikebruksmåterskaltilpasseshverandre foråunngåellerreduserekonflikterellerforåtilstrebeenoptimalressursutnyttelse,er detteflerbruksplanleggingogmanutformerflerbruksplaner.Hensyntilnaturenselvogtil naturgrunnlagetfallerogsåinnunderflerbruksbegrepet.»

Forgjengerentildagensskogbrukslovvarskoglovenav1965,somigjenhaddeerstattet skogvernlovenav1932.DensfullenavnvarLovomskogproduksjonogskogvernav21.mai 1965,ogdenvarsterktrettetmotproduksjonavtrevirke.Formålsparagrafenlød:

«§1.Lovensformål

Dennelovhartilformålåfremmeskogproduksjon,skogreisingogskogvern.Detskal herundertassiktepåatskogbruketgjennomrasjonellskjøtselogsåvidtmuligjevndrift kangiettilfredsstillenderesultatforsamfunnetognæringensutøvere.»

Skogvernbetyridennelovtekstenverkenvernavbiologiskmangfoldellerbarskogvernivår tidsforstand.Detobegrepenefantesikkei1965,ognaturvernvar(oger)dekketaveget lovverk.Skogverngårutpååsikreatvernskogenikkeblirødelagt.Vernskogerskoghvorden direkteøkonomiskenyttentreribakgrunnen,mensskogensvirkningsomvernmot

naturkatastroferogugunstigklimafårhovedvekten(Opsahl,1945).

Kategorienvernskogeksistererihøygradfremdeles;iSkogbrukslovaav2005heterdetat

«Fylkesmannenkangiforskriftomatskogskalverevernskognårskogentenersomvernfor annanskogellergirvernmotnaturskadar.Detsamegjeldområdeoppmotfjelletellerut mothavetderskogenersårbarogkanbliøydelagtvedfeilskogbehandling.Forskriftaskal

10

leggjefastgrenseneforvernskogenoggireglarforforvaltningaavskogen.Detkanogså fastsetjastreglarommeldeplikt.»(§12,førsteogannetledd).

Enhøylyttkonfliktrundt1970mellomskognæringenogdeleravallmennhetenom skogbehandlingeniOslomarkagavstøtettilatLandbruksdepartementetbegynteåarbeide medenrevisjonavskogloveniretningavflerbruk.DetvarfareforatlandbruksͲ

myndighetenekunnemistestyringenavskogbruketivisseskogområder

(Landbruksdepartementet,1975:3Ͳ4).I1976vedtokStortingetenlovendringsomtokinn flerbrukshensynflerestederiskogloven,somnåblehetendeLovomskogbrukogskogvern av21.mai1965.Formålsparagrafenlødnå:

«§1.Lovensformål

Dennelovhartilformålåfremmeskogproduksjon,skogreisingogskogvern.Detskaltas siktepåatskogbruketgjennomrasjonellskjøtselkangiettilfredsstillenderesultatfor næringensutøvereogsikreeffektivogjevnråstofftilførseltilindustrien.Videreskaldet leggesvektpåskogensbetydningsomrekreasjonskildeforbefolkningen,somviktigdelav landskapsbildet,somlivsmiljøforplanterogdyrogsomområderforjaktogfiske.»

Etterlovendringeni1976beholdteffektivtømmerproduksjonførsteprioriteten,men

skogbrukstiltaksomivaretokhensyntilfriluftslivognaturvernskullenåvelgesframfortiltak somgikkpåtversavslikehensyn(Aalde,1989:14Ͳ15).Itiårenesomfulgte,signerteNorge enrekkeinternasjonaleavtaleromnaturͲogkulturmiljø.SærligetteratNorgehaddesluttet segtilRioͲkonvensjonenombiologiskmangfoldi1992,reviderteLandbruksdepartementet forskriftenetilskogbrukslovenslikatdelamervektpåbevaringavnaturͲogkulturmiljø (Solberg,1997:262Ͳ263).Ognestemannutvarskogbrukslovenselv.

DennyeSkogbrukslovaav2005setter,idetminstetilsynelatende,deulikeformålene medskogbruketmerliktenndengamlelovtekstengjordeogdenbrukertidsmessige formuleringersompassermedkonvensjonerNorgeharsluttetsegtil.Formålsparagrafen lyder:

«§1.Formåletmedlova

Dennelovahartilformålåfremmeeiberekraftigforvaltningavskogressursanei landetmedsiktepåaktivlokalognasjonalverdiskaping,ogåsikredetbiologiske mangfaldet,omsyntillandskapet,friluftslivetogkulturverdianeiskogen.»

Avforarbeidenetilloven(LandbruksͲogmatdepartementet,2005)fremgåratdeneren næringslovsomførstogfremstregulereraktivitetutframåletomenbærekraftigforvaltning avskogressursene.NaturͲogkulturminneverndekkesfremdelesavseparatelovverk.

HovedmåletombærekraftigforvaltninggårblantannetframavGrunnlovens§110b,tilføyd Grunnloveni1992,hvordetståratnaturenskaldisponeresutfraenlangsiktigogallsidig tilnærmingsomtarvarepåressursenefor«Efterslægten».Delmåleneerverdiskaping, forståttsomåskapematerielleverdier,samtbiologiskmangfold,landskapshensyn,egnethet forfriluftsliv,ogivaretakelseavkulturverdiersomkulturminnerogtradisjon.

Landskapshensyneneskallikevelikkeværetilhinderforatlandskapetblirendretovertidi taktmedutviklingeniskogbruketelleritaktmedannenvirksomhetiområdet(LandbruksͲ ogmatdepartementet,2005:78).

11

Liksomsineforgjengerefra1932og1965,girskogbrukslovaav2005iprinsippetden enkelteskogeierfrihetunderansvar(Aalde,2000:89;LandbruksͲogmatdepartementet, 2005:1).Norgeharenekstremthøyandelprivatskogiforholdtilandrelandiverden,idet bare12%avskogarealetiNorgeerioffentligeie,dvs.statligellerkommunal.Individuelle eierehar78%avskogarealet,allmenninger3%,mensresten,7%,eriannetprivateierskap (LandbruksͲogmatdepartementet,2011:18).Norgeharmerenn100.000personlige

skogeiere,ogdeergjernegodtvoksne;gjennomsnittsalderenernesten57år.Enavfire skogeiereerkvinner,flestblantdeyngsteogeldsteeierne(RognstadogSteinset,2012:133Ͳ 134).

12

2.Skogensfunksjoner

MensFriis(1881:128)i1599skrevomgagnogugagnavskogene,ogMyhrwold(1928)og Huse(1961)skrevomskogenesbetydningformenneskerogmiljø,kometnyttuttrykkinni norskskogfagligdiskusjonidesistetiåreneav1900Ͳtallet.Deterskogensfunksjoner,et begrepvifinnerforeksempeliLevendeSkogsstandardutredninger(Bøhn,1998),iMålog retningslinjerforforvaltningogdriftavOslokommunesskoger(Oslokommune,2005:16), ogiforarbeidenetilSkogbrukslova(LandbruksͲogmatdepartementet,2005:24,30).

DetteuttrykketerhentetfraTyskland.Funksjonslæren,ensamletteoriom

nyttevirkningeneavskogogskogbrukutfraideenomatskogenharfunksjoneriforholdtil samfunnet,bleframsatti1953avprofessoremeritusiskogøkonomiiMünchen,Viktor Dieterich(1879Ͳ1971),ibokaForstwirtschaftspolitik–eineEinführung(Innføringi skogbrukspolitikk).Etterdenneteorienblirskogbrukspolitikkensoppgaveåsørgefor harmonimellomdeulikefunksjonene,påenslikmåteatressurseneikkeblirforringetfor fremtiden.Dieterichbruktefemskogfunksjoner:arealfunksjon(somomfatterlevirkning, vannhusholdning,erosjonsvern,menneskeligvelbefinnende,m.v.),råstoffͲfunksjon, arbeidsplassfunksjon,inntektsfunksjonogkapitalfunksjon(Speer,1959).Funksjonslæren festetsegfortblantforstfolkogspredtesegtilmangeland.Fordiharværtmangeulike meningeromhvilkeoghvormangefunksjonerdeterhensiktsmessigådefinere,finnes funksjonslærenimangevarianter(Fernand,1995;Hytönen,1995;Frivold,2002).ITyskland gikkdetiretningavåregnetrehovedfunksjoner:materiellnytte,vernogrekreasjon–etter hvertsomsamfunnettilladetosistnevnterelativtstørrebetydningfra1960Ͳtalletogutover (Riegertetal.,2010;Pistoriusetal.,2012).Glück(2001:129ff)beskriverhvordan

funksjonslærenerblittlagttilgrunnogsystematiskbruktiplanleggingenioffentligeskogeri Østerrike.SlikeeksemplerkjennerjegikketilfraNorge.

