ENDELEG TILSYNSRAPPORT

(1)

Vestnes kommune

v/ administrasjonssjef Tone Roaldsnes Rådhuset

6390 Vestnes

ENDELEG

TILSYNSRAPPORT

Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa

Vestnes kommune – Helland skule

Saksnr.: 2014/6037 Molde 19.05.2015

(2)

2 Innhald

Samandrag ... 3

1. Innleiing ... 4

2. Om tilsynet med Vestnes kommune – Helland skule ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular ... 4

2.2 Tema for tilsyn ... 4

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet ... 5

3. Skulens arbeid med opplæringa i fag ... 5

3.1 Rettslege krav ... 5

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte ...10

4.1 Rettslege krav ...10

4.2 Fylkesmannens undersøkingar ...11

4.3 Fylkesmannens vurderingar ...12

4.4 Fylkesmannens konklusjon ...13

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning ...13

6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring ...15

7. Avslutning av tilsynet ...17

Vedlegg 1 : Dokumentasjonsgrunnlaget ...18

Vedlegg 2: Intervju ...20

(3)

3

Samandrag

Tema for tilsynet er skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, jf.

opplæringslova kapittel 1,2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tema for tilsynet er retta mot kjerneområdet til skulen: arbeidet med elevanes utbytte av

opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa.

Tilsyn med Vestnes kommune blei opna gjennom brev 01.10.2014. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju.

Fylkesmannen har etter innsendt tilbakemelding og ekstra dokumentasjon etter førebels rapport, konkludert med at Helland skule på alle kontrollområde oppfyller eller vil kome til å oppfylle lovkrava.

(4)

4

1. Innleiing

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og

skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell¹ knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar.

Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten.

Tilsynet har etter tilbakemeldinga etter førebels rapport ikkje avdekt lovbrot.

2. Om tilsynet med Vestnes kommune – Helland skule

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova § 60 b.

Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten.

I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova, som er brotne.

2.2 Tema for tilsyn

Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa.

Hovudpunkt i tilsynet vil vere:

 Skulens arbeid med opplæringa i fag

 Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

 Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskild språkopplæring

Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane:

 får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa

 får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa

 får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa

 blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

5 Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine

moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa.

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet

Tilsyn med Vestnes kommune vart opna gjennom brev datert 01.10.2014. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova § 60 c.

Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju.

Dokumentasjon som inngår i tilsynet, sjå vedlegg 1.

Intervjuoversikt, sjå vedlegg 2.

3. Skulens arbeid med opplæringa i fag

3.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til

opplæringslova krava er knytte til.

Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova § 2-3 og forskrift til opplæringslova § 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar

kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren

vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane.

Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP.

Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf.

opplæringslova § 2-3 og forskrift til opplæringslova § 1-1 . For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet.

(6)

6 Opplæringslova § 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at

opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla.

Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for.

Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06.

IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal

gjennomførast, jf. opplæringslova § 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06.

Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOP- en kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen).

Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for

spesialundervisning så langt dei passar, jf. § 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova

§ 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein skriftleg

framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa.

3.2 Fylkesmannens undersøkingar

For å sikre at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i fag skriv rektor i eigenvurderinga at dette er ivaretatt gjennom utarbeiding av årsplanar med kompetansemål i alle fag på alle steg. Det blir vist til at planane blir revidert minst ein gong i året.

(7)

7 Rektor viser til at elevane blir gjort kjent med måla for opplæringa m.a. gjennom

vekeplanar og ved at lærarane i varierande grad praktiserer å gjere læringsmål kjent for elevane t.d. for kvar time/ dag og eller periode.

Dokumentasjonen viser at det er utarbeidd årsplanar for dei faga som er undersøkt i tilsynet, nemleg norsk, matematikk og kroppsøving.

Innsende årsplanar i norsk og matematikk har desse kategoriane: emne, mål, metode, tidsbruk, læremiddel, tverrfagleg arbeid og tips. I kroppsøving finn ein kategoriane emne, kompetansemål, delmål/læringsmål, lærestoff/kjelder, arbeidsmetodar,

vurderingsformer og kommentar. Det var altså innsendt noko ulike malar for årsplanane.

