INNHOLD - CONTENTS

r>

; ( , O : ' *

, ^:-

⁵ i.; ^{' :}

,. .'

s:

INNHOLD - ^CONTENTS

Utgitt av Fiskeridirekteren

68. ARGANG Nr. 1

-

^{Uke 2}

-

¹⁹⁸²

Utgis hver 14. dag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Vidar Hoviskeland Kari @stervold Toft Berit Marcussen Gullesfad

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fiskets Gangs adresse:

1

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Teif.: (05) 23 03 MI

Trykt i offset A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeiopet p& postgiro- konto 505 2857. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 100.00 pr. &r. Denne pris gjelder også for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 125.000 pr. år.

Fiskerifagstudenter kr. 60.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

l

Andre annonsealternativer ^{112 l i 3 111 kr. kr. kr. 1500 800 550 114 1J6 118 kr. kr. kr. 400 300 200} etter avtaie

p-p

Norges Fiskerier 1981

-

Mer flsk, slerre verdi

Norwegian Fisheries t981

-

both quantity and value has

increased

3

Representantskapsmete i Fiskebatredernes Forbuiid:

Per Sævik:

Fiskerinæringa har ikkje råd til gret is passasjer ar^

Chairman Per Sævik:

9

We can not afford 'passenger sailing free' Dir. Bernt Chr. Vedeier:

Fiskeot~emarkedet

Director Bernt Chr. Vedeier. Nordsiidmei The market for fishoii

11

DIr. Ole Enger:

Markedet for sildemei

-

langsiktig prisutvikling

-

^konse-

kvenser for sildenæringen Director Ole Enger, Nordsildmei.

The market for meai made of herring

-

iong-range view on

14

prices

-

consequenses for the herring Industry Adm. dir. John Kjetiwold:

Næringen blir ikke kvitt kostnader ved B kvltte seg med Nordsiidmel

Managing director John Kjeilevold, Nordsildmei:

The industry wiii not get rid of costs by shuting down

17

Nordsildmel Knut Vartdal:

-

Vi m6 vurdere om satsordninga fungerer Knut Vartdal:

- We have to reconsider our saies-organlsation

21

Utpreving av juksamaskin med tiileggsutstyr og mekanisert rund- dorg for fiske av makreli hesten 1981

Test out of machines for more mechanised inshore-fishing for mackerel. made by FTFI during the autumn 1981.

24

F. G. oversikt over fisket 4.-17. januar 1982

Norwegian fisheries this period

26

Statistikker

Statistics

29

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADETOPPGISSOM KILDE

ISSN 0015-3133

Redaksjonen avslutta 25. januar 1982

Bildet er tatt av Odd Smestad. I forrige nummer kom vi i skade for & skrive at Odd Smestad hadde tatt også det bildet. Den dyktige fotografen i vårt siste nummer i 1981 var imidlertid Egil Torvanger, v i r kollega i rettledningstjenesten. Vi beklager.

Norges Fiskerier 1981 -

Mer fisk, større verdi

av Sigmund Engesæter

Den totale norske fangst- mengde økte med 3% til i underkant av 2,6 mill tonn i 1981. Loddefisket er kvan- tumsmessig vårt største fiskeri. Samlet utgjorde fis- ke etter pelagiske fiskeslag et kvantum på vel 1.7 milli- oner tonn. Økningen sammenlignet med 1980 var på ca. 14.000 tonn.

Det ble tatt opp 685.460 tonn torskefisk og 42.870 tonn skalldyr.

Farrstehåndsverdien av det norske fisket i 1981 var i underkant av 3,8 milliar- der kroner. Økningen fra 1980 var på vel 400 millio- ner kroner, og den største verdiøkningen fikk vi i tors- kefiskeriene. 1 1980 var førstehåndsverdien her 1,9 milliarder kroner, mens den i 1981 var hele 2,3 milliarder kroner.

Verdimessig var torske- fisket det desidert viktigste og utgjorde hele 1,2 milliar- der kroner. Nedgang i førstehåndsverdien fikk vi bare i gruppen skalldyr hvor verdien var vel 14.000 kroner lavere i 1981 enn året før.

I F.G. nr. 25/26-81 sto tabellen som viser utviklingen i de norske fiskeriene i 1981 på trykk. Dessverre var ikke denne kommentaren ferdig til det bla- det gikk i trykken, derfor bringer vi her oversikten som sammenligner ilandført fangst og kvotereguleringer som ble gjennomført i 1981.

Torskefisket er Norges sterste flskerl i verdi. 1981 var ferste aret hvor ogsa fisket med passive redskap ble regulert.

Lodde

merloddefisket. Færøyane ble i 1981 Kvantumsmessig er loddelisket Nor- tildelt en kvote på 15 000 tonn fordelt ges starsle fiskeri. 1 1981 utgjorde på 5000 tonn vinterlodde og 10 000 loddefangstene over 1,3 millioner tonn, tonn sommerlodde. Færeyenes kvote eller mer enn 50% av den totale kom til fradrag fra den norske totalkvo- fangslmengde. Loddefisket foregikk i ten. Norske ringnotfartøy kunne tilsam- Barentshavet og ved Jan Mayen. men fiske 642 600 tonn vinterloode og Den totale loddekvote i Barentshavet 410 000 tonn sommerloddo i Barents- var 1'9 millioner tonn. Av denne kvoten havet i 1981. Av vinterloddekvoten ble disponerte Norge 628% som tilsvarer 122 400 avsatt til trålerne. For lodde- 1190 000 tonn. Den norske kvoten ble trålerne og for ringnotflåten represen- fordelt med 770 000 tonn vil vinter- terte vinterkvoten en økning på i under- loddefisket og 420 000 tonn til som- kant av 40% i forhold til 1980. Som-

F.G. nr. 1, uke 2, 1982

3

merloddekvoten var imidlertid 4% lave- hver lor seg skulle begrense sitt fisKe til Sildefisket vest for 4" v.1. ble åpnet re i t981 enn i 1980. el 1orsvarl;a nivå. Norske fiskere ble oitt 28. iuli. Fisket var reoulert med turkvo-

Deltakelsen blant snurperne har vært avtakende de siste år grunnet kondemneringsordninger og annet fra- fall. 207 snurpere deltok i vinterfisket i 1981, mens tallet var 228 i 1980 og251 i 1979.1 ai1 129 trålere deltok i loddefis- ket vinteren 1981, en økning fra 120 året før. I sommerloddefisket i Barents- havet deltok 155 snurpere i 1981.

Den norske loddekvoten ved Jan Mayen var 79 800 tonn i 1981. Dette var en nedgang på vel 30% i forhold til 1980. Fiskel ved Jan Mayen var be- grenset til en tur pr. fartøy.

Jan Mayen-fisket ble åpnel 10.

august. 130 fartøy dellokog kvoten ble tatt i Iøpet av en uke.

Samlet norsk loddekvantum ble i 1981 1.343 000 tonn mot 1120000 tonn i 1980.

Sild

Norge, Sverige og EF maktet ikke å oppnå enighet om en kvoteavtale for Skagerak i 1981. Problemet knyttet seg hovedsakelig til fastsetting av sil- dekvoter til de tre avtalepartene. Det ble imidlertid enighet om at partene

adgang t i l å fiske 7 500 tonn sild i Skagerak i 1981. Dette fisket ble åpnet apnet 29. juni. I alt deltok 25 farløy og oppfisket kvantum ble 6 300 tonn.

Til tross for at fisket etter fjordsild ikke var underlagt kvotebegrensninger ble fjordsildkvantumet i 1981 mer enn halvert i forhold til foregående år.

Fjordsildfisket utviklet seg normalt i

første halvår, men høstfiske slo helt feil i 1981.

Etter at det ut på våren kom signaler om at sildebestandene i Nordsjnen og vest for 4' v.1. var i veksl og at det kunne være rom for et begrenset ftske, ble spørsmålet om sildekvoter talt opp i forhandlinger mellom Norge og EF. I avtalen om sildefiske 1981 som fmrst kunne inngås i juli måned fikk Norge en kvote på 10 000 tonn sild vest for 4Ov.l.

