I
Ulgitt av Fiskeridlrekteren 69. ARGANG NR. 4-
Uke 8-
1983Uigis hver 14. dag ISSN 0015
-
3133 Ansv. redakter:Sigbjørn Lomelde Kontorsjef
Redaksjon:
Vidar Haviskeland K a r i Østervold Toft P e r I n g e Hjertaker Ekspedlsjon:
D a g m a r M e l i n g K a r i S t o r l i
Fiskets Gangs adresse:
Fiskeridirektoratet
Postboks 185, 5001 Bergen Telt.: (05) 23 03 00
Trykt i offset h.s John Grieg
Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbelopet pA postgiro- konto 5052857, p a konto nr.
0616.05.70189 Norges Bank eiler direkte i F,skeridirektoratets kassakontor.
Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 12500 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark.
Finland, Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.
Fiskerifagstudenter kr. 60.00.
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
Tekstsider:
111 kr. 1900 114 kr. 600 112 kr. 1100 116 kr. 450 113 kr. 750 118 kr. 350 Andre a'nnonseaiternativer
etter avtale VED ETTERTRYKK FRA
FISKETS GANG MA BLADETOPPGISSOM KILDE
ISSN 0015-3133
INNHOLD - CONTENTS
Bestandsgrunnlaget for fisket av brisling i ijordene 1 1983
The Instilule of Marine Research estimales the Norwegian stock of spral
99
Økt omsetning av oppdrettslaks l 1982
The Norwegian salmon industry- works up increasing saies
1 03
Undervisnlngstllbod i fiskeindustrien skal samkjerast
Education within thefishinduslrysector to baco.ordinaled
1 04
Svalbardseminar i Tromse
The Norwegian protection zone around Svalbard discussed in Tromsø
105
Dansk loddefiske
-
Vinterloddeieiting Capelin stock in the Barentsea increasing F.G. overslkt over fisketNorwegian fisheries this period Statistikker
Slatistics
Redaksjonen avslutta 8. mars 1983
Forslde: Motiv fra Danmark. (Foto: Slgbjern Lomelde)
Fiskets Gang
Bestandsgrunnlaget for fisket av brisling i fjordene i 1983
En vurdering av utsiktene for årets fiske ut fra Havforskningsinstituttets undersnkelse høsten 1982
A v Erling Bakken
og
Ingolf Røttingen Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitult Bestandsgrunnlaget for brislingfisket i fjordene i Vest-Norge i 1983 er svakere enn for fjorårets fiske. For Trondheimsfjorden og nordover ser bestandsgrunnlaget ut til å være noe bedre. Men, de beregnete meng- delndekser fra områdene ser for Trendelag er bare omlag halvparten av tilsvarende Indekser beregnet for fjorårets sesong, og ekningen for Trondheimsfjorden og nordover er langt fra nok til t3 kompensere svikten lengre ser.Selv om fangstinnsatsen ekes i 1983 l forhold til 1982 synes det derfor rimelig å vente et redusert fangstkvantum.
1. Ryfylke, s0r
I dette området var bestandsgrunnia- get i 1982 langt bedre enn for fisket i 1981, og fangsten økte til 47 600 skjep- per i 1982 fra 2 100 skjepper i 1981.
For 1983 ser fangstgrunnlaget igjen ut til å være svekket. Fig. 2.1 viser at gjennomsnittslengden på brislingen i Lysefjorden var mellom 8 og 9 cm.
Denne brislingen kan muligens stam-
me fra lokal gyting, da det i slutten av mai og begynnelsen av juni ble funnet brisiingegg i området (Fiskets Gang nr, 24. 1982).
2. Ryfylke, nord
I de ytre områdene (Nedstrandsijor+
Bokn) ble det høsten 1981 registrert en del småbrisling med lengde 3-4 cm. I følge fangststatistikken ble det imidier-
tid ikke tatt brisling i dette området i 1982. Høsten 1982 ble det ikke regi- strert brisling og en kan derior ikke regne med at del er fangstgrunnlag for brisling i den nordlige delen av Ryfylke i 1983.
3. Sunnhordland
Mengdeindeksen for dette området øk- te fra høsten 1980 til høsten 1981. og fangstene økte også fra 15 700 skjep- per i 1981 til 36 700 skjepper i 1982.
På samme måte som i Ryfylke ble det registrert en nedgang i mengdeindek- sen høsten 1982 sammenlignet med
hesten 1981, slik at en må regne med lavere bestandsgrunnlag for fisket i Sunnhordland i 1983 enn året før. Fig.
2.3 viser en typisk lengdefordeling av
I likhet med tidligere år, ble det I perioden oktober- fangsten i samme område i 1982, kan en faetgrunlag november 1982 gjennomfert undersekelser av brisl- for å vurdere utsiktene for brislingflsket i 1983.
ing i fjordene på Vestlandet og i Nord-Norge. Under- I Fiskets Gang nr. 3 (s. 75-78) fra februar 1982 ble sekelsene tok slkte på å kartlegge utbredelse og det på samme mate gitt en vurdering for fjorareis mengde av årsyngel av brisllng for å kunne vurdere fiskesesong (1982). Her ble det også pekt på endel fangstmuligheter for årets sesong. feilkllder og usikkerheter ved mengdeindeksene for Undersekelsene ble foretatt med forsknlngsfartey- brisllng. Disse gjelder også for de resultater som nå et ,<Johan Hjort. 25. oktober-26. november og dek- foreligger, og det ber presiseres at vurderingene ket de viktigste fjordområdene mellom Stavanger og begrenser seg til bestandsgrunnlaget. Llkevel kan de Bodø. Områdene er vist p% Fig. 1 med nummerering tjene som fangstprognose for 1983, dersom utfallet som svarer til omtalen i det felgende. av fisket blir bestemt av tilgjengelig mengde l-års
Undersekelsesmetodikken på toktet var den Sam- brisllng. Blir forholdene mellom tilgjengelighet og me som l tidligere år. Brislingen ble reglstrert med et avtak i 1983 omtrent som i 1982 er det rlmelig å vente 38 Khz ekkolodd tilkoplet e? ekkointegrator av type samme relasjon mellom Indeks og fangst i 1983 som Simrad QD som summerer gkkobldragene fra brl- året fer.
sllngene. Ut fra dette ble det beregnet et gjennoms- Fangsttallene l Tabell 1 bygger på foreleplge niiilig ekkobidrag pr. utseilt distanse for hvert fjor- oppgaver for 1982 og refererer seg til herreder som dområde. Detie uttrykker tettheten av brisllng, og gir faller innenfor de fjordområdene som ble undersekt i ved multlpllserlng med arealet et Indeks for brisling- 1981.
mengden l de forskjellige områdene. På toktet hesten 1982 ble ekkoregistreringene Indeksene som ble beregnet etter undersekelsene identifisert ved hyppige trålhal. Lengdefordellngen I hesten l982 er ført opp I Tabell 1. De gir et relativt prmer av brisling fra et utvalg av trålhalene er vist i mål for mengden av brlsling, og ved sammenligning Fig. 2. Figuren Illustrerer sterrelsen av årsyngelen i med tilsvarende indeks fra det foregående år og de forskjellige fjordsystemer.
F.G. nr. 4, uke 8,1983
99
g i s h e t s
Gang
brisling fra delte området. Middelleng.
den er 7,7 cm, som er noe større enn vanlig for årstiden.
N
4. Hardanger
IS:I Hardanger gikk brisiingfangstene opp fra 19 800 skjepper i 1981 til 94 500 skjepper l 1982. Denne økningen er ikke reflektert i mengdeindeksen, idet indeksen for 1980 og 1981 lå på omtrent samme nivå. Som det går fram v fjorårets rapport, kan srnåbrisiingen som var i de ytre delene av fjorden (Bømlafiorden, Husnesflorden) ha vandretinn i fjorden i løpei av vinteren, og dette ville forklare at bestands- grunnlaget i de indre delene av fjorden bedret seg betydelig. Det er sannsynlig at en slik innvandring har funnet sted.
Mengdeindeksen høsten 1982 var 115, og det er en klar økning fra 1981.
Høsten 1982 var det svært gode regi- streringer i områdei Kinsarvik-Eidfjord.
Det var im~dlertid ikke så mye småbrisl- ing i de ytre områdene som i 1981. En samlet vurdering tilsier et bra be- standsgrunnlag for brislingfisket i Har- danger i 1983.
Mesteparten av brislingen var på ca.
7 cm, men det var også noe større brisling i fjorden. Fig. 2.4 fra en trålsta- sjon ved Kinsarvik viser en slik lengde- fordeling med dominans av årsbrisling og et mindre innslag av ett års fisk.