For planane i kroppsøving, finn vi kompetansemåla frå LK06 tilnærma ordrett, medan det for norsk- og matematikkfaget er sett opp mål som ser ut til å vere utleidd frå

kompetansemåla i læreplanen.

Det kjem fram at årsplanane blir lagra elektronisk på skulen si digitale pedagogiske plattform (Ped-it). Ved å gå inn på skulen si heimeside finn vi at årsplanane ligg på skulen si heimeside og at alle faga no har fått same mal.

Det kjem fram både gjennom intervju og innsende årsplanar at opplæringa i stor grad byggjer på lærebøkene, men det blir hevda at desse er sjekka mot kompetansemåla i læreplanen.

Gjennom intervju kjem det fram at rektor overfor lærarane har fokus på at dei må leggje læreplanen til grunn når dei planlegg opplæringa.

Innsende døme på vekeplanar viser at det er sett opplæringsmål for nokre fag, men på langt nær for alle. Gjennom intervju kjem det fram at dette blir gjort noko ulikt frå lærar til lærar, t.d. kan mål bli formidla munnleg ved starten på eit tema eller ei læringsøkt, og/ eller skrive på tavla. Rektor nyttar skulevandring for å gjere seg kjent med lærarane sin praksis.

Spørjeundersøkinga blant elevane viser at dei i svært stor grad meiner lærarane forklarar kva som er måla for opplæringa slik at dei forstår kva dei skal lære. Dette gjeld for alle dei undersøkte faga.

Også på spørsmålet om dei får vite kva læraren legg vekt på arbeidet i faga, blir det i stor grad svart positivt. 84% av elevane svarar «ja» på dette spørsmålet.

Det er utarbeidd ulike typar vurderingsgrunnlag. Eit døme er ei opplisting av kva som ligg til grunn for vurdering med karakter i norskfaget. For dette faget er det også vedlagt døme meir spesifikke vurderingskriterium for skriftlege arbeid, og kriterium for

karaktersetjing på elevtekstar. I årsplanen for kroppsøving er det informert om vurderingsgrunnlaget i faget, og i tillegg utførlege utarbeidde skjema som vurderingsgrunnlag for ulike aktivitetar i faget. Det er innsendt døme på slike vurderingsgrunnlag innan: friluftsliv, fotball, kreativ dans, orientering, ski turn og eigentrening. Det er ikkje sendt inn vurderingskriterium for matematikkfaget.

Om rektor si sikring av at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på

hovudtrinna, blir det sagt at dette skjer ved at årsplanane blir justert etter kvart. Det skal vere praksis for, og sett av tid til at årsplanane om våren skal oppdaterast slik at det som kjem fram i desse er det som faktisk er gjennomført. Planlegginga for neste år skal

(8)

8 så ta utgangspunkt i dei justerte planane. Elles skal slik sikring også skje ved at lærarane arbeider i faggrupper på tvers av stega, og gjennom teammøte på årssteg og hovudsteg.

Når det gjeld elevane med IOP blir det sagt at IOP kontinuerleg blir følgd opp og justert etter utviklinga og framgangen til eleven. IOP-ane inneheld mål og tiltak innafor dei områda det blir gitt spesialundervisning i. Vi finn i liten grad ei skildring av samanhengen med den ordinære opplæringa. Det kjem fram av intervjua at det i stor grad blir vurdert undervegs i kva grad eleven skal arbeide mot kompetansemåla i læreplanen og når det skal arbeidast med eigne mål ut frå IOP.

Fylkesmannen har ikkje avdekka døme på at det for elevar som har vedtak om spesialundervisning, ikkje blir utarbeidd IOP.

Enkeltvedtaka om spesialundervisning viser omfanget av spesialundervisning i form av årstimar og veketimar, og kor mange timar som skal gjennomførast med pedagog og eventuelt assistent. Det står ikkje i vedtaket tydeleg kva for fag det skal gjevast

spesialundervisning i. Det står noko om organiseringa om opplæringa skal skje i gruppe, i klassen eller som eineundervisning, og det er antyda kva fag som kan vere aktuelle. Om organiseringa elles står det at denne skal vere i samsvar med den sakkunnige tilrådinga.