Iforarbeidenetilskogbrukslovanevnerdepartementetfiregrupperskogfunksjoner:

økologiske,økonomiske,sosialeogkulturelle(LandbruksͲogmatdepartementet,2005:78).

Laossderforselittnærmerepåhvasomkanliggeidissefiregruppene.

Økologiskefunksjonererskogensrolleiklimahusholdning,vannhusholdning,erosjonsvern osv.Skogensomstedforbiologiskmangfoldhørerogsåmedher.

ØkonomiskefunksjonererhvaskogarealetellerskogøkosystemetkannyttestilinæringsͲ virksomhet.Mednæringmenesheryrke,erverv,levevei.Vikantenkepåskognæring, skogindustri,skogbasertebygdenæringer,ogringvirkningeravslikevirksomheter.

Sosialefunksjonerhandlermestomskogensomarenaforfriluftslivogidrett,ettersomvi plassertearbeidsplassͲaspektetunderdeøkonomiskefunksjonene.Dekunneogsåvært plassertunderdesosiale.

Friluftsliveroppholdogfysiskaktivitetifriluftifritidenmedsiktepåmiljøforandringog naturopplevelse(Finansdepartementet,1973:9,11).ForeksempelfotͲturer,spaserturer, skiturerogsykkelturer,oghøstningsbaserteaktivitetersomjakt,fiske,soppsankingog bærplukking.Deterikkenoeskarptskillemellomfriluftslivogidrett;allutendørsfysisk

13

aktivitetiområderderdeterromfornaturopplevelser,kankarakteriseresbådesomidrett ogfriluftsliv(Miljøverndepartementet,2001:kapittel3.5.2).Jogging,orienteringsløp, langrennstrening,snowboardkjøringosv.erformerforfriluftslivsomharsterktpregav idrett.

Noenavdissefriluftsaktivitetenekankrevebetydeligtilrettelegging(foreksempel alpinanlegg,treningsløyper,lysløyper,badeplasser).Andrekreverlitenelleringen

tilretteleggingutoverdealminneligeflerbrukshensynenesomSkogbrukslova,forskriftenetil Skogbrukslovaogdefrivilligemiljøstandardeneforskogbruketfastsetterforvanlig

skogbehandling.

Skogopplevelseeretstikkordtilskogenssosialefunksjonerslikvihardefinertdemher.

Skogopplevelseerimidlertidikkebegrensettilfriluftsliviskog.Skogkansomkjentogså opplevesgjennometstuevinduelleretbilvindu(Gabrielsen&Frivold,1996),ellerfra liggestolenpåcampingplassen.

Kulturellefunksjoneromfatterskogensrolleforvårkulturarv:fastekulturminneravulike slagentendeerautomatiskfredetellererfranyeretid,ogstederdetknytterseghistorier ogtradisjontil.

Styrkerogsvakhetervedfunksjonslæren

Funksjonslærensforestillingomatskogenharfunksjonerformenneskererfristendefor forstkandidaterogskogforvaltere,fordidentarutgangspunktiskogenogdenskvaliteter.

Hvordanskogenskalskjøttesogdrivesforåfyllefunksjonene,blirdermedførstogfremstet skogfagligspørsmål–ogdensomkanløsedettebest,erjonettoppskogbrukseksperten (Glück&Pleschberger,1982).

Funksjonslærenkanbidratilåklargjøremenneskers(antatte)nytteavskogoghvaslags skogsomkanfungereiforholdtildisseinteressene.Menvektleggingenavdeulike

interessene,ellerfordelingenavgoderisamfunnet,eretøkonomisk¹ogpolitiskspørsmål.

Detspørsmåletkanikkefunksjonslærenløse(Suda,2005),ihvertfallikkealene(Fernand, 1995:77).Medsittkravtilharmonimellomfunksjonene,kanfunksjonslærentvertimot bidratilåtilslørereelleinteressemotsetninger(Glück&Pleschberger,1982).

Skogsomvegetasjonsformklarersegutenmennesker.Klarermenneskeslektenseguten skog?Laosstenkeossatdetermenneskersomharinteresseribådeskogogandretyper omgivelserogressurser(Glück&Pleschberger,1982;Frivold,2002).Medutgangspunktiden gamlefunksjonslærenkanvilettsnuossrundtogsorteremenneskersinteresseriskogpåde tilsvarendekategoriene.

1

Økonomierallokeringavknapperessurser.

14

3.Interesseriskog

Mennesketerdenenesteavdemangeartenemedtilknytningtilskogøkosystemersomblir innkalttilplanleggingsmøteromskogbruk².Iplanprosessenkanvedkommendetapåsegen bestemtrolleforåfremmeenellerflereinteresser.

Økologiskeinteresser

Frivilligeorganisasjonersomrepresentererøkologiskeinteresseriskog,erblantandre NorgesNaturvernforbund,regionaleoglokalenaturvernforeninger,WWF(Verdens villmarksfond)ogSABIMA(Samarbeidsrådetforbiologiskmangfold).

Økonomiskeinteresser

NorgesSkogeierforbundmedunderliggenderegionaleskogandelslagoglokaleskogeierlag, samtNORSKOGsomtellermangeavdestørsteprivateskogeierneblantsinemedlemmer, representererøkonomiskeinteresseriskog.Vikanogsåtamedutmarkslagoggrunneierlag, fordisalgavopplevelser(bygdeturisme,jaktutleieosv.)ogsåhørerunderdeøkonomiske interessene.Likesåskogindustriensorganisasjoner:TrelastindustriensLandsforeningog TreforedlingsindustriensBransjeforening.Arbeidstakerneerrepresentertvedsineegne organisasjoner,somFellesforbundet.

Næringsvirksomheteniskogbruketharringvirkningersomkangiinntekterogsåtil virksomhetersomikkedirekteerinvolvert.

Sosialeinteresser

Friluftsråd,turistforeninger,skiforeningeroglignenderepresentererfriluftsinteresser,men organiseringsprosentenerlav.Åfremmefriluftslivetsinteresserkanogsåværeendelav programmettilnaturvernforeninger,somhosNaturvernforbundetiOsloogAkershus.

Aktørerforidrettsinteressereridrettslag,idrettsforeninger,osv.JegerͲog sportsfiskerinteressererrepresentertgjennomNorgesJegerͲogFiskerforbund.

Kulturelleinteresser

Lokalehistorielagkanofterepresenterekulturelleinteresseriskog.Etparavdemange medlemsorganisasjoneneiNorgesKulturvernforbund,enparaplyorganisasjonmedfrivillige organisasjonersomarbeidermedåtavarepåulikesideravdenmaterielleogimmaterielle kulturarven,erogsårelevanteidennesammenhengen.

Styrkerogsvakhetervedåbrukeinteressegrupper

Vedåplanleggeforflerbrukvedhjelpavinteresseorganisasjoner,fårmanennedenfraͲogͲ oppͲprosessiforholdtilfunksjonslærensovenfraͲogͲnedͲprosess.Ibestefalloppnårman konsensus,elleretkompromiss,somalledeinvolverteorganisasjonene–ogmyndighetene –gårmedpå.

2

Mankanleggemøtetuteiskogen,menlikefullterdetmenneskenesomfortolkerskogøkosystemet.

15

Forålykkesienslikprosess,børinteressegruppeneargumentereslikatdeforstår hverandre(Fernand,1989,1995).Økonomiskeinteressegrupperkanbrukeobjektive

argumenter,somkubikkmeteroglønnsomhetikroner–og,medmerusikredata,tonnnetto bundetCO2perdekar.Desosialeinteressegruppenekanargumenteremedataktivitetene deønskerådrive,ersunneogutviklende(normativeargumenter),slikatskogenbørgjøres attraktivforfriluftslivogidrett.Hvasomerattraktivt,kanbegrunnesmedsubjektive argumenter,menogsåmedresultateravspørreundersøkelser,betalingsvillighetsͲ undersøkelserogannetsommålerkvaliteteritall.Desomrepresentererøkologiske interesserbrukerbådenormativeargumenter(foreksempelartenesegenverdi)og objektive,naturvitenskapeligeargumenter(somforeksempeløkologiskesammenhenger, antallarter,frigjøringavklimagasserfraskogbrukstiltak).

