Positiv ressursoversikt

(1)

(2)

L ! ! :

5

L

m.

hmAu6

HR. 1 -JANUAR IBM

AKTUELL KOMMENTAR

Positiv ressursoversikt

Ressursoversikten for 1994 er p4 beddingen. Denne rapporten som gir tilstanden og forventet utvikling av bestandene, er blitt en populær og anvendt trykksak

-

der hovedtrekkene gjengis i denne utgaven av Fiskets Gang. Selv om fangstkvoten for 1994 allerede er velkjent, gir Ressursoversikten et fyldigere perspektiv både om fortid og antatt fremtidig utvikling av bestandsgrunnlaget for de ulike arfer.

I sum er budskapet i Brets Ressursoversikt klart positivt, med vesentlig økning i fangstgrunnlaget for viktige fiskebestander, og med tilhsrende positive ringvirkninger for fiskeri-Norge.

For pelagisk sektor er det en betydelig økning i bestand og kvote av norsk vårgytende sild, samtidig som uttaket av Nordsjøsild, vestlig makrell og kolmule kan opprettholdes pB et relativt høyt nivå. Skåret i gleden er sammenbruddet i loddebestanden med fangststopp i 1994 som følge. Den negative utviklingen av loddebestanden var imidlertid ventet og varslet på et tidlig tidspunkt - ut fra bestandsovervBkingen og kunnskap om torskens konsum av lodde. Et av de store spen- ningsmomentene er nBr vi igjen kan få en sterk loddebestand. Dette vil i første rekke avhenge av i hvilken grad silda overtar loddas rolle som føde for torsk og ungsildas beitepress pi4 loddelarver.

For bunnfisk er det den markerte bedringen i bestand og kvoter av norsk arktisk torsk og hyse som dominerer. Nordsjøbestandene av torsk og hyse er fremdeles på et lavmB1, en situasjon som kunne bedres gjennom et endret forvaltningsregime.

Havforskningsinstituttets hovedoppgave er å gi pålitelige anslag og prognoser for forventet utvikling av fiskebestandene som grunnlag for en god forvaltning av v&re fiskeressurser. For B bedre påliteligheten arbeides det kontinuerlig med videreutvikling av vare forskningsmeto- der. Som eksempel p& dette arbeidet gir årets ressursoversikt en kort beskrivelse av nyvinninger ved bruk av sonar for biomassemåling av pelagisk fisk.

Bestandsanslag og prognoser er også avhengig av pålitelig fangst- statistikk. Det internasjonale havforskningsråd har uttrykt dyp bekym- ring for manglende og feilaktig fangstrapportering, og i Ressursover- sikten gjentas og understrekes betydningen av pålitelig fangststatis- tikk for prognosene. Jeg velger derfor avslutningsvis å gjenta budska- pet om at dette er et felles ansvar for alle aktører i fiskerinæringen.

Asmund Bjordal er senterleder ved H a v f o r s k n i n g s i ~ t s senter for manne ressurser

(3)

INNHOLD CONTENTS

A b i i kommentar Cumnt comment

Intet nyit fra aSmutthuilet»

No progression in Norwegian/lceland~k stnggle in the Barenis

Sea 4

Ny fangstdagbok:

Oppgaveplikt for farby ned til ti meter

Nonvay intnniuces new catches diary

5

Aureoppdrettarane organiserer

seg

Trout-fatmers are getting organised Fiskerisjef Jan Ingebrigtsen g& av:

-

^Jo,^{h j e m}har lagt hos industrkn !

Regionai Director General of Frshenes on migniing:

Admits special a m o n for the &h industry

Norges Fiskerier 1993:

Mengde

og

verdi av de viktigste arter i ~ n d veki Norwegian Fisheries 1993:

Quantities and values of main species Eiga regulering for kysttorsk 3

How shouM a Mure m a t i o n of coastal cod be administered ?

12

HavforskningsinstiMtets ressursoversikt for 1994 Institute of Manne Researd,:

Survey over fisheries m u r c e s in 1994

14

Fiskets Gang:

Arsregister l993

=Fiskets Gangs

-

Annua1 index of wntents 1993

35

Utsiktene for brislingfisket i 1994 Outlook on spat fishery in 1994

Han har skrevet sildemelindustriens historie

He has writien the history of the Noiwegian fishmeel industry

44

Historikk:

Sildemelindustrien gjennom 1 W Ar History:

The Norwegian Fishmeel Industry through the past century

45

Korleis gjekk det med havbeitefmket med torsk i Masfjorden ?

ResuEts from Noiwegian research on Cod sea ranging

Dei nye tollsatsane for fiskeeksport til EU

New. custom rates on expott of fishptvducts to €U

55

PlggM

-

^{en viktig}^ressursfor NorbTwndeiag

Picked Dogfisk

-

of incmasing importance in northern couniy

57

Foniddolo:

ml-

(4)

UTLAND

Intet nytt fra «Smutthullet»

(Oslo) Det islandske fisket i ~Smutaiullet, vil fortsette. Dette ble klart etter to dagers politiske samtaler mellom den islandske fiskeriministeren, Thorsteinn Palsson, og hans norske kollega Jan Hen- ry T. Olsen. Begge setter nå siti håp til at FN-

konferansen i mars om fisket på det frie hav kan bidra til å Ime smutthullproblematikken, både ~Smutt- hullet, i Barentshavet og ~Smutthullet, senest av Island.

Norske styresmakter frykter et rush av islandske tdlere i ~Smutthulletn til våren. Torskekvotene pa Island er i 1994 på et historisk lavmål og flere redere vil sende sine bater til det omstridte hav- omradet i Barentshavet for å kompensere for det dårlige fisket i hjemlige farvann.

-

^Hensikten^{med mitt}^bewkⁱOslo har ikke vært å føre forhandlinger om ~Smutthullet-. Det har kun dreid seg om politiske samtaler, og ikke bare om uSmumiulletm, sier Thorsteinn Palsson.

Verken PAlsson eller Olsen frykter noen norsk- islandsk torskekrig. Til det er forbindelsene mellom våre to land for gode. Mens PAlsson ikke ser noen snarlig løsning på konflikten, er Olsen mer overbevist.

-

Det er i menneskets makt å løse problemet.

Det er kun snakk om politisk vilje, mener Olsen med klar adresse til sin islandske kollega.

FN-konferanse i mars

I mars skal medlemslandene i FN ta opp igjen dis- kusjonen fra i fjor sommer om fiske på det frie hav. Island star i spissen for en gruppe land som

-=-.

^- krever at kyststatene skal ha reguleringsansvaret

u

^for^e^r^.^. internasjonale havomrider. Norge var ^I

utgangspunktet imot en slik politikk, men er nå 100 prosent med på Islands krav.

Jan Henry T. Olsen ønsker at FN-konferansen i mars skal danne grunnlag for et system der og&

fiske på det frie hav blir regulert. Dersom Island- gruppen når fram med sitt krav om kyst- statens rett til regulering i nære intemasjo- nale havomdder vil uSmutthullet* bli regulert i feileskap av Norge og Russland. Hvordan er

et annet problem.

-

Landene i Nord- Atlanteren kan sammen med EU innføre lan- dingsforbud mot irregu- lert fiske. Da m l eventuelle ~Smutthullfiskeren langt ned i Afrika for A levere fangstene sine, sier Olsen.