Den norske kvoteandelen var sterre enn norsk andel av sildekvoten i pette området forut for fangstforbudet. Arsa- ken til den økte norske andelen var at Norge i forbindelse med åpningen av et begrenset sildefiske i den sydlige Nordsjmen frasa seg retten til kvole der i 1981.

ter ior å sikre at &I fangst gikk t11 konsum. Svakt fiske forte imidlertid til at turkvotene ble hevet gradvis fra 1 100 hl til 6000 hl i Iøpet av sesongen.

Til tross for økte turkvoter ble ikke mer enn ca. 3000 tonn tatt i detle fisket.

Arsaken til at kvoten ikke ble fullt utnyttet, er sannsynligvis at fisket kom igang for sent. Tidligere år har perio- den fra 15. juni li1 15. juli vært den viktigste for sildefrsket vest for 4" v.1.

I fiskeristatistikken inngår sildefisket i Skagerak og vest for 4" v.1. under samlebetegnelsen Nordsjøsild. Pi4 grunn av økt kvantum i Skagerak og gienopptakelsen av fisket vest for 4"

v.1. kom kvantumet i 1981 opp i 9 300 tonn mot vel 1 300 tonn i 1980.

Som i 1980 var fisket etter norsk vårgytende sild begrenset til 40 000 hl for garnfisket og 80 900 hl for notred- skaper. Så vel garnfisket som notfisket ble regulert med farleykvoter. Fisket med landnot tok til 25. august, snurpe- notfisket åpnet 28. september og garn- I kvantum er loddefisket pa topp I Norges fiskerter. Det ble fisket opp 1.3 mlll. tonn 1 1981.

4

F.G. nr. 1, uke 2, t982

RlngnotllBlen m&te thle en god del land- Ilgge lijor.

fisket ble åpnet 19. oktober. Fisket ble stoppet 21. desember. Da var det tatt ca. 57 700 hl med not, og ca. 25 300 hl med garn.

1 1981 var det åpnet for et begrenset sildefiske i Trondheimsfjorden. Fisket skulle begrenses til 4 000 hl med iand- not og 7000 hl med snurpenot til konsum. I tillegg kunne det tas 4 000 hl med garn til konsum. Notfisket ble stoppet 12. september da var det tatt opp 11 600 hl. Garnfisket kunne fort- sette fram til 10. desember og det ble tatt 3 900 hl.

Fisket etler norsk vårgylende sild og sildefisket l Trondheimsliorden inngår i fiskeristatistikken under feitsild- og småsild. Tilsammen utgjorde fangsten av vinterslld, feitsild og småsild vel 13 800 tonn i 1981 mot i underkant av 13 000 tonn i 1980.

Brisling

Ifølge kvoteavtalen med EF kunne Nor- ge fiske 71 000 tonn brisling i EF sonen i 1981. Avtalen ble ferdigforhandlet 11.

desember 1980, i god lid før fisket skulle ta til i januar. Imidlertid nedla Danmark veto mot kvoteavtalen hvilket medførte at det gjensidige fisket ikke kunne åpnes før måndeskifiet januar1 februar. Denne utsettelsen førte til at brislinglisket i første halvår, som nor- malt finner sted før vinterloddefisket, gikk tapt i 1981. Heller ikke høstfisket etter brisling i EF-sonen ga resultater i

1981.

Fjordfisket etter brisling ble åpnet 15.

juli, en uke tidligere enn i 1980. I alt ble det fisket ca. 8000 tonn brisling i Skagerak og i fjordene på Vestlandet og på Trøndelagskysten. Som det fremgår av statistikken ble totalfangs- ten av brisling i 1981 bare 8 900 tonn mot 76600 tonn l 1980.

Makrell

Den norske makrellkvoten vest for 4"

v.1. var 20 000 tonn i 1981, 2 000 tonn lavere enn i 1980. På samme måte som brislingfisket ble fisket etter mak- reli i EF-sonen hindret i januar måned.

Det viste seg imidlertid at ringnotflåten klarte å fiske denne kvoten til tross for at januar måned gikk tapt. Fisket ble stoppet da kvoten var oppfisket 9.

november.

I Nordsjøen kunne Norge 'i følge avtalen med EF disponere 27 300 tonn makrell. Av denne kvoten ble 15 000 tonn avsatt til kystfisket og 1 100 tonn ble reservert færøyske og svenske fiskere. Norske ringnotfartøy kunne fis- ke tilsammen 11 200 tonn i Nordsjøen.

Ringnotfisket etter makrell i Nordsjø- en ble åpnet 30. juli. For at et størst mulig kvantum skulle gå til konsum ble det fastsatt turkvote på 100 tonn. 19 fartøy deltok i fisket som pågikk fram til 26. august da kvoten var nådd.

Det var også åpnet adgang for et begrenset makrellfiske nord for 62"

n.br. Største delen av dette fisket ble regulert med turkvote som i Nordsjøen.

I tillegg ble det fisket et mindre kvan- tum som prøvefiske. Tilsammen tok ringnotflåten 12 800 tonn makrell nord for 62" n.br. i 1981.

Samlet norsk makrellkvantum var på 60 200 tonn, en nedgang fra 77 200 tonn i 1980. Til tross for kvantumsned- gangen var det en økning i verdiutbyt- tet av makreilfisket. Arsaken til verdi- oppgangen er at en større andel av makrellkvantumet gikk til konsum i 1981.

Vassild

Fangstmengden av vassild ble fordob- let fra 1979 til 1980 og igjen fordoblet i 1981. Den kraftige oppgangen skyldes økt fangstinnsats i dette fisket, noe som har sammenheng med at det er blitt lettere avsetning på vassild til konsum. Fisket etter vassild har ikke vært kvoteregulert.

F.G. nr. 1, Uke 2, 1982

5

Øyepål og tobis Torsk

Ifølge avtalen med EF har Norge ad- Verdimessig er torskefisket Norges vik- gang til å fiske 20 000 tonn øyepåi og tigste fiskeri. 1 1981 nådde førstehånd- 30 000 tonn tobis i EF-sonen i 1981, på sverdien 1 246 millioner kroner, en samme måte som de siste årene. oppgang på 288 millioner kroner i Interessen for industrifiske i EF-sonen forhold til 1980. Verdien av torskefisket har gått sterkt tilbake de siste årene var omtrent 113 av verdien av alt norsk noe som har resultert i at de avtalte fiske og dobbelt så stort som verdien kvotene ikke har medført reell begrens- av loddefisket som kommer som nr. 2.

ning av norsk fiske. Som tidligere var Torskefisket nord for 62" n.br. omfat- heller ikke industrifiske i norsk sone tes av kvoteavtalen med Sovjet. 1 1981 kvantumsbegrenset i 1981. var den norske kvoteandelen opprinne- Til tross for at industritrållisket kunne lig 152 500 tonn, inklusiv 40 000 tonn forega uten kvotebegrensninger førte kysttorsk. I løpet av året overførte 1981 til en kraftig nedgang i fangstene Sovjet 5 000 tonn av sin kvote slik at både etter øyepål og tobis. Øyepåi- den avtalte rammen for norsk fiske var kvantumet ble redusert fra 130 000 på 157500 tonn. Som i de siste års tonn i 1980 til 80 500 tonn i 1981, mens avtaler var det adgang til norsk fiske tobis ble redusert fra 147 500 tonn i med konvensjonelle redskaper utover 1980 til 51 500 tonn i 1981. Nedgan- totalkvoten.

gen i øyepålkvantumet har sin årsak i Av totalkvoten ble 60 000 tonn avsatt at 1980-årsklassen var usedvanlig til trålerne, og kvote fordelt på små- svak. Svikten i tobisfisket skyldes trolig trålere (under 250 ERT), ferskfisktråle- at utbredelsesmønsteret var annerie- re, saltfisktrålere og fabrikktråiere. Trå- des i 1981 enn ellers. ierkvoten var redusert med ca. 30% i

Etter anmodning fra Norge åpnet EF forhold til 1980. Trålfisket var regulert i november adgang for norske fiskere med fartøykvoter.

til å ta deler av øyepålkvoten i EF- Fersklisktrålerne ble pålagt å re- sonen i området vest for 4" v.1. Denne servere minst 20% av sine kvoter til adgangen ble imidlertid ikke benyttet. perioden etter l. september, for å sikre råstoff for fryseindustrien i høstmå-

Kolmule

nedene. B1.a. for å stimulere trålerne til konsumfiske i Nordsjøen fikk trålerne Avtalen med EF ga Norge en kolmule- som ikke deltok i fisket nord for 62"

kvote på 120000 tonn vest av 4" v.i., n.br. i tiden 1. februar-15. mars ad- og med Færøyane hadde Norge for- gang lii å overskride torskekvoten med handlet seg frem til en kolmulekvote på inntil 25% mot en tilsvarende reduk- 68 000 tonn. Kvoten i EF-sonen var sjon i hysekvotene. Dessuten ble det 5 000 tonn lavere enn i 1980, mens på slutten av året gitt et lite tillegg for kvoten i Færøysk sone var økt fra bifangst i forbindelse med hysefisket.

