ENDELEG TILSYNSRAPPORT

(1)

ENDELEG

TILSYNSRAPPORT

Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa

Gjemnes kommune – Batnfjord skule

Saksnr.: 2014/5696 Molde, 22.06.2015

(2)

2

Innhald

Samandrag ... 3

1. Innleiing ... 4

2. Om tilsynet med Gjemnes kommune – Batnfjord skule ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular ... 4

2.2 Tema for tilsyn ... 4

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet ... 5

3. Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag ... 5

3.1 Rettslege krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkingar ... 7

3.3 Fylkesmannens vurderingar ... 9

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...12

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte ...13

4.1 Rettslege krav ...13

4.2 Fylkesmannens undersøkingar ...14

4.3 Fylkesmannens vurderingar ...15

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning ..19

6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring...22

7. Frist for retting av lovbrot ...24

8. Kommunen sin frist til å rette ...25

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...26

(3)

3

Samandrag

Tema for tilsynet er skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, jf.

opplæringslova kapittel 1, 2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tema for tilsynet er retta mot kjerneområdet til skulen: arbeidet med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa.

Tilsyn med Gjemnes kommune blei opna gjennom brev 13.01.2015. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju.

Etter gjennomført tilsyn konkluderer Fylkesmannen med at Batnfjord skule på mange av kontrollområda oppfyller, eller vil komme til å oppfylle, lovkrava. Fylkesmannen har funne at det er nokre manglar i rektor si sikring av lokalt læreplanarbeid, og i skulen sitt arbeid med eigenvurdering i fag. Kommunen må også sørge for at skulen får på plass rutinar for

vurdering av særskilt språkopplæring.

Gjemnes kommune har uttalt seg om den førebelse rapporten. Kommentarane til

kommunen kjem fram i denne rapporten. Gjemnes kommune har frist til 30. oktober 2015 til å rette opp dei forholda som er avdekte under tilsynet.

(4)

4

1. Innleiing

Fylkesmannen opna 13.01.2015 tilsyn med skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Batnfjord skule i Gjemnes kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell¹ knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar.

Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten.

I denne tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekte under tilsynet. Fristen er 30.10.2015. Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova § 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI.

2. Om tilsynet med Gjemnes kommune – Batnfjord skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf.

kommunelova § 60 b.

Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten.

I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i

medhald av denne lova som er brotne.

2.2 Tema for tilsyn

Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa.

Hovudpunkt i tilsynet vil vere:

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2014-2017/

(5)

5

 Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag

 Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

 Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskild språkopplæring

Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane:

 får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa

 får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa

 får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa

 blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande

Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa.

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet

Tilsyn med Gjemnes kommune vart opna gjennom brev 13.01.2015. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova § 60 c.

Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg.

Dokumentasjon som inngår i tilsynet, sjå vedlegg 1.

3. Skulen sitt arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova § 2-3 og forskrift til opplæringslova § 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova § 2-3.

(6)

6

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane.

Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP.

Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf.

opplæringslova § 2-3 og forskrift til opplæringslova § 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle

kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova § 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla.

Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får

spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for.

Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06.

IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova § 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for

spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06.

Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige

(7)

7

vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOP-en kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtak om spesialundervisning.

IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen).

Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for

spesialundervisning så langt dei passar, jf. § 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla foropplæringa, jf. opplæringslova § 5-5.

Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa.

3.2 Fylkesmannens undersøkingar

Fylkesmannen har gjennom skriftleg dokumentasjonen, intervju og spørjeundersøking, undersøkt om leiinga ved rektor organiserer det lokale arbeidet med læreplanane slik at tilrettelegging og gjennomføringa av opplæringa er i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06).

Vi har særleg sett på det lokale arbeidet med læreplanane og dei individuelle

opplæringsplanane (IOP) for faga norsk, matematikk og kroppsøving for skuleåret 2014-15.

For elevar med spesialundervisning, som skal ha avvik frå LK06, har vi sett på om det er utarbeidd eigne mål for spesialundervisninga i eleven sin IOP.

