Pris til Aftenpos ten-jourm-llst

AKTUELT

Pris til Aftenpos ten-jourm-llst

Joumalisi Ragnhild M q i Aftenposten er opptatt i *Den Gyidne Breillabbs Orden..

Ordenen ble etableti for 10 Hr siden, og prisen deles ut av Fieridirektoren til joumalisier som har uimerkei seg ved H skrive om norsk fiskerinering på en god og

innsikisimll

d.

Mmposiejwnilii Rapnhild Moy motiar dei synlipe bsvis ira lidreridimkim PeW 6 i l l a r W p l ai hin er i 6yidne BraMaWr Orden*.

RagnhiM Moy har til sammen 30 Ars presseerfaring. 25 av disse har hun til- brakt i Aftenposten, &r hun for tiden er ansatt i ~konornitwdaksjonen, med stig ansvar for fiskenstofi Prisvinneren forteller at hun ble både ovenasket og giad for utnevnelsen

-

Sannheten er at jeg kun har jobbet fire Ar som fiskerimedaheider. Llet hele startet ved at jeg begynte A dekke de problemene norsk havbmksnarring opplevde pB midten av 00-tallet. Takket væte et stipend fra avisen fikk jeg etlemvert anledning til d foreta en studiemise kysten rundt, i tillegg til Ishnd og BNSS~I.

Jeg m g e t snart at iiskennænngen var en spennende og omfattende bransje. h4en det er ogsd en vanskelig næring A sette seg inn i, og jeg f ~ l e r at jeg fortsatt har mye &@n A / . t e , sier Ragnhiki Moy.

QptakeIsen av nye medlemmer til -Den GyMne Breiiiabbs Ordenm finner sted under &n drvisse fisken- og havbruksmessa som anangeres i Trond- heim i august. Der &es bidigete

-

^og kanskje fremtidige ?

-

ordensmedlem- mer fra det norske og intemasjode pressemi@et til en stiliv11 middag.

Og pB menyen d r

-

brei&&, naturligvis.

Dag Paulsen

INNHOLD

Pris til Aftenposten-journalist

2

Fruktbart samarbeid på bioprodukter!

4

Eventyrlig vekst i Finnmark

6

enns somt fiske p& russiske kvoter

8

25 prosent salgsekning for King Oscar!

9

Yngeiproduksjon av fiaWers

11

Mot nye tider for fiskerifonraltnlng

14

Nytt

tsrrfor

for marin fisk Oppdatert

om

fiskehelse Over 500 stilte

ut!

Penis fiskeriminister på Norgesbesek

23

Lakselus dreper

25

Den 4. internasjonale konferanse om lakselus

29

M n g s r i s t for konsumfisktrClling i Nordsjsen

31

Lever var gull verd

34

Medfemtenhsek

38

Laks og m e t sikrer sj~mateksporten

40

Potensiale for laks i Tyskland

43

Lennsomhetsundersekdse for matfiskanlegg 1998 laks

og

erre2

44

NR. 8

1 m

NR. 8 1999

Norge-Kina:

Fruktbart samarbeid på biprodukter!

Samarbeidet mellom Norge og Kina på ensilasje er nå kommet på sporet etter en del forsinkelser. Fiskeiidirekloratets Ernæringsinstitutt har etterhvert tilegnet seg en betydelig kompetanse på området, som kinesiske forskere nå kan nyte godt av. P i sikl tjener dette ikke bare den formidable kinesiske akvalculnimæringen

-

^{men også}

landbruket- i form av

utsield

far.

Det dreier seg om fremstilling av proteinkonsen- trat fra biprodukter. I Kina er dette et vel så aktueit som hos oss. Både med hensyn til miljø og bedre ressursutnyttelse av fiskeråstoff.

Yeiiow Sea Fisheries

Professor Einar Lied ved Emæringsinstituttet for- teller at man nå er i gang med et 3-årig forsk- ningsprosjekt som går på fremstilling og bruk av ensilasje til oppdrettsfor primært. I disse dager er forskere fra Yellow Sea Fisheries Research Institute på plass i Bergen. Dette vil bli fulgt opp med gjensidig utveksling av forskere de neste tre årene.

Proteinkonsentrater

Forsker Wang Jialin fra Yellow Sea Fisheries Research Inttitute sammen med sin vert Einar Lied ved

Fiskeridirektotateis EmrringsinsaMt.

annet biprodukter fra denne fangsten som kan vise seg å være gull vært når det gjelder f6r til oppdrettsfisk.

Formidabel produksjon

For det er ikke tvil om at behovet er til stede.

Akvakulturproduksjonen har økt fra 4 millioner tonn i 1984 til ventelig 15 millioner tonn ved utgangen av år 2000. Til sammenligning ligger den norske opp dreitsproduksjonen på 300.000 tonn i året. Tradii sjoneR har man i Kina produsert fiikef6r i store, sentraliserte og energikrevende fabrikker. Men det har vist seg å være svært så vanskelig å oppretthol- de kvaliteten i og med lagring underveis. Likeens har dette også ført til problemer med forurensning.

- Programmet vil ende opp med en metode for ensilering av marine råstoffer vi finner i Kina. I til- legg vil vi finne frem til metoder for å produsere fiskeproteinkonsentrater ved hjelp av industrielle proteinspaltede enzymer, sier Lied. Disse vil bli testet ut i dyreforsøk på både rotter og fisk.

Ansjos Enkle metoder

Biprodukter er nøkkelordet for dette forsknings- Det er her ensilering kommer inn i bildet. Ved samarbeidet. I kinesiske farvann er det betydelige hjelp av enkle metoder som blant annet syrepro- pelagiske ressurser. 1 1983 ble Kina overrakt sesser kan man på en effektiv og billig mAte ta forskningsfartøyet &ei Dou- som en gave fra hånd om fisk og fiskeavfall. Produktet er proteiner Norge. Noe som førte til at det samme fartpiyet som kan brukes som ingredienser i for til fisk og oppdaget en stor ansjosbestand. Bare fangsten husdyr i landbruket. I Norge er man kommet langt på denne utgjør 600.000 tonn i året. Det er blant på området. Fiskeridirektoratets Emæringsinsti-

tutt

har gjennom flere &r vært en sterk forsknings- aktar

n&

det gjelder utnyttelse av biprodukter fra fisk ved hjelp av ensilasje. De siste grene har maseitingen dessuten b l i vinklet mot bruk av hayproteinkonsentrater i mat til mennesker.

Norsk industri

-

Hele mAlsettingen er jo ikke bare dette. Vi vil lage et grunnlag for et forskningssamarbeid mel-

lom Yellow Sea Fishenes og oss, sier Lied. Han mener at dette kan åpne for norsk industri.

-

Vi har kontakt med flere industrielle interessenter i Norge, sier Lied, som selv nylig har vært i Kina for i samarbeid med kineserne, A legge opp forsk- ningsaktivitetene.

n

Kvalitetsprisen 1999 til Finnmarksbedrift

Wridirektoratets kvalitetrpris for 1999 er senrs 1. pris for kjalekonseiverte produkter, aldeil M cOeligM Norway AS I Varda i og bie i 1095 valgt til drets eksportbedrift i Rnnmarlr. Prken ble utdel av iiskeridirsian Nord-Norge.