50 000 tonn i 1980. På grunn av reduserte kvote i Ba- De første fangstene ble innmeldt i rentshavet var det større aktivitet av slutten av mars, og fisket strakte seg i trålerne i Nordsjøen enn tidligere.

tid fram til midten av mai. Totalt ble det I Nordsjøen hadde Norge en kvote fisket 155 100 tonn, en oppgang på ca. på 14 400 tonn torsk l 1981 hvorav ca.

6 500 tonn fra 1980. Av dette ble 6 000 tonn ble oppfisket. Torskefisket i 92 800 tonn tatt i EF-sonen vest for 4" Nordsjøen har vist en jevn oppgang de v.1. og 39 400 tonn i færøysk sone. Det siste årene. men utviklingen går lang- øvrige ble tan i EF-sonen i Nordsjøen. somt, og det er fortsatt rom for økt fiske

innenfor de kvotene som avtales med EF.

Lofotoppsynet ble satt 29. januar, to dager tidligere enn i 1980. De første ukene var preget av vanskelig vær- og driftsforhoid, men forholdene bedret seg fra midten av februar, og det ble forholdsvis gode ukefangster. Under Lofotlisket ble det i 1981 ilandført 61 989 tonn skrei. Dette var 18 775 tonn mer enn i 1980, men 7 430 tonn mindre enn i 1979. Ved hovedopptellin- gen pr. 22. mars deltok i alt l 542 fartøyer med en samlet besetning på 4 038 mann. 1 1980 deltok det 1 333 fartøyer og 3 627 mann ved hovedopp- tellingen.

Vårtorskefisket i Finnmark ga i 1981 et fagstresultat på i alt 36 771 tonn, omtrent det samme som i 1980. 1 fisket deltok 1 370 fartøyer med en samlet besetning på ca. 2 950 mann. 1 1980 var deltakelsen ca. 1397 fartøyer og ca. 2913 mann.

Konvensjonelle redskap 6mfatter garn, line, juksa og snurrevad. 1 1981 var fiske etter torsk med konvensjonel- le redskaper regulert med fiskestopp i periodene 13.-26. april (uke 16og 17), 6.-26. juli (uke 28, 29 og 30) og 21.31. desember (uke 52 og 53). Den første fisketopp-perioden gjaldt alt fiske med konvensjonelle redskaper nord for 62" n.br. De to siste fiskestoppene omfattet opprinnelig alt konvensjonelt fiske nord for 67" n.br. Den 23. juni ble imidlertid forbudet mot torskefiske med juksa i tiden 6.-26. juli opphevet øst for Sværholt i Finnmark.

Fiskestoppen i forbindelse med pås- ken ga betydelig reduksjon i opplisket kvantum. Fra ukentlige landinger på over 16 000 tonn de tre foregående ukene ble fangsten i uke 16 og 17 henholdsvis bare 454 og 279 tonn.

I alt regner en med at Norge fisket 324 000 tonn torsk i 1981. Samlet er dette en økning på vel 45 000 tonn i forhold til foregående år.

Hyse

Av totalkvoten på 110 O00 tonn hyse nord for 62" n.br. disponerte Norge tilsammen 70 000 tonn iløloe kvoteav-

6

F.G. nr. i, uke 2. i982

Fiskets Gang m

tonn fordelt på småtrålere og stortråle- re. Den 18. august ble det giil et tillegg til stortrålerne på tilsammen 5 000 tonn, knyitet sammen med leveranse av råstoff til Øst-Finnmark etter nærmere regler. Den 12. november ble det for ferskfisktrålere og rundfiyset- rålere åpnet for et fritt fiske på 1 500 tonn for leveranse i Øst-Finnmark.

Tilsammen ble det av norske fiskere ilandført ca. 62 000 tonn hyse nord for 62" n.br. en nedgang på 4 000 tonn i forhold til 1980.

I Nordsjøen hadde Norge en kvote på 1 1 000 tonn. Av denne ble det fisket ca. 7 000 tonn, det meste som bifangst i industritrålfisket.

Sei

Seifisket nord for 82' n.br. foregår utelukkende i norsk sone. I motsetning til de fleste viktige bestandene Norge beskatter har Norge alene råderetten over seibestanden nord for 62" n.br.

Norsk Ilske etter sei er i dag av et omfang som tilsier at hele seikvantu- met burde reserveres norske fiskere. I kvoteavtalene med andre land er det ~. ^{~~ ~~ ~}

kun EF som får adgang til å fiske 8 000 tonn sei i norsk sone.

Bortsett fra kvoten til EF, var seifis- ket nord for 6;P n.br. ikke regulert i 1981. Det norske kvantumet nådde ca.

155 000 tonn. I Nordsjøen var norsk kvote 57 000 tonn mens fangsten ble ca. 52 500 tonn, en økning på 10 000 tonn i forhold til 1980. 1 tillegg foregikk et begrenset seiliske ved Færøyane og i Skagerak slik at totalt oppfisket kvan- tum var 209 500 tonn, en økning på 35 500 tonn i forhold til 1980.

Både kvantumsmessig og verdimes- sig var seifisket Norges tredje viktigste fiskeri, etter torsk og lodde.

Annen bunnfisk

Fisket etter lange, blålange og brosme i EF-sonen og Færøysk som var kvote- begrenset. Hittil har imidlertid kvotene gitt rom for et norsk fiske uten regule- ringer. I Islandsk sone hadde norske linefiskere en kvote på 2 000 tonn som førte til en reell begrensning av fisket i dette området. Samlet fangst av artene lange, blålange og brosme i norske og fjerne farvann var 59 500 tonn

-

^en

nedgang fra 70 700 tonn i 1980.

Norsk fiske etter pigghå i EF-sonen inngår som en del av kvoteavtalen mellom Norge og EF. Hittil har ikke kvoten ført til reell begrensning av det norske pigghåfisket som har vist en nedadgående tendens de siste årene fra 12 600 tonn i 1978 til 7 300 tonn i.

1979, 7 000 tonn i 1980 og nå 4 500 tonn i 1981.

Fisket etter uer og blåkveite har vært relativt stabilt de siste årene, rundt henholdsvis 9 000 og

4

000 tonn.

Kveitekvantumet ble imidlertid halvert fra 1980 til 1981. Det norske fisket etter disse tre artene var ikke kvotebe- grenset.

Skalldyr

Gruppen skalldyr omfatter reke, sjø- kreps, hummer og krabbe. Totalfangst av disse artene var 42 870 tonn, en nedgang på 3 500 tonn i forhold til rekordåret 1980.

I skalldyrgruppen er det reke som er viktigst. Rekefisket ved Grønland har vært gjenstand for stadig sterkere ned- skjæring. 1 1981 kunne norske fartøy fiske 1 000 tonn reke ved Vest- Grønland og 3000 tonn ved Øst- Gr~nland. Dette var en nedgang på tilsammen 1 000 tonn i forhold til kvo- ten i 1980. Kvotene i begge fangstom-

rådene ble fordelt på de deltakende fartøy. Kvoten ved Vest-Grønland ble fullt yinyitel, men ved Øst-Grønland gjorde is og vanskelige fangstforhold at det bare ble fisket 1 980 tonn av den norske kvoten.

Rekefisket i Barentshavet var ikke kvoteregulert, men i sovjetisk sone var det totale norske fisket begrenset til 2 000 tonn.

Deltakende fartøy på 35 brt og over måtte i tidsrommet l. juni til 15. august gjennomføre en fiskestopp på 14 da- ger. Fartøy med tillatelse til å fryse reker ombord måtte i samme tidsrom gjennomføre en fiskestopp på 21 dager.

En viktig årsak til nedgangen i reke- kvantumet var at del bie gjennomført kjøpestopp fra 3. juli og ut måneden.

Rekordinndraging

Den tyske trålaren <'Heidelberg. vart i Alesund Heradsrett 22.1 dømt for ulovleg fiske i den trålfrie sona på Storegga og for å ha fiska med ulovleg nett i trålposen, såkaila *tjuvnett..

Kapteinen på .<Heidelberg. vart dømt til å betale ei bot på 75.000 kroner og rederiet, Nordsee Deutsche Hochseefisherei G.M.B.H, vart domt til ei inndraging på 1.250.000 kroner. Dette er den største inndraginga nokon bbt er dømd til. I lillegg kjem Inndraging av trålen.

I same domen vart <<Heidelberg. frikjent for å ha feilrapportert fangstane i norsk sone og for å ha fiska med .skjørt. i trålposen. Aktor sin påstand var på 170.000 i bot for kapteinen og 1.000.000 i inndraging.

Det er ikkje leke stilling til konridl aktoratet vil påkjære frikjenninga for underrapportering.

Fiskeriteknisk Årbok fra FTFI.

Etter FISKERITEKNISK FORUM som ble arrangert i Trondheim nylig, vil Fis- keriteknologisk Forskningsinstitut gi Ut en arbok om fiskeriteknikk. som et nytt hjelpemiddel for de som arbeider i n e ingen. Arboka kommer i forste rekke til å inneholde foredrag og debattstofl fra Fiskeriteknisk Forum. Meningen er å gjsre Fiskeriteknisk Forum og den plan- lagte boka til en årviss foreteelse. Arran- gementet i Trondheim, som samlet over 100 deltagere fra alle deler av nærin- gen, viste at det er behov for et lverrfag- lig kontaktorgan som dette.

Bakgrunnen for Fiskeriteknisk Forum er behovet for samordning av ulike fagom- rader, og samarbeid mellom de for- skjellige industrier som er knyttet til fiskerinæringen. Under det forste se- minaret som nå er holdt. bla seks hovedemner belyst gjennom foredrag og debatt. Nye produkter og teknikker ble presentert av representanter for industrien og av forskere ved FTFI og- Skipsforskningsinstltuttet.

De produktene som ble presentert p&

seminaret vil bli gitt en fyldig teknisk dokumenlasjon gjennom FISKERITEK- NISK ARBOK som nå planlegges. Pre- sentasjonene og ordskiliene vil bli redi- gert og utgitt i Ispst av nyåret. En slik årbok ventes & bli en viktig teknisk referansekilde i framtida.

De hovedemner som ble tatt opp under dette forste arrangementet var prosjek- tering. arbeidsmiljs og sikkerhet. maski- neri og fremdriiissystemer. fangstbe- handling, redskapshåndtering og instru- mentering.

F.G. nr. 1. uke 2. 1982

7

TANZANIA Fiskeriutvikling 3. Leder - kjslemaskinopplæring

Norgc har .ertliom ~ ~ i ~ ~ k i o ~ r t ~ t rar uirik~iilg3~ije~p (NORAD) 1976 Lcdcmn \.il vacrr ansvarlig overror arddingrlcdrr i nirskiliiay ved imrnt.

gitt Giinnsirll og Taglig bistand til vidcrcuthyggisg og dtirk a r i t ~ ~ b ~ i d ~ ~ ~ & d ~ ~ :

6~kcriuidniiningrscnttt i Tagirriiir. Srnirret liggcr i hlhcgaiii ca. 50 kni

-

^{H, a,,,.a,} r,, ii,idcn.isning i k j . ~ ~ ~ ~ k i , , c ~ ~ .

-

pOrrri$ I,nrr og nord ror D r r e i Salaan,. vcdlikeliold r,. kjnlc-/Tr).sriiirrkinanI~gp,gp,t rcd rrntrci.

Siden 1980 har NOR,\l> hatt ansr,rrct for uibyggii~gc~i a r scntrrrt og har dciiutcn g i t t aktivt inn iundrmriiingsplaxilcgiiiigee.

S ~ n t r r r i brrcgncr i v r r e Tulli ulliyggei i hrgniiclrcii a r 1983 \il d r

ixsti =t, Lila. undrnisiiirisrbs~s. Irimraiorier, rnlcxz For fiskeniottrli,

4. Leder - avdeling for fiskeforedling.

F~~edlingsa~~lcgg. I>åtbyggri, srn.icehy&q og laligcr Tor stab og studenter.

A~dciingsicdcr >,il ansvarlig overlor a s ~ i s f ~ r ~ n d i rckcor ( ~ n d ~ n . i ~ . I anlcggtpcriodrn tri de1 ikkc inn nyc studrutkull. men lependr kiancr nit8gsin3pekc,,r),

FullTsrcr. Nytt opptak av ~iudcntcr A j r r i srptciiihrr 1982. \'cd rull drift

blir kapaiiteiem c.. 120 .iudentrr li% %srig dip~oinkum itiiirn iiniig.rjoi,, Arbeidsområde:

m a k i n i i t f a ~ k j o l ~ m ~ k i ~ , b~tbyggiilg.Farcdlinxogmrrkcdsroritg. \'idcrr - Ha a?-\'ar Tor plrnlrgsiiig 0% ,4cniionifnriii~ av undrn~irniiigrn i vil det bli dciiriomlorr kortcrr kurs For yrkc36rkrrr. firkcforrdliiigsfag. - Ila a~irx,ar For miodrc FidrTorrdliiigraeI~~g red

scn,rrt.

I all skal NORAD rrkruiierr Fagfolk til 13 siil1iiigci-r ved rcntrct iiixicii

utgangen av 1982. Kvalifikasjoner:

- hliiiirnuni ",danning fm Smiinn fagskalr Tor fiskeiiiduitri og rclr~atit NORAD skal n i rckruiiere: frknirk iitdaiiaiiig.

Tiltredelse:

1. Principal (Project Director).

Scpirmlxrfoktobrr 1982.

Ny utlysning

Arbeidsoppgaver:

Anm,ar Tor renlrrts drift med szrlig r r k i pBoppgarcr i rorbindrlnr ,aicd

5. Master Fisherman

oppbyggingrn, ~~~~~~d~~ budrjnt/okoiiaini. prrronr~~sokrr, sr,iii

(redskapsteknolog)

uiarbcidrlrr av regltnirirt og instniliarr.

Den ,.il ,,zrc hliiiir,r). of Krrourcts~ blaricr Fiyhrrmaxi \.il \.:-re uiidrrlng< a\~drlingslcdrr Tor iinutirk utdrn-

Fishrries Iliuirio,,. i > i i i ~ \rd IC>II.L,.

I

Kvalifikasjoner:

- Heyirc teknisk agleller olononiisk iiidaniirlre. - I.ang rriuriiig frr Icdrndr siilling i ~ I i m t l i g rllrr p i v a $ rrkiar.

- Otnbiendc erraring i prorjrkrs~yringlpro.jekttdn~iiiitr~~jo~~. - Gu- dc tngdrkkuniirkaprr.

- Slillirigen innrhrrcr riore uiiordriiigrr og siiller meget storr krnr til ndministrrti\,e rrnrr.

Tiltredelse:

1. h a l d r 1982.