Gjemnes kommune er i gang med å innføre Kvalitetslosen som sitt verktøy for arbeidet med kvalitet. Kvalitetslosen er eit elektronisk verktøy der tilsette finn dokument som gjeld heile organisasjonen. Slik kan dei tilsette heile tida finne oppdaterte lover og forskrifter, planar, retningslinjer, prosedyrar og andre ulike hjelpemiddel som gjeld arbeidet med tenester og forvaltningsoppgåver i organisasjonen. Det vart opplyst om under intervju at dette systemet skal rullast ut til alle tilsette i løpet av våren 2015.

Batnfjord skule har utarbeidd ein plan for arbeidet ved skulen, «Årsplan-Batnfjord skule»

som blir revidert årleg. Denne inneheld oversikt og omtale om Organisasjon og struktur, Skulen sine mål og fokusområde, Utviklingarbeid, Kompetanseutvikling, Aktivitetsplan, Samarbeidsparter, Vurdering og kvalitetssikring.

(8)

8

For å sikre at undervisningspersonalet knyt innhaldet i opplæringa til kompetansemål i fag, skriv rektor i eigenvurderinga at dette er varetatt gjennom at rektor stiller krav til lærarane om å utarbeide årsplanar/halvårsplanar med kompetansemål i alle fag på alle steg innan fastsette fristar. Frist for utarbeiding av planar er sett i årshjulet for skulen. Planane skal leverast til leiinga for kvalitetssikring og leggast ut på læringsplattforma Fronter. Kvalitet og rutinar rundt læreplanarbeidet ved skulen, er omtalt i Årsplan for Batnfjord skule. Intervju bekreftar at årsplanen og fristar i årshjulet årleg er gjennomgått og gjort kjent blant personalet.

Det er utarbeidd ein felles mal som skal brukast til arbeidet med lokale planar i faga. Malen inneheld følgjande kategoriar; tema/hovudområde, lærestoff, arbeidsmåtar, kompetansemål (Kunnskapsløftet +ev læringsmål) og vurdering. Vedlagte dokumentasjon viser at det er utarbeidd årsplanar/halvårsplanar for dei faga som er undersøkt i tilsynet; norsk,

matematikk og kroppsøving. Dei vedlagte årsplanane/halvårsplanane viser at lærarane i to av faga bruker den felles malen, og at lærarane i eitt av faga bruker ein eigen mal. Den vedlagte halvårsplanen i dette faget er ein plan over aktivitetar/innhald og viser ikkje til korleis innhaldet i opplæringa er knytt opp mot sentrale kompetansemål. Det blir informert om under intervju at lærarane også i dette faget etter kvart skal ta i bruk den felles malen.

Det er lagt opp til at lærarane har tid til samarbeid, og intervju bekreftar at dei har faste møte i klasseteam. Fylkesmannen har ikkje mottatt dokumentasjon på kva som er tema for desse møta, men intervju viser at møta mellom anna blir brukt til elevsaker. Når det gjeld samarbeid om fag, kom det fram gjennom intervju at det var opp til kvar enkelt

faglærarteam kor omfattande dette samarbeidet er. I nokre av faga var det faste møtetider der dei legg planar for kommande veke.

Rektor viser til at elevane blir gjort kjent med måla for opplæringa mellom anna gjennom vekeplanar som blir utarbeidde gjennom ein felles mal. Vedlagte vekeplanar viser

tema/innhald i timane og læringsmål for veka i dei ulike faga. I dei vekeplanane som følgjer dokumentasjonen Fylkesmannen har mottatt, har skulen i dei fleste faga sett opp læringsmål for faget/økta, men det er ikkje gjennomgåande i alle fag. Nokre av faga manglar læringsmål på planen. Det er heller ikkje alle faga som er omfatta av tilsynet, som er med på desse vekeplanane.

Skulen har innført bruk av læringsplattforma Fronter som er eit nettbasert verktøy for samarbeid og læring. Her har skulen i tillegg til rom for elevgrupper, eit eige rom for personalet med felles informasjon, med mellom anna årsplanen, referat, planar etc.