Dethenderatrepresentanterforøkologiskeinteresserbrukertallmessige,

naturvitenskapeligeargumenterogsånårdeterdensubjektivenaturopplevelsendet

egentliggjelder,fordideterlettereånåframmednaturvitenskapeligeargumenterennmed naturgleder(Bjartnes&Bjørklund,2004;Nelson,2013:17).Tilsvarendehenderdetnokat grunneiereargumenterermedkubikkmeteroglønnsomhetfordideterlettereånåfram meddetteennmeddensubjektivestatusendetharåeieogrådeoveregenskog(jf.

Halberg,2000).

Brukavinteressegruppergirenmerdemokratiskplanleggingsprosessennfunksjonslæren kangi.Forvaltningforflerbrukblirnånoesomforutsetteretsamspillmellommennesker somrepresentererulikeinteresseriskogen(figur3).

Forålykkesmedforvaltningavnatur,erdetviktigatnaturforvalterenlyttertilhvaandre somblirberørtavsakenmener,ogviserrespektfordissemeningene.Detbanerveienforat deberørteparteneogsåvilrespekterenaturforvalterensmeninger(Swartetal.,2001:237).

Flerbrukavskog

Ĺ Ĺ Ĺ Ĺ

Økologiske interesser Økonomiske interesser Sosiale interesser Kulturelle interesser

| | | | Naturvitenskap Naturvitenskap Naturvitenskap Naturvitenskap

Samfunnsvitenskap Samfunnsvitenskap Samfunnsvitenskap Samfunnsvitenskap

Teknologi Teknologi Teknologi Teknologi

m.m. m.m. m.m. m.m.

Figur3.Flerbrukavskogsometbegrepsomspringerutframenneskersulikeinteresseriskogen.

ModifisertetterFernand(1995).

Risikoeneratspesielleinteressegrupperogsamfunnsbevegelsersomhevderatde forsvarersamfunnetsinteresser,menikkeharnoeklartdemokratiskmandat,blirfor mektige(Keulartzetal.,2004).Enskalhellerikkeglemmeatviktigerammerfordenlokale ognasjonaleforvaltningenerfastsattfrafør,gjennomeksisterendepartsavtaler,av kommunen,fylketellerstaten,oginternasjonaltgjennomkonvensjoner.

Tonorskeeksemplerpåprosessersombrukteenkombinasjonavekspertutredningerog forhandlingermedogmellominteressegrupper,erLevendeͲSkogͲprosessenpå1990Ͳtallet

16

ogutarbeidelsenavmålogretningslinjerforforvaltningogdriftavOslokommunesskoger på2000Ͳtallet.LevendeͲSkogͲprosessentoksiktepååoppnåenighet,konsensus,mellom interessegruppene(Guldbrandsen,2002:45Ͳ47),mensinteressegruppenesomdeltoki planleggingsprosessenforOslokommunesskogervarrådgivende(Oslokommune,2005:6Ͳ 7).

17

4.TreprodukterogikkeǦtreprodukter

Ordettreproduktstårper1/1Ͳ2014ennåikkeinettutgavenavBokmålsordboka.Deter likevelsolidetablertinorskspråk–sometmaterieltproduktbasertpåtrevirke.

IkkeͲtreprodukterfraskog(nonͲwoodforestproducts,NWFP)eretbegrepsomkomi brukunderdiskusjonenomavskogingitropenesistpå1980Ͳtallet.NWFPerbiologisk baserteprodukterfraskogutenomtømmerogtrevirke–eller«goodsofbiologicalorigin otherthanwoodthatarederivedfromforests,otherwoodedlandandtreesoutsideforest», somerdeneksaktedefinisjonentilFNsorganisasjonforernæringoglandbrukFAO(FAO, 2007:1).VedåinnførebetegnelsennonͲwoodforestproducts,villemantilleggeslike

produkterfraplanterogdyriskogenenhøyerestatusiskogpolitikkenenneldrebetegnelser som«minorforestproducts»kunnegi.ÅfremmeogutvikleikkeͲtreͲprodukterfraskoghar værtblantdeprioriterteoppgaveneiFAO(FAO,2007).Siden1994,ogihvertfalltilogmed 2011,harFAOutgittetegetnyhetsbladmeddeteiendommeligenavnet«NonͲWoodNews».

NåruttrykketnonͲwoodforestproductsfaktisksloaniinternasjonalefora,kandetvære fordidetinnebarenviss«anti»Ͳholdningiforholdtilkreftenesomvillesnauhoggetropiske regnskoger.Mankanlikevelspørreseghvorhensiktsmessigdeteråbrukeetuttrykksom NWFP.Mantauetal.(2006)menerdetersomomenmotorsykkelselgerskulleprøveåselge enstrøkenHarleyͲDavidsonundernavnetNFWDM–nonͲfourͲwheeldrivingmachine;ikke utpregetglupt.SlikforestproductsognonͲwoodforestproductserdefinertavFAO,dekker deikkeskogensbetydningforklima,vannforsyning,biodiversitet,erosjonsvern,

landskapsestetikkoglignende,såbegrepsparettreprodukterogikkeͲtreprodukterbringer ossikkenoeviderenårdetgjelderdisseeffektene.

18

5.Økosystemtjenester

Iløpetavdesiste50Ͳ60åreneharøkonomerutvikletenrekkemetoderforåmåleverdienav miljøgoderipenger(GómezͲBaggethun&RuizͲPérez,2011:621).Eksemplerpåslike

alternativeverdsettingsmetodersomernyttetiskogsammenheng,erbetalingsvillighet, reisekostnadsmetodenoghedonistiskprissetting(oftefeilaktigoversattfraengelsktil hedoniskprissetting).Engrei,engelskspråkligframstillingavdisseogandre

verdsettingsmetoderformiljøgoderfinnesfritttilgjengeligpånettet(Kingetal.,2000).

IsinberømtebokSmallisBeautifullansertedentyskfødtebritiskeøkonomenErnst FriederichSchumacher(1911Ͳ1977)betegnelsen'naturalcapital',naturkapital,forressursen natur(Schumacher,1973:12).SnartetterbegyntebiologerogøkonomeriUSAåkalle materielleogimmateriellegodermennesketkandranytteavfranaturenfortjenester (services)ellervarerogtjenester(goodsandservices).Hensiktenmeddissenyebegrepene varåadvaremotkonsekvenseneavtapavartsmangfoldietspråkfolkidenkapitalistiske verdenkunneforstå(GomezͲBaggethunetal.,2010:1214).

Enenkeloggreinorskbetegnelsefor«forestgoodsandservices»villevære

skogprodukter,somdaogsåskulleomfatteproduktersomikkekanverdsettesdirekteiet marked,eksempelvisrekreasjon(Eidetal.,2002:166).Denneutvidedebetydningenav ordetproduktharlikevelikkefestetseg.Denerblittoverkjørtavetnyttordifagspråket:

økosystemtjenester.

Uttrykketøkosystemtjenester–ecosystemservices–omgoderfranaturenskalvære bruktførstegangibokaExtinction–thecausesandconsequencesofthedissappearenceof species(Ehrlich&Ehrlich,1981:86).Forfatterne,bevaringsbiologenPaulEhrlich(1932Ͳ)og hanskollegaoghustruAnneEhrlich(1933Ͳ),vartilknyttetStanfordUniversityiCaliforniaog konstruertedetteuttrykketforåfåsamfunnsvitereogøkonomertilåinnsehvorviktig biologiener(Braat&deGroot,2012:5;Pistoriusetal.,2012:7).

Dettokminsttiårførteorienomøkosystemtjenesterbegynteåblikjentutenomenkelte spesialiserteakademiskemiljøer.RioͲkonferanseni1992tokbegrepetibruktilenvissgrad, mendetstoreinternasjonalegjennombruddetfikkdetførstpå2000Ͳtalletgjennomarbeidet medtheMillenniumEcosystemAssessment(Redford&Adams,2009:785;GómezͲ

Baggethun&RuizͲPérez,2011:616).FNtokinitiativettilMillenniumEcosystemAssessmenti 2001ogprogrammetbleiprinsippetsluttførti2005.Hensiktenmedprogrammetvartodelt:

fordetførsteåframskaffekunnskapomhvilkekonsekvenserendringeriøkosystemerhar formenneskeligvelvære,ogfordetandreåfåetvitenskapeliggrunnlagfortiltaksomtrengs foråstyrkevernogbærekraftigbrukavdissesystemenesamtstyrkesystemenesbidragtil menneskeligvelvære.Merenntuseneksperterverdenoverdeltok(MillenniumEcosystem Assessment,2005:iiͲix).