Det er i den senere tid b l i kjent at flere islandske redere har kjapt kanadiske tdere som skal seile under bekvemmeliietsfiagg og rustes til fiske i det nordlige Barentshav.

Dette har

@ c

fænayske

og

franske redere gjort.

Dette uvesenet vil Olsen til livs, men fikk ikke noe klart svar fra Palsson om hva han akter

A

gjøre i tilfellet med de islandske rederne som har slike planer.

Islands smutthull

~Smutthullet- var ikke eneste sak på det to dager lange islandske besøket. Loddeavtalen, Norsk vtirgytende sild, Norge og EU-forhandlingene, EØS, nordisk miljøsamarbeid og Islands eget

~Smutthull, var

og&

sentrale emner.

Island har lenge sett seg irritert pA det frie fisket eiter uer wwest av Island, langs den undersjais- ke Reykjanesryggen. Dette er Islands smutthull og her deltar og& norske Mter. Island regner Reykjanestyggen som et islandsk anliggende,

M

samme mAte som Norge

og

Russland ser p&

~Smutthullet-.

lnntryW<st eiter P&dssons besak i Oslo er at det

!

er langt fram til en Iasning pA fisket i aSmutthul- ^.

k.

I

-

^{A h i d}ⁱ^FN^tar^tid.^Det^skal

^tross

^alt

^danne

grunnlag for internasjonal folkerett, sier Olsen.

(5)

FORVALTNING

Ny fangstdogbok:

Oppgaveplikt også

for fartøy ned til 10 meter

For ytterligere å bedre ressurskontrollen skal ogsa bater fra 21 meter og ned til ti meter lengste lengde om kort tid begynne å fere forenklet fangstdagbok. I alt gjelder den nye forskriften ca. 2.600 bater og får en prieveperiode på to år.

Bare de aller siste forberedelsene star igjen for den forenklede fangstdagboken er klar for utsen- ding til de aktuelle fiskerne. Kort tid etter at alle har mottatt fangstdagboken. trer instruksen om føring av fangstdagboken i kraft.

Den forenklede fangstdagboken folger fartoyet.

Hver fangstdagbok blir pafort et nummer, det samme gjelder hver side i fangstdagboken.

ID

og fangst

Forenklet fangstdagbok skal inneholde opplysninger om blant annet fartoyets navn, kallesignal.

registreringsmerke, største lengde, arstall. dag- boknummer og sidenummer.

Deretter pafores fangstdato. hvor fisken fanges og hvilket redskap som blir brukt. Antall kilo fisk i rund vekt fares deretter sa noyaktig som mulig i fangstdagboken. Alle opplysninger skal påføres for klokken 24.00 eller for ankomst til havn.

Fangstdagboken skal underskrives av skipper.

Fiskemottakers navn og nummeret pa brygge- Jsluttseddelen skal ogsa pafores. Det er satt av iedig plass til eventuelle merknader

Bedre ressurskorit roll

Arsaken t i l at Fisrteridirektoratet innforer oDDaa-

.i??Iir<. ?ssa ^{' p r} 3~ T rilre T ? r c i e r i e e r C ~ ~ S K E '

3111 s bedre ~esc~irskontrolle-- og a .a-ckel ygjorc manipulering av fangster ve0 levering Vea a sammenholde den forenklede fangstdagboken rnea sluttseuUeien Kan Kontrollverket rasKt avsiore eventuelle avvik Overtredelse av instruK- sen eller forsuriften er straffbart

Om lag 2 600 fartoyer skal na fore forenklet fangstdagbok Dette er om lag 25 prosent av alle fartoy som landet torsk nord for 62 N I 1992. og de stod for ca. 40 prosent av levert fangstmengde av torsk I samme omrade samme ar.

hlerarbeid for Kontrollverket

Kontrollverket har ansvar for og skal handheve forskriften. Det betyr at Kontrollverket far mer a gjore.

NR. 1 1994

Om kort tid trer forskriften om foring av forenklet fangstdag- bok for farloy ned til ti meter lengste lengde. Og slik ser den ut.

Avdelingsdirektor Aksel Eikemo opplyser til Fis- kets Gang at Kontrollverket blant annet kommer til a omdisponere personell for a kunne folge opp kontrollen med de nye fangstdagbokene.

- Men dette er ikke nok. I tillegg har Fiskeride- partmentet stilt budsjettmidler til disposisjon for at Kontrollverket skal makte de nye oppgavene. sier Eikemo.

(6)

- Nyttig ve-y

-

Hvor viktig blir fangstdagboken i ressurskontrol- len?

-

Svært viktig. Mange fiskere har i dag muligheter for A manipulere med fangsten ved levering.

Med innfraringen av forenldet fangstdagbok f4r vi et nyttig verkby for A sikre at uttaket av bestanden Mir registrert, sier Eikemo.

Som under innfraringen av ordinær fangstdagbok for vel sju Ar siden, blir det også denne gangen en innkjøringsperiode etter innføringen av forenklet fangstdagbok Derfor vil Kontrollverket handheve den nye forskriften p& en lempelig

&e den frarste tiden.

-

Feiifraringer den frarste tiden vil sikkert fore-

l

komme, SA det er nradvendig med en innkjrarings- periode. Noen trenger sikkert også noe trening i mengdevurdering. Men grove brudd p4 forskriften

-

ekspempelvis unnlatt fraring av boken - vil seiv i

star&&&

^{ikke bli}godtatt, opplyser Aksel Eikemo

i Kontrollverket.

Fiskarlaget positiv

Og& Norges Fiskarlag er opptatt av bedre res- surskontroll. I høringsuttalelsene til innfraringen av forenklet fangstdagbok bemerker Fiskarlaget at de er positiv til ordningen, men ransker at det blir en preveordning for en periode på to Ar og at ordningen bare skulle gjelde farbyer over 15 meter lengste lengde.

Fikarlaget ble bnnhrart pa det frarste punktet,

men alt& ikke p4 det andre. Det skyides at Fs-

karlagets forslag ville medfrart at bare 520

-

570 farbyer hadde fatt plikt til 4 frare forenklet fangstdagbok, i tillegg til at hele 41 prosent av det

sam-

lede leverte kvantum av norsk-arktisk torsk nord for 62" N ikke hadde Mitt omfattet av ordningen.

- GarantiKassen

I

r

^{F O R}F I S K E R E

Kumgwng

Forskuddslån

I medhold af forskriftene for garantiordningen g 3 pkt. 4, har styret i Garantikassen fastsatt fral- gende satser for 1994:

1. Forskuddslån ytes for 7 uker pr. mann pr. periode.

Dette innebærer et IAn på 7 uker a kr. 1.800,- = 12.600.- pr. mann pr. periode.

2. Forskudddbn renteberegnes med 7% rente, fra hevingsdato til lAnet er inntrukketiinnbetalt.

3. Fiskere som har cøkt lån vil fA dette innvilget etter disse satsene. Søknadsskjema fAs ved henvendelse til Garantikassen, rettlederkontorene eller velferdsstasjonene.

4. Det minnes om at garantiperiodene i 1994 er fastsatt slik:

1. periode: 02.01-30.06 Søknadsfrist 31 .O8 2. periode: 01.07-23.12 ^a 28.08

(7)

OPPDRETT

Aureoppdrettarane organiserer seg

Aureoppdrettarane er leie av elendige prisar på m e n . Medan dei får opp til åtte kroner mindre pr. kilo i h m til laksen, kosiar han nesien like mykje i uksal. No organiserer eil dusin vestlandsoppdreiiarar seg for å få opp prisane.

Fleire og fleire lakseoppdrettarane organiserer seg i oppdrettargruppar. som vert eigd av o p p drettarane saman med ei større eksporiverk- semd. Dei to store eksporiverksemdene Grieg- gruppa og Hallvard Lerøy AIS står bak to av dei starre grupperingane, nemleg Grieg Norwegian Salmon og Lerøy Quality Group.

Forpliktande avtalar

Ei rekkje andre oppdrettarar har organisert seg i Norway Royal Salmon, som vert leia av tidlegare FOSsjef Odd Steinsbø. Dette selskapet fungerer som mellomledd mellom oppdrettar og ekspor- tørloppkjøpar. Likt for båe formane å organisera seg er at oppdrettarane bind seg til å levera ei avtalt mengde med fisk. Tilbake får oppdrettaren salsekspertise og truleg totalt sett nok0 hegare pris på fisken enn om han skulle seld han sjølv.

Med i slike grupperingar er lakseoppdrettarar og kombinerte lakse- og aureoppdrettarar. Det finst i dag ingen gruppering som ivaretek interes- sane til dei oppdrettarane som utelukkande har aure i merdane.

Store

svingingrir

Og nAr ingen veit kor mykje aure som kjem p4 marknaden til kva tid, svingar ptisane frå dei rei- naste gi-bort-ptisane til svært s& gode prisar.

Nokm gonger faktisk høgare enn for laks. Men i fialgje aureoppdrettarane ligg prisane som oftast

anten

rundt kostpris dler noko under. Somme eksportrarar tilbyr prisar som ligg heilt ned i 30 prosent under kostpris.

For å stabilira prisane p4 eit hragare nivA enn i dag, planlegg 12-14 aureoppdrettarar i Horda- land og Sogn og Fjordane å gå saman i ei aure- gruppering.

200&2500

tonn

Ein av honidpersonane bak arbeidet er Aase Lone. som i tillegg til vera aureoppdrettar er leiar i Hordaland fiskeoppdrettarlag. Ho opplysar til Fiskets Gang at arbeidet er i sluttfasen og grup peringa snart er eit faktum.

-

Mot slutten av februar vert det eit konstitue- rande møte i grupperinga. I farste omgang utgjer biomassen om lag 2000-2500 tonn, men eg reknar med at det kjem fleire oppdrettarar med når vi har kome i gang. Eg har hatt kontakt med endå fleire oppdrettarar som i utgangspunktet er interessert. men ønskjer å venta å sjå. Eg tvilar på at det finst nokon veg utenom ei gruppering om aureoppdrettarane ønskjer meir stabile og høgare prisar, seier Aase Lone.

-

^Seg

sjlve

å

takka

-

Aureoppdrettarane har seg sjølve å takka for at prisane svingar både ofte og mykje. Dei bør organisera seg, seier Jan Arild Alvheim hos Hallvard Lerøy AIS.

Alvheim er ikkje einig i at aure vert betalt SA mykje dårlegare enn laks. DA Fiskets Gang var i kontakt med Alvheim. var det faktisk betre prisar på aure enn på stor laks. Dette skuldast at skot- ske oppdrettarar hadde pest tonnevis av billeg storlaks ut på marknaden. Men under normale omstende ligg aureprisen nokre få kroner under takseorisen.

- Organisering gunstig

Jan Arild Alvheim var tilsett i oppdrettsnænnga før han byrja

som

innepar hos Halivard Lemy Als.

Han oppmodar aureoppdrettarane til å organisera seg. Det er det beste for alle partar.

-

Då slepp aureoppdrettarane å bruka tid, pengar og krefter p4 å selja fisken sjølve. Så far dei betre tid til det dei kan, nemleg A produsera W i t s f i s k SA wertek ekspertar pA sal o p w v a med A selja fisken, nok0 alle partar skulle tena pil, seier Ahheim.

(8)

E;; _{NR. 1}

PORTRETT

Fiskerisjef Jan Ingebrigtsen hm takket av:

- ^Jo, ^hjertet ^har ^lagt ^hos

industrien!

Lyktene fra en enslig bil lager striper i vintermerket på ferden over Kvaluya vest av Tmmse. Bilen er på vei til yttersida. Til Belvik. Til ahuset på venstre side av veien, like far du kommer til ferjekaian, ifelge telefoninstruksen fra nylig avgitte fiskerisjef Jan Ingebrigtsen.

Ferden gAr opp Finnvik- dalen, et stykke Troms- villmark kiedd med lavt- voksende fjellbjørk

og

vierkratt. Landskapet er Apent. Men langs begge sider av dalføret stiger mektige Aser mot hori- sonten. I sør ses profilen

r

av Stortuva, som pa det høyeste rager nær seks hundre meter over havet.

Bilen nAr omsider top- pen. Herfra snor veien seg i delvis bratte kast ned mot fjorden igjen.

NA kan du allerede se lysene fra målet for turen, Belvik, og nabo- grendene Lyfjord og Skulsfjord. Så, med ett, er vi nede.

- Veikommen skai du vær !

Han Jan Ingebrigtsen siAr b e n i ingenmanns- land i

den

krystalliske polarkvelden og ensker velkommen samtidig som han bukserer friskl med en sigarett. Og sannelig, her kommer ho Harrieth, akjertingaæ, livsledsager gjennom mer enn 40 Ar.

Og& hun snsker velkommen, hjertelig. Vi @r inn.

Fiskerisjefen i Finnmark, han Jan Ingebngtsen, har omsider vendt hjem. Etter et langt og amstrei- fende S i har han vendt tilbake til rnrttene, til Troms. Det samme har ho Harrieth, f6cit

og

opp vokst som ho er p&

den

vesle, vaerbitte sya Mus- vær, et par sjemii nordvest for Kvaby, ytst i hav- gapet.

Sipent, av Jan Ingebrigtsens barndomsheim er

det

i dag bare ytterveggene tilbake, og knapt nok

det.

Pensjonii-ekteparet Ingebrigtsen har lenge

hatt store planer for eiendommen. Uforferdet ber de gjesten beholde yttertøyet p& og inviterer til kaffe i særdeles provisoriske omgivelser, i det som med tiden skal bli kjøkkenet i deres nye hjem. En handverker fra nabolaget romsterer i naborommet.

Han Jan og ho Harrieth er lykkelige. Det gbr fremover, tross alt.

Badet er ferdig, med var- mekabler i gulvet. Det er stort sett det hele.

Forresten: Den nye snekkerbua til han Jan rett oppi bakken er bebo- elig. Og varm. Vi tar med kaffen og røyken, rydder oss en plass mellom plankestablene, og lar han Jan berette.

Jan Ingebrigtsen kom til verden i 1926. Belvik var den gang et isolert samfunn, uten strøm

og

veifotbindelse. Men her var IokalbAtanløp to ganger pr. uke. Kombi- nasjonen jordbruk og fiske sikret leveveien. og ga samtidig rike muligheter for sosial omgang folk imellom.

Jan vokste opp blant tre søsken. Far drev fiske med to brødre, sammen jaget de torsk og sild fra Lofoten til Finnmark. Hjemme styrte kvinnene, men også barna fikk tidlig lære å ta del i dagligli- vets mange gjøremål.

De'sterke politiske brytninger som fant sted på 20 og 30-tallet satte også sine spor i det vesle samfunnet på Kvaløya. Slik gikk det for eksempel til at den første båten Jan's far anskaffet fikk nav- net Trotskij. Men det vesle fiskersamfunnet bidro ogsa på sitt vis til å sette preg på norsk politikk og samfunnsliv gjennom en mannsalder. Den legen- dariske Arbeiderparti-politikeren Aldor Ingebrigt- sen, fisker, Stortingsrepresentant og senere Lag- tingspresident, var i tillegg den første redaktøren av Fiskarlagets eget tidsskrift, Mema.

Aldor Ingebrigtsen var Jan Ingebrigtsens onkel.

Nylig fikk han sin biografi skrevet av Nordlys- redamr Ivan Kristoffersen.

(9)

1 1940 var Jan Ingebrigtsen 14 Ar. To Ar senere, i april 1942, ankom en skøyte fra England med en norsk agent ombord. Han ble boende hos familien Ingebrigtsen til

uipi

nyAret 1943. Gjennom hele denne perioden hadde agenten daglig radiofor- bindelse med England

fra

en senderhule i fjellet pA Kvaley. Jan var med A dele hemmeligheten, og hjalp ellers til etter beste evne.

Det gikk bra. Hssten samme Ar ankom

s&

en britisk ubAt Kvalvika i Mefjord. Ombord var ialt tre mann

og

flere tonn utsiyr som skulle settes inn i den norske motstandskampen i nord. Jan var med

pa

den risikable transporten

fra

Mefjord til Belvik, hvor alt utstyret ble losset pA brygga for senere A fordeles fra Aita i nord til Sortland i siar.

Det gikk bra den gangen og&.

Gjennom kriwrene fikk Jan Ingebrigtsen ellers anledning til A pmve fiskeryrket. Sammen med faren deltok han i de viktige sesongfisketie- ne i nord,

og

fikk utbetalt hahr lott. Men Jan b r t e definitivt ikke hjemme pA sjøen. Han ble boksta- velig

tatt

syk av det. 1 1946 gikk han i land for

m.

Vel i land fortsatte han imidlertid sitt virke i fis- kerinæringen. NA fulgte handelsskole og Statens fagskole i fiskeindustri. Fra jobb

som

produk- sjonsarbeider i Tmmsra i 1949 gikk ferden videre til Hammerfest, der han raskt avanserte til formann. 1950: Formann hos NjArd Handels et industri AS, Øksijord. 1956: F o m n hos AS Marine. Tmmsia. 1959: Disponent, senere pro- duksjonsinspektcar hos Finotm AS i Vards

1 1964 inntreffer et spesielt intermesso i Jan Ingebrigtsens lange kadre. Det Aret tar han med seg familien og reiser til Gmniand. som produk- sjonsleder for fire fabrikker under Den Kongelige Gmnlandske Handel. Det blir tre interessante

og

spennende Ar, som og& kom til A innebære Arii- ge opphold i det kongelige Ksbenhavn.

1967 er Aret industrimannen tar steget inn i W r a t i e t s komdorer. Jan Ingebrigtsen saker stilllirtg som konsulent i den nyopprettede fyikes- kommunale fiskeriadministrasjonen i Finnmark. Et haM Ar senere konstitueres han som fiskerisjef, og fra 1972 er han med ett slag statstjeneste- mann i Rettledningstjenesten i fiskeriene.

Hvordan vil han kamMisere uMMlngen l Ispet av de 26 drene han har vætt tiskerisjef i Finnmark?

-

Fsrst og fremst har det vært en voldsom tekno- logisk utvikling, bade pA fangst-

og

industrisiden.

Tungarbeidet er i stor grad bliti mekanisert, til for- del for

de

mange Wveme i næringen. Men den- ne utviklingen har og& vært nsdvendig som bl- ge av konkunansekravene,

-

^ogikke minst kun- dekravene.

Totalt sett er det imidlerod flere ting som kunne vært hhdtert anderiedes, sier Jan Ingebrigtsen.

Og nA er det industrimannen som fyrer 10s.

.

-

Det er for eksempel et beklagelig faktum at fiskeindustrien opp gjennom historien har vært bundet av et regelverk som har fothindret utvikling. Fiskeindustrien er den eneste industrigren

hvor man ikke kan lage helAriige avtaler m rAstolfieverandiar uten at utenforstaende kan b te denne avtalen.

-

Fiskeristyret i Finnmark tok allerede i 1968 opp spnrrsm4iet om at industrien og fiskefartnyer skulle fA inn* avtaler om hellrlig &stofflevem ser, og at en slik avtale ikke kunne brytes av andre. Begrunnelsen var at en slik ordning ville bidra til A bedre rbtofftilgangen pA Arsbasis,

og

samtidig gi muligheten for de fartny som leverte fangster i Finnmark i hast- og vintersesongen ti l A ske sin fangst i sommethaiWet

Jan Ingebrigtsen minner om at det p& denne tiden ikke fantes begrensninger pA fisket. Derimot IA begrensningene i leveringsmuiighetene i vAr- og sommerhMret.

Fiskeristyrets anmodning lot seg imidlertid ikke gjennomføre under henvisning til andre lowerk, biant dem RAfisbven, som forutsetter lik behandling av alle fiskere.

Ifslge Ingebrigtsen er dette ett av mange eksempler pA en politikk som nasjonalt sett kanskje var riktig, men som fsrte til negative konse- kvenser for flAte

og

industri i Finnmark.

Jan Ingebrigtsen er tilfreds med den liberalise- ringen

som

har skjedd i eksportlovgivningen.

-

Min oppfatning er at dette burde ha skjedd for lang tid tilbake. Situasjonen fsite til at det utviklet seg vanntette skott mellom bedriftene

og

bruker- ne. Alle rammebetingeiser var fast&@, fra r$stoff- til eksportpriser. Bedriftenes muligheter

og

inter- esse for A drive markedstilpasning var simpelthen ikke tilstede. Prisen betaier Finnmark den dag i dag. i fomi av manglende markedskompetanse, sier Jan Ingebrigtsen.

- 5 c n e t r i k t l g d s i a t d u i d i n ~ a w m f l s - kevibjmhtt h r behoMI din honedintemme hos Indusfrfen?

-Ja, det m l jeg være ærlig nok til A innmmme,

-

^{n& i}ettertid ! Generelt tror jeg imidlertid et av

(10)

NR. 1 1 m

PORTRETT

problemene i norsk fiskeriforvaltning i dag er mangelen p3 kompetanse og erfaring i fiskeindus- triens spesielle krav.

-Andm &d bidtameddrcnetgielckerhmtf- dens tiskdbmahing?

-

Det m& bli A understreke betydningen av at for- valtningen evner A fornye seg i takt med endring- ene i samfunnet fonmig. I næringslivet g& hjule- ne stadig hurtigere. Da mA det kunne forventes at og& -tiet sker tempoet, for eksempel n&

det gjelder saksbehandlingstiden. Her tror jeg blant annet det kan gjeres en del ved sterkere delegering av oppgaver til ytre etat. Aktuelle saker kan være konsesjonssaker og ervervsiilla- teiser.

-

Fomwig vil jeg gjeme understreke at samar- beidet mellom det sentrale b y r w t i , direktorat

og

departement, og Fiskerisjefen i Finnmark har vaert det aller beste i alle &r !

-

tlvondsn vil du

siat&

tvgirmale kOnnihtme i næringen har pm# din hverdag

sum mrar-

s t e s t a t i i g e ~ n i ~ ~ ~ i Hnnnmrk?

-Jeg har Wri sett pA det

som

noe stort problem.

M i utgangspunkt har hele tiden vært A forholde meg til et regelverk, og faglige forhold. SeMslge lig har nordlsyd konflikten vært kilde til

uoverens-

stemmelser mellom aMsrene. Mitt syn er at Finn- mark har vært,

og

er, avhengig av en RBte uten-

fra. Derfor er det av stor betydning at vi Marer &

opprettholde et fornuftig samarbeid og& i fortset- telsen.

-

Vi har en lang rekke med tunge Ar bak oss.

Ferst selinvasjon, og senere smi3 kvoter. Dette har bidratt til A gjsre Finnmark enda mer kapital- fattig enn tidligere.

-

Her ligger og& hovedproblemet, Mde for fl&- te og industri. Uten kapital er oddsene dårlige i de konkunanseforhold vi lever under.

Samtidig har jeg tro pA en rik utvikling for Finn- mark. Fiskeressursene sker, vi har dyktige fiskere og bedriftsledere. Det har skjedd en stor ornstii- ling i næringen de senere Ar, en prosess

som

helt sikkert vil fortsette. Samtidig tror jeg at antallet produksjonsenheter som vi nå har tilbake i Finn- mark, de m& vi beholde.

- o g p e n s j o n i s t a M ~ ?

-

Jo, det er morsomt A nytte tilbake til mitt hjem- sted etter farti Ar i Finnmark. Huset restaureres, og jeg ser fram til en aktiv pensjonisttilværelse.

Litt fiske, selvsagt innenfor lovlige rammer! Dess- uten ligger BeMk ikke mer enn 17 km fra flyplas- sen. Herved gjentas oppfordringen til alle mine gamle venner i fiskeri og byråkrati: Kom p4 -k! Dere skal være hjertelig velkommen !

Sj~mat i mai

I dagene 4. til 6. mai anangerer Fiieridireldora- Konferansen er lagt tidsmessig samtidig tet Norges ferste internasjonale sjematkonferanse med den 2-Ange Internasjonale Codex Alimen-

-

^~NorthemSeafood Conferance*. Det skjer i den tarius, der 150 delegater fra nærmere 40 land nedlagde sardinfabrikken på Nordnes i Bergen. deltar. Pd den mdten trekkes så mange uten- Fabrikken er i dag omskapt til el kunst- og kultur- landskc tører i næringen

som

mulig til konfe- senter, og her vil mellom 250 og 300 delegater fra ran

ulike fiskerinæringer i hele verden i tre dager kon-

sentrere

seg

om matpiodukler fra havet. &&od C o n f e m hilst v.- Byens

ordaerer

hotder en

egen

mattakelse l midalelal- Northem Seafood C o n f e r m skal bli

et m

d e h o p f i 4hWmhailen* ~g kw&mmm vil sted for produsenter, fiskehandlere, g m W &mWg

sudært

sette sitt preg p& byen. W og konsumenter av alle iyper fikepmukter. Et p starste seilskip, 4tabdd Lehffikuhi- siai m& er & etablere en intemasjonal sjprmatkonfe- bg$e til kai

ukdor

konfeEmesabl og vil fuk ranse pA hiayt niwi for A fremme omsetningen gere sun rsstawanPskip for kanferamedelta-

av fiskeriprodukter. kerne.

En rekke internasjonalt kjente foreiesere En egen konferansekomite har i lengre tid kommer til Bergen, blant dem er kanskje arbeiidet for A seite sammen konferansen.

Gabriel B i n d fra det franske g@ntkcmsemet Komiteen har medlemmer fra norsk fiskerine Canefour Food France

SNC

den mest kjente. ring og blir ledet av kontorsjef Sigbjem Lomel- Fra Kanada kommer David Bevan, sjef

for

det de i Fiskeridirektoratet. Konferansen vil bli kanadiske konnoliverket Han skal snakke om Wnet av FiskeridireMsr Viggo Jan Olsen. Tek- fiskeinspeksjon og felles kvabbprogram. Av nisk gjennomfraring av konferansen Mir ivare- andre

tema

under k o d e r m m Mir intemasjo- tati av messesekkapet Possibili AS.

nal mahdsf~ring, det' amerikanske markedet

og det japanske marked for reke, sild og OL

makrell sentrale.

(11)

NORGES FISKERIER 1993

NORGES FISKERIER 1993.

~ ~ b l l n w i d ~ i l ~ L k W ~ . 2 , 6 1 i ~ I i r - ~ ~ ~ ~ , U I ~ ~ @ ~ .

6 , # ~ ~ . ~ ~ ~ ~ m ~ ~ l l ~ n ~ ~ w ~ M l ~ ~ U .

t m w . V ~ ~ w ~ . - m k * ~ ~ ~ w ~ ~ ~ ~ w ~ i ~ ~

A d p s i k w l ~ s l l ~ .

8#iM fangd av t#rglkL *e med l dedrant av 70 I r w n tomi, m8118 ~ n d s v e n i e n iIde bra med a. 14 1111.

bwm. Det ble landet a. 27l tusen tom ImL Ul en vedl pA vel 1,9 milllrrdsi kmner. I foihdd Ul 1992 var detie w l n i i B p ~ 5 L I r s i i ~ o g w ~ l ~ ~ n l 9 1 m i W . b w r .

I d ~ L k I d l d ~ ~ 1 , 7 l i l I r r , ~ l M C I D I I ~ I I W I # i l b l t . I l r l p r i i g a n ~ i ~ k i m m t r ~ i I l r r d r l 3 n n ( . w ~ w i l m n r r ) n l L k ~ n k n g l # n i ~ r m L d ~ d l i l . ~ L k l d t ~ a . 3 1 1 I r s i i ~ d Y , r ~ ~ 1 2 t L n r i , I r I I r L I W U l l W .

W ~ b l ~ n w i d k n 1 M r r i d ~ I b b s l l r r d . ~ o g Y r k i l ~ . I ~ r h b

# I s l u p b i i i g w m 8 n w i d n d m ~ I ~ l i l l B B 2 .

Prisene hw rbt en nedadglende iendens i 1993. Reduseit Irjipelnff i de vikUprfs mailadem i Europa er en w lrsakem Ul dette, Wlr higjelder torsk og torskartet fldr har maiirsdsrihiasjonen i Ullegg rwt vanskelig pd gninn w sterk Lonhifranri i - h r w h M t R s b i l i i . I r i l l a l k l i r k # L r - m a m ~ r - M -

U l M ~ u r w w c r . M a i i t e d r t i i r # l u s l ~ i r L r L r r r n ~ , Y w t u a L r ~ d b r n l P I a j r p l r g # M W i t i g r n s t e m m T W l r # I r i r r b a r i r i r l i b M i r r - W

@ ~ ~ ~ l s W ) f f l 1 # 9 .

NR. 1 1 994

NORGES FISKERIER 1993

~ o g M i d l . v & v i ~ ~ I ~ n d ~ ~ n d v c i h m d m r k r ~ ~ M p m W ~ .

Kvanhmitonn Verdii1000k.

(auanwvm-)

^{( v ' )}

FiskesoiterlSpecies 1990 1991 1- l W ( 1 ) 1990 1991 1- 1993.')

LoddeC&p&

...

92436 576324 805000 530400 68651 303732 417600 290000

0y@I2)Norwaypwt

...

142315 120326 162000 103000 89828 71367 92400 56500

~ohnile2)~krewMhg

...

284339 119200 154600 199900 164179 67321 96100 106300 Tobis,Sandeel

...

⁹⁶²⁰¹ ¹⁴⁵³⁶¹ ⁹²⁸⁰⁰ ^l01400 ⁵⁹⁸⁴⁴ ⁸⁸⁵²⁴ ⁵⁶²⁰⁰ ⁵⁶⁵⁰⁰

~ l , H o r s e m e d r e r e l . . 121752 531391 107400 127000 83216 38121 74700 90000 Makrell. Madrerel

...

^{149 846} ¹⁷⁹⁴³³ ^{207 100} ²²⁷⁰⁰⁰ ⁴⁰⁹²¹⁹ ^{524 851} ^{399 500} ⁵⁴⁹⁰⁰⁰

Sild. ibnhg

...

207 752 200 650 226 700 348 700 347 61 1 358 924 340 400 466 000 Brisling, Sprat

...

6 256 33 930 33 000 47 500 24 081 41 343 37 200 41 700 Sun bwe, makrell. sild etc.

Capeiin,mad<erel,hening&c. 1100897 1428615 1788600 1684900 1246630 1494183 1513100 1656000 Torsk.3)Cod

...

¹²⁵¹⁸² ¹⁶³⁸³⁶ ²¹⁸⁹⁰⁰ ²⁷¹⁰⁰⁰ ^1131044^1615104^1880000^1944300

Hyse,Haddobr

...

²²⁶⁰⁷ ²⁴⁶⁰⁵ ³⁹⁸⁰⁰ ⁴⁴²⁰⁰ ¹⁶⁴³¹⁹ ¹⁹¹⁸⁸⁶ ²⁸²⁹⁰⁰ ²⁵³²⁰⁰

Sei,S&h

...

111907 139686 167300 186400 409398 579349 585800 573700 Brosme,Tudc

...

²⁸⁰⁹³ ²⁷³⁵⁹ ²⁶¹⁰⁰ ²⁶⁸⁰⁰ ¹⁵⁹⁵³⁸ ¹⁷⁸⁴⁴⁸ ¹⁴⁸⁹⁰⁰ ¹⁵⁹²⁰⁰

Langd1-e.

Liwhreling

...

²⁴²⁵² ²²⁸⁵⁰ ²¹⁴⁰⁰ ²⁰⁰⁰⁰ ¹⁹³¹¹⁶ ²⁴²⁴⁵⁷ ²¹²¹⁰⁰ ¹⁸⁸²⁰⁰

Bl&&e,Greenlandhalibut

...

²³⁶⁵⁰ ³²⁸⁴² ¹⁰⁶⁰⁰ ¹³⁵⁰⁰ ²⁷⁵⁰⁵² ³⁵⁰⁹⁶⁹ ¹¹⁸⁰⁰⁰ ¹⁶⁵⁶⁰⁰

Uer,Rdkh

...

41224 55661 37000 27700 175061 207197 160400 111300 Sirem- og Mssild.

SilverSmen

...

¹⁰⁶⁸⁹ ⁸⁸⁶⁴ ⁸⁹⁰⁰ ⁸⁴⁰⁰ ²⁶⁰⁹⁵ ²³⁶⁴⁷ ²⁸⁴⁰⁰ ²⁴²⁰⁰

Andre og uspes. fiskesorter

Verious andunspec. qmcies

..

^{30 305} 44 402 30 700 31 600 235 579 339 252 236 800 247 900 Sum torskefisk etc.

Codfishesetc.

...

417909 520105 560700 629600 2769203 3728288 3653300 3667600 Krabbe.Crab ... 1374 1462 1320 1700 10354 9982 10200 10500 Hummer, Labster

...

33 35 30 30 3885 3951 3200 3500 S@ueps. Nomaybbster ... 187 303 220 21 O 9931 16336 11 500 8500 Reke,Pram, ... 62700 48668 48900 48500 865795 667728 628100 606700 Skjell,MoJIuscs

...

⁸⁴⁷⁵ ⁷⁴¹⁴ ⁶⁸⁰⁰ ⁹⁹⁰⁰ ⁷⁰⁷²⁰ ⁴⁰⁷⁶⁸ ³⁸⁹⁰⁰ ⁵²⁶⁰⁰

Sum-kfyrogWl

CiuPaururns endmolIuscs

..

72 769 57 882 57 270 60 340 980 685 738 765 691 900 681 800 Total

...

¹⁵⁹¹⁵⁷⁶^2006604^2406570^2374840 ^4976519^{5961 237}^5858300^6005400

Tangogtare,Semwd

...

¹⁹⁶⁹⁸⁸ ¹⁹⁰⁵⁷⁴ ¹⁸⁹³⁰⁰ ¹⁹⁰⁰⁰⁰ ²⁹³⁴⁷ ²⁸⁶²⁶ ²⁹⁸⁰⁰ ³⁰⁰⁰⁰

Total inkl. tang og tare

ToealN>dudedsaa&

...

¹^{788 564}^{2 197 178}^{2 595 870}²⁵⁶⁴⁸⁴⁰ ⁵⁰⁰⁵⁸⁶⁶⁵^91#)⁸⁶³⁵⁸⁸⁸¹⁰⁰⁶⁰³⁵⁴⁰⁰

Forelepge tall. (inneholder noen esdbwte tall) P m b h w y @WSS. Som8 ^@WSSam esfh3W)

l) N o r s l < f i s k e ~ d e t n o r b 8 s t l i g e o g d e t n o r b v e s t l i g e A t l a n t e m a v e r I d c e I i l d u d e r t . I k i e s n d i i n d u a , ~ C a t - ahesmeraes~theiVodt-EastendtheiVodt-WestAllanlic.

2) Prisavtale art.

3, Inldudert i tallet for 1993 er rorske farteyers fiske p& russisk kvote. N- ca&hs on R hOvoatrrs are indvded in the gigum.

(12)

FORVALTNING

Eiga regulering for kysttorsk?

Enkelte innan fomkarmiljua og -rar i Nord-Noreg meiner at m o r - d e n bur slgljasi

ut

som ein eigen rersuro, uavhengig av deei ordinaere tomke- reguleringane. I dag verl1.000 tonn kysttorsk avsett som kvote basert pa det

historiske uttaket av kysttorsk. Dersom ein eigen ~ o m k s t a m m e skal skil- jast

ut,

rna det lagast eit system som slgl denne torskelypen fr8 den norsk-

atlantiske. Det Iran bli ei lei

nett

for fomiltninga.

I begynninga av januar mttest forskarar frå Hav- forskingsinstituttet, Universitetet i Bergen, Univer- sitetet i Trondheim, Fiskeriforsking i Troms, Fis- kerihegskolen og Direktoratet for naturforvaltning til seminar i Bergen for å oppsumrnera forskinga som har f 0 ~ g A t t pii kysttorsk, og vidare finne ut korleis ein kan samordne forskinga framover.

-

Vi vart samde om å utvida samatbeidet. Fis-

1

keriforsking i Troms har sidan hausten 1992 drive kartlegging av kysttorsk i Finnmark og Troms og sPrrover ti l Helgeland. Programmet skal f~irast vidare ved kartlegging ned til 62 grader nord.

Havforskingsinstituttet kan bidra i dette ved å drive parallelltokt. På den måten kan programmet ferdiggjerast fortare, opplyser forskar Kjell Nedre- aas ved Havforskingsinstituttets senter for manne ressursar.

Det tyder at Havforskingsinstituttet innlemmer sak etter kysttorsk i sine ordinære tokt langs nor- skekysten. Men sjølv om kartlegginga av kva som er stasjonær torsk og kva som er torsk som van- drar (skrei), no kan gjerast mykje fortare, trur Nedreaas at det langt fram til at kysttorsk vert forvalta som ein eigen bestand.

- Ikkje på denne sida av tusenårsskiftet, meiner Nedreaas.

Ei anna moment er dei piighnde EU-forhand- lingane. Vert Noreg medlem i EU kan det fort bety at det vert Briissel som avgjer dette sparsmålet.

Intensjonen kystfiskarane har med

A

krevja kysttorsken skilt ut frA dei ordinære reguleringane, er å få behalda denne ressursen for seg sjelve. I utgangspunktet godtek ikkje EU at Noreg Aleine skal forvaita og forhandla med andre land om res- sursane nord for 62 grader N.

Kva er ein kysttorsk?

At vi har eigne stammer av kyst- og fjordtorsk er velkjent. Men kysttorsken er i dag ein del av den totale torskekvoten. Kvart

b

vert 40.000 tonn av totalkvoten definert som kysttorsk. Dette talet baserer seg på det historiske uttaket av denne torsketypen. Defineringa skjer etter forenkla system og er ikkje biologisk bestemt.

Forenkla vert kysttorsk forvalta etter desse kri- teria: All torsk mellom 62 og 67 grader nord.

(Stad-Vestfjorden). Vidare torsk fanga i Lofoten

og nord

til 70 grader N i siste h*. I Nord-Troms og Finnmark vert ikkje kysttorsk skilt som eigen ressurs. Her vert all torsk rekna som norsk-atlan- tisk

Forsking p& kysttorsk tok til i Lofoten i 1930- åra. Forskar Gunnar Rdlefsen starta då å saman- likna talet p6 ryggvirvlar p6 kysttorsk og skrei.

(13)

Han fann at skreien gjennomsnittleg hadde Reire ryggvirvlar enn kysttorsken.

Seinare vart det fokusert pCi otdindersekd- car (skilnader

1>9

raymteinar). Sarnan med gene- tikk har vitveltai

og

skilnader i otditnnenster dan- na grunnlaget for

B

skilja kysttorken fd M i n . Men framleis er ikkje forskame fullstendig Sam- de om kva

som

kan danna eit sikkert populasj~ns- menster. Det siste

er

DNA-forsking. Forskar Geir Dahle ved Havforskingsinstbttet kunne pCi seminaret vise til skilnader i DNAmnsteret innanfor mindre gegrafiske omrdde. Dette gjer det lettare A skilja mellom n æ mgrupper.

PA seminaret i Bergen orienterte Jens-Etic E l i sen om tokta Fskeiiforsking har gjennomfnrrt i NorbNoreg. Farebels er o m W t fd Varanger- iprden til Senja ferdig kartlagt,

og

Eliassen meiner tokta syner at ein i dette omddet har 80.000

torsk

i NordTroms og Finnmark rekna

som

kyst torsk i'tor~keregulerin~a, og berre

siste

haivar I

vest~agLofoten.Dersomdessebestanda- neskalskiljastut, krevdeteitsikkertsystem. Det er

eit

spa& som fonraltni-ene

mil finne ut

av.

-

Korleis skilje kysttorsk fd den norsk-atlantis

ke, er spmr&

som

_mil_avldarast_{h r}_det_vert

aktueii A Mlje desse bestandane. Skilnad i otd'i mansteret vert i dag rekna

som

ert godt utgangs- punki for A skilja stasjonær torsk og den vandran- de skreien. Men det vil Mi urdd A sjekka kvar einaste otoiii for A skiija mellom dei. Det vil vidare bli stilt strengare krav til faring av fangstdag baker. Det vil Mi aktuelt med nsyaktige poskjo- nar for kvar fisken er tatt, og ikkje minst vil det krevja &mrre ressursar Mde pA forvaltning-

og

konaollsida.

T W n g a r Stein Mortensen tonn kysttorsk Saman med merkefowk, meinte

Eliassen, at vi har ei kraftig stamme av kysttorsk langs

den

undersakte kysten. I dag vert ikkje kyst-

NR. 1

11194

(14)

RESSURSOVERSIKTEN 1884

NR. 1

1994 RESSURSOVERSIKTEN

Ressursoversikten beskriver tilstanden i de viktigste bestandene for norske fiskerier. Bestandsvurderingene er basert på under- sekelser utfart av Havforskningsinstituttets senter for marine ressurser*

og rapporter fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).Dette er et stramt redigert utdrag fra årets ressursoversikt.

Med bidrag fra Fisketiforskning, T-

NORSK VÅRGYTENDE ^SILD

Fisket

rommet september-januar. Fra midten av februar til ut i april foregbr fisket pA gytefelterte pa strek- Tabel 1.1.1 viser rapporterte fangster av norsk ningen Trøndelag- Sogn og ved Karmøy. I tids- vbrgytende sild siden 1983. Hwedfisket f o w r rommet mai-august er det kun et begrenset sikie- pb overvintrende sild i OfotfjorclTTysfjord i tids- fiske forskjellige steder pi3 kysten. Det russiske fisket er et trålfiske som eiter avtale med Norge, hwedsakel'g foregår i Bua- grunnsomradet i febniar- mars.

Fangst av voksen Biangster av småsild i sild/feitsiId brisling og loddefisket

Norge Russland

Tabeli. 1.1.1. Fangsr (tonn) av norsk vdrgy~ende sild.

1984 48 193 339

1985 66 550 4 497

1986 102 429 24 200 156

1987 93 819 18 889 181

1988 105 038 20 136 127

1989 78 650 15 123 57

1991 66 604 11 807 8

1991 68 683 1 1 000 50

1992 86 088 13 337 23

1993' 168 000 32 645

-

Kilde: ICES arbeidsgrupperapport.

'

Forel~ipige tall.

Bestandsgrunnlag

Havforskningsinstituttet ut- fører en rekke under- sakelser for

A

kunne beregne størrelsen av gytebestanden. Det er gjennomfrart akustiske undersnerkelser pA gytefel- tene og i overvintrings- omddene. I januar 1993 ble det i tillegg utfart et forsnerkfiske i Tysfjord og Oforord for A @ gjen-

(15)

RESSURSOVERSIKTEN 1 8 8 4

fangst av merket sild. Det ble gjenfunnet 57 merker i 4.400 tonn sild.Merkene var utsatt i årene 1986-1 992, og utsettingslokalitetene vari- erte fra Karmøy i -r til Vesterålen i nord. Merke- metodikken gir mulig-het til å beregne bestands- starrelse og total dødelighet.

En samlet vurdering av alle undewkelser gir et gytebestandsanslag på 2.4 milloner tonn i januar 1993. En forventer at gytebestanden vil øke til omtrent 2.8 milloner tonn i januar 1994. Figur 1.1.1 viser utviklingen av gytebestanden siden 1952.

1 1983 og i årene etter 1988 har det aller meste av sildeyngelen hatt Barentshavet som til- holdssted. I perioden 1991-93, og spesielt i 1992, ble det registert store mengder O-gruppe sild i Barentshavet, noe som i utgangspunktet skulle være gunstig for den langsiktige utviklingen av sildas gytebestand. Imidlertid, det ser ut til at økosystemet i Barentshavet vil gjennomgå store forandringer i de kommende år. Lodde- bestanden vil, i likhet med perioden rundt 1985, avta drastisk. Videre er det en stor bestand av ungtorsk i Barentshavet. Det er estimert at torskebestanden vil ha et årlig matbehov på over 6 millioner tonn i tiden framover, og det kan ikke utelukkes at silda vil bli det viktigste nærings- emnet i denne perioden. Dette forhold kan med- føre en betydelig økning av naturlig dødlighet av ungsild i årene som kommer, noe som vil medføre nedjustering av prognosen for gytebestand- sutviklingen.

Reguleringer

Et viktig element i gjenoppbyggingsstrategien for denne bestanden har vært å bygge gytebestanden opp til et minimumsnivli på 2.5 millioner tonn.

Dette nivået vil sannsynligvis bli nådd i 1994, og det er omtrent 30 år siden gytebestanden har vært

M

et slikt nivå. En har tidligere forsøkt å begrense fangstdødeligheten til ca 5% for ikke å forsinke gjenoppbyggingsproseccen. Gytebestan- den er nå støne enn minimumsnivået, og det er registrert betydelige mengder ungsild i Barents- havet. Prognosen indikerer en videre vekst i gytebestanden selv ved en gradvis øking av beskatningsgraden, men i vurderingen av bestandsprog- nosen er det viktig å være oppmerksom

M,

natur- gitte forhold (forandringer i økosystemet i Barentshavet og soppsykdommen Ichthyopho- nus) som er nevnt tidligere i denne oversikten.

Foreløpig kan betydningen av disse forhold ikke tallfestes, men en må være forberedt på at dette, kan føre til at bestandsutviklingen for norsk vargytende sild blir mindre positiv enn ventet. Den før- ste indikasjon vil en få etter ungsildundercekelene i juni 1994, og etter mage-ananalysene for torsk fra kommende perioder hvor lodde er mindre, til- gjengelig som næringsemne.

For 1994 er kvotene satt til 377.000 tonn (Nor- ge) og 73.000 tonn (Russland). 20.000 tonn av den norske kvoten ble overført til desember 1993.

Det er beregnet at totalkvoten vil medføre en dob- ling av beskatningsgraden , fra ca. 8% i 1993 til ca. 16% i 1994.

Gytebestond norsk vbrgytende sild.

Figur 1.1.1. Norsk vårgytende sild. Utvikling i gytebestanden 1952-1992. Kilde: ICES arbeidsgmpperapport.

(16)

RESSURSOVERSIKTEN 1 8 8 4

- i Nordsj~en, Skagerramattegat og vest av 4"V

Pa tross av et forholdsvis stort overfiske de siste Arene og et betydelig uttak av ungsild som b i i g s t i industritdifisket har gytebestanden hddt seg på samme niva. Fra 1980 har gytebestanden vært i jevn og god vekst. De siste arene har veksten (i gytebestanden) avtatt og nivaet på gytebestanden har gatt noe tilbake. Dette skyldes fnrrst og fremst at rekrutteringen ikke har vært sil god i de senere Arene som den var pa midten av 80-tallet. Progno- ser for reknrtteringen til bestanden baseres på de internasjonale bunntråltoktene (IBTS) i februar og akustikktoktene om sommeren. Arskiassene 1991 og 1992 ser begge lovende ut p& de tidlige stadie- ne. Bunnfiskbestandene i Nordsjraen er for tiden pA et historisk lavmål, slik at den naturlige dadelighe- ten for ungsilda trolig ikke er så stor som man nor- malt kunne vente. Skal man fA en ny vekst i gytebestanden m4 imidlertid fisket pa ungsild bade i Nordsjøen og Skagerrak begrenses kraftig.

Reguleringer

De sikre biologiske grensene for silda i Nordsjoen er satt til 800.000 tonn. Da gytebestanden er vel over dette nivaet, har ACFM gitt ulike opsjoner for fisket av sild. Under forhandlingene mellom Norge

og

EF høsten 1993 ble man enige om en kvote for

ten hver art. I industrifiske, der det fiskes mer

I

eller mindre målrettet etter sild, har man heller ikke

Skagerrak/Kattegat

Sild i SkagerraklKattegat fanges delvis i et direkte sildefiske og delvis i et industrifiske for ungsild og brisling samt biiangster i industritrålfisket. I om&- det fanges det bade nordsjøsild og vargytende sild fra Østersjøen. Det er særlig i det direkte sildefis- ket etter voksen sild at man får denne blandingen av hnrst- og vårgytere. Den arlige fangstmengden gikk kraftig tilbake fra 1988 til 1989 og holdt seg på det samme nivilet i 1990 og 1991.1 1992 var det en økning i fangst opp til det nivA en hadde midten av 80-tallet (220-230.000 tonn). Økningen M rav hestgytere da fisket etter baltiske vargy- tere faktisk gikk kraftig tilbake. Ungsild fra Nordsjs- en utgjorde ogsd i 1992 en stor del av fangstene i SkageMattegat (ca 100.000 tonn). Prneta- kingen er imidlertid dårlig, særlig i de svenske sil- defiskeriene, SA nivaet på uttak av ungsild fra de ulike bestandene er vanskelig B fastslå sikkert.

Fangstene av ungsild i dette området har variert med rekrutteringsstyrken til silda i Nordsjeen.

Siden 1985 har ungsildfisket i området vært regulert med en egen kvote for sildlbrisling. Det fanges imidlertid betydelige mengder smbild i et svensk industrifiske etter sild og som biiangster i det kon- vensjonelle industrifisket i området.

Under treparkforhandlingene om fiskekvoter i SkagermklKattegat høsten 1993 ble man enige om en kvote av konsumsild på 148.000 tonn for 1994. Videre ble man enige om en kvote pA 43.000 tonn i blandingsfisket etter sild/brisling.

Fangstene i dette fisket fordeler seg med halvpar-

kontroll med uttaket og det fastsettes ikke noen kvote for disse fiskeriene.

I Sild vest av 4OV (ICES-område Wn nord)

1994 p4 440.000 tonn i Nordsjøen. Det har vært EF's syn at kvoten kun har omfattet konsumsild, mens Norge hevder at kvoten pA sikl gjelder all sild som blir landet. For 4 f& bestanden i vekst. presser Norge kraftig pil EF for B fA begrenset det betydeli- ge fisket etter smbild. Pa kort sikt er det imidlertid ikke mulig

a

fi3 begrenset dette nevneverdig. Vi kan derfor vente at gytebestanden vil hoide seg på naværende nivA i de nærmeste Arene.

Sannsynligvis er det en betydelig utveksling også mellom denne bestanden og Nordsjøsilda, men det fins idag ingen kriterier for å skille sild fra de to bestandene. Dessuten er det grunn til å tro at denne bestanden ogsil har vært beskattet i et som- merfiske som har pagatt M r for Fæmyene de siste grene. ACFM sin vurdering av denne bestanden er kun basert pa data fra ICES-område Vla nord. Fis- ket har i de siste 10 arene variert mellom 40.000 og 80.000 tonn. Bestandssiiasjonen er ganske god. Anbefalt fangst for 1994 er 54-58.000 tonn.

Norge har i de senere Arene vært tildelt en kvote på 6.200 tonn.