5. Bjørnefjordsområdet
Brislingfangstene her økte fra 800 skjepper i 981 til 4 500 skjepper i 1982, en økning som var forventet utfra yn- gelundersøkelsene. Høsten 1982 ble det imidlertid registrert svært lite bri- siingyngel her, og en må regne med el svakt bestandsgrunnlag for fisket i 1983 i Bjørnefjordsområdet.
6. Sogn
Hesten 1981 var sttuasjonen i Sogn (og Nordfjord) mye lik den i Hardanger.
Det var gode forekomster av små bristingyngel i de ytre delene og slerre brisling i de indre delene av fjorden.
Det har antakelig vært en innvandring av yngel etter at undersøkelsen ble utført i november 1981. Bedringen i bestandsgrunnlaget i midtre og indre deler av fjorden er ikke i tilstrekkelig grad blitt fanget opp av mengdeindek- sen. Høsten 1982 var del imidlertid lite småbrisling i de ytre delene av Sogn.
Mengdeindeksen viser en nedgang fra 80 høsten 1981 til 15 høsten 1982, så
Flg. 1. FlordomrAder med undersekelser av brisling I oktober-november 1982.
det ser ut til å bli en betydelig svekk- else av bestandsgrunnlaget i 1983 sammenlignet med forutgående år.
Det var varierende størrelse på bri- slingen i Sognefjorden høsten 1982. To trålhal fra Lusterfjorden illustrerer det- te. Fig. 2.6Aviser lengdefordelingen av småbrisling i hal ved Kinsedal, mens Fig. 2.66 viser lengdefordeling av stør- re brisling i et hal lengre inne i Luster- fjorden ved Krokedal. I de indre deler var brislingen oppblandet med 0- gruppe sild.
7. Nordfjord
I Nordfjord er situasjonen tilsvarende den en har i Sogn. Også her må vi
regne med en svekkelse i bestands- grunnlaget. Mengdeindeksen viser en nedgang fra 65 i 1981 til 10 l 1982, og utsiktene for fisket i 1983 synis derfor dårligere.
En registrerte brisling fra Ålfottjorden til innerst i Innvikfjorden, og middel- lengde varierte fra ca. 5,5 cm i de ytre deler av fjorden (Fig. 2.7A. Ållotljor- den) til ca. 10,5 cm (Fig. 2.78 Fa- leidfjorden).
8. Sunnmøre
Hesten 1982 ble det aller meste av brislingen registrert i Grulafjorden hvor den var oppblandet med O-gruppe sild.
Storfjorden ble undersøkt innover til
100
F.G. nr. 4. uke 8,1983brisiing. Det ble heller ikke registrert brisling i Voidafjorden og Hjerundfjor- den. Mengdeindeksen fra høsten 1982 er omtrent som året før, eller lill lavere, så en må regne med et fortsalt svakt bestandsgrunnlag i dette området. Fig.
2.8 viser lengdefordeling av brisling fra Grytafjorden.
9. Romsdal
Mengdeindeksen i dette område økte fra 5 høsten 1980 til 165 høsten 1981, og fangsten økte fra 4 400 skjepper i 1981 til 89 800 i 1982. Indeksen hesten 1982 var 30 og detle tyder på redusert bestandsgrunnlag for fisket i 1983 sammenlignet med året før. De beste omradene var Tresfjord, Eresfjord og Fanneljord. Mesteparten av brislingen var mellom 8 og 9 cm. Det var bare svært sporadiske forekomster av større brisling. Fig. 2.9 viser lengdefordeling av brisling fra Fannefjorden.
10. Nordmøre
På Nordmøre har fangstene i de siste år vært i størrelsesorden 7 0 0 M 000 skjepper. Mengdeindeksen har Vært uendret, og det tilsier det samme be- standsgrunnlaget for fisket i 1983 som i tidligere år. De beste forekomstene hesten 1982 var Lauvøyljorden og Surnadalsfjorden. Fig. 2.10 viser leng- defordeling av brisling i Kornstad- fjorden.
11. Trondheimsfjorden
Både bestandsindeks og fangster i Trondheimsfjorden de siste årene har vært av ubetydelig størrelse. Imidlertid, høsten 1982 var det for første gang på en arrekke et visst innslag av brisling i Trondheimsfjorden. I tiden da undersø- kelsene pågikk sto det meste av brislin- gen i området Leksvik-Ytterøy. Brisiin- gen var i blanding med O-gruppe sild.
Fig. 2.1 1 viser lengdefordeling av brisi- ing fra Leksvik. Selv om bestands- grunnlaget for brislingfisket 1983 synes
Fig. Lengdefordelinger I .ulvalgte prwer av brislingfangsten. Nummereringer viser
tII omrAdene i Fig. 1.
F.G. nr. 4. uke8,1983
101
...
P
I dette området gikk brislingindeksen 2. Ryiylke,nord...
30 O Oned fra 20 høsten 1980 til 5 høsten 3. Sunnhordland 85 36 700 15
1981. og fangstene ned fra 4900 4. Hardanger
...
15 94 500 115 skjepper i 1981 til O i 1982. Indeksen 5. Bjsrnefiordsomr&dei...
5 4 500 Ohesten 1982 er også lav, oa bestands- 6. Soan
...
80 103100 15 grunnlaget for fi&et i 1983 må sies åvære dårlig. Det var bare svake bris- lingregistreringer i Namsenfjorden, Lyngenfjorden og Rødsundet høsten 1982.
33. Tosen-Ursfjorden
I dette området var det klar økning i brislingregistreringene høsten 1982 sammenlignet med høsten 1981. Selv om brislingmengdene i disse fjordene ikke er så store som i midten av 1970-årene. så skulle det være grunn- lag for et visst brislingfiske i 1983.
Brislingen var imidlertid sterkt oppblan- det med O-gruppe sild. Fig. 2.13 viser en typisk lengdefordeling av brisling i dette området.
På tokt
I mars er det stor aktivitet når det gjelder tokt på Havforskningsinstituttet.
østba bas^^ og seRaudm startet allerede 21. februar. -0stbasn gikk fra Svolvær for å kartlegge siideforekomster fra Lofoten til Stad. Det Skal også foretas biologisk prøvetaking og de skal fangs- te for å finne merket sild. Etter pro- grammet skal de være tilbake i Bergen ca. 18. mars. Med på toktet er Leif Askeland, Johs. Hamre og Kåre Lauvås.
<+laud. forlot Bodø 21. februar for å foreta reke- og kysttorskundersøkelser pi3 rekefeltene i Salten og på Helge- landskysten. Samtidig skal de under- søke bifangster i reketrål og ta prever og merke torsk og hyse. Per Øynes (til 23.2.) og Sigbjørn thehl er med på toktet som skal avsluttes 12. mars i
Bode.
24. februar gikk ~Vadsøtråln fra Kir- kenes for å kartlegge I-gruppe torsk og hyse på og omkring rekefeitene i Ba-
7. Nordijord
- ...
65 61 800 10 8. Sunnmere, ytre ... 16 8100 10 9. Romsdal ... 1 65 89 800 30 lo. Nordrnere...
5 7 300 5 11. Trondheimsfjorden...
O 500 5012. Namsen-Folla
...
5 O 313. Tosen-Ursqord ... 1 O 40
14. Velfiord-Visten
...
5 O 2515. Vefsen
...
1 O O 16. Ran6eSjona...
3 O 25 17. Melfjord-Skarstad...
1 O 315. 16. 17. Vefsen-Rans- 14. Velfjorden-Visten fjord-Sjona-Melfjord
Ogsa her ser bestandsgrunnlaget Ut til Videre nordover var det bare spredte å bli bedre enn de siste år. Spesielt i registreringer av brisling med unntak Storfjorden var det gode brislingregi- av Liilesjona (lengdefordeling Fig.
streringer. Fig. 2.14 vkerl6gdeforde- 2.16) hvor det heit lokalt var gode linger av brisling i denne fjorden. brislingregistreringer.
rentshavet. PerØyneser med på toktet som skal vare fram til 11. mars.
14. mars går ~Eidjarn. fra Kristian- sund for å kartlegge og foreta mengde- måling av torsk, hyse og sei og kartleg ge gytefelt på strekningen Bremanger- Vikna. Samtidig $kal det foretas gene- tiske undersøkeser av gytepopulasjo- ner og egg og larveforekomster fra forskjellige gytefelt. Det skal også gje- res sonar-doplar målinger. Med på toktet som skal avsluttes 30. mars i Bergen er Olav Rune Godø, Mons Møgster, Ann-Mari Skorpen, Kjell St- rømsnes, Asgeir Aglen (23.-30. mars) og O. i. Paulsen. Arvid Romslo og Ronald Pedersen skal ta seg av instru- mentene. Fra Instttutt for Fiskeribiologi deltar K. Sunnanå fra 14. til 25. mars og
A.
