Fiskets Gang

Y .>- ^-

^{e-. Y}

^{- -}

-

- -

^{4 9 -}

Fiskets Gang

%b !$g

U$nt av F i s k e r M ~

n. h m r m

~ i . i 3 - ~ k e n - i s s s hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Anrv. mddrtm:

S@@n Lomem Kontorsjef

Radaksjon:

Kan 0stervoM Toft Øvstein Wdand Pef-Manus Larsen

K a n x

m i s j o n :

oagmar

Meling Freydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fskeridimkbratet

Postboks 185, 5001 Bergen

T&: (05)

n m

00

Trykt i offset

Au John Grieg

Abommmt kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon-

-lepet pB postgi-

5 05 28 57. pB konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller d i e i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 125.00 pr ar. Denne pris gjelder og& for Danmark. Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr.

200.00 pr b. Utland med ily kr.

250.00.

Fierifagsiudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. MO

in

kr. i 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre anmnseak~tiver etter avtale VED ETTEFlTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS COM KILDE ICSN 00153133

INNHOLD - CONTENTS

The Nomegian trswl omiers annuai .pe&ng:

In the Mure the trawlers must be easy to reanarige for d ifichenes

- R s g u ~ o g - o g ~ i f n m t # a

-

Reguhtiais and quotas will be used in the Mure too

461

Fiskedje

-

^{et produkt som} kan brukes Ul mangt Fsh oil

-

a very &Il produd

M i g vær- lilatidr

Bad weather and smal quantities of fish found

~ L o f o t e n t h i s w i n t e r

Fweappdredteme

.w

^=g samnien F i i farmers cooperate

Generalforsamling i Lofoten Fiskeriselskap Annual rneeting in Lofoten fiskeriselskap Griikt fisk smaker best

Grilled fish tastes good

Redaksjam avslulta 3. juli 1985

gis&& Gang

me hlant rederne

Økonomien i næringa er fortsatt hovedproblemet. Driftsresultatet for 1984 er det beste p& mange hr, men jeg er ikke overbevist om at det gjennomsnittlige underskuddet p& 328.000 kroner

pr.

tdler viser

de

faktiske forholdene. Da mener jeg at det er rederier

som

ikke har gjort fulle avskrivninger. Det gjennomsnittlige resultatet skulle dledes vert betydelig haryere. Styreformann Kjartan

Amtander

i Norske TdI-m Forening var som ventelig ikke bare full av godord da han oppsummerte stoda for t d l e r f l h p& 8rsmetet i Oslo forrige uke. Til

tross

for styrefonnannens mer eller mindre programforpliktede

-

og kanskje retbnessige spark til norsk fiskeri- politikk overfor tdlfl8ten

-

^er i hwrtfall en sak klinkende klar.

For fmste gang

-

etter uttallige u8r

-

^{ser det}

&penbart

ut til thlerrederiene n& oifisielt begynner 8 vene penger. Optimismen blant rederne er udiskutabel.

Ellers var Arctander sin akongstankem om et samlet havfiskelag viet rimelig

stor

oppmerksomhet. Reguleringene i torskefisket tikk dertil passet sitt @skrevet.

-

Vi har levd i ni &r med restriktive reguleringer i torskefisket. uten at de p d i k e myndigheter har funnet det opportunt å gi trålerflåten noen k o m pensasjon for den økonomiske belast- ningen

som

mannskap og rederier har vært utsatt for, sa Kjartan Arctander.

Fra 197i til 1984 har vi opplevd en 7 prosent kvotereduksjon

pa

torsk, o p piyste han og etterlyste andre p& fang- stsiden

som

var blitt tilbudt slike vilkh.

Ikke særbehandling

-

Jeg kan bare ta til etterretning de politiske påstandene om at vi skal ha en tr&ierflAte. Men pAstandene er lite seriøse n& forholdene ikke legges til rette hverken med hensyn til kvoter eller andre økonomiske tiltak.

Vi forlanger ikke særbehadling. Vi forlanger lik behandling med dem vi kan sammenligne oss med. Det er populært å prate om at det lysner i den andre enden av tunnelen. For 1985 har vi tross alt fått et lite håp

-

nemlig at kvoten er okt med 2 prosent. I tillegg er -Den hellige kuaa økt fra 10 til 15 prosent. I følge styreformannen var deiie ikke mye, men han godtok likevel at det er et skritt i riktig retning.

Han beklaget videre praksisen de to siste lrene med å legge pristilskudd p l fisk. Dette er et nytt eksempel på at departementet godkjenner ordningen

som

f&r negative hlger for tr&ierflåten, hevdet Arctander. Han pekte i den forbindelse pA at foreningen i mangel på medlemskap i Råfisklaget, har en minimal innflytelse p l beslutningene.

Fdgeiii burde det være en svært

d

god grunn for departemeritet til A være p4 vakt overfor beslutninger som farer til Bkonomiske krampetrekninger for traerne.

Blodig urettierdig

Arctander gikk ste& imot den, etter hans mening, blodige urettferdigheten det er å pålegge norske fiskere en ytterligere rnaskevkkbkning i dagens situasjon. Han siktet til vår nabo i

mi

som ikke har godtatt maskevidden pa 135 mm. men gjør gjeldende krav om 125 millimeter og til overml1 har f&tt klarsignal for å kunne fiske etter uer med 110 millimeter i enkelte omrlder.

Han refererte til ropet fra fylkesfisker- lagene til fordel for kravet om 155 millimeter maskevidde i tralen.

-

Jeg håper det forelepig skal være ro om 135 millimeter. Derimot g&r jeg inn for at minstemalet på fisk skal okes.

Forutsatt at kontrollen p i fiskefeltene skjerpes for å beskytte store ansamlin- ger av småfisk når det er behov for et.

Kjartan Arctander rettet sterk kritikk mot Norges Fiskarlag for at laget i sin tid hadde prioritert st9nadslAn framfor investeringstilskudd. I ettertid har Fi- skarlaget sluttet seg til kravet om in- vesteringstilskudd.

-

Konsesjonsrettighetene m l opp rettholdes for at den nordnorske trå- lerflåten skal være liv laga i åra framo- ver, mente formannen. Fotutseiningen for en n8dvendig fornyelse av flåten var i folge formannen dette:

Likvidietslh p& linje med industrien

Formann i Norske Tlalrederieis famning,

M- -.

i land, Bkte midler til Fiskarbanken.

leveringsavtale med industrien

som

k r være villig til A gi hqere pris for

&offet,

-

og &t, men ikke minst kreves det en mer aktiv ledelse i rederiene på land og sjø.

Arctander var lite tilfreds med en- dringene i loven om saltvannsfisk. Han viste i den sammenheng til havforsker- ne sine forsikfinger om de fotventede og formidable ressurser i torske- og sildefiskeriene.

Samlet havfiskefl8te.

-

Dette må imidlertid ikke resultere i en økning av fangstkapasiteten, slik Fis- keriminister Listau har gitt uttrykk for.

Vi m l konsolidere, samt fornye den flAten vi har.

Det er ikke behov for 73 organisasjo- ner innen fiskerinæringa, hevdet Arc- tander. - Etter min mening skulle det være mulig d komme fram til et samlet havfiskelag. Da tenker jeg p& et lag som kan tjene hele havfiskefl6ten, sa han. Tydeligvis misfornøyd med da- gens organisasjonsform under Norges Fiskarlag.

-Jeg har ikke noen spesiell tro på at vi vil spare penger på en endring i organisasjonsformen, men vi kan muli- gens få mer igjen for pengene

-

^og ikke minst stfdrre faglig innflytelse, sa for- mann Kjartan Arctander.

@3l Per-Marius Larsen

F.G. nr. 13, uke 27, 1985

459

Hvordan vil fremtidens trAler se ut?

