gishets Gang

gishets Gang

&

Utgitt av Fiskeridirekhwen

n.

ARGANG

Nr.2

-

^Uke 4

-

1986 Utgis hver 14. bag

ISSN W15

-

³¹³³

Anrv. fedaktm

~~

^Lomelde

I(ontoFsjef

--wn:

Kari 0stervoM Tofl Øvstein Økland Per-Marius

Lamm

Ekspedisjon:

-ar

Meling F m hiadsen FbBketsGangsridrccwc:

F-oraw

Postboks 185. 5001 Bergen Ten.: (05) 20 00 70

Trykt i oifset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av a b m nemenisbelepet @ postgirokonto 50528 57. konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank dler direkte i Fiskeridirekioratets kassa- kontar.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 125.00 pr Ar. Denne pris gjelder ogsia for Danmark. Finland, Island og Sverige. 0vnge utland kr.

200.00 pr &r. Utland med fly kr.

250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRlsTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsiiler:

111 kr. 2400 114 kr. 700 1/2 kr. 1 300

Elbr kr. 3.95 pr. spaite mm.

Andre anmmanemativer etter avtale VED EilERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS COM KILDE ISSN 001 53133

INNHOLD - CONTENTS

Nye gebyr akal dcatfe millioner i ttadra5sal

av d#dy(ri hodepine for FitkebM M e i g e r o f t h e N o m e g m h e m n g s a l e s ~ stili gives the fishingboats omiers a heada&

l k k e b u c h d k v r t f o r ~ k d d a

New hope for the capelin fishery in the Barents Sea

57

N o r d s ~ k r e i i e n kreuer solid wenigkkig

TheNorthSeamad<erelneedstObe~carefully

59

-ing=

Laws and regulaikum

Forsidebildet er iatt av 6.A Krohhiohansen & Co.

Redakspnen avslutta 29.1 .l=.

* ^{60.iWO tom eller 58% mer}

Den prosentvise v e r d i i i n g i de ulike hovedgruppene er som fkilger:

sildefisk

n

31 29 25

Torskefisk 59 50 50 52

4

^E_Taal ^ldy₁₀₀ ^{11 3r}₁₀₀ ^{16 3} ₁₀₀ ^{18 3} ₁₀₀ ^{19 4}

Andelen av den totale fastehhdsver- dien av hovedgruppen sildefisk (sild, makrell, lodde etc.) ble reduseit fra 29% i 1984 til 25% i 1985. Torskefisk har

w

^50% av verdien de siste Amneogvistei 1985ensvakstigning.

V e r d i for gruppen skalldyr viste og& i 1985 en stigning, men ikke

d

betydelig

som

de

foreg-

brene.

W det gjelder de enkelte fiskeslag er det interessant b merke at torsk og sei til

tross

for kvanhimsnedgangen ga sammeverdi i 1985somi 1984. St0rst nedgang i verdi var det i loddefiske, der fangstverdien ble redusert med 30%

eller 188 mill. kr. Nedgang finner en o g 4 i verdien av industritdhlfangstene av ciyep&l og tobis som ble redusert med 30 mill. kr. St0rst verdimessig 8kning viste rekefisket, med 66 mill.

k. Verdien av nordsjesild og vintersild viste imidlertid sttafst prosentvis stig- ning. Og& banklinefiske etter lange og

F ~ I g e o p l r g a v e r v l w w a t ~ taI&vaniu~m?t i 14B5 vil Mi i underkant av 2,Zmillioner tonn

~ n d vdrt. Sammenlignet

med

i984 er deP en e n gp4

368 iwen

ttmn eller 144%. K w

meterdetlavestebden

^1984.

Ladde

Som nevni var det i ioddefWet ai sviklenvar StaSt. Cpesieltsommerlod- Msket i 1985 slo feil idet kvantumet utgjorde under en fjedepart av som- merloddekvantumet i 1984. Dette Wi-

ge resultatet ble delvis motvirket av BM loddefiske ved Jan Mayen. Siden 1- er imidlertid totaikvantumet av lodde Mitt redusert med omkring en tredje- part hvert &.

Totalkvoten i Barentshavet ble fast- satt til 1 ,l mill. tonn, mot 1.5 mill. tonn i

1984 og 2,3 mill. tonn i 1983. Av totahoten d i i Norge 660.000 tonn, fordelt med 330.000 tonn vinter-

~ o g 3 3 0 . 0 0 0 t o n n ~ . Av den norske comtmbdd&Wen bie 8.000 tonn avgiit til Famyane.

Vint-

ble fordelt pA tre farbygrupper: Ringnotfarby med kon- cesjon (1 54 faruay), ringnoffartey under

brosme ga en markert v e d i i n g i

1985. _. ^A

.

^-J

F. G. nr. 2. uke 4.1986

47

giskets Gang

snurrevadkvanturnet var uendret mens

$k$&f

juksakvantumet økte med 40% fra 1984 til 1985.

Den norske torskekvoten i No- en var 19.000 tonn, en dming fra 15.000 _tonn i 1984. 1 kvoteforhand-

-

lingene med andre land ble Sverige og Polen tilsammen tildelt i underkant av 1.000 tonn av

den

norske kvoten. Den gjenværende norske kvoten bie bare deivis utnyttet.

I det vesiiii Atianterhav hadde Nor- ge

en

torskekvote pA 3.200 _{tonn i} kanadii sone og i internasjonalt far- vann. To l i d t e r som fisket i 2. haivAr iok tilsarnrnen 570 ionn.

Samlet norsk torskefangst var 237.300 tonn, en nedgang pA 37.000 eller 13,5% fra 1 984. Verdien av tors- kefiske var imidlertid den samme som i 1984. 1 .l36 milliarder kr.

bre til vesentlige reduksjoner i oppfis- BæMWeme har siori seti utnyHit ket kvantum sehr med fritt fiske. Dette b o m m i EF, de 7-000 i Til tross &r nedgangen i samlet var gumen M at mtereguIeringer

r

^{b*iw- w'rnR}

fa-nfum Var det en svak som var pianiagt ikke ble satt ut i livet.

&ing i desi t0&le Wstehdd Seifisket var imidlertid regulert med

- ^swerdm,

ⁱ n ~ m i t l d k minstedkbestemmelser, dybdegren- Totahgsten ble i 1985 22.500 tam fler, fra 1984 fil 1985. miingen ser for seinot og

-em-

til en verdi av 81 mill. kr. Kvantumsek- vesrdes

B

bli 34 mill. kr. eller melser for W. ningen var 18% mens fmtehandsver-

48%.