Kristensen fra ELAB. SINTEF, er med fra 23. til 30. mars.WKr. ~Vingholm,, skai gå fra Aie- sund 17. mars for å merke og ta prøver av torsk og for å kartlegge gyteforløpet.
Rita Lerey og Finn Lie er med på toktet som foregår på Mørekysten og blir avsluttet i Ålesund 30. mars.
~ ~ E t d j a r n ~ ~ skal gå vest for De Britiske
1
Øyer etter påske. 5. april forlater den Bergen. den anløper Galioway i irland 13. april og er tilbake i Bergen 30. april.
Formålet med toktet er å kartlegge mengde og utbredelse av kolmule. Det t skal foretas undersøkelser etter akkar og det skal gjøres hydrografiske snitt Utsira. Start Point, Fedje
-
Shetland.På toktet deltar Berit Hoffstad. Vibekw+
Johannessen. Lillian Andreassen, Lars.
Midttun, Øyvind Tangen og K. Fr.
r
Wiborg. Instrumentpersonell er Ronald Pedersen og Øyvind Torgersen.
5 vil bli oppsynssjef
Det har meldt sea fem " s ~ k e r e til stillin- gen som oppsynsmann og utvalgsfor- mann i Lofoten. De fem er: Olaf Chr Jenssen. Svolvær, Mathis
Andselv. Einar Larsen, Svolvær, AN~
Wiik, Kabelvåg, og Børre Pedersen. B i Vesterålen.
Økt omsetning av oppdrettslaks i 1982
Den samlede produksjon av oppdrettet laks og ørret i Norge i 1982 ble 14.956 tonn til en førstehåndsver- di av 460 mill. kr.
Dette er en kvantumsøk- ning fra året frar på 2.000 tonn og en økning i verdi på 100 mill. kroner.
Den vesentligste del av økningen falt på laksen, mens ørreten bare viste ubetydelig økning, viser en oversikt fra Fiskeoppdret- ternes Salgslag AIL.
Hordaland var også i 1982 det største oppdrettsiyiket
-
både i kvantum og verdi, tett fulgt av Mare og Romsdal.Kvantumsmessig beholdt Sør- Trandelag sin 3. plass, mens Nordland hadde større førstehåndsverdi
-
p.g.a.et høyere laksekvantum.
Det var god ettersparsel etter både laks og ørret i 1982, noe som ga seg utslag i gode priser, særlig for laksen.
Oppdrettslaksen er fortsatt en typisk eksportartikkel, med en eksportandel p5 ca. 95%.
EF-landene er det dominerende marked, og tar 80% av eksportkvan- turnet. Av nye markeder i 1982 er det særlig grunn til å fremheve USA, som tok imot ca. 760 tonn fersk, flybåren laks.
Eksporten av arret ble mer enn fordoblet og nådde 2.200 tonn.
Markedene er stort sett de samme som for laks. -og til USA ble det solgt ca. 240 tonn fersk, flybåren arret.
Det innenlandske marked viste fin
fremgang og er Salgslagets beste mar- ked når det gjelder stor arret.
I de nærmeste år venter Fiskeopp- dretternes Salgslag AIL at veksten i ørretproduksjonen vil flate ut og endog avla.
Lakseproduksjonen derimot vil trolig fortsatt øke sterkt. 1983 er det ventet at kvantumet vil bli 1516.000 tonn, og en ytterligere økning er ventet i 1984, heter det i oversikten fra Salgslaget.
Leveranser av laks og arret gjennom Fiskeoppdretternes Salgslag AIL i 1982 Kvantum (rund vekt)
Fyike Laks Ørret Rogn Førstehåndverdi Laks Ørret
Finnmark
...
Troms
...
Nordland
...
Nord-Trøndelag
...
Sør-Trøndelag
...
Mere og Romsdai
...
Sogn og Fjordane
...
Hordaland
...
Rogaland
...
Vest-Agder
...
Aust-Agder
...
Telemark
...
Buskerud
...
k7 kr.
-
2.191.317,--
10.875.436,--
68.706.262,- 160 34.828.089,- 1.447 67.074.569,-38 101.557.930.-
-
40.514.399,-- 105.530.788,-
-
26.958.640,--
112.495.--
57.379,-- 433.404,-
-
1.042.912.-kr.
2.191.317.
10.827.442,- 67.243.745~
31.283.054,- 54.157.800,- 76.959.653,- 25.724.614,- 84.716.018,- 13.664.392,-
-
- -
-
kr.
47.994;
1.462.517,- 3.539.036,- 12.880.594,- 24.598.797,- 14.789.786,- 20.81 4.770,- 13.294.248,-
1 1 2.495,- 57.379,- 433.404,- 1.042.912,- I alt
...
10.265.710 4.689.954 1.845 459.881.620.- 368.768.035.- 93.071.931.-
Undervisningstilboda i fiskeindustri skal samkjørast
-Vi vil i tida som kjem freista få til ei samkjøring av undervisningstilbod innan fiskeindustrien. Prosjektet, som skai leggjast opp saman med
1
organisasjonane i næringa, tar i første rekkje sikte på å nå dei som alt arbeider i industrien, og vi kjemI til å leggja særleg vekt på fagutdan- ning. Men vi vurderer og å freista få i gang intern bedriftsoppiæring, sei- er Viktor Sorensen i Fiskeindustri- ens Landsforening til Fiskets Gang.
Arbeidet med dette prosjektet er nå i full gang, og Fiskeindustriens Landsforening lyser i desse dagar etter ein person som skai få ansva- ret for denne samkjøringa. Den som veri tilsett skal ha sete hos Fis- keindustriens Landsforening. Ord- ninga er førebels sikra finansiering i eitt år, men Sorensen opplyser at det truleg ikkje vil verla vanskeleg å
haida prosjektet i gang ut over dette. Landsdelsutvalet har synt stor velvibe for dette arbeidet.
Til nå har prosjektet fått 300.000 kroner i direkte støtte, men i tillegg til delte har organisasjonane i næ- ringa spytta godt i kassa.
-
Det er ikkje tvil om at den personen som vert tilsett vil få mange og til dels omfattande ar- beidsoppgåver. På unde~isnings- sektoren i fiskeindustrien er det for mange lause trådar. Ikkje minst er det viktig å samkjera dei ressursane vi alt har. Motiveringsarbeidet må og gjavast h q prioritet. Vi har alt ein del oppiæringstiibod som det ikkje vert gjort nytte av i stor nok grad, seier Sørensen som under- strekar at det enno er ein del diskusjon om korleis dette arbeidet skal organiserast i praksis.J
FISKERIRETTLEDER
Under Fiskerisjefen i Nordland er det ledig stilling som fiskerirettleder i Træna og Lurøy kommuner med kontorsted i Træna.
Søkere bør ha høyere utdanning og godt kjennskap til fiskerinærin- gen. Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller 9-årig skole og minst 2 års yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fiskerifagskole (fiskeskipperlinjen, fagskole i lisketilvirking og fiskeindustri, nærings- middelteknisk skole. inaeniørskole lfiskeinaeniør) oa kombinasion . mellom disse skolene og annen skole somgir reievant utdanning. i tillegg bør søkerne ha eilaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.
Stillingsinstruks er utarbeidet av Fiskeridepariementet
Stillingen lønnes etter statens regulativ fra I.tr. 11-22, kr. 80.342- 129.272 brutto pr. år, avhengig av utdanning, praksis og tjenestetid.
Sokere med akademisk utdanning vil bli lønnet me\iom I.tr. 17 og I.tr. 22, fra kr. 102.147-129.272 brutto pr. år. For lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse trekkes 2% innskudd.
Søknad mrk. -94182. samt kopier av vitnemål og attester kan sendes til Fiskeridirektoratet, postboks 185, 5001 Bergen innen 10.3 1983.
Nærmere opplysninger om stillingen kan innhentes hos fiskerisjef Sven Olsen, tlf. (081) 25 71 1.
Opprusting på Finotro, Vardø
Finotro sitt anlegg i Vardø skal rustes opp for seks mill. kr. Avdelingen i Vardø hadde i fjor et overskudd på 1 ,8 mill. kr. og styreformann Aksel Olsen gir mye ros til arbeiderne for dette resultatet.
Han streker under at det trengs en opprusting av anlegget, og styret har lagt seg på et forslag fra Bariindhaug til seks mill. kr. I forslaget inngår riving av egnebuene og reising av en ny filethail.
Dessuten skal det satses en god del på miljøtiltak og tiltak for å lene produk- sjonen.
Dersom finansieringen går i orden vil arbeidet ta til over sommeren og vil trolig være ferdig om et års tid.
For at liskerne fortsatt skal ha mu- ligheter til å få egnel linene, skal egnebuene på Sewicen tas i bruk.
Ifølge Olsen er disse i bedre stand enn de som i dag blir brukt ved Finotro sitt anlegg.
(Finnmarken)
Prisreduksjon på Island
Stigning i landingene på Island, førte til at den islandske krona ble devaluert med 9% i begynnelsen av januar.
Samtidig ble det lovet at en vil forsøke å holde prisen glidende i et relativt fast tempo.
Prisfastsetteisen, som ble knyttet sammen med en rekke laiter fra regje- ringen som berører oljekostnadene, bie dårlig mottatt av ledelsen i fiskernes organer. De hevder at det alltid går ul over fiskerne når næringen får proble- mer. De vurderer derfor å trekke seg ut av FPB. Fisheries Price Board, og kreve A få kontrakter basert på for- skjellige prinsipper.
(News from Iceland)
Stairre torskekvoter
Fiskeridepartementet har besluttet å øke torskekvoten for 1983 for fartøyer med reketrålkonsesjon og fartøyer som driver liske i andre lands soner fra 200 til 275 tonn. Departementet har funnet å kunne gå med på økningen etter konsultasjoner med Norges Fiskarlag.
Fiske med ruse etter torsk vil ikke bli omfattet av reguleringene i fisket etter norsk arktisk torsk i år. Arsaken er at det aller meste av det som fanges i ruser er kystiorsk, og ikke norsk arktisk torsk.
104
F.G. nr. 4, uke8.1983Fiskets Gang
Institutt for fiskerifag:
Sval bar
I dagane 24. og 25. februar skipa Institutt for fiskeri- fag, ved Universitetet i Tromsra, til eit seminar om fiskevernsona rundt Sval- bard. Dette var det fjerde i rekka av seminar omkring fiskeri- og havrettslige em- ner arrangert av instituttet.
Tilskiparane hadde også denne gangen sikra seg interessante innleiarar. Eit politisk og forvaltnings- messig brennbart tema gjorde og sitt til at dei omlag 70 deltakarane fekk valuta for kursavgifta.
Geir Ulfstein og Peter Ør- bech leia seminaret.
Statssekretær Leiv Grønnevet var først ute av innleiarane. Grønnevel gjorde greie for bestandssituasjonen og regu- leringsbehovet i Svalbardområdet.
Stalssekrelæren slo fast at dei fleste fiskebestandane rundt Svalbard gyt på norskekysten. Dei oppheld seg berre i sona i s ungdoms perioden^^ og det er difor ekstra viktig å halda fisket i området på eit forsvarleg nivå.
Grønnevet karakteriserte Svalbard- sona som ein lekkasje i ei1 elles særs godt reguleringsopplegg, sidan Norge ikkje har full kontroll i området, men han minna samslundes om at torske- fiskeria ved Svaibard er redusert til ein tidel av h a det var på det meste.
Grønnevet understreka eiles at regu- leringane i Svalbardsona må ieggjast Inn som ein naturieg del i sit reguler- ingsopplegg for heile Barentshavet.
To sentrale
reguleringsproblem
I følgje Grønnevet står vi i tida som kjem over for to sentrale regulerings- problem i sona. Først og fremst må vi verne om unglisk, særleg torsk, uer og reker. Men det er og viktig å halda totalfangsten på eit forsvarleg nivå.
Kvantumsavgrensing av totalfangst i Svalbardsona er ei kontroversiell sak, men Grønnevet meinte at i aile høve
dseminar i Tromsø
-
SVALBARDTRAKTEN
(artikkel 1 og 2)
Artikkel 1. De heie kontraherende parter er enig om å aner- kjenne under de vilkår som er fastsatt i nærværende traktat Norges fulle og uinnskrendede haihetsrett over Spitsbergen- sygruppen, som foruten Bjernsya eller Beeren-Eiiand omfatter alle eer mellom 10" og 35" lendge est for Greenwich og mellom 74" og 81" nordilg bredde, særlig: Vest-Spitsbergen, Nordost- landet, Barents' Øy, Edge-Øy, Kong Karls Land. Hopen eller Hopen-Eiland og Prins Karls Forland tillikemed alle de ser, holmer og skjær, som herer dertil (se det vedfeiede kart).
Artikkel 2. Alle de heie kontraherende parters skib og under- såtter skal ha likerett til fiske og jakt innen de områder som er nevnt i artikkel 1 og deres territoriale farvann.
Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og
-
omnedvendig
-
gjenoprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann, dog SA, at disse forholdsregler alltid skal anvender likt overfor alle de heie kontraherende parters undersåtter uten nogen som helst undtageiser, forrettigheter og begunstigelser, direkte eller indirekte, til fordel for nogen av dem.Det er snart seks åt' sidan
torskefiskeria i sona vil avta naturieg avNorge oppretta fiske-
økonomiske grunnar.-
Det er til dømes vanskeleg å tenkjaved svalbard'
seg at det spanske fisket i sona erDen kongelege resolusjo-
bnsamt, og kan gå fore seg utan rieni samband med Oppret-
direkte statieg støtte.tinaa slår fast at Norae kan
Men Spania har kome dårleg ut etterfaGsetja totalkvote;, frem
at fieire land har oppretta økonomiskedingsområder og forskrifm
soner, og landet har ikkje synt god nok evne t11 å tilpassa seg den nye siluasjo-ter omkring minstemål og
samaskevidde i denne sona.
- oet er ikye økonomisk muleg åDet vert oa slått fast at dei
halda oooe ein flåte basert ~å sommar-som fiskari sona skal rap- portera når fisket tek til og når det blir avslutta.
Ein del land har reservert seg mot dette. Dei fleste syner til Svalbardtraktaten der det vert slått fast at Norge ikkje har hrave til å setja i verk diskrimineran- de reguleringar. Dei meinar at Svalbardtraktatens reg- lar og må gjelda i den nye fiskevernsona.
Sovjetunionen har for- melt protestert mot oppret- tinga av fiskevernsona.
loddefiike i ~valbardsoni. Når be- standane i Svalbardsona ein gang er bygd opp att, vil til dømes den engelske og den tyske elong distance fleet,, ha tilpassa seg EF-fiske. meinte Leiv Grønnevet.
På bakgrunn av dette meinte Gren- nevet at det ikkje vil vera vanskeleg å avgrensa torske- og loddefiskeria i Svalbardsona i åra som kjem. Han la til at situasjonen for reker nok kan verta vanskelegare, dette fisket vil truleg vera lønsamt også i åra framover.
Folkerettsleg reguleringsrett
Professor Carl August Fieisoher sum- merte opp hovud reglane for Norges F.G. nr. 4, uke 8.1983
105
Geir Ulfstein og Peter Ørebech leia det 4.
seminaret i flskeri- og havreltslege em- ner ved Instltun for Ilskerifag.
folkerettslege reguleringsrett i Sval- bardsona. Han giekk også detaljert inn på Svalbardtraktatens reglar om ikkje- diskriminering, og drøfta om desse og gjeld i fiskevernsona.
Med utgangspunkt i ordiyden i traktaten slo Fieischer fast at dei gra- deinndelingane som det vert operert med i den såkalla Svalbardkassa, ber- re er med for åsyna kva øyar som kjem inn under traktaten.
Norge har, slik Fieicher ser det, full suverenitet over øygruppa og rett til å regulera. men alle som har skrive under på traktaten skal ha like rett til jakt og fiske. Norge har altså ikkje rett til å setja i verk diskriminerande regule- ringstiltak i firemilssona rundt Sval- bard.
Fleischer konkluderte med at det ikkje finst folkerettslege innvendingar mot at Norae oD~rettheid ei norsk fiskevernsone rundi Svalbard mellom 4 og 200 mil fra kysten, og at det i prinsippet heller ikkje er nok0 i vegen for at ho vert utvida til full økonomisk sone.
Fleischer understreka at ei fiske- vernsone heile tida må sjåast i nær samanheng med ressursane på sokke- len, og minna om at det omstridde området i Barentshavet er større enn heile den norske delen av Nordsjøen.
-
Også Sovjet vil ha interesse av at Norge utviklar ein del av sine interes- ser i sona framfor at dette skai bli eit slags dree for all. område.EF godtar ikkje
diskriminering i sona
Robin Churchill frå Centre for Marine Law and Policy i Cardiff, gjorde greie for EF sitt syn på norsk jurisdiksjon i Ilskevernsona EF har som kjent reser- vert seg mot dette kravet.
Churchill slo fast at aiie land i EF utanom Luxemburg har godkjent Sval- bardtraktaten, men at EF som orga- nisasjon ikkje er bunden av traktaten.
Han summerte og opp dei einskilde medlemslanda silt syn. Churchill meinte at EF ikkje har drrekte innven- dingar mot fiskevernsona og dei regu- leringsiiltaka som er selte i verk.
-Men dersom Norge innfører diskri- minerande reglar vil nok dette føra til tvistar, ikkje minst dersom Spania vert med i EF, sa Robin Churchill og tok
avstand frå professor Fleischers argu- mentasjon.
-
Prinsippet om ikkje-diskriminering må gjelda også i fiskevernsona. kon- kluderte han og understreka at han ikkje var offisiell talsmann for EF eller frå britiske styresmakter.Kan Norge fastsetja nasjonale kvotar?
Amanuensis Geir Ulfstein gjekk næra- re inn på Svaibardtraktatens reglar om ikkjediskriminering, og slo lasi at Nor- ge utan tvil har rett til å setja i verk reguleringstiltak, men og foikerettsleg
plikt til å samarbeida med andre statar, i ferste rekkje med Sovjet, i denna saka.
-
Norge har truleg både regulerings- plikt og ansvar for å halde oppe ei optimal ressursutnytting i området, sa Ulfstein.Han reiste og spørsmålet om Norges ren til å fastsetja nasjonale kvotar i høve til reglane om ikkje- diskriminering.
På seminaret kom det fram opplys- ningar som tyder på at Sovjet er i ferd med å trappe opp si verksemd i Ba- rentshavet, mellom anna når det gjeld leitefartøy.
106
F.G. nr.4, uke& 1983Professor Carl August Fleisher meiner at Norge har full rett til B opprette 200 mils ekonomlsk sone rundt Svalbard.
Finn K. Fostervoll frå Utanriksdepar- tementet gjorde det klart at dersom Sovjet går i gang med preveboring i til demes gråsona, vil Norge svara med same mynt. Neste forhandlingsrunde om gråsona skal gå l Moskva.
ByrBsjef Finn Bergesen, Fiskeride- partementet, gmidde i
si
innteiing Ut om korleis fiskevernsona ved Svalbard fungerer i praksis. Han kom mellom anna inn på det danske loddefisket i 1982.-
EF avtala for i år kviler på ein klar feresetnad om at Danmark ikkje skal fiska lodde i Svalbardsona. Dersom dene likevel blir gjort fell heile grunnla- get for avtala med EF bort, sa Berge- sen som meinte at det er grunn til å vera nagd med sona så langt, trass i vanskar med reservasjonar og land som ikkje godkjenner sona.Politisk vilje
Birger Olsen, Finnmark Fiskarlag. tok utgangspunkt i roviisket i Kveilehola i fjor, og spurde Grønnevet om sona fungerer tilfredsstilande, og kva som kan gjerast for å hindra at slike ting skjerigjen.
Til dette svara Grannevet at det opplagt største reguleringsbehovet i dag ligg på det potitiske planet.
-
Dersom det er politisk viije til åhindra at slikt skjer att. er det relativt uproblematisk å bevara ungfisken l området, svara Grennevet.
Kommandørkaptein John Årst opp- lyste at Kystvakta har den kontrollen som dei politiske styresmaktene vil ha.
Han understreka al Kvslvakta har res- sursar nok til å føra betre kontroll med det som skjer i området, men at det her er snakk om politisk prioritering.
Norsk tolkning ekstrem
Arni Olafson, frå Landsstyret på Fæ- røyane, karakteriserte Norges stand- punkt og Fieichers tolking av havrenen l området som ekstremt.
Olavson understreka at Færeyane Innser det nødvendige i at fiskeres-
Finn Bergesen slo fast at den norske avtala med EF kvllar pa ein tsresetnad om at Danmarh ikkle skal flske lodde I Svalbardsona I Br.
Arni Olafson meiner det norske Sval- baidsynet er ekstremt.
Robln Churchill gjorde grele for EF sin syn.
sursane rundt Svalbard blir regulert, men tann det uråd å akseptera ei norsk sone som diskriminerer Iraktatpart- narane.
-
Rekefisket rundl Svalbard vert vans- keieggjort av di det ikkje fereligg sikre biologiske data om storleiken på denne bestanden.På Færøyane er ein redde for at avgrensingane i det færeyske rekefis- ket skal fera til ein norsk ekspansjon i dette ticket. Dersom v1 observerer ein norsk opptrapping av dette fisket, Vil og Fæwyane anskja B vera med i denne utviklinga, sa Oiafson.
-LÅN & LØYVE
«Sjøbris»
Knut Håhelm m.fl., Lelnoy, har fatt frysekonseslon for mls mS~obris~~, M-46-H@. med fryselagervolum p i
220 m3.
1
Tor Milfred Nygård, Sirevåg,
har fåll kr. 46.540,- l erstalning for skade på fiskeredskap som folge av oljevirksomheten p i kontinental- sokkelen.
Ottar Thu,
Valderny,
har fått kr. 10.000,- i erstalning for skade p i fiskeredskapsom folge av oljevirksomhelen p& kontinenlal- sokkelen.
!
F.G. nr. 4. ukes, 1983
107
Fiskets Gang
Canada får eksportere mer til EF
Canada har fått øk! sine eksportkvo- ter til EF i 1983. Det betyr at Canada kan eksportere mer av både frossen torsk og rødspette, frossen torskefiiet og sildelapper til lavere tollsatser.
Samlet er kvoten på 23.000 tonn, hvorav Storbritannia skal ta 9.650 tonn.
De samme tallene for 1982 var 21.000 tonn og 1.400 tonn til Storbritannia.
5.000 tonn frossen rødfisk og torsk kan eksporteres til 3,7% toll. 4.500 tonn av dette kan eksporteres umiddel- bart, mens 500 tonn skal holdes i reserve. Dessuten kan 8.000 tonn fros- sen torskefilet eksporteres til fire pro-
sent toll, av dette kan 7.200 tonn' leveres umiddelbart mens resten skal holdes i reserve. 3.880 skal gå til det britiske marked. 10.000 tonn torskefilet kan eksporteres til en tollsats på seks prosent. Også her kan 90% av kvantu- met leveres straks, mens de siste 10%
skal holdes i reserve. Storbritannia skal ta 3.720 tonn av torskefilet til denne tollsatsen.
Canada kan også eksportere 4.000 tonn siidelapper til EF til 10% toll i -63.
Av dette kan 2.900 tonn leveres straks, de resterende 1.100 tonn skal holdes i reserve. Storbritannia skal ta 200 tonn av denne kvoten.
Dette er klart etter forhandlinger mel- lom Canada og EF-kommisjonen som ble sluttført i Brussel i ianuar
/
Til merking av sild på strekningen Stad-Finnmark i tiden 5.4.-6.5.1983Leie av snurper til sildernerking I
ønsker Fiskeridirektøren å leie en sildesnurper på ca. 8Ck-120 fot med mannskap, notbruk, lettbåt og utstyr for låssetting av sild.
To personer fra Havforskningsinstituttet skal delta på toktet. Det forutsettes at mannskapet er behjelpelig med merkingen.
Skriftlig tilbud med opplysninger om fartøy, mannskapsstarreise, lugar- plass, sonar, ekkoloddutstyr, notbruk m.m. og leleforlangende basert p i fri o$e sendes Fiskeridirektøren. postboks 185, 5001 Bergen, innen 14.3.d.å.
l
l N S E K T 0 R - OSLO I
Ved Fiskeridirektoratets kontrollverk, Kontroildistrikt Stad-Svenske- grensen, er det ledig stilling som inspektør med stasjon i Oslo med foreløpig midlertidig tilsetting.
Søkere på stillingen må ha nødvendig innsikt og erfaring i kvalitetsbe- dømmelse av fisk og fiskevarer og egnet fagutdanning. Nærmere opplysriinger om stillingen kan fås ved henvendelse til distriktsinspeklor Olav Vaaqen, Fiskeridirehtoralel.8erqen. til. 105) 23 03 00.
lnspektir lønnes i I.tr. 11-18 i statens regulativ (kr. 80.342-106.847 pr. år). Sekere med 2 - 3 årig utdanning utover videregående skole, kan lønnes etter 1.tr. 13-19 (kr.87.475-111.589). Innpiassering skjer i henhold til tidligere praksis og utdanning.
All offentlig tjeneste samt privat praksis som har betydning for arbeidet godskrives. I tillegg kommer pålagt overtid. Fra lønnen trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse.
Søknad mrk.'d2/83. med kopier av vitnemål og attester sendes Fiskeridirektoratet, Postboks 185, 5001 Bergen, innen 15.3.83.
Nå er problemet imidlertid at Canada ikke vil utstede lisenser til EF-fartray i sin sone før det er klarlagt om EF oppfylte sine forpliktelser i 1982. Cana- dierne mener at EF Ikke gjorde det i -82, og de hiiler på om det vil skje endringer i år.
Fra canadisk side blir det hevdet at bare 30% av kvantumet de eksporterte til EF i fjor oppnådde den toilfordel de mener de hadde rett på ifølge avtalen for 1982.
Til nå har Canada utstett lisenser for fangst av 2.000 tonn torsk i NAFO område 2J og 3KL. Maksimalkvoten her er på 9.500 tonn. Dessuten er det gitt lisenser til å fange 4.800 tonn torsk i NAFO 2GH. Det er 60% av totalkvo- ten på 6.000 tonn.
NAFO 2J og 3KL omfatter New Foundiandfeltene og den s~rlige delen av Labradorkysten. 2GH er den nord- lige delen av Labradorkysten.
Fisk mot blodpropp
Fiskediett er bra mot blodpropp, vi- ser svenske forsøk. Ved universitetskli- nikken i Lund har ti forsøkspersoner levd på fiskediett et kvartal. Og det viser sea at alle har fått bedret sine forutset~nger for å løse opp blod- propp. Det mest oppsiktsvekkende er at en ved dette forsaket har oppnådd det samme som om pasientene hadde tatt konvensjonelle legemiddel. Dette er ennå et bevis på at fiskediett er utmerket som forebyggende middel mot karsykdommer.
Gruppen som deltok i forsøket fikk med seg hjem fiskehermetikk og en bit røkt makrell og anbefaling om å spise mye fisk
-
spesielt fet fisk som slid, makrell og laks. Kombinasjon av fisk og saiicylsyre har vist seg å gi dobbel så bra effekt som om den ene av faktorene ble brukt alene.Dessuten er det konstatert at effek- ten har væri like god på gamle som på unge mennesker. Ved universitetskli- nikken i Lund fortsetter forsøkene.
(Svensk Fiskehandel)
108
F.G. nr. 4, uke8,1983F.G. nr. 4. uke8,1983
109
Dansk loddefiske i Barentshavet i 1983?
- D~~~~~ vi ikkje får
. var trass a" ikkje på meir enn om lag 17.000 tonn.nordsjøsild i år, ser vi -
På seminaret oppyste byråsjefingen andre enn
Bergesen i Fiskeridepa,meniet atå gå i Barentshavet
heile den norske avtala med EFigjen, seier talsmann for
kvilerpå ein føresetnadom at Dan-Foreningen for danske
mark ikkje skal fiska lodde i Sval-notbåter, ~~~i ~ i ~
banisona. Korleis vil danske fiska-l ~ ~ -
rar stilla seg i dr?
son, til Fisket Gang. Gislasson Var med p&
har fått 7000 tonn makrell vest av4" -situasjonen er stram i år og. Vi .-~.
A . ~å fiska lodde i Svalbard-
av EF. Med norsk hjelp har vi fått .. . ~ ~sona i fjor haust og var
15.000 tonn makrell nord for 62", og Norge ikkje kan nekla oss å ulnyllaein av deltakarane på fis-
i tiliegg håpar vi på sildefisket i ressursane ved Svalbard, de kanSkagerrak. heller ikkje gje oss bot.
keriseminaret om fiske-
Vi har og ei lita von om å få ein i år vert slikt fiske kanskje meirVernsona ved Svalbard.
kvote på Nordsjøsiid i år. Dersom vi Iensamt og. I fjor var oljeprisane-
La oss ta til med byrjinga. Det er får denne og kan fiska i våre eigne høge medan prisane på fiskemjøl berre li notbåtar i Danmark, og fire farvatn, er vi sjølvsagt ikkje interes- var nede i ein bølgedal. 1 1983 ser av desse er for små li1 å kunna fiska seri i å gå til Barentshavet. Om vi desse tendensane ut til å gå andre i Barentshavet. ikkje får Nordsjesild, vil vi truleg gå i vegen, seier talsmann for Forenin- Barentshavet i år og. På dette gen for danske notbåter, Arni Gi-'
sildefisket iseminaret har eg fått stadfesta at slasson.
stengt. Det var dette fisket vi baser- te oss på li1 da. Elter kvart gjekk vi meir og meir over til å fiska makrell.
men detle var ikkje nok. Vi greidde å halda oss så vidt flytande til i 1981. Då hadde vi ikkje lenger nok0 alternativ, vi gjekk til Jan Mayen og fekk den første konflikten med Norge.
1982 tok til med ein elendig mak- rellsesong. Det tradisjonelle som- mariisket etter makrell vart stoppa av Norge etter at skotske båtar overfiska kvoten i 1981, med lill hjelp frå Danmark.
Likevel kunne vi klart oss dersom det ikkje hadde kome 2 M 0 norske snurparar til Hirtshalts og pressa råvareprisane ned. Marknaden vart totalt sprengt og vi såg berre to ailernativ, anten legga ned for god1 eller gå i Barentshavet.
Loddeprisane var så pass høge at vi kunne gjera dette sjølv om vi måtte levera i Danmark.
Eg er klar over at detle måtte vekkja reaksjonar i Norge, og vi skjønar at norske fiskarar vart for- banna, men for oss var det eit vera eller ikkje vera.
Eg tykkjer likevel episoden er overdramatisert. Det danske fisket
OLJEIFISK-FONDET
Styret i oljelfisk-fondet hadde mele i Stavanger, 21. og 22. februar.
Fondsstyret vurderte p& dette melet 13 seknader. Under forutsetning av departementets godkjenning ble fire seknader innvilget, sju avslatt og to seknader utsatt.
Med forbehold om depariemen- ringsutstyr. Teknisk avdeling. Fis- tets godkjennlng fikk felgende keridirektoratet skal forestå nød- Innvilget sine seknader: vendig oppfølging og kontroll.
Bredrene Aarsæter Als har fått FTFI har søkt om og fått innvilget en tilsagn om inntil kr. 1.350.000 til tilleggsbevilgning kr. 117.000 til gjennomføring av silt uerprosjekt. sluttføring av prosjektet ~~Effektivi- Midlene skal brukes til markedsfer- sering av nothåndtering på ring- inglproduklutvikling og distribusjon, notsnurpere fra 50 til 100 fot..
og det er en forutsetning at Bredre- Scase Als, Eidsvåg, har fått kr.
ne Aarsæter selv under enhver 282.000 til ulprøving av en ubeman- omstendighet finansierer kr. net slepelettbåt for mindre ringnot- 450.000 av det skisserte opplegget. snurpere. FTFI skal stå for nødven-
dig oppfeiging og konlroil.
Styret har tidligere gitt uerprosjek- Videre gikk styret i oljelfisk-fondet tet et investeringstilskott på 75% til inn for å eke tilskottsrammen til maskiner og utstyr, avgrenset til 2,6 støtteprogrammet for industritrå- millioner kroner. lerfiåten som fisker i Nordsjøen med Rogaland Fiskesalslag S/L har ytterligere 4 millioner kroner.
fått 725.000 til innkjøp av nytt fiiete-
Lofotfiske (Oppsyns- Større botnfiskkvotar
distriktet) pr. 6. mars 1983
Canada har auka kvotane av botnfisk
Fangst,tonn
...
Fiskevekt ...
Kg fisk pr. hl. lever ...
Tranprosent
...
Antall farkoster ...
Antall mann ...
Total: Tonn:
Henging
...
m...
Salting
Salting til filet ... v
...
...
Fersk
. . ,.
Frysing. rund ... p, Frysing lilet
...
S>Hermetikk
...
Damptran
...
hl Lever til an.anv....
mRogn, skarpsallet
...
nRogn, sukkersallet
...
,>Rogn, fersk ... B, Rogn, frysing ... as Rogn, hermetisk . . . Rogn,dyrefor
...
Totalfangst - Tonn
Pr. 2012.83 Pr. 21/2-82 Pr. 22/2-81 Pr. 24/2-80 Pr. 25/2-79 Pr. 26/2-78 Pr. 2012.77 Pr. 22/2/76 Pr. 23/2-75 Pr. 2412-74
Pr. 27/2-83 Pr. 28/2-82 Pr. 1/3-81 Pr. 2/3-80 Pr. 4/3-79 Pr. 5/3-78 Pr. 27/2-77 Pr. 29/2-76 Pr. 2/3-75 Pr. 313-74
Uken 14-2012
2 619 3.33.9 860-1 W0 50 1363 3 195
Uken 21-2712
3 201 3,2-3,7 93&1 O00
51 1542 3 632
Pr. 6/3-63 Pr. 7/3-82 Pr. 8/3-81 Pr. 9/3-80 Pr. 11/3-79 P<. 1213-78 Pr. 6/3-77 Pr. 7/3-76 Pr. 9/3-75 Pr. 1013-74
Uken 2812-613
6113 3,l-3.6 9 0 ~ 1
ooa
50 1713 4 087
på auslkysten sin med 38.200 tonn i -83 i høve til 1982. 1 1983 er det tildelt meir enn 1,3 mill. tonn torsk, hyse.
flyndrefiskar og andre botnfiskartar.
Dette utgjer omlag totredjedeler av totalen som vert fanga utanfor den atlantiske kysten.
I tildelingane er inkludert 76.275 tonn torsk til tredjeland, 56.100 tonn raudspette går same vegen saman med 21.000 tonn blåkveite.
Auken i kvotane gi! ullrykk for gjen- oppbygging på mange bestandar. Men den canadisb fiskeriministeren under- streka samslundes som han kunngjor- de auken, at veksten i bestandane no er så stor som den kan bli og at det ikkje er realistisk å rekne med vidare auke i kvotane.
Ny islandsk fiskeridirektør
Island har fått sin tredje fiskeridirektør siden 1940. 1 januar tok Thorstein Gisiason over etter Mar Ellisson. Ellis- son har hatt denne stillingen siden 1987 da han overtok etter David 17981 Olafsson. -
i8660 Ellisson er nå direktør i Fiskernes 14 682 Investeringsfond.
KUNNGJØRING FRA
GARANTIKASSEN FOR FISKERE
I minslelonordningen er kalgende garantiperioder fastsatt for året 1983:
Garantiperioder Søknadsfrist 02.01.-30. 4. 15.06.83 01.05.-31. 8. 15.10.83 01 .Og.-23.12. 15.02.84
Den maksimale garanti er 12 uker for hver periode og gjelder alle fiskerier.
Selfangst er gitt anledning til tuwis avregning.
Fiskeridepartementet har besluttet at det koslnadsreduserende drifisliis- kudd ikke skal tas med ved beregning av minstelott i 1983.
d
13 353 11 446 4 889 7 662
(
sokkelen.l
Einar Thorsen, Vedavågen,
har lått kr. 24.980,- i erstatning for skade på fiskeredskap som folge av olievirksomheten oå konlinental-
Jan Stonghaugen, Åkre-
hamn, I
har fått kr. 19.900.- i erstatning for skade på liskeredskap som folge av oljevirksomhelen på konlinental- sokkelen.
I Håkon Kristofferen,
Vedavågen, I
har fåil kr. 6.700.- i erstatning for skade på liskeredskap som folge av oljevirksomhelen på kontinental- sokkelen.
11 0
F.G. nr. 4. uke 8.1983.. .~ -. . u -
~ -
Apningsdato for vinterloddefisket 1963 kveld, og ellers etter behov. Det skulle 30"fra N 71°53' til N 72"33'. Nærmeste var i likhet med 1982 satt til 12.1. Eiter daglig sendes melding til Fiskeridirek- forekomst av lodde var da 65 mil hvert som driftsutgiftene for fiskeflåten tøren, som skulle kringkastes i NRK i nordøst av Sletnes fyr. 10.1, registrerte har steget, har kravet til effektiv leiting forbindelse med *Melding om fisket%,. .Michael Sars. gode loddestimer ' øket. Prognosene for vinterloddefisket langs 0 28" fra N 72"17' til N 72%'.
1983 var gode, og en økning i lod-
Resultat:
vi øst bas^^ trekte vestetter for å følgedekvoten fra 5.620.000 hi til 7.470.000 med disse forekomstene, mens '.Seni-
hl var med på å skru opp interessen og Etter erfaring fra tidligere år og i orn bie liggende igjen på 0 30" for å forventningene til en effektiv start på samsvar med rapporten fra Havforsk- folge med der.
vinterloddefisket. ningsinstituttet om loddesituasjonen Den 1 1 .l. om kvelden rapporterte
Metode:
høsten 1982, ventet en at de mest -0stbas.3 om gode loddeforekomster sannsynlige felt ville bli i området N 72" fra N 71-45' til N 72"20' mellom 0 Det ble gjort avtale med nils .Østbass 030'. østba bas. og <esenior. styrte mot 27"311 og 0 27"45'. Samtidig rappor- og nils ,Cieniorn om å delta i leitinga. dette området, mens *Michael Sarsn terte senior. om brukbare stimer i Samtlige fartøy. også FlF,'G.O.
Sarsv begynte lenger vestog tok sikte på å omradet N 72"30', 0 30°00'. Slik var som skulie drive loddeundersøkeiser, dekke hele det aktuelle område for situasjonen da loddeflåten var på tur skulie gå fra sine respektive havner modnende lodde. østba bas^, som kom ut, og hele flåten styrte mot -Østbas- 5.1. Leitinga skulle foregå etter samme først ut, kom i lodde allerede om både på grunn av korteste vei og på opplegg som for 1982: M/s <'Øsbas,, kvelden 6.1. og gjorde et kast på 500 hl grunn av at det ble vurdert å være og nilc ~Seniorw skulle overvåke de stor lodde i posisjon N 71°58' 0 30°34'. rikeste fangstfelt. Fisket ble noe hem- aktuelle fangstfeltene, fl1 .Michael I tiden fram til 10.1 undersøkte ,'Øst- met første natta, men utpå formidda- Sars,, skulle få oversikt over modn- bass og *Senior. omradet fra N 71"30' gen 12.1. løyet vinden og fisket kom i ende lodde, mens fl1 etG.0. Sars. til N 73"30' meilom 0 29" og 35" og full gang. Leitebåtene gikk til lands skulle få oversikt over hele loddebe: registrerte lodde i mange posisjoner i med full last natta til 12.1.standen blant annet. Farnyene skulle dette området. Best var forekomstene i I tiden fram li1 15.1 undersøkte *Mi- rapportere til hverandre morgen og området N 71'50' 0 3275' og langs 0 chael Sars. videre østetter til 0 36".
Fig. 1. Kurser og stasjoner for FIF .Michael Sarsx 9.-26 januar Fig. 2. Kurser og fangstposisjoner for MIS <$Østbas. 6.-12.
1983. 1) Peiagtsk IrAlstasjon 2) BunntrAlstasjoner. januar, og MIS *Senior" 7.-12. januar 1983.3) Ringnotstasjon.
VINTERLODDELEITING
Lodda var kommet nærmere land i år, sammenlignet med åpningsdatoen tidligere år, og fisket ble effektivt fra første dag. Utbredelsen var større enn de to siste årene, og bortsett fra et område rundt N7250' 0 30"301 med blandingslodde, var det rein modnende lodde som ble registrert. Ved god hjelp mls c<0stbas» og mls «Senior»
og senere ved samarbeid med loddeflåten, hadde en hele tiden aod oversikt over loddesituasionen.
F.G. nr. 4, uke 8.1983
11 1 I
b
Michael Sars
L
Fig. 3. Utbredelse av modnende lodde, reglStrefl av FIF Fig. 4. Flsketelt for loddefi&ten fra Bpnlngsdato, 12.-26. januar
«Michael Saran I tiden 10.-24. januar 1983. 1983.
Det ble registrert brukbare forekomster i området N 72' 0 32" og småkontakter i forskjellige posisjoner mellom N 71'30' og N 7Z030' ost til 0 36'. Det nevnte området med brukbare fore- komster ble rapportert og benevnt som alternativ fiskefelt og 18.1 kom båter ut til dette feltet og kom umiddelbart i god fangsting.
I tiden 17. til 27.1. dekket en igjen det aktuelle områder fra 0 33" til 0 20'. Øst for 029" var lodda nå kommet nærme- re land, stort sett til N 71°20', med de slerste stimene lengst ser, og småsti-
mer i 20 til 40 mil nordetter. Langs
0
30'30' ble det registrert biandingslod- de, 57% modnende, fra N 72"08' til N 72'56'. 22. og 23.1. minket det av med lodde på fangstfeltene som hadde vært 20 mil N av Nordkyn og Nordkapp og 24.1. ble det registrert loddei N.kant av Nordkappbanken fra N 71°50' til N 72-30, mellom 0 2690' og 0 24"30'.
Bortsett fra en liten forekomst i Ingey- djupet ble det ikke registrert lodde videre vest etter til 0 20".
Det bie gjort 14 trålforsek og oppar- beidet 12 loddeprever hvor også fett-
prosenten ble bestemt ved hjelp av Milkotesler. Det be daglig sendt meld- ing som kom med i -Meiding om fisket..
Toktleder: Gunnieiv Sangoli Skipper: J. Hopland
Instrumentsjef: Jan Henrik Nil- sen og Jostein Rettingen Tidsrom: 9.47. jan.: .Michael
Sars.
6.-12. jan.: -0stbasw og "Seniorv
Ikke noe galt med «Olav V»
-
Vi er ikke overrasket over at Del norske Veritas i sin rapport. som vi nettopp har mottatt, slår fast at det ikke er noe galt med redningskrysseren #*Olav V-, sier generalsek- retær Gustav A. Steimler i Redningsselskapet.Etter at rls '[Olav V. nå har gjennomgått de planlagte prevene for å få veriflseri resultatene i forbindelse med den tidligere utpreving ved Modeiltanken i Trondheim, konklude- rer Veritas med at farleyet fullt ut tilfredsstiller de dyrke- messige og tekniske krav. Ris ttOlav V. er i stand til å operere under de mest ekstreme værforhold.
-
Ut fra måleresultatene og andre opplysninger om væriorhold og fart i tiden etter sieseltingen, har båten aldri vært I nærheten av overbelastnino. Det at folk om bord kanskje har felt det slik, virker betryggende. sier generalsek- retæren. Han hevder at den kritikk som tidligere er fremkom- met i massemedia nå skulle være tilbakevist. Steimler legger til:-
Farten med denne typer båter er betinget av hva mannskapet om bord finner å kunne utsette seg for. Likevel er det helt på det rene at rls .Olav V. kan gå med minst samme hastighet som de tradisjonelle redningsfafieyene i dårlig vær. Økes farten vesentlig, vil pakjenningene for mannskapet kunne bli for store. Dette er velkjent også fra marinens halvplanende farteyer, som jeg selv har kjørt i mange år, sier Steimler.De omtalte skader, en lokal forskyvning på 5 mm i en sidebærer, betraktes ikke av Veritas som noen manglende styrke på farteyet. Dette skyldtes et noe for stort formet såkalt lettehull. Det er ikke uvanlig for prototyper.
Rfs (,Olav V,, har altså vist seg å være en trygg og sikker redningskrysser av en helt ny type som nok kan virke uvant på mange.
-
Denne rapporten viser også at konstruktøren, siv.ing, Påi F. Hansen og byggeverkstedet Oma Baatbyggeri N S har utfert el meget godt og samvittlghetsfulll arbeid, som har høstet mange lovord også fra utenforstående fagfolk, slutter generalsekretæren.112
F.G. nr. 4, uke8.1983Forskrifter for refusjon av forsikringsutgifter for fiskere og fiskefartøy - 1983.
I medhold av 6 bokstav g i fordelingsavta- le av 21. desember t 982 mellom Norges Fiskarlag og Forbruker- og administrasjons- departementet om fordeling av støttetiltak til fiskerinæringen for 1983 har Fiskerideparte- mentet den 10. februar 1983 fastsatt felg- ende bestemmelse. § 1 Forskriftenes omfang. a. Disse forskriftene gjelder norske merke- registrerte fiskefartøyer som har dekket kaskoforsikring og betaler premie for slik forsikring. b. Forskriftene gjelder videre alle fiskere tilsatt pa norske merkeregistrerte fiskes- fartøyer for den del av overenskomst-
tariffavtale som dekker mannskapenes gruppe- livs- ogieiler ulykkesforsikring. Med mannskaper menes her samtlige tilsatte ombord pa fiske- eller fangstfar- tøyer, savel befal som menige mann- skaper. Ogsa reder i stilling ombord omfattes av forskriftene. Mannskap er etter disse forskrifter ogsa den som betjener en- mannsbat og som har sin hovedinntekl fra fiske. Fora
kunne komme inn under forsikringsdekningen i første ledd er det for slikt mannskap en betingelse at man ved krav om erstatning kan fremlegge dokumentasjon for aktitivt fiske ved fiske- seddel. c. Unntatt fradisse bestemmelser er fartøy- er samt mannskap tilsatt pa fartøyer som ikke leverer fangst gjennom eller med godkjenning av norsk salgslag.92 Bestemmelser for ren til kostnadsrefusjon av forsikringspremie til kaskoforsikring. a. Forsikringstaker (bateier)/høvedsmann mavære innført i manntallets blad B. For forsikringstakerihøvedsmann som er in- nført i manntallets blad A kreves at fartøyet er i driftsammenhengende minst 10 uker i aret. b. Forsikringen ma være tegnet i norsk selskap. eller utenlandsk selskap reDre- sentert i Norge. § 3 Bestemmelser for refusjon av forsikrings- premie til kaskoforsikring. a. For de første kr 10.000,- av forsikrings- premien refunderes 45%. For forsik- ringspremie utover kr 10,000,- refunde- res 25% b. Refusjon gjelder fiskefartøyenes netto forsikringspremie for 1983 med fratrekk av ristorno- og bonusbeløp. c. For årsforsikringer legges til grunn for beregningen den premie som er fastsatt for forsikringsaret 1983. For fiske, sel og småkvalfangst i fjerne farvann skal ved beregningen av refu- sionspremien ikke medtas merpremier for disse fartøyer. jfr. fordelingsavtalen 5 6, bokstav f. d. Bestemmelsene for refusjon av kasko- forsikringspremie omfaner ikke ka- skointeresse. 94 Bestemmelser for behandling av refusjons- seknader for premie til kaskoforsikring.
a. Forsikringselskapene sender søknads- skjemaer til sine forsikringstakere (M- teiere). Forsikringstaker (båteier) fyller ut de nedvendige opplysninger i søknadss- kjemaet som deretter returneres forsik- ringsselskapet. Når det gjelder bestem- melsene i
5
2 punkt a. skal disse bekreftes avfiskerirettleder.l de kommu- ner som ikke har fiskerirettleder skal kommunekasserer anestere seknaden. Søknadsskjemaet mi sendes forsik- ringsselskapet snarest og senest innen 15. mai 1983. b. Hvis forsikringstaker (båteier) ikke retur- nerer søknadsskjemaet innen 15. mai og etter at forsikringsselskapet har purret 1 gang, mister vedkommende renen til premierefusjon. Dette gjelder ikke for nye forsikringer vedrørende nybygg og kjøp som tegnes i 1983. Disse mister reiien til refusjon etter at ssknadsskjema er tilsendt og 1 måned etter at forsik- ringsselskapet har purret 1 gang. c. Med bakgrunn i at selskapene foretar premieavregning, fratrukket refusjon overfor forsikringstakeren. mottar det en- kelte forsikringsselskap innen 31. mars en 6 konto utbetaling fra Fiskernes Gjen- sidige Ulykkestrygdelag (heretter kalt F.G.U.) på 70% av selskapets samlede refusjon fra foregaende år. Dersom noe selskap benytter brutto premieavreg- ning. skal forskuddsutbetaling i henhold til første avsnitt ikke foretas. I disse tilfeller praktiseres slik bes- temmelse: l. Ved mottakelse av saknaden fra for- sikringstaker (bAteier) plikter forsik- ringsselskapet å påføre premie fast- sau for forsikringdret 1983 som &skal danne grunnlaget for refusjonsk- ravet. 2. Etter beregning av refusjonskravet sendessøknaden til F.G.U. som utbe taier refusjonsbelspet direkte til for- sikringstaker (bateier). 3. 1 de tilfeller forsikringstaker (båteier) selger fartøyet, eller forsikringen opp herer av andre grunner. plikter forsik- ringstaker (bateier) snarest å gi bes- kjed til F.G.U. F.G.U. beregner og krever tilbake' betalt den refusjonsdel som ikke er forbrukt for den gjenværende del av forsikringsperioden som det er utbe- talt refusjon for. Dersom forskuddsutbetalingen overstiger samlet refusjon for selska- pet i 1983, skai overskytende bebp tilbakebetales til F.G.U. d. Forsikringsselskapet skal ved mottak- else av søknaden fra forsikringstaker påføre premie fastsatt for forsikringsåret 1983 (se