Forskningssjef Anders Endal ved Fis- keriteknologisk Forskningsinstitutt had- de gjort seg sine egne tanker om morgendagens trålere til Arsmetet til Norske TrAlerrederiers Forening. En- dal hevdet at oppdrettsnæringa kan avlaste den tradisjonelle fiskerinæringa i bestrebelsene pA A holde oppe boset- tingen langs kysten. Videre mA fis- keindustrien @ land omstille seg til færre og strarre anlegg

-

et nødvendig grunnlag for å kunne drive effektivt, sa Endal.

Svært lite har skjedd nAr det gjelder utviklingen av en ny norsk trhlerflAte.

Anders Endal sthr i spissen for en gruppe som har til o k a v e A finne fram til lecninger.

-

De spesialiserte trålerne fra 50-Ara har utspiit sin rolle. BAten i fremtiden må kunne tilpasse seg de nye og stadig skiftende krav

-

^kort sagt kunne fiske @ ulike fiskeslag. a t e n må tilpasses de lokale behov. sa Endal.

-

333 W n s fiske med økt mann- skap kan være en veg A g&

-

i

mi som vil være avgjørende. Viktige funksjoner vil bli en hayt utviklet tilpas- ningsevne. for

A

kunne m@& ^sving- ningene i ressurser og endringer i markedene. Dessuten h0y produktivi- tet og energieffektivisering. Godt r&- toff. kontinuitet i leveringene og trygt arbeidsmiljø, er grunnlaget for h n - somheten, mente Endal.

moktning til 150 dragn dag.-~et er

m

^Per-ManUS Larsen næringas egen kompetanse og økono-

De petuvianske fiskerne har nå tatt opp igjen arbeidet etter å ha streiket i 81 dager. Fisket tegner bra og foregår for tiden nær kysten.

Men Peru holder seg utenfor marke- det ennå. ferst og fremst fordi det skal produseres en del for lager i fsrste omgang. Peru har sjøl måttet importere fiskeolje i år.

Fra Chile blir det meldt om bra fangster. Chilieneme tar nå en pris som ligger rundt US$240 fob. Imidler- tid er markedet svært rolig for oyeblik- ket og det foregår lite salg.

Danskene setter for store krav for tiden. De har for det ferste lite å tilby og har dessuten satt en pris på 3801 386 kr. fob,

noe

de umulig kan oppnå i dagens marked.

Ved utgangen av mai i t hadde danskene produsert 103.600 tonn sil-

demjel. til sammenligning kan nevnes at til samme tid 1984 hadde produsert 105.1 00 tonn. Produksjonen av fiskeo- lje har derimot gått noe opp, fra 15.300 tonn ved utgangen av mai i 1984 til 18.900 tonn til nå i år.

På Island er produksjonen fortsatt svært liten og islendingen er fortsatt ikke i markedet. Produksjonen vil trolig starte igjen i oktober og pr. i dag vil islendingene bare selge deler av den produksjonen de regner med å starte opp i oktober.

Her til lands ventes det bra produk- sjon senere i år, men akkurat for øyeblikket er heller ikke Norge inne @ markedet.

I det hele tatt, markedet er svær rolig for tiden.

-~ -

460

F.G. nr. 13. uke 27, 1985

PA grunn av en viss mangel pA saitfisk pA verdensmarkedet, ser prisene ut til

A

holde seg stabile til tross for stigende dollarkurs. Islandske fiskeprodusenter har kontrakter pA salg av 15.000 tonn til en samlet verdi av mer enn 30 millioner dollar.

Fisken skal leveres i slutten av juli.

En del g t til Spania og Italia. men stnrrcte delen skai eksporteres til Portu- gal, ialt mer enn 10.000 tonn. Ved utgangen av april IA det ann til en totalproduksjon pa 25.000 tonn p&

Island.

- m -

Iskaldt i California

Wahoo Industries Inc., San Diego, California, legger n& alle krefter til i markedsbringen av sin nye is--, den &alte &o-hm. Denne boksen representerer et hayteknologisk gjen- nombrudd innen isoleringsteknokgi hevder produsenten overfor ~Fishing News.. Den leveres i fem ulike strarrel- ser, fra omlag en kvart til ca. 1 ku- bikkmeter, med lasteevne fra hhv. ca.

225 til 1000 kg.

Den nye is-boksen, som har doble vegger i ett stykke og som er laget av oppmalt polyethylene med mellomrom fyllt av polyetuthane-skum. har vært testet ved Industrial Research Center i Quebec, Kanada. Her fant en at

n%

av eksperiment-isen var inntakt etter 10 dager, at 64% var frossen etter 15 dager og at det etter 30 dager fremde- les var is i boksen. Dersom disse oppgavene er korrekte kan derfor -lso- E3ox.p åpne nye muligheter også for fiskeindustrien, muligheter det ville være nokså upraktisk å vende en kald skulder til. Interesserte kan kontakte:

Wahoo Industries, Inc., P.O. Box 81745,

San Diego, Calif. 921 38-1 745, U.S.A.

K.S.J.

gishets Gang

- Reguleringer ^og kvoter ^også i framtida

Reguleringene og kvotene i ttal- fisket er kommet for

a

bli

-

^{i alle}

fall i overskuelia framtid. Det var ferstekonsulent Sigmund En- riesaeter ved Fiskeridirektoratets ktistikkontor som

sa

dette på Ismmnet til Norske Trhlerrederi-

ers

Forening i Oslo. Engesæter tok i .tillegg opp en del forvalt- ningsmessige problemer vi vil

stA

overfor i tiden som kommer.

-

Anbefalte totalkvoter for 1986 vil ferst ligge på bordet til hesten. Før disse foreligger fra Det Internasjonale Rdd for Havforskning

-

og far 'kvotefor- handlingene fra Sovjet er avsluttet

-

^er

det umulig -å si- noe- om kvotene- for neste år. Langt mindre om de etterfelg- ende åra. Engesæter understreket at han baserte seg p& gjetninger og h q s t personlige regnestykker når han for- sakte å illustrere hva framtiden ville

vise

i sp0rsndlet om kvoteregule- ringer.

-

Hverken havforskerne eller Fiskeridi- rekteren kan stilles til ansvar for kon- klusjonene, sa han.

Krisen ikke over

Han forukatte at totalkvoten av norsk-arktisk torsk vil &e med 100.000 tonn til neste år. Fra 1986 en fordobl- ing

-

og en ytierligere økning til 1988 da de sterkere årsklassene vil rekrutte- re til gytebestanden.

-

Selv om totalkvoten blir høyere i 1986 er det ingen grunn til å tro at krisen er over for denne gang. Den rike Arsklassen fra 1983 som kommer inn i fisket i 1986, vil i større utstrekning befinne seg i sovjetisk sone. Vi kan regne med at Sovjet vil øke innsatsen i torskefisket de neste åra.

Engesæter hevdet at overføringen av torsk fra Sovjet til Norge derfor vil kunne ta slutt. Dette kan fare til at den norske torskekvoten vil gå ned i 1986

-

til tross for den økte totalkvoten.

-

Dersom vi fonitsetter samme andel til tredjeland som i år

-

lik deling mellom Norge og Sovjet og ingen overføring

-

kan vi beregne de norske kvotene til 160.000 tonn i 1986,

Ferstekonsum Sigmund Engerraetcr.

300.000 tonn i 1987 og 380.000 tonn i 1988.

Vanskelige reguleringer

En norsk totalkvote på 160.000 tonn neste år er 25.000 tonn lavere enn i år.

Det betyr at vi kan vente at kommende Pr vil bli et spesielt vanskelig år med tanke på reguleringer. Det blir et poli- tisk swrsmål om vi skal regulere med sikte på å komme ned på et så lavt fangstnivå, eller holde oss til det noe høyere fangstnivået vi har i år, sa Engesæter.