Ikkelengeetter,i2007,tokmiljøvernministrefranoenlandinitiativtiletnytt,stort internasjonaltforskningsprogramforåanalyseredeøkonomiskefordeleneavbiodiversitet ogkostnadenevedtapavbiodiversitet,ogforåsammenlignehvadetkosterågjennomføre vernetiltakmedhvadetkosteråsløyfedem.Idetteprogrammet,kalttheEconomicsof EcosystemsandBiodiversity,TEEB,stårpengemessigverdsettingavnaturkapitalog

19

økosystemtjenestersentralt.ForskningsprogrammetkomsnartinnunderFN(TEEB,2010:2), ogNorgeeretavgiverlandene.

I2011nedsatteRegjeringenetekspertutvalgsomskullearbeidemedverdierav økosystemtjenester,beskrivekonsekvenserforsamfunnetavatdissetjenesteneblir forringet,pekepåhvordanmanbestkanformidlerelevantkunnskaptildemsomskalta beslutninger,oggianbefalingeromhvordanmankantabedrevarepåhensynettil økosystemtjenesteriprivateogoffentligebeslutninger.Utvalget,derforøvrigingenmed skogfagligbakgrunnvarrepresentert,levertesininnstillingi2013iformavenomfangsrik utredningtilMiljøverndepartementet(LierͲHansen,2013).UtvalgetbrukerTEEBsdefinisjon avøkosystemtjenester,somerøkosystemenesdirekteogindirektebidragtilmenneskelig velferd.Dennedefinisjonengjenspeiler«bådedirekteogindirektebidragfraøkosystemene, ogbådenytteverdienefolkerklaroverogfordelenesomfolkikkeerklarover»(s.39).

Utredningenpresentererblantmyeannetenmodellforsammenhengermellom økosystemerogsamfunn,bearbeidetetterMaesetal.(2013);sefigur4.

Figur4.ForslagtilEUͲrammeverkforsammenhengenmellomøkosystemerogsosioͲ økonomiskesystemer.FraLierͲHansen(2013).

Avfigur4serviatfunksjonsbegrepethererblittetannetenndetvariDieterichs funksjonslære.Funksjonenebeståravulikekombinasjoneravprosesser,egenskaperog strukturerinnenforøkosystemetsomgirgrunnlagforatøkosystemetkanleveretjenester, ententjenesteneertilgagnellerugagnformennesker(Maesetal.,2013:20).Viserogsåat modellenplasserermenneskeneutenforøkosystemene,mendogslikatdetergjensidig påvirkningmellommenneskerogøkosystemer.

MillenniumEcosystemAssessmenthardeltøkosystemtjenesteneistøttetjenester, forsyningstjenester,reguleringstjenesterogkulturtjenester(jf.LierͲHansen,2013:42).Hva dissefiregruppeneavtjenestergårutpå,tørframgåavlistanedenfor.Idenharjegsattopp økosystemtjenestermedrelevanstilskog,hentetfraenutredningomøkosystemtjenesteri Norden(Kettunenetal.,2012:87ff).

20

Støttetjenester(ogͲprosesser) x Økosystemprosesser

o Næringssirkulasjon o Jorddannelse o Fotosyntese

o Biogeokjemiskekretsløp

o Stabilitet,ogevnetilåkommesegigjen(resiliens) x Livssyklus

o Spiringshabitat o Frøspredning x Biodiversitet

o Genetiskdiversitet o Artsdiversitet o HabitatͲdiversitet

Forsyningstjenester x Råstoff

o Tømmerproduksjon

o Brennevedogannenbioenergi o Utmarksfۀr

x Matressurser o Jaktbartvilt o Ferskvannsfisk o Skogsbær o Sopp

x Medisinskeressurserogråstoffer o Naturmedisiner

o Kosmetikk

o Forsøksdyrog–planter x Pynteressurser

o Pyntegrønt o Juletrær

o Andredekorativeplanter x Ferskvann

o Drikkevannogannethusholdningsvann

Reguleringstjenester x Klimaregulering

o Karbonlagring o Karbonbinding

o Lokaleogregionaleklimapåvirkninger x Vernmotnaturskader

21

o Motoversvømmelser o Motstorm

o Motsnøskred o Motjordskred x Vannregulering

o Drenere,ogstabilisereavrenning o Dempeuttørring

o Taoppfuktighet o Grunnvannstabilisering x Biologiskkontroll

o Naturligskadedyrbekjempelse o Luftkvalitet

o Vannrensingognedbrytingavavfall o Pollinering

Kulturtjenester

x Rekreasjonogreiseliv

o Rekreasjonogreiselivialminnelighet

o Utendørsaktiviteter,somturgåing,jogging,skiløpingosv.

o Jaktopplevelser o Fiskeopplevelser

o Sankeopplevelser(bær,sopp) x Inspirasjon

o Formgiving

o Kunst(litteratur,fotografi,malerkunstosv.) x Kulturelleogåndeligeverdier

o Identitetsfølelse x Mentalhelseogvelvære

o Stressreduksjon o Estetiskeverdier o Utdanningogforskning

Mangeavdisseøkosystemtjenesteneeravtyperderpengeverdienbarekananslås gjennomalternativeverdsettingsmetoder,metoderderresultateneblantanneterpåvirket avhvordanmanspør,nårmanspør,ihvilkensammenhengmanspør,oghvemsomsvarte.

DettetalerforatdetbørforeliggemerennénverdsettingsundersøkelseperøkosystemͲ tjeneste,sådersomalledissetjenesteneskalverdsettesipenger,trengsdetmange forskerårsverk.

Mendeterikkesikkertatalleøkosystemtjenesteralltidkan,ellerbør,målesi pengeenheter.Ermåletbevisstgjøring,kanbegrepetøkosystemtjenesterbrukesnokså genereltogutensærligkvantifisering.FornytteͲkostnadsundersøkelser,derimot,kandet værenødvendigåkvantifisereøkosystemtjenesteneibiofysiskeenheterogipenger(Jaxet al.,2013).

22

Økosystemtjenesterkanogsåkvantifiseresgjennommeningsmålinger,utenøkonomisk verdsetting.MartínͲLópezetal.(2012)brukteøkosystemtjenesteͲmodelleni

intervjuundersøkelserforåfinneuthvorvidtfolkerklarovertjenesteneetkonkret

økosystemidistriktetdeborikangi,hvilkenrelativvektdeleggerpåforsyningstjenestene, reguleringstjenesteneogkulturtjenestenefradettesystemet,osv.Intervjuernemåtte selvsagtoversettefagtermene,ikkeminstordetøkosystemtjeneste,tilenspråkform intervjuobjektenekunneforstå.

StyrkerogsvakhetervedøkosystemtjenesteǦmodellen

DabevaringsbiologerogmiljøøkonomerlansertebegrepenenaturkapitalogøkosystemͲ tjenester,varhensiktenåillustrereforholdetmellommenneskeognaturogforåvinne støttefornaturvernsaken.Dehåpetatordbildetmednaturensomenfastkapitalsomkan opprettholdeenbegrensetstrømavøkosystemtjenesterkunnevekkedemangesomdrømte omensidigøkonomiskvekstutensærligtankepånaturen.Såfikkmanhellerbiteisegat naturensegenverdiikkeutenviderefikkplass.Ordbildetharvistsegåværehensiktsmessig forsåvidtsomdennemodellenetteretpartiårerblittledendepåverdensbasisinnen miljøpolitikkogmiljøforvaltning(Norgaard,2009:1219).Modellenharenstyrkeframfor tradisjoneltnaturvernvedatdenviseratvernavøkosystemerikketrengergåpåbekostning avvelstandsutvikling,mentvertimotkanværeenforutsetningforvelstandsutvikling

(GómezͲBaggethun&RuizͲPérez,2011:615Ͳ616).

Vedåsettevarerogtjenesterifokus,passerøkosystemtjenesteͲmodellenbedreinni nyliberalistiskmarkedsøkonomisktankegangenn1950Ͳtalletsfunksjonslære,somnærmest forutsatteensterkogrettferdigvelferdsstatettermellomͲognordeuropeiskmønster (Pistoriusetal.,2012:9).Klarermanåtallfesteverdienavhverogenavdeulike

økosystemtjenesteneiénfellesmåleenhet:penger,girdetenstyrkeframforfunksjonslæren derforvalterenfordelerfordeleneetterskjønn.Ogdetvillestyrkemetodenmed

forhandlingermellominteressegrupperdersomdeulikeinteressegruppenekunnebrukeén ogsammemåleenhet.

VerdsettingavøkosystemtjenestereretnyttigredskapiforbindelsemedmiljøͲ økonomiskevirkemidler–somatdensomforurenser,betalerogatdensomtarvarepå økosystemer,fårbetalt.Eteksempelpådetførsteerklimakvoter,eteksempelpådetandre erpengestøttetilåbevareregnskogiAmazonas(GómezͲBaggethun&RuizͲPérez,2011:

619Ͳ620).