PMer Gullsiad p i ipningsdagen for Aqua h r - Mdlom 20 og 30 prosent av produksjonen messen i Trondheim. krctic DeligM Norway g& til innenlandmarkedet, mens resten blir produsemr forskjellige kaviartyper av roga fra eksportert, hwedsakeiig til Europa.

rognkjeks, lodde og laks, Mde i

-

Arclic Deliiht Norway har vist evne til forbrukerpalaiinger og til storfiusholdninger. nyskaping og til tilpasse seg nye konkur- m s e M og markeder. Bedriften har Arctic Delight norway ble etablert i 1990 og utviklet et egenkontrollsystem basert p& det har gjennom Nbevisst kvalitetsarbeid internasjonale system HACCP og tilfreddl- utmerket seg som en leverandPrr av kvalitets- ler Fskeridirekbratets regehrerk for hay

h-

produkter. Bedriften har egenkontroilsystem litet og god hygiene, heter det mellom annet i godkjent av Fiskeridirektoratet og har

ogsA

begrunnelsen som i i i r til gnmn for tiide- tidliire mottatt utmerkelser for sine Mi- lingen av &ets kvalitetspiis.

tetsprodukter. Bedriften fikk i 1991 Notcon-

AKTUELT

Oppdrett:

Eventyrlig vekst i Finnmark

1 1995 utarbeidet regiondirektmen i Finnmaiir, i samarbeid med Finnmark Fiskeoppdretterlag og Finnmiir iylkes- kommune,

en

handlingsplan for opp-

@yggiag

av

oppdretkaæringen i fylkei.

Mandlingisplanen pelde p&

30

tiitak

som

man mente lamne

otkese

det potensialet Finnmark har for h m o m oppihetkuitering.

I dag er de aller iiesio

tiltakene

gjennom- fart.

-

^Vi har ogslevd en eventytlig vekst i oppdretlsnæringen de

sisia

fem irene, der regiondireldei i Finnmarlr Runar

Hartivi@sen.

Handlingsplanen utgjorde begynnelsen pB en ny æra i fylket. Pianen ble utarbeidet for blant annet B beskrive utvilding, M e r til problemomdder og fremtidige muligheter for oppdrettsnæringen i fylket.

- Sentrale

forskere trodde lenge det var umulig B drive oppdrett i Finnmark

ut fra

de naturgitte for- hoidene i nord. De geografiske avstandene er

store med P innbYQ9em' Og Oppdremranleggene

-

^{Sid811 1- k r} det skjedd ei _liie maiyr i-

er utsatt for sterk vind

og

stor s@. I tillegg er infra- _i iyiket, rier reglomliraLtR i Finnmsilr strukturen iite tiiretteiagt for oppdrettsviikaanhet.

I dag har man tatt i bruk ny telaidogi som gjar at oppdrettsnæringen kan fungere selv uten god infiashukiur. Videre har man Ptt erfaring og kunnskap om drift under de spesielle Idimaiiske forholdene p& finnmarkskysten, forteller Hartvig-

m.

Konsesjoner

Drift under slike fohdd, med manglende infra- struktur, er svært kostnadskrevende, og man har derfor bevisst bygget opp enhetene ved I tildele flere konsesjoner.

-

Det mB være en relativt stor produksjon for

A

forsvare de investeringene natur- fomddene i Finnmark krever. Ved at hver bedrift har flere konsesjoner, vil virksomheten ha bedre ekonomiske forutsetninger enn foretak med kun en konsesjon, sier Harivigsen.

Totalt 17 bedrifter har i dag 3 til 8 konsesjoner hver. Dette m& til for B t& ekstra kostnader med biant annet utbygging av infrasbuktur.

S i1995 er det tildeit 41 komesjomr gjen- nom 3 konsesjonsrunder. De siste 25 konsesjo- nene

som

ble retildelt i 1999 representerer

en

investeiing pA 250 til 300 millioner. Dette er en

stor satsing i en ny næring, og siden 1995

er

_det

investert omkring 1/2 milliard kroner i oppdretts- virksomhet i Finnmark.

De nystartede bedriftene har gjennom 0M pro- duksjon vist meget gode resultater.

-

Det har skjedd en mangedabling av produk- sjonen i Imrpet av noen f I &r, sier Harhrigsen.

1 1995 var kun 18 konsesjoner i drift, i 1998 var det 46 konsesjoner, og i bpet av &r 2000 h m r man at samtlige 71 konsesjonene er i produksjon.

Etter dette vil Finnmark være en fuliverdig del av oppdrettsnorge, hevder regiondirektaren.

De harde SO-årene

Tidlig p& 1980-tallet gikk Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) konkurs, og mange mindre fiske ribedrifter led samrne sjebne

som

felge av dette.

Man ndtte erkjenne at oppdrettsnæringen i Finn- mark ikke var like kastnadseffektiv som ellers i landet.

Forut for handlingsplanen var det noen fa bedrifter i Finnmark som viste vei.

og

disse har

AKTUELT

-

I dag har man talt i bruk ny teknologi innen kommunikasjon, og Arctic Pmducts AS p i Bugnynes er en av flere finnmarksbedrifler som fungerer uten god infrastruktur. (Foto: Synneve Tangen.)

bevist at det er mulig å drive like lennsom lakse- produksjon i Finnmark som i resten av landet. -Vi inn& at når noen fiskeribedrifter i Finnmark kun- ne drive god butikk, var det ikke bare de naturgitte forholdene som var avgjerende. Det er i dag to

&rre bedrifter som har engasjert seg i oppdrett i Finnmark. Den ene er Stolt Seafarm i Hammer- festregionen med 7 konsesjoner, mens den andre er Dåfjord Gruppen i Loppå og Hasvik som har 8 konsesjoner. Disse aktørene har og& bidratt til at utviklingen av oppdrettsnæringen har gati raskt, sier Hartvigsen.

Syseisetting og fremtid

Samlet utgjer oppdrettsnæringen i Finnmark 400 Amverk, og med avledet virksomhet vil næringen representerer nærmere 1600 arbeidsplasser. - Oppdrettsnæringen i Finnmark er i ferd med få stor betydning for sysselsettingen i fylket. Når alle konsesjonene kommer i full produksjon, vil opp drettsnæringen i Finnmark om 35 år produsere 35-40 000 tonn laks. Oppdrett kommer til å bli en viktig næring for fylket, og man finner ikke maken til distriktsnæring. Økt oppdretisvirksomhet skaper ny aktivitet og ny giv i distriktene, sier Harhigsen.

Tidligere var oppdrettsvirksomheten hovedsa- kelig lokalisert i Vest-Finnmark, men nå er den spredt over hele fylket. I følge Hartvigsen kan dette skape en sterkere kobling mellom opp- drettsnæringen og fiskeindustrien, både i forbin- delse med eierstruktur og videreforedling av laks i fylket.

Satsning på videreforedhg av laks

Vi ser n& en utvikling hvor filetindustrien engasje- rer seg i oppdrettsnæringen i Finnmark. Fiskebe-

I

Matfisk ~roduksjon har

Økt

med:

drifter i fylket vurderer produksjon av laksefilet Laks vil kunne bli et supplement i bedriftenes pro- duksjon. Det meste av laksen fra Norge @r i dag ubearbeidet ut av landet.

-

Jeg tror at om fem Ar vil laks være en viktig del av produksjonen ved en del bedrifter i Finn- mark. Dette kan fa stor betydning for stabilitet og mangfoldet i fiskerinæringen i Finnmark. God til- gang til &stoff er en vikiig faktor. Med en positiv utvikling, spår jeg at om ti Ar vil laks fra andre deler av landet gh til videreforedling i Finnmark Det meste av laksen gar i dag ubearbeidet til utlandet, mens 60% av all filetproduksjon av hvit- fisk foregar i Finnmark. Med akt oppdrettsvirk- somhet har vi tatt et nytt og viktig skritt som vil bety en styrke for fiskeri- og havbruksnæringen i Finnmark, mener regiondirektøren. ⁽

il

⁵ 10000tonni1997 ^{000 tonn i 1996} 15000tonni 1998

ca

20000 tonn i 1999

NR. 8

1899

l ^AKTUELT

russiske kveter

W- ~gsretkan

at

W i i a e h m ~ e n ~ o m ~ a v soOcigMwr~kdds,SildagW~Bilkan-

s w n i A l k i m r a r i a k - I ) r r & e e r e n ~ ~

~ h g s o m ~ f r i t a k f r a ~ o g r # m f i a r ' f u n g e r t ~ b r a r n ~ W h e p e r ~ d e n k e n ~ , s i e r ~ . I ~ b l e deitManflmfwb63tDnnfersklodde-mble

~ ~ ~ i k t u ~ ~ m W d a n ; i i r t -

* .

.

= * m n & q p a I H n ,

m~ogi8nordmem.IogmeU~Riss'rske

F i a r t s y e Q e r 7 & 6 ~ W o g 1 2 , 6 ~ bred M&Mmfbn

er

7.300 hk Den har ewersenrsv-ipelekapitetpB1.800kubikk

I K T U E L T '~

25 prosent salgs~kning for King Oscar!

m

HR. 8 1!m

best. De utenlandske forbrukerne har skjant det- te. k n e s kan fortelle at man tidligere kun har dis- King Oscar sardiner er pil offensiven i tribuet 2-lagssardiner fra nordlige delen av Roga- Norge. I år regner Rieber

il

Sen ASA med

i

land til

og

med Sogn og Fjordane.

selge 4 millioner bokser p i innenlanl- markedet, noe som innebaerer en ekning på 25 prosent i forhold til i fjor. TV-reklame er

ett av viiiremidlene som er tatt i bruk for i

I hvitlek

&e salget. Samtidig har man nå

-

etter

-

NA jobber vi mot de store butikkjedene og er

alt

flere

AR

nedadgående trend

-

stabilisert inne i Norgesgnippen og Forbnikersamvirket.

salget på eksportmarkedet. Dessuten jobber vi mot ICA-butikkene. Ellers er både Rimi og Rema aktuelle, men her vil det ven- telig ta litt tid far vi er i hyllene, sier Asnes. i tillegg til de tradisjonelle boksene med sardiner i olje og

Norskasardiner-har i mange-& vært rna&eMm t ~ m a t harman Iansert en de-nye-v&nter,Mmt --

under navnet King Oscar i utlandet

og

i mai i fjor annet sardiner i salsasaus, samt sardiner i oliven- valgte Rieber-kommet ii hente dette hjem. Divi- olje med hvitlsk som kommer i hast.

sjonsdirektrar Geir Ame k n e s sier seg godt for- nayd med responsen hittil.

-

Vi er definitivt p& rett

veg n8r vi kan vise til et mersaig på 1 million bok-

Genemjan tapt

ser. Riktig nok selger vi ennA mest av ett-lagssar-

I

1

diner, men vi regner med at den norske forbnike-

-

Vi mii huske

pa

at vi har tapt en hel generasjon ren etterhvert vil oppdage at 2-lagssardinene er potensielle kunder. Folk under 35

Ar

har knapt ^I

Isserin#m w Kina Ostar p i hjemmemarlcedht er blitt en suisass med en salp9niiing pa 25 prowtlit og 1 million ilem bokser

solgt.

9

hartom~,mensdeover3SfremdelesIcen erdenveldigrikMkalsium.OgnBmmanM huske dem fra f d c a b d & De nye pmdWme ai~segmotdenyrigregenei;9apnen.-Vi ogW-reldarnenkanaergefor-iden tarstegforstggforBbyg6leo~,Ig)enSaran~

kpirStegnppen,mens~f8ire~p8minnel-

skapene

fB-pB-ide- . e m i * ~ c n r n a * * @ - , ) J n r

w,*"%,.

TV--

^P

m-

-

Ifh~harreklamenforiN.igQscar-oardi- - r s M e t B t I m e d g i i c a t n o r s k e m ~ nenevmtknyltetoppmtTV2-sporten.Ssep. dyre,menIJgribrRen*rnedpBi&det8e tembervardetduttidennearngenghsier repregenaWer

et

W W ~ W W

m.

~ ~

a t s i d e n r n m h a r e t ~ p B b o k s s B v a l g vbmlilatdenorske8ardinerigiUSAer~

t a m a n B i n u k e i d e P t o g f y s i s k ~ i ~ *dyremde-.Mendabest2lrb

s w n m e n h e n g . D e n ~ W i e r ~ holdetideameiikan~kebokseneav4sildehaler, d e n m e s t o t m p 3 d m i h d e v e r d e n . ~ m e n s h n h d d e t i d e n c w s k e e t t ~ I S g -

gerpBmelkm8og14sardineravenheRaroren Qg~kvalftetfilsammenligningknehddet h a n s k e ~ f r a 4 U l 6 s e r & i e r . P 4 1 ~ hadde

orge

verdens bi~tigste

mrdimr,

men var d a e t l a v k o a t l a n d . N B e r v i e U a v ~ ~

m r r d a l t U e t i n ~ a v u M B ~

nadei. I butkkeAe

g& narske

-ett for

25hignerbobem

hvillaienu-mm=-er-P-

c # u k t e f , ~ m . A s n e s ~ & d e n

~ v e i e n B g & e r B M h d d e p B ~ s o m et konku-.

I

I

hi'

25 millioner sardinboleer blir prodasurt for drspolt- markedet i ir.

25 miilioner bokser

^til

utlandet

Helt fra 1920 og til midt pA 1990-tallet har den norske sardineksporten g8tt nedover. Denne tren- den er n& stoppet opp og pr. i dag eksporteres 25 millioner sardinbokser i Aret til USA, Austmlia, Canada, Japan, Sarafrika, Skandinavia og Island.

Dette er det ressursgrunnlaget i norske fjorder kan by p&,

-

Det er vel en viss mulighet for at vi kan greie ca 30. millioner bokser til eksport, men ansker vi mer

d

vi bruke nordsjrabiisling. Men den er ikke like god

og

vi nrnsker jo & være best pA smak og kvalitet, sier divisjonsdirekkfr Geir Ame Asnes.

Yngelproduksjon av flat~sters

- -

Østersen fra pollen inng&r og& i et ovetvåkings- program for skjellsykdommer som blir gjennomfø- Bomlo Skjell AS startei i fjor halvintensiv ret i regi av Veterinærinstituttet i Bergen i samar- produksjon av flatrotarsyngel

(m

beid med Havforskningsinstituttet. Det er ikke daliis) i Agapollen pa Bmnlo. Milet med påvist sykdom på østers fra denne bestanden. og pmjekiet er å optimalisen produksjon av Stein Mortensen mener at pollen vil kunne levere firtirstersyngel slik at bedrilten kan drive sykdomsfri yngel til dyrkere på hele Vestlandet.

kommersielt. Bivind Saand og Stein Morteilien ved Havfonbiingsinstituttet i

Bergen b i d r Bamlo Skjell AS med faglig

Vekstbetingeiser for flatesters

veiledning om ustedydting etter denne

metoden. Tradisjonell produksjon av flatøstersyngel i nor-

ske poller gjennomføres ved & sette starndyr ut i pollen om våren når temperahinakningen starter.

Østersen gyter når temperaturen blir 20 til 25°C Det er drevet tradisjonell produksjon av østers i vanligvis i juni-juli. Larven utvikles og vokser hur- Agapollen siden slutten av forrige Arhundre. På tig i det varme pollvannet, som synes å ha en god grunn av beliggenhet og størrelse regnes den næringssammensetning for østers. Yngelen sam-

som

en av de beste og lettest styrbare pollene i les ved at det settes ut samlere i pollen som larve-

-

^{Norge. Pollen} er brukt av EMnd Bergtun i Bømlo ne fester seg til nAr de er ferdige med den fritt- Skjell AS siden 1983, og produserer store meng- strømmende latveperioden. Yngelen vokser til der føde til østersen uten behov for dyre og kun- håndterbar stpirrelse, og høstes derfra om høsten

stige algekukurer. eller neste vår.

N@ anlegg Driftsmetoder

Daglig leder i Bsmlo Skjell AS, Øyvind Bergtun, Teknologi- og produksjonsmetodene for øster- har lang erfaring med yngelproduksjon. 1 1998 syngel har egentlig ikke forandret seg mye siden investert han stort i et nytt produksjonsanlegg. man startet å dyrke østers i poller for mer enn hun- Strand og Mortensen har biståti med veiledning i dre år siden. Det spesielle med anlegget @ Aga er oppbyggingen av dette anlegget. at den tradisjonelle polldriften kombineres med ele-

Anlegg for ntsn i Agapollen p i Barnlo (Foto: Stein Mortensen)

Tradisjonelle tngiisiiiiim meb iskiwuIQel (Foto: Stein Mortensen)

menter fra topp moderne klekkeriproduksjon. Pro- Larvene lever på planteplankton i @bannet. De duksjonen baseres på at stamøsters slipper larve- pumpes over til siler i et gjennomstneimmingcan- ne i et kar. Larvene siles fra utløpet av karet og legg før de skal slå seg ned på et fast underlag.

overføres til svarte plastposer som henger i pollen. Dette skjer eiter sju til fjorten dager, og ved å Posene tilføres vann fra pollen, som er filtrert slik at observere larvene i et mikroskop kan skjelldyrke- det er fritt for rovdyr og fødekonkurrenter. ren ansl& hvor lenge det er til nedsiaget Larvene

Yngel i siler i gjennomstremmingsanIeg~ (Foto: Stein Mortensen)

fester seg til et kalkgranulat, og står i gjennom- ctnammingsanlegget til de er tre til fire millimeter.

Da ovehres de til et større gjennomstnømmings- system på nabofliiten, hvor yngelen kan stå frem til den d r salgbar størrelse, eller flyttes ut av anleg- get og

settes

på en annen iokalitet. Dette kan vise seg å være en alduell metode for å uivikie en kost- nadseffekiiv produksjon av norsk flabstersyngel.

-

^For å drive kommersiell produksjon av yngel må overievelsesandelen hos larver i de ulike

i

^5.141199 Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands skonomiske sone i 1999.

5-1 42/99

I

(J.I 23/99 UTGAR)

Forskrift om regulering av fiske med snurrevad

-

stenging av omrilde pil kysten av Finnmark

I

^{innenfor 4} n.mil av grunnlinjene.

(JA 13/99 UTGAR)

Forskriii om regulering av fiske etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 1999

-

2000.

5.144199

(J.114199 og J.210/99 UTGAR)

Forskrift om fastsetting av faktor ved fiske eiter lodde ved Grønland. Island og Jan Mayen i sesongen 1999

-

2000.

Forskrift om stopp i fisket e vensjonelle redskap nord fo

5.1 46/99

Forskrift om stopp i fisket ettc.

62"n i 1999.

'

Forskrift om regulering av fisket med torsketrAl og snurrevad stenging av omrAder i Barentsha- vet og på kysten av Finnmark utenfor 4 n. mil.

5.1 48199

(J.137199 UTGAR)

Forskrift om maksimalkvote i fangst av vage- hval i 1999.

5.1 49/99

(J.135199 UTGAR)

Forskrift om regulering av fiske med torsketdi og snurrevadstenging av om&& i fiskevem- sonen ved Svalbard.

veksifasene skes. Videre må man utvikle drifts- metoder som er arbeidsbesparende og hindrer produksjon av sammenvokste asters. PA bak- grunn av dette er det viktig 4 utvikle regler for opti- mal styring av ssterspollen basert pA halvintensiv driftsform, opplyser @Mnd Strand.

J.150/99

(J.4/99 UTGAR)

Fordoift om regulering av fisket etter makrell i 1999.

5.151m

(J.221/98 UTGAR)

gulering av fisket etter sild i ifor grunnlinjene kyststrek- n Stad

-

Lindesnes i Skagerrak og vest

4"Vi 1999 - - - -

ikring av fisket etter sei m r for

I

&N i 1990.

av fisket etter brosme, lange

;AR)

aulering av fisket med torsketra

I

--stengmg av omdder i Barents- kysten av Finnmark utenfor 4n.

J.155m

(J. i

im UTGAR)

Forskrift om midlertidig forbud mot Wing etter norsk vårgytede sild i Nordland fylke i 1999.

5.1 56/99

(J. 174/98 UTGAR)

Forskrift om bruk av sorieringsristsystem i fiske med torsketra1 (1 35 mm maskevidde).

J.1w99

(J. 1 56/99 UTGAR)

Forskrift om bnik av sorteringsristsystern i fiske med torsket& (135 mm maskevidde)

m ^{Den 25.} NordiskeJiskerikonferanse:

NR. 8

Mot nye tider

for fiskeriforvaltninga

vart det gjort greie for forskarråd i tråd med fare var-modellen og fiskeriforvaltning basert pA slik (Reykjavik) Den 25. Nordiske fisleri- rddgjeving.

konferanse vart arrangert i Reykjavik

-

Island 16.

-

^17. august og hadde resrurs-

forvalniing som honidtema. Fiskerifor- Omsyn

til det usikre

vaitning elter fere var-prinsippet er enno i

steypeskeia og danna grunnlaget for dei ^Fare var-forvaltning baserer seg p& tre intemasjo- ulike innlegga og drattingane under fisleri- ^{nale forhold;} Rio-konferansen, FAO-avtalen om konferansen. Den fiskerikonferansen anmarleg fiske og FN-avtalen om fiske på det vart arrangert i Danmark i 1949 og vart sist ^{opne hav. I} fylgje Einar Hjorleifsson tyder bre var arrangert i Berpen for to gr sidan. ^{B setje ei} faregrense og at ein mB ta omsyn til det

usikre ved bestandsestimatar.

-

Reguleringane mA bli slik at det er lien fare

- for ovemske. bet er viktig A ta omsyn til det usi- kre. Det iyder at vi mB tenkje nytt. usikkerheit vil Korleis bar havets levande ressursar utnyttast, vere basisrettleiinga i føre var-forvalininga

som

var cpnrrsmailet

som

var stilt og som vart angre- igjen tyder at den fiskbare bestanden vil vere min- pe fr& tre ulike hald: dre enn tidlegare, sa Hjorleifcson, som understre

ka at ICES kun gjev råd om reguleringar, rnedan

biologisk kvotefastsetjing i t&d med føre var-prinsippet er

etisk (naturvern) eit polisk ansvar.

økonomisk PA Island har dette f0rt til nye reglar for mellom anna torskereguleringane. Det er sett ei nedre Under første del, den biologiske, var det innlegg fangstgrense pA 155.000 tonn og ei mre fr& havforskar Einar Hj6rleifsson. Island, og assis- 450.000 tonn. Dette tyder at fangst innafor desce

fiskeridirekrtrer Ove Midttun, Noreg. Her tala vil vere i tråd med frare var-prinsippet. Blir tor-

FORVALTNING

skebestanden regulert i samsvar med reglane skal ikkje totaifangsten av torsk pA Island kome under 155.000 tonn, men bar ikkje over 450.000 tonn for A sikm bestanden.

Assietande fiskendirektar Ove M i n falgde opp med A gje ei brei gjennombyring av ulike sidet

A

tilnærma seg fare var-prinsippet pA. M i - tun viste mellom anna til at fiskerifowattninga

m&

kunne basere seg p4 dei best tilgjengelege vit- dcaplege data som finns. FN-avtalen listar mellom anna opp fyigjande element:

fare var, kopla mot vitskaplege data

hindra skadeleg innverknad pB ekoeystemet e minimaliire fonireining

og

utkast

- ^og

^sikre

andre artar i akosystemet

hindre ovetfiske og overkapasitet i næringa datainnsamling om fangst (p8ilileg statistikk) forskning

l b n g for langsiktige

strategiar

Eiter at ICES starta A gje i$d utifr& fare var-prin- sippet er fisketifowattninga kanskje b l i meir kom-

-

^{plisett i og med at} forvaltaren fAr presentert ulike bestandsanslag

og

opsjonar. Midttun saknar like- vel ein meir langsiktig strategi for ulike fiskeslag.

-

For næringa og forvaltninga er det viktig A fA presentert prognosar over utviklinga over lengre tid, eller i det minste p& mellomlang sikt p& 3-5 Ar.

Slike prognosar vil gje oss mogelegheit til A koma bort

fr&

Ar til Ar forvaltning og over pA det som kan kallast forvaltningsstrategiar. Næringa har krav pA ein rimeleg horisont for investeringar og arbeii- plassar. Dersom næringa far eit betre grunnlag A vurdere kapasitetstilpassingar og planleggje drif- ta, vil kostnadene Mde i fangst- og industrileddet kunne reduserast. Vidare er rimeleg stabilitet i fis- keforsyninga ein viktig faktor for dei som skal sel- je fisken. Det vil vere ynskjeleg at forskarane, uti-

fr& ulike sett av fiskededelegheit eller TAC, kunne

gje prognosar pA inntil 5 Ar om bestandsutvilding, gytebestand og ikkje minst om gytebestanden vil korne i fare for A kome under ei biologisk mini- mumsgrense (Blim), sa Midttun.

vonde nemnde han Sea Shepard som er uderno- kratisk og som blir leia av eit suverent toppsjikt MedlemspBveiiaiaden er avgrensa til skonomiske dam@mr. Til sist nernnde han sin eigen organisa- sjonWWFsomdprmephstoreogtungeorganisa- sjonar. Sten? og tunge fordi dei femner over mange land og har mange saker som dei engajserer seg i.

-

^{Ein del} av miljramrsla driv alt for mykje =unfair play=. Dei svarb&ar situasjonen

og

medlemme- ne trur ph dei. Dei kortigerer ikkje eit feilaktig inn-

trykk.

Til demes trur mange medlemmer i ulike gmne mrsler at Noreg driv kvaifangst med store

Det etiske

utgangspunktet

I

Finn Lynge fr& Gnanlands heimestyre sitt kontor i Danmark tok for seg det etiske utgangspunktet for fiskeriforvaltninga. Finn Lynge er medlem i WWF og har i ei Arrekkje tala Grenlands si sak m.0.t.

sel- og kvalfangst. Trass i at han skulle sjA p l fis- kerifowattninga utifr4 ein naturvemars &istad tok han eit oppgjer med den internasjonale mil@rnrrsh.

-

Det finns tre ulike typar miljernrrsler. Det er dei gode, dei vonde og dei store tunge

som

er korkje gode eller vonde, sa Lynge.

Som deme pA gode miljamrsier nemnde han

dei nasjonale naturvemforeningane som er Rlsr omlag h m minuilan haling i Breiaaij6raur kom posen demokratisk oppbygde der medlemmene har ein opp full av muslingar. Dei fleste av delegaiane smakte p&

viss innflytelse pA politikken. Som døme pd dei delilatwrane

-

^{reiifd havet.}

kval okeri. Organisasjonane gjer ingen ting for å heime, sa Flaaten, som også meinte at det rette opp dette feilaktige biletet. Ein kan seie at islandske systemet med omsettelege kvotar er ei overdrivelsar fremjer forståelsen, misforståelsen form for statssWtte ved at den som far tildelt ein

NR. 8 og

skonomien i dese organisasjonane, sa Lynge kvote av staten fritt kan omsetje den til gjeldande

1 999

og meinte at media i like stor grad bidrar til mange marknadspris.

" I

misforstAelsar ved at

'

&i fleste elskar overdrivel- og dårlege nyheiter.

Men Finn Lynge unnlot ikkje å kome med ref- sande kritikk.

-

Naturen Mir ikkje respektert, den er i ferd med å bli eydelagt i stadig raskare tempo. Havet blir brukt som avfallsplass. Utgangspunktet biar vere at naturen skal respekterast og brukast med måte. Det er berre eit sprsmål om haldningar.

Men uansett kan ein slå fast at miljiaspersrnill vil vere den desidert viktigaste politiske

saka

om 50 6. Det må fiskerinæringa tilpasse seg slik at bærekraftig utnyttelse av havets ressursar blir det sentrale

-

^{den raude &Aden i} ein fornuftig bruk av naturen. For A

fil

dette til må vi byggje bru mellom naturverninteresser og naturbrukarane, i dette til- fellet fiskarane.

Georg

Blichfeklt, tidlegare leiar av Hsge Nord Alliansen var ein av fleire som var invitert til å kommentere dei ulike innlegga under

. .

konferan-

-sea

Finn l

m

cm mnlegg febkBWeldt &å utbryte:

-

^{Folk i} fiskerinæringa er greine. Også fiskeri heyrer under den grene paraply. Det vi m& gje- re er å få kasta ut alle ekstreme dyrevernsgrup- per og så utvikle eigne måtar å Isyse naturpro- blema på.

Det ekonomiske u ~ u n k t

Professor Ola Flaaten, til vanleg ved Fiskerihag- skolen i Tromse, no ved OECD i Paris, sette to ulike modellar opp mot kvarandre; ein rein bedrift- srakonomisk modell og ein modell med omsyn CI spesielle samfunnsinteresser. Ei nakkelord uan- sett modell er rasjonalisering. Den bedribakono- miske modellen ornfattar omsettelege kvotar slik ein har på Island.

-

Auka verdi i fiskerinæringa lyder rasjonalise- ring og omsettelege kvotar. Med fri ornsetnad - globalt

-

kant til diames ein fransk investor like godt kan investera i norsk-arkiisk torsk som i Ciihn-aksjer. Dermed vil vi få ein internasjonal kvotemarkrnad, sa flaaten.

Dette synspunktet er & radikalt at sjialv ikkje den mest liberaie fiskebateriar pil Island

kan

gå god for det. Den andre modellen, som flaaten kalla Kystscenariet, er nok meir i tr4d med både islandske fiskemeiarar og norske kystfiskarar.

- Kva er alternativet til fri internasjonal omset- nad av kvotar? I Kystscenariet kan vi liste opp fyl- gjande element :Tildeling av kvotar, lisensar og konsesjonar med påfyigjande tekniske regule- ringar. Rettane blir tisdavgrensa i frA 1 til 20 Ar.

Vi kan innfare lokale, regionale

og

nasjonale bin- dingar ved tildeling av rettar og det kan innferast ressursavgift som skal tilbakeferast til områda der ressursane vart henta ut eller flåten heyrer

Kven er den

beste

forvaltaren?

Island lever av fisk og fisk står for mesteparten av eksportinntektene til nasjonen. Landet har omset- telege kvotar og vertikal integrering som har fart til at ei knippe fiskeriselskap sit pA fleirtalet av fis- kerettane. Fiskebåtreiar Gudmundur Ktistjhsson representerte den delen av den islandske fiskeri- næringa. Han spurde kven som eigentleg var den beste forvaltaren.

-

På Island vert fiskerinæringa

sett

pA som alle andre verksemder og vi må konkurrere pi3 like fot med andre næringar

-

^utan statstatte. Det er mi oppfatning at fiskerettane tilhsyer ikkje ein nasjon, men dei som arbeider i næringa og som har kjapt desse rettane. Det er fiskerinæringa sjølv som best

kan

sjå til at ressursane er tilgjeng- elege og tatt vare pA

-

ikkje politikarar og byr--

tar.

Den som har kjapt seg r- vil pisse ,@ slik at grunnlaget for skonomisk drift (fisken) ikkje for- svinn, sa Kristjhnsson, som var den av innleiara- ne som fekk mest moWr for sine synspunkt.

Den tidlegare lagmannen pA Fæmyene, Atii Dam, var mellom dei som tok til motmæle mot Kristjhnsson.

-

Fiskerinæringa handlar om å ta den rette res- surs til reit tid

-

ei bæredykitg fiskeriforvaltning.

Eg ynskjer ikkje nok0 globalisert fri omsetnad av fiskerettar. Livet i fiskerinæringa er ikkje SA enkel som skonomane vil ha det til, meinte Dam.

Den danske matvareministeren, Henrik Dam Kristensen spurde Kristjhcson om korleis frarnti- da vil Mi for små kystsamfunn dersom det vart totalt fri omsetnad av kvotar og meinte at vi vil få ei rasering av kysten dersom vi skulle fylgja tan- kegangen til den islandske fiskebåtreiaren. Kris- tjansson vart og& spurt om han ynskjer ein inter- nasjonal kvotemarknad"s1ik Ola flaaten hadde skissert, noko han ikkje ynskte.

-

Sjølv for ein liberalar kan liberalismen bli for mykje, utbraut Dam Kristensen.

Den 25. Nordiske fiskerikonferansen vart avslutta med ei lang ufflukt til mellom anna Breidafjoraur på Vest-Island og ein bretur til Lang- jekul i strAlande kveldssol. Breidafjoraur awik frå andre fjordsystem på Island ved at fjorden har 3.000 syer, holmar og skjer. Fjorden er svært rik på muslingar, nok0 delegatane fekk demon- strert på ein liten fjordtur. Mannskapet på turbå- ten kasta ut ei lita skjellskrapa som eiter omlag fem minuttars haling var smekkfull av ulike skjell, men med ein klar dominans av kamskjell.

(sia foto)

AKTUELT

Den 25. Nordisk fikerikon feranse:

Nve krav til

matvareproduksjon

I

^l

-

Det er tre ord som vil vete heilt senirale for den internasjonale ikkerinæringa i tida framover. Det er kvalitet, kvalitet og kvali-

,

tet. Det sa den danske fudevareminister

(matvareminister), Henrik Dam Kristensen ^I i sitt innleiingdmdrag under den 25.

1

Nordiske fiskerikonferanse, som vad halden i Reykjavik p l Island.

I

I

Kvalitetsomgrepet i fylgje den danske minsiste- ren. som også har ansvaret for fiskerinæringa, er kvalitet i forn av utsjånad og smak, men også helsemessig kvalitet (tilsetjingsstoff og framand- stoff) i tillegg til om ressursen er henta på etisk forsvarieg vis.

Politiske haldningar og offentiegheita sine krav til matvaresituasjonen endrar seg. I dag er kvalitet eit nøkkelord i all matvareproduksjon, nok0 også fiskerinæringa vil merke. Nyleg sa ein stor tysk importør nei takk til eit stort parti norsk laks fordi fisken vqr for feit og bleik. Den hadde ikkje den

rette raudfargen. Når det gjeld villfisk kan impoi- Henrik Dam m h m n , dan& fgdemnmini&r, snala om tørar som n~einer seg å opptre PA vegner av for- _{nye krav til} iiskerinsringa under den nordiske

brukarar stille spørsmål om kvar fisken er fanga fiskerikonferansen i Reykiavik.

og om den er produsert etter etiske retninglinjer.

Nye krav til fiskerinæringa

Dam Kristensen peika på ein del krav som vil måtte bli stilt til den totale matvareindustrien, inkludert fiskerinæringa.

-

Eg meiner det er viktig for fiskerinæringa å vere tidleg ute med å tilpasse seg dei krav som vil koma. Vi har fått den politiske forbrukar som er svært opptatt av kva han et og kva opphav maten har. Det vil bli stilt sp~rsmål om bruk av tilsetjings- stoff, om etisk handsaming av fisk (dyrevern) og om fisket skjer i p& med naturen. Det viktigaste vil likevel vere kvaliteten på den fisken forbruka- ren kjøper. Den p o l i k e forbrukar kjøper sine matvarer etter to prinsipp; etikk kombinert med kvalitet. sa Dam Kristensen.

Han viste til at enkeltsaker kan fa dramatisk effekt på handelen med matvarer. For ekspempel dalte kjertforbruket i EU med 60 % på fire dagar dEi

saka om kugalskap kom opp for fullt. Omlag same effekt fekk dioxinsaka tidlegare i år.

Den danske statsraden viste til korleis politiske haldningar endrar seg, ikkje minst ved hjelp av media.

-

For 10 år sidan var vi i EU opptatt av om det Mir produsert nok mat. All fokus vart sett inn på produksjon, som igjen førte til stor overproduksjon av matvarer slik at vi mellom anna fekk det vid- gjetne smørberget. I dag er fokusen endra til om det smakar godt og kva maten er sett saman av.

Det finns ikkje ei einaste storavis eller kringkas- ting i Europa utan forbrukarstoff

-

^{kvar dag.} Ofte er det sett fokus pi3 vare matvarer. Hakiningane er Mare; maten skal vere utan helserisisko og skal vere produsert ved beredykbge metodar. Det vil kome krav om offentlege godkjente kvalitets- merke som skal garantere matsikkerheita. Garan- tien vil gjelde bade høg kvaiiitet og berekraftig produksjon,

sa

Dam Kristensen.

NR. 8

1 999

AKTUELT

Omstrukturering av matvaretilsynet

For å kunne tilpasse fobrukarkrav og andre pro- duksjonsmetodar til nye tider, vil ein måtte frareta ei politisk opprydning, meinte Dam Kristensen.

-

^Ulike kontrollorgan som har til oppgåve å føreta kontroll og analysar av ulike matvarer b y - rer i &g heime i ulike departement og direktora- tet. Det medfrarer at det kan vere ulike krav og standardar pA dei ulike kontroliane. Midt i mellom alle desse ulike offentlege organa st&r forbnika- ren som ikkje veit kven han skal forholde seg til eller kven som gjer kva. Vi mA fA eii enklare sys- tem som sikrar eit meir einsarta offentleg kontdl- og tilsynsystem, meinte Dam Kristensen og sikta til at i Danmark er dette SA godt som gjennomført med opprettelsen av fradevareministeriet Depar- tementet har f&i overført ansvaret for all matvare- produksjon i landet.

Ny fiskeripolitikk

I takt med nye og strengare krav til matvarene vil og& fiskerinæringa matte omstille seg. I fylgje Dam Kristensen vil fiskeripolitikken matte -- vere i samsvar med naturvempolikken.

-

Dei fleste fiskeslag er i dag fullt utnytta og nokre jamvel overfiska. Dette uroar forbrukarane

og

vil ndtie b r e til ein strammare reguleringspoli- tik Overkapasiteten nd ned og flAten mA tilpas- sast ressursgrunnlaget. Vi må få buM med uynskt bingst

og

satse pA seleksjon. Att vi tar opp frå havet nd takast vare p& Samshindes mA fiskara- ne sikrast eit godt økonomisk utbyte av siti erverv. ^I Ein slik reguleringspdiikk vil kunne b r e til drarna- tiske konsekvensar i og

med

at fiskerireguleringane vil måtie Mi trafiare enn i dag, sa Dam Kristensen.

Matvarer er blitt ei stendig meir internasjonal industri med heile verda som marknad. I Danmark er mellom 30 og 40 % av matvarene importerte.

Dam Kristensen meinte dei nordiske landa har visse faremoner d r det gjeld fiskerisida

-

Dei nordiske landa har att eit veletablert sys- tem for samarbeid og har kome lenger enn andre

i

når det gjeld etiske krav til matvareproduksjonen. ^' Vi er vant til A tenkje kvalitet og mitt rdd til fiskeri-

I

næringa for framtida er A setje arbeidet inn p& eit

l

heilheitleg kvalitetsprinsipp og ikkje konsentrere

I

seg om pris, sa Dam Kristensen.

1

i Havbruksmessen, Aqua Nor:

For$- ^{---- r} til lov om havbeite

I

Fiskeridepartementet går inn for at det skal innfares en ekslusiv rett til gjenfangst av organismer som er satt ut i sjeen i forbindelse med havbeite, opplyser fiskeriminister Peter Angelsen på en pressekonferanse under havbruksmessen Aqua Nor i Trondheim.

Gjenfangstretten innebærer at bare inneha- veren av tillatelsen kan høste av den utsatte arten innenfor lokaliteten. Dette er nedvendig for at havbeite skal bli lønnsomt, understre- ker fiskeriministeren.

Utkastet til havbeitelov blir sendt på høring i september og fremmet for Stortinget for behandling i vårsesjonen år 2000.

I forbindelse med prosjektet "Plan for utvik- ling og stimulering av havbeiten (PUSH) ble det utarbeidet forslag til lov om havbeite.

Blant de innvendinger som kom fram i den alminnelige heringsninden var at havbeite kunne berørte villaksen, det tradisjonelle fis- ket og Wvelsen av allemannsretten.

Begrenset virkeområde

I felge Angelsen har fiskeridepartementet tatt hensyn til mange av innvendingene, og fore- slår nil en lov med begrenset virkeområde som kun gjelder for skalldyr, bløtdyr (som skjell og snegler) og pigghuder (som kråke- boller og sjøpølser). Dette innebærer at laks, ørret, ål og saltvannsfisker ikke blir omfattet av loven, og dermed unngår man interesse- konflikter.

Den eksklusive gjenfangstretten begrenser allemannsretten. Hvilke restriksjoner det kan bli snakk om vil være avhengig av hvordan virksomheten innrettes. Samtidig er det klart at enhver bruk av lokaliteten og tilstøtende område som ikke hindrer eller ødelegger gjenfangsten, vil være tillatt.

Hensynet til miljøet får en sentral plass i loven, og loven vil inneholde hjemler for offentlig tilsyn og kontroll.

s.

^T.

AKTUELT

Nytt t~rrfor for marin fisk

Fiskeriforskning har utviklet et nytt f6r som vil sterkt forbedre kvaliteten p4 yngel og gi mindre sykdom. Dermed bidrar det også til et mer lennsomi oppdrett av marin fisk. Det gjensur imidlertid en del fm f6ret fullt ut kan erstatte levende for.

Foret er utprøvd på kveite, steinbit, rødspette og reker med meget godt resuitat. Forsekene viser at larvene bade overlever og vokser godt etter at foropptaket tar til. Forsker Hans Kristian Strand ved Fiskeriforskning mener at bnforet i første omgang med fordel kan benyttes som et godt til- venningsfor for kveite, p r w a r og steinbit, men uten at man slutter med det vanlige levendeforet.

Lekkasjeegemkaper

Strand forteller at man har tatt i bruk et fiskegelatin- noe m i seg seiv ikke er revolusjonerende.

-

^Nytt

er at vi kan regulere srneitepunktet p& gelatinet. Det betyr biant annet at vi får en kompakt partikkel med de ønskede lekkasjeegenskaper og cmak Foret Iøces først opp

d r

&t er inne i mage

-

^og tam- s y s t m p& fiskelarven dler yngelen, sier han.

I

Sammenligmt med laks og 8met er marine iiskelarver i de leste tilieiler smrt sm8 og lite utvildat d r de begynner i spise. Fiskerifordmings nye tinrHir produseres derfor i flere finbekgrader, tilipasset stemlsen p8 larver og yngel.

(Foto: Fiskeriforskning).

Forskerne ved Fiskeriforskning har dessuten utviklet en metode for å regulere de pelagiske egenskapene til foret. I følge Strand har dette vært en av de ctørste utfordringene

-

å komponere et for som står stille eller as vever^ i vannmasse- ne.

-

Fiskelarver er trege i oppfattelsen og syn- kende f& blir ikke betraktet som mat, sier han.

Det egentlige utgangspunktet for dette foret er levergrakse som er et biprodukt fra produksjon av tran. Levergraksen blir i dag ikke utnyttet i andre sammenhenger og er svært verdifullt i en slik for- produksjon. Det var professor Jan Raa som i sin tid startet f o m k med dette.

Omfattende internasjonal forskning

Det er hovedsaklig saitkreps

som

i dag brukes

som

levendefor i oppdrett av reker og marin fisk.

Men &kreps har en rekke svakheter. Kveiteyng- el som kun spiser kreps i den første tiden blir ofte feilutviklet og pigmenteringen kan f.eks bli helt feil. Et annet levende for

-

zooplankton

-

^{gir yngel}

av god kvalitet, men er problematisk

a

produsere.

Følgelig foreghr det en omfattende internasjonal forskning på Wnf6r som kan erstatte levendefo- ret. Ved Fiskeriforskning har man arbeidet med dette siden begynnelsen p& 9@taliet Hans Kristian

Stmnd

beneimmer den tvertfagbi innsatsen

som

har vært tagt ned ved in&iluttet

-

Det har utvilsom giti resultater at vi har kunnet nyte godt av ressurser og kunnskaper p& omidder som prosesser og tek- nologi i tillegg til matine &Mer, mener han.

L ⁷

NR. 8 1999

l 1 ,

har dlsa begynnelsa

m

1990-tallet

w.

^{B i W}

vi#rdttr

i

CA^

l

l

AKTUELT

Ny bok:

OF-iatert ^a om fiskehelse

1 ^{&@mn i norsk opp-}

dmttsnæn'ng knapt har bedre noenshne tim

nier

Univwitetsbhget

ti7

gi ut en ny

utgpve av ~Frskeheb og -r*.

erenkrebokfor

stwi9niter

ved univer-

P - w w - , ^nien

W ~ ~ n Y t a i g f o r -

, forvdfere w

~ l l .

