Rv 9 3 Sa l k o b e k k e n – Øv r e A l t a Oppdr ag nr : 1350005985 Rappor t nr . 3 D a t o : 0 8 .0 1 .2 0 1 6

(1)

St a t e n s v e g v e s e n Re g i o n N o r d

Rv 9 3 Sa l k o b e k k e n – Øv r e A l t a Oppdr ag nr : 1350005985 Rappor t nr . 3 D a t o : 0 8 .0 1 .2 0 1 6

D A TA RA PPORT FRA GRUN N UN D ERSØK ELSE

D I V I SJON GEO & M I LJØ, TRON D H EI M

(2)

Fy lke Kommune St ed UTM Euref89 (sone 32)

Finnmark Alt a Rv 9 3 Salko bekken 0 3 566 77 62 5

By gg herre

Oppd ragsgiver

St at ens v egvesen Reg io n No rd

Oppdrag for m idlet av

Oppd ragsreferanse

Greger Wian, oppd ragsbekreft else dat ert 1 1. 9 .2 0 14

Ant all sider Tegn.nr Bilag .nr . Ant all t illegg

4 60 1- 60 5 - 2

Prosj ekt -titt el

Rv 9 3 Sa lkobe kke n - Øv re Alt a

Rapport -titt el

Grunnunde rsøke lse r

Dat a ra ppo rt

Oppd rag nr :

13 500 0 598 5

Oppdragsleder :

Eirin Husdal

I

Rapport nr :

3 I

^{Rev :} ^J Dat o :

08 .0 1. 2 0 16

Ut arbeidet av :

si r Joh ans on S i [law

[ Govt@ii ll }ta(

SAMMENDRAG

Rv . 9 3 mellom Salkobekken og Øv re Alt a, i Alt a komm une, skal legges langs en ny t rase og det skal et ableres en ga ng- og sy kkelveg i sam me v eglinj e som dagens Rv . 9 3 .

Supplerende g runnundersøkelser ble ut f ørt i novem ber 20 15 . Det er utført t ot al 5 t ot alsonderinger sa mt poret rykks maling er i 2 pu nkt .

Sonderingene ind ikerer kv ikkleire i punkt 79 og 8 3 . Ellers best år løsmassene i om rådet

hovedsakelig av lagdelt e masser av g rus, sand og silt . I pu nkt 8 0, 8 1 0g 8 2 er det benyt t et slag og økt rot asj on i st ore deler av sonderingsdy bden, noe som t yder på fast e masser .

Ut ført e målinger i pu nkt 19 viser at g runnvannsst anden ligger u nder 9 m . På g runn av

løsmassenes ka rakt er er det ikke m ulig a set t e ned et piezomet er her, det e r derfor benyt t et et åpent st and rør so m g ir noe beg renset informasj on om poret ry kksf orholdene . I punkt 79 kan reg ist rert poret ry kk t olkes t il g runnvannst and 1, 5 m u nder t erreng og deret t er hyd rost at isk poret ry kksfordeling med dy bden .

Dy bde t il fj ell er ikke kj ent .

(3)

2

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

INNHOLD

1 INNLEDNING ... 3

1.1 Prosjekt ... 3

1.2 Oppdrag ... 3

1.3 Innhold ... 3

2 UNDERSØKELSER ... 3

2.1 Feltundersøkelser ... 3

2.2 Oppmåling ... 3

2.3 Resultater ... 3

3 GRUNNFORHOLD ... 3

3.1 Løsmasser ... 3

3.2 Grunnvann ... 4

3.3 Fjell ... 4

TEGNINGER

Tegn. nr. Rev. nr. Tittel Målestokk

601 OVERSIKTSKART 1 : 50 000

602 SITUASJONSPLAN 1 : 2 500

603 BORERESULTATER PKT 79 - 80 1 : 200

604 BORERESULTATER PKT 81 - 82 1 : 200

605 BORERESULTATER PKT 83 1 : 200

TILLEGG

I MARKUNDERSØKELSER

II LABORATORIEUNDERSØKELSER

(4)

3 1 INNLEDNING

1.1 Prosjekt

Det skal etableres en gang- og sykkelveg på Rv. 93 langs strekningen Salkobekken- Øvre Alta i Alta kommune. I den forbindelse skal Rv. 93 legges langs en ny trase og gang- og sykkelvegen etableres i samme veglinje som dagens Rv. 93.