ØkosystemtjenesteͲmodellenreisernoenviktigeetiskespørsmål,foreksempelhvemdet ersomskalvelgehvordanøkosystemtjenesteneskalbrukes,hvilkeverdiersomblir

tydeliggjortogregnetmed,oghvemdetersomblirpositivtognegativtpåvirketav beslutningeromøkosystemtjenestebruk(Jaxetal.,2013:262Ͳ263).

Modellenfristertilådeleoppøkosystemtjenesteneiatskiltekategorierselvommangeav tjenesteneirealitetenhengersammenmedhverandre.Blantdemangeinnvendingenesom eromtaltifaglitteraturen,eratdenharetensidig,menneskesentrertnytteperspektiv,at denkanovervurderevisseøkosystemtjenesterpåbekostningavandreøkosystemtjenester, ogatmanrisikereråoversehittilukjenteellerlitebruktenaturverdier(Pistoriusetal,2012).

23

Verdsettingipengerdekkersjeldenheleverdienavetmiljø.Dessutenbanerdetveienforå gjøremiljøogøkosystemtjenestertilkommersiellevarerietmarked,noesomikke

nødvendigviseretgode(Vatn,2001;GómezͲBaggethun&RuizͲPérez,2011).De

økosystemtjenestenesomharhøyestmarkedsverditrengerikkeværedesammesomgir størstmenneskeligvelvære,ogdetblirofteikketatthøydefornegativeøkosystemtjenester (Redford&Adams,2009).

Idenlangelistenoverøkosystemtjenesterfranordiskeskogervinettoppså,erkun positivetjenestermed;negativeøkosystemtjenesterfinnesikkeiutredningendeerhentet fra.ØkosystemtjenesterfraskogiNordensomkanopplevessomnegative,erforeksempel gjengroingogbestanderavstorerovdyr(Friis,1881:128Ͳ129;Røskaftetal.,2007;Brynet al.,2013).

24

6.Naturlighet,perspektiverogoppfatninger

Graderavnaturlighet

FAOsamlerogutgirskogstatistikkforalleverdenslandhvertfemteår.Hvanaturlighet angår,skillerstatistikkenfor2010mellomurskog,annennaturligforyngetskogogplantet skog.³Med”skog”menestresattearealerderkroneomfangetomfatterminst10%av arealetogtrærneerellerkanbliminst5meterhøye.Detrekategorieneer:

x Urørtskog:Naturligforyngetskogavstedegnetreslag,hvordetikkeersynligetegn påmenneskeligeaktiviteterogdeøkologiskeprosesseneikkeervesentligforstyrret.

x Annennaturligforyngetskog:Naturligforyngetskoghvordeterklartsynligetegnpå menneskeligeaktiviteter.

x Plantetskog:Skogdominertavtrærsomerplantetellersådd.

Fordelingenavskogarealmellomdetrekategorieneinoenlandervistitabell1.Talleneher erfremkommetvedatmyndigheteneihvertlandharfyltutetspørreskjemaetterbeste evnevedhjelpavforeliggendenasjonaletakseringerog/ellerkartverk;itilpassingenav nasjonaledatatildetrekategorieneinngårogsånoeskjønn(FAO,2008).Påverdensbasiser 36%avskogarealetklassifisertsomurørtskog,57%somannennaturligforyngetskogog 7%somplantetskog.

Tabell1.Skogarealeneinoenlandfordeltiprosentpågradavnaturlighet,beregnetetterdatafra FAO(2010a,b).DeenkeltelandhartilpassetFAOsdefinisjonerpåhversinmåte.

Urørtskog Annennaturligforyngetskog Plantetskog

Norge 2 83 15

Sverige 9 78 13

Danmark 5 20 75

Finland 0 73 27

Tyskland 0 52 48

Storbritannia 0 23 77

Russland 32 66 2

Verden 36 57 7

Avtabell1serviblantannetatDanmarkharstørreprosentandelurørtskogennNorge ogvesentligstørreennFinlandsomikkeharnoeurørtskogtilbake,ogatkulturforyngelse harværtendamindrebruktisvenskskogbrukenninorskskogbruk.Omvidaikkehadde visstbedre.Skalentolkeskogstatistikk,børennemligogsåsepågrunnlagetfordataene.

Danmarksfemprosentmedurørtskogblekategorisertvedvisuellbedømmelse,ogdet allermesteavdenbeståravbestandderskogpleienpåettidspunkteropphørt(FAO,2010c:

28).NårFinlandståroppførtmednullprosenturørtskog,erdetfordidefinskeekspertene ikkefantnoendefinisjonav'primaryforest'somvarbrukbarifelt;devalgtederforåslå kategoriensammenmednaturligforyngetskog(FAO,2010d:25).

3

Primaryforest,othernaturallyregeneratedforest,plantedforest(FAO,2010a:211Ͳ212).

25

Hvordankandethasegat83%avskogarealetiNorgeerforyngetnaturlig,når kulturforyngelseharværtsåvanliginorskskogbrukdesistesekstiårene?Detstatistiske grunnlagetersolid;NorgesdataforplantetskogarealbyggerpåakkumulerteskogkulturͲ statistikkerfra1930Ͳåreneogframover.Noeavdeopprinneligeplantefelteneerseinere avvirket,andrekanhablittovergroddavnaturligforyngedetrær.Landsskogtakseringenog StatistiskSentralbyrå,somharfremskaffettallene,trorderforatfemtenprosentplantet skogarealiNorgeeretnoehøytanslag(FAO,2010e:22).NårandelenplantetskogiNorge ikkeerstørreenn15%påareal,erdetfordidetførstogfremstergransomerforyngetved plantingoggransomhardominertiskogreisingen.Grandominertskogdekkerca.tre millionerhektar(Granhusetal.,2012:41)ogplantetskogarealersammenlagtnesten1,5 millionerhektar(FAO,2010e:20).Vierderforneppelangtfrasannhetenomvisierat bortimothalvpartenavgranskogenidagensNorgeerplantet,mensdetallermesteavfuruͲ ogløvskogenerforyngetnaturlig.

Nårtabell1viserennoemindreandelavplantetskogiSverigeenniNorge,erdetikke fordisvenskenehargjortmindrebrukavskogkulturennvi.Årsakeneratsvenskeneførst begynteåskillemellomplantetognaturligforyngetskogisinenasjonalestatistikkeri1990.

Derforerdetbareskogsombleforyngetvedplantingdesiste20åreneplussallebestandav utenlandsketreslagsominngåridetrettenprosenteneplantetskog.Merenn20årgammel skogsomskriversegfraplantingellersåingavinnenlandsketreslag,erforSverigesdel plassertikategorienannennaturligforyngetskog(FAO,2010f:21Ͳ23).

ITysklandanslårdeatdeterensamletfordelingpåomtrent50Ͳ50mellomnaturlig foryngetogplantetskog,mensåttiprosentavdagensungskogernaturligforynget.Andelen naturskogerubetydelig,ikketallfestet,ogfremkommerderforsomnull(FAO,2010g:20Ͳ21).

DanmarkogStorbritanniaervelkjenteeksemplerpålandderdetmesteavdagensskoger plantetfordiskogarealenevarblittsterktredusertitidligeretider.

Perspektiverpånatur

Hvordanduselvoppfatteretlandskap,foreksempelenskog,hengersammenmedhvilken bakgrunnduhar,hvilkepersonligeerfaringerduharmeddennetypenskog,ogmedhvadu måttehalærtomdenavandre–direkteellergjennomTVogandremassemedier(Buijset al.,2006:377).

Detlandskapetbondenogskogbrukerenharsomarbeidsplass,kanstorbymennesket betraktepåavstandelleroppsøkemedheltandrehensikter,medinntrykkfraTVͲ

programmeràla«DiscoveryChannel»ibakhodet.⁴Atmanikkekansnakkeomenogsamme typelandskapsomomallebetraktetdetpåsammemåte,erbekreftetavmange

undersøkelser.Synsmåtenfolkharpåetlandskapkanvarieremye,ikkebareovertid,men ogsåmellomulikekulturer,subkulturerogindivider(Buijsetal.,2006).Itilleggkan

synsmåtenhosenogsammepersonvariereetterhvilkensituasjonvedkommendeeri,og etterhvilkenrollevedkommendeønskeråspilleoverforandrederogda.

UtfraKeulartzetal.(2004)kanviskilleuttrekomponenterioppfatningenavet landskap.Tenkpåenkonkretskog,foreksempeldenifigur5.

4

Dasomregel,menikkealltid,ienbredereforstandennhosFranks(1999).

26

Figur5.SkogvedSemsvannetiAsker.Foto:LarsHelgeFrivold,5.10.2003.