Tddvedien 4.276 mill- Nord for 62" N ble det tatt dim&e med 27% fra 1984.

kr. var bare 4 mi//. kr /avem enn ca. 107.000 tonn sei i 1985, en ned- e n d s v e r d i e n i rekordsret gang fra 145.000 tonn i 1984. Det var

1983.

_{en markert} nedgang b&de i gam og Lange, brosme, blhlange m.v.

trmsket' i notikket I norsk

sone

er banklinefiske etter

Hyse

^{var mindre.} lange, brosme og bWange ikke kvote PA grunn av den svake bestandsitu a- en ^-@Onen er lysere. De siste ^'Or fire Arene i har regulert. En vikiig del av banidinefisket foreg&r i EF-sonen hvor de viktigste sjonen har Norge og Sovjet avtait lave avtait totalkvote Sa

tor

hvert &r. 1 l985

er kvotebeg18(>681.

w

^d

kvoter for hyse nord for 62" N de sis& utgjorde den norske andelen 104.000

Fawane og ved har Brene. For 1985 ble det enghet

om

en tonn. Av denne kvoten bie 3.000 tonn for dette fisket.

totalkvote p& 50.000 tonn, med lik tiklelt Sverige. Polen og Færqane slik

fordeling 23.000 tonn til Norge og at norske fiskere kunne disponere I EF-sonen var de norske kvotene Sovjet og 4.000 tonn til tredjeland. 101.000 _tonn. 18.000 tonn lange, 8.000 tonn brosme Nord for 62" N ble kvoten bortimot I tillegg til bestemmelser

om

minste- 09 -'O0 tonn blalange- og oppfisket, 21.000 tonn ble tatt. Kvan- mil og maskevidde i trAl var det M r for var begge tonn turnet i 1985 utger omkring 30% av 62O N og& fastsatt en egen notkvote

hvre

^{enn i har}

nivAet fra begynnelsen av 1970 Arene. p i 15.000 tonn. stort sett vært fullt utnyttet siden 1980.

Etter overfennger av en del av den Samlet norsk seifiske utgorde i 1985 Kvoteavtalen EF ga Norge norske hysekvoten ⁱ Nordsjøen til EF, 207.000 tonn, mot 233.600 tonn ⁱ 1984 ^{ga% til}

a

fiske tilsammen tonn og tildeling av vel 2.000 tonn til tredje- Verdimessig var utbyttet omtrent uend- av andre arter som bifangst ^I forbind- land, sto Norge tilbake med en kvote p& ret, i underkant av 530 mill. kr. else med banklinefisket. Denne bi- 33.000 tonn. Bare en mindre del av fangstkvoten ble oppfisket i lepet av

denne kvoten ble fisket. vAwn, og Norge matte be om A fA akt

Heller ikke ⁱ 1985 _{ble det gjennom-} bifangstkvote for at fisket kunne fort-

ført reguleringer I hysefisket. seite.

Siden 1983 har det vært en markert Ved Fæmyane var den norske bunn- Sei ^{utvikling i fisket etter uer.} Tr&lfis- fisk-kvoten 7.000 _tonn, 1.000 _tonn ket etter uer har vist seg A være et lavere enn i 1984. Denne kvoten bie Seibestanden nord for 62" N har gAtt interessant driitsahemativ i perioder ikke fullt utnyttet.

meget sterkt tilbake de siste 10 _Arene. med reduserte torskekvoter. Bunnfisk-kvoten ved Island var 400 Gytebestanden var i 1985 _beregnet A Med stette fra Oljelfisk-fondet har en tonn. redusert fra 1.000 tonn i 1984.

utgjme under 30% _{av nivAet i} begyn- funnet fram til en ny anvendelse for Kvoten ble fullt utnyttet. Fangsten her nelsen av 1970 &ene. Det var ventet at uer, nemlig kapping og frysing til det besto hovedsakelig av kveite. brosme den d H i bestandsituasjonen ville japanske marked. og torsk. forts. side51

50

^{F. G. nr. 2. uke 4.1986}

NORGES FISKERIER 1985

Mengde og verdi av de viktigste fiskesorter

.

Quantities and values of main fish species

.

Kvantum1) Quaniitv

hskesocter 1 982 l983 1984') 19852)

Species Tonn Tonn Tonn Tonn

Tons Tom T m Tms

Sild. makrell. lodde

.

^etc

^.

Hemng. mackerel

.

^{.capeli n etc}

^{. . .}

1 692 923 2 071 900 1 686 495 1 365 525 Vmtersild Wmter herring ... 743 1488 14353 24200 Feitsild Fat hemng ... 12 304 15 71 0 33 953 36 000

...

Smasild Small herring 1 523 1 493 1640 1500

NordsjmildNorthSeah erring ... 23685 46683 103000 163000 Fprdsild Fjwd herring ... 1 789 2850 1330 1 100 StnanogvassildSilver smeff ... 7456 13723 8302 6000

Makrell og pr Mad<ereI and

young &rei ... 74 070 79 970 141 836 109 000 Lodde Capehi, ... 1 152 945 1 492 672 944 000 648 300 0yep&Nomeypwt ... 169 111 190567 182317 111 200 T o b l s ~ I ... 47738 12442 28501 15000 BrislingSprat ... 31389 23220 14713 17700

Po&orsk Pohrcod

...

73

- - -

Kolmule Bhre whiang . . -'O086 190228 212526 232500

Sardin m r d _...

- - ^- -

Heshnakrell Horsemadcerel ... ¹¹ 854 24 25 T0rskeiisko.l. Gadoidsek . . . 707 502 630 874 627 353 571 730 TorskCod ... 344 431 283 897 274 241 237300 i4peHaWodc ... 46868 27143 22358 24000 Sei Sailtie ... 232 345 230948 233 552 207000 LyrPolladc ... 2418 2 198 2 129 1600 Lange Ling ... 28 403 28 609 27 054 28 500 BwngeSlueling ... 2541 3 307 2 092 3300

&osmeTorsk ... 27450 26829 30303 33000

B&veiie Greenland halibut . . . 3 256 5003 4 424 5200

CteinbitCatfish ... ^{2 559 2 998 3 297 2200}

Piggha Pidreddogtish ... 3 992 4 659 4 177 3500

UerRedfish ... ^{10219 11 285 19154 22500} Makreilcterje Tuna . . . ^{50 1 243} O

. . .