I tilbakemeldinga etter førebels rapporter blir det opplyst at mal for enkeltvedtak og IOP no er revidert. Dei reviderte malane er vedlagt. I malen for enkeltvedtak om

spesialundervisning ligg det inne ein eksempeltekst som viser at det skal gjerast tydeleg kva fag det vert gitt spesialundervisning i, om det skal vere avvik frå kompetansemål i LK06 og i tilfelle kva for kompetanseområde. Det er også presisert at LK06 skal gjelde for dei andre kompetanseområda. Revidert mal for IOP legg også opp til å gjere det tydeleg at elevar med IOP skal følgje klassa sitt opplegg på andre område enn der dei har eigne mål.

I eitt av døma på sakkunnig tilråding er det oppgitt som realistiske opplæringsmål at eleven skal kunne følgje gjeldande læreplan på trinnet, men treng eigne individuelle mål knytt til grunnleggjande ferdigheiter i basisfaga norsk, engelsk og matematikk. Eit anna døme seier at eleven kan følgje klassen sine planar i alle fag utanom eitt, men med ulik grad av måloppnåing. I eit tredje døme tilrår PPT større grad av tilpassingar og at det blir gjort bortval av lærestoff. Det er likevel ikkje tydeleg kva fag eller område av fag dette gjeld for. Dette er formulert slik: «….. Val/ bortval av lærestoff bør gjerast i forståing av at det skal fremme eleven sin sjølvstende, gje meining, …….» Dette er følgt opp med IOP i fleire konkrete fag.

3.3 Fylkesmannens vurderingar

Fylkesmannen finn at det blir gjort eit aktivt arbeid med mål for at opplæringa skal vere i tråd med sentral læreplan. Lokale planar ber preg av at det i dei fleste faga blir tatt utgangspunkt i lærebøkene, men det synest vere praksis for å sjekke desse opp mot læreplanane. Når årsplanane blir revidert jamleg og lagt ut på læringsplattforma og skulen si heimeside slik at dei er tilgjengelege for kontroll, meiner Fylkesmannen likevel at praksisen er eigna til å sannsynleggjere at det er kompetansemåla i faga

undervisningspersonalet byggjer på når dei planlegg undervisninga.

Det synest å vere ei del variasjonar i korleis lærarane formidlar måla for opplæringa og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av elevane sin kompetanse og grunnlaget for vurderinga. Vi finn som nemnt fleire døme på skriftlege vurderingsgrunnlag, og gjennom intervju døme på korleis dette vert gjennomført munnleg og undervegs. Rektor seier

(9)

9 dette er tema på den årlege runden med skulevandring han gjennomfører. Fylkesmannen meiner det kunne ha vore ein betre systematikk for å sikre dette, men dei positive

tilbakemeldingane frå elevane tyder likevel på at dei oppfattar å få god informasjon om mål og vurderingsgrunnlag for dei undersøkte faga.

Fylkesmannen vurderer det som at den praksisen som er etablert med ei oppdatering av årsplanane undervegs, samordning i lærarteam og vektlegging frå leiinga si side, er aktivitetar som er eigna til å sannsynleggjere at elevane som følgjer den ordinære opplæringa får dekt alle kompetansemåla i LK06.

I førebels rapport skreiv vi:

«IOP-ane omhandlar i liten grad samanhengen med den ordinære opplæringa, det blir etter FM sitt syn uklart når det er dei sentrale kompetansemåla som gjeld for eleven og når ein erstattar desse med eigne mål i IOP. Vi gjer merksam på at det i opplæringslova

§ 5-1 m.a. står at «..Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi elevane eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. ..» Fylkesmannen meiner såleis at det blir for usikkert om desse elevane samla sett får dekt opp dei kompetansemåla i læreplanen det er bestemt at dei skal følgje.

Det er krav om at innhaldet i IOP-en samsvarar med enkeltvedtaket når det gjeld

innhaldet i opplæringa og synleggjering av eventuelle avvik frå LK06. Fylkesmannen finn at denne samanhengen er for svak og utydeleg.

Det er enkeltvedtaket som er det rettsleg bindande dokumentet og som foreldre/

føresette har klagerett på. IOP har ikkje ein slik status. Det at vedtaka ikkje er tydelege på kva fag eleven skal få spesialundervisning i, er utilfredsstillande. Spesialundervisning i eit konkret fag gir også visse mulegheiter til avvik/ fritak på andre område. Til dømes kan spesialundervisning i matematikk gje grunnlag for å vurdere om eleven vil ha utbytte av å delta på nasjonale prøvar. På ungdomssteget kan foreldra bestemme at elevar med spesialundervisning i eit fag skal fritakast frå vurdering med karakter i faget. Det må såleis kome tydeleg fram i kva fag eleven skal ha spesialundervisning. Tiltak etter § 5-1 kan sjølvsagt vere meir generelle hjelpetiltak utan at det dreiar seg om eit spesielt fag, men dette må også vere tydeleg i vedtaket.

Også det at eit vedtak er utydeleg på om opplæringa skal gjevast etter alle

kompetansemåla i læreplanen er i strid med regelverket. Læreplanen er ei forskrift og gir skolen i utgangspunktet ei plikt til å gje alle elevane opplæring etter alle

kompetansemåla. Det er berre eit tydeleg vedtak etter § 5-1 som kan gje grunnlag for noko anna.»

På bakgrunn av endringar som er gjort i mal for enkeltvedtak og IOP ser vi at skulen og kommunenivå har gjort grep for å rette opp dei svakheitene i systemet vi peika på i førebels rapport, og som er sitert over. Fylkesmannen finn det no sannsynleggjort at enkeltvedtaka vil vere tydelege på kva fag det blir gitt spesialundervisning i og det samla innhaldet i opplæringa til elevar med spesialundervisning.

Dei nye malane inneber ein rutine, eller skriftleggjort framgangsmåte, som skal sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa. Fylkesmannen finn det ut frå fokuset dette har fått gjennom tilsynet sannsynleggjort at dette også vil bli gjennomført i praksis (implementert).

(10)

10 3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finn det sannsynleggjort at dei rettslege krava under dette temaet no vil bli oppfylt.

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til.

Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1.

Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa.

Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane.

Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget.

Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar

kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren.

Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane.

Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse.

Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova § 3-2.

Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta

§ 3-11. Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling.

Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid.

Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova § 3-12. Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve

informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova §

(11)

11 3-13. Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8.

årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i

opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta.

Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta.

Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at halvårsvurderingar blir gjeve på riktige tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP-en.

For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova § 5-5.

Skulen må ha ein skriftlig og innarbeidd framgangsmåte for at årsrapportar blir gjeve på rette tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta.

I dokumentasjonen som omhandlar undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte finn vi mellom anna:

 Eigenvurderingsskjema for leiinga og frå lærargruppa som viser korleis skulen vurderer eige arbeid med undervegsvurdering

 Resultat av spørjeundersøking av elevgrupper på korleis dei vurderer konkrete spørsmål om kva for undervegsvurdering dei får i faga norsk, matematikk og kroppsøving

 Årsplanar for faga og vekeplanar med målformuleringar.

 Diverse vurderingskriterium i nokre fag

 Retningsliner for elevvurdering i dei kommunale grunnskulane i Vestnes

 Fleire døme på skriftlege undervegsvurderingar i faga

 Flytskjema for spesialundervisninga

 Anonymiserte døme på IOP-ar og årsrapportar

På dette kontrollområdet har spørjeundersøkinga blant elevane og intervjua av lærarar og skoleleiing gitt mykje av informasjonen om praksisen, og vurderingane våre støttar seg også i stor grad på det som samla sett kom fram her.

