gishets Gang

i?. ^{q 3} (\W) ^mf. a.

gishets Gang

%b str:

Utgitt av Fiskeridirekteren

n.

ARGANG N r . 2 - U k e 4 - 1 9 8 7

Utgis hver 14. aag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjom Lomelde Kontorsjef

-:

Kan' Østemid Toft Per-Manus Larsen Swin Aam

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frerydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen T&.: (05) 20 00 70

Tryki i offset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet på postgirokonto 5 05 28 57. på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr ar Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Ovrige utland kr.

250.00 pr. Ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr 100 00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2.600,- 114 kr. 800,- 112 kr. 1400,-

Eller kr. 4.00 pr. spalte mm.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

-ingar

iaws- and reguiaiions

Fore* -ver viser at totalkvantumet i 1- vil bli i owtkant av 1.950.000 tonn ~ n d v&

Sammenlignet med 1985

er det en

nedgang pi4 244.- tonn eller 11 %. Kvantumet

er

det lavesfe

dden

la.

Kvantummmdgangen

skyldes

i fmste rekke svikden l hidefisket, der fangstene ble

redusert

med ^~isnniere

370.000

tonn i b h o l d til 1985,

og ufgjode en

femtedel av Wdekvanturnet i 1983.

Fangsdene av sel

og

nytynil glkk ogsd sterkt tilbake med henholdsvis 76.000 tonn (38%)

og

46.040 tonn (40%). Fangsfen av reke gikk tilbake

med

35.000

tonn (38%). Ogss b r l s l i n g h ~

gikk

sterkt tilbake.

K v a n t u m w n g e n ble til

en

viss grad

moMr-

ket av

stmm

fangster av sild, tobi* kolmule

og

makrdl l siideffskedene,

ug

av iursk

og

hyse i

~ ~ s k e d e n e .

Fmstehdndsverdkn av det norske fisket i 1-

var

i underkant av 49 milliarder Cmmer,

en

aktting fra 1- pi 4tW millianer kroner. Verdmesslg

var -et eiter

torsk det viktigste,

og og

1,s milliarder knmer.

Dem prosentvise verdiirdeling i de ulike hwedggmppene har vært som

de siste fire &ene:

Sildefisk 31 29 24 20

Torskefisk 50 50 53 58

WkSr

16 18 19 18

Annet 3 3 4 4

Total 100 100 100 100

Andelen av den totale WehAndsver- Norge og

Sovjet

fastsatt totalforbud d m av hovedgruppen sildefisk (sild, mot fiske av sommerlodde, mens for makrell, lodde etc.) ble reduseri fra vinterlodde skulle det totale fisket be- 24% i 1985 til 20% i 1986. Verdiande- grenses til 120.000 tonn. Av dette fikk len for gruppen torskefisk utglorde Norge en kvote pil 72.000 tonn.

58%. en stigning pA 5 procentpoeng i VinteflcdWmten bie fordelt pil tre forhold til dret far. faft0yg~pper: Ringnoiiartiay med kan-

i

m-'

^har ~ a # i r i a t t r b d i g m k m h i m t # d t ~ gati sterkt tilbake de siste

h.

For 1986

m m. m

^{da ogri fl}

sesjon, ringnotfamy under konse- spnsgrensenog loddetaem. Innenfor de enkelte gruppene ble det tildelt -er etter tradisjonell rinikkel.

Vierioddefisket ble Qmt 2. april og stanset 30. april. Hele kvoten var da oppfisket-

For 1986 ble Norge tilbudt 8 fiske imiil 75.000 tonn av sin kddekvate ved Jan Mayen

som

vinterlodde ved Island i penoden fra 1. januar til 15.

febtuar.DetDet67ringnotfartgrog oppfisket kvantum ble ca. 50.000 tonn.

De enkelte farby kunne g& en tur og ftske et kvantum inntil f a m konse -itet. Fangst ved Island kom til hatrekk i fartayets grskvote for IdandiJan Mayen.

Kvoten ved IslandlJan Mayen var i Ar p& 198.230 tonn mot 191.750 tonn i

1985. Fisket ved Jan Mayen

apnet

18.

juli og da gjensto 148.275 tonn av i c v o t e n . D e t d e l t o k 1 2 5 ~ a r t a y i

dette fisket, og heie kvoten var latt da fisket ble

stanset

den 9. september.

Norsk

W g y h d e sild

Kvotenavnorskv@ytendesildbleaki fra 650.000 hl i 1985 til 1,75 m i l l i hl i 1986. Bakgrunnen for den

kvoteakningen var at en forventet at den rike 1983-grsklrrssen ville rekrutte- re M dm fiskebare bestand i Iiapet av

gret.

Totalkvoten ble fordelt med 750.000 hl til kocisesjonsplii ringnatiartey.

925.000 hl til kydiskefarbiy og 75.000 hl fil indtmWere. For nngnoffartey bie det fastsalt f-er,

mens

kysi- fiskeflaten bie regulert med maksi- malkvoter differenskt etter farteyenes lengde. InduMWem ble regulert med turkvoter.

For 1. hahr&vardet fastsattoppma- liiigcfoikid. V i l d f i s k e t ble

faste uken av januar, og oppfisket kvantum kom opp i 43.700 tonn mot 26.263 &ei

fm.

Ilepetavh0stenvistedetsegat 1983-hkhssen vokste saktere enn fonfentet og at den ikke ville nA

over

minstemikt pB 25 cm i 1986.1 denne sibespri var det ikke bidogisk grunn-

lag for & ta ut den haye totalkvoten som

var fastsatt ved gretS begynnelse.

OppmaiingCfwbudet ble derfor forien- get

ut Bret og

kocisummottaket ble den begrenseride faktor for fisket,

Samlet oppfisket kvanaim av vinter- sikl og feitsild ble ca. 100.000 tonn, en elaiing fra 69.400 tonn i 19M. Den vetdimessige mingen var noe svake re enn kvantumselaiingen skulle Olsi.

Norge og EF ble for 1986 enige om en fordeling

av

kvoten pB nordsjesild. Av- talen med EF innebar at Norge kunne fiske 200.000 tonn sild i Nordsjmien hvorav inntil 50.000 tonn til konsum i EF-sonen. Etter ovedwhger til Svaige og Fæmyane p4 henhold 1.000 og 1500 tonn. asponerte norske fiskere i alt 197.500

tonn

nodsjdld.

Av dette

Me

103.500 tom fordelt med farl@mW til ringnoU&en og 2.000

tonn

til induMdiem. Til kystfw- ket ble det avsatt 5.000 tonn. De resterende 87.000 tonn ble avsatt til et tulicvoteregulert fiske

som

ble avviklet i peiiodenfra20. maitil 11-juli. Fisketi EF-sonen ble stanset 15. oktober, mensiisketinorsksoneblesbnsetto dager ^Det

--

^{ble ikke oppdcld enighet med}

Sve- og EF om en kvoieavtaie for sild i Skagerrak for hele &et 1986. Fm norsk side tok en imidlertid sikte pB ii regulere fisket innenfor en ramme p4 19.595 tonn i tdd med tradisjoneil norsk andel av en TAC 147.000 tonn.

Konsesjonspliktige ringnotfamy fikk en kvote pA 14.500 tonn. mens tdere og ringnotfartay mellom 70 og 90 fot fikk 3.000 tonn. Det resterende kvan- tum ble avsatt til kystiisket.

Teket for ringnotfartay over 70 fot og trAlerne ble 4met 21. juli, og iisket var turkvoteregulert.

56

F. G. nr. 2 uke 4,1987

Sildefisket i Ckagenak bie stanset 23. august og fangstkvantumet var da kommet opp i 213.954 tonn.

Vest av 44r.l. ble Norge tildelt

en

kvote pil 5.000 tonn i 1986 mot 5.400

&et fm. Kvoten ble fordelt Mant konse- sjonspliktige ringnotfarby etter lodd- trekning. og farteykvoten ble satt til 1.500 hl. Fisket bie Apnet 1. juli.

Siid i Skagerrak og siid vest av 44r.l.

blir i statistild<sammenheng regnet som nordsjeslld. Til sammen bie det fisket 222.000

tonn

nordsjcsild mot 166.000 dret fm.

Makrell

Norge og EF bie enige om en totalkve te av makrell i Nordsim d 55.000

-1 Og tobi tonn i 1986, mot vel 15.000 tonn gret f0r.

Det er ingen kvotebegrensning i norsk sone i fisket etter øy@ og tobis. I

hadde adgang til Kolmule fiske 20.000 tonn øy@ og 30.000

tonn tobis. Kvotene i EF-sonen har Avtalen med EF ga Norge en kvote p&

bare dehiis blitt utnyttet de siste Arem. 250.000 tonn kolmule i EF-sonen,

en

0yepAlkvanturnet pA 68.000 tonn i dming pA 50.000 tonn fra 1985.

1986 var det laveste siden 1981, og Ved Fæmyane kunne Norge fiske innebar en reduksjon.@ 46% i forhold 65.000 tonn kolmule. hvorav det ble til aret fer. Sviktende rekruttering til fisket vel 21.000 tonn.

bestanden

de

senere ar antas d være Den samlede norske fangsten av hovedhaken til nedgangen i 0yepAI- kolmule bie 285.300 tonn, det sterste

fisket. fangstkvantum av kolmule til n&. Bare

Svikten i 8yepAHkket ble mer enn totalfangsten av sild utgjorde et st0rre kompensert av en kraftig dming i fisket fangstkvantum av et enkelt fiskeslag i etter iobis. D& ble iisket i J 87.000 1986.

tonn. Av dette disponeie Norge 39.200 tonn makrell, mens 800 tonn bie reservert for svensk makrelifiske i Skagerrak. I bilaterale kvoteforhandlin-

ger ^den fikk norske kvoten. Sverige 200 tonn i tillegg av

r m

RingnoWby med konsesjon

og

f a ~ tiay rnelbm 70 og 90 fot som tilfredsstil.

te- deltakebeskheriene, kunne fiske inntil 26.000 tonn makrell. Indusirit&- leme fikk en kvote pd 1.000 tonn, mens 12.000 tonn bie avsatt til kystfisket.

Makrelifisket i Nordsjeen ble &et 4.

august for industriidlerne og 28.

august for ringnotfarby. Fisket ble stanset 27. november.

I omddene nord for 62" n.br. forplik- tet Norge seg til d begrense sitt fiske til samme n i & som i tidligere &r. Etter avtalen med EF inkluderte dette

og&

et norsk fiske p& inntil 15.000 tonn makrell melkm 59" n.br. og 62 n-br.

Nord for 62" n.br. ble fisket etter makrell apnet 1. juli, mens 4. august var apningsdato for fisket i omradet mellom 59" og 62" n.br. Fisket ble stanset 26. august.

Konsesjonspliktige ringnotfartøy kunne i tillegg fiske makrell i færeysk sone og i omradet vest for Storbritan- nia (vest av 4" v.1.). Vest av 4" v.1. ble fisket regulert med maksimalkvoter og avviklet i mrioden mellom 15. oktobei og 27 november.

l faerøysk son. var kvoten pA 7000

1

tonn og i EF-sonen vest av 4" v.1. fikk Norge en kvote på 22.000 tonn.

Samlet ble det fisket 143.000 tonr makrell i 1986, og dette var 27.W tonn mer enn i 1985.

F. G. nr. 2, uke 4.1987

57

Torsk _ble Weme reguleit med -er.

I den norsk-sovjetiske fiskerikommisp For konvenspnelle redskaper bie nen ble det enighet om en totalkvote av det lagt opp til en reguleringsordning torsk nord for 62" n.br.. inklusive kyst-

som omfattet

fiskestopp i Wndelse

to&,

p i 440.000 tonn,

en

dming p& med og julehelgen, generell 180.000 tonn fra 1985. Av totalkvoten maksimallcvde og egne maksimalkve ble 40.000 tonn avsatt til tredjeland. ter for rek&re og banklinebilter Det resterende bie delt likt mellom

som

o@ fisker i andre lands Bkono- Norge og

Sovjet,

men

som

et ledd i miske

soner.

kvoteavblen ov&e Sovjet 50.000 PA grunn av den svake utviklingen i tonn av sin kvote til Norge. Norsk kvote fisket med konvertsjanelle redskaper ble dledes 250.000 tonn. ble det i Imipet av hasten foretatt lempin- Av den norske kvoten ble 75.000 ger i reguleringsopplegget. Julestop tom avsatt til tr&bme, og

som

tidligere pen bie opphevet og maksimaikvotene

og -ottene for triilere bie justert opp.

%eifisket i 1986 ble meget d&@.

Skreikvantumet under Ldoffisket

ca.

22.000 tonn rund vekt, var det laveste

en

har registreri siden 1859, da statistiwngen begynte.

Totalt ble det tatt ca. 150.000 tortn

torsk

med konvensjonelle redskaper nord for 62" n.br.. mot 174.000 i 1984.

Samlet ble 0.iYemes fangst 100.000 tonn, slik at den norske fangsten av torsk nord for 62" n.br. totalt kom opp i 250.000

tonn

i 1986.

Den norske torskekvoten i Nordsjs- en var 8.900 tonn, en reduksjon fra 19.OOO i 1985. 1 k v o t e m l i medandrelandblesVengeogPolen tildelt i underkant av 1.000 tonn av den norske kvoten. Den norske fangsten ble ca. 6.000 tonn.

I det nord-vestlige Atlanterhav hadde Norge en mindre kvote i kanadisk

sone

og i intamsjodt farvann. Disse bie ikke utnyttet.

Samlet

norsk

torskefangst ble 257.500

tonn,

en M n g p4 vel 13.500 tonn eller 5.5% fra 1985. Fmtehhi- svedim av denne fangsien utgprde vei 1,s milliarder kroner, en BkiiuigpA knapt 300 millioner eller 24% fra 1985.

Kvoteavtalen mellom Norgeog Sovjet fastsate

en

totalkvote

pa

100.000 tonn av hyse nord for 62" n.br.. hvorav

or&

^{og Sovjet} kunne fiske 45.000

tom

hver. TredjelanclskWen ble fast- satt til 10.000 tonn.

Etter overfaringer av

en

del av den norske hysekvoten i Nordsjrden til EF, sto Norge tilbake med en kvote p&

30.900 tonn. Av dette bie ca. 3.000 tonn tildeit tredjeland. Bare en liten del av den norske kvoten ble fisket.

Den norske totaifangsten av hyse ble 56.500 tonn, over dobbelt SA mye som i 1985. Fsrstehbdsverdien belep seg til 280 millioner kr. mot vel 113 millioner kr. Aret far.

Sei

Seibestanden nord for 62" n. br. har g& ste& tilbake de siste 10 bene.

Gytebestanden var i 1985 beregnet

A

ut@e under 30% av nivkt i begyn- misenav 1970

Brene.

Detvarventet at den

M i

bestandcsituayonen ville fere til vesenthi reduksjoner i deltak- else og oppfisket kvantum selv med hitt fiske. Deite var grunnen til at foieslsdte kvotereguleringer ikke ble satt ut i l i . Seifisket var imidlertid reguleit med minstem&besternmel- ser, og stori innslag av sei under minstem&et fmte til stenging av enkel- te omi.gder. Minstds&estemmd-

sene

gjorde det vanskelig A fiske med

not

langs hele kysten.

)cikrd for 62"

n.

br. ble tatt ca. 62.000 tofm

sei

i 1986, en nedgang fra 108.000 tonn i 1985. Det var en mar- kert nedgang bAde i gam og Msket, mens nedgangen i notiisket var dras- tisk,

-

8.000 tonn sei ble tatt med not i 1986 mot 31.000 tonn i 1985.

I Nordsjmn hadde Norge etter avtale

med

EF en kvote p i 11 9.800 tonn. Av denne kvoten ble 3.000 tonn tildelt a.edjeland, siii at

m k e

fiskere kunne dbqxmm 116.800 tonn.

Og& i Nadsjmn var det nedgang i oppfiskat kvantum fra 94.000 tonn i 1985 1u vel 60.000 tonn i 1986.

Samlet norskseifiskeutgprdei 1986 125.700 tonn, mot 202.000 tonn i 1985.

Verdimessig var utbyttet i overkant av 460 m i l l i kr., 109 millioner kr.

mindre enn i 1985.

Siden 1983 har det vært en positiv utvilding i fisket etter

uer.

Tdfiskei etter uer har visi seg

A

være ei interes-

sant

drifkahernativ i

en

periode med reduserte torskekvoter.

Totalfangsten av

uer

ble i 1986 25.200 tonn til en verdi av 97 m i l l i kr. K v a n t u W n g e n var 15% ^meris farstehhdsverd'ien &te med 16% fra 1985.

Lange, brosme,

W n g e m.v.

I norsk sone

er

banklinefiske

etter

lange, brosrite og blaange ikke kvote- regulert. En viktig del av banklirM&et

foreg&

i EF-sonen hvor de viktigste artene

er

kvotebegrenset Og ved Fær-

qane

^og ved Island har Norge egne kvoter for dette fisket.

I EF-sonen var de norske kvotene 18.000 tonn lange. 8.000 toan kosme og 1.000tmn Mglange. Kvotenevarde

li:

samme

som

i 1985. Lange- og h- rnekvotene i EF-sonen har stort sett vert fullt utnyitet siden 1980.

Ved Fæmyane var den norske bunn- fisk-kvoten 6.000 tonn. 1.000 tonn Lavere enn i 1985. Denne kvoten bie ikke fullt utnyttet.

Bunnfisk-kvoten ved Island var 400

tonn

og ble fullt utnyttet. Fangsten her besto howdsakel'g av kveite.

Samlet fangst av lange, bUnge og brosme i 1986 ble 61.500 tonn, en nedgang fra Aret far

p&

1.500 tomi (2%). 1 fwstehhdsverdi utgjorde dette 405 millioner kr. i 1986, som var en dming

p&

89 m i l l i kr. (28%) i fornokl til 1985.

Reke

Rekekvotene ved Øst-

og

Vest- Gmland var de

samme

som i 1985, henholdsvis 2.050 og 450 tonn. Kvote- ne ble fullt utnyitet.

Nord for 62" n. br. bie det ikke gjemomfm kvotereguleringer i reke- fisket. men

som

i 1985 bie omrader periodevis stengt pga. stor innblanding av undemdls torsk

og

hyse.

De siste ilrem

er

det obsenrert

en

sterk nedgang i bestanden av reke i Barentshavet. 1 1986 do dette ut i vesenthg mitserte fangster. Total- fangsten av reke er ansl& til 56.500 tonn, vel 34.000 tonn under 1985 nivBet. PA grunn av sterk prisstigning kom imidlertid farstehhdsverdii av rekefisket opp i vel 840 m i l l i kr., en

&ing p6 17 millioner kr.

1 1985 ble det gjennombrudd for ei nytt iiskmi i Norge, nemlig skjellskraping.

De faste turene gikk til feltene ved BjmqaogJanMayen. 11986har15 fartg, drevet med skjellskraping. Til sammeci ble det registreri 15.400

tonn

hamkjeillevendevekttilensamlet fasteti8ndsverid av 100 m i l l i kr.

F. G. nr. 2. uke 4.1987

59

NORGES FISKERIER 1986

Mengde og verdi av

de

viktigste fiskesorter

.

^Quan- and values of

main

fish species

.

Trins Tons Tons Tonc

1

Sild

.

makrell . bdde . etc . 1

Kvantum')

h m

1 983 1984 19852) 19862)

Tomi Tonn Tonn Tonn

\lintersild Wdnterhenirig ...

Feitsild Fat henirig ...

cm8sikl Small herring ...

NordsjesildNorthSea~ng ...

Fprdsild F m hening

...

StrsmogvassildSiksmelt

...

Makrell og pir Madcerel and young mackerel

...

Lodde Capein ...

0yep&I Norway pwt ...

T& Sandeel ...

W i n g Sprat ...

Paiaitorsk Polarani

...

Kolmule Bkre whiong ...

Sardni Pi- ...

Hestmal<rellHorsemadrd ...

Verdi Value

1983 1984 1985') 1986') 1000kr

.

^1000kr

.

^1000kr

.

^1000kr

.

Task Cod ...

Hyfm Haddodc ...

Cei Saiahe ...

Lyr PolYacik ...

Lange Ling ...

BwJqeBkieling ...

Brocme T& ...

Wkveiie Greenland haiibut ...

!stekw Caifish

...

Piggha ~ d o g f i s h ...

uer k d k h ...

Makreilsbwje Tuna ...

HBkann forbeagle

...

Kveite Wbut ...

Rymire Hake ...

Skate Skate ...

Breiflabb Monk . . . Andre fiskesorier VanWs fishes . . .

. . .

Reke ikep waterpram, 78 223 83 876 91 050 56 500 . . .

*repc Nomay lobster 52 98 73 70

Hummer Lobster . . . 58 43 38 30 Krabbe Crab . . . 1 785 2 071 2 302 2300

Annet variws . . . 25 496 1 3 696 19 144 5800T 54193 27993 55245 9900

') Rund vekt; nominal catch

.

2) Forebpge tall Preliminary @ures .

60

F

.

^G

.

^nr

.

²

.

^{uke 4.1987}

Norge har

innghtt

kvoteavtaler for 1987

med

EF, Sovjet, Faweyene, Sverige, D M , Polen, Kanada og Island.

Falgende

er

et utdrag av innholdet i avtalene:

EF

I

slutten

av november kom Norge og EF fram til en fiskeriavtale for 1987. Her er en oversikt over kvotene.

Inwsk M o g I C E S o n l d d e TAC Total Norge I EF-sone(') Togl EF sone(') ToRklV

...

^{125.000 8.300 6.000 116.MO 40.000}

~yselv ... (~140.000 6.600 5.000 133.400 60.000 Sei IV og llla)

...

^{173.000 77.000 60.000 96.000 60.000}

HvitonglV

...

^{135.000 13.500 8.000 121.500 20.000}

k l s p e t b l v

...

^{150.000 500 500 149.500 35.000}

Makdl lV og Illa) ... f)5!i.000 36.200 36.200 18.000 18.000 Sild Nog Vll d) ... (')800.000 224.000 C)(')55.000 376.000 50.000

(l) D e d e l e n e a v d e n n e ~ s o m i d r e b l i r ~ k a n ~ t i l k v o t e n i ~ e g n e s o n e r .

fi

Inkhiderersvenskfiske etter makrell i CES Illa itradisjoneltmfmg.

fl

Avgrenset til ICES Na og IVb.

(5) 10.000 tonn kan Mi lagt til.

Inldudect l--.

(9

Kan bli revideit n& fangst4aMWem for 1986 ec klara.

rayepa ^(l) IV

...

20.000 50.000

Tobis lV

...

fif'WJ-000 fi150.000

olmu ule 11. IV a, la(^)

...

0 . 0 0 0 2.000 VIb. VI1 (5)

Miange IV. Vb, VI, VII. Ila ... ^{1 .o00}

Lange lV. Vb, VI. VII, Ila ... )l'(')( 8.000 Brocme IV, Vb, VI, VII, Ila ... 8.000 pissha IV,

w,

^Vil ... 1 . m

&rigde (lever) IV. VI, VI1 . . . ⁴⁰⁰

Hgkand IV. VI. VI1 ... 200

Reker lV ... 100 1 .W

Makrell Ila . . . (g)15.000 Andre lV. Ila . . . 5.000 5.000

') Inkludert kolmule.

') Oppbl 20.000 tonn kan Mi byttet innenfor totalkvoten av 6yW og tobis.

3

Oppbl 10.000 tonn av kvoten p4 @y@ kan Mi fisket i ICES Vla). Fonrtsetningen er at denne mengden Mir trekl i fra kvotene p& tobis. q@l og Wmule i CES IV.

Nord for 56930' N.

4

vest

ror

12" W.

') Av dette kan opptil 40.000 tonn Mi fisket i IVa).

3

Oppol20.000 tain av kvotene p4 lange og broJme kan byttes. og kan bare bh fisket av

linefartay.

9

En kfengst av andre arter pA 20% per fartgr er fl en hvec W iillaii i ICES VI 8 VII.

Imidlerod k m denne prosenten bli averskredet de faste 24 Omene etter at fisket har

~ . ~ ~ ~ i V I & M I d i h M m e r e e n n 2 . 5 0 0 t O m .

9

Av dette kan 15.000 totm bli fisket ser for 620 N. Norge kan tiIsvamde fiske opp ti1 25.000 t o r w i i ~ c a f o i 6 2 " N o g n o r d f o r 5 9 N a v d e t ~ s o m e n r e g n e r d b l ~ W nord for 62"N.

F. G. nr. 2. uke 4.1987

61

- e u e F i e d u ~ ( w l e s l a y a i p J m w ~ ! M ~ ~ w l o l ~ e ( l e . s ( $

'lwQJwJm(s)

. ~ i o l ~ s l p e r r i i n ~ ~ u e p ~ s # o i W ! U A U g d w ~ m l l m ~ n (, 'N d o w sial PioN (,)

oozO

^I

-n

OEAsJ AIX

m(3 'l

m - + - - -

^{" '}

@ww0

oso.z($

A M

W*)

'0

1 ~ v N " " ' - ' ^"

Jww

000's M " ' . " ' " " ' WIWa

m P O 4,)

(WA""'" - " '

m

owa

(4 '6 *(e '(PM

'(,h

'(811..

...

llaiysH(

-1 S331 W

L06L ! J m m w - d 3 W w m P gd

Jww

^{B W}

'NI- ial eysy !

m

!M

w

^{s n u m} s e l s i p q e ~ uuolooo-6

'3002

JOj IseA 60 NISCOSL W PJw

m

^{(el1 ue(W W 60 '(411 W-}

S331 ! ^V@ W ! W 3 !N Uwlooo-6 W.s>(eui W len

'@

AV

...

00s ^I ( ~ ) e i p u v

...

OSZ ^.I

... -

000'L .I

...

ien

000% .I !e3

...

000'L ^.L

'I S331 ^"

...".. ". ...

e s n q ~ y s l g l

mt1 ~ ~ > I s i o N

UUol

LWC ! eysrou w n w

ed

d3 I#

-n

gishets Gang

Eruk av t& og snurpenot for fangst av pelagiske arter i Skagerak er foitwdt fra midnatt M a g til midnatt saidag. Minste maskevidde p& triil, snurrevad og ISknende er 90 mm.

Sovjet

Den 15.

sesjon

i Den blandete norske norsk-sovjetiske fiskerikommisjon bi8 avholdt i Oslo 1.4.

desember

1986.

Partene ble enige om fdgende avtale.

T I '42 hyse

Partene bi8 enige om B fastsette en totalkvote (TAC) for

torsk

for 1987 pd 520.000

TAC 520.000 tonn torsk

tom pluss 40.000 tonn norsk kysttorsk og 40.000 tom mumiansktorsk.

Med hensyn til hyse mener partene det er mulig B fastsette en totalkvote (TAC)

og 250.000 tonn hyse

for 1987 p& 250.000 tonn.

Av totalkvoten for torsk tildeles Norge 232.000 tonn pluss 40.000 t m i norsk kysttwsk. Sovjetunionen tildeles 232.000 tonn pluss 40.000 tonn murmansktorsk Partene bie enige om en totalkvote for tredjeland for torsk i 1987 p& 56.000 tonn, hwnav 24.000 tonn iorutsettes tatt i Svalbardiwnrddet, og 32.000 tonn i

Norges

Bkonomiske sone og USSRs 8konomie sone.

Av totalkvoten for hyse tildeles Norge 1 12.500 tonn og Sovjetunionen 1 12.500

tonn.

Partene var enige om en kvote til tredjeland for hyse p& 25.000 tonn.

Partene ble enige om gjensidige kvoter for torsk og hyse i Norges 8koromiske

sone

og i USSRs 8konomie

sone.

Den soyetiske part har gitt sitt samtykke til B tildele Norge 50.000 tonn

torsk

av sin kvote i 1987. PB bakgrunn av partenes gjensidige interesse a v e r f m

den

sovjeWe pati ytterligere 20.000 tonn torsk av sin kvote til den norske part, mens Norge omfarer 20.000 tonn hyse av sin kvote til den sovjetiske part.

Dersom det blir madvedg

skai

partene se p& mulighetene for g-ge werfmhger av kvoter for torsk. hyse og andre fiskeslag i i0pet av 1987.

Tiisvarende var det enighet

om

B vurdere evenldle behov for B &e partenes (1'

0

^{i* -}

-

2-1

. *:--

kvoter i hverandres soner.

* f i

^{O -:a-}

Fisket med gam. line og hsndredskap bar begrenses av begge parter, under ^P hensyn til de fastsatte kvoter og bestand-. Partene vil

giainom<as

⁺

@i?$L .

reguleringstiltak i 1987 med sikte p& B oppnB slike begrensninger i fisket.

P A Med basis i de fastsatte kvoter for tredjeiand ble partene enige om kvoter for R

o_

^{, A}

tredjelands fiske av torske og hyse i det tiWende

omMe

i Bamtshavel

samt

i No~ges Bkonomiike sone og i USSRs 8konomiske

sone.

Partene bie enige om at de innen rammen av Den Mandete norsk-smjetiske fiskerikommisjon vil fortsette arbeidet for ytterligere B perfeksjonere de langsiktige feguleringstiltak for torsk og hysefisket i Barentshavet.

Partene bekreftet den tidligere oppnsidde enighet

oin

minstema for torsk ph 42 cm og for hyse p& 39 cm.

Det tillates bifangst av fisk under minstemlil ⁱ et omfang av inntil 15% av det

Maks. 15%

samlete antail i den enkelte famst.

Bifangst av undermåls fisk

I tilfelle det i et fangstomr8de er her enn 15% torsk og hyse i et antall under det fastsatte minstem81 i fangstene, treffer hver av partene vedtak. pB grunnlag av forskningsdata. om lukking av vedkommende omrade. Den andre part skal, d vidt mulig, underrettes innen 7 døgn far lukking.

Fra norsk side orienterte man n æ m r e om generelle tiltak som vil Mi gjennomfart i 1987 til ytterligere beskyttelse av torskeyngel.

I gyteperiodene vil den norske part iverksette tiltak for B forbedre gytefor- holdene.

Fra norsk side understreket en behovet for at det ble innfert en maskevidde p&

135 mm i fisket etter torsk og hyse og& for USSR's 8konomiske sone.

Den sovjetiske part mente at ⁱ forbindelse med tt4lerflBtens overgang fra 1.

januar 1981 til fangst av torsk og hyse i Barentshavet og Norskehavet nord for 64W med triil med minste maskevidde p& 125 mm i poser av bomull, hamp, pdyarnid eller polyester, eller 135 mm poser av annet materiale er det ikke grunnlag for 8kning av minste maskevidde i W ved fangst av torsk og hyse.

LoWe

Partene uttrykie bekymring over loddebestanden, og var enige om at det ikke skai

Iltke loddefiske

drives fiske etter lodde i 1987.

F. G. nr. 2, uke 4.1987

63

sskets Gang 2 f

Ananto-SkandFSk

siM

Partene viste til at sildebestanden t r e d i har hatt en utbredelse over store deler av Norskehavet og Bamthavet. P& denne bakgrunn ble det avtalt et kvantum til Sovjetunionen i 1987 av atlanteskanciisk sild

N

15.000 tonn

som

kan tas i Norges Bkonomiske

sone.

Dette kvanium kan i 1987 Mi akt etter avtale melkm partene. Sovjetunionens iiske skal fore& i henhold til de regler

som

gjelder for Norges akonomiske

-

^{Partene fisk-} var enige om at beskatning av fiskebestander

sone.

M.a ei minstemsl

som

ikke p& 25 er

an.

kvoteregulert, kun kan skie

som

bifamst ved fiske av I<voteregulerte fiskeslag. Den norske part oppivste den vil

tildele

den sovjetiske part

&I

dik

bifangstkvote

pA kd0Phl 2.500-3.000 tonn i Nomes akonomiske

sone.

Denne bhmkwten kan Mi akt dersom hensynet til d 6 praktiske a w i k i i i av fisket tilsier

det.

Den norske part vil, SA snart som mulig, behandle eventuelle anmodninger om & &e bi- fangsticvoten-

BI&veite

Etter anbefriling fra ICES fiskereguleringskomite kan det stmte tillatte fangsWantum av MgkVeite utgjere 20.000 tann i 1987. Av dette vil 15.000 tonn kunne fiskes i Norges 8kanomiike

sone,

hvorav den norske part tildeler Savjetunicmen

en

kvote pA 7.000 tonn for 1987.

Uer

Etter anbefaling fra ICES' fiskeriregulenngskomte ba fangiten av uer (Sebastes mentella og Sebastes marinus) i 1987 begrenses til de Sbem h fangstnk4.

Den norske part opplyste at Sovjetunionen i 1987 kan %Ideles en kvote Sebastes mentella pil 61.000 tonn og en kvote pA 4.000 tonn Sebastes marinus

som

uunn- gWgbifangstiNorgesakonomiskesone.

Dennorskepartopplysteatdeti~nærmereavgrensetom~iNorges ekommiie

sone

vil Mi tillatt et direkte tdlfkke etter Sebastes mentella-med en maskevidde

N

ikke mindre enn 100 mm,

og

at det

er

tillatt med

en

innMandMg av

torsk,

hyse og Makveite med inntil 10% i hver enkelt fangst.

Kahulle

Den norske part opplyste at

den

i 1987 vil tillate et sov@sk fiske etter kolmule p&

385.000 tom utenfor 4 n. mil i fiskerkonen ved -Jan Mayen og i et nænnere avgrensei omWe i Norges 8konomie

sone

hvis koordinater vil bli presbert.

Under utmelsen av nevnte fiske skal maskevidden i tr&lposen ikke være mindre enn 40 mm.

Under fisket av kolmule og andre fiskeslag tillates det en innblanding av vassild (Argentina silus) pA inntil 10% i hver fangst. Samlet bifangst av vassild skal ikke overskride 5.000 tonn i 1987.

Sei

Den norske part vil tillate Sovjetunionen en bifangst av sei p& innf l 1 .000 tonn ved fiske av torsk og hyse i Norges akonomiske sone.

Steinbit

Den norske part vil tillate sovjetiske fartoyer i 1987 en biangst 3.500 tonn steinbit i Norges okonomiske sone.

Akkar

Den norske part meddelte at den i 1987 vil tillate et sovjetisk fiske etter akkar

N

5.000 tonn i Norges ckonomiske sone. Kvoten kan

fiskes

med krokredskaper og drivgarn.

Det gis tillatelse til eksperimentelt triilfiske etter akkar med to farbyer. Ved trsling etter akkar skal maskevidden i tiailposen ikke være mindre enn 40 mm og ildre stwre enn 70 mm.

Pd8mrsk

Den sovjetiske part vil tillate Norge en fangst av polartorsk i 1987 p3 3.000 tonn i USSRs akonomiske sone. Det vil bli tillatt en bifangst pA inntil 10% av andre fiskeshg i fisket etter polartorsk.

Sovjet: 15.000 tonn sild i norsk sone.

TAC: 20.000 tonn blhkveite

Sovjet: 65.000 tonn uer i norsk sone

Sovjet: 385.000 tonn kolmule i norsk sone

64

^{F. G. nr. 2. uke 4,1987}

Nskets Gang

Reke

Partene ble enige

om

at bifangst av torske- og hyseyngel under fiske av reker ikke skal overskride 300 eksemplarer pr. tonn reker. Rekefiske skal derfor ikke finne sted i de om-r der bifangster av yngel av nevnte fiskeslag overckrider 300 eksemplarer pr. tonn reker.

Den sovjetiske part anferte at det ogcd bar innferes reguleringsiiltak om tillatt bifangst av ueryngel i rekefisket. Den norske pari viste fl at slike tiltak vil skape praktiske problemer for gjennomfmingen av rekeiisket. Den norske pari vil fors0ke d finne tekniske lesninger

M

dette problemet.

Partene bie enige om at forskere fra

de

to land skal

m

utvidete undersekelser av rek- og rekens biologi i Barentshavet, og at de skal -

-

- drefte resuitatene av unders0kelsene for d kunne utarbeide anbefalinger om reguleringstiltak i fall det blir n8dvend'ig.

Forskerne skal o g 6 fortsette umjerwkeisene. knyttet til rek- i &&der med mye yngel og smdfisk av torsk og hyse. samt i god tid utveksle forslag til tiltak som vil verne yngel og smdfisk under rekefisket

Norge kan fiske 2000 tonn reker i USSRs 8 k m i s k e sone i 1987.

Swjetunionen kan drive et forsaksfiske begrenset til 750 tonn reker utenfor 4 n.

mil i fiskericonen ved Jan Mayen.

Norge: 2000 tonn reker i sovjetisk sone

Sel

I Vesiisen kan Sovjet fange 4.500 unger av grmlandcsel.

og

3.300 unger av klappmyss. 1 tillegg blir det fri fangst av klappmysshanner.

I 0stisen kan Norge fange 19.000 gmlands$el.

Den sovjetiske pati pekte at det ville være aiskelig at bifangsten av torsk og hyse maksimum 10% i fiske etter uer med 1

W

mm maskevidde i et nærmere avgrenset omrilde i Norges cikmmiiske sone kun skai gjekk fisk ander fastsatt minstem&. Den norske part vil vutdere det sovjetiske forslaget nærmere og gi svar 6 snart

som

mulig.

PA m&e i Kabenhavn 15.-16. desember 1986 ble Fær0yene og

Norge

enige om asse gjensidige fiskerireiiighetene i 1987.

A. I Norges 8 k m i s k e

sone

nonl for a2" n.br.

1. 3.600 tonn torsk

2. 4.200 tonn torsk overfart fra den færeyske kvoten i USSRs fisk.sone.

3. 950 tonn hyse som bifangst.

4. 850 tonn andre arter, uer, sei, blikveite. Det er kun tillatt d fiske inniil 500 tonn av hver art. Kvoten skal og& omfatte bifangst av andre arter.

5. 7.000 tonn makrell.

6. Inntil 5.000 tonn kolmule som forsoksfiske i et nærmere avgrenset om&&.

50% av de enkelte færeyske torskefangster i det tilstetende omradet i

f.900tonn torsk nord for

Barentshavet. som grenser opptil Norges og USSRs fastlandskyster, skal

620

avregnes pA de fæmyske kvoter tildelt av Norge.

p i grunn av ressurssituasjonen P r heller ikke Færqene fiske lodde i Barentshavet i ar.

B. I den Bkmiske

sone

sær for a2"

n&.

1. 18.000 tonn ayepa, tobii, kolmule og brisling. Av dette inntil 2.000 tonn brisling. Kvoten omfatter og& bifangst av andre arter, med unntak av

sei

og YM.

2. 1.500 tonn sei, inkludert bifangst i andre fiskerier.

3. 1.800 tonn siM, inkludert bifangst i andre fiskerier.

PA grunn av den lave totaikvoten i 1987 for makrell i Nordsj0en, kunne Norge ikke gi Fær0yene noen makreilkvote.

Dersom fisket etter tobis blir begrenset for norsk fiskeri i henhuid iil anbefaling fra ACFM, skal samme begrensning ogcd gjelde for fæmysk fiskeri.

F. G. nr. 2, uke 4,1987

65

117ukets Gane

C. 1 fisire&cmm ved Jan Mayen

Færwyene kan fiske 5.000 tonn kolmule ved Jan Mayen.

Famyene filr ingen loddekvote i o m w t p& grunn av

ressuissituasjonen.

D. I Bskmiscmn ved Svalbard

Færeyene er villige til A begrense fisket i omr&let til maksimum 800 tonn torsk og inntil 300 tonn av andre arter. vesentlig uer og MBkveite, imienfor den kvoten for

som

Sovjetunionen og Norge har avtalt for f M e v m m m ved Svalbard.

Faereyene har tatt p4 seg

A

begrense det fæmyske rekeiisket i omdclettilll fartey, gjennomsnittlig 7 fartay i fiskeriet samtidig.

Norge kan p4 kort varsel etablere cmddw i fiskeventmm ved Svalbard, der det av hensyn til bevaring av yngel skal vær8 fa&udt 8 drive fiske med Ml.

1. 6.000 tonn bunnfisk (lange. brosme, sei, MBlange). Innenfor deme kvoten

mh

&fangstene ikke overskiide 1 .l50 tonn. Kvoten omfatter og& bifengst av andre bunnfiskaiter

opp

til 1.200 tonn tilsammen. Av rrd bifangst p4

en

enkelt fangstreise il& overstige 35%. Det forutsettes at fisket blir drevet med henholdsvis seigarn og banidine.

2. 7.000

tonn

makrell.

3. 65.000 tonn kolmule.

Kobmila kan fiskes med W eller not. Antall faitmy med l itil Wkke: 55.

Antall tralfartiay samtidig: 22, dessuten 13 fiskekling utenfor det hovedfel- tet

som

til en hver tid

defineres av

den famyske fiskeninspeksjon.

4.100

tonn

bnigdelever.

Sverige

Konsultayoner om svenske Mekvoter i norsk 8konomisk sone ser for 62" N i 1987 ble gemiomfert i Stoddidm 10. desember 1986. Partene ble enige om idgende kvoter.

Torsk 450 tonn

W=

1.700 tomi

Sei

750 tonn

Lyr og Hvitting 160 tonn

I m s k 800 tonn (Av dette maks. 400 tonn brisling)

Makrell 200 tonn (Iddudert bifangst i fisket etter andre arter)

-

e

r

T r a d i i omfang Amet Tradisjonelt omfang

Partene ble enige om

A

komme tilbake til kvoten f& hyse,

dersom

totalkvoten blir revidert i bpet av 1987.

De enkeite kvotene for torsk. hyse, sei, lyr og hvitting kan overskrides med 25%

forutsatt at den

samleta

kvoten for

disse

artene ikke blir mer enn 3.060 tonn.

Bifangst av sei, lyr og hvitting avregnes mot kvoten for disse fiskeslagene.

Likevel tillates det 15% bifangst av sei, lyr og hvitting i fisket eiter torsk og hyse n8r fisket etter torsk og hyse finner sted eiter at s a m l i e n for sei, lyr og hviiiing er oppfisket. Slike biangster skal ikke avregnes kvotene for torsk og hyse.

Den 11, kommisjon i Den bhndede fiskericammispn k n w 4 D R ble hddt i Berlin 21-3. oldober 1986. Det ble fasUa@fdgmde kvoter for DDRforfisksi Nocges8konomiskesoneogiFlskerisonenvedJanMayenbr1987.

Nord Aw W

N

(I

omnidet

&n& 12 n. mil):

Uer(SebastesmanteUainrsmierebe9temte~ 2800tom Torsk

og

andre arter

som

bifangst (Unntatt sebasbs mamW,

som er medregnet i !Mastes Inentalla) 380tonn Hyse(InMusivebifangstifwket~Sebastesmenaelle) 100tom Kdmule(Inæmlerebestemtem~) 4.500 toml

~ w d J a n ~ i ~ ~ 4 n m i 7 :

Ibknule 5.750 tonn

65.000 tonn kolmule i

faeraysk sone

Ovedwing av kvotene for kolmule nord for 62" N mellom Norges 8konomie som og Fiskeisonen ved Jan Mayen vil Mi vurdert eiter saknad fra DDR's side, med sikte pA A sikre en fleksibel

utmnrelse

av DDR's kolmulefiske.

Med

hensyn til fiskeriahiteten i Svalbard-om- var det enighet

om

at farlayer fra DDR

skal

holde sitt fiske p& samme niid som fm. men tilpasset de vitenskapeli anbefalinger

om

totalkvoter og bestandssituasjonen i omradet.

Polen

Den 10. sesjon i Den norsk-polske fiskerikommispn ble holdi i -ed 30.

september 1986. Polsk fiske i Norsk takonomisk sone i 1987 Mir slik:

Nordlora2"N:

Uer

(Sebastes

rnentella) i nærmere definerte omf8de Bifaiigst

av

torsk, hyse og andre arter (Bifangst

av

Sebastes marinus

er

inkludetl i kvoten av Sebastes rnentella) Kdrnule i mrmere definerte

om*

350 tonn

40m

3.500

aonn

_f

-.

^.

S a b r W N :

Hvitting, torsk,

hyse

og sei, av dette maksimum 800 tonn sei Frske&men ved Jan Mayen i

omrsdet

utenfor 4 n. mil:

Island

5.500 tonn

Etter drdtelser melkm

-ene

i Island og Norge

om

norsk loddekvote i

islandsk

sone

kom partene fram til fdgede avtale:

60.000 tonn lodde i

1) Norske fisk- gis iillatelse til A imke inntil 60.000 tonn lodde innenfor

islandsk 200 mils

Islends 200 n. mils fiskerigrense i biden 1. januar til 15. februar 1987.

2) Slik tillatelse gis til faftayw

som

det islandske fiske&&xutmentet godkjenner.

3) Det islandske fiske-et skal fastsette regler

om

de

norske

fisk- meideplikt innenfor Islands sone.

Kanada

Norske myndigheter

er

meddelt at fwgende norske kvoter

er

fastsatt i kanadiske farvann i 1987.

2.000 MT torsk i omddet =H, og 500 MT i o m W 4.

LocWwotene for 1987 er enn8 ikke fastsatt. og eventuelle norske tildelinger Mir meddelt senere.

F. G. nr. 2, uke 4,1987

67

I Nye fiskeristipendier

Lofoten Fderiselskap A.S er et tiltaks og u t v i k l i i s k a p for fiskerinaerngen i

I

Lofoten. ! M d w e t eies av Loiotkommunene og Nordland Fyikeskommune i fellesskap.

Sekkape& fwmY er

A

arbeide for fiskerinaatingens interesser, og yte faglig bistand til næringens utevere og til offentllii myndigheter. Sdskapet skal utrede og gjennomfere utvikli-er innen fiskerinæringen, bade etter eget iniitiv og i samarbeid med andre.

Selskapet har hovedkontor pA Ramberg, i Flakstad kommune, og et avdeung skontor i Svolvær.

W U C J W e

V W Lofoten Fiskeriselskap A.S

Ved hovedkontoret p& Ramberg er Mg stilling som konsulentfpr~$ekUder med fiskeindustrien som arbeidJomrkle.

Vi saker en person med kompetanse innen donomi, bedriftsabninistmsjon elkr organisasjon, og med kjennskap til og interesse for fiskefinaxingens utvudingsmuligheter.

Vedkommende vil W ansvaret for selskapets ergasjement averfor fiskeindu-

strien i Lofoten. Vedkommende mA kunne yte faglig bisiand til denne indwbien ved proyektenng. finansihng. dtifbphnlegging og

-.

I samarbeid med daglg leder vil vedkommende være ansvarMg for pianieggng, 'Ijemomfaing og oppfagiig celskapets egne uhridiigs- pmjekter innen fiskeforedling. Disse vil kunne omfatte regionale utviklingspla-

ner, markedsundersekelser og produlttuhiikling.

Vedkommende m& dessuten være innstiti p& delta i selskapets 8vnge virksomhet, f.eks. innen fangst- og oppd-. Arbeidet vil kunne

samarbeid med andre kompetansasentre. med mansieringsi- ner og med offedge myndigheter.

Stillingen passer for &omn, fiskerikandidat eller person med tiisvarende heyere utdanning.

Oppdrettskonsulent - ^veterinær

Fra v&ri avdelingskontor i Svdvær driver vi en veiledningstjeneste for oppdretts- næringen i regionen, med miijekontroll og sykdomsfarebyggende tiltak som fonn&. I tillegg yter vi konsulentbistand i forbindelse akvakultur og havbruk.

Avdelingen ledes av siv.ing. Ame Andreasen.

Vi har kontor i tilknytning til Kontrollverket. med adgang fl A benytte deres laboratorium.

Vi d e r en person med kompetanse innen fiskeoppdrett, marin biologi og fiskepathologi.

Vedkommende vil ta del i var veiledningstJeneste for oppdrettsnæringen gjennom regelmessige besdi

~

anleggene. Vedkommende d kunne yte faglg bistand til 9 etablere, næringsulmere og offentlige myndigheter i forbindelse med lokalisering, etablering og drift av akvakulturanlegg. I samarbeid med leddsen vil vedkommende delta i utforming og gjennomfering av selskapets egne utvikling- sproyekter i havbruk og akvakultur.

Oppdrettsiconsulenten arbeider i nærkontakt med andre fagmiljaec innen oppdrett. med det lokale veterinærvesen og med offentlige myndigheter.

Stillingen passer for marinbiolog, veterinær, fiskerikandiat dier percon med annen m e r e utdanning som kan dokumentere innsiki i det fagomrkle com her er skissert.

For begge stillinger gjeider at vedkommende vil fa gode muligheter til faglg utvikling, og h n etter k-er.

Vi er behjelpelig med A skaffe bolig.

For nærmere oppiysninger, kontaki daglig leder Eirik Falch. W. 088 93353.

Celaiad med vitner& og attester sendes Lofden Fiskenselskap A.S. postboks 108, 8380 Ramberg. innen 20. februar 1987.

68

^{F. G.} nr. 2. uke 4,1987

Syv utdanneisesstipendier for mar- kedsfening av norske fiskeriprodukter i utlandet er utdelt for 1987. Millene til kortudsstipendiene er stilt til disposi- sjon av Fiskeridepartementet etter av- tale med Norges Fiskarlag.

Sekretariatet for utdannelsesstipen- d i ligger i Norges Eksportdd og gjeider for praktikantopphold hos fis- keimporterer i utlandet, kartlegging og W i r av nye' markeder for norske fiskeriprodukter.

Korttidsstipendiene for inneværende

&r er utdelt til falgende perconer:

Bernhard Bendiksen (26). Tromsta

-

Markedsstudie for surimi og surimi- baserte produkter i England.

Tor Korneliussen (34). Tmms0

-

Mar- kedsundersakelse for nye produkter og distribusjonskanaler for torsk.

Tore RoaMsnes, T~nmrsø

-

^Markeds-

analyse for surimiprodukter i Skandi- navia.

Roy Robe- (29). Trwns0- Analyse vedmende fornyelse og omstruktu- rering for rekeindustfien

(samar-

beide med FTFI).

T- A. Schei (27), Bergen

-

Mar- kedstilpasning og utvikling i Frankti- ke for norsk fiskeindustri.

Dag Eivind

qm'k

(25). h ~ u n d

-

Markedsanalyse av kamskjell i Frankrike.

Gunnar B. Skuseth (23). hesund

-

Markedsstudie for eksport av fersk- fisk til Østerrike.

Stipendiebelepene p6 inntil kr.

30.000 forutseites dekke ca. 70% av totalkostnadene for reise og opphdd ⁱ utlandet. Øvrige kostnader dekkes av stipendiatene selv eller deres arbeids- givere. Stipendiatene forplikter seg til h utarbeide en markedsrapport ved opp- holdets slutt.

Stipendiene omfatter ikke markeds- faring av oppdrettsfisk og -produkter.

Fiskerimesse i Aibom

I tiden 6. til 10. mai 1987 er det duket for den 12. internasjonale fiskerimesse i h o r g . 200 firma fra 14 land har meldt sin ankomst til denne messa som v a n i i i s er godt M. Under arran- gementet i 1984 var nesten 16.000 besakende innenfor portene.