Han mente at i den situasjonen vi n i befinner oss i

-

med ekstremt dårlig gytebestand og en sterk ungtorskbe- stand, vil de viktigste oppgavene være å beskytte gytebestanden. Samt a mr- ge for en fornuftig forvaltning av de tre siste årsklassene. Det vil ventelig bli svært vanskelig å få gjennomført be- grensninger i skreifisket og på samme tid liberalisere trålfisket. Det er derfor all grunn til B tro at kvotereguleringene vil vare ved

-

i alle fall fram til 1982

-

&rsklassen kommer inn i gytebestan- den i 1987-88.

Fiskerimyndighetene har lenge vært opptatt av beskatningen av ungfisk av torsk og hyse. Dccuten har det intema-

sjonale havforskningsddet gjentatte ganger @vist at utbyttet kan &es ved

B

forskyve beskatningen mot eldre fisk.

Som et skriit i riktg retning uivkkt Norge maskevidden til 135 mm i januar 1983. Det er forskjellige grunner til at minstemålet ikke er økt tilsvarende etter dette. I dag har vi felgelig et minstema for torsk p& 42 cm

-

^noe

som tilsvarer en maskevidde pA mindre enn 125 mm, opplyste Engesæter.

Uvillige Sovjet

1982-irsklassen som nå er kommet inn i fisket er like over 42 cm, og 1983-årsklassen regner en med vil essere-dene minstemåletall+e i h0st.

Det beklageiige er at det hittil har vist seg umulig å få Sovjet med på maske- vidd&nihg og økning av minstemålet.

Spørsmilet om Bkning av maskevidde og minstemål vil påny bli grundg drøf- tet med fiskernes organisasjoner i for- bindelse med forberedeisen til de årli- ge kvoteforhandlingene i hest.

Et annet tiltak for B bevare ungfisk- bestanden er overvåkning av felter for å kunne stenge av områder med for stor innblanding av småfisk. Kriteriet for stenging er at innblanding av fisk under minstemAlet er over 15% i antall.

Dette kriteriet er avtalt med Sovjet.

Han avsluttet med følgende:

-All fornuft skulle tilsi at torsken like over 42 centimeter blir spart slik at vi kan utnytte fiskens vekstpotensiale.

Enda en grunn til å være tilbakehold- ende de første åra er at en større bestand vil øke fangstraten - og der- med øke lønnsomheten i trålfisket. sa Sigmund Engesæter.

-- 3% Per-Marius Larsen

F.G. nr. 13, uke 27. 1985

461

Magnar Halvorsen, Yrkje,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blåskjelVøsters, lokalisert på Kvi- tanes i Yrkjefjorden, Tysvær kommune i Rogaland. Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr. Rltv 302. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Einar Lorentzen, Værsy,

har fått midlertidig tillatelse til B etablere anlegg for dyrking av bl&kjelVesters, lokalisert ved Rognan, Ørlandsbukten og nord- 86t av Skjervikneset i Værq kommune i Nordland. Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr, iVvr._301. _Tillatelsen e r midlertidig og faller bort etter to år.

Per S. Skarstein, Olden,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blAdqelVøsters, lokalisert til Fal- eidijorden, Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget er i Fiskeri- direktoratets register gitt reg.nr.

SFIst 302. Tillatelsen er midlerti- dig og faller bort etter to år.

Johan Bjerka, Ålgård,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blåskjelVøsters, lokalisert til Kåda- vågen ved Randøy i Hjelmeland kommune i Rogaland. Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr. Rlhm 302. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to ar.

Kristian Otterskred, Vi klArnafjord,

har fått midlertidig tillatelse til

a

etablere anlegg for dyrking av bl~skjelVtasters, lokalisert i Ama- fjord i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget er i Fiskeridi- rektoratets register gitt reg.nr. SF1 vk 302. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Olav Hellesli m.fl., Forsand,

har fAtt midleradg tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av MhkjelVesters, lokalisert til Lyse- fjorden, Forsand kommune i Ry- fylke, Rogaland. Anlegget er i F&eridireMoratets register gitt reg-nr. FUfd 304. Tillatelsen er midlettidig og faller bort etter io Ar.

Sverre Espevik, Onarheim,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blAskjelUesters, lokalisert i Seley- sundet. Tysnes kommune i Hor- daland. Anlegget er i Fiskeridirek- toratets register gitt reg-nr. Hit.

303. Tillatelsen er midiertidig og fai!erlerlrt eiter to Arz ^-

Peder Leon haradsen m.fl., Veidholmen,

har Wtt midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blAskjelUeskrs lokalisert ved Harnmamya, Smda kommune i Mare og Romsdal, Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr. M~ITI 312 Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Torleif Gårdse, Mausundvær,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blåskjelVøsters, lokalisert ved Skogseya og ved Hatttayene i Mausundvær, Freya kommune i

%w-Trøndelag. Anlegget er i Fis- keridirektoratets register gitt reg.nr. STlf 301. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Knut Norday, Bjern,

har fått tillatelse til å etablere anlegg for oppdrett av lakslsrretl reyearter, lokalisert til Dalmågen, Danna kommune i Nordland samt å uivide dette til 5000 m3 mærvo- lum. Tillatelsen faller bort d e m den ikke er benyttet innen to år.

Hitra Sea Farmers

Ole Haugen, Kurt Kristotfwsen og Ingvald Brevik, Dolmey, har fått midlertidig tillatelse til A etablere anlegg for dyrking av blAdqelVesters, lokalisert til Veta- vika og Hamna, H i a kommune i

&w-Trendelag. Anlegget er i Fis- keridirektoratets register gitt reg.nr. STIh 309. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to

Ar.

John A. Eivindsen, Finnsy,

har fått midlettidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av MåckjelVtasters, lokalisert ssr for Finney, Sandey kommune i Mere og Romsdal. Anlegget er i Fiskeri- direktoratets register gitt reg.nr.

Mista 308. Tillatelsen er midleradg

-

^{og-failer -bort -etter -W h.}

Tore Svein Karlsen, Frosta,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking ?v blWjelVesters, lokalisert ved At- losstanden, Frosta kommune i Nord-Trendelag. Anlegget er i Fis- keridirektoratets register gitt reg.nr. NTffa 301. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to 6r.

Kåre og Frode Bruvoll, Harsy,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blhskjelVtasters, lokalisert ved Fin- naymoloen, Sandey kommune i Mare og Romsdal. Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr. M1.w 309. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Bjarne Dale, Bjsrnar Otterstein,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av MåskjelVøsters, lokalisert i Sete- nesfjorden, Fjaler kommune i Sogn og Fjordane. Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr. SFIfl 306. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to

Ar.

462

F.G. nr. 13. uke 27, 1985

siskets Gang

Fiskeolje -

et I#odulrt som kan brukes til mangt

-

Fiskeolje er en stor, fornybar norsk ressurs. Det er viktig at denne ressurs fowaltes nasjonalekomomisk riktig, det vil si at den underkastes heyest mulig verdiekning innenlands.

Disse ord kom fra direkter Erik Hall Christensen under Nor- sildmels generalforsamling i Bode. Og Christensen er ikke direkter for en sildoljefabrikk, sjel om utsagnet helt sikkert kan underskrives av personer og& i slik posisjon. Nei, han er direkter ved Jahres fabrikker i Sandefjord, en fabrikk som produserer spisefett og oljer, fettsyrer og fettsyrederivater i stor grad basert pA fiskeolje, men

og&

med vegetabilske oljer som et viktig rdstoff.

Poenget med Hall Christensens foredrag var A gi en oversikt over nye bruksomrader for fiskeolje, men for

A

f4 en skikkelig oversikt tok han utgangspunkt i det vi allerede kjenner svært

sd

godt til, nemlig fiskolie brukt i margarinproduksjonen.