Habrann Porbeagle 34 32 119 80

Kveite Halibut ... 508 852 793 700 Fiyndre PIaice . . . ^{784 1128 1} 436 1000 Skate Skate . . . 91 2 1 328 1 l00

Breiflabb Monk . . . 732 657 269 712 750

Verdi Value

1 982 l983 19842) 1985') 1000kr

.

^1000kr

.

^1000kr

.

^1000kr

.

Andre iiskecorter Various fishes . . . 4 91 4 4 2 6 0 6 073 4802 . . .

Skall.dyr C~staceans 53 756 80 1 18 85 862 91 430 . . .

Reke Deep waterprawn 51 595 78 223 83 570 89 000 Spkreps Norway iobster . . . 9 52 93 80 Hummer Lobster . . . 74 58 43 50 Krabbe Crab . . . 2 078 1 785 2 156 2300

') ~ u n d v e k t ; nominal catch . ') F o r m e tall Preliminary tigures . ') Inkluderer haneskjell IncIudes scaliopc

.

66602 61860 78087 82418 451 326 701 31 5 752 41 7 81 7 700 434 179 684 822 734 203 800 000 265 l 629 2 587 2300 4 516 4 018 3 284 3300 12366 10846 12343 12100 Tang og tare. rA Seaweed. raw . . . . 149 730 136 655 136 352 136 000

Annetvanous . . . 25821 25496 13672 3186M) IaitTotal . . . 2634647 2949302 2555817 2188087

F

.

^G

.

^nr

.

^{2. uke 4. 1986}

51

17 903 16 504 16 474 16 500 50669 54193 26588 356700 3982102 4280198 4242024 4275946

-

Ibrts. fra ^{side 50} Reke.

Rekekvotene ved

m-

og vest- Grailand var de samme

som

i 1984, henholdmis 2.050 og 450 tonn. Kvote- ne bie fullt utnyitet.

Nord for 62" N bie det ikke gjennom- fert kvotereguleringer i rekefisket, men

som

i 1984 bie omrpder peiiodevis

stengt pga. stor innblanding av under- torsko og hy se.

BBde kvantumsmessig og verdimes- sig var 1985 et rekordgr for rekefiske.

Totakvantumet er ansldit til 89.000 tonn, 5.500 tonn over 1984 nivdet.

V e r d i av rekefisket kom opp i 800 mill. kr., en rakning pA 66 mill. kr.

Boka om Mausund

I Historien om ^et fikevm

I

1970åra var preget av motgang

for norsk fiskerinæring. ^" På tross

1

av denne motgangen var det likevel enkelte fiskevær som greide seg bra - noen opplevde faktisk fiam~ang OR suksess.

Forskeren ~siak-ki&ansen har skrevet en bok om et slikt lokal- samfunn. Boka er nylig kommet ut på Universitetsforlaget og bæ- rer tittelen ~Mausund

-

vediike- hold og endring i et norsk fiske- vær». Det e r alså det lille fisker- samfunnet Mausund i %r- Trandelag: w som forfatteren og:

sosialantrepologen

ris ti ans en

her har gått nærmere etter i wmmene.

Han påviser at krisen i fiskeri- næringa i liten grad har satt spor etter seg i dette fiskeværet og dets befolkning. Smidig og pågå- ende har mausundværingene til- passet seg samfunnsutviklinga etter krigen og vendt den til sin fordel. Forfatteren forsøker a vise arsakene til Mausunds suk- sess og peker på noen av de forutsetningene som bør være til stede i et lite kystsamfunn om det skal overleve og utvikle seg.

Det som b1.a. skiller Mausund fra det samfunnsmessige mansteret vi finner i de fleste andre sammenhenger er etter forfatterens mening et tydelig sammenfall av sosiale relasjo- ner. Slektsskap og produksjons- relasjoner blir det samme. Kapi-

talens behov får ikke karakter av å stå i motsetning til befolk- ningens sosiale behov og kapita- leierne framstår ikke i motset- ning til arbeiderne. Konklusjo- nen lyder enkel og logisk - det skyldes rett og slett at disse stort sett er de samme personer.

Aslak Kristiansen. som idag arbeider som stipendiat ved In- stitutt for fiskerifag ved Univer- sitetet i Tromsø. har med eks- empelet Mausund gjort et he- derlig f o r a k på å forklare hvor- for noen kystsamfunn har greidd seg bra i ei tid da den generelle tendensen var at småsamfunn langs kysten var preget av fra- flytting og stagnasjon.

Siden slutten av 1970 &rene har det vært en rivende utvikling i rekefisket og for annet &r

p&

rad var rekefisket

verdimessig Norges ^keri. nest viktigste h-

I

Haneskjell

1 1985 ble det gjennombrudd for

ei

nytt fiskeri i Norge, nemlig skjellskraping.

De f m t e turene gikk til feltene ved f3jwmya og Jan Mayen. iilsammen bie det registrert 120 tonn renset han- eskjell til en samlet verdi av 6 mill. kr.

Sildemjolmarkedet

Situasjonen pa markedet er stabil med Iien aktivitet. særlig i Vest Europa.

Island har produsert 671.000 tonn lodde, noe

som

utgjw

l l4.m .tann sildemj$Jrism

19- -.

ger mellom $5.30

og

$5.25. men salget

er

labert.

Det er fiskestopp i Chile fram til 2. februar. Offkielt er landet ikke markedet. men det blir likevel omsatt

s d

parti til en pris p4

$259.-.

Peru har solgt 80.000 tonn mjd til Iran. Den farste lasten

p&

30.000 tonn er, eiter det vi f&

opplyst, solgt for $285,- fob. El- lers er det svært liien aktivitet og& i Peru. Fisket er imidlertid bra, men markedet venter ikke noe tilbud herfra far i mars-april

p&

grunn av salget til Iran.

Fra Ecuador blir det meldt om rolige forhold.

Danskene selger lite, men fisket fortsetter som far. Markedet me- ner at danskene mi ha utsolgte lager, men prisen ligger fortsatt p&

D.Kr. 395,4400,- fob.

I Vest-Europa venter en at Nor- ge kommer tilbake p l markedet i slutten av 1986 eller begynnelsen av 1987 med produkt av sild.

54

^F. G. nr. 2, uke 4.1986

Sarmnenslåing av sildelaga fortsatt hodepine for Fiskebåt

-Vi

etterlyser sturre vilje

i sildelaga til

fi

skjære gjennom i denne

saka

At

vi

ikke greide komme

fram

til en

endelig

avklaring d r

det

gjeider

8ammensWngen

av

sikieiaga er, ved siden

av

svikten

i lodderecrwnrene,detmeanegathresomdr/eddeossi1985.Deter

fonnannen

-i iF Forbund;

W

Kjell -k,

som

sier

dette

til Fiskets Gang etter

Arsmstet

i

Hauge8und.

Det er

stor skuffelse i forbundet over

at arbeidet

med 4 f4

til en

r a s ~ l i s e r i n g

av -Ingen i sildesektom enn4

a r i

stampe.

-Sakaskulkvære enkel og grei noki og med at alle er

enige

om m&t. Men problemet ligger pB t i l l i a n e t i sildelaga. Tillitsmennene har vist for liten vilje til B siqære gjennom og vi samer

sterre

dristighet

enn

det som harværtvisttiln&sierOcidWl s j m i k . F o r d e l e n e v e d e n ~ h g

er

etter Sjariks mening klart

nok

dolarmentett.

-

^{NB kan vi bare h8pe}

M

ai romandiingene faer fram til et po6i- tivl resultat

som

kan legges fram p4

-e&w=

^rw--l-

ti1

h,

hevder Sjrmrik,

som

hidlerod

synes

det

er

uriktig av ham &g& ut med sitt personlige

syn

p4 hvordan utfailet av

denne saka

vil Mi.

Davarvel Knut Vartdal

densom

pA bsmiet formulerte seg Marest pB dettepunkiet-troliogs8rnedflertab Mirepresentantskapeti-.-Jeg

ettedyser realismen i det vi

arbeider

med n& det gjelder B fa til rasjonaliser- ing av fwstehhhmwtningen i silde- cektoren. Jeg frykter vi er like langt fra m h t

som

vi noen gang har vært, sa Vartdal.

I et vedtak fra h m n i t e t heter det at dersom det ikke foreligger en positiv avklaring i sammenslQngs-spersmAlet

etter

salgslagenes representant- skapmder til v-. bar styret i for- bundet

ta

opp arbidet med Havlags- modeiien eller andre aitemative les- ninger.

Dette var

W

den negative siden

for

FiieMtmdemes Forbund i 1985.

men i fdge formannen har det ogsd skjedd ting

som

gir grunn til optimisme.

- w

^har

^fatt

bekreftet v m tidligere inntrykk av ressurssituasjonen

om

at vi

stod

foran en ahing i torskeressur-

sene.

Dette er det Mart mest gledelige

m

skjedde i fjor og

som

har giit seg

uislag i kvotene for 1986. Vi vet egd at den lovende ressurssituasjonen vil fil betydelige fdger for kvotene i 1987, sier -k.

Kritisk til s-

I sin tab til representantskapet i Haugesund kom formannen inn ph temaet reguleringer og statsst0tte og stilte seg til deis sterkt kritisk til dagens praksis:

-

Reguleringer

som

tidligere biei betraktet

som

et ahrorlig inngrep i utavelsen av iisket blir n& i enkelte tilfeller sett ph som

en

behagelig til- stand

som

dehris Mir hoMt vedlike med statlige stattemidler. Det forekommer meg at mye siabsmte fungerer

som

narkotika. Den gir en umiddelbar lykke nis, men p& lengre siM btyter den ned organismen, hevdet *k. Han vilb imidlertid ikke Mi misforsiAit og under-

sirekei at de statlige overfmingene i en penode hadde vært kjærkomne

og

ncxtvendige. Men spersmalet er om man mcker en frambidig struktur som permanent vil være avhengig av stadig mrre overferinger, eller om man. i felge formannen, skulle benytte situa- sjonen til A la næringa selv fB lov til A manwrere seg inn pA

en

kurs som vil gi en mer hncom StruktIJr. Han viste til at all bruk av statsst0tte m blir rettet inn pi4 spesielle sektorer for

A

kase spesielle problemer ndvend'igvis vil fB en direkte innvirkning p& utvikiin- ga av flAtestrukturen. Han mente derfor at det var pil tide B utarbeide

en

plan for avtrapping av stabskitten med det m& for

oye

B fremme en mer hnsom struktur i næringa. -k avviste bes- temt argumentene som Mir bukt mot denne m w i n g a , at dette ville rasere kyst-Norge

osv. -

Ingen av

oss

er F. G. nr. ^{2, uke} 4.1986

55

hbmmrtiatdetskalskje.Deterp stedet regulerte rirignotAgten

nA

f&r endenegativholdningaverfwhavfis- der vi bor

og utarer

v& aktivitet,

sa

_visshet

om

al den f& sin historisk k d b n gj6r seg gjeldende p4

flere

sjm!ik. som

mente

ai ulcritisk kuk av begnmnet retbnessige andel

av

sildek- vikoge pian i landsdelen. Dette skaper dWg fwidecte

aqmmbr

i denne Mkne.lallefallmBdetvaereklrvtat

fnistrasion

i næriqa og ferer til at

sammenhengen

kan være

m ^en

ytteiiigeie

av

denne viktige havfisksmi

foreisunnuhrudngavMeringa. '%-og*

%ten er uakhieH

d

lenge det tapt. En holdningsendring i landsdelen opp bygg irr gaven kord air re ren de^. o v e r f o r ~ v i i l e e t t e r ~ Bortmed ~ b a s n a m t t a s t i l f i n g b i l m h g være et av de viktig& bi-

an dette er enskelig, sa Sjwik. dragene for h W denne Rg?en

M

aiiegiuleringer demiven

igjen.

Fomiamenaisketalmynaghe2ene Den-nyefinansiemgsorb

. .

niIønsenb.eitesegomdemergene- Den _{ninga for kkebtay vil} trolig bli lagt releogprinsipiellerammeneformrin- h W U d W m e t fram

om

kort M.

Men

forniemen ior 6 l a o g ~ t = ~ s p e s i e l t ~ p r e g e d e

-

f i s k ~ v a r l i ~ s k e p t i s k t i l reguleringenesom,ild<eminst,naeM- Ngr del gjelder de myeomtaibpro- hvasomvilkommeutavdenneordnirr ga sdv til nA har

ansett _for

4 være blement til den nordiioiske havb ga. P& tross av

at

Smthget sitt priw nedveridige.HervardetpBsinpiass4 ~ v a r i l d < e S i a v i k , s o m e n k e l t e sippvedtaksi&fastatdenskelApne rope et kraftig varsko innad i mrbga, andre, villig til h ^gjae dette til et kr

. . @ - m e d

mente Sjevik.

-

^{Vi har} alle stmi seil ~ - p m h m . Dette mente han var den ordinmm skipsfinansiennga. men- etfartatmyndighetmesetWiverkde enfarligblindgate.-Antakelgvildet teSjevikatdetermyesomtyderpBal tiltakene vi seiv ber om.

A

seite i gang vawe mer rikog 4 beskmie problemet ordninga, n&

den

settes i krait, ikke vil denne mmesm g& som regel greit, som et landsdelspro#em. Dersom vi W

den som er

nedvendig. Til menhfBdenreeienrerteilerfB~ serbottfradevaiigkelige- F i s k e t s G e n g s i e i ~ a t ~ s e h r -

~ o g F o r w d n i r i g e r o p p h e v e t e r ~ PipblemeneiNord-m-somvilite s a g t e r b s s e r t p & ~ i . - ~ o m t t m e r ~ o g k o m p l i s e r t a f k e r e . kan

p&detstoreamm- haM&Mm,somsthforca. neviharf8ttghmdlertldiretnkigav

ret

^det medfaer for 4 - a v iR8ftskela- eiofdningsomild<eerfullgodforv&

.*bmmr&-de

m 1 6 ; . a x m s y r -

ir*hp.akrMdWISlnY.

ikke

sl&

skjsvt ut mellom

de ulike

endeaganer.Detharvedflereanled gruppene-Innenskkmkbmvardeti ningerværtseldom

f d g e S @ u i k d e n ~ e d e - retl i WlldapsC =mne

h a v - s o m ~ r p W egneW<shp harmistdette, sa sterMutsaU.-Deterp&wuetatden Sjaiik.HanheudetvidereatenoIsvar-

* L, ',S%Fg++.s': -v- . -=-~y~--r 7 T:A-++F

:,-, =J.' h

_- - .

^".I

_.- - - - . -. ^- .

^{- - I y}

.

^{, d - z-- *-ss7-2 A2 L - 2}

*

I

56

^{F. G. ni.} 2. uke 4,1986

Ikke bare heilsvart for Bamenbhav-lodda!

-er

Odd

Nakken ville p4 ingen d e undersl& den svært ahrarli re- dthjomn i loddebestanden. Han slo fast at 1982-84 hidassene,

som

skul- le danne grunnlaget for fisket i hr, samiet bare en fjerdepart av

de mmmmieaisklasseneforetArsiden.

-

I avtalen meikm Norge og Sovjet er det fastsatt

en

kvote p4 120.000 tonn i 1986. Kvantumet for h0si og vinter er e n d ikke bestemt. Det vil fastseltes n& vi har

%re

d i n g e r B hokk oss til uiover vinteren og v h . Men det er ingen gmnn til A im at dette kvantumet vil bu av

en

starelse _{som man har vært} vant med tidliire. Sannsynligvis Mir det mye mindre, hevdet Nakken.

7 T

baebmmF dm-byggaisg -hurtigopp

d e r s o n l ~ ligger til rem for d 0 k - W

Nakken.

1

Lyspunkt

rekebestanden-grwtsagterden prisen vi betaler for A fa torske og sildebestanden opp pA et h q t nivA igjen.

-Jeg husker ikke hva jeg svarte

den

gangen. Men det er helt klart at Hav- forskningsinstituttet sin fremste oppga- ve er A utforske og gi råd om hvordan naturgrunnlaget for norsk fiske er og Mir. De fleste fiskeslag i vAre farvatn viser store variasjoner i styrken

M

arsklassene fra Ar til Ar. Denne styrken er tilnænnet bestemt nAr fisken er et haM

b

gammel (0-gruppen). I en alder av 2-5 Ar kommer den inn i fisket.

Detie er bakgrunnen for at insthiitet har lagt stor vekt p4 A fastslb Arsklas- sestyrken d tidlig

som

mulig slik at vi kan gi indikasjoner hvordan M a n - den og fisket Mir i framtida. Deretter er v& neste hovedoppgave A hjelpe til med A planlegge fisket. MAlet mil være B fiske p4 en d t e

som

kvantumsmes- sig er st0rst mulig og mest mulig stabilt.

Kort sagt var dette A utnytte en sterk variabel produksjon p& beste mAte, mente Nakken.

Men som nevnt innledningsvis kunne han i alle fall varte opp med noen lyspunkt. i tillegg til det de lovende O-gruppe registreringene p4 tampen av ijoribt viste.

Nakken viste til erfaringene com blei gjort for noen Ar siden for IslandlJan Mayen-lodda. Denne bestanden var da

d

liten at islandske ringnotsnurpere ikke greidde B fiske kvoten sin p&

gyteinnsiget.

-

Bestandssvikten varte imidlertid ikke

d

lenge som jeg og andre hadde regnet med. Bestanden og fisken tok

seg

fort og sterkt opp igjen. Selv om Brsakene til svikten er ulike i Barents- havet og ved Jan Mayen, tar jeg dette

som

ei tegn pA at loddebestanden kan bygge seg svært hurtig opp

dersom

fornoldene l i r til reite for dette, sa Nal-. Han mente at den situasjonen vi idag opplever _i Barentshavet

-

^med

reduksjonilodde-ogkanslcjeOgSa

Flerbestandsmodeller

d

prioriteres

Fra forskerhold har det gjentatte gan- ger vært pekt pA viktigheten av

a

prioritere arbeidet med A utvikle flerbe- standsmodeller. PA Brstmiet i Hauge- sund Mei ogsb dette i vedtak form sterkt understreket av representant- skapet.

Odd Nakken viste i den forbindelse til

et

spmm&i han Mei stilt for noen hr siden. Det gikk p&

om

forskerne helt hadde glemt at det og& finnes naturii- ge variasjoner i iiskebesm&ne

-

^eller

om de bare var opptatt av hva fisket hadde A si for variasjonene i be- standene.

F. G. nr. 2 uke 4.1986

57

~un-kkapen m& kunne talifestes

Men dette var selvsagt ikke nok. i fwge havforsker Nakken. SparsmBJet

am

hwudan de marine bestandene virker inn D& hverandre under Mende kii- r n a ~ o m d d ~ ~ b e s v a r e s o g d e fwntidii tilddinaene fra Havfors- i a r i i t

G~et

intemaspnaie

RBd for Havforslaiing (ICkS) mA base-

r

res pil denne kunnskapen. Og k u m skapene d kunne tallfestes. l

-

Heit konkrei m- jeg at da vi

h

me bu&-ha værl i stand til A tallfeste nedgangenilodde-ogrekebestande- nei 1985-86-iallfails8nnomtrentlig, sa Nakken. Han hevdet at arbeidet med slike -inger

var i gang ved Indituttet og at det

fra

deressidegjemebBIsikresh0y6st mulig prbitet. Likevel vil man de

nær-

meste

Ara

ikke kunne bruke dette som fullgodt grunnlag for kvotebefalinger. I denne

tida

vil iorskeme W e kon- sentiere seg om rent forsknings- og utvildingsarbeid slik at det fagelg ute iukkmde

er

k v a i i i element

som

kan

taes

i bruk i denne samrnek

hengen-

Ikke godt nok rustet

melbmiida

mA Instihrttet opprettholde og forbedre de eksisterende w@- kings- og e v a l u e r i y , hev- d e t ~ s o m l a t i 1 a ! m a n ~ messi~ ikke var godt nok rustet til

A

gere

&

dette tilfredsstillende. Omtrent heie innsatsen

fra

Havbskninasinsti-

~ e r i d a g a e m e r k a t b r u k & a v d e etabMesystmem.Fdiskemeharfor lite rom til

A

_drive med rent forsknings- og-

. .

_for

_A

kunne gjere jobben sin bedre, mente Odd Nakken.

I FISKERIDIREKTORATET 1 I

Fast stilling og vikariat

som farstesekretærlkonsu lent I

Ved Fiskeridirektoratet, Juridisk kontor, er det ledig en fast stilling og et vikariat som f0rstesekreta3r/konsulent for tiltredelse snarest.

Stillingen mskes fortrinnsvis besatt av jurister med praksis fra offmg fotvaltniing, men og& andre med h0ymutdannelse og kjennskap til fiskerinæringen kan &e. Stillingene h n e s &er hr. 19/23 i statens regulativ med kr. 128.576/155.258 brutto pr. &r elter kvalifikasjoner. Det trekkes 2 % pensjonsinnskudd.

Naermere opplysninger om stillingene kan f b ved henvenddse til kontorsjef Ame WAge, W. (05) 20 00 70 lokal 456.

Saknad mrk 10/86 for fast stilling og mrk. 11/86 for vikariatet. sendes

sammen

med bekreftede avskrifter av wtnendl og attester fl Fiskeridirek- toratet, Personalkontoret, Boks 185, 5001 Bergen innen 25.2.86.

Gravermark

Eilif

-, u

GM-

mark, har W leyve til

A

etabiere klekken- og settefiskanlegg for m

Mi

produkspn pA inntil 300.000 stk.sjedykogsettefiskavlaks.

~ o g - o g r a y e -

Anlegget,

som _har

regmr. Nlr 11, -5kal-ligsgi-Brwnm

kommune i Nordland.

. -

Len Larsen, G i . har f&t

~tilAinnffareetnybygg@80 brt og 18.3 m. lengste lengde i merkemgisWet. Faft0yet

d

være kona.ahert og under byggii innen

to Ar,

diem faller tilsagnet bort.

PA Færeyane er det store fonmtnin- ger til oppdrettsnæringa. Industrimini- seren Vilhelm Johannesen seier til E--Aktuelt at den noverande pro- duksjonen pA 550 tonn (1984) laks og aure venteleg vert tidobia innan 1988.

Det brste fullt private oppdreUsan- legget p& Fæwyane kom i drift i 19ii.

og -ene pil F-ne har til og med i dag gitt 50 konsespnar for oppdrett av laks og aure. Smoltproduk- sjonen er for liten i dag. Dei ti konse- sjonshavarane har kxyve til

A

produse ra 2,5 m i l l i a r laksesmdt og aureyn- gel. Styresmaktene tok sikte @

A

auka produksjonen til fem m i l l i smolt og yngelilapetavto&.

58

^{F. G. nr. 2, uke 4,1986}

krever solid overvakm

^O

^e _g

F- beregninger av 1984- grsldassen av -len

gir ei anWi som er mellom fem og 1 O ganger

sB

stort

som

@ e n m - nitiet i dmne fra 1974 til 1983.

m

dmne M e n rekrulterer

til i Nordsjmn vil

den en hardt tiih3ngt

ok-

ninq de neste to drene. Men selv

&denne brsklas~en S ~ U I I ~ vise . - s e g - 4 - v a w e - m stwlceL&

ingert grunn til d vente seg et makWniskep4heydemeddet somtoJctiliNcn&jmnfor20L sidm. Lkt var h a m 8 1

a m

~ m s k w s e r t e d e t t e p 4

hmotef

i Fiebstredemes For- krnd-

Den gangen blei fisket mer eller mindm uhemmet sluppet bs p4

en

tiinænnet ubeskattet bestand

som

p4 fa dr var sterkt nedtkket. I dag er gytebestamh i W s j a e n

svært

lav og den vesfiige gytebe -haro9plevden-

over %re dr.

Nakken mente at 1984-

&sklassen, som

forskerne kartla utbedelsen av i oktober i fjor, b r brukes til d bygge opp igjen Nord-

Verdi

av

uffersel

av fisk og fiskecmidukter, selfangst- og

hvaibngstpmdukter november 198s

Jan.-nov.

1 985 kr. 1 000 -og-

...

F~kepBdyrogbleWyr 4845320 M k e p s d y r o g ~ I t i l -

beredt eiier konservert

...

1 574 327

...

Sldgeogannenibkdje 289781 f m ~ h a i o a n w h e y - wmmhok@tranogoiie)

. - ...

50126

-c ^P'.

- ..-

^{. - y -.U,q K -}

--4q,

-

I,'

L -

~ o g t i l ~ s n u t e

seniden vW@egytebe&mdm.

Da kan fra kgge

gytm* SlRmS. Lywes

en

med dette er det godgrunn ti/ d a0 at nukrdikvantinnet

-

&e minsl f r a l w i s j t m - k a n 8 k e s f r a m mot 1990.

ne v a ~ e en@ med fiskebLitreder- ne &det fra den kanten Mei si?gi at det var liten vits i d stenge den nordi@e delen av Norobjmn for fiske av hensyn til krd$abestan- den

d r

det er dokumentert at det stort sett er vestlig fisk

som

finnes der. Han

trodde

likevel at alle ville kunne &&e under pA at det OmWim&3

biandhg

--

G t mit* iia -i ~ i - - redemes Fimmdblirdetpektps at det m!

er

W a g t en omfaitende i?&nding av makmi-.

Det Wir b1.a framholdt at

merke-

fWs&ene viser at 90 prasent av

~ i ~ m n o r d f o r

W

N og i Mmkehavet

er

makrell

&et vest av 4" v./. Dette bar gi

seg utslag i kvoteaviakn med EF.

Avtalenidrimebæreretsktfiii r i m reining. men ikke pA langt nær t i l f r e & s i i I ~ sett fra et norsk synspunkt. Den D e n e

an-

delen av det totale fnakrellkket bnr i Mge fiskdtredeme

være

bom'mot 50 prosent i avtalen med EF.

W

Nakken hevdet at han kun-

Herdet fett (fra fisk og s@atte

dyr ... 206496 Mjel og pulver av fisk. krepsdyr

...

eilerbbtdy 533 524

Tang-og tarem@ ... 6 007 Andre Askeprodukter ... 57 475 l alt 7 563 064 I alt

b.-.

1984 7095 174

&antiiat"*+fisk

f&xp4 begge de to ho*- tefeltene

-

i Nordyaen og ved Iriand.

-SkalvifLi t i l d e i t e d vittdcg ogsti ha

en

f r w m f o r a n & W sesong-regukting i tillegg til de

totaie

iangsikwtene. N&

sd

stkn'- relsen av de to bestandene va*

rer i utakt vil en innenfor gitte omrader fd store v-r i sammemetningen bsde @enrunn hele &et og fra

L

til

L.

L M e tikider sior fieksibilitet i regule- ringssystemet, sa OWa Nakken.

Han konkluderte med at denne tkksibiliteten v& er avhengig av en solid overdking av bes- og av rasjonelle hninger p4 for- d e I i n g ~ r s m 0 med EF.

P.

M. L.

KjEim@ ...

-

A n d t e h v ~ k t e r

...

41 Ialt 14739

W j e ...

-

RA og beredte pelsskinn av sei,

...

kobbeeilerktappmyss 9356 I alt 9356

F. G. nr. 2. uke 4,1986

59

wskets Gang

Aukra

Ame Magemy, Oie Steinar Tan- gen

og

Palmar Nesje, Aukra, har f&t byve til & etablere to anlegg for dyrking av blaslpell og asters.

Ett ved Teisthoimen og ett ved Lamhdmskjæra vest for Stongne- set p& Gossa i Aukra,

M m

og Romsdal. Anleggene har f&tt regmr. Mlak 310 og Mlak 308.

Tiliatelsene gir anledning til maksimait areal p& 2000 rn2 p&

hvert av anlegga, og begge tilla- telsene er midlertidige.

Aukra Il

Tormod Hukkeiberg, Aukra, har fatt byve til & dyrke MWcjell og asters p& et 4000 m2 stort areal ved !3n&hoimane i Hukkelberg- kikta ved Gossa.

Aukra

kommu-

-nei m-m-t-

har f&t reg.nr. Mlak 31 1. L8yvet til etablenng

er

m i d w q .

Stakkvik Il

Rebwmdt AS, v. Magnus Hen- riksen, Stakkvik, har f&tt byve til &

etablere klekkeri- og setteiiskan- legg for en produksjon p& inntil 200.000 stk. sjdyktig settefisk av laks, 0rret og regnbw0mt An- legget skal l i p& Elveneset, Reinskaret i Karlcey kommune, Troms. Regmr. er Tlk 8.

Gratangsbotn

Gratangen Smdt AS, Berg Gull- bakk, Gratangsbotn, har f&tt I v e til & starte kiekkeri- og settefiskan- legg ved Heilarbogen industriom- r&de i Gratangen kommune, Troms. Anlegget har f&tl reg.nr.

Tlg 6. Den Brlige produksjonen i anlegget til Gratangen Smolt NS skai ikke overstige 300.000 stk.

sjedyktig settefisk av laks, met og regnbueenet.

Renrik

Selskap under stiftelse, v. Bjrm Pettersen, W k , har f&tt byve til

& etablere klekkeri- og settefi- skanlegg for en Wg produksjon p& inntil 280.000 stk. sjedyktig, settefisk av laks, 0net og regn-

kieerret. Anlegget,

som

har att regmr. M / v 12. skal ligge p&

eiendommen Steinfjorden, i Vikna

Aukra Ill

w v a m a u 9 v i k o g -

Beirtehi, Aukra, har f&i byve til &

etablere anlegg for m n g av Mgslpell og 8sters ved Varhaugvi- ka i Huldtelbergbukta, Aukra i

Mere

og Romsdal. Tillatelsen er midlerod4 og anlegget har f&t reg.nr. Wak 309. Anlegget kan ikke være st0rre enn 4000 m* i areal.

Stakkvik Il

Rdnsy Lax AS, Guttomi Kristi- ansen, M k , har f&tt byve til &

etablere kiekkeri- og settefiskan-

legg-@ -varm,

m m t

-H

ve!&& av Reimy, Karis0y i Troms. Anlegget er registrert

som

Tlk 9 og kan prodosere inntil 200.000 stk. qdykiig settefisk av laks, met og regnkiearet i het.

@dyktigsettefiskp&avlaks,0mt ogregn-Manleggetsom har f&tt reg-nr. ST- 3.

Lyssysund I

Tek8 Fisk AIS, v. Johan !3chd- berg jr., Lysaysund, har f&tt byve til & etablere klekkeri- og sett&

-legg fned en produksjon

pa

inntil 500.000 stk. sjdyktig seite- fisk av laks, m t og regnbuemet.

Anlegget har regmr. ST& 6, og skal ^{l i i} i Bjugn i SwTtwdelag.

Hellandsjsen

Bekvik S i M W k AIS, Hell- sjoien, _har f&i byve til & etablere kiekkeb

og

settefiskanlegg i Bel- svik, Hemne i S0r-Tnmdeiag. Ar- sprodukspnen i anlegget m& ikke overstige 500.000 stk. sjdyktig -saefkk-ev- l&,- ^wreS

og-

_fegn--

buemet. Regmr. er STIhe 4.

Lyssysund Il

Olden SetMsk AS, v. John Olden, Lys0ywnd, skal 0tabiere Idekken og settefiskanlegg i Olden

Ssrstraumen

i Bjugn kommune, % r - ~ m m ~ a g . Arsproduksjonen i anlegget, som

mr har reg.nr. STI b 5. f& ikke Trond Johnsen, Smstmmen. har _{w- 500.000 stk.}

m

att Irayve til Produsere inntil

m m

av laks, arret og regn- 300.000 stk. settefisk av

laks,

met

^og regnbuemet. An- leggetskalliii~vænangsbotni

Kvenangen, Troms. Regmr. er

Sandland

T/kn ^4. Sandland Smolt AS, Gunnar

Pettersen m.fl., Sandland, har fatt

Sel bekken

^{byve til &} etablere kiekkeri- og settefiskanlegg p& Sandland. i John G. Selbddr, Selbekken, har Lowa kommune. Finnmark. Ar- fatt byVe til & etablere kiekkeri- og sp&uksjonen er satt til 500.000

=Refiskanlegg med en Mig Pro- stk. @dyktig settefisk av laks, dukyon PA inntil 3 X l . ~ 0 0 stk. met og regnbueenet p& anlegget dS<tig settefisk av laks, 0net Og som har reg.nr. Fl1 7.

regnbueenet. Anlecmet. som har [email protected]. STla 1, skalike i Lensvik i Agdenes kommune,

W -

Trimdelag.

Kyrksæterera

Harald V W , Kyrksætem, har fatt byve til & etablere klekkeri- og settefiskanlegg i Skorilla, Hemne i

%r-Trandelag. Arsprodukspnen kan ikke overstige 500.000 stk.

Naustbukta

Remfisk A S , Naustbukla, har f&tt byve til A flytte sitt klekkeri og settefiskanlegg til Bjemvik i næ- my, Nord-Trendelag. Samtidig har de fatt Irayve til 8 utvide anlegget til en hproduksjon p& 300.000 stk.

sjBdyktig settefisk av laks, m t og regnbuemet. Anlegget er regi- strert som NTInr 12.

60

F. G. nr. 2, uke 4.1986

eFiskem d a . 6. mars:

HELE KYST-NORGE PA JAKT ETTER SJELDNE FISKESLAG

I disse dager er hele kyst-Norge oppfordret til å gi beskjed hvis det dukker opp en uvanlig

fisk

på kroken eiier i garnet. Grunnen er at Opplysningsutvalget for

Fisk

har proklamert 6. mars som «Fiskens dagu, og

man

vil fors8ke å samle flest mulig at de vel 20 fiskeslag

man

har langs vår kyst til en gigantisk presentasjon i Oslo Fiskehail.

Direktør

Jann

Holst kan aiierede fortelle at man har fått rapport om flere meget interessante fangster som ligger trygt bevart i £rysebokser rundt om i landet.

Blant annet er det fanget en tungvekter av en Selvkveite utenfor Hvaler som vil få sin hedersplass tradisjonen tro

arrangeres

i Oslo

-

i år lørdag den

8.

mars. I

tillegg til «Åpen dag» vil hele måneden som

symbolsk

nok s t h i Fiskens tegn, være preget av aktiviteter for å fremme forbruket av fisk.

N

- . .

Den store sildekampanjen nærmer seg

sin

avslutning i denne perioden. Samtidig starter en rikskampanje for torsk som midt under Lofotfisket er spesielt aktuell.

Det

vil

også bli en regionkampanje for Østlandet som med godt over en million forbrukere er landets starste salgsdistrikt.

I_-'

Mange steder i landet vil det bli menyer med større utvalg -av havets delikatesser, festbord og andre kulinariske tilstelninger, mens disse kampanjene

&b-

-

Vi håper at aile i hjemmene og i restaurantene bruker sin fantasi for å gjøre «Fiskens dag» den 6. mars til en festdag. Vi

fikk

god hjelp av de to Nobelprisvin- nerne i medisii

-

Michael Brown og Joseph Goldstein

-

som i et TV-intervju uttalte

at

de spiste mest mulig fisk, fordi det flemmettede fettet i fisk reduserer hjerte- og karsykdommer, sier direktør Jann Holst i Opplysningsutvalget for Fisk.

Nye muligheter for

norsk matvareeksport til Italia

En norsk-italiensk veterinæravtale om kontroll av fiskeprodukter er under dmitelse og fra norske hold h mdet at avtalen vil kunne Mi undertegnet i relativ nær fremtid. Dermed vil det bli slutt p& lange ventetider og vendereis for norske trailere med fisk.

PA bakgrunn av de nye mulighetene p& det italienske marked arrangerte Norges E k s p o W en presentasjon av norsk fisk og matvarer i Milano den n.-29. navember. Italia

er

Norges 3.

sterste eksportmarked for fisk. Likevel

seiges

norsk laks, arret, reker samt

annen fersk og rundfrosset fisk praktisk tait ikke p& dette markedet. Den norske fiskeeksporten til itaiii pa 570 mill.

kroner domineres av kwfisk, klippfisk.

saltfisk og frossenfisk.

F m t e n precentasjon av de norske matvarene for 230 i t a l i i e grossis- ter, importmer, supermatked-lpeder.

journalister, hoteller og restaurantkje der, ble det arrangert to middager hvor

norske

produkter Me tilberedt av itali- enske kokker.

Som

en -ing av disse vellykkede presentasjonene har EksportrBdet tatt initiativ til norsk feiles-

deitakeise pa SIPRAL-messen i Milano i oktober 1986. Det vil ogdi bli fors0kt gjennomfert

en

norsk maivareuke pa en restaurant i Milano, eller evt. en restaurant-kjede i Italia neste

L.

Falgende finnaer deltok p& presen- tasjonen: Austevoll Fiskerindustri, Chr.

Bjelland, Feitsildfiskemes Salgslag, Fiskerioppdrettemes Salgslag, Frimr.

Hansa Bryggeri, Informasjonsutv. for reker, Klippfisknæringens Reklame- fond, k & g Fikeindustri. T d & - næringens Reklamefond, Skaarfish.

!&&uret-Nora og Toms Products.