Fylkesmannen har ikkje mottatt dokumentasjonen på at skulen utarbeider

vurderingskriterium i faga i stor grad. Vi har mottatt nokre døme på vurderingskriterium i enkelte tema og fag. Intervju kunne heller ikkje stadfeste at skulen i alle fag driv systematisk arbeid med å utvikle vurderingskriterium. Nokre lærarar gir uttrykk for at det er ei utfordring å utvikle gode vurderingskriterium.

(9)

9

Spørjeundersøkinga blant elevane viser at dei i stor grad meiner at lærarane forklarar kva som er måla for opplæringa slik at dei forstår kva dei skal lære. Dette gjeld i hovudsak for alle dei undersøkte faga. Også på spørsmålet om dei får vite kva læraren legg vekt på arbeidet i faga, blir det svart svært positivt i alle dei tre faga, frå 86%-97%.

Om rektor si sikring av at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinna, kjem det fram at årsplanane blir lagt på Fronter, og at det er signalisert frå leiinga at alle kompetansemål skal dekkjast opp. Det er sett av tid til utabeiding av årsplanar. Det kjem fram synspunkt frå lærarane på at ein ved å følgje lærebøkene vil får dekt opp alle kompetansemåla, men ein kan ikkje vise til rutinar for å sjekke dette.

Gjennom dokumentasjon og intervju går det fram at skulen årleg lager individuelle opplæringsplanar (IOP) for elevar som har spesialundervisning. Det er sett fristar og kven som har ansvar for dette arbeidet i årshjulet til skulen. Ved avvik frå læreplanverket angir vedtaket konkret kva fag det gjeld. IOP viser eigne mål i opplæringa for eleven, og gir uttrykk for om eleven skal følgje klassen sin plan eller ikkje. Det er opp til kontaktlærar og den som gir spesialundervisning, å samordne spesialundervisning med ordinære (klassen) planar.

Dette fann ikkje Fylkesmannen at det er skriftlege rutinar på.

Tilbakemelding frå kommunen på førebels rapport:

I tilbakemeldinga frå skulen etter førebels rapport skriv rektor at skulen allereie har ei skriftleg rutine på at både måla for faga og vurderingskriterier skal stå på vekeplana, og at ein no skal gjere eit arbeid overfor personalet for å skjerpe inn at desse krava/rutinane blir følgd opp.

Når det gjeld det eine faget der Fylkesmannen påpeika manglar i halvårsplan/årsplanar, skriv rektor at dei er ueinig og undrande til Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjon. Dette grunngir dei mellom anna med at sidan faget ikkje har lærebøker, så jobbar faglærarar direkte ut frå LK06 når dei planlegg undervisninga.

Rektor skriv vidare at dei skal sjå på planane i faget og klargjere koplinga i planane opp mot måla i LK06.

Når det gjeld kravet om implementert rutine om at IOP skal samordnast med den ordinære undervisninga, viser kommunen til at det no blir ført inn eit punkt i mal for IOP som skal vareta dette kravet.

3.3 Fylkesmannens vurderingar

Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget.

Fylkesmannen finn at det blir gjort eit arbeid med mål for at opplæringa skal vere i tråd med sentral læreplan. Ved at skulen utarbeider fag-/årsplanar på alle trinn, og vekeplanar ut frå desse, sikrar skulen at det er etablert eit grunnlag for at undervisningspersonalet kan knyte innhaldet i opplæringa til kompetansemåla i fag. Lokale planar ber preg av at det i dei fleste

(10)

10

faga blir tatt utgangspunkt i lærebøkene, men det synest å vere praksis for å sjekke desse opp mot læreplanane sjølv om ein ikkje kan vise til rutinar for dette.

Ved at det er utarbeidd felles malar, er gitt fristar og sett av tid til læreplanarbeid, meiner Fylkesmannen at rektor har lagt føringar for eit system som er med på å sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faga. Det er sannsynleggjort at også fag som i dag har planar som ikkje har klar kopling opp mot sentrale kompetansemål, kjem til å innføre bruk av malane.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga.

Det kjem fram at det gjennom utviklinga av felles malar for vekeplanar, er ein systematikk i å informere elevane om måla for opplæring. Dei positive tilbakemeldingane frå elevane tyder også på at dei oppfattar å få god informasjon om mål og vurderingsgrunnlag.

Undersøkingane til Fylkesmannen viser at det er variasjonar i korleis lærarane formidlar kva det blir lagt vekt på i vurderinga, og at ikkje alle arbeider like systematisk med dette. Svara frå spørjeundersøkinga viser likevel i hovudsak at elevane veit kva faglærar legg vekt på i vurderinga, og på den måten kva som er vurderingsgrunnlaget.

Dette kravet inneber også at det faglærar legg vekt på, skal vere basert på kjente

vurderingskriterium som kan utleiast av kompetansemåla. Sidan eitt av faga ikkje har planar der det er ei klar kopling opp mot sentrale kompetansemål, og at det på fleire vekeplanar manglar mål i fleire fag, finn Fylkesmannen etter tilsynet at denne sikringa ikkje er godt nok varetatt.

Fylkesmannen sine vurderingar etter tilbakemelding frå kommunen på førebels rapport:

Fylkesmannen vil presisere at pålegget om at rektor må sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne mål og vurderingsgrunnlag, er grunngitt i at det var manglar i planar i fleire fag, og at det var eit fag som ikkje hadde årsplanar/halvårsplan med klar kopling opp mot sentrale kompetansemål. Dette gjorde at Fylkesmannen konkluderte med at det ikkje var sannsynleggjort at sikringa var god nok, og at ein dermed ga eit pålegg om retting.

Skulen skriv at dei skal sjå på planane i faga og klargjere koplinga opp mot måla i LK06. Det er viktig å presisere at i fag der ein ikkje har lærebøker, er det særleg viktig med planar som har klar kopling opp mot sentrale mål, fordi innhaldet i faget berre blir utleidd av lokale planar.

Alle delane i LK06 er fastsett som forskrifter til opplæringslova og er ein del av eleven sine rettar. Læreplanane i fag gir rammer for innhaldet og definerer kompetansen eleven skal ha tileigna seg i faget etter ulike trinn. All opplæring skal vere kopla til kompetansemål og ingen kompetansemål kan veljast bort, med mindre ein eleven har vedtak om rett til spesialundervisning og dette kjem fram av enkeltvedtaket. I Fylkesmannen sine

(11)

11

undersøkingar var det desse krava ein undersøkte, og slik planane er utforma i dag, var det ikkje klargjort godt nok at alle kompetansemåla i eit av faga var med i lokal plan.

Tilbakemeldinga frå skulen viser at dette er eit arbeid som skal startast opp. Fram til dette er på plass, held Fylkesmannen fast på varselet om pålegg som var gitt i førebels rapport.

Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP.

Fylkesmannen vurderer det til at praksisen som er etablert med felles rutinar for årsplanane, og vektlegging frå leiinga si side på at opplæringa skal vere i samsvar med LK06, er aktivitetar som kunne vere eigna til å sannsynleggjere at elevane som følgjer den ordinære opplæringa får dekt alle kompetansemåla i LK06. Likevel har vi registrert at samordninga i lærarteama er noko ulik frå fag til fag, og at ein i stor grad stolar på lærebøkene. Risikoen for at ikkje alle kompetansemåla blir dekt opp i løpet av hovudtrinnet blir derfor for stor.

Ved at årsplanar blir levert til leiinga og lagt i Fronter, er leiinga orientert om innhaldet i faga, men Fylkesmannen kan ikkje sjå at denne rutinen er med på å sikre at opplæringa samla dekker alle kompetansemåla. Det blir for mykje opp til den enkelte lærar som underviser i faga å sørgje for at alle kompetansemåla på hovudtrinnet er dekt. Særleg ved bytte av faglærar i opplæringsløpet, er dette for sårbart.