Hovedavtagere for herdet fett er mar- garinindustrien. Margarin er en fett- emulsjon med normalt 80 % fett. For å få riktig konsistens pA margarinen. må fettdelen bestå av både flytende olje og fast fett. Blandings-forholdet varierer med bruksområdet, f.eks. vil kjole- skapsmargarin inneholde mer flytende olje enn steke- og bakemargarin. Eks- empelvis inneholder fettdelen i vanlig kjoleskapsmargarin ca. 50% av olje og 50% fast (herdet) fett. I Norge er den mest brukte olje soyaolje. Flytende fiskeolje kan dessverre ikke brukes

-

den er for ustabil. Den faste delen i f.eks. -soft. består bare av herdet soyaolje. Kvalitets- og sunnhetsmessig er herdet fiskeolje like god og dertil billigere. Dessverre har ordet -soya- opparbeidet seg en så magisk klang i markedet at produsentene ikke tør å reformulere margarinen - enda den kunne bli akkurat like god og like sunn

-

og meget billigere - med herdet fiskeolje istedet for herdet soyaolje.

Herdet fiskeoije har dessuten ogsa andre fordeler for bruk i margarin

-

som f.eks. hay vannbindingsevne og gunstige krystallisasjons-egenskaper.

Synkende marked

Margarinindustrien i Norge arbeider i et synkende marked.

Ernæringsmeldingen (St.meld. nr.

32. 197576) går inn for en reduksjon av det norske folks totale fettinntak, spesielt nevnes en reduksjon av mar- garinforbruket ser ut til å ville bli opp- nådd. men det totale fettinntak har ikke forandret seg stort.

Samtidig har fordelingen mellom ren vegetabilsk margarin og s5kalt blan- dingsmargarin endret seg på marke- det, slik at raoffene er b l i ulikt rammet av nedgangen. Herdet fiske- olje har båret storparten av byrden.

Ernæringsmeldingen msker aket inn- hold av herdet fett i margarinen, og utviklingen frem til 1990 kunne under denne forutsetning bli stabil for herdet fiskeolje. Det samme gjelder hvis mar- garinindustrien

-

som nå hindres av priskontroll

-

får incentiver til å mar- kedsfore gode billige margariner på basis av herdet fiskeolje.

Fiskeolje til for

Et annet viktig marked innenlands har vært leveranse av herdet fiskeolje til for. Dette har vært en fornuftig ressurs- bruk for herdet fett av annenrangs kvalitet - malt med vbre norske kvali-

Direktw Erik Hall Christensen

tets-kriterier, som er meget strenge.

Øket dyrking av raps (som inneholder ca. 40% fett) innenlands har nå skjwet- herdet fiskeolje ut av dette marked. At den innenlands dyrkede raps blir ve- sentlig dyrere enn f.eks. herdet fiskeo- lje og importert rapsmel ser ikke ut til å telle i den store sammenheng.

Eksport

Herdingsindustrien har alltid hatt en betydelig eksport. Inntil midten av 70- årene var UK, Irland og Danmark hovedmarkeder som tok opptil 45.000 tonn herdet fiskeolje pr. år. fra Norge.

EF er nå beskyttet av en tollsats på 17% (i parentes bemerket har Norge 6% toll på herdet fiskeolje), og vår eksport ble derfor omtrent halvert etter at Norge ikke ble medlem av EF. Det

FETT-TILGANGEN I KG PR. INNBYGGER (PR. GRUPPE)

PLANTEPROWKTER KJBTTPRODUKTER EGG

FISK

IEIERIPRODUKTER IARGARIN

DIVERSE

-

^ANNET F f l

F.G. nr. 13, uke 27. 1985

463

har vært arbeiet iherdig for å finne nye markeder

-

det finnes neppe det land i verden hvor industrien ikke har vært

-

men fullgod erstatning for EF er ikke lett å finne. For tiden er Øst-Europa det r r i lovende omrilde. men konkunan- sen er hard og prisene lave.

Viderefordeling

Fiskeoljen inneholder frie fettsyrer,

som

fjernes ved raffinering. Denne Manding av ril fettsyrer viderefordeler vi p& Jahres Fabrikker til rene fettsyrer, som vi fraksjonerer ved destillasjon i vakuum til forskjellige typer etter ster-

reken. av de respektive fensyre- molekyler.

Noen av disse fettsyrene leveres som umettede

-

som i naturtilstanden,

delser. Ved Jahres Fabrikker setter vi i disse dager igang et a r r e anlegg for fremstilling av fettaminer og kvatemæ- re ammoniumsaiter. Hvis noen synes dette heres komplisert ut.

d

er svaret ja, det er komplisert. Kort kan det sies slik at fettaminer er en serie kjemiske forbindelser mellom fettsyrer og am- moniakk, og kvatemære arnmonium- salater er en yttetigere bearbeiding av fettaminene.

Vanligvis brukes fettsyrer fra talg eller kokosolje til fremstilling av fett- aminer.

De mest kjente bruksområder for disse produkter er idag veibygging, Rotasjon, maiing og lakk, tekstilmykne- re (slike som man kan kjepe i enhver dagligvareforretning), antikorrosjon og

anticaking. dvs. forhindre granulerte produkter som f.eks. kunstgjødsel i å klumpe seg.

Det som er interessant i vår forbind- else er at vi pil Jahres Fabrikker mener at fiskefettsyrene kan bidra til utvikling av spesielle aminer for spesielle bruks- områder, og dette satser vi sterkt på.

Medisin

Det nyeste område hvor vi ser at fiskeolje-fettsyrene har vist nye og lov- ende egenskaper er, som dere sikkert kjenner til, det medisinske. Jeg sikter til de 5- og 6-urnettede langkjedede fett- syrer som er typiske for fiskeolje. Disse synes meget interessante til forebygg- ing av hjertekar-lidelser. Også på and- men storparten herdes pil samme må-

te som oljen, og Mir dermed til mette ^HC/R'H' faste fettsyrer, som leveres i flakes

-

^3/5-85,

grov puiverfotm

-

som pakkes i 25 kg papirsekker. (Jahres Fabrikker er ale- ne i Skandinavia om il fraksiona

fettsyrer fra fi-er ^-

Bruksomrildene er mange, her kan ,

bare nevnes f.eks. i stearinlys, i gummi (bildekk). vaskemidler (for skumkon- troll), i smwemidler, i kosmetikk og i kjemisk syntese.

Ca. 85% av fettsyre-produksjonen eksporteres. Desmerre har norsk indu- stri ogsi3 på dette omradet tollforholde- ne mot seg. Fettsyrer selges fortrinns- vis i industrielt utviklede land, og Fel- lesmarkedet er derfor vårt viktigste markedsomrilde. Tollen er fra 4,5 til 8% for de kommersielt viktige kvalite- ter, mot i Norge null. Som dere vil forstå må vi også her arbeide under konkurranseforhold som ensidig be- gunstiger våre konkurrenter.

Kosmetikk

Fiskeolje inneholder et bredt spektrum av fettsyrer. og flere av dem er kjemisk sett meget interessate. Ved Jahres Fabrikker har vi siden slutten av 50- årene produsert estere av fettsyrer fra fisk. Disse estere, som våre konkurren- ter stort sett produseres av fettsyrer fra kokosolje, selges til kosmetikk- industrien. Nesten hele produksjonen eksporteres. Estere er

-

ⁱ motsetning til fettsyrer

-

tollfrie i Fellesmarkedet under handelsavtalen med EF.

Nye

produkt

De marine fettsyrers allsidige sammen- setning gjer dem også interessante som råstoff for andre kjemiske forbin-

VIDEREFOREDLING AV FISKEOLJE.

I

F I S K E R I E R

(

FISKEOLJE- OG

HERDNINGSINDUSTRI I

- -. . - -- HERDET FETT J ::tering

I

matvareh j e l p

bakevarer

A FETTSYR R

* I

FRAKSJONERTE FETTSYRFR

I

vaskemidler

s y n t e s e r

FETTSYRE-

FETTAMI NER

s jon

KVATERNÆRE

rY;ri

464

F.G. nr. 13. uke 27, 1985

giskst s Gang

re medisinske områder er de gjenstand for omfattende forskning. Meget står igjen fet man kan nå frem til kommersi- elt interessante produkter, men det arbeides intenst p l mange hold. Jah- res Fabrikker er og& aktivt engasjert p6 dette omr3det.

Sammenfattende kan det sies at viderefordeling av fiskeolje er drevet langi dag. Som dere kan se av denne oversikten er det mange produkter som har råstoff i seg fra norsk lodde. Over hele verden finner vi slike produkter idag

-

made in Norway!

Fiskeolje er en stor, fornybar res- surs. Det er viktig at denne ressurs

forvaltes nasjonal&onomisk rikg.

dvs. at den underkastes høyest mulig verdiekning innenlands. ^Vi p6 Jahres Fabrikker er ubeskjedne nok til å hevde at vi idag er de mest avanserte i verden når det allsidig viderefordeling av fiske olje. Det er fremdeies rikelig rom for yttetliire viderefordeling av fiskeolje.

Til det trenges sterk innsats av kjemisk forskning, utstrakt utvikling og ikke minst markedsfering.

Innenlands viderefordeling av denne norske, fornybare ressurs er en forrni- dabel og uhyre interessant urfordring bade kjemisk og merkantilt, og b0r smes av alle interesserte parter.

Leie av fiskefa-

for makrellundersøkelser

Fiskeridirektraren ensker å leie et fiskefarkw wnet for merking av makrell

--fra a9Pjulid.LiLca3-4_wker.-- ^{p --p}

Farbyet skal brukes til fiske med dorg og harp (KWK) Tor merking av makreii i Nordyaen og Skagerrak. og til innsamling av prnver med drivgam. Fra Havforskningsinstituttet skal 2-3 personer delta, og d im l skaffes lugarpiass. instituttet holder nradvedig fiskeredskap og merkeutsiyr.

Farbyet h r ha et mannskap pA 6 som m i være behjelpelg med fangsl og merking.

Skriftlig tilbud med opplysninger om fartey, elektronisk utstyr. bunkersfor- bruk, lugarplass og leieforlangende basert p6 fri olje og levering1 tilbakelevering famy i Bergen, sendes Fiskeridirektaren, postboks 185, 5001 Bergen, innen 15. juli d.&.

- ~ r m p b ~ v l r , b e r ~ i ~ ~ Christensen

Surimi - ^{også p i} Island

Surimi kan se ut til d bli det nye trylleordet i fiskerinæringa. NB har og-

& islendingene kastet seg p& karusel- len og starter et pilotiorsak. De ser

- dette som.enstor.rnulighed

Il

k r n y t t e fiskeslag som for eksempel kolmule.

Den islandske fryseriforeningen har, i samarbeid med det såkalte fiskerila- boratoriet, begynt fomksproduksjon av surimi p& et fryseri i Ri. I fwcte om-

gang er det snakk om l bruke sei, men en vil ogsi prøve med andre mindre brukte fiskesalg.

.

^..

.a t

KvæmerKuldeAISerenavEwopss Kværner Kulde Als dnver systematisk og konti-

-

produsenter av Mde-

A

nueriig produktutvikling for praktisk utnyttelse maskmm Bednftm har spsscalisart seg av kuldeteknikken. særlig for konservenng av p8levaranseraliiskeii&tenogiiskedu-

,

^matvarer Velkvalmrte medarbeidere p3 strrm pd land. alle plan sikrer farsteklasses produkter

KVERNER KUMBE

AÆ

Tisiullet Kvæmer konsemat

Portbo1is 115 1J01 Sa&* iX 5 U B W T a g n m d i - K r r m a b l ( r T d u 76480 kulden riapnmtrntn

L"la."vurmnmus ~ 5 2 S C L V T m n u T I I l ~ 8 2 < n 4 bCo 'L(FdnSifandgt 358MOALeaad TW t m i ) Z 4 2 X 22225

F.G. nr. 13, uke 27, 1985

465

-w _lån og &yve

N S Fiskeprodu kter, Foldereid,

er fert opp i Fiskeridirekbarens register over rekerier og er tildelt registreringsnummer 541.

N S Eidfisk, Nordfjor- deid,

er ført opp i Fiskeridirektørens register over mkerier og er tildelt registreringsnummer 339.

L. Steinsvik Fiskepro- dukter, Henningsvær,

er fert opp i Fiskeridirektørens register over røkerier og er tildelt registreringsnummer 543.

Bradrene Aasjord NS, L e i L

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontrollverk, Svolvær, har Bredrene Aasjord Als, fått god- kjent sitl anlegg for pakking av ferskfisk. Anlegget er innført i Fis- keridirekbarens register over god- kjente tilvirkingsanlegg med reg.nr. N-900 under avdeling 01, ferskfiskpakking.

N L Nord-Norges Salgs- lag, Bods

Godkjenningen for anlegget N- 900 er trukket tilbake og er strøket i Fiskeridirektørens register over fisketilvirkingsanlegg.

N S Norrek, Øresvik,

Godkjenningen for anlegget N- 992, AIS Norrek, er trukket tilba- ke og anlegget er strøket i Fiskeri- direkterens register over godkjen- te fisketilvirkingsanlegg.

Nord-Norges Fersk- fiskomsetning N L , Bergen

Godkjenningen for anlegget 6-80, Nord-Norges Ferskfiskomset- ning

A L

er trukket tilbake og anlegget er streket i Fiskeridirek- tarens register over godkjente fis- ketilvirkingsanlegg.

Br. Hamre Fiskemottak og Hermetikkfabrikk, Steinsland

Godkjenningen for anlegget H49, Br. Hamre Fiskemottak og Her- metikkfabrikk, er trukket tilbake og anlegget er stmket i Fiskeridi- rekrerens register over godkjente fisketilvirkingsanlegg.

Fjordlaks NS, Haus

Godkjenningen for anlegget B-78, Fjordlaks Als, er trukket tilbake og anlegget er streket i Fiskeridi- rektørens register over godkjente fisketilvirkingsanlegg.

Knut Dale, Rong

Godkjenningen for anlegget H-76, Knut Dale, er trukket tilbake og anlegget erSfrøkBf i FisKeridTek:

tørens register over godkjente fis- ketilvirkingsanlegg.

N S varanger Fiske- industri, Bugisynes

Goskjenningen for anlegget F-56, AG Varanger Fiskeindustri, er trukket tilbake og anlegget er s t r s ket i Fiskeridirekbarens register over godkjente fisketilvirkningsan- legg.

Jsrgen K. Torsae N S , Kristiansand S

Godkjenningen for anlegget VA- 98, Jergen K. Torsoe AIS, Kristi- ansand S., er trukket tilbake og anlegget er streket i Fiskeridirek- tørens register over godkjente fis- ketilvirkingsanlegg.

M/S «Sjannay»

De færøyske myndigheter har gitt Egil Østebcnik, MuslandsvPg, tillatelse til å drive fiske etter makrell og kolmule med ringnot1 trål i 1985. Tillatelsen gjelder i området mellom 12 og 200 n.mil fra Færøyane med mls usjan- nøyl., R-41-N. pA betingelser som gjelder for fisket i den fære- yske fiskerisone. Fisketillatelsen omfatter ikke partriling etter kol- mule.

Tromsfisk NS, Måsay

Anlegget F-348 har endret pro- duksjonsformene slik at 02 fileter- ing og 03 frysing kan slettes.

Anlegget blir stående i Fiskeridi- rekbarens register over godkjente tilvirkingcanlegg med produk- sjonsforrnene 01 ferskfiskpakking, 06 ~rrfisktilvirking, 07 saitfisktil- virking og 09 sildesalting.