1.2 Oppdrag

Rambøll utfører på oppdrag fra Statens vegvesen region nord grunnundersøkelser og prosjektering for prosjektet.

1.3 Innhold

Rapporten inneholder samlede resultater fra supplerende grunnundersøkelser med data fra felt og laboratorium. Geoteknisk vurdering rapporteres separat.

2 UNDERSØKELSER

2.1 Feltundersøkelser

Det er tidligere utført grunnundersøkelser for prosjektet, presentert G-rap-001.

Supplerende feltundersøkelser ble utført i oktober 2015. Det er utført 5

totalsonderinger i 5 punkt, og installert poretrykksmålere i to ulike dybder i punkt 79 og i en dybde i punkt 19.

2.2 Oppmåling

Borpunktene er satt ut av GeoNord AS og Rambøll, alle punkt er målt inn av GeoNord AS. Målingene er oppgitt i Euref 89, NTM sone 23 og høydesystem NN1954.

Koordinater og terrengkoter er gitt i tabell 1.

Tabell 1: Koordinater borpunkt

Borpunkt X Y Kote

79 2330289,458 90510,495 +47,6

80 2330233,715 90558,802 +47,2

81 2329859,732 90701,456 +43,8

82 2329825,205 90612,584 +51,3

83 2329552,372 90630,789 +53,1

2.3 Resultater

Borpunktenes plassering er vist på situasjonsplan på tegning 602. Boreresultater fra totalsonderingene er vist på tegning 603-605.

3 GRUNNFORHOLD

3.1 Løsmasser

Sondering 79 tyder på silt- og sandlag de øverste 12 meterne. Fra ca. 12 – 25 m under terreng indikerer sonderingen leire, antatt kvikkleire.

Sondering 80 tyder på mindre faste masser de ca. 6 øverste meterne, antagelig bestående av silt og sand, og et leirlag fra ca. 13 – 16 m under terreng. Utenom disse

(5)

4

lagene er sonderingsmotastanden stor, og det er benyttet slag og økt rotasjon for å komme ned i massene. Dette indikerer faste masser.

Sondering 81 tyder på grus og sand de øverste 3,5 meterne. Videre nedover i dybden er det benyttet slag og økt rotasjon for å komme ned i massene, noe som tyder på fastere masser.

Sondering 82 tyder på et 1,5 m topplag av grus, et sandlag fra ca. 6 – 10 m under terreng, og et ca. 2 m tykt leirlag derunder. Det er utenom disse lagene benyttet slag og økt rotasjon i hele dybden, noe som indikerer faste masser.

I sondering i punkt 83 vest for vegen tyder sonderingen på lagdelte masser bestående av grus, sand og silt til ca. 30 m dybde. Derunder kan det være kvikkleire.

3.2 Grunnvann

Det er utført poretrykksmålinger i to ulike dybder i punkt 79, og i en dybde i punkt 19.

Det er installert hydrauliske piezometer i punkt 79 og standrør i punkt 19. Registrert poretrykk er vist i tabell 2.

Tabell 2: Registrerte poretrykksmålinger

Borpunkt Terrengkote Dybde filter/spiss [m] Dato Poretrykk [kPa]

19 Ca. +22 9,5-11m 07.10.2015 Installert*

79 +47,6 10 07.10.2015 Installert

15.10.2015 85

79 +47,6 14 07.10.2015 Installert

15.10.2015 115

*Ikke målt grunnvann på 9,0 m dybde. Åpent standrør, filteret er fylt med sand etter nedbanking, så det var ikke mulig å komme dypere med måleutstyret.

Utførte målinger i punkt 19 viser at grunnvannsstanden ligger under 9 m. På grunn av løsmassenes karakter er det ikke mulig å sette ned et piezometer her, det er derfor benyttet et åpent standrør som gir noe begrenset informasjon om

poretrykksforholdene.