D* ^den

^fiarste

^{utgaven d}

dagens fys. Etter det har

d& skiedi sværl mye

innen norsk erettsnæ- ting, b8de n& det &Mer

& v e s y k & m s i t u a m n og ikke minst kunnskape-

ne om de enkelte sykdom- mene. Foriaget mener derfor at tiden er moden

f m

en ny norsk lærebok

pi3

detle fageltet.

edakbr av aFiskehe-

R ^{se og} sykdommer-

er

T W ~ p m

med i

&-

gir en oversikt over aktuelle sykdoms-

#on&miteen k r han

Ø m

&@, problemer under norske forhokl, her- Sigrun Espelid og Solveig Nygaarti. u-r m m @ info- om hwr-

Man har konsentert seg om if gi en man

fohy99e

W

~ e ~ a d

&teit oveffiiM over de fleste helse- disse svkdrommene-

lmssige pIvbk3mer

hos

oppdmtts&k og v i I M i Norge. Lkssuten har forfat-

terne funnet det riktig if presentere en B

^aka

^er

^utgitt

^{med Wtte} fra Norges

&l Sykdomsti'Istander som Somvidt man Fmingsrdd. Forfatterne nqm-

vet ikke finn- i ~ 0 r - e i &g, men som i senterer de fleste fagmil@ innen

fisice-

Mandet representerer ti/ dels store helse. Som en folge av dette har man slik at

de

av den gmnn er sett det viktg if hamWni~@i? siof- 4 fa w n s m til i

^V&

hj&/ige fet for d gi en mest m ~ l i g enheiig

frem-

mil@. stilling.

: ^{l -}

mi&rtid #ir &t fremhohli at dette

/ ^w<e er et rent cppsiagsvek for

fiske-

---

^-

w-Lnicn ^'.I

sykdrommer i i t e mening. Men det

Aqua Nor:

AKTUELT

Over 500 stilte ut!

I overkant av 500 bedrifter og foretak innen fiskerinæringen var representert på Havbruksmessen i Trondheim. Her ble det informert om produkier, tjenesier, forskning og virksomheisomdider. 16 nasjoner var representert, og Fiskets Gang har besekt tre av uisiilleme.

NINA-NIKU

Aqua Nor messen ble arrangert på bredden av Nidelva, og Stiftelsen for Naturforskning og kul- turminneforskning kunne derfor tilby de besø- kende levende opptak fra et undervannskamera i elva. Konseptet om undervannsfilming har stif- telsen jobbet med i fem til seks år. Med et undervannskamera kan man utføre atferdsstu- dier som blir anvendt for å vurdere gytesuksess hos rømt oppdrettslaks i forhold til vill laks.

Videre kan man med utstyret foreta fisketelling i ulike vassdrag. Daglig leder i NINA, Tor G.

Heggberget, mener at oppdrettsnæringen kan ha stor nytte av et slikt overvåkingssystem under vann. Han tror at systemet har stort potensiale, men krever tilpasning i forhold til næringsutviklingen. Han er veldig fornøyd med responsen standen har fått under messa, og mange besøkende har vist stor interesse for u el ve overvåkingen^^.

NorAqua

En annen utstiller var NorAqua, og under hav- bruksmessen presenterte de et nytt ørretfor som kalles Silva. NorAqua mener de har løst proble- met med fettgulping hos ørret. Gjennom syste- matiske forsøk med bedriftens forskningsstasjon, og utprøvinger ute hos oppdrettere har NorAqua funnet løsningen på det som gjør at ørreten ikke utvikler fettgulping selv om miljøforholdene omkring fisken skulle tilsi det. Foret er utprøvd i kommersiell skala over et halvt år. De besøken- de fikk prøvesmake ørret som er foret med det nye produktet, og senere ble det foretatt avdu- king av en ørretfigur som naturlig nok ble kalt for

<<Silva». Avdukingen ble foretatt av FoU-sjef i NorAqua Einar Wathne og Marketingsjef Egil Thomsen.

NR. 8 1 999

Markeds- og forskningssjef i NorAqua Einar Wathne sammen med Marketingsjef Egil Thomsen. (Foto: Synneve Tangen)

Future Sea Technologies Inc fra Canada

16 nasjoner var representert på messa, og en av dem var Future Sea Technologies Inc fra Canada.

Den fem år gamle bedriften promoterer et nytt oppdrettssystem der not i oppdrettsmerdene er erstattet med lukkede poser. Posene er laget av robust PVC polyester. Næringsrikt vann pumpes fra havbunnen inn i merdene, og føres videre ut i sjøen. På denne måten skapes det strømmer som laksen trives med. Daglig leder Ted White

. - , - - 4:d->;:,i; :!. ..>-

f . i . . i - c , .

. . .-,...i." .

- . .

= -.G .;.i, >

- . -

. - -

8 :.r- : _ i:~ . '

Canada n r en av 16

mjom

mm mr wmmtwi under h;irlnksmsrwn Aquanor l Tmndhaim. (Foto: S y n m Tan-)

1

forteller at systemet fungerer spesielt godt for land. Vi er interessert i kontakter innen norsk opp- yngel, og er et meget kostnadsbesparende alter- ^. drettsnæring. Det er viktig at vi henvender oss til nativ til landbasert produksjon. Det nye systemet nasjoner som er store innen oppdrett, sier White.

@r at man lettere kan kontdiere vannkvaliteten.

man beskyiter fisken mot predatorer, og unn&

algeforgifting

og

mmming. -Jeg er veldig fomyd med responsen fra bedrifter fra Norge og andre

Gro-Ingunn ^- Hemre profess

Gro-Ingunn Hernre (bildet) ved

rektoratets Ernæringsinstitutt er tildelt Pro- fessor Il-kompetanse. Hernre tok hovedfag i emæringsbiologi ved Universitetet i Ber- gen1Emæringsinstituttet i 1 987.

- - ,!a

Doktorgraden tok hun i 1992. Han driver forskning innen fiskeemæring og er i den forbindelse engasjert i en rekke prosjekter som går på utvikling av fiskefor.

r PMI

- -.

*

t

-

m ^I - ^{- -} - - - -

A Q U A NOR

Havbruksmessen, Aqua Nor:

Perus fiskeriminister

Fiskeriministerne Bustavo Caillaux

fra

Peru var i augud m0ned p5 norgesbeselt, og har under oppholdet brukt mye iid pil 0 orien- tere seg om systemer for behandling av pelagisk iisk og norsk iiskerifomiltning.

-Jeg mker 0 samarbeide med Nome om aiveksiing av informasjon som er strategisk viktig for lisltemelbransjen i Peru, sier Caillaux

Stor fiskenasjon

Peru er en av verdens største fiskenasjoner innen pelagisk fisk, og den norske fiskeriministeren Peter Angelsen sier til Fiskets Gang at Peru kan bli en sentral samarbeidspartner med Norge.

Peru kan produsere manne arter for eksport, men Caillaux mener fiskeriindustrien i landet i far- ste omgang bar konsentrere seg om produksjon til hjemmemarkedet.

Norsk

utstyr

Caillaw er glad for invitasjjen til Norge, og er spesielt overrasket wer den store veksten innen oppdrettsnæring i Norge.

-

Jeg har mottatt gode

&d for hvordan drive oppdrett, noe jeg kan utvikle innen egen næring. Peru har et stort potensial i forhoid til produksjon av arter i oppdrett. Vann- temperaturene i Peru er for b y e til produksjon av atlantisk laks, men vi jobber for utvikle forhold til marine arter, skalldyr og skjell. Peru driver ogsil omfattende produksjon av arret, forteller den peruanske fiskenministeren.

F-rihdUSWi i'peiu^--tnukM EMW811rWZ

--

kiner0gsonarbasertutstyrprodusertiNorge.-Det har væit meget nytong A utveksle informasjon om ulike fomdd innen fiskerinæringen. I Peru bruker vi

utsiyr

til fiskeindusaien

som

er produsert i Norge.

Under norgesoppholdet har jeg derfor hatt m u r i til A videreuhrikie

de

mulighetene slikt

utstyr

kan gi for fiskeindusbien i Peru, sier fiskeriministeren.

NR. 8 I