2. Assistant Principal (Undervis- ningsinspeksr). Ny utlysning

Arbeidsoppgaver:

Den rngnsjcrle skal v z r r nrnrrcrs ncri-lrdcr ">cd sarlig nnnrr for undcnisninge~>. Dcrtr innrhnrrr hl.*.: Oppfelging n r hgplrtier og tilssn iicd og kairdinrriaig a r undcn4rningcn pk d c fonkjclligc litajer.

Budrjeiiorkid Tor dc Tonkjcllige undcmirningravd.. .amt ohaiioiiiirk

~ppf~lgisgagpl~nltggiiig .ar Frrniiidig \,irkroinhcl på undrninningsridcti.

Oppga,.rr i Turl>ind.lsc mrd .t"driiioppi.lk, rkr.tiienr.rbrid. or,..

Kvalifikasjoner:

- R I I ~ ~ . ~ ~ ~ ~ I~~~~~~ uidrnni3ig. - Errurin sho~r~edrr, irrnr

firkcfrgrkolc rllrr yrkriskolc. ^- Ercaring Trn undcmisiiiiig i fislirira$

saml U e n n r h p til fiskrriiiiigo er cn Fordrl. - <:od prdagogirl bakgrunn og crfrring. - Codc rtigclskkui>rkaprr.

Tilbedelse:

1. h a l d r 1982.

I>ircktoriict lar iii\iklinp\lijclp (NOKAI)),

l'orlbukr 8142.IXp.. V i n o i i i ' l ? i r a ~ u 7 . O d a I . Tclr.fan (02) 31 40 55.

Arbeidromride:

- H r ansvar for opplrriiig i rcdrkrprarlicid onihord 0% i Irnrl. - H r arisrar For rcprnrjoii og rcdlikrhold a\' fiskcrcdskawr ved rrnirei.

Kvalifikasjoner:

- Krlcvmni tirkrriutdniniiig. - Lar>% a g allsidig praksis Fra irlicid med fanljclligr firkcrrdil;iprr. - Hclrt crr;%ting Fm praktisk opplacrins.

Tiltredelse:

Jauuar 1983.

For alle stillingene gjelder: _--

Arbeidssprik: Eligclsk. I>ct Tjenestened: hlixgrni.

ril dei3ufrn hli i i t i

i s,i.rl,ili Kontraktstid: 2 år.

Ter ucrei.~.

Soknadrfrist: 8. frbruar 1982.

Bolig: llcr ^rr Fan,iliebulig.

Skole: Uct vil bli sturiet norsk skole vcd prorjekict.

Henrendelre: Koiirulrni Einar S. Ellefsri<, tlf. (02) 31 H 03. Dirrkiurr.

tet For ui\iklingshjclp (NORi\II). Porthokr 8112-Uip, \'irrorir Tcrrrse 7. OSLO 1, tlf. (0'2) 31 40 55.

Kvalifikasjoner:

- Hrlal rrlrrnnt Iioyerr *knirk iitdniitiiiig. - Rrlrrriii praktisk erfaring. - Hrlrt

Tiltredelse:

Xo'orcmhrrfdc~ciiilier lLlR'2.

8

F.G. nr. 1, uke 2, 1982

1

) , I - , .'.I L , _. - 8

- - '(L ,

^.

- .

^{- - ,.} +-. '. ^{L :-y}

-

^{8 ,}

.

- - ^{L-.-. .Y} 4- ^.

:.:

i .. ^i:, - - -

1 3 -u ^{- 7 ,}

.:* ;,-

^.,*l2 ,'.. :

* - -

,

^{&. :}

-.

^, - # - - l -..- L 8' :.

Siskets Gang

@ ^{PER SEVIK:}

.-a

^I

^- Fiskerinæringa har ikkje råd til

«gratis passasjer ar» !

-Vi statiar året 1982 utan at ein kan

Advarslar som dekorasjon

hauste dei gevinstane som dei siste

i messa

års strenge reguleringar har bygt opp.

Derimot kan vi sjå for loddefisket auk- <<Den norske fiskar er eit romsleg ing av kvantumet til sommarlodda. For folkeferd, men den årvisse reprisa i jan

den norsk-arktiske torskestamma må Mayen.området kan i det lange ein vere ganske langsynt dersom ein

skal sjå ein betre bestandssituasion~,, vetie ein for sterk belastning,. meinte sa formann Per Sævik då han åpna Sævik.

representantskapsmøtet i Fiskebåtre- Han peika på at den gamle iærdom- dernes Forbund. men om at klare grense- og gjerdefor-

-

Og han la til: Med den realitet at hold er ein viklig føresetnad for gode vi treng meir inntekter til flåten for å grannetilhøve, synest å ha falle full- kunna møta dei auka drifts- og kapital- stendig ut av dei norske vurderingane.

kostnadane som fiskerinæringa møter Det står att å sjå om vi har fått ei med full tyngde, er det i dag meir politisk leiing i landet som vil kreva

tuwande enn nokon gong at ein vurde- rer den plass norsk fiskerinæring skai same rettar for norske som for danske fiskarar i vårt havområde, meinte han.

E;k,b~;fd$eS E&"

^{formann 1}

ha i framtidas samfunn.>> - Og han la til: -Når vi veit at dei

advarslane som den norske kystvakta Venta, sa Sævik. Men han sa seg lei for delle ut til dej danske båtane i Jan at det Vart ein Større reduksjon på dei

«Gratispassasjerar»

Mayen-sona sist sommar, vad innram. kostnadsreguierande tiltaka. ein post Sævik konstaterte at del overordna ma og opphengde i messa som det har vare brei semje om i aile deler måla: vern om hovedtrekka i buset- heidersteikn. kan det vera arunn til å av fiskeflåten.

nadsmønsleret, vern om ressursgrunn- laget, og trygge og gode arbeidsplas- sar, er dei same i den reviderte Lang- tidsplanen som dei var i den førre planen. Men han stillte seg tvilande til samanhengen mellom dei verkemidla planen legg opp til, og måla, og sa vidare:

<gEin må vere varsam med å tru at ein kan n2 dei måla planen legg opp til, samstundes som hovedkravet skal ve- re reine iønnsomheitsvurderingar til næringa. Mitt bidrag til dette ordskiftet er at ein skal vere edrueleg I ønskjemå- la sine. Med dei krav til å drive Iønsamt som den forrige regjeringa la opp til, og som eg reknar med at den nåverande politiske leiinga i landet sikkert vil stille minst like strenge krav om, må ein vere varsam med å ta med ~gratispassasje- rar. på lasset. Skal ein halde oppe talet på sysselsette i flåten, og ikkje minst i foredlingsindustrien ut over det som trengs for å awikle fiskeria på ein rimeleg rasjonell måte, må det kunne gjerast ved eit prinsippvedtak i Stortin- get om at fiskerinæringa skal vere på dagens nivå ut frå dei overordna poli- tiske målsettingane.n

sperja kvar dette skal end:..

Olje, fisk og sjsmannsskatt

Sævik tok opp den skattmessige skil- naden mellom fiskarar og oljearbeida- rar. Han peika på at slik ordninga er nå, kan fiskeria konkurrera opp til årsinn- tekter på 75-80 000 kroner. Men han konstaterte og at det ikkje er dette nivået som er mest interessant. Ein taper i konkurransen med inntekter som ligg i området frå kr 100 000 og oppover. Der har fiskeria lite å tilby samanlikna med dei som har sje- mannsskatt.

Sævik opplyste at styret i Fiskebåtre- dernes Forbund la stor vekt på å få ei løysing på denne saka.

Ststteavtalen

Per ' ~ æ v i k uttrykte forståing for reak- sjonane i Sunnmøre og Romsdal og Sogn og Fjordane sine distrikt på priss- tøtta for fisk, fordi andre salslag har fått omtrent same stønadssummen i 1982 som åra ler. At ramma for årets stette- avtale vart mindre enn for 1981, var

gr-

.

.

'

B

' . _ C i

L ic3:-ij

Ikkje endring for

endringane si eiga skuld!

Formannen konstaterte at lokaifo- reiningane lengst mot nord og den lengst i sør hadde uttalt seg mot å endra salslagsstrukturen i sildesekto- ren, og såg dette som uttrykk for geografiske skille og at distriktsmotset- nadane kanskle er større nå enn dei var før. Men han slo fast at den delen av flåten som står for det meste av omsetnaden gjennom dei tre eksiste- rande salslaga, har samanfallande interesser anten dei kjem frå nord eller sør, og oppmoda til eit ordskifte der utgangspunktet måtte vera kva som gagna mannen i båten best.

Ein skal ikkje gjera endringar for endringane si eiga skuld, sa Sævik.

Men konklusjonen må vera at dersom liskarane kan tena på at ein endrar det salslagsmønsteret ein har i dag, må det gjerast.

Han hadde heller ikkje noka patent- løysing i diskusjonen om Norsiidmel.

Men stillte seg tvilande til om sin annan organisasjonsmodell vil visa seg betre i

F.G. nr. 1. uke 2, 1982

9

praksis. Men også her ber det vera rom for ei vurdering av det eksisterande systemet, meinte Sævik.

Sterkare prioritering av havfiskeflåten

Avslutningsvis gjekk Sævik inn på det arbeidet forbundet har gjort for å få analysert sysselsetlingsverknadane av heilårsdrift av ulike fiskefartøy over førti fot. Han konkluderte med at havlis- keflåten hadde mykje meir å seia for sysselsellinga i land, enn del ein har rekna med tidlegare, og meinte dette burde føra til at havfiskeflåten må prioriterast sterkare i tida framover.

(Resultata av analysen sto trykt i Fis- kets Gang nr. 24/81)

Formannen streka og under at der- som norsk fiskenæring skal kunna hev- da seg i konkurransen, må dei som arbeider i næringa kunna faget sitt. I denne samanhengen streka han under det gamle .kravet om fiskeriteknisk høgskule i Alecund.

Han tok og opp elt anna gamalt krav, og sa det var på lide å få innkrt ei ordning med invesleringstiiskot, t.d.

etler mønster frå Distriktenes Ulbyg- gingsfond.

Fiskerimesse under Lofotfisket

Lofotfiskarane får eit nytt aktivitetslil- bod i år. Frå 25. til 28. mars vil det gå av stabelen ein fiskerimesse i Kabel- våg, i regi av Kabelvåg fiskeri- og varemesse. Bak denne arrangøren skjuler Kabelvåg Idrettslag seg, og messa er eit resultat av nye idear i klubben.

Det vert utstilling på eit omlag 1.000 m2 stort areal i Samfunnshuset, og i tillegg kjem det truleg til å bli stilt ut nokre båtar utornhus. Arrangørane rek- nar med å få plass til omlag 25 utstiila- rar, og interessa for messa er stor både mellom utsliliarar og publikum. Arran- gerane har spesialisert seg på fiske- reiskap og anna utstyr til fartøy, utstyr til oppdrettsnæringa og redningsutstyr.

A v andre aktivitetar kan nemnast ein

10

F.G. nr. 1, uke 2. 1982

Per Sævik gjenvalgt til formann i Fiskebåtredernes Forbund

Representantskapsmøtet i Fiskebåtre- 1. Egil Østebøvik, 2. Inge Halstense dernes Forbund gjenvalgte Per Sævik 3. Knut Vartdal, 4. Ole Holm, 5. Tor som formann. Representantskapsma- stein Henriksen og 6. Oltar Silden tet gav sin enstemmige tilslutning til

valgnemdas innstilling pa samtlige

punkt. Det gav følgende fordeling av Varamenn:

tillitsverv for 1982: 1. Georg Grindhaug (Oddvar Vea), 2.

Tor Ø~teNold (Odd Gullaksen). 3. No-

Styre: ralf Gjerset (Roar Woistad), 4. Peder

Per Sævik (formann), T. Henriksen, T. Strand (Jan Øksenvåg), 5. Odd Torris- Ø~teNold, O. K. Sjøvik og O. Sørheim. sen (Helge Eidisen) og 6. Alf Sælremyr (Ole Gotteberg) (Andre varamann i Varamenn til styrel: parentes).

1. O. Silden, 2. E. Øslebøvik, 3. J.

Øksenvåg, 4. K. Eidesvik og 5. P. Inge Halslensen blei valgt til medlem

Vartdal. i Landstyret i Norges Fiskarlag, med

Inge Halstensen blei valgt li1 ordfører Odd Kjell Sjøvik og Odd Torrissen som og Odd Torrissen til varaordfører i førsle og andre varamann. Som felies representantskapet. landsstyrerepresentant med Notfiskar- Utsendinger til Landsmøtet i Norges samskipnaden fikk Anton Leine og Fiskarlag: varamann Egil Østebøvik fornya tillit.

polilisk debatt der dei satsar på å få topp-politikarar og forskarar i panelet, realistisk redningaksjon på hamna og ei rekkje kulturaklivitetar av lettare art heile veka.

Subsidieordninga på fiskereiskap oppheva

Som følgje av støtteavtale mellom Sta- ten og Norges F~skarlag. fall subsidie- ordninga for fiskereiskap bort frå 1.

januar 1982.

Storleiken på subsidiar har variert, men dei fleste reiskapslypar har fått liiskott i storieiken frå 6 til 11 kroner pr.

kg råvare. Det er grunn til å rekne med at prisauken på reiskap vil liggje høga- re enn storleiken på subsidiane som vert tekne bort. Dette skuldast i første

rekkje at industrien får eit langt slerre kapitalbehov når ordnina vert borte. i dag er det ikkje mogeleg å sei kor stor denne prisauken vert.

Subsidieordninga har vi hatt i ei eller anna form heilt frå 1941. Den vart imidlertid awikla midt i femtiåra, men har vore drive etter same prinsipp frå byrjinga av 60-åra og fram li1 i dag.

Fiskeriaktuelt delt i to

^.

I det nye året vert det og nye sendeti- der for fiskeriaktuelt. Frå måndag 18. ..

januar kjem det to ti-minuttars sendin- gar i veka. måndag og torsdag. i staden for tjueminuttarssendinga på laurdag ettermiddag. Sendetida vert no klokka 12.50 båe dagane.

FISKEOLJEMARKEDET

Av Dir. Bernt Chr. Vedeler, Norsildmel

Olje- og fettmarkedet: Flskeoljens plass:

Verdensproduksjonen av spiselige Moderne teknologi gjar det mulig å oljer og fett er 58 mill. tonnlår. Av dette erstatte de fleste oljene med andre utgjør fiskeolje 1,2 mill. tonn eller 2%. oljer. Fiskeolje har visse fordeler som Norsiidmels produksjon ligger på ca. råstoff til bakemargarin. Men dens vik- 170.000 tonn fiskeolje

-

dvs. 0,3% av tigste fortrinn er at den er det billigste verdenshusholdningens ..feitpakke.. fettråstoff. Er den ikke lenger billigst

erstattes den gradvis av alternative oljer - i farste rekke soya-. palme- og rapsoiie. Fiskeoljen er ikke uunnværlig.

i USA brukes Ikke liskeolje i det hele tatt.

I ^FISKEOLJE

-

n ^{VERDENS FETTPAKKE}

Foredllngskostnadene:

Fiskeoljen er meget ustabil og må derfor *herdes,, til fast fett som er mer stabilt. Fettet nyttes i margarin og bakefett. I denne formen konkurrerer herdet fiskeolje med f.eks. raffineri soyaoije. Fiskeolje er dyrere å foredle enn soyaolje. Dette er en av grunnene til at fiskeoljeprisen er så lav. Men soyaoljen har også mange andre fort- rinn.

Prlsstrukturen:

Det er derfor i ferste rekke prisen på soyaolje som avgjer prisen på vår o(e.

Dernest avgjeres den av det generelle tilbud av fiskeolje fra konkurrerende land. De viktigste eksprilandene vi konkurrerer med er Japan, USA, Island

F.G. nr. 1. uke 2, 1982

11

Raff.