I punkt 79 kan registrert poretrykk tolkes til grunnvannstand 1,5 m under terreng og deretter hydrostatisk poretrykksfordeling med dybden.

3.3 Fjell

Samtlige boringer ble avsluttet i løsmasse mellom 20 og 45 m under terreng uten at fjell er påtruffet. Det er ikke observert fjell i dagen i området.

(6)

Tegning n r.

Op pdrag n r. 0 n OHVWRNN

Rev .

Tekst Dato

Rev . Utarb Kon tr Godk j

Stat us:

5 DP E¡ OO $ 6 5 HJ LRQ 0 LGW1 RUJ H P.b. 9420 Sluppen

Mellom ila 79, N-7493 Trondheim www .ram boll. no

EHL SIJO SIJO 08.01.2016

1: 50 000 1350005985

UTM- r ef ( Eur ef 8 9 son e3 5 ) : 0 3 56 6 7 7 62 5 OVERSI KTSKART

St at en s v egv esen Region Nord 5 Y 6 DONREHNNHQ ‘ YUH $ OWD

60 1

(7)

ENDRI NG DATO

TEGNI NGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGI VER

I NNHOLD

TEGNI NG NR.

OPPDRAG NR.

REV.

MÅLESTOKK

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 P.B. 7493 Mel lom ila 79, N-7018 Tr ondheim Ram bøll Nor ge AS - Region Midt -Nor ge

602 01 01

1: 2000 1350005985

Sit uasj onsplan RV. 93 Salk obek k en - Øv re Alt a

St at en s v egv esen

08.01.2016 SI JO SI JO EHL

(8)

ENDRI NG DATO

TEGNI NGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGI VER

I NNHOLD

TEGNI NG NR.

OPPDRAG NR.

REV.

MÅLESTOKK

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

Ram bøll AS - Region Mid t - Norge P.b . 94 20 Slu ppen

Mellom ila 7 9, N- 7 49 3 Tr ondheim TLF: 73 8 4 10 0 0 - FAX: 7 3 84 1 0 60

w w w . r am boll.no

603 0

01 01

1: 200 1350005985

BORERESULTATER Tot alsondering Rv 93 Salkobekk en - Øvr e Alt a

St at ens v egvesen Region Nord

00 08.01.2016 SI JO SI JO EHL

(9)

ENDRI NG DATO

TEGNI NGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGI VER

I NNHOLD

TEGNI NG NR.

OPPDRAG NR.

REV.

MÅLESTOKK

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

604 0

01 01

1: 200 1350005985

BORERESULTATER Tot alsondering Rv 93 Salkobekk en - Øvr e Alt a

St at ens v egvesen Region Nord

00 08.01.2016 SI JO SI JO EHL

(10)

ENDRI NG DATO

TEGNI NGSSTATUS

REV. TEGN

OPPDRAG

OPPDRAGSGI VER

I NNHOLD

TEGNI NG NR.

OPPDRAG NR.

REV.

MÅLESTOKK

KONTR GODKJ

BLAD NR. AV

605 0

01 01

1: 200 1350005985

BORERESULTATER Tot alsondering Rv 93 Salkobekk en - Øvr e Alt a

St at ens v egvesen Region Nord

00 08.01.2016 SI JO SI JO EHL

(11)

R A M B L L _{Tillegg I}

M A R K U N D E R S K E L S E R

Sonderinger u tføres for a fa en orientering om grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt fjell elier annen fast grunn.

Avslutning av boring (gjelder alle sondering styper).

i I . i l

Boring avsluttet (årsak ikke angitt)

An tatt stein, morene, sand ol.

Boret i antatt fjell.

(Hvis overgangen er ukjent, settes spr sm altegn.)

Antatt fj ell

Boret i fjell og kj erne opptatt.