Sommarmry Produk- sjonslag, Myre

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontrollverk. Svolvær, har Sommarey Produksjonslag fAlt godkjent sitt anlegg for ferskfisk- pakking, bardisk- og saitfisktilvirk- ning. Anlegget er innfert i Fiskeri- diremrens register over godkjen- b_tihrirkingsanlegg

m e d

^reg.nr.

N-137 under avdeling 01 fers- kfiskpakking, 06 tørrfisktilvirking, 07 salifisMilvirking og 09 sildesalt- ing. Fra samme tid styrkes god- kjenningen for hans gamle an- legg.

Eriksen fiskeforretning, Fjordgård

Anlegget T-313 har endret pro- duksjonsformen slik at produk- sjonsformen 17 trandamping kan slettes. Anlegget blir således stå- ende i Fiskeridirektørens register over godkjente tilvirkningcanlegg med produksjonsformen 01 fers- Miskpakking, 02 filetering, 03 frys- ing, 06 tenfisktilvirking og 07 salt- fisktilvirking.

Steinfjord Fiskeindustri NS, Skaland

Anlegget T-334 har fått godkjent sitt anlegg for rekemottak og reke- pilling. Anlegget er tidligere innført i Fiskeridirektarens register over godkjente tilvirkingsanlegg under produksjonsfomiene 01 ferskfisk- pakking, 03 frysing, 06 tarrfisktil- virking, 07 saltfisktilvirking og 17 trandamping. Godkjenningen utvi- des nå også til å gjelde 10 reke- mottak og l l rekepilling.

I ^ke J

466

F.G. nr. 13. uke 27. 1985

sishets Gang

Dårlig vær - ^{lite fisk}

)nb skreitokt utenfor Lofoten ble i basert på ekkogrammene. I farste del stor grad hindret av dPrlig vær. I av toktet hadde vi cporadike fore- fwste fase fikk en tatt fB t&lstasjo- komster av torsk i nordkanten av Røct- ner, under andre dekning av om* banken og cør av Skomvær men regi- det ble det tatt en stasjon ser av streringene er vanskelige å tolke og Ballstad og

tre

andre forsek resul- sannsynligvis underestimater pga dår-

terte i revet trP1. lig vær.

Under ferste dekning av Vesifjorden s6 vi torsk midt i fjorden fra Balstad i vest til Skrova i 0st. Skreien stod fra

100 m og ned til 250 m.

Temperaturmålingene viste at vann

FAKTA

lldsmm: 8.-19. mars 1985 Om-: Lofoten, Restbanken Avgang: Tromw, 8. mars kl. 16.00 Ankomst: Bode, 19. mars kl. 11

.W

Fordl: Kartlegging

og

akustisk mengde- mPling av skreiinn- siget i Lofoten-

. -

^{om- og banke}

ne utenfor.

P -P --

L I

Resultater

Torsk: Fordelingen av skrei i området er vist i fig. 1 og 2. Da vi fikk fil gode trålstasjoner er vurderingen av de rela- tive mengder av torsk og sei i stor grad

iig. 1. Fordeling av skrei i Vestfjorden og p& Rastbanken mblt med akustisk meto- de. G.O. Sars 10. mars Ul 16. mars 1985.

Enheter er 10 x nitt pr. h a - drai nauiisk mil-m'.

varmere enn 4 grader stod fra 100 m og tildels dypere. Vi fikk et bunntralhai og dette gav relativt liten fisk. Om den fisken

som

stod noe over bunnen

N

1!+200 meters dyp var større er vanskelig d si. Det kan også tenkes at den ctørre fisken var seget inn over kanten og at vi derfor ikke fikk den i traen. Registreringene i dette omrCidet v 7 iMGIme 5Gd-integratorverdier pr. 1 nm opp mot 1000.

Dekningen av yttersiden viste små forekomster av skrei. Vest av Skom- vær stod det noe skrei. men ikke større mengder. På nordostkanten av R&- banken fikk vi tildels gode registrerin- ger. Vi gjorde et trålhal

com

gav relativt stor fisk og stor lengdespredning. Fis- ken var stort sett i modnings- stadium 2 og noen få i stadium 3.

Integratorverdiene fra ferste dekning av Rastbanken er sl5tt sammen med verdiene fra siste fordi de stort sett ikke

overlapper. Integratorverdiene er for- deit på ruter. 10 min bredde x 20 min lengde. og d i e verdiene er brukt ved beregningene.

Lengdefordelingen fra Restbanken er tatt fra de to trålstasjonene med noe fangst, stasjon 176 og 182. Det mest r e p r e s e ~ _ g 1 ~ d i s s e ~ h & e ~ e , st 182, er slått sammen med de to trålsta- sjonene vi fikk i Vestfjorden, st 178 og 183, og et trålhal tatt av M. Sars 18.2 er

tatt med for å få en god lengdefordeling i Vestijorden.

Under vurderingen er det antatt at fisk mindre enn 40 cm er vanckelig d skille fra annen bunnfisk. 40 cm er

iig. 2 Fordeting av skrei i Vestijorden m8lt med akustisk metode. G.O. Sam

17.-19. mars 1985. Enheter er

10 x spredetvemm pr. kvadrat nautisk mil (10 x m2/nm2).

F.G. nr. 13. uke 27. 1985

467

SZskets Gang

2

^{3. Fordding av sei p3} Restbanken tl med akustisk metode. G.O. Sam -116. mais 1985.- E n b e r -

10 x itt pr. kvadrat nautisk mil (l=

derfor valgt som minste lengde i leng- defordelingen. Derfor kan også noe av den minste torsken være slåit sammen med annen bunnfisk.

Den andre dekningen av Vestfjorden er vist i fig. 4. Det syntes av tempera- tunnaingene som om den hydrografis- ke situasjonen hadde forverret seg mellom de to dekningene ved at kalde- re vann har presset det varme vannet lenger ut i fjorden.

Vi kan se at de akustiske registre- ringene i fjorden p5 dette tidspunkt er betydelig mindre enn ved ferste dek- ning. En del av denne reduksjonen forklares av at vi ikke dekket Austenes- fjorden og de indre deler av Henning- sværstrømmen. Det kan ogs8 tenkes at den hydrografiske situasjonen har fort til at fisken har konsentrert seg på mindre omrader med gunstigere tem- peratur og at vi ikke har dekket disse områdene. Det er i de indre deler av fjorden at vi har underdekning. I de ytre deler av fjorden har vi samme resultat på de to dekningene.

Den ferste dekningen, som ligger til grunn for totalestimatet, vurderer vi å være god når det gjelder den areal- messige dekningen. Om det har stått noe mer fisk utenfor kanten nord på Restbanken er vanskelig å si, men det kan neppe være snakk om store mengder.

468

F.G. nr. 13. uke 27, 1985

Dette forer til fslgende estimat for skrei-innsiget: (Antall i millioner)

- - - - - ^p

Indre Vestfjord . . . ...

Ytre Vesttjord 2

...

Yttersiden 1

Rastbanken . . . 9 . . .

Total.. 30

Ser vi på dette estimatet i forhokl til 1984 Mr vi en nedgang på 5 1 0 millio- ner fisk som er omlag som forventet.

Det vil Mi giti en grundigere gjennom- gang av materialet når alle toktene i området er ferdig.

Annen fisk

Sei: Fig. 3 viser fordelingen av sei på Rastbanken.

Ellers er det nok en del sei med under annen bunnfisk. En beregning av mengden observert sei er gjort med

= 0.46 X X

og lengdefordeling tra stasjoner som for torsk. Resultatet er gitt I tabell 2.

Hyse: P a yttersida av Lofoten og nord pa Restbanken var det noe hyse i to av trålstasjonene.

Fordelingen av uer, lusuer, vassild, kolmule og syepål er inkludert i annen fisk og er vist i fig. 4.

Uer og lusuer: Det var forekomster av uer og lusuer over det meste av Rostbanken. Trålstasjonene i nord vi- ser godt innslag av uer og lusuer.