Herd.

Fiske- o l j e

Herd.

R a f f .

(I ^{Soya- 01 j e}

Lagring:

Ujevn lagerkapasitet på fabrikkene og sesongmessige prisfluktuasjoner øker også behovet for lagring i Sandefjord.

Forskning:

I utlandet betraktes fiskeolje med en viss skepsis. Dette har fort til at de land vi eksporterer til har innført begrensnin- ger på hvor mye herdet fiskeolje som kan brukes i margarin. Disse begrensi- ninoenn har flere oanoer vært skieroet.

Norsk Spisefettforening og N.T.N.F.

Norsildmel og SSF spiller en sentral rolle i organiseringen av dette prosjek- tet både nasjonalt og internasjonalt. Vi håper å avslutte prosjektet i år i vår favør. Men vi imeteser nedvendigheten av å opprettholde forskningsberedska- pen for å forsvare vår posisjon. Alle produsenter av næringsmidler utsettes idag for stadig og kritisk innsyn fra konsumenthold.

Prisutviklingen:

Fra 1970 til 1980 steg konsumprisin- deksen i Norge med 2,2 ganger, samti- dig som dollaren sank med ca. kr. 2.

Den pris vi har oppnådd for fiskeoljen regnet i 1979-kroner viser en klart fallende tendens. Dette viser at marke- det ikke er villig til å kompensere våre stigende kostnader. Det er ingen tegn som tyder på at denne utviklingen vil endre seg. (Fig. 3).

Skal norsk Askolje overleve uten betydelig subsidiering

" - ~ . ~ u ~ ~~ ~~

Dersom ikke denne kritiske innstiliin- Oljeprisene svinger ofte sterkt fra år til må Norsildmel:

I

^gen oveivinnes kan det bety store problemer for fiskeolje. Norsk olje er særlig utsatt i denne sammenheng.

For å motbevise fremsatte påstander har det i flere år vært drevet omfatt- ende forskning i inn- og utland. I løpet av 1982 ventes et stort forskningspro- sjekt å bli avsluttet. Dette har hittil kostet 3 millioner kroner. Beløpet er skaffet til veie av Association of Inter- national Fish Meal Manufactures,

år: 1974 var et veldig unormalt år. La oss derfor sammenlikne gjennoms- nittsprisene i dollar for 1965-69 med tilsvarende for 1976-80. På basis av denne sammenlikningen økte soyao- ijeprisene 2,6 ganger og fiskeoljepri- sene 2,7 ganger. Kostnadstigningen har vært betydelig også i USA. men soyaindustrien har klart å tilpasse seg ved hjelp av rasjonalisering og marked- stilpasning.

1. Seige optimalt.

2. Skipe optimait.

3. Ta del i forskning som sikrer:

a. Overlevelse av produktet.

b. Eventuelle nye anvendelser må fiskere og fabrikker:

1. Produsere olfe av heyere kvaiitet.

2. Produsere olje til betydelig lavere pris.

Råd for havforskningsinstituttet og vitamininstituttet

Regjeringen har i statsråd oppnevnt råd for Fiskeridirektoratets havforsk- ningsinstitutt og for Fiskeridirektora- tets vitamininstituft. Det var under be- handlingen av Stortingsmelding nr. 51 (198&81) om fiskeriforskningens or- ganisering og finansiering, at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om at det skulle opprettes råd for de to institutter. Rådene skal gi myndighete- ne som sitter med det politiske ansva- ret muligheter for mer direkte deltak- else og innsyn i instituttenes virksom- het for å få bedre planlegging, samord- ning. informasjon og økt kontakt innen fiskeriforskningen. Det er vedtatt in- struks for rådene.

Følgende er oppnevnt som medlem- mer av rådet for Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt:

Professor Olav Dragesund, Bergen, formann, ass. fiskeridirektør Viggo Jan Olsen, Bergen, fisker Anton Leine, Leiney, generalsekretær Jørn Krog, Trondheim, professor Sunniva L. Va- der. Tromse, byråsjef Pål Erik Holte, Bærum. ekspedisjonssjef Kjell Raasok, Skedsmo.

personlige varamediemmer: Pmfes- sor Tor Rødseth, Bergen, konsulent Lisbeth W. Plassa, Bergen, fisker Ar-

nulf Finnestrand, Kolvereid, fisker Bir- ger Olsen, Havøysund, stipendiat Marit Reutz, Tromsø, seksjonsleder Berit Kvæven, Oslo. byråsjef Gunnar de Capua, Nesodden. De tilsatte ved insti- tuttet skal velge to representanter til ridet.

Til Fiskeridirektoratets vitamininsti- tutt er følgende oppnevnt: Professor Jan Raa, Tromsø, formann, avdelings- direktør Sigmund Skilbrei. Bergen, le- der Marit Eggen Øgrim, Osio, ekonomi-

sjef Bjørg Greger, Melbu. disponent Gerd Solveig Haga Mathisen, Kiberg.

underdirektør Øystein Josefsen,Oslo.

Personlige varamedlemmer: Første- amanuensis Marit Christensen, Oslo, førstesekretær Edilh Totland, Bergen, professor Asmund Ekern. Ås, dispo- nent Per Aarsland, Egersund, fisketil- virker Torbjørn Sandnes, Napp i Lofo- ten, konsulent Tore Riise, Osio.

De tilsatte ved instituttet skal velge en representant til rådet.

Inspektør

I Fiskeridirektoratets kontrollverk. Ålesund, er ledig stilling som inspektør.

Søkjar på stillinga må ha naudsynt innsikt og erfaring i kvalitetsfastsetting av fisk og fiskevarar og egna fagutdanning.

Nærare opplysningar om stillinga kan ein få ved A venda seg til distriktsinspektør Sverre Roald, Fiskeridirektoratets kontroliverk, Ålesund (tlf. 071127636).

Stillinga vert iøna i I.tr. 11/18 i regulativet til staten, bruttoløn kr.

74.181198.654 pr. år. I tillegg kjem påtagd overtid. Tidlegare praksis og andre kvalifikasjonar av betydning for stillinga kan gi grunnlag for Iønsopprykk frå tiltreding i stillinga. Frå iøna vert det trekt 2% innskott i Statens Pensjonskasse.

Søknad -Mrk. 3/82,, med rettkjend avskrift av vilnemål og attestar sendast Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, innan 28. januar 1982.

F.G. nr.

I.

^{uke 2, 1982}

¹³

Fiskets Gang

Markedet for sildemel - langsiktig prisutvikling - konsekvenser

for sildenæringen

Av Dir. Ole Enger, Norsildmel

Sildemelet selges på verdensmarkedet for forproteiner og det inngår med en innblanding på 1 5 % i forblandin- ger til svin og fjørfe.

På dette markedet konkurrerer sildemelet med flere andre proteinformidler. Totalt produseres det omlaa 90 mi1l.t. proteinfor på verdensbasis. Av dette utgjsr f&ke- mel i overkant av 4 mill.t., mens Norge med sine 300.000 t. sildemel utgjør under 8,5%. Vi er fdgelig meget små på markedet.

Det er soyamel som dominerer med sine 60 mill. t.

Hvordan fungerer verdensmarkedet?

Siden soya er kvanturnsmessig domi- nerende, er soyamelet klar prisleder på verdensmarkedet.

Til enhver tid

-

hvert minutt i løpet av dagen

-

kjøpes og selges soya på børsen i Chicago som er senteret for prisdannelsen. Deite kan direkte sammenlignes med f.eks. valutamar- kedet der dollar, tyske mark, norske kroner O.S.V. kjøpes og selges konti- nuerlig til en pris som varierer hele tiden.

Det er denne børsprisen i Chicago som danner grunnlaget for alle soya- forretninger over hele verden. Utgang- spunktet er Chicagoprisen som så blir korrigert for frakter, betalingsbetingel- ser, kvalitet 0.s.v.

Men soyaprisen i Chicago er ikke bare dominerende for soya, den er grunnlaget for prisen på alle proteiner som selges i dette markedet inklusive fiskemel. Prisen p i sildemel vil følgelig alltid bære sterkt preg av soyaprisen.