Dr eiesor dering

utføres med 22 mm stålstenger med glatte skj øter p åsatt en 200 mm lang spiss av firkantstål som er tilspisset i enden og vridd en omdreining. Boret

belastes med inntil 1 kN og hvis 0,5kN

det ikke synker for denne last, dreies det ned med motor eller for hånd. Antall halve omdreininger pr. 20 cm synkning noteres. Ved

opptegninger vises antall halve omdreininger pr . meter synkning grafisk med dybden i borhullet og belastningen angis

til venstre for borhullet. ⁰ ⁵⁰ ¹⁰⁰ ¹⁵⁰ 1/ 2 omdr . pr. m.

@

Toal sondering

kombinerer dreietrykksondering og fjellkontrollboring. Det brukes hydraulisk drevet borrigg. Boring gjennom stein og blokk og ned i berg utføres ved slag og spyling.

Boredata (nedpressingskr aft, synkhastighet, spyletrykk etc.) måles ved elektriske givere og overføres automatisk til en elektronisk registreringsenhet (Geoprinter). Resultatene tegnes opp vha. EDB.

y

Ramsondering

utføres med 32 mm stålstenger med glatte skj øter og en normer t spiss. Boret rammes ned i grunnen av et fall-lodd med vekt 0,635 kN og kons tant fall-

høyde 0,6 m . Motstanden mot ned- ramming registreres ved antall slag pr. 20 cm synkning.

Ramrnemostanden:

Lo ddvekt x f allhwyde

Q,

s ki ns er.ii, (kNm/m) o

angis i diagram som funksjon av dybden.

Fj e llkontr oll b oring

utføres med 32 mm stenger med muffeskjøter og hardmetall- krone nederst. Boret drives av en tung trykkluftdrevet borhammer under spyling med vann av høyt trykk. N år fj ell er nådd, bores noe ned i fj ellet, v anligvis ca. 3 meter, under registrering av borsynk for sikker påvisning.

@

^{P vetaking}

utføres for undersøkelse i laboratoriet av grunnens geotekniske egenskaper.

UforstIr ede prv er tas opp med NGI 's 54 mm stempel- pr vetaker. Pr vene skj æres ut med tynnveggede stålsylindre med innvendig diameter 54 mm og lengde 80 cm (evt. 40 cm).

Prøvene forsegles i begge ender for a hindre uttørking før de apnes i laboratoriet.

Representative prover tas med forskj ellige typer stotbor- og ram-pr vetaker, ved sandpumpe i nedspylte eller nedrammede foringsror, av oppspylt materiale ved nedspyling av foringsr r og ved skovlboring i de øvre lag. Slike prøver tas hvor grunnen ikke egner seg for vanlig sylinderprøvetaker og hvor slike prøver tilfredsstiller formålet.

+

Vin geborin g

bestemmer udrenert skj aerstyrke (s,,) av leiredirekte i marken (in situ). M åling utføres ved at et

vingekors, som er presset ned i grunnen, dreies rundt med bestemt j evn hastighet til brudd i leira.

Maksimalt dreiemoment gir grunnlag for å beregne leiras udrener te skj ærstyrke, som også m åles iomrrt

tilstand etter brudd. om rørt

10

uf or st yrr et 20 30

-- Porevanntrykket

s

^kP

i grunnen måles med et piezometer. Dette består av et sylinderisk filter av sintrert bronse som

trykkes eller rammes ned til ønsket dybde ved hjelp av rør . Vanntrykket ved filteret registreres enten hydraulisk som stigehoyden i en plastslange inne i røret (ved overtrykk påsettes

manometer over terreng) eller elektronisk ved hjelp av en direkte

trykkmåler innenfor filteret. 10 2 0 30 U, kPa

Grunnvannstanden observeres vanligvis direkte ved vannstand i borhullet.

8

Dreierykksondering

utføres med 36mmglatte skjøtbare stålstenger p åsatt en normert spiss. Borstangen trykkes ned med konstant hastighet 3 m/min. og konstant rotasjon 25 omdr./min.

Sonderingsmotstanden registreres som den til en hver tid nødvendige nedpresningskraft for a holde normert nedtrengnings-hastighet.

Når motstanden øker slik at normert nedtrengnings-hastighet

ikke kan oppretth oldes , k es -ll Fry " tr ot as Jon rotasj onshastigheten . Dette o 5 10 20 30

anføres i diagrammet. For kN

20 40 kPa

60

(12)

R A M B L L Tillegg II L A B O R A T O R IE U N D E R S Ø K E L S E R

Ved åpning av prøven beskrives og klassifiseres jordarten . Videre k an bestemmes:

Romv ekt

("( i kN/m 3) for hel sylinder og utskåret del.

Vanninnhold

(w i % ) angitt i prosent av tørrvek t etter tørking ved 110%C.

Elytegrense

p i %) og utrullingsgrense (wpi %) somangir henholdsvis høyeste og laveste v anninnhold for plastisk (formbart) område av leirmateriale. Differansen wL -wpbenevnes plastisitet sindeks. Er det naturlige vanninnhold over flytegrens en , blir m aterialet fly tende ved omrøring.

Udrenert

sk,jerstyrke

(s, i kNh' ) av leire ved hurti ge enaksiale trykkforsk pl uf orstyrrede prøver med tverrsnitt 3,6 x 3,6 cm' (ev t. hel prøve) og høyde10cm . Skj ærstyrken settes likhalve trykkfastheten. Dessu ten m åles skj ærstyrken i uforstyrret og omr rt tilstand ved konusforsok , hvor nedsynkningen av en konus m ed bestemt form og vekt registreres og skjærstyrken tas ut av en kalibrerin gstabell . Penetrometer, som også er en indirekte m etode b aser t på innsynkning, brukes særlig på fast leire.

Sensitiviteten S )

er forholdet mellom udrenert skj ærstyrke av uforstyrret og omrort m ateriale, bestem t på grunnlag av konusforsøk i laboratoriet. Med kvikkleire forstås en leire som i omrort ti]stand

er

fly tende, omr ort skjer styrke <

0,5

kNh ', Kompressibilitet

av en jordart ved ødometerforsøk. En prøve m ed tverrsni tt 20

cm'

^{og hy de}²

cm belas tes trinnvis i et belastningsapparat med observasjon av sammen trykningen for hvert trinn som funksjon av tiden . Resultatet tegnes opp i en defor- m asj ons- og modul- kurve og gir grunn- lagfor setin gs- beregning.

Belast ning a --

Hum.us

innhold

(relativt) ut fra fargeomslag i en n atronlutoppl sning.

En nøyaktigere metode er vat-oksydasjon med

hydrogenperoksyd der humusinnholdet settes likvek ttapet (evt. glødetapet ved humusrike j ordarter) og uttrykkes i vek tprosent av tørt m ateri ale.

Salinnhold

(g/1eller 0/00) i porevannet ved titrering med sølvnitrat- oppløsning og kaliumkromat som indikator.

Komfordeling

ved sikting av fraksjonene større enn 0,06 mm . For de finere p artikler bestemmes den ekvivalente kom diamter ved

hydrometeranalyse. Enkjent mengde m aterialer slemmes opp i vann og romvekten av suspensjonen m åles i en bestemt dybde som funksjon av tiden. Kornfordelingen k an så

beregnes ut fra Stoke' s lov om kulers sediment asjonshastighet.

Kors t rr .mm <0,002

Jordarten

benevnes i henholdtil korngraderingen med substantiv for den dominerende, og adjektiv for medvirkende fraksjon . Jordarten angis som leire n år leirinnholdet er over 15%. M orene er en u sorter t breavsetning som kan inneholde alle kornstørrelser fra leir til b lokk .

Organiske

jordarter

kl assifiseres etter opprinnelse og om danningsgrad (torv, gy tje, dy , matjord).

Le ir e Silt

h t Fj e ll

0,06- 2 2- 60 60- 600/ >600

Sand Gr us St ein og

bl okk

Fyll mas s e Or ganis ke Tr er es t er Skj e ll Jor dar t e r Sagf lis

Anmerkning

T=t rrskorpe

R

=

resedimen ter te m asser K=kvikkleire

- Ved blandingsjordarter kombineres signaturene . - Morene vises med sky ggelegging.

- Forkonkresjoner kan boks tavsymboler settes inn i materi alsignaturen:

Ca.

=

kalkkonkresjoner Fe =jernkonkresjoner AH =aurhelle - Leir e: