U N I V E R S I T E T E T F O R M I L J Ø - O G B I O V I T S K A P N O R S K G E I T M J Ø L K – B E T R A M E D A V L O G F Ô R I N G T o r m o d Å d n ø y , I H A 2 9 . 1 1 . 2 0 1 3

(1)

FOR MILJØ-OG BIOVITSKAP

www.umb.no

OR HÅVAMÅL:

1

Hev du geiter tvo og ein tausperra sal, då tarv du ikkje tigge.

http://heimskringla.no/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l På nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund

þótt tvær geitr eigi ok taugreftan sal,

þat er þó betra en bæn.

http://heimskringla.no/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l

GEITMJØLK –BETRAMED AVL OG FÔRING Tormod Ådnøy, IHA 29.11.2013

(2)

Nævdal http://www .nsg.no/ind ex.cfm?id=

53192

(3)

NORSK GEITMJØLK –

BETRA MED AVL OG FÔRING

Frokostseminar 29. november 2013

Tormod Ådnøy, IHA, UMB

(4)

www.umb.no 4

EG VIL SNAKKA OM

INTRO ’Nu går alt så meget bedre…’

FORSKING OG KUNNSKAP OM GEITMJØLKSKVALITET PRAKSIS – FÔR, HELSE, AVL, STATISTIKK, GEIT I NOREG?

OPPSUMMERING ’Nu går alt så meget bedre…’

HVIS TID

Eitt gen/mange gen, Arv i spekter, ..

(5)

www.umb.no

KVIT GEITOST – KOAGULERING OG SMAK

For kvite (kasein-) ostar er koagulering (løyping) og smak viktigare enn for brune (mys-) ostar

Grunnar til å ha geit i tillegg til ku er

– karakteristisk smak av geitmjølka (men ikkje beisk/harsk) – utnytting av naturgitte resursar

– åpna landskap som er gjengrodde Gjer geita oss meir norske?

Meir mjølketørrstoff = mindre beisk/harsk smak Fôringsnivå og feittype i fôret spelar ein rolle for kvaliteten

Ein kan endra smaken med avl

TE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

5

(6)

www.umb.no

KVIT GEITOST – KOAGULERING OG SMAK

For kvite (kasein-) ostar er koagulering (løyping) og smak viktigare enn for brune (mys-) ostar

Grunnar til å ha geit i tillegg til ku er

– karakteristisk smak av geitmjølka (men ikkje beisk/harsk) – utnytting av naturgitte resursar

– åpna landskap som er gjengrodde Gjer geita oss meir norske?

Meir mjølketørrstoff = mindre beisk/harsk smak Fôringsnivå og feittype i fôret spelar ein rolle for kvaliteten

Ein kan endra smaken med avl

6

(7)

www.umb.no

7

’NU GÅR ALT SÅ MEGET BEDRE’…

Mjølkekvaliteten for geit er dramatisk mykje betre enn tidlegare!

– 1990-tal: problem med harsk/beisk smak – problem for Snøfrisk o.a. kvite ostar

Forskinga vår har betra kvaliteten

Ikkje all forsking og kunnskap kjem ut i praksis med

ein gong…

(8)

www.umb.no

8

FORSKING OG UTVIKLING

1960-70: Feittsyresamansetning for geitmjølk (Astrup, Robstad,..)

1970-talet: Seleksjon for sterk geitsmak. (Steine) – Er muleg. Ikkje tatt i bruk.

ca1990: 20 geit frå Nordnorge til Ås: lågare tørrstoff. – Avkom etter NN-geiter var ikkje klart lågare i tørrstoff i 1992-93 (Ådnøy, Abrahamsen)

tidleg 1990-talet: Utvikling av Snøfrisk (Snofresh/Midas) – kjeingstid, levering heile året, driftsformer med suging – Lansering Lillehammer-OL (Eik, Ådnøy, ..)

ca 1994- : Fôring og mjølkefeitt. Haukeli. Frosen ostemasse (USA) – fiskemjøl … (Eknæs,..)

1993-1994 initiativ til forsking om genetiske kaseintypar og ysteevne – Avvist av Tine – ville ikkje ha genseleksjon før meir var kjent om slik metode (Ådnøy, Lien)

1995: Sigbjørn Lien: dr.agric. genetiske kaseinvariantar

til 1996: NFR-prosjekt: Årsaker til variasjon i smak. Jamne leveransar gjennom året

ca 2000: To gardar i NN sjekka for delesjon i CSN1S1 (150 geit) – fann klare effektar på feitt, koagulering ..

ca 2005: Samanheng mellom genotype hos bukk og produksjon hos døtrer (Hayes, Hagesæther) ca 2006: Samanheng mellom genotype hos geit og frie feittsyrer, og smak (Grindaker)

ca 2008: Overdominans av delesjonen for mjølkemengde (Dagnachew)

2008: NSG tar i bruk genseleksjon (mot delesjonar i alfaS1-kasein-genet) for bukkekåring 2004-2018: CAE-sanering – Friskare geit (Basert på Eik-utprøving på Ås på 1990-talet) Fôringsrettleiing – (basert m.a. på forsøk over)

2008-2013: NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost. – Mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia, .. Tine, NSG, ..)

Kunnskap om geitmjølkskvalitet

(9)

www.umb.no

9

FORSKING OG UTVIKLING

tidleg 1990-talet: Utvikling av

Snøfrisk

(Snofresh/Midas) – kjeingstid, levering heile året, driftsformer med suging –

Lansering Lillehammer-OL 1994

(Eik, Ådnøy, ..)

2008 NSG tar i bruk genseleksjon (mot delesjonar i alfaS1-kasein-genet) for bukkekåring 2004-2018 CAE-sanering – Friskare geit (Basert på Eik-utprøving på Ås på 1990-talet) Fôringsrettleiing – (basert m.a. på forsøk over)

2008-2013 NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost. – Mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia, .. Tine, NSG, ..)

Dramatisk betring i geitmjølkskvaliteten

(10)

www.umb.no

10

FORSKING OG UTVIKLING

1995: Sigbjørn Lien: dr.agric. genetiske kaseinvariantar – ku og geit

2008-2013 NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost. – Mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia, .. Tine, NSG, ..)

Dramatisk betring i geitmjølkskvaliteten

(11)

www.umb.no

11

Prosjektet ’Kvalitetsmjølk for kvit geitost’ 2008-2013

(12)

www.umb.no

12

Prosjektet ’Kvalitetsmjølk for kvit geitost’ 2008-2013

(13)

www.umb.no

13

FORSKING OG UTVIKLING

2008-2013 NFR-prosjekt: Kvalitetsmjølk for kvit geitost – mål for kvalitet, avl/gen, fôring/fysiologi (IHA, IKBM, Bioforsk, Frankrike, Italia, .. Tine, NSG, ..)

Dramatisk betring i geitmjølkskvaliteten

(14)

www.umb.no

14

KUNNSKAP FOR GEITMJØLKSKVALITET Fôring

– energibalanse, fôrfeitt-type (Eik, Eknæs, ..)

Avl kan endra mjølke-mengde og -kvalitet

– seleksjon av dei beste

– 4 kaseingen kodar ostestoff – ein delesjon i CSN1S1 fører til dårleg smak og koagulering (vist av Lien <1995)

Helse er viktig for geit, produksjon og marknad

– ein kan bli kvitt CAEvirus ved sanering (vist av Eik 1990-

talet)

(15)

www.umb.no

KASEINGEN-delesjon (del)

Det er 4 gen som kodar for kaseintypane i mjølka

Det er vist samanheng mellom genvariantar (allel) og mjølkekvalitet – spesielt for CSN1S1 genet ( s

₁

-kasein).

– det finst ein delesjon i exon12 som gir dramatisk endring i utkodinga av dette kaseinet

– genfrekvensen for delesjonen var 0,73 før ein sette inn titak – genfrekvensen for dei 117 testbukkane i 2013 som er genotypa

er 0,09

15 T Blichfeldt, NSG juni 2013

Null-alleles in the alfa-s1-casein gen – Young bucks approved for breeding

(16)

www.umb.no

KASEINGEN-delesjon (del)

Det er 4 gen som kodar for kaseintypane i mjølka

Det er vist samanheng mellom genvariantar (allel) og mjølkekvalitet – spesielt for CSN1S1 genet ( s

₁

-kasein).

– det finst ein delesjon i exon12 som gir dramatisk endring i utkodinga av dette kaseinet

– genfrekvensen for delesjonen var 0,73 før ein sette inn titak – genfrekvensen for dei 117 testbukkane i 2013 som er genotypa

er 0,09

16 T Blichfeldt, NSG juni 2013

Null-alleles in the alfa-s1-casein gen – Young bucks approved for breeding

(17)

www.umb.no

20 25 30 35 40 45 50 55 60

del del F del X del XF XX

mi lli m et er

Genotypar (p=0,01)

KOAGULERING AV GEITMJLØK – dårlegare med delesjon

A30 gelstyrke etter løyping - 147 geit på 2 gardar i Nordnoreg

(18)

www.umb.no

KASEINGEN del(esjon) GIR MEIR MJØLK MEN DÅRLEGARE KVALITET

18

575 geit med genotype, mjølkekontroll og smaksresultat

Ein fann at for kg mjølk er det overdominans for delesjonen i exon 12:

den lineære effekten a= 0.09 ± 0.03 kg, mens

dominanseffekten var d= 0.18 ± 0.04 kg for kg mjølk per dag

(19)

www.umb.no

KASEINGEN del(esjon) GIR MEIR MJØLK MEN DÅRLEGARE KVALITET

19

575 geit med genotype, mjølkekontroll og smaksresultat

Ein fann at for kg mjølk er det overdominans for delesjonen i exon 12:

den lineære effekten a= 0.09 ± 0.03 kg, mens

dominanseffekten var d= 0.18 ± 0.04 kg for kg mjølk per dag

(20)

www.umb.no

20

DRAMATISK BETRING AV GEITMJØLKSKVALITETEN Fôringsrettleiing – kontinuerleg –

– (Tine – Basert m.a. på UMB-forsking)

Helse: CAE-sanering – 2004-2018 – Friskare geit

– (eige prosjekt – Basert på utprøving på Ås på 1990-talet – Eik)

Unngå bukkar med delesjon i CSN1S1 ved

gentest frå ca2005/2008 før vanleg gransking i avl

– (NSG – Basert på UMB-forsking o.a. Lien <1995, ..)

(21)

www.umb.no

CAEV-SANERING

Caprint artritis encefalitis virus

Sanering (Prosjektet ’Friskare geit’)

– Blir kvitt andre sjukdommar òg

Sterke begrensningar på flytting av geiter mellom gardar

Meir bruk av inseminering – konsekvensar for geiteavlen

Friskare geiter gir sannsynleg betre kvalitet og meir mjølk

– vanskeleg å dokumentera vitskapleg

Verdas friskaste geitpopulasjon?

21

(22)

www.umb.no

CAEV-SANERING

Caprint artritis encefalitis virus

Sanering (Prosjektet ’Friskare geit’)

– Blir kvitt andre sjukdommar òg

Sterke begrensningar på flytting av geiter mellom gardar

Meir bruk av inseminering – konsekvensar for geiteavlen

Friskare geiter gir sannsynleg betre kvalitet og meir mjølk

– vanskeleg å dokumentera vitskapleg

Verdas friskaste geitpopulasjon?

22

(23)

http://faostat.fao.org/site/573/DesktopDefault.aspx?PageID=573#ancor17.11.2011: talgrunnlaget for grafen

0 100 000 000 200 000 000 300 000 000 400 000 000 500 000 000 600 000 000 700 000 000 800 000 000 900 000 000 1 000 000 000

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Goats - World (FAO 2011)

(24)

24

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000

1830 1850 1870 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010

Geit i alt Mjølkegeit

34965 65441

(25)

www.umb.no

25

BØR DET VERA GEIT I NOREG ETTER ÅR 2020?

Mesteparten av geitmjølka går med til G35:

Gudbrandsdalsost

Noko går òg til Ekte geitost

Men auken i bruk av geitmjølk kjem på kvite geitostar:

Snøfrisk – både den klassiske smørbare og den nye ’gauda’-typen

Frosen ostemasse (frosen curd) Chèvre

Balsfjord … Feta?

10-15% av mjølka blir ikkje nytta

(26)

www.umb.no

TAL GEITER OG BØNDER

Iflg SSB er prognosen for 2013:

33000 mjølkegeiter i Noreg

103 geit i snitt per gard (325 gardar)

Det vil seia over 150 personar i Noreg per mjølkegeit

(mot ca 5 personar i verda per geit)

Tal gardar med mjølkegeit minkar endå raskare enn geittalet

(kritisk minste tal geitbønder?)

26

(27)

www.umb.no

TAL GEITER OG BØNDER

Iflg SSB er prognosen for 2013:

33000 mjølkegeiter i Noreg

103 geit i snitt per gard (325 gardar)

Det vil seia over 150 personar i Noreg per mjølkegeit

(mot ca 5 personar i verda per geit)

Tal gardar med mjølkegeit minkar endå raskare enn geittalet

(kritisk minste tal geitbønder?)

27

(28)

www.umb.no

28

’NU GÅR ALT SÅ MEGET BEDRE’…

Mjølkekvaliteten for geit er dramatisk mykje betre enn tidlegare!

– 1990-tal: problem med harsk/beisk smak – problem for Snøfrisk o.a. kvite ostar

Forskinga vår har betra kvaliteten

Ikkje all forsking og kunnskap kjem ut i praksis med

ein gong…

(29)

www.umb.no

29