Etter førebels rapport har kommunen/ skulen kome med følgjande uttale/ erklæring:

«Skulen har starta ein prosess på hovudstega der ein i lag løftar fram eksisterande praksis, og korleis ein kan nytte denne vidare. Samstundes planlegg skulen nye grep for

(12)

12 å møte eit behov for lik praksis og systematikk i dette arbeidet. I pågåande arbeid med klasse- og læringsleiing (Ungdomstrinn i utvikling : 2015 - 2016), vil eitt av måla vere å bruke arbeidsplanane på 1.-10. steg som reiskap til òg å gjelde elevane si fortløpande vurdering av eige arbeid.»

Det er vidare lagt ved mal for arbeidsplanar der ein legg opp til at elevane skal involverast meir aktivt i eige læringsarbeid.

Kontrollområda som går på om elevane får rettleiing i måla for opplæringa, får vite kva læraren legg vekt på når arbeidet blir vurdert, ser vi at elevane gjennomgåande svarar positivt på. Sjølv om det er nokre forskjellar mellom faga, blir det gjennomgåande scora høgt her med i gjennomsnitt 84% bekreftande svar. Vi viser også til det vi skreiv om dette i kap. 3 ovanfor om bruk av årsplanar, vekeplanar og diverse skriftlege

vurderingskriterium for å gjere elevane kjent med måla og kva det blir lagt vekt på. Her samsvarar også tilbakemeldingane frå elevane godt med den praksisen det er gjort greie for i intervjua.

På spørsmåla om læraren fortel kva eleven får til i faget og kva dei konkret bør gjere for å bli betre i faget finn ein dårlegare score i elevane si tilbakemelding. Her svarar berre ca. 55% av elevane bekreftande, og variasjonane er større mellom faga med ca. 75%

bekreftande svar i eitt fag, men berre ca. 35% i eit anna. Ut frå intervjua fekk ein også inntrykk av at korleis ein gjer dette i stor grad er opp til den enkelte lærar, utan at vi kan sjå at det er lagt særleg føringar frå leiinga om dette. Også på spørsmålet som går på det same i forhold til om dei i den halvårlege, meir formelle samtalen, får vite om kva eleven bør gjere for å bli betre i faget, meiner mange at dei ikkje får det. Ved

gjennomlesing av døma på skriftlege undervegsvurderingar, ser vi at råd om kva elevane bør gjere for å bli betre i faga i svært liten grad er tatt med. Der det står noko om dette er det lite konkret. Her meiner Fylkesmannen det er store forskjellar frå lærar til lærar, og vi ser eit klart forbetringspotensiale, sjølv om praksisen samla sett ikkje blir vurdert som «ulovleg».

Kravet om at elevane aktivt skal vere med å vurdere eige arbeid og korleis dei utviklar seg i faget, synest å vere det området som blir dårlegast ivaretatt. Her svarar i snitt berre ca. 35% bekreftande. Også gjennom intervju kjem det fram at lærarane opplever dette som eit vanskeleg område, og at ein manglar metodar og verktøy for på ein god måte å involvere elevane i eige læringsarbeid. Det blir nemnt døme på praksis der elevane er med på å vurderer kvarandre sine elevarbeid eller framføringar, og dette er positivt, men døme på praksis for eigenvurdering mangla i stor grad då vi gjennomførte tilsynsbesøket. Med bakgrunn i erklæringa om korleis skulen framover vil ta tak i

arbeidet med elevane si vurdering av eige arbeid og eiga læring, meiner vi likevel det er sannsynleggjort at kravet i forskrifta til opplæringslova § 3-12 om eigenvurdering vil bli oppfylt.

Vi ser at det er ein etablert praksis for at det blir gjeve halvårsvurderingar i faga. Det er dokumentasjon på at slike vurderingar blir gjort skriftleg for alle faga. Det er ikkje eit lovkrav om at sjølve vurderingane skal vere skriftlege, men dette kan ofte vere

formålstenleg alt etter skulen si vurdering. Innhaldet i vurderingane stettar på ein god måtet krava om at det skal gjevast informasjon om elevane sin kompetanse i faga, og i noko, men mindre grad kravet om rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Fylkesmannen har også sett dokumentet «Retningslinjer for elevvurdering i dei

(13)

13 kommunale grunnskulane i Vestnes». Desse retningslinene omhandlar kva for element som skal vere med i undervegsvurderinga av elevane, også halvårsvurderinga i faga.

Dette er i tråd med at det i dette tilsynet er utleidd krav om ein skriftleg framgangsmåte (retningslinjer) for halvårsvurderinga i fag. Slik kan ein sikre god nok praksis på

området, og unngå at praksisen blir for personavhengig.

Skulen sitt flytskjema for spesialundervisninga seier at det for elevar med IOP skal lagast ein årsrapport som skal drøfte om innhald, organisering og omfang av opplæringa gir eleven eit forsvarleg utbytte. Innsende døme på årsrapportar viser at malen for desse byggjer på IOP. Mål og tiltak i denne er tatt med i kolonne 1 og 2 i eit skjema, og årsrapporten utgjer kolonne 3. Det kjem fram av malen at det skal vurderast eventuelle forslag til justeringar/ endringar av mål, tiltak og organisering. Vi vurderer det slik at flytskjemaet saman med malar for IOP og årsrapport tilfredsstiller kravet om ein skriftleg framgangsmåte (rutine) som skal sikre at årsrapporten inneheld ei vurdering av eleven si utvikling ut frå måla i IOP-en. Ut frå ei vurdering av innhaldet i innsende døme på

årsrapportar, meiner Fylkesmannen at dette i tilstrekkeleg grad, blir gjennomført i praksis.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Helland skule oppfyller krava i regelverket under dette tema.

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-11. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk og løpande å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring.

Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova § 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova § 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning.

(14)

14 Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for

spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor.

I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova

§ 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf.

opplæringslova § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng

spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova

§ 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

Aktuell innsendt dokumentasjon for dette området er:

 Flytskjema for spesialundervisninga som viser gangen frå lærar eller foreldre stiller spørsmål om eleven sitt utbytte av opplæringa og heile vegen, og med ulike utfall avhengig av vurderingar og avgjerder undervegs.

 Skjema for tilvising til PPT med m.a. samtykke-erklæring, pedagogisk rapport med informasjon om kartleggingar og utprøvingar innafor den ordinære opplæringa m.m.

 Mal for sakkunnig vurdering

 Døme på sakkunnige vurderingar, vedtak og IOP

Viktig grunnlag utanom nemnde dokumentasjon har vore intervju med faglærarar, spesialundervisningslærarar og skoleleiinga.

Når det gjeld spørsmålet om skulen har ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, finn vi ikkje ei eiga rutine spesifikt for dette. Vi ser likevel at flytskjemaet til bruk i samband med spesialundervisning startar med at «Lærar/ foreldre stiller spørsmål ved eleven sitt utbytte av opplæringa», og at den vidare saksgangen skal vere drøfting med leiinga, ev.

PPT, utarbeiding og utprøving av tiltak, drøfting og evaluering av tiltaka og først deretter tilvising til PPT. Saman med nemnde dokument og malar til bruk i samband med

eventuelle tilvising til PPT, meiner vi dette utgjer ein rutine eller skriftleg framgangsmåte på området. Skulen sin praksis med bruk av testar og kartleggingsprøvar blir også ein del av dette. Gjennom intervju fekk vi sannsynleggjort at desse rutinane i stor grad var implementert.

Det er i dette tilsynet vidare utleidd eit krav om at rutinane i det minste skal sikre ei vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytt til den enkelte eleven sine vanskar. Ut frå innsende døme på utfylte tilmeldingsskjema ser vi at slike forhold langt på veg blir vurdert. Sjølv om ikkje omgrepa arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø er brukt med akkurat denne ordlyden, finn vi at dette samla sett blir vurdert, dersom ein nyttar kartleggingsmateriellet slik det synest vere tenkt.

Det er vist at det for elevar som ikkje får tilfredstillande utbytte av opplæringa blir sett i verk tiltak. Det var gjennom intervjua nemnt døme på slike tiltak.