Vassild: Eiter ekkogrammene 5 dømme var det store forekomster av vassild i de indre, dypere delene av Vestijorden.

Fig. 4. Forming av annen fisk i Vestqor- den og ph Reabanken mBii med aku-

;k

-m.

G. O. %is 10. m@rp -1 ltj

mars 1985. En- eb

l

10 x spredetvemrniti pr. kvadrat n w i t i mil (10 x m2/nm2).

Kolmule: I trålstasjonen nord-vest på Restbanken var det endel kolmule.

Forwrig syntes ekkoregistreringene å indikere noe kolmule Då _. dypere vann _{- .} over hele området.

Øvepil: All målt øyepål er fra stasjon

I

183. Det si ut som det kunne sta endel ^I øyepål på bunnen i hele Vestfjorden I

selv om det er vanskelig å skille den fra bunnen på ekkogrammene.

Sild: Den milte silda er fra stasjon 178. En del registreringer i Vestfjorden blei vurdert til sild. men det var ikke store mengder.

Fig. 1. Fordeling av skrei i Vestfjorden og på Rostbanken målt med akustisk metode. G.O. Sars 10. mars til 16.

mars 1985. Enheter er 10 x spredet- verrsnitt pr. kvadrat nautisk mil (10 x m2/nm2).

PERSONELL

G. Iversen, K. Nedreaas, A. Rak- nes, K. Sunnan&, P. Winter, A.

Roald, R. Pedersen, J. Monkan, A Asila, J. Yonazi.

s i s k e t s Gang

Fiskeoppdrettere slår seg sammen

wdvend'g hiil. Et mål er likevel A beholde oppdrettemes mulighet for in- dividuell produksjonsplanlegging.

Medlemniene i Lemy Aqua Group N L vil representere en betydelig

tyng-

de som kjøper av tjenester i nangen, og en regner

med

p& sikt at det vil gi takende fordeler for disse medlemrne- ne, f.eks. innen for utstyr, assuranse og m - h o w .

Mde Hallvard L e r q N S og hoved-

sforening og i fiskeoppdretternes orga- nisasjoner, og de er innstillet pA fortsatt B utvikle og utdype delte samarbeidet.

Hallvard Lemy N S vil Ogsa i fremti-

- d e n handle.medi-, msi

all omsetning av laks og m e t skjer gjennom Lemy Aqua Gmup AR. Fm laget starier sin omsetning Men -85, 28 fiskeoppdrettere har slBtt seg

sammen og dannet Lemy Aqua Group AIL Lemy Aqua Group N L er en salgsorganisasjon for en gruppe kvali- tetsbevisste og markedsonenterte opp- drettere som ser v e r d i av samar- beide Mde for produksjons og salgs- siden.

Lerq Aqua Group A/L er et andels- lag 100 % eiet av oppdretteme og Hallvard L e r q N S er forretningsfarer.

Tyngden og bredden i Lerøy Aqua Gmup N L setter salgsorganisasjonen i stand til 5 være meget konkurranse dyktg nAr det gjelder inngAelse og oppfyllelse av langsiktige kontrakter og til h

d

sterkt i spotrnarkedet.

Bakgrunnen for at oppdretteme og Hallvard Leray AIS har gått inn i et slikt samarbeid, er at de sammen kan:

-

ved kontinuerlig markedspleie, sikre avsetning i vanskelig marked.

-

aktivt arbeide i gamle og nye mar- keder.

Det er mdvendig med et strukturert samarbeide med oppdretterne for 5 kunne drive langsiktig markedsplan- legging og markedsfering. Oppdretter- ne fAr mer direkte innsikt i og kontakt med markedet, hvilket igjen p& sikt vil sette dem istand til A foreta produk- sjonsplanlegging mer markedsstilpas- set enn hva som har vært praktisert og

vil Leimry Aqua Group AIL trdg best&

av 40-50 medlemmer.

Oppdretterne ser store fordeler i B bli en slagkraftig enhet i markedet uten 5 d l t e miste sin uavhengighet og identi- tet. Medlemmene i Leray Aqua Group N L satser p5 kvalitet

som

fremste konkurransemiddel. Halivard Lemy N S er en av Norges st0rsie fersklis- keksporWer og deres r e n n o d vil forsterke Lewy Aqua Groups mulighe- ter i den stadig skjerpede konkurranse innenfor havbruksnæringen i Norge og internasjonalt.

Til siyre er valgt:

-

Olav Svendsen, fomann

-

Mons Mamy

lage . U e r ^--

-

Anders K. Mekcter

-

Knut Hoivik

INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!

TRÅL - ^{NOT - TAU}

WIRE - ^MÆRER es

= - I m m P

EGERSUND TRÅLVERKSTED A/S

Postboks 17, 4371 6gersuid M. (04) 49 15 20

F.G. nr. 13. uke 27, 1985

469

r* Lovundlaks, Lovund ^{lån og &yve l}

Hans Meland har f5tt tillatelse til å utvide sitt anlegg for oppdrett av laks, arret og regnbuearret, reg.nr. NI1 4, lokalisert til Helleya, Lumy kommune i Nordland til 8000 m3 mæwolum. Tillatelsen faller bort dersom den ikke er benyttet innen to år.

Lovundlaks AIS, Lo- vund

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontrollverk, Svolvær, har Lovundlaks AIS fått godkjent sitt anlegg for pakking av oppdretts- fisk. Anlegget er innfrart i Fiskeridi- rektørens register over godkjente tihnrkingsanlegg med reg.nr. N- 1046 under avdeling 01, begren-

-

-$et-til+akking-av- oppdrettsfisk

Fiskcentralen, Mo I Rana

Etter anbefaling fra Fiskeridirekto- ratets kontroliverk, Svolvær, har Fiskcentralen fått godkjent siti anlegg for frysing. Kapasiteten for frysestallasjonene blir falgende:

Fryselagetvolum 200 m3, IufWy- ser 1,2 tonn/dcgn. kompressorka- pasitet 18.600 kcaVhv1-35" I+

30°C. Anlegget er tidligere innført i Fiskeridirekterens register over godkjente tilvirkningsanlegg med reg.nr. N-1070 under avdeling 01 ferskfiskpakking, 02 filetering, 05 rwking, 09 sildesalting og 16 pas- taurisering. Godkjennelsen utvi- des nå til også å gjelde 03, frysing.

Helgelandtilvirkernes Salgslag AIL, Brannsy- sund

Eftier anbefaling fra Fiskeridirek- toratets kontrollverk, Svolvær har Helgelandtilvirkernes Salgslag AIL fått godkjent sitt anlegg for saitiisktilvirking og sildesalting.

Anlegget innføres ⁱ Fiskeridirektek rens register over godkjente tilvir- kingsanlegg med reg.nr. N-1166 under avdeling 07 saitiiskiilvirking og 09 sildesalting.

Johan Nilsen & Smrnner, Flekkermry

Godkjenningen for anlegget VA- 101, Johan Nilsen & Senner, er trukket tilbake og anlegget er stm- ket i Fiskeridirekterens register over godkjente fisketilvirkingsan- legg.

Iver Smhge, Aukra,

har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blAskjelllBcters, lokalisert 8st av Skjepholmen, Aukra kommune i Mlwe og Romsdal. Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg-nr. Mlak 304. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to

Ar.

Engelsviken Consenres

k- Ulesand.

Anlegget AA-54 har endret pro- duksjonsformene. slik at 02 fileter- ing, 1 1 rekepilling og 16 pastauri- sering kan slettes. Anlegget blir dledes stående i Fiskeridirekta- rens register over godkjente fiske- tilvirkingcanlegg med produk- sjonsformene 01 ferskfiskpakking og 10 rekemottak.

PIR Jan Stonghaugen, Skudeneshavn,

har f&ti kr. 7.190,- i erstatning for skade pA fiskeredskap m.v. som falge av oljevirksomheten p5 kon- tinentalsokkelen.