Ioppfatningenavdenneskogenhardu:

x enkunnskapsmessigkomponent(Faktaomdenneskogen,omelementeneidenog

hvordanelementeneidenhengersammen)

x enverdimessigkomponent(Hvilke«rettigheter»harmenneskene,dyrene,plantene ogøkosystemeneidenneskogen,oghvordanbørdermeddenneskogenforvaltesog brukes?)

x enfølelsesmessigkomponent(Hvaervakkertidenskogen,hvaerstygt,hvagjør inntrykkpådeg,hvaerlikegyldig?)

Samtidigkanvitenkeosstreulikeperspektiverpåetlandskap(Swartetal.,2001;Keulartzet al.,2004):

x Detfunksjonelleperspektivet(naturenerenressurssomkannyttestilulikeformål).

x Detidylliskeperspektivet(harmonimellomkulturognatur)

x Villmarksperspektivet(naturenfungererbestnårdenskjøttersegselv)

Detfunksjonelleperspektivetersterktmenneskesentrert,antroposentrisk.Menneskethar enverdiisegselv,naturenharinstrumentellverdi(nytteverdi),ogmennesketerherreog mesterovernaturen.Detidylliskeperspektiveterogsåantroposentrisk,omennikkelike sterkt.Villmarksperspektiveternatursentrert,økosentrisk.Artene,økosystemetog biosfærenharverdiisegselv,mennesketerbareénavalledissearteneogmåomgås naturenmedrespekt(vanderWindtetal.,2007:219Ͳ220).

EtteratrenessansenavløstemiddelaldereniEuropaomkringår1400Ͳ1500,utvikletde lærdeidenvestligeverdenetsynpånaturensomnoeatskiltframennesket:atnaturener etobjektsomstårtildisposisjonformenneskene(Hegge,1978:80Ͳ97).Nytteperspektivet, ellerdetfunksjonelleperspektivetpålandskapeneblirrådende:naturenerenressurssom kanogbørutnyttes.Bådeskogproduksjonslærenogdenklassiskeskogvitenskapenbygger påetsliktnytteperspektiv(Farcy&Devillez,2005:88Ͳ89).

27

Sommotsetningtildetfunksjonelleperspektivetpånaturen,oppstodetidylliske

perspektivetogvillmarksperspektivetgjennomromantikkenfrasluttenav1700Ͳtallet,først blantadelenogdetvelståendeborgerskapet(Klepp,1998:9Ͳ11;Buijsetal.,2006:377).

ForskningsresultaterfraFrankrikeogNederlandtyderpåatetterhvertsomstørredeler avbefolkningenfåretfjernereforholdtillandbruket,vinnerdet(bygde)idylliskeperspektivet ogvillmarksperspektivetframhosfolkflestpåbekostningavdetfunksjonelleperspektivet.I følgedisseundersøkelsenesernådeyngregenerasjonerogmangebyfolkbygdelandskapet mersomendekorasjonennsometresultatavbøndersogskogeieresmålrettedearbeid (Buijsetal.,2006).

SkillerioppfatningeravnaturgårvelogmerkeikkenødvendigvismellombyͲog bygdebefolkning,selvomdetkanværefristendeåtenkesegdet.Finnermanforskjeller mellombyfolkogbygdefolkisåmåte,erdetsnarerefaktorersomalder,kjønnog utdannelsesomerutslagsgivende(MartínͲLópezetal.,2012).

28

7.Behovoglyster

Hvertavdetreperspektivenepålandskapimøtekommergrunnleggendemenneskelige behov:trygghet,tilhørighetogmystikk.Etfunksjoneltlandskapkanknyttestiltrygghet.Det innebærerkontrollovernaturenogavstandfravillmarka.Etidyllisklandskapgirenfølelse avgjenkjennelseogtilhørighet.Villmarkabyrpådetuventedeogoverraskende,påmystikk⁵. Keulartzet.al(2004)meneralledetreperspektivenepålandskapeterberettiget,fordialle tresvarertilmenneskeligebehovoglyster.Utfordringeneråfinneetbeslutningssystem sombådeerrepresentativtdemokratisk,somtartilstrekkeligehensyntilmindretallene,og somerpraktiskgjennomførbart.

Determangeteoriersomprøveråforklarehvorfornoentyperomgivelseropplevessom merattraktiveennandre.Enavdemestkjenteer'prospectͲrefuge'Ͳteorien,ellerutsynͲ skjulͲteorien,somblefremsattavdenbritiskegeografenJayAppletoni1975.Appeltonantar attotrekkvedomgivelsenemåhaværtsærligviktigeforatsteinaldermenneskenekunne overleve:utsyn(prospect)foråfåoversiktovertruslerogmuligheter,ogskjul(refuge)forå beskyttesegmottrusler.Hantenkersegatdesomvalgteåoppholdesegilandskapstyper medbådeutsynogskjulhaddestørresjanseforåoverleve,ogattendensentilåtrivesislike omgivelserdermedgjennomutalligegenerasjonererblittgenetiskbetingeti

menneskesinnet(Averilletal.1998:160).

5Hågvar(1999:167)koblervillmarkatilgjenkjennelseogtilhørighet,fordivillmarkaforandrersegmindreover tidennkulturpåvirkedelandskapstypergjør.

29

8.ROSǦmetoden–utgangspunktibrukerne

IflerbrukavskogstårROSͲmetodenforRecreationOpportunitySpectrum,enmetodefor planleggingavarealerforfriluftslivsombleutvikletiUSApå1970Ͳtallet(Frivold&

Gundersen,2007).Metodenbyggerpåatbrukereavetarealharulikebehovoglyster.Noen vilgåmedryggsekkogmatpakkeogoppleveskogensro,andrevilhellersykleiflokk.Menalt kanikkeforegåsamtidigoveralt,fordavilledeulikebrukergruppeneforstyrrehverandre.

Dessutenønskerdeulikebrukertypeneulikgradavtilrettelegging.Spektretav

opplevelsesmiljøerspennerfradethelturørtetildethelturbane,eller,sagtpåenannen måte,fravillmarktilasfalterteturveier.LangsdennevillmarkͲturveigradientendelerROSͲ planleggernearealetinniulikeklasser.

Figur6skissererhvordanarealenekandifferensieres,idettetilfellei4klasser.

Spesiell Vill- mark

Områder med stor tilrettelegging

Service-

områder Større

n

Opplevelse og bruk

p

Områder med enkel tilrettelegging

n

Omkostninger for grunneier

p

Generell Mindre

Lav m Bruksintensitet o Høy

Figur6.Enfiredeltmodellforhvordanopplevelseogbrukavskogogutmarkkandifferensierespå areal.Omkostningeneforgrunneieravhengerogsåavhvilkeområdersomleggesuttilspesiellbruk.

FraFrivold&Gundersen(2007).

Villmarksområdeneskalikkehatilretteleggingifelt,bortsettfraeventuelletiltaksomkan hindreterrengslitasjeogbegrensefarenforpersonskader.Detkanværebiologiskviktige områderognøkkelbiotopersattavtilbevaring,nullområderdertømmerhogstikkelønner seg,ellerandreområdersomskalhakarakteravvillmark.Iområdermedenkel

tilretteleggingvilpublikumfinnesmåparkeringsplasser,merkedestier,ogpreparerte skiløyper.Merkingavstierogløypersamtløypeprepareringerdetgjernefrivillige

organisasjonersomutfører,medgrunneiernestillatelse.Iområdermedenkeltilrettelegging kanskogbruketstortsettforegåpåvanligmåteettergjeldendelover,forskrifterog

miljøstandarder.Iområdermedstortilretteleggingvilmanfinnepreparerteturstier,

tilpasningtilspesiellebrukergrupper,ogstederderdeterlagttilretteforsportoglek.Islike områderbørskogsdriftenførstogfremsttahensyntillandskapogopplevelse.

Serviceområderomfattertyngreanleggforsportogidrett,serveringssteder,besøkssentra

30

medmere.Detblirikkesåstoreområderiareal,ogskjøtselenavdemblirtilnærmet parkmessig.

EnlignendetankegangliggertilgrunnihåndbokafraMiljødirektoratetomplanleggingav områderforfriluftsliv,mendererdetbrukttolvkategorieristedetforfire(Direktoratetfor naturforvaltning,2004).

31

9.Skogeierenstålegrenser

Skogbrukslovaav2005medtilhørendeforskrifterforplikterskogeiernetilåforvalte

skogeiendommeneettervisseminstestandardermedhensynpåvirkesproduksjonogmiljø.

Deflesteskogeieresomselgertømmer,eritilleggknyttetoppmotminsténavdefrivillige miljøstandardeneSkogbruketsmiljøstandard(PEFC)ogForestryStewardshipCouncil(FSC).

Skogeierenkanfrivilliggjøreytterligeretilpasningeriskogbehandlingentilfordelformiljø, kulturminnerogfriluftsliv.GårtilpasningeneoverenvissbelastningsͲellertålegrense,kan skogeierkreveerstatningfradetoffentlige,tilbymyndighetenefrivilligvernmoterstatning, osv.HelellerdelviskommersialiseringavtilbudtilfriluftsͲogfritidsinteressererogsåen mulighet:utmarksbasertnæringsutvikling.Tankegangenomminstestandardogtålegrenser erskissertifigur6.

Figur6.SkogeierensorienteringiretningallmennͲnytte.EtterWeber(2002).

Prinsippetomdenenkelteskogeiersfrihetunderansvarblefastsattførstegangi§9iLov omskogvernav12.februar1932ogersenerebeholdt.Etter§4iLovomskogbrukav27.

mai2005harskogeierneplikttilåhaoversiktovermiljøverdieneiegenskogogåtahensyn tildemvedgjennomføringalletiltakiskogen.Deterneppegaltåsiatitidensomergått etter1932,eransvaretøktpåbekostningavfriheten.

32

Litteratur

Aalde,O.(1989).Flersidigskogbruk:skogbruketsforholdtilnaturmiljøogfriluftsliv.Innstillingfraen arbeidsgruppeoppnevntavLandbruksdepartementetibrevav14.oktober1987,avgitt20.april 1989.Norgesoffisielleutredninger,1989(10):1Ͳ139.

Aalde,O.(2000).100år–etomløpiskogen.I:Stubsjøen,M.(red.)Vekstogvern:Detkongelige landbruksdepartement1900Ͳ2000.Oslo:DetnorskeSamlaget,s.85Ͳ105.

Averill,J.R.,Stanat,P.&More,T.A.(1998).Aestheticsandtheenvironment.ReviewofGeneral Psychology,2:153Ͳ174.

Bjartnes,J.&Bjørklund,K.(2004).Laossbliintime.Natur&Miljø,2004(3):7Ͳ12.

Braat,L.C.&deGroot,R.(2012).Theecosystemservicesagenda:bridgingtheworldsofnatural scienceandeconomics,conservationanddevelopment,andpublicandprivatepolicy.Ecosystem Services,1:4Ͳ15.

Bryn,A.,Flø,B.E.,Daugstad,K.,&Vinge,H.[2013].Cultour–etforskningsprosjektomreiseliv, kulturminneroggjengroing:SluttrapportogkonferanserapportfraNFRͲprosjektetCultour;

Culturallandscapesoftourismandhospitality.Ås:Norskinstituttforskogoglandskap.

Buijs,A.E.,Pedroli,B.&Luginbühl,Y.(2006).Fromhikingthroughfarmlandtofarminginaleisure landscape:changingsocialperceptionsoftheEuropeanlandscape.LandscapeEcology,21:375Ͳ 389.

Bøhn,N.(red.)(1998).StandardutredningerfraLevendeSkog:Rapport9fraLevendeSkog.Oslo.4 bind.

Direktoratetfornaturforvaltning(2004).Kartleggingogverdsettingavfriluftslivsområder.Håndbok 25Ͳ2004.

Ehrlich,P.&Ehrlich,A.(1981).Extinction:Thecausesandconsequencesofthedisappearanceof species.NewYork:RandomHouse.

Eid,T.,Fitje,A.&Hoen,H.F.(2002).Økonomiogplanlegging.Oslo:GANforlag.

FAO(2007).NonͲWoodForestProducts.FoodandAgricultureOrganizationoftheUnitedNations:

ForestryDepartment.Tilgjengeligfra:http://foris.fao.org/static/pdf/infonotes/infofaoenglishͲ nonwoodforestproducts.pdf(sett12.11.2013).

FAO(2008).GlobalForestResourcesAssessment2010:GuidelinesforcountryreportingtoFRA2010.

(WorkingPaper143).Roma:ForestResourcesAssessmentProgramme.

FAO(2010a).FRA2010countryreportingprocess:Countryreports.(Workingpaper144/E).Roma:

ForestResourcesAssessmentProgramme.

FAO(2010b).GlobalForestResourcesAssessment2010:Keyfindings.Tilgjengeligfra:

http://foris.fao.org/static/data/fra2010/KeyFindingsͲen.pdf(sett20.01.2014).

FAO(2010c).GlobalForestResourcesAssessment2010:CountryReport:Denmark.(FRA2010/055).

Roma.

FAO(2010d).GlobalForestResourcesAssessment2010:CountryReport:Finland.(FRA2010/069).

Roma.

FAO(2010e).GlobalForestResourcesAssessment2010:CountryReport:Norway.(FRA2010/155).

Roma.

FAO(2010f).GlobalForestResourcesAssessment2010:CountryReport:Sweden.(FRA2010/202).

Roma.

FAO(2010g).GlobalForestResourcesAssessment2010:CountryReport:Germany.(FRA2010/076).

Roma.

33

Farcy,C.&Devillez,F.(2005).Neworientationsofforestmanagementplanningfromanhistorical perspectiveoftherelationsbetweenmanandnature.ForestPolicyandEconomics,7:85Ͳ95.

Fernand,J.(1989).Refleksjoneromkringflerbrukogflerbruksbegrepet:Fusjonogkonfusjon.

HovedoppgavevedInstituttforskogskjøtsel.Ås:Norgeslandbrukshøgskole[Upublisert].

Fernand,J.(1995).MultipleͲuseforestry–aconceptofcommunication.I:Hytönen,Marjatta(red.) MultipleuseforestryintheNordiccountries,s.67Ͳ80.Helsinki:METLA,TheFinnishForest ResearchInstitute.

Finansdepartementet(1973).Spesialanalysenr.6:Friluftsliv.Særskiltvedlegg6tilSt.meld.nr.71 (1972Ͳ73):Langtidsprogrammet1974Ͳ77.Stortingetsforhandlinger,1972Ͳ73.[Ingen

gjennomgåendepaginering].

Franks,J.M.(1999).TheBadTouch.SantaMonica,CA:GeffenRecords.

Friis,P.C.(1881).OmSkoffueocThræiNorrige.I:Friis,P.C.&Storm,G.SamledeSkrifterafPeder ClaussønFriis,udgivnefordennorskehistoriskeForeningafDr.GustafStorm,s.126Ͳ138.

Kristiania:A.W.Brøgger.

Frivold,L.H.(2002).Skogensfunksjoner–interesseriskog.I:Brække,F.H.,Frank,J.&Frivold,L.H.

(red.)Skogskjøtselforbærekraftigressursbruk:FestskrifttilOddvarHaveraaen.Norges LandbrukshøgskoleRapportnr.1/2002,s.26Ͳ31.

Frivold,L.H.&Gundersen,V.(2007).Tillagsåtalle?Omforvaltningsmodellerforfriluftsliv.Norsk Skogbruk,2007(5):30Ͳ32.

Gabrielsen,E.&Frivold,L.H.(1996).Landskapsformingiskog.AktueltfraSkogforsk,1996(3):20Ͳ21.

Glück,P.(2001).ForstͲundHolzwirtschaftspolitik.Wien:BOKU,InstitutfürSozioökonomikderForstͲ undHolzwirtschaft.

Glück,P.&Pleschberger,W.(1982).DasHarmoniedenkeninderForstpolitik.AllgemeineForstͲ Zeitschrift,37:650Ͳ655.

GómezͲBaggethun,E.,DeGroot,R.,Lomas,P.L.,&Montes,C.(2010).Thehistoryofecosystem servicesineconomictheoryandpractice:fromearlynotionstomarketsandpaymentschemes.

EcologicalEconomics,69:1209Ͳ1218.

GómezͲBaggethun,E.&RuizͲPérez,M.R.(2011).Economicvaluationandthecommodificationof ecosystemservices.ProgressinPhysicalGeography,35:613Ͳ628.

Granhus,A.,Hylen,G.ogNilsen,J.ͲE.Ø.(2012).SkogeniNorge:Statistikkoverskogforholdog skogressurseriNorgeregistrertiperioden2005Ͳ2009.(RessursoversiktfraSkogogLandskap 03/2012).Ås:Norskinstituttforskogoglandskap.

Guldbrandsen,L.H.(2002).Konvensjonenombiologiskmangfoldognorskskogbruk:Strategiskeller normativtilpasning?Internasjonalpolitikk,60(1):31Ͳ54.

Halberg,P.T.(2000).Sosialstatusibondeskogogbolagskog.I:Kaldal,I.,Johansson,E.,Fritzbøger,B.