(15)

15 Som det kjem fram av det som er skrive lenger fram, har skulen ein skriftleg

framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. Ut frå det som kom fram under intervjua, synest denne framgangsmåten å vere kjent og innarbeidd i lærarkollegiet.

Fylkesmannen konkluderer med at dei rettslege krava det er gjort greie for i pkt. 5.1 ovanfor er oppfylt ved Helland skule.

6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Skulen må ha implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova § 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjort før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg

fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette.

Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa.

Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Relevant dokumentasjon for å opplyse korleis skulen arbeider med elevar med behov for særskilt språkopplæring, finn ein i utgangspunktet i dokumenta «Rutiner for Helland skule i høve elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn» og «Instruks for dei som arbeider med framadspråklege elevar». Pkt. 5 om vedtak i det førstnemnde dokumentet beskriv saksgangen i saker der ein vurderer og gjer vedtak om rettane til elevar med

minoritetsspråkleg bakgrunn. Den omhandlar retten til særskilt norsk, men nemner ikkje

(16)

16 morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane.

Det er også vedlagt tre døme på enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. Desse inneheld informasjon om rettane ved at oppll. § 2-8 er sitert, mål for opplæring, grunngjeving, omfang i timar og informasjon om kva læreplan eleven vil få

norskopplæring etter. Det kjem fram av grunngjevingane kva nivå eleven ligg på i norskdugleik etter testing. Det står ikkje noko i vedtaka om morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane. Det er etter førebels rapport innsendt nye malar for enkeltvedtak etter opplæringslova § 2-8.

Desse gjer det tydeleg at det skal gjerast ei særskilt vurdering av om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/ eller tospråkleg fagopplæring.

I intervju kjem det fram at skule har ein lærer med spesiell kompetanse som er ressursperson for opplæring etter § 2-8. Det er utarbeidd eigen perm med rutinar og kartleggingsmateriell som blir brukt i denne opplæringa. Det vart gjort greie for praksis med kartlegging før opplæringa startar, kartlegging undervegs og som grunnlag for å avslutte særskilt språkopplæring. Særskilt språkopplæring blir avslutta når eleven er på nivå 3. Det blir sagt at behov for morsmålsopplæring og/ eller tospråkleg fagopplæring blir vurdert, men at det er problem med å skaffe lærarar/ personar med nødvendig språkkompetanse.

Rutinane legg opp til at norskferdigheitene vert kartlagt både før opplæringa startar, undervegs og ved avslutninga. Ut frå dokumentasjonen og det som blir sagt under intervjua, finn Fylkesmannen det sannsynleggjort at dette også vert gjennomført i praksis.

Når det gjeld om det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring, får vi opplyst at kommunen finn det vanskeleg å gi slike tilbod på grunn av mangel på lærarar eller andre med kompetanse i dei ulike morsmåla. Det blir sagt at behovet blir vurdert. Dei nye malane for enkeltvedtak etter § 2-8 inneber at ein framover også har ei rutine for at det blir tatt stilling til behovet for slik opplæring.

Fylkesmannen vil presisere at det er eit krav at ein skal ta konkret stilling til om desse elevane på individuelt grunnlag, også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Dette skal kome fram i enkeltvedtaket, og der skal det også grunngjevast kvifor eller kvifor ikkje slikt tilbod blir gitt. Fylkesmannen erkjenner at det ikkje alltid vil være muleg å få tak i eigna undervisningspersonale med nødvendig språkkompetanse, men for elevar som vil ha behov for slike tilbod skal ein så langt råd er prøve å få dette på plass. Vi viser også til opplæringslova § 2-8 fjerde ledd som seier at ein i tilfelle der ein manglar eigna undervisningspersonale, så langt mogeleg skal leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane.

Helland skule oppfyller krava om språkkartlegging og det å gi tilbod om særskilt norskopplæring for elevar som treng det.

(17)

17 Helland skule oppfylle også kravet om at det for elevar med behov for særskild

norskopplæring skal vere implementert rutine som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

7. Avslutning av tilsynet

Tilsynet blir med dette avslutta utan at det er avdekt lovstridige forhold med behov for varsel om pålegg om endring. Denne konklusjonen er basert på det kjeldematerialet det er gjort greie for i denne rapporten og med utgangspunkt i status på tidspunktet for tilsynet si avslutting.

Molde 19.05.15

Jørn Thomassen ass.utdanningsdirektør,

(18)

18

Vedlegg 1 : Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Oversendingsbrev frå kommunen

 «Plan for kvalitetsvurdering i grunnskulen»

 «Plan for kvalitetsutviklinga i grunnskuleopplæringa i Vestnes kommune 2014- 2015»

 «Plan for kvalitetsutvikling 2014-2015, Helland skule»

 «Skulebasert vurdering Helland skule 2013-2014»

 Diverse skjemamalar og flytskjema for spesialundervisninga

 Malar for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

 «Plan for kvalitetsutviklinga i grunnskuleopplæringa i Vestnes kommune 2014- 2015»

 Utfylt eigenvurderingsskjema frå skuleleiinga

 Utfylte eigenvurderingsskjema frå lærargupper

 Svar på spørjeundersøking, oppsummeringsskjema frå norsk på 9. årstrinn

 Svar på spørjeundersøking, oppsummeringsskjema frå matematikk på 8. årstrinn

 Svar på spørjeundersøking, oppsummeringsskjema frå kroppsøving på 10.

årstrinn

 Dokumentasjon knytt til opplæringa i norsk ved Helland skule:

o Årsplan i norsk for 9. årstrinn 2014/15 o Arbeidsplan for 9A vekene 42 og 43

o Opplisting av vurderingsgrunnlag i norsk for ungdomstrinnet o Vurderingskriterium for skriving av «drøftande artikkel»

o Vurderingskriterium for skriving av «fortelling»

o Vurderingskriterium for karaktersetjing for elevtakstar og norsk munnleg o Vurderingsskjema for munnleg framføring – foredrag

o Døme på «SOL» - diagram o

 Dokumentasjon knytt til opplæringa i matematikk ved Helland skule:

o Årsplan i matematikk for 8. årstrinn 2014/15

(19)

19 o Arbeidsplan for 8B vekene 44 og 45

o

 Dokumentasjon knytt til opplæringa i kroppsøving ved Helland skule:

o Årsplan i kroppsøving for 10. årstrinn 2014/15 med informasjon om formål, prioriteringar, vurdering og kompetansemål

o Vurderingskriterium for friluftsliv, fotball, kreativ dans, orientering, ski, turn, eigentrening

o Beskrivelse av prosjekt Blod svette og tårer.

 Diverse vedlegg om spesialundervisning frå Helland skule:

o Flytskjema

o Rutinar i forhold til Kollen ungdomsbase (barnevernsinstitusjon -Bufetat) o For 6 elevar:

o Døme på sakkunnig vurdering – anonymisert o Døme på årsrapport

o Døme på enkeltvedtak om spesialundervisning o Døme på IOP

 Rutinar for Helland skule i høve elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn.

 Instruks for dei som arbeider med framandspråklege elevar

 Tre døme på vedtak om særskilt språkopplæring – anonymisert

 Ettersendt dokumentasjon:

o 2 døme på utfylte henvisingsskjema til PPT

o Retningslinjer for elevvurdering i dei kommunale grunnskulane i Vestnes

Dokumentasjon ettersendt etter førebels rapport:

 Uttale tilbakemelding frå kommunen

 Revidert mal for enkeltvedtak om spesialundervisning

 Revidert mal for IOP (individuell opplæringsplan)

 Døme på arbeidsplan for elevar med opplegg for eigenvurdering

 Revidert mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

(20)

20

Vedlegg 2: Intervju

Følgjande personar som vart intervjua i tilsynet

 Rektor og inspektør ved Helland skule

 Tre lærarar som underviser i norsk

 Tre lærarar som underviser i matematikk

 Tre lærarar som underviser i kroppsøving

 Tre lærarar med ansvar for spesialundervisning