Fylkesmannen viser til vurderingane våre over og kan ikkje sjå at det er nye opplysningar i tilbakemeldingane frå kommunen på førebels rapport som viser at det no er sannsynleggjort at denne sikringa er varetatt. Fylkesmannen presiserer at dette pålegget ikkje handla om enkeltfag, men var gitt fordi skulen manglar ei generell sikring av at opplæringa dekkjer alle kompetansemål på hovudtrinnet i faga som var omfatta av tilsynet.

Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan når ein elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformast på bakgrunn av den sakkunnige vurderinga frå PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innhaldet i, omfanget og organiseringa av opplæringa.

Fylkesmannen vurderer at skulen kvart år utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Skulen sine malar for enkeltvedtak og rutinar for kven som har ansvar og årshjul med fristar, er eigna til å sikre at alle elevar som har vedtak om

spesialundervisning får IOP. Vidare ser Fylkesmannen av innsendt dokumentasjon at det blir utarbeidd IOP for elevar med vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen har også inntrykk av at det er etablert god praksis rundt planlegging og organiseringa av spesialundervisning.

(12)

12

Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06.

Det er krav om at innhaldet i IOP-en samsvarar med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjering av eventuelle avvik frå LK06. Fylkesmannen finn at denne samanhengen er varetatt. Enkeltvedtaket er klar på kva fag elevane får spesialundervisning i, om det er avvik frå LK06, og det er eit gjennomgåande samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP.

IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen).

IOP viser måla for opplæringa, jf. opplæringslova § 5-5, og dersom vedtaket om

spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, kjem dette fram i IOP-en.

Når det gjeld kravet om å sikre at IOP er samordna med den ordinære opplæringa, ser Fylkesmannen at det er god praksis på dette, men skulen manglar ei implementert skriftleg rutine som sikrar at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med den ordinære opplæringa. Ei slik rutine skal mellom anna innehalde informasjon om korleis skulen

samordnar IOP-ar med planane for den ordinære opplæringa, det vil seie klassen sin plan.

Fylkesmannen vurderer at undervisningspersonalet i størst mogleg grad gjennomfører spesialundervisninga saman med ordinær klasse og har praksis for å samarbeide med den som har ansvar for spesialundervisninga. I førebels rapport konkluderte Fylkesmannen med at god praksis likevel ikkje er nok i forhold til dei krava som er utleidd av lova til at ein skal ha skriftlege implementerte rutinar for denne samordninga. Dette kravet skal vere med på å sikre at det ikkje er personavhengig korleis og om denne samordninga blir gjennomført.

Etter gjennomgang av kommunen si tilbakemelding på førebels rapport ser ein at kommunen kan vise til at kravet om implementert rutine blir varetatt ved at ein endrar malen for IOP.

Sidan skulen under tilsynet i tillegg viste at dei har god praksis rundt arbeidet med IOP, er det sannsynleggjort godt nok at dette no blir retta.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Kravet om at rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga, er ikkje godt nok varetatt. Rektor må også sikre at opplæringa dekkjer dei aktuelle kompetansemåla på hovudtrinnet i faget.

Dei andre rettslege krava under dette temaet er oppfylt.

(13)

13

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til.

Elevane skal bli kjente med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane.

Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget.

Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf.

forskrift til opplæringslova § 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren.

Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane.

Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse.

Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova § 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta § 3-11.

Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling.

Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid.

Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova § 3-12. Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve

informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin.

(14)

14

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin

kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova § 3-13.

Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta.

Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta.

Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at elevane får

halvårsvurderingar på riktige tidspunkt og at dei har eit innhald i samsvar med forskrifta.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en.

For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova § 5-5.

Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at dei har eit innhald i samsvar med forskrifta.

4.2 Fylkesmannens undersøkingar

Grunnlaget for Fylkesmannens vurderingar av skulen sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, er som nemnt under kap. 3.2 Fylkesmannens

undersøkingar. Fylkesmannen har i tillegg sett på dokumentasjonen som omhandlar undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte, der ein mellom anna finn dokumentet Systembasert vurdering. Vurdering av og for læring. Undervegsvurdering.

Dokumentet tar utgangspunkt i kommunen sine kommunale retningsliner for elevvurdering og er tilpassa skulen med krav til innhald for korleis dette arbeidet skal utøvast, og det viser òg tiltak på alle trinn etter LK06. Dokumentet er sist oppdatert 2009, og det vart opplyst om under intervju at dokumentet skal reviderast.

Skulen har eit system for at lærarane legg skriftlege vurderingar i samband med

foreldresamtaler som blir gjennomført to gonger i året, inn i Visma, som er eit nettbasert system for skuleadministrasjon.

I tillegg har vi lagt vekt på følgjande dokumentasjon:

(15)

15

 Eigenvurderingsskjema for leiinga og frå lærargruppa som viser korleis skulen vurderer eige arbeid med undervegsvurdering

 Resultat av spørjeundersøking av elevgrupper på korleis dei vurderer konkrete spørsmål om kva for undervegsvurdering dei får i faga norsk, matematikk og kroppsøving

 Årsplanar/halvårsplanar for faga og vekeplanar med målformuleringar.

 Døme på oppgåver/testar i faga

 Døme på skriftlege vurderingar

 Døme på halvårsvurderingar

 Døme på vurderingskriterium i enkelte fag

 Anonymisert døme på utfylt halvårsvurdering for elev

 Døme på materiell til bruk for innlæring av læringsstrategiar og eigenvurdering

 Anonymiserte døme på IOP-ar og årsrapportar

På dette kontrollområdet har spørjeundersøkinga blant elevane og intervjua av lærarar og skuleleiing gitt mykje av informasjonen om praksisen, og vurderingane våre støttar seg også i stor grad på det som samla sett kom fram her.

Batnfjord skule skriv i si tilbakemelding til førebels rapport at dette er eit område ein vil ta tak i og forbetre praksisen sin på. Rektor skriv at skulen er i gang med prosjektet

«Ungdomstrinn i utvikling» under rettleiing av HIVO. Arbeidsmåten dei lærer der skal brukast vidare på andre område dei treng å utvikle seg på, og rektor har planar om å implementere arbeid med vurdering- og eigenvurdering i dette.

Når det gjeld kravet om implementert rutine for halvårsvurderingar, vil skulen endre innhaldet i Årsplanen for Barnfjord skule til «I halvårsvurdering skal det også gjevast informasjon om elevane sin kompetasne i faga og rettleiing om korleis dei skal auke kompetansen sin».

4.3 Fylkesmannens vurderingar

Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til.

Elevane svarer positivt på at dei får rettleiing i måla for opplæringa. Sjølv om det er nokre forskjellar mellom faga, blir det gjennomgåande scora høgt her med i gjennomsnitt 88%

bekreftande svar. Her samsvarar også tilbakemeldingane frå elevane godt med den praksisen det er gjort greie for i intervjua.

Innsendt dokumentasjon inneheld mellom anna døme på vekeplanar frå ulike trinn. I vekeplanane er det sett opp læringsmål som er knytt til opplæringa i det aktuelle

tidsrommet. Vidare kjem det fram både av svara i eigenvurderingsskjema og i intervju med lærarane, at læringsmåla blir gjennomgått med elevane i dei ulike opplæringsøktene.

(16)

16

Ut frå ovannemnte og elevane sine svar, vurderer Fylkesmannen at lærarane rettleier elevane i kva mål opplæringa er knytt til. Her viser Fylkesmannen til konklusjonane i kap. 3 der det vart påpeika manglar i årsplanar og vekeplanar. Fylkesmannen vurderer at i dei tilfella det er usikkert om måla er utleidde av LK06, så vil dette bli retta opp gjennom pålegga gitt på grunnlag av kap. 3.

Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget.

