• No results found

J e r n b a n e v e r k e t O V E R B Y G N I N G K a p . : 1 1 . a H o v e d k o n t o r e t R e g l e r f o r v e d l i k e h o l d U t g i t t : 0 1 . 0 1 . 9 8 U n d e r s ø k e l s e a v t u n g e a n o r d n i n g e r R e v . : 0

N/A
N/A
Info
Nedlasting
Protected

Academic year: 2022

Share "J e r n b a n e v e r k e t O V E R B Y G N I N G K a p . : 1 1 . a H o v e d k o n t o r e t R e g l e r f o r v e d l i k e h o l d U t g i t t : 0 1 . 0 1 . 9 8 U n d e r s ø k e l s e a v t u n g e a n o r d n i n g e r R e v . : 0"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Last ned nå ( 8 sider )

Fulltekst

(1)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

1 UNDERSØKELSE NR. 1 ...2

2 UNDERSØKELSE NR. 2 ...3

2.1 Undersøkelse nr. 2 - tilfelle A ...4

2.2 Undersøkelse nr. 2 - tilfelle B...5

3 UNDERSØKELSE NR. 3 ...6

4 UNDERSØKELSE NR. 4 ...7

5 UTSTYRSLISTE ...8

(2)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

1 UNDERSØKELSE NR. 1

Figur 11.a.1

Mal 1 plasseres umiddelbart foran tungespissen. Søkeren forsøkes plassert i høyde med A - merket.

• Hvis søkeren går inn er stokkskinnen i orden.

• Hvis søkeren ikke går inn har stokkskinnen for stor slitasje; den må skiftes ut.

B Mal 2

Mal 1

A k

k = søkerens bredde = 5mm.

(3)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

2 UNDERSØKELSE NR. 2

Figur 11.a.2

Tungen presses med et spett til anlegg mot stokkskinnen. Mal 1 plasseres mot toppen av tungespissen. Avhengig av hvordan malen ligger an mot stokkskinne / tunge får vi to tilfeller av denne kontrollen, tilfelle A eller tilfelle B

B Mal 2

Mal 1

kanten A

k

Anleggs -

(4)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

2.1 Undersøkelse nr. 2 - tilfelle A

Figur 11.a.3

Malen ligger med anleggskanten mot stokkskinnen.

Søkeren forsøkes plassert mot toppen av tungespissen. Hvis søkeren går inn er tungespissen i orden. Hvis søkeren ikke går inn må tungespissen avslipes inn til en høyde litt ovenfor a - merket slik at søkeren kan plasseres mot den nye toppen (pos. 2.)

Klaring mellom mal 1 og slipeflaten skal være min. 3 mm. Avslipingen utjevnes over en lengde på 50 mm.

MAL 1

Avsliping

(pos 2) A

(pos 1) k

k Anleggskant

> 3mm

(5)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

2.2 Undersøkelse nr. 2 - tilfelle B

Figur 11.a.4

Malen ligger an i nærheten av A - merket mens anleggskanten ikke berører stokkskinnen.

Tungen passer ikke til stokkskinnen. Tungespissen må avslipes inntil annleggskanten av malen kan ligge an mot stokkskinnen, mens malens nedre del har noen millimeters klaring mot tungen.

Deretter foretas samme undersøkelse som i tilfelle A.

Anleggs- kanten

Avsliping A

MAL 1

(6)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

3 UNDERSØKELSE NR. 3

Figur 11.a.5

Mal 2 plasseres på de steder av tungen hvor det forekommer avskallinger.

Ligger bunnen ovenfor B - merket må det foretas avsliping. Helningen av slipeflaten nedenfor B - merket skal være min. 60 grader i forhold til sporplanet.

Figur 11.a.6

Ligger bunnen av avskallingene flere steder nedenfor B - merket gjelder følgende:

a. Dersom lengden av avskallingene er under 200 mm, foretas avsliping som beskrevet ovenfor.

b. Dersom lengden av avskallingene er over 200 mm, skiftes tungen ut.

Mal 2

Avsliping B Avskalling

Avskalling

Avsliping

B

MAL 2

(7)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

4 UNDERSØKELSE NR. 4

Figur 11.a.7

Baksiden av tungen og anleggsiden av stokkskinnen undersøkes.

Der det forekommer nebb- eller graddannelser, må disse fjernes ved avsliping.

(8)

Dok.nr.: JD 530 Utgitt av: JDMT Godkjent av: JDM

5 UTSTYRSLISTE

Det brukes følgende utstyr:

• Malstang med 2 forskjellige maler: mal 1 og mal 2

• Søker som består av et tynt flattjern med bredde k = 5 mm.

Ved hjelp av dette utstyret foretas 4 forskjellige undersøkelser som beskrevet.

Referanser

Last ned nå ( PDF - 8 sider - 204.57 KB )

RELATERTE DOKUMENTER

F o r s l a g t i l s t r a t e g i f o r b e va r i n g o gu t v i k l i n g a v b e s t a n d e n e a vs t o r ø r r e tF o r s l a g t i l s t r a t e g i f o r b e va r i n g o gu t v i k l i n g a v b e s t a n d e n e a vs t o r ø r r e t

representanter for offentlig forvaltning, forskning og interesseorganisasjoner. Arbeidsutvalget skal inneha bred kunnskap om storørret og forvaltning generelt, herunder

ParaPlyen T i d s s k r i f T f o r H o r d a l a n d o g s o g n o g f j o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r n r . 6 Å r g . 1 7 2 0 0 7

Respekten for budsjettene er nok også varierende i det enkelte foretak og dette er kanskje ikke så underlig. Når konsekvensene av å holde budsjettet i Helse Bergen i 2007 blir

ParaPlyen T i d s s k r i f T f o r H o r d a l a n d o g s o g n o g f j o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r n r . 2 Å r g . 1 8 2 0 0 8

Gjennomsnittalderen i PSL er høy, det er mange som kommer til å pensjonere seg om ikke alt for lenge og det er flere som ønsker seg en senioravtale. Forutsetningen for seniorordning

PARAPLYEN T I D S S K R I F T F O R H O R D A L A N D O G S O G N O G F J O R D A N E L E G E F O R E N I N G E R N R . 4 Å R G . 1 7 2 0 0 7

Jeg er stolt over å kunne si at alle avdelinger og enheter i Helse Bergen nå enten har tjenesteplaner i tråd med vernebestemmelsene eller tje- nesteplaner som etter en

ParaPlyen T i d s s k r i f T f o r H o r d a l a n d o g s o g n o g f j o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r n r . 6 Å r g . 1 6 2 0 0 6

andre antidepressiva (tricykliske, SSRI), neuroleptika (fentiaziner, tioxantener og butyrofenoner), meflokin og bupropion. Det foreligger rapporter på forsterkede effekter når SSRI

f o r b i n d e l s e m e d b o r i n g a v 1/5-5 S o l a r i s i u t v i n n i n g s t i l l a t e l s e P L 6 1 8 m e d b o r e i n n r e t n i n g e n «Mærsk Gallant».

I forbindelse med boreoperasjonen på Solaris er det planlagt bruk av 3 produkter i rød fargekategori i oljebasert borevæske.. Av kjemikalier i gul fargekategori er det er

IH A R D A N G E R V I D D A N A S J O N A L P A R K S E N T E R N O R S K V I L L R E I N S E N T E R SØR

• Komiteen vil bemerke at Villrein og Samfunn-rapporten anbefaler opprettelsen av to kompetansesenter for villrein for henholdsvis region 1 og region 2.. • Komiteen peker på at

U N I V E R S I T E T E T F O R M I L J Ø - O G B I O V I T S K A P N O R S K G E I T M J Ø L K – B E T R A M E D A V L O G F Ô R I N G T o r m o d Å d n ø y , I H A 2 9 . 1 1 . 2 0 1 3

1993-1994 initiativ til forsking om genetiske kaseintypar og ysteevne – Avvist av Tine – ville ikkje ha genseleksjon før meir var kjent om slik metode (Ådnøy, Lien)?. 1995: