gishets Gang

gishets Gang

&

X(

Utgiit av Fiskeridlrektom

n ARGANG

N i . 5 - U k e l o - l 9 8 7 Ulgis hvei 14. q

ISSN W15

-

³¹³³

AMV. redakt0r:

Sigbiam Lomelde Kontorsjef

-:

I Kari 0sterwM Tofi

- -

F > 8 r * L . 5

Larsen.

l SVeUi Aarn

-isjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adnsse:

Fieridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 20 W 70

Trykt i offset As John Grieg

Abonnement kan tegns ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pA postgirokonto 50528 57,

M

konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pi3 Fiskets Gang er kr. 150.00 pr år. Denne pris gjelder for Danmark. Finland.

Island og Sverge. Øvrige utland kr.

250.00 pr. &r. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskenfagstudenter kr. 100.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

1/1 kr. 2.600,- 1/4 kr. W,- 1R kr. 1400,-

Eller kr. 4,W pr. spalte mm.

Andre annonsealternativer etter ^avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

a

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN W1 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

An ana)ysis of the proiitabiiii of fish f a m i i . Consequences of

iitemaicompetitiononpnces

1 75

Fiskermamitsllst visei:

Fiere og yngm heltidsfiskere

Average age of fishermen are decreasing while the total number

are#wxe9sing

183

F W e m w m r for surimiproduksjon globalt og nasjon&

Recarrces for pmduction of surimi in a global and national

185

Siste nytt?

oppdrettavkrskvassreker

Plans ready for farming of freshwater pramis

*W Dmmvig's~ slste reis

The research-vesei -G.M. Dannevig- are out of service

1 93

Ered anaiyse w ferskfiskdistribusjon:

Anbefaler mer flyfrakt, men uten *hode, bein og skinn.

Analysis on distribution of fresh fish states:

Airfreight are recornmended ii -head. bone and skinn are removkl to gain lower canying charges

-ing«

Laws and regulations

1 98

Statistikk

stalictiff

201

Redakyonen avsluttet 23.3. 1987

bideMldeiertatwCvcinAwr.DctvbeiWlandrrk6fidreiesom- seg til nettens fiske.

., - . , L . s: :: ...

1;;

...

^.%:.;

. ^{. -.;.} .., ^{. . . . . . i . + , , , ., .} .--h ..-., ^, .

G . . * > . , .

-*

^,

$:..:-;L:;;;; -,.-

:,-, . _. . ^I..

.

. . ^{. j .}

nhet I

m

Konsekvenser av ensidig og intern priskonhmanse

Etter flere gullhr, har norsk oppdrettsnæring Wtt sine ferste banedr pB markedssiden. Mens prisutviklingen ph de aller fleste fiskeslag viste en sterk ekning i Aret som gikk, falt prisen pA oppdrettslaks med 28%. AmbisjonsnivBet om akte priser i Aret som kommer, er ikke store. Faktisk er det enkelte som snakker om en kontrollert prisnedgang. Forsker Svein Ottar Olsen (FTFI) vil i to artikler se p&

falgene av en slik strategi ph næringens lennsomhet. Forfatteren vil ogsi stille spsrsmB1 om Arsakene til at eksportprisene svekkes og hva oppdrettsnæringen kan og k r gjem for

A

styrke og styre prisutviklingen i distribusjonskjeden.

1. Innledning.

Prisen oppdrettslaks falt med 28%

fra juni 1985 til juni 1986. Fra ulike hold kom det og& signaler om at moralen Mant produsenter og ekspomrer er synkende ved at det fuskes med pris, vekt og kvalitetskrav. I desember- nummeret (1 986) av tidsskriftet uMa- ree de Frances Mir det meldt at laks Mir sdgl for 35 kroner kiloet ut av Paris- markedet (Rungis).

Etter 4 gullir har altså norsk opp- drettsnæring fatt sine ferste banesår, og mange mener at merke skyer truer i horisonten. Hva som er der reelle årsaken til den prisreduksjon og hvilke konsekvenser dette vil få for oppdretts- næringen, hersker det mange menin- ger

om.

Påstander om rnarkedsmet- ning. endring i kursutviklingen, sterk konkurranse fra nye produsenter i and- re land, nedgang i kvalitetskravene, manglende markedsfaring og liie til-

passet eksportorganisering, er i denne for bindelse blitt satt frem som forkla- ringsfaktorer.

Saken er vel nærmere det faktum at vi spredde våre aktiviteter på en rekke markeder. og har pA denne måten f l t i avsatt en voksende mengde til gunsti- ge priser - og da uten noen særlig grad av markedsbearbeiding. N l r disse

<dett>, tilgjengelige og tradisjonelle ka- nalene er «mettet. og en samtidig får et noe nervmt marked (som hellerikke er uvanlig i perioder), tolker produsen- ter og eksportører markedene feil og priskrigen er i gang. Med pris som eneste konkurransefaktor og mangl- ende kunnskap og forståelse for strate- gi, samarbeid, disiplin og markedsfer- ing, fikk vi i 1986 et prisfall pb norsk laks

-

som etter vår mening i stor grad skyldtes intern priskonkurranse blant norske oppdrettereleksporterer.

Mens dagens problem i oppdrens- næringen er av intern karakter, vil

F.G. nr. 5. uke 10. 1987

175

morgendagen by p& konkunanse fra

nye

produsentblad. fra substiiuerende produkter og kampen om kundenes tid og penger. Dendor vil den pristralegi vi velger, og

da

i kombinasjon med valg av markeder (segmenter). dibusjon-

skanaler,

produklvarianter,pAvirkning og intern organisering. være av avgjfar- ende betydning. Vi vil satse pA kost- nadslederskap, stmt volum eller nisje tilpassing med produktdierensiering eller kundefokusering som hovedstra- tegier? Vil vi legge opp til

en

dirikt- spdisk profil med mange sm& enhe- ter, spredd eller samordnet omsetning og samfunncekonomisk fremfor priva- tnkommii Imnsomhet?

Valgmuighetene er til stede. Men

som

ellers i norsk fiskerinæring dreier mye av strategidiskusjonen seg om volum, standardisering (bulk-varer) og pris. Kortsiktig gevinst basert pA sterk grad av produksjonsonentering (volum, kostnader, priser) m& vike for langsiktig lainsomhet og markedsorientert an- alyser, planle&ing

og

styring. Men er det n& slik at h0vt volum samt kost- nads- og prisfokkering er ensbetyd- ende med hBy hnsomhet og vekst pA lengre sikt? Vi vil med andre ord stille spmrnWt

om

edet er bedre B

være

stor og fattig enn liien og rik.? Spesiell vil vi i denne artikkelen fokusere

cd

hvor farlig prisreduksjoner er for l k n - somhetsmarginene.

Vi vil fast d&e kostnads- og lønn- somhetsforholdene i norsk oppdretts- næring. PB denne mBten kan vi finne frem til en verdikjede for produsentene og hvor i kjeden vi finner de staste kostnadskomponentene. Dette vil vi forsake B se i relasjon til den totale verdikjeden for oppdrettsfisk, dvs. den verdi som ulike segmenter kan og vil betale for lakseprodukter fra Norge. Vi vil og& stille sparsmal om hvem er det som taper eller tjener på den prisned- gang vi har erfart ⁱ lakseeksporten? Er det norske produsenter, distribusjons- leddet, eller fBr kundene mer verdi for pengene? Hjelper det å styre kostna- der og _priser i fraste del av verdikjeden (produksjonsdelen), når en ikke har kunnskap eller kontroll med produkte-

ne ellers i Iqeden (distribusjon og salgi -makedsiaring).? Vi skal i en senere artikkel se nærmere p& mulighetene for styring

med

prispolitikken inne norsk oppdrett.

2. Hvor lennsom

er oppdretts- namngen-

Bransjens totale h m h e t er avhen- gig av tre sentrale faktorer:

-

^{den pris} en oppnt for produktet (verdi for kunder og forbrukere)

-

de kos&&r det rnedferer B pro- dusere, distribuere og selge pro- duktene

-

det kvantum en er i

stand

til fB omsatt

I fdge ahnsomhetsunders0keIsene for fiskeoppdrettsankgg= som Fiskeri- direktoratet gjennomimr, har h n - somheten i mffiskoppdrett vært svært

m

(2).

ninger, har -vi kommet frem til

&I

w-

pa

gjennomsnittlig

nærmere 15% av produksjonmerdien.

Til sammenligning kan nevnes ai det tilsvarende tall for industrien i Norge er fra 2 4 % av ometninoen. h n s o m - hetsmarginene i fisk&dustrien kan variere mye fra

Ar

til

t .

men kommer tjelden over 5% i gjennomsnitt pA

*.

Som i de iieste andre bransjer, finner vi i oppdrettsnæringen store variasjo- ner i hnsomheten mellom anlegg.

ifalge -Lwinsomhetsundersekelsene~

hadde enketle anlegg en weiksuudd- sgrad pB over 50% av produksjonsver- dien. Det er bl-a. forventninger om slik overskudd som gjer næringen SA att- raktiv for nye investorer.

De gode fortjenestemarginene har neppe motivert alle til tenke p i kostnadssiden. Som ellers i små og mellomstore bedrifter, mangler det Bkonomisk styring og innsikt

-

slik at kostnadene svært oite er alifor haye.

Manglende teknisk og biologisk kunn- skap har sikkert ikke gjort saken bedre.

Tabell 1. Kostnader ved produksjon av norsk oppdrettsiaks.

1.Settefisk

...

kr. 6,00 10,0%

2.F6r

...

kr. 11,50 365%

3. hninki.sos.kost

...

kr. 5.00 16,0%

...

4. Faste og indir. kost. kr. 3,50 11 ,O%

...

5. KapRalkostnader kr. 5,50 17.5%

6. Totale prod.kostn.

.. .... ...

kr. 31,50 100,096

3. Produks/onskostmdef og mu- ligheter for kogtnedsreduk- sioner.

I tabell 1 har vi satt opp en kostnad- skalkyle for produksjon av norsk opp drettslaks (sleyd vekt) slik vi antar de var for 1985. Vi har benyttet tall fra Fiskeridirektoratet, VINN, Norges Han- dels-& og egne data. Disse talle- ne er faktiske gjennomsnittstall for an- legg av ulik st0rrelse og W i n g . Av tabellen ser vi at f6r er den starste komponenten, og utgjei 365% av tota- le produksjonskosbader fm slakting.

h n , kapital og settefisk utgjar hver for seg mellom 16 og 19% av produksjon- skostnadene. Vi har anslatt ai det kostet h. 31.50 B produsere (seMtost.) ett kg oppdrettsiaks. En tilsvarende kalkyle basert p& hnsomhetsunder- sakelserta for oppdrettsaniegg viste en sehrkost ca. 30,- kr pr. kg. i 1985 (2).

Det neste sp0rsrna er ikke om dette er for meget, men hvor mye

d

en anta - d e t a - - B v

skosbiadene med dersom en satser pa kostnadsreduserende tiltak,

ny

tekno- logi, Bkonomisiyring, optimal anleggss- tianelse, &te produkcjonskunnskaper osv. I tabell 2 har vi satt opp en arnuli=

kalkyle for en *optimal= produksjon.

Den enorme knapphet pA settefisk har fert til h q e overpriser. PB sikt m3 en anta at settefiskkostnadene vil kunne haiveres (til 8-9 kr. pr. stk.) Potensialet for reduksjon pA fdrsiden antar vi er noe mindre, men og& her er det stort svinn hos enkelte anlegg. Ved FTFI arbeides det med nye fdrtyper (fiytende for) som reduserer svinnet og dermed kostnadene. Flere oppdrettere vi har pratet med hevder det er rom for betydelig reduksjon av lennskostnade- ne, (b1.a. ved automatisering), slik at vi har redusert disse til kr. 3,- pr. kg. Ved bedre utnyttelse av anleggene, forbed- ret logistikk o.l., har vi antatt at det er mulig å redusere de faste kostnadene samt kapitalkostnadene.

-Teoretisk sett.. skulle det dermed være mulig B produsere laks til ca. kr.

23,- pr. kg. (swd vekt). Inkluderer vi Wing, sortering, pakking emballasje, vil de totale kostnadene med produk- sjon av slayd fersk laks fra produsent kunne selges for kr. 27,- pr. kg. Dette er en potensiell besparelse for norske produsenter

pa

kr. 9,00

-

en kostnads- ^{! l} reduksjon p& 25%. Spersdet er bare om dette er

nok

til at norsk oppdretts-

i

næring kan satse på en strategi

som

I

kostnadsleder innen fiskeoppdrett. Vi ^I

l

176

^{F.G. nr. 5, uke 10. 1987}

1-1 2 aOpthnakm kosbader og muligheter for

. -

=Optimal* Mulig reduksjon 1.Settefisk

...

kr. 3.00 kr. 3,00 2. For

...

kr. 10,W kr. 1,50 3.Leminkl.sos.kost.

...

^{kr. 3,OO} kr. 2,OO 4. Fasteogindir.kost.

...

kr. 3.00 kr. 0,50 5. Kapitaikosinader..

... ...

kr. 4.00 kr. 1,50 6. Totale prod.kost.

...

7. ErnballJslakVpakk

...

^{~ .}

..

kr.23,W kr. 8 , s ... kr. 4,00 kr. 0,m 8. Totkostn.fraprod.

...

kr. 27,00 kr. 9.00

bw ikke pi3 dette, slik at strategier som g&r pi3 inntdcts- eller prissiden, vil være de mest n æ r l i i alternativ for langsiktig hnsomhet i norsk fiskeopp drett.

4. Disaibusjonskostnader og

kundenes

verdisetting.

Den pris en forbruker er villig

a

betale for

en

v-, er ikke bare avhengig av varens reelle kostnad. Konsurnentliie- - raturen er full av eksempler pi3 hvordan

foretakkansi

produkene identitet,

nyhet, trygghet, merke, image eller profil som kundene er villig til betale for (3).

I tabell 3 har vi satt opp

en

skisse over v e r d i i k a p n i n g s k j ~ d s - strukturen for fersk laks til kontinentet.

Setter vi utsalgsprisen til forbruker til 100 kr. ink. skatter, ser vi at det meste av v e r d i i n i n g e n skjer i disiribu- fra produsent og frem til forbniker.

I eksempiet har vi beregnet produk- sjomkostnaciene til 31

3%

Vi har be- T i i @ W i n i i o ~ e pi3-lcp: 57pr. -

G.

CI produsent, hvilket tilsvarer en overskuddsgrad pA

ca.

14%

-

^{eller det}

som var gjennomsnittet i bransjen.

Eksportprovisjoner og frakt er satt til kr.

7,-. noe som gir en importpris pi3 kr.

48,- p- kg.

Ettersom en nonnai utsalgspris i Tyskland og Frankrike ligger pi3 ca. kr.

100,-, vil dette si at over haivparten av vercliskapningen g& til distribusjons- leddet og avgifter i utlandet. Dersom norske produsenter kunne produsere ned mot

den

=teoretisk= mulige pro- duksjonskostnad (pi3 kr. 23,- pr. kg)

-

eller kr. 9,- under dagens niva, vil dette SIA ut med under 10% for forbrukerne, alle andre faktorer uforandret. Vi finner imidlertid store variasjoner i utsaigspri- sen innen de ulike markedsland. I London kan en fA k j q t fersk laks ferdigpakket i vakurn eller kontrolleri atmosfære til mellom kr. 110,- og 140,- pr. kg. ( R e m , 1985). 1 delika- tesseforretninger i San-Fransisco sel- ges laks for mellom 16 og 20 USD pr.

kg. (kr. 12&150). Meiaks fra kr.

2 5 ( r ; 3 0 0 p r . R g ~ ~ ~ l Q - -

F.G. m. 5, uke 10, 1987

177

Tabeil 3. Total verdiskapning pb fersk bits til kontinentet 1. Settefisk

...

kr. 6.00 6.0%

2.F6r

...

kr. 11.50 11.5%

3.hninkl.sos.kost.

...

kr. 5.00 5.0%

4. Fasteog indir. kast.

...

kr. 3.50 3.5%

5. Kapitalkostnader

...

kr. 5,50 5.0%

6. Totale prod. kost.

...

kr. 3150 31.5%

7. EmballJslaktlpakk

...

kr. 4 , s 43%

8.Fortj.tilprod.

...

kr. 5.00 5,0%

9. EksporUfrakt

...

kr. 7,00 7.0%

10. ImportBrpris

...

kr. 48,00 48.0%

11. Grossist

...

kr. 8.00 8.0%

12. Detaljist

...

kr. 44.00 44,096 13. Utsalgspris

...

kr. 100.00 100.0%

Jo mer luksuspreget eller b e a m e t laksen er, jo mindre andel vil vaie kostnader utgjøre av den pris kundene vil betale for dette produktet. Et sentralt spasml en bar stille seg er hvor hnsomt er det d redusere prisen pA samlet norsk lakseekcport for d oppna en skm markedsandel (dersom en ikke f4r del i den betalingsvilje hos

den

- - - k u n d e vi har idag). Hvem gdr av

k med fortienesien? Er det diibusions- leddet --eller vil en prisreduksjon-bare fem til at distributarene ogsl bare tenker kvantum og markedsandeler

-

og ikke prisdifferensiering, pruduktpro- filering, segmentering og aktiv mar- kedsiming? Pa denne mdten vil heller ikke de kunne trekke verdier av mar- kedet.

5. Prisreduksjoner

-

vekst eller larnnsom het?

Vi har i 1986 registrert perioder med betydelige prisreduksjoner til norske produsenter. Oppfatninger om virk- ningene av dette er forskjellig. Enkelte mener at det var panikkslakting og intern priskonkurranse mellom norske produsenter og eksporterer som førte til at eksportprisen til kontinentet en periode sank med omlag 30%

-

eller kr. 10

-

15 pr. kg.

Andre ser dette-som en mulighet - og hevder at vi har priset oss ut av markedet, og bar av den grunn senke prisene (Terje Korsnes, Boston til norsk fiskeripresse). I Norges Handels- og Sjdattstidende (8i10-86) kunne vi nettopp lese

en

kronikk hvor det ble diskutert hvordan prisfall kunne gi nye vekstmuligheter for oppdrettsnærin- gen.VihartilgodeAsenoenanaiyse av hvordan sluttforbrukerne oppfatter prisene p& norsk laks

-

og om prisre-

m det er mulig A ta igjen dagens fortjeneste med &i kvantum. Vi m&

med andre ord stille oss spersmdlet om vi m k e r d

seige

et luksusprodukt med god fortjeneste, eller et luksusprodukt med god fortjeneste, eller et ame toom produkt med h q t volum, smi3 marginer

og

h q sannsynlighet for stor priskon- lairranse?

Uten d g5 sætii inn pii de muliihe- ter vi har til & wofilere oss som en kvaiiietsprodu&t av -Royal i n g

G-

mon* for et kresent publikum, og samt- idig kunne ake volumet gjennom i3 CMedsstille andre segmenter i marke- det med W g e r e betalingsvillighet,

skal

jeg kort vise hvilke konsekvenser prisreduksjon eller pnskonkurranse mellom norske produsenter kan f& for oppdrettsnæringen. Vi er og& innfor-

st&

med at hBy fortjeneste lokker flere til næringen, og dermed &er kvantum fra nye produsentland. Dette stiller bare e n d st0rre krav til aktiv markeds- feringsinnsats og konkurransestrate- gier.

I tabellen under har vi skissert et tenkt eksempel, hvor Norge Eksporte- rer 40.000 tonn laks med en fortjeneste p8 15% -eller 240 mill. kr. pA &basis.

Det sentrale spørsm81 er hvor mye en

m4 ake omseaiirgskvantumet med for d beholde det samme totaloverskuddet dersom en gir rabatt

-

i dette ti lfellei pA 10%

Eksemplet viser at en m& ake omset- ningen med 80.000 tonn (200%) til 120.000 tonn p3 &&asis. Et tilsvar- ende eksempel, men med en prisre- duksjon 5% (kr. 2,- pr. kg) ville Mi kompensert med en 0kning p3 50%

-

dvs. en &ing til 60.000 tonn.

V& konklusjon er at en skal ^vaeie varsom med satse pii priskonkurran- se

som

skal tas igjen p i volum. Dette kan tære betydelig p3

overskuddet -

og en ber derfor se seg

om

etter andre konkurransefornier eller marked&+

ringsakbiviteter.

Spesielt gjelder dette i markeder hvor vi lett lar oss spille utover sideli- njen av aktive agenter og brookefe.

Mange ganger er slike prisfiuktuasjo- ner uten fundament i konsumentertes v e r d i e m

-

eller at det rett og slett er total &rigel pA markedsfmin&nnsats og markedsmaktlforstaelsehos e k s k r - tater og produsenter.

6. Lavere marginer fordrer heye re volum.

I figur 5 har vi satt opp en konseben- stabel1 for prisreduksjon som virkemid- del. Jo lavere marginer en opererer med (slik tilfellet er for agenter, brooke- re og grossSter). dess kraffigere skyts nd det til for d kompensere pris med volum. Dette er mye av forklaringen ^@i den adferd vi finner blant disse distribu- trargruppene. Figuren burde og& være et godt argument for oppn8 sWre makt mot sluttbrukerne

-

hvor mar- ginene er større og lettere

a

kon- trollere.

Tabdl 4. Voiumekning med prisreduksjonJrabatt.

Antagelser: Totalt salg: 40.000 tonn Salgsverdi: 40,00 kr. pr. kg.

Produksjonmerdi: 34,W kr. pr. kg Overskuddsgrad : 15% av salgsverdi Overskudd 6 kr. pr. kg.

l Total salgsverdi (40.000 x 40) 1.600 mill. kr.

Totalt overskudd 40.000 x 6) 240 mill. kr.

P m M m : Hvor mye m& en &e omsetningskvantumet med for d beholde det

1

samme totaloverskuddet p& 240 mill. kr. dersom en gir 10% rabatt (kr. 4,- pr. kg.) duksjmr i det ''Ietatt kommer v d u d r i g : (240 mill. kr.: kr. 2,-) = 120.000 t k n

keme til gode. Et sentralt spnirsmail er

178

F.G. nr. 5, uke 10. 1987

Av figuren ser vi at med f.eks. et bidragpBlO%viienprisredukspnpB 5%bkkonipensertmeden--

ning p& 1 00%. Kunder for norsk opp-

drettslaks

er i stor grad alderer som miisjodit

opererer

med smh margi- ner, b y t d u m , Reksibiliet og kortsik- tig

w.

Vi tenker da spe- sieit

*

mporterer,

m-,

agenter og grossister i importlandene. N& den Langsudige kupiikteIse innover i marke- det mangler, lar en seg lett lokke av varer

som

gir kortsiklige gevinster.

Ibsbiadene ved A bytte over til andre lainder og pKdukter, er ofte lett billig og uforplildende. KimWdm med siuit- forbrukerne blir overlatt til detav- og restaulanuedd.

Med

den horisontale integrasjon s u m h a r s l Q e d d p B d e ~ i ~ samak markedcland. skulle det være

reduksjon 5 10 15 20 25 3 0 3 5 40 50

% Volumalaiing i % for ufomndret delaiingJbidrag

2 0 67 25 15 11 9 7 6 5 4

3.0 150 43 25 18 14 11 9 8 6

4 0 400 67 36 25 19 15 13 11 9

5.0 100 50 33 25 20 17 14 11

7.5 300 100 60 43 33 27 23 18

10,O 2 0 0 1 0 0 6 7 5 0 4 0 3 3 2 5

15.0 300 150 100 75 60 43

med store tap k r bare fem & tilbake.

Enbevwstoggjennomfertsatsingp6

kvalitet og eksklusivitet, har igjen fwt

.

^y

-=-

^L-

denne giganten p4 fote. Saabs suk-

-

sess er _120.000 based p3 enheter i Aret. en produksjon Vdum i det

1

lange lep Mir sett som deres verstc fiende i en strategi baserl prestisje biler og aggresciv markeddming. EI markedsandel p4 over 1 % i USA vi fm til at bilene mister sitt image og Mir

'

et ame toon produkt (International Ma- nagement. september, 1986).

7. Avslutning

1

Hensilden med dette arbeidet har værl A belyse l0nncomhetsmulighetene i oppdrettsnæringen fra &vel et kost- nads- som innt-nkt. N& opp- drettsnæringen ikke user det makelig*

#i btuke midlei p4 markedsferingsar- beid i gode

-,-er

dette kiare tegn en

~~-

^{og k-er-}

ing. Den periode hvor norsk laks har

Vaett

ene&de p4 markedene for

F.G. nr. 5, uke 10, 1987

179

giskets Gang

luksus-laks=, har en ikke benyttet anledningen til i f i den tyngde eller makt i markedet som vi burde og kunne ha, d e m vi hadde arbeidet mer langsiktig.

Vi har i liten grad benyttet oss av strategier som beskytter

oss

mot kon- kurranse eller bygget inn i markedene.

NAr de lettjente segmenter er mettet.

bites produsentene om de marginale kundene for B &e sitt eget produksjon- d u m . Fslgen er at en m i senke

prisen

for i fA salg. Tanken om at ogsil dette markedet kan bearbeides med markedsfaring, nye produktvarianter og satsing ph merkevarer og detalj- leddet, blir i beste fall nevnt av uteore- Ckere~.

I markeder med metning i volum vil mske fra en produsent om i eke sin markedsandel

g4

pCi bekostning av de

gjenværende produsenter. Fremstat fra en vil Mi mBtt med mottiltak fra de mr@. Kontinuerhg rivalisering kan bli resultatet, og produktprisene kan pres- ses langt under perfekt konkurranse.

Istedet for at mange tjener penger. vil en igjen med en rekke tapere. I andre industrier finner vi fiere eksem- pler p& at slikt skjer (4).

Som

en generell regel kan en si at samarbeid i markeder med f i produ- senter lettest vil kunne etableres der- som produsentene er fomddsvis like med hensyn pCi &meise. finansiell styrke, bakgrunn 0.1. Store ulikheter mellom produsentene

-

slik som vi ser innen oppdrett

-

vil &e faren for rivalisering og priskrig. Faren for pris- krig er og& stor hvor en har investert i spesialteknologi og bindende investe- ringer. Det siste er og& tilfelle innen

Verdi av utf~rsel av fisk og fiskeprodukter, seifangst- og hval- fangstprodukter januar 1987

- P P - Janua

1 987 kr. l 000 -og-

Fi&,icrepsdyrogbletdyr

...

...

.

n s k , ~ o g ~ . O C

beredt eller konsenrert

...

!%b@ og annen iiskedje

...

Tr=l(heiunderha-oghay-

vitaminhoidig tran og olje) ...

Herdet fett (fra iisk og sjepatte-

dyr

...

k a a l o g p u ~ a v f i s k k r e g s d y r eller bletdyr

...

Tang-ogtamnjd ..

,.

...

AndrefiskeproduMer

...

I alt 715 564

Andre hvalfangsQmdukter ...

-

l alt

- :

Seblje

... -

Raogberediepekskinnavsel.

kobbe eller kbppnyss ... 1194 l alt 1 194

laltjan.1986 ... ... 309

oppdrett hvor en m i selge laksen fm den blir kjmnsrnoden. hvor alternativ produksjon er liien og kompetansen spesialisert.

Det er derfor viktig at oppdrettsnæ- ringen tar opp problemet med intern priskonkurranse samtidig som de fin- ner frem til strategier og organisasjons- former som fremmer en Imnsorn opp- drettsnæring. I neste artikkel vil vi dtøfte hvorvidt det er mulig i styre prisene i oppdrettsnæringa, og hva

som

eventuelt rna gjeres for i oppni slme grad av markedsmakt i den del av verdikjeden som vi i dag har overlatt til andre eller tilfeldghetene.

Referanser.

(1) Michael E. Porter: Compeiive Ad- vantage: Creating and Substaining Superior Performance.

The Free Press, N.Y. (1986).

(2) hnsomhetcunders0keIser i Fii- keoppdrettsanlegg. Fiieridirek- toratet, Bertaen 11984. 1985.

-1Q86)-

(3) Henry A s e e l : Consumer Behavior and Marketing Action, Kent Pube.

Company (1 984).

(4) F.M. Scherer: Industrial Market Stnickrre and Economic Perfor- mance. Boston:

Houghton M i i n Company (1 980).

~Fernando.

Birger Clausen, Stadtiandet, og W e Fumes, M & q . f& erverve eiendomsretten til 114 i MtS ~ F e r - nandon, SF-504, forutsat at partsforholdet blir: Ottar Silden, Silda, Willy Silden, Miløy, Jon Johansen, Silda alle med 114 hver Birger Clausen, Stadtlandet og KAre Fumes, Miløy med 118 hver.

Reine

Thoraif Rostad, Reine. fir god- kjent sitt anlegg for frysning. An- legget er tidligere innfert som til- virkningcanlegget med reg.nr. N- 483.

Beregnet kapasitet:

Fryselagervolum: 390 ku- bikkmeter

Luftfryser: 13 tonnidagn

Kornpressorkap.: 75.000 kcaUh

~/-35~/+25~c.

180

^{F.G. nr. 5, uke} 10, 1987

kystsoneplan for Bremanger

Som ei av dei aller farste kommunene i landet har Bremanger fWt sin eigen kystsoneplan. Planen er laga

som eR

samarbeid mellom Norsk Institutt for vannforsyning

-

^NIVA

-

og Bremanger kommune.

-

Kystsoneplanen har kosta meir enn venta,

men

til gjengjeld har vi klart

h

Iayse fleire brukarkonfliktar,

sekr

Jon hrar Eikeland som har vore tilsett i Bremanger kommune for ta seg av kystsoneplan-

iegghiga.

Bremanger kommune var ei av dei Orste som kom i gang med kystsone- lanlegginga, og samarbeidet med NI- VA har pA mange matar M i eit pioner- pcosjekt.

Det er Ytre Bremanger

som

no har ratt ein kystsoneplan, og bakgrunnen for at dette omrildet vart valgt ut er at det lett kunne oppsti brukarkonflikter her.

Fiskerinteresserte

d r

sterkt og i tillegg fins ein rik og verneverdi sja- fuglfauna. Dessutan er siqærgarden og strendene godt eigna til fritidsbruk.

Mange fmat det brygga opp til usemje mellom miijmemstyresmakte- ne som vil verne våtmarksområdet, og kommunen som ville satse på å etable- re akvakulturanlegg akkurat her.

-

Gjennom kartleggingsarbeidet har det korne fram at området likevel ikkje

er

s&

godt eigna til oppdrett, og dermed

har vi s i og seie Iqst konflikten gjen- nom kystsoneplanlegginga, seier pro- sjektieiar Vilhelm Bjerknes i NIVA.

Detaljrik plan

-

Kystsoneplanen for Ytre Bremanger

er

uvanleg detaljert, og omfattar og&

djupnekart for sje. Det er lite tvil i at kommunepolitikarane har fatt e l glim- rande reiskap til disposisjon, seier kon- sulent Jon Ivar Eikeland i Bremanger kommune.

OgsA Eikeland meiner det er positivt at konfliktane i omriidet ser ut til å ha M i byste gjennom kystsompianen, men han tvilar pA at kommunen kjem til

P

sette i gang liknande planatbeid

a&

for resien av kommunen.

-

Kystconeplanen har dessverre M i dyrare enn rekna med. I alt har den kosta 400.000 kroner, og kommunen har kosta det meste. For akkurat dette konfliktryite orn&et er det nok verdt pengane, men for mindre *vanskele- gen delar av kommunen vil vi nok neppe trenge eit SA omfattande kart- materiale og feltarbeid. Særleg er det dyrt

A

teikne og lage katt. si3 her m6 nok fattige kommunar prioritere områ- de, seier Eikeland.

-

NIVA har og& investert for- skningsmidlar i kystsoneplanen, og år- saka er at vi har onska

A

utvikle metoder til seinare bruk. Vi ventar nok ikkje at alle andre kommunar vil gjere arbeiit like grundig som i Bremanger, men vi har likevel vist korleis det kan gjerast. Dessutan har vi fått erfaringar slik at vi st&r betre rusta til vegleiing overfor nye prosjekt, seier Vilhelm Bjerknes som no skal hjelpe Selje kommune med å lage ein kystso- neplan.

Betre ressursforvaltning I samsvar med dsetjinga for plan legginga i kyctsona fwer rapporten

fram til e l planframlegg for disponering av CjB og landareala i ornWt. Res- sursar og brukarinteresser er kartlagte.

M u i i i konfliktar innan akvakubrnæ- ringa er vurderte. og det

er

trekt kon- klusjonar for omrbdet sin kapasitet med tanke p& oppdrett. Eksisterande og potensielle konfliktar mellom til da- rnes utbygging og vern er identifiserte, og det er fremma forslag til grenset- rekking og samordning for ulike inter- esser og aktivitetar.

Alt i alt tar altså plantiltaka sikte ei best mulig fowalining av ressursane, og færrast mulig konfliktar.

Planen er trykt i to delar, eit plan- framlegg med arealdel, og ein særdel med sektorutgreiing for akvakultumæ- ringa (naturrgrunnlag, infrastruktur.

ringverknader). Sjolve arealpankattet er i målestokk 1:20.000, med kotar for sjmråda, og dette er handfarga.

-

Særdelen om akvakultur kjem nærmast som e l tillegg til den avanle- gen kystsoneplanen. Denne delen er tiltaksretta og tar sikte p i ei betre samordning av akvakulturnæringa. Vi vil vise korleis kommunen bar handle slik at lokalsamfunnet skal få nyte godt av ringverknadane av oppdrettsnærin- ga, seier Jon Ivar Eikeland.

-

Det som vidare skai skje med planen er at den skal leggast ut til offentleg ettersyn. Men vi trur ikkje det blir særkg mange protestar ettersom vi F.G. nr. 5, uke 10, 1987

181

r# ^y:'

4

Katt Forenlda ut@ av arealplanen for kystcona i Ytre Bremanger. Kartet er opprinneleg i fargar.

allereie har diskutert pianen p& eit foiolkemete. V iskal pianfrarniegget vurderast og -f gadkjennast av kommunestyret. Seinare skal poli- karane ha ein prinsippdebatt om ogsil andre M a r av kommunen skal fI dike kystsoneplanarl seier konsulent Jon Ivar Eikeland i Bremanger kommune som ellers har følgande rAd til andre som star midt opp i arbeiit med 3 lage kystsoneplanar:

-

Vi hadde store vanskar med A W fram kystsonekart, og difor gjeM det 3 skaffe seg grunnlagskart SA tidlig som mulig i arbeidet. Det kan og& vere ei l i felle A starte med ei total vurdering av heile omrade med tanke pa akvakul- tur i staden for A f m t plukke ut interessante ornhde og &i sjI naerma- re p4 dei. Ellers bw det kanskje ikkje fokwmst for mykje berre p& akvakul- tur. Det gjeld I tenke heiiskap, seier Eikeland.

FG: Svein Aam

FG retter

I Fiskets Gang nr. 4/87 ble det Konwma (tom) til nor sic^ torsk off entliggjott en redigert utgave av w de v8bigae

w

ⁱ 1984 og Ressursoversikten 1987. Des- 1985. FomWge bewnlwer-

sverre hadde det sneket seg inn

en feil i tabellen p& side 132. Byttedyr 1 984 1 985 gav en oversikt Over

Reke . . . . . . . . . . 600 194 316 283 konsumet til norsk-arktisk torsk av

Lodde , , . . , .

. . .

. 449 634 210 de viktigste byttedyrene i 1984 og

1985. Sild . . . 51 271 73 928 Torsk . . . . . . . 11 489 49 765 i skulle 'OrSken Hyse . . . . . . . . . . . !j7 244 41 435 ha spist 551.271 tonn sild i 1984, .

. . .. . . .

^.

..

^{268 966 847}

noe som sjølsagt er langt over "bestemt fisk 414083 711 251 akvOtmæ. Det faste femtallet Annei

. . .

^.

.

^{. . . . .} 619 058 1 023 097 skulle kvantwnet er ikke vært der

altsa

og 51.271 det tonn. _Sum .

. . . . . . . . . .

^{2 471 939 4 023 617}

Vennhgst korriger tabeiien. Rik-

7

iig versjon er: ^{2.4 26}

Vi bldager at vi p& denne d t e n har gitt torsken all skyld for at det er lite sild i havet

182

F.G. nr. 5. uke 10. 1987

giskets Gang

Flere ^og yngre heltidsfiskere

Ved siste 6mkiiet Var det registrert

F j s b r m n n b l k t pr. 31.12.1986

22.618 heltidsfiskere her i landet. Dette

er 159 flere enn &et før, gar det frem Aldersgnipper:

av fiskermanntallet som nii er s~umst

2: ::ri.

²⁰

^1s

^{t t}

^{- -}

^{t.0.m. tam. 29 19 &r t}

for 1986.- n f det gjelder gruppen _{c40 betyr} f.o.m. 30 t

-

t0.m. 39 Ar deltidsfiskere har man hatt en Bkning. 1 _{cm betyr} f.0.m. 40 t

-

^{tom. 49} t alt 7362 personer var manntallsført, ^c60 betyr f.0.m. 50 t

-

Lom. 59 air noe

som

innebærer en 8kiing p~ 263

2;; i::::

^{60 ~r}

-

^{t.0.m. 66 L}

fra Aret far. 67 Ar

-

^t.0.m. 69 &r

>>> betyr f.0.m. 7 0 & 0 g e l d r e

De Reste fiskerne, som drev pA hetti og dledes oppfyller kravene for B st6

p& blad B, var i alderen 20 til 29 Ar.

m w L ' A l d . ~

^BladA

5903 personer er manntallsført her. Head total I <20 (30 c40 c50 c60 c67 <i0 >>>

Den aldersmessige fordelingen var

an-

nededes for gruppen fiskere som &r ⁰¹ 121 I : I 2 4 8 1 7 7 8 2

p& blad

A

i manntallet, altså deltids- o2 4 1 . 2 1 1

fiskere. Her dominerte personer pA 70 03 5 1 . 2 2 1

og eldre. Hele 3258

-

eller nesten ⁰⁰ 7 1 .

.

^{l . 2 . 4}

0 7 4 2 1 4 3 5 6 2 8 1 4 - -

bigeslrjeft

-

^{var i denne alderen. 08 34 1}

^{. .}

^{1 . 3 3 2 25 L}

Nordland er det fyiket

som

har flest ⁰⁹ 95 1 1 1 2 2 6 5 1 5 6 3

manntdlsferte fiskere. I fjor var 5391 10 281 I

.

^{3 19 7 16 25 32 179}

av iyikest innbyggere registrert

som

11 402 1 1 7 1 7 2 8 3 3 6 8 4 6 2 0 2

heltidsfiskere, mens 1787 var oppført 12 664 1 6 9 29 26 51 123 91 329

som deltidsfiskere. Fiskets

Gang

brin- 14 418 1 4 1 1 20 33 49 79 60 162 ger her den fylkesvise og aldercmessi- 15 793 1 4 20 29 41 67 168 129 335 ge fordeiingen av fiskere pA blad A og ^{16 445 1 6 15 28 25 53 88 40 190} B utarbeidet av Fiskeridirektoratets 17 233 1 2 12 11 24 28 38 25 93 kontor for rettledning og informasjon. 18 1787 1 23 63 85 112 174 317 213 800 19 1364 1 8 45 51 116 191 241

1 s

559 PML 20 667 1 13 28 61 48 93 139 65 220

Total: 7362 1 68 219 362 474 779 1316 886 3258

F m : 01: 0!3tfoM 02: Akershus 03: Osk 08: Buskend 07: Vestiold

m:

Telemaric

09: Aust-&der 10: Vest-Agder 11: Rbgaland 12: Hordaland

14: Sogn og Fjordane 15: Mae og Romsdal 16: Sec-Traidelag 17: Na6Trmdelag 18: Nodland 19: Trans 20: Frnimark

F.G. nr. 5. uke 10. 1987

183

Rast landet

Røst FiskeMtrederi N S v/Leii O k Johnsen, Restlandet får fare inn et nybygg på ca. 50 tonnasje- enheter og 17,l meter lengste lengde i merkeregisteret. Partsfor- hoidet blir 113 part pA hver til Leif Ole Johnsen, Rastlandet, Trond StorAker, Røstlandet og AIS Glea.

Knausen

AIS Knausen vffrank Silden, Silda. får ta over 213 part i MIS Knausen SF-66-V forutsatt at sel- skapet blir eneeier.

Peder S a m , Molde, får re- gistrere et nybygg pA 389 BT.

(internasjonalt mAlebrev 1 W ) , og 30 meter bngste lengde, der- som han blir eneeier. Det kan -nes reketrAl- og vassildtillat- else dersom MIS -Rauman M- 114-SØ trekkes fra konsesjons- pliktig fiske.

Ålesund

Bernt Skarbmik NS, h u n d , f l r registrere et nybygg på 1496 BT (int. målebrev l=), og 62 meter lengste lengde (12,40 me- ter bredde). Aksjefordeling: Bernt Helge Skarbavik, Alesund, 10%

hver. Torsketråltillatelsen for WS Bjømq M-85-A kan overføres på vanlige vilkår.

Alf Jergensen, Vangsvik, får føre MIS -Jollyn T-250-L på 35 BRT, og 18 meter lengste lengde inn i merkeregisteret. Forutsetningen er at han blir eneeier.

N S Ramoen v1Knut Vartdal, Vartdal, får registrere et nybygg på 2.200 BRT, og 67 meter lengs- te lengde til u t s k i i n g av fabrikk- traeren MIS Ramoen M-2-VD.

Det er gitt klarsignal for overføring av torsketråltillatelse fra -Ramo- en* til nybygget.

Willy Angell, får sammen med Hallgeir Angell og Agnar Angel, Alle %meisa. erverve eiendoms- retten til et nybygg pA 850 BT, og 43,5 meter lengste lengde. De skal eie 113 hver. Det kan påreg- nes overfaring av reketrål- og ringnottillatelse for MiS ~Trornse- ybuenm dersom fartpryet trekkes fra konsesjonsbelagt fiske.

Andram Bendal, Fosnavilg, filr sammen med Steinar Bendai er- verve eiendomsretten til et ny- bygg p& 25,90 meter lengste leng- de. Partsforholet skal bli med 112 part pA hver.

Ulf Henrik Stenersen, Gravdal, fhr sammen med Viktor Stenersen erverve eiendomsretten til nybyg- get -Roholmen* N-380-W p l 37 BRT og 17,8 meter lengste lengde. De to skai eie 50% hver.

Knut Gode, Geir Dyb og Audun Dyb, aile adresse

w,

^{fAr ta}

over M/S -Hoivik Seniir* SF-4-V pA 209 BRT, og 34,35 meter lengste lengde. De tre skal eie 113 hver.

Kare Holm og Arne K. Holm, begge Vestsmøla, får ta over 1 I3 part i MIS -Dyrnesvåg. M-158- SM på 209 BRT. og 37.5 meter lengste lengde.

Witfred Andreassen, Båtsfjord, får erverve eiendomsretten til 25% i WS -Aage Wilfredcon- F-125-BD. Forutsetningen er at partsforholdet blir med 25% p6 ham, og 75% pA Aage-Willy An- dreassen. Fiskeridirektaren gir til- sagn om å godkjenne overfaring av reketrCiI- og torsketråltillatelsen

for M/S -Stentor* F-19-BD der- som dette farbyet trekkes fra fis- ke. Videre vil det kunne påregnes loddetr&illatelse for WS -Aage Wilfredsonn.

Johannes Andersens aksjer i selskapet som eier MIS afroney*

T-88-8 erverves og werførec til falgende aksjonærer, slik at aksje- fordelingen i selskapet blir:

Hans Andersen, Tromm: 296 aksjer, Einar Andersen, Tromsø:

296 aksjer, Erling Andresen, Tromsø: 296 aksjer, Mary Lorent- sen, Krokelvdalen: 56 aksjer og Jendor Andersen, Malangseidet:

56 aksjer.

Jan Kva~wne, Bremanger, far er- verve eiendomsretten til 213 part i MIS -Haugefiskm SF-7-B

pa

236 BRT og 32,4 meter lengste lengde.

N S Asperoni d o Senja Havfiske- selskap. Silsand, får ta over M/S -Lysing* T-207-EG (Ex -Aspero- ni* F-20-NK) pA 61 BRT, og 20,2 meter lengste lengde. N S Aspe- roni har falgende aksjonærer:

Sigmund Fredriksen, Grylle- fjord: 30%, Pål Fredriksen, Grylle fjord: 30%, Harald Pettersen, Gryllefjord: 30% og Senja Havfis- keselskap. Silsand: 10%.

Tilvirkingsanlegg Langhamn

Dyray Reke og Fisk Als, Lang- hamn, har fatt godkjent sitt anlegg for frysing. Anlegget har et fryse lagervolum på 5.360 kubikkmeter, og får reg.nr. T-421.

Vadheim

Pedro Laks NS, Vadheim, fb godkjent sitt anlegg for pakking av ferskfisk, begrenset til pakking av egen oppdrettsfisk, tiisbegrenset fram til 31.08.87. Reg.nr. blir SF- 323.

184

^{F.G. nr. 5. uke 10, 1987}

giskets Gang

m 1 1 n n m m ~ n r

i

^----m

-- r ^for

surimiproduksjon globalt og nasjonalt

Av Terje Monstad

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Det er nå i gang undersakelser p6 n' forskjellige arter industtifisk i Norge, for eventuelle egenskaper som fremtidige ressurser for surimiproduksjon. En kan i dag ikke gi skikkelig grunnlag for slik produksjon. Dagens teknologi tilsier at det er mager fisk av egnet kroppsstarr- else som gir best utbytte ved surimipro- d u m . Hva forskningen videre vil 5ringe innen både teknologi og kjerr: ^:

'"'

Enne produkyonsprosessen er bii interessant og spennende. 0konomi er også et viktg nøkkelord i denne sammenheng. og den er med på å skille ut de arter som eventuelt vil bli benyttet. I utgangspunktet kan derfor de aller fleste fiskearter brukes, men de som har bedre direkte anvendelse, faller naturlig nok fra.

Nasjonalt:

Hovedfiskearter som i dag g& til indu- striformål i Norge er: Kolmule, sild (Nordy*), lodde, oyepbl, makrell, to- bis, brisling, vassild og ~lvtorsk, pluss en del andre.

Den arten som er mest aktuell i Norge er som kjent kolmule. De andre artene er selvfalgelig alle usikre, men egd for kolmule gjenstbr det mye b vise i praksis, både teknologisk og fangstmessig utenom den vanlige se- 62

songen. I denne orienteringen vil kol- mulebestanden i Nord-atlantiske far- vann bli behandlet til slutt.

Ser vi bort fra sild, lodde og makrell som er fete fiskeslag, (men som likevel kan bli nytiet i fremtiden) har vi som potensielle muligheter i norske far-

vann: _{Fia. t.} Forekomster av vassiid. awil 1986. Integrert ekkomengde, m2/n.mi~2.

Kolmule Gapeflyndre Polartorsk Lusuer

m e l

Skate Vassild Steinbit IsgaltlSkolest Utkast Biangster av matfisk

Pdartorsk BOR?O@US

saidal

noen grad av Norge. Det er en kald- Polartorsk finnes utbredt pA nordkalot- tvannsfisk som trives i vann omkring ten og har vært beskattet i Barentsha- lo C men går også i det astlige Ba- vet vesentlig av Sovjet. men også i rentshav.

F.G. nr. 5, uke 10, 1987

185

fl;iskets

Gang

Norge fisket polartorsk fra 1969-73, da om viren og sommeren ved Novaja Zemlja. M e n s USSR tok fangster opptil 330.000 tonn (max i 1971) hadde Norge aldri wer 20.000 tonn.

Det sovjetiske fisket gikk nedover til null fangst i 1980, og deretter en rakning med en topp pA 90.000 tonn i 1982. Fangst i 1985 var 10.600 tonn.

Arsklassene 1985 og 1986 er meget gode hvorav 1986 den beste

som

noen gang er &It, og det er store forvent- ninger til Bkt bestandsstemise, men den

er

mer knyttet til de kakle vann- massene. Hovedtyngden er imidlertid pA sovjetisk omr&de.

I hest (1986) ble bestanden d k til 509.000 tonn. men mer enn halvparten

var 1 Ar gammel fisk under 12 cm. Den voksne fisken, 3-5 air gammel, er 15-20 cm stor.

0 y - er og& en mager fisk og tilherer samme slekt som polartorsken.

Den tas i industritr&iiisket i Nordsjmn.

Totait i 1985 ble det tatt 196.500 tonn, hvorav Norge tok 22.800 tonn. P i kbmplatiet var fangsten bare 2500 tonn. Det var &ledes en nedgang i 0yepAHangstene pA 155.000 tonn fra F.000tonn i 1984.

Arsklassene 1984, -85 09-06 har giit Mig rekmering og er denned &sak til denne nedgangen. 1 1986 er det

Fig. 2 Fangrlomr&& for de fwdqdligc fld<erier ph kolmule, nordlig besiand.

registrert en ytterligere nedgang i fisket.

Bestanden er i dag pA et lavmil, men den har vært ca. 2 mill. tonn.

med Wangster p& 5-600.000 tonn.

Det kan her være en vekselvirkning med sildebestanden.

Vassild (Argentina silus) Vassild m i nevnes som mulg ressurs, og det taes like mye som biangst i industfithlfisket som det taes i det direkte fisket. I reketrilfiket i Nordland er vassild og& en del av bifangsten.

Fg. 1 viser utbredelse v h 1986 med de beste forekomster langs egga- kanten. Disse blir i dag ikke utnyttet da det helst krever fangst med pelagisk kli. Forsaksfiske har gitt opptil 4 tonn 10 min., tilsvarende 24 tonnlarne.

Fangstene i det direkte fisket i Sula- djupet og Sklinnadjupet, som foregb med bunntr&l, g& til konsum. Fangstin- gen foreg& mesi i april og mai. og avtar>twer hesten. Det taes mellom 11.000 tonn (1983) og 5.000 tonn (1985). Hiil i 1986 ca. 7.000 tonn.

Vassilda er og& utbredt i Norske- renna (bifangst 7.500 tonn i 1985) og ellers i Nord-Atlanteren, langs egga- kanten ved Fæmyene, Shetland og vest av De britiske rayer.

Isgaltlskolest (Macunrs bergIW Macurus rupestris

D ito artene nevnes fordi de inntil nflg ble regnet som ufisk og ikke bie utnyttet. I dag er imidlertid situasjonen noe annerledes, da det er prosjekter i gang Mde for kartlegging og for uinytt- else.

Isgalt er utbredt langs eggakanten fra Møre til Svalbard og i noen dypbas- seng (Ingøydjupet og Vardøhøla). Det er en dypvannsfisk (50&900 m). Den taes som bifangst i linefisket etter blikveite og kan utgjøre ca. 25% av totalfangsten utfor Nor-Norge.

Skolest likner mye på isgalt, men er utbredt mer kystnaert og i fjordene. Den star også i tettere konsentrasjoner.

1 1985 ble det levert 751 tonn isgaltl skolest i Norges råfisklags distrikt. De- rav nesten 200 tonn i Trendelag. H i l i 1986 er det tatt 180 tonn i Trmdelag og det er bra ettersprsel. Når torskesitua- sjonen er daslig, g& disse artene direk- te til filet eller til vanlig fiskefarse. Når imidlertid tilførselen av torsk er bedre, kan dim artene bli mer aktuelle som eventuell surimiressurs.

186

F.G. nr. 5, uke 10, 1987

I n l a

?... Flg. 3. Fangst av kolmuk, gra ChaICOgramma. kalt ~Pacific

?m

- w

og to* pollockm eller Walleye pollock. Den blir

1m- 1977-85. opp til 80 cm lang og har sin utbredelse

i det nordlige Stillehav.

m.

w . NedeMende tabell viser fangst i

1.000 tonn fra 1980-84 i det nordlige

mr-. Stillehav, bestandsst0rrelse og hvilke

ne- nasjoner som driver beskatning.

&r#- 1 1984 ble det totalt tatt ca. 6 mill. tonn

Sa- av et besW&potensiale på 6,6 mill.

u* - tonn. Bestanden er dledes fullt utnyt-

Y r - H-.,,u. tet og &r sannsynligvis ikke mer

a r dming i beskatningen. Bare en del ^W

fangsten, ca. 1 mill. tonn, ghr til surimi,

II' resten til direkte anvendelse.

i r n n,, ,*i* ".D t i r i iin i i e nn m

Gapeflyndre taes i dag som bifangst i tr%&et i Barentshavet. spesielt i re- kelt3lfisket i den nordøstlige delen av Barentshavet. Den utnyites ikke, men det har vært fosakdkke pii denne arten og 6 C a 7 i S i i S p H i ~ ~ Mtg;

ringsmaskineri.

Gapeflyndre opptrer med store sW-

- - reisesvarhjoner pA forskjellige loka- liteter. Bifangstene kan til dels være meget store, men det finnes intet be- startdsectimat.

Lusuer (Sebastes vivipanis) Fra Tro-aket og sydover langs eggakanten finnes lusueren utbredt.

Den

står

gjeme noe grunnere enn den store ueren (Snabel- og vanlig uer).

Forekomstene finnes for en stor del utenfor der det vanlige trhlfisket fore- g&. og den faes derfor ikke SA mye som biangst. På Helgelandsplatået finnes og& en del av bestanden.

All bifangst av lusuer går i dag over bord, men hvis avsetningsmuligheter blir tilrettelagt kan bestanden sikkert gi mulighet for et rettet fiske.

Skate (Raja SP.)

Det er en forholdsvis jevn bifangst av skate i tdlfangster fra Barentshavet, spesielt kloskate (R. radiata). Fore- komstene er imidlertid ikke særlig store.

Steinbit (Anarhichas sp.) Bade flekksteinbi (A. minor) og gr&- teinbit (A. lupus) fbes som biangst i b&- og linefisket. Dette er en mulig ressurs for videre utnyttelse.

Globalt:

Globalt er det

svært

mange arter

som

er og kan være aktuelle for fremtidig surimiproduksjon, alt avhengig av tek- nologi og &onmi. En rekke arter er undersektpa I - - i , men av konkrete planer for surimiproduksjon er det langt færre.

Men haden

Menhaden, Brewora'a sp. eller Alosa sp. tilsvarer vhr maisild. Det er en fet fisk, men likevel akiuell for surimi.

Atlantic menhaden (Gulf menhaden) er utbredt langs astkysten av Nord- Amerika og har et potensiale beregnet til ca. 500.000 tonn. Dette er et undere- stimat og fangsten i 1983 var 924.000 tm~Ben-er*-fullt-utny#&-i det vestlige og sentrale Atianterhav.

Lysing

Alaska pollock Atlanterhavslysing eller Argentinsk lys- Den mest anvendte arten for surimipro- ing (Merlucaus hupsi) er utbredt b1.a duksjon i dag er Alaska pollock Thera- langs kysten av Sør-Amerika på Atlan-

Flg. 5. Kdrnukbrekom8iW ag -ing av m p m r m i Mm

giennompolamontcnnordavJanYayen.August1916.

F.G. nr. 5, uke 10, 1987

1 87

Siskets Gang

Stillehavet

Kolmule (Nordsst-atlantisk)

Nordvest Nordøst Sum

1980 31 93 827 4020

1981 31 31 1046 41 77

1982 3484 994 4478

1983 3667 1191 4858

1984 4614 1373 5987

Bestands-

potensiale 3-5 mill. t. 1.2-1.6 mill. t.

Sydlig kolmule (Syd-atlantisk)

Den ressurs som det i f m e omgang vil bli satset på i Norge for surimipro- dukqon, er kolmule, M m i i c t u s po- tassou, dvs. kolmule i det nordlige Atianterhav. Den er medlem av torske- familien (Gadidae) og er en forholdsvis liten fisk. De fleste voksne individer i en (= 6 mill. t. gjennomsnittsprme finnes i st0rrel-

sesgruppen 30-35

cm.

4.2-6.6 mill. t. Kolmula har en vid utbredelse

som

Beskattet av Japan Japan strekker seg fra &kysten av Grønland

Korea Korea til Kolahalvoyen i Barentshavet. Den

USSR USA kjønnsmodne del av bestanden foretar

M g e vandringer mellom hovedgyte- omddet langs kontinentalsokkelen vest av De britiske oyer og beiieom- terhavssiden. Potensiale: 600.000 nordlig kolmule og blir ca. 50-60

cm

rAdene i Norskehavet, b1.a. ved Island tonn, fangst i 1983: 345.000 tonn. Den lang. Bestanden er malt til 390.000 og Fæmyene og langs kysten av Nor- finnes også utbredt ved kysten av tonn basert p& bunntrAlsuwey, men ge, samt i en rekke norske fjorder.

Afrika. Atlanterhavslysing er en fin mat- dette tallet er sannsynligvis altfor lavt. I begynnelsen av 1970-&ene ble det fisk, men kan likevel være aktuell som Etter all sannsynlighet er dette en en &ende interesse for kolmule. bade

&toff for surimi-produksjon. meget stor ressurs, og kan absolutt fiskerimessig og forskningsmessig.

være aktuell som surimir&off. 1 1983 OmrAdene hvor det har vært fisket og Hestemakrell ^ble det tatt opp 260.000 tonn av USSR hvor det fiskes i dag, frerng& av fig. 2,

-p-

og Polen. ^{- - - - - - - -} som viser hovedfiskeriene upil nordlig

r Av hestemakrell nnnes aer er urai av bestanda.

arter, og disse er spesielt utbredt i Denne arten av kolmule i det sydlige Fram til midten av 1970-Arene var tropene. Japansk -Jack-mackerela er Atianter- og Stillehav fmer oss så det et forholdsvis jevnt fiske p& noe n& aktuell sammen med japansk sar- tilbake til v h egne farvann og kolmule under 100.000 tonn brlig. Sg fra 1976 din. Disse finnes utbredt i det nord- i det nordlige Atlanterhav. begynte en &ing som var ganske vestlige Stillehav og sammen med 4

andre pelagiske arter -aPacific samya. _-9

-Pacific herringa, -Japa-

ancho-

^{N -10}

vy* og -Chub mackerelæ) utgjw de et GYTEBESTAND .LO

potensiale p& mellom 6 og 7 mill. tonn. mill.

Alle disse arter er fullt utnyttet. t om

----

^{ANTALL REKRUTTER}

Fangst i 1983 var: japansk sardin:

4,2 mill tonn og japansk -Jack macke- rela 124.000 tonn.

l europeiske farvann har vi hestmak- relislekten Trachurus, som i enkelte 6- tilfeller kommer inn ⁱ industritraifisket i

Nordsjaen og har også vært med i ^L Q

notiangst av vanlig makrell. I hvilken _5-.

grad denne egner seg til surimi er noe .

'-.

usikkert.

.d

^O

Det er som nevnt en rekke arter som ^{L -} kan være fmulig potensiale. Bifangst ⁱ

2

reketrålfisket er globalt pA 3 til 4 mill. ^' tonn. En del av dette blir brukt som 3 - matfisk, men mye protein som kunne vært utnyttet bedre, går over bord.

Ogsi her er det skonomien som styrer

- ',

_I ^I _-10

det hele.

'

^{I I}

't

j

1

-

^b-

-

5

Den sydlige kolmula, Micromesistius australis, er utbredt b1.a. langs kysten

av Argentina, rundt Falklandsjyene

J , , . , , , . . . . . L

19n 1 9 7 ~ 1976 1978 1980 1981 1 9 8 ~ (Malvinas) oa i den svdliae del av

~ata~onia-guken. Den er b r r e enn Fig. 6. Utviklingen i kolmuiebestanden siden 1970.

188

F.G. nr. 5. uke 10, 1987