Men fiskemelprisen følger ikke soy- aprisen som en skygge. Forholdet mel- lom de to priser varierer fordi soya ikke kan erstatte fiskemel fullt ut i alle sammenhenger- delvis subsslituerba- re produkter.

Som for soyamel utvikler det seg til enhver tid også en verdensmarked-

spris for fiskemel. Siden Hamburgi Bremen er verdens desidert stiirste mottakshavn for fiskemel, er det prisen i dette '~Hamburgmarkedetn som reg- nes som verdensmarkedspris.

Hvordan kan Norsildmel påvirke totalinntekten til industri og fisker?

A

-

øke inntektene.

-

Valg av rlktig tidspunkt for salg.

Vi vet at verdensmarkedetc pris vari- erer til dels sterkt fra måned til måned.

Videre er vårt fiske og produksjon sterkt sesongpreget, et forhold som kjøperne er klar over.

A disponere våre kvanta slik at vi unngår å fatle i hendene på de store kjøperne ved å være tvunget til &selge i perioder med stor produksjon, er derfor viktig for den årlige gjennoms- nittspris. Det er dette dilemma de fleste råvareleverandører har vært sterkt ut- satt for til alle tider og som har ført til organiseringen i sterkere økonomiske enheter som en likeverdig motpol til kjoperne (jfr. mineraler, kaffe, minera- tolje mm). Lagerkapasitet, evne til å finansiere lagre. samt såkalte '4onvard salg- er i denne forbindelse viktige forutsetninger.

P.g.a. prissvingningene i markedet er det videre av stor betydning at man

til enhver tid har best mulig oversikt over tilbuds/etterspørseIssituasjonen i verden som basis for prisprognoser.

P.g.a. at eksporten av fiskemel i ver- densmålestokk er i hendene på lå organisasjoner, har det vært mulig å utvikle en informasjonsutveksling mel- lom eksportørene av stor betydning for vurderingen av fremtidig prisutvikling.

Kvalitetsforbedring

Salg av en bulkvare som sildemel skiller seg meget fra salg på konsu- mentvaremarkedet.

Prisen det enkelte forblanderi rundt om i verden kan betale, bestemmes ved hjelp av en datamaskin. Inn i maskinen gis opplysninger om innhoi- det av ca. 20 forskjellige kvalitetskriteri- er. Hva sildemelet inneholder av pro- tein, energi, aminosyrer 0.s.v. Slike kvalitetsdata plus priser får datamaski- nen for alle konkurrerende produkter og ul fra dette regner den ut hva som kan betales for sildemel av den og den kvalitet.

14

F.G. nr. 1, uke 2, 1982

Fiskets Gang

Som vi forstår, er det av stor betyd- VERDENSPRODUKSJON

ning for prisen at vi stadig kan forbedre MILL. TONN

PROTEINFORMIDLER

kvaliteten og dessuten må vi selv

presentere vitenskapelig dokumenterte ^{1 o0} data for kvaliteten på vårt sildemel. På

denne måten kan vi bidra til å øke 9 0 sildemelets verdi.

Følgelig: Sildemelet betales etter

kvalitet og kvaliteten kan variere me- ^{6 0} get. Vi vet videre at kvaliteten først og

fremst er avhengig av friskheten på 7 0 SOYAMEL råstoffet ved opparbeiding og dessuten

vet vi at kjemisk konservering forringer 6 0 MILL. T.

kvaliteten. 6 0

For å kunne hevde oss prismessig overfor konkurrentene må vi stadig

forbedre kvaliteten. Dersom industrien ^{5 0} til enhver tid skal ta imot det råstoffet

som blir ført på land uten innflytelse ₄₀ over moitaket, må dette gå ut over

kvaliteten. Her er samarbeidet idag

mangelfullt. 3 O

ANDRE VEGETABILSKE

Produktutvikling

I løpet av de siste &7 årene har salget av spesialmel 91 oppdrettsfisk og pels- dyr

-

NorSeaMink

-

steget fra 10- 15.000 t. til 30-35.000 tonn. Dette u t g j ~ r med andre ord ca. 2 mill. hl råstoff og omsetningen kommer godt over 100 millioner.

Prisen på denne kvaliteten ligger ca.

kr 0,501kg over prisen på vanlig mel og brutto merinntektene beløper seg til 15-20 mill. kr.

I tillegg til NorSeaMink vil det fra 1982 bli startet opp produksjon av helt nye kvaliteter ved to fabrikker i hen- holdsvis Flekkefjord og Egersund som tar sikte på pelsdyrmarkedet.

På området spesialprodukter har vi en svært høy markedsandel (ca. 70%).

Videre vekst er derfor betinget av vekst i markedets totale størrelse. Innenfor en 5 års periode ser vi muligheter for å øke kvantumet til 40-45.000 t.

B. Kostnadsreduksjoner.

Den andre måten å forbedre resultate- ne på, er gjennom kostnadsreduk- sjoner.

Den desidert største kostnadspost er distribusjonskostnadene som igjen kan deles i frakt og terminalkostnader.

P.g.a. vår geografiske beliggenhet i forhold til markedene med størstedelen av produksjonen i Nord-Norge, er vår fraktkostnader betydelig høyere enn f.eks. Danmark, mens de er på linje med Island.

For b1.a. å møte konkurransen fra Danmark og oppnå større markeds- nærhet, har vi bygget opp distribu-

2 0 3 0 MILL. T.

I

^{L 4.4} liorwr Andel

sjonssystem gjennom terminaler (egne kedsanalyse. Vi må ikke bli så opptatt lagre) på noen av markedene. Vi skiper av å spare kostnader at det går ut over altså melet med båt til våre lagre og nettoinntekten. Det kan bli kostbart selger det derfra ut i mindre kvanta ikke å oppvise profesjonalitet på b1.a.

enten levert med bil eller jernbane. disse to områder.

Dette har gitt oss netto gevinster.

P.a.a. sin beliaaenhet kan nevnes at

~anmark leveryca. 150.000 t. årlig direkte fra danske fabrikker til kjøperne i 20 tonns laster (bil, jernbane, con- tainer), mens Norge leverer ca. 35.000 t. på denne måte. Danmark har sale- des betydelige fordeler fremfor Norge p.g.a. sin beliggenhet i forhold til mar- kedet. Totale dlstribusjonskostnader er i området 100 krltonn lavere enn for Norge. Dette utgjar årlig mellom 25 og 30 mill. kroner.

Et annet vesentlig handicap for Nor- ge er at vi som eneste fiskemelekspor- tør betaler 2% toll til hele EF-området, d.v.6. ca. 60 krltonn som årlig utgjør ca.

6 mill. kroner.

P.g.a. de h0ye fraki- og terminalkost- nadene er det en viktig oppgave konti- nuerlig å overvåke om vi distribuerer melet fra norsk fabrikk til endelig for- bruker med lavest mulig kostnader.

De rene salgskostnader er allerede kommentert. Jeg skal bare tilføye at vi etter min mening vil være best tjent med å bruke mer penger i årene fremover på produktutvikling og mer-

Langsiktig

markedsvurdering

Med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen næringen betinner seg i, bør vi konsentrere oss om den fowen- tede Langsiktige markedsutvikling for sildemel.

Fig. 1. viser prisutviklingen for norsk sildemel i siste 10 årsperiode målt i Iøpende kroner og l faste -79 kroner indeksregulert etter konsumprisin- deksen.

Som det fremgår, har prisene vist en markert økning i løpende kroner, mens prisene har vært svakt fallende i faste kroner. At prisene går ned i faste kroner er et tankekors.

Vi har vært inne på at vi selger på et verdensmarked i konkurranse med først og fremst soya fra USA og liske- mel fra Syd-Amerika og Danmark. For de fleste andre produsentene, er det inntekten i doltar som teller, mens det for oss er inntekten i kroner som er avgjørende. Verdensmarkedsprisen

F.G. nr. 1. uke 2. 1982

15