&Snellman,H.(red.)Skogsliv.Kulturellaprocesserinordiskaskogsbygder,s.195Ͳ225.Lund:

HistoriskaMedia.

Hegge,H.(1978).Mennesketognaturen.Oslo:Universitetsforlaget.

Huse,S.(1961).Skogenesalminneligebetydning.I:Strand,Lars(red.)Skogbruksboka,bind1,s.17Ͳ 28.Oslo:Landbruksforlaget.

Hytönen,M.(1995).History,evolutionandsignificanceofthemultipleͲuseconcept.I:Hytönen,M.

(red.)MultipleuseforestryintheNordiccountries,s.43Ͳ65.Helsinki:METLA,TheFinnishForest ResearchInstitute.

Hågvar,S.(1999).Natureasanarenaforthequalityoflife:PsychoͲspiritualvalues–thenextmain focusinnatureconservation?TheEnvironmentalist,19:163Ͳ169.

34

Jax,K.,Barton,D.N.,Chan,K.,deGroot,R.,Doyle,U.,Eser,U.,...&Wichmann,S.(2013).Ecosystem servicesandethics.EcologicalEconomics,93:260Ͳ268.

Kettunen,M.,Vihervaara,P.,Kinnunen,S.,D’Amato,D.,Badura,T.,Argimon,M.,&TenBrink,P.

(2012).SocioͲeconomicimportanceofecosystemservicesintheNordicCountries.(TemaNord 2012:599).København:NordicCouncilofMinisters.

Keulartz,J.,vanderWindt,H.&Swart,J.(2004).Conceptsofnatureascommunicativedevices:the caseofDutchnaturepolicy.EnvironmentalValues,13:81Ͳ99.

King,D.M.,Mazzotta,M.J.&Markowitz,K.J.(2000).Ecosystemvaluation.Tilgjengeligfra:

http://www.ecosystemvaluation.org/(sett03.01.2014).

Klepp,I.G.(1998).Påstiermellomnaturogkultur.ActaHumaniora,24:1Ͳ328.

Landbruksdepartementet(1975).Ot.prp.nr.29:Omlovomendringerilovav21.mai1965om skogproduksjonogskogvern.Stortingetsforhandlinger,1974Ͳ75.[Ingengjennomgående paginering].

LandbruksͲogmatdepartementet(2005).Ot.prp.nr.28(2004Ͳ2005):Omlovomskogbruk (skogbrukslova).Oslo:DetkongeligelandbruksͲogmatdepartement.Tilgjengeligfra:

http://www.regjeringen.no(sett05.11.2013).

LandbruksͲogmatdepartementet(2011).Norskskogpolitikk.Tilgjengeligfra:

http://www.regjeringen.no/(sett28.10.2013).

LierͲHansen,S.(2013).Naturensgoder:omverdieravøkosystemtjenester.Utredningfraetutvalg oppnevntvedkongeligresolusjon28.oktober2011,avgitttilMiljøverndepartementet29.august 2013.Norgesoffisielleutredninger,2013(10):1Ͳ430.

Maes,J.,Teller,A.,Erhard,M.,&Keune,H.(2013).Mappingandassessmentofecosystemsandtheir services:ananalyticalframeworkforecosystemassessmentsunderaction5oftheEUbiodiversity strategyto2020.DOI:10.2779/12398.Tilgjengeligfra:http://bookshop.europa.eu(sett

15.11.2013).

Mantau,U.,Wong,J.&Curl,S.(2006).Towardsataxonomyofforestgoodsandservices(FOGS).

Metsätieteellisentiedekunnantiedonantoja,169:285Ͳ298.

MartínͲLópez,B.,IniestaͲArandia,I.,GarcíaͲLlorente,M.,Palomo,I.,CasadoͲArzuaga,I.,DelAmo,D.

G.,...&Montes,C.(2012).Uncoveringecosystemservicebundlesthroughsocialpreferences.PloS one,7(6),e38970.

Miljøverndepartementet(2001).Friluftsliv–einvegtilhøgarelivskvalitet.St.meld.nr.39(2000Ͳ 2001).Tilgjengeligfra:http://www.regjeringen.no/(sett30.08.2010).

MillenniumEcosystemAssessment(2005).EcosystemsandhumanwellͲbeing:Synthesis.Washington DC:IslandPress.

Myhrwold,A.K.(1928).Skogbrukslære:forelæsningervedNorgesLandbrukshøiskole.Bearbeidetog utgitvedJuliusNygaard.Oslo:Grøndahl&Søn.

Nelson,R.H.(2013).MultipleͲuseforestmanagementversusecosystemforestmanagement:A religiousquestion?ForestPolicyandEconomics,35:9Ͳ20.

Norgaard,R.B.(2009).Ecosystemservices:FromeyeͲopeningmetaphortocomplexityblinder.

EcolocigalEconomics,69:1219Ͳ1227.

Opsahl,W.(1945).Barskogen–pleieognaturligforynging.2.utgave.Oslo:Aschehoug.

Oslokommune.(2005).Oslokommunesskoger:Målogretningslinjerforforvaltningogdrift.

Tilgjengeligfra:http://www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no(sett14.11.2013).

Pistorius,T.,Schaich,H.,Winkel,G.,Plieniger,T.,Bieling,C.,Konold,W.&Volz,K.ͲR.(2012).Lessons forREDDplus:AcomparativeanalysisoftheGermandiscourseonforestfunctionsandtheglobal ecosystemservicesdebate.ForestPolicyandEconomics,18:4Ͳ12.

35

Redford,K.H.,&Adams,W.M.(2009).Paymentforecosystemservicesandthechallengeofsaving nature.ConservationBiology,23:785Ͳ787.

Riegert,C.,Bader,A.,&Costanza,R.(2010).Germanculturalhistoryofforestryandforestfunctions sincetheearly19thcentury.I:EncyclopediaofEarth.Tilgjengeligfra:

http://www.eoearth.org/article/German_cultural_history_of_forestry_and_forest_functions_sinc e_the_early_19th_century(sett05.11.2013).

Rognstad,O.&Steinset,T.A.(2012).LandbruketiNorge2011:Jordbruk,skogbruk,jakt.

Oslo/Kongsvinger:StatistiskSentralbyrå.

Røskaft,E.,Händel,B.,Bjerke,T.,&Kaltenborn,B.P.(2007).Humanattitudestowardslarge carnivoresinNorway.WildlifeBiology13(2),172Ͳ185.

Schumacher,E.F.(1973).Smallisbeautiful:Economicsasifpeoplemattered.London:Blond&

Briggs.

Solberg,B.(1997).Skogprinsippeneognorskoppfølging.I:Lafferty,W.M.,Langhelle,O.S.,Mugaas, P.&HolmboeRuge,M.(red.)Rio+5:NorgesoppfølgingavFNͲkonferansenommiljøogutvikling.

Oslo:TanoAschehoug,s.259Ͳ268.

Speer,J.(1959).ProfessorViktorDieterich80Jahrealt.ForstwissenschaftlichesCentralblatt,78:251Ͳ 256.

Suda,M.[2005].MultifunktionalitätoderInteressenvielfalt.AnmerkungenzumSelbstͲundFremdbild derForstwirtschaft.Tilgjengeligfra:http://www.europeanͲ

foresters.org/GermanyCongress/Symposium/Suda_Funktionen%20und%20Interessen.doc.doc.

(sett06.11.2013).

Swart,J.A.A.,vanderWindt,H.J.&Keulartz,J.(2001).Valuationofnatureinconservationand restoration.RestorationEcology,9:230Ͳ238.

TEEB(2010).TheEconomicsofEcosystemsandBiodiversity:MainstreamingtheEconomicsofNature:

Asynthesisoftheapproach,conclusionsandrecommendationsofTEEB.Tilgjengeligfra:

http://www.teebweb.org(sett15.11.2013).

vanderWindt,H.,Swart,J.A.A.&Keulartz,J.(2007).Natureandlandscapeplanning:Exploringthe dynamicsofvaluation,thecaseoftheNetherlands.LandscapeandUrbanPlanning,79:218Ͳ228.

Vatn,A.(2000).Theenvironmentasacommodity.EnvironmentalValues,9:493Ͳ509.

Weber,N.(2002).ZehntausendKlafterHolzodergrüneMenschenfreude?ZurGemeinwohldiskussion inderForstwirtschaft.I:Münkler,H.;Bluhm,H.&Fischer,K.(red.)Gemeinwohlrhetorikund Solidaritätsverbrauch–IntegrationsproblememodernerGesellschaften,s.243Ͳ263.Berlin:

AkademieͲVerlag.