Firma Gjendemsjmr Fis- keproduktet, Brattvåg,

er fort opp i Fiskeridirektarens register over rokerier og er tildelt registreringsnummer 420.

Dolmmry Fiskeindustri Als, Dolmsy,

er fart opp i Fiskeridirektarens register over rekerier og er tildelt registreringsnummer 542.

E. Slorer Jacobsen &

Co. Als, Fredrikstad,

er fart opp i FiskeridireMsrens register over rekerier og er tildelt registreringsnummer 165.

Nicolai Ssrvik, Kjmrnnmry

har fått tillatelse til

A

bli stAende i Fiskeridirektørens register over godkjente fisketilvirkingsanlegg under produksjonsfomiene 06 tran7isktihnrking, 07 saitiiskiihnrk- ing og O8 klippfisktilvirking. Anleg- get har regmr. M-149.

Als Sandtorvlaks, Storebmr,

har f&t tillatelse til 5 utvide silt anlegg for oppdrett av laks m t og regnbuearret, reg.nr. Wav 4, lokalisert til Ytre Heimarkspollen i Austevoll kommune i Hordaland til 8000 m3 mærvolum.

Særbjmrrn Kronenes,

- - - ^-p har fått midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av bl&skjelV&er, lokalisert ved God- do, Bmlo kommune i Hordaland.

Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr. Wb 306. Tilla- telsen er midlertidig og faller bort etter to

Ar.

Danna Produkter, Solfjeldsjsen

J&T Hjortdahl har fått tillatelse til 5 utvide sitt anlegg for oppdrett av laks, arret og regnbueørret, lokali- sert til Bollhaugen i Danna kommune i Nordland til 5000 m3 mærvolum. Anlegget har fått regi- streringsnummer Nlda 5 i Fiskeri- direktaiens register. Tillatelsen faller bort dersom den ikke er

benyttet innen to Ar.

Tor Marthon Kvalvåg, Jsrpeland,

har fitt midlertidig tillatelse til 3 etablere anlegg for dyrking av blåskjelVasters, lokalisert ved Kræmarvågen, Idsalsundet, Strand kommune i Rogaland. An- legget er i Fiskeridirektoratets re- gister gitt reg.nr. R/st 304. Tillatel- sen er midlertidig og faller bort etter to år.

470

^F.G. nr. 13, uke 27, 1985

$Fiskets Gang

Lofoten FY "-eriselslcap A/S

Den ferste ordinaere generalforsamling i Lofoten Fiskeriselskap NS. ble tirs- dag ^l l. juni 1985 avhoklt

pa

Ramberg.

Lofoten Fskeriselskap N S ble stiftet 28. august 1984 i Bode.

Eirik Faldi. 8380 Ramberg, ble styremete 19. september ansatt

som

dagli ieder. og tiliddte stillingen 1.

desember.

Lofoten Fiskeriselskap N S hadde ved hsskifiet tegnet oppdrag for Fiske- risjefen i Nordland pA tilsammen kr.

300.000,-

Salskapets driftsregnskap for 1984

- ~ i s e r . & ~ d d ~ ~ ~ U .

som

foresl& ovedm til neste h

~~gnskap w m udekket tap.

Fire

ansatte

Av daglig leders redegjetdse for gene- mlforsamlingen, gAr det fram at selska- pet pr. idag har 4 ansatte.

~ ~ t o m e d a r b e i i r Unni Bergh Nil- sen tiMdte 10. mars, og har ansvaret for selskapets interne regnskapsf~rsel og administrative rutiner.

Konsulent Claus Schiie tittradte 1.

juni dette

Ar,

og vil primært ha fis- keindustrien som arbeidsfett.

Han er utdannet

com

fiskerikandiit ved Universitetet i Tmmsfd, hvor han b1.a. har arbeidet med kystsoneplan- kwing.

Som oppdrettskonsulent er ansatt siv.ing. Ame Andreassen. Han ar- beider idag som laboratorieleder ved

og vil tiltre stillingen

som

oppdrettskon- sulent i

Lofoten

Fiskeriselskap i -t av august. Han vil f& ansvaret for Fiskeridskapets veiledningstjeneste for fiskeoppdrettsanleggene i regionen.

Denne tjenesten skai ha rniljdmttrdl og sykdomsforebyggende tiltak som formal.

StyreEvalg

Som styre har fungert: Pers. varamann: Amfinn Elling- sen, 8025 Rastiandet

Smmann:

s t y r M l m : Towd Reinhold- 8390 Reine

tsen, 8300 Svoivær

Pers: varamann: Geir WuWf Nil- Pers. varamann: Kjell Larsen, sen, 8390 Sew&gen

Varaformann: Steinar Molvik, 8200 Fauske

Straumvang ^4, 8300 Svolvær Av styrets medlemmer var Rolf Pers. varamann: Aase Falch. Bendiksen, Carl Leon Johnsen og Osan, 8300 Svolvær %ren Fr. Voie p5 valg ved denne Styremedlem: %ren Fr. Voie, generalforsamlingen.

8370 _{Leknes Samtlige} ble gjenvalgt.

Pers. varamann: Frank Rist, Roar Stangnes hadde I forbind- 8372 Gravdal else med at han skal fratre sin Siyremedlem: Carl Leon Johnsen. stilling som ddmann i Væray 8380 Ramberg kommune bedt seg fritatt fra ver- Pers. varamann: Alf Ivar Samu- vet som styremedlem.

elsen, 8387 Fredvang I hans sted ble Ivar Fjærvoll, Styremedlem: Roar Stangnes. næringssjef i Værq kommune

8020 Værøy valgt inn i styret.

Pers. varamann: Asmund Berg, Som styreformann ble Rolf

8020 Væmy Bendiksen gjenvalgt, og som

Styremedlem: Magnor Amtsen, nestiormann ble Steinar Moivik 8025 M a n d e t gjenvalgt.

Lofoten Fiskeriselskap AIS er av Fiskerisjefen i Nordland tiidelt to stme utredningsoppgaver:

Utarbeidelse av en strukturplan for fiskerinæringen p& Væray, og en struk- turanalyse av fiskeindustrien i end4 fiskevær i Lofoten.

Selskapel har og& mottatt henvend-

else

fra Flakstad kommune om ii lage en flateplan for Napp.

Fra kommuneavdeiingen i Nordland fylke har selskapet moitatt m k e om et samarbeid for vanskeliilte kommu- ner (FiskerikommuneproqMet).

Av private owdrag kan nevnes at selskapet har moitatt oppdrag

om

_for-

pmjekterlutahekklse av saknad for et settefiskanlegg.

Forssksfiske

og

oppdrett Selskapet har og& moitatt henvend- else om u n d e r s 0 k e i s e r l u t ~ l s e av saknad

om

stmrtte til forsekcfiske og utviklingsarbeid p& redskap.

Selskapet mottok i januar henvend-

else

fra oppdrettere i regionen, med ønske om at det m&te etableres en sykdomsforebyggende veiledningstje- neste for oppdrettsnæringen. Dette prosjektet vil tre i kraft fra august.

Ordningen vil administrativt og sko- nomisk være en del av Lofoten Fiskeri- selskap NS. med kontorsted ved Fis- keridirektoratets Kontrollverk i Svolvær.

Godt rustet

Når en ser p& selskapets faglige res- surser i forhold til de forskjellige deler av fiskerinæringen, må en sla fast at især pA akvakuitursektoren er selska- pet i dag godt rustet.

Seiskapet har idag kompetanse innen &vel økonomisk prosjektering, planlegging og driftsveiledning som of- fentlige planarbeid.

Her kan b1.a. nevnes kystsoneplan- legging, noe som vil Mi en viktig offent- lig oppgave framover.

F.G. nr. 13, uke 27, 1985

471