På dette kontrollområdet undersøkte Fylkesmannen om det er sannsynleggjort at elevane får rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga av faga, ut frå dei lokale planane som blir utarbeidde.

På spørsmålet om elevane får vite kva lærar legg vekt på i vurderingar i faget, er resultatet av spørjeundersøkinga også gjennomgåande positiv alle faga. Dei fleste lærarane bekreftar gjennom eigenvurdering og i intervju at vurderingskriterium blir utarbeidd saman med oppgåver, og dei blir munnleg gjennomgått undervegs i opplæringa. Lærarane svarer noko ulikt på korleis dei gjer det. Fleire utrykkjer at elevane får både munnlege og skriftlege beskjedar om kva det blir lagt vekt på i vurderinga, gjennom det daglege

undervisningsarbeidet og gjennom elevsamtalar.

Fylkesmannen vurderer samla sett at dei ulike lærarane gir informasjon om kva dei legg vekt på når dei skal vurdere elevane i dei ulike faga, ut frå planane som er brukt, sjølv om det i liten grad er utarbeidd felles vurderingskriterium på trinna i dei ulike faga. Ved å utarbeide vurderingskriterium vil ein sikre ein felles vurderingskultur ved skulen.

Ut frå ovannemnte og elevane sine svar, vurderer Fylkesmannen at lærarane rettleier

elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i fag. Her viser Fylkesmannen til konklusjonane i kap. 3 der det vart påpeika manglar i årsplanar og vekeplanar. Fylkesmannen vurderer at i dei tilfella det er usikkert om måla er utleidde av LK06, så vil dette bli retta opp gjennom pålegga gitt på grunnlag av kap. 3.

Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse.

På spørsmåla om læraren fortel kva eleven får til i faget og kva dei konkret bør gjere for å bli betre, finn ein dårlegare score i elevane si tilbakemelding. Her er variasjonane større mellom faga med ca 79% bekreftande svar i eitt av faga til 41% i eit anna. I snitt på dei spørsmåla som omhandlar dette kontrollområdet, svarer ca 60% av elevane bekreftande.

Også på spørsmålet som går på det same i forhold til om dei i den halvårlege, meir formelle samtalen, får vite om kva ein bør gjere for å bli betre i faget, meiner mange at dei ikkje får det.

Ved gjennomlesing av døma på skriftlege undervegsvurderingar, ser vi at råd om kva elevane bør gjere for å bli betre i faga i liten grad er tatt med. Der det står noko om dette er det lite

(17)

17

konkret. Her meiner Fylkesmannen det er store forskjellar frå lærar til lærar, og vi ser eit klart forbetringspotensiale, sjølv om praksisen samla sett ikkje blir vurdert som «ulovleg».

Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid.

Kravet om at elevane aktivt skal vere med å vurdere eige arbeid, eigen fagleg utvikling og eigen kompetanse, synest å vere eit område som ikkje er varetatt godt nok. I snitt svarer berre ca. 35% av elevane bekreftande på spørsmålet om involvering i eige læringsarbeid i spørjeundersøkinga.

Også gjennom intervju kjem det fram at lærarane opplever dette som eit vanskeleg område, og at ein manglar metodar og verktøy for på ein god måte å involvere elevane i eige

læringsarbeid. Det blir nemnt døme på praksis der elevane er med på å vurderer kvarandre sine elevarbeid eller framføringar, og dette er positivt, men døme på praksis for

eigenvurdering manglar i stor grad. Vi meiner såleis at kravet i forskrifta til opplæringslova § 3-12 om eigenvurdering ikkje er oppfylt.

For at elevane skal kunne vere i stand til å vurdere eiga måloppnåing, må det sikrast at det er rett tolking av kompetansemåla i LK06 som formidlast til elevane. Dette var ikkje på plass i alle fag.

Fylkesmannen ser positivt på at vurdering og eigenvurdering blir område Batnfjord skule skal arbeide med framover, og at skulen set seg mål om forbetring når det gjeld elevane si

involvering i vurderingsarbeidet. Likevel meiner vi at skulen si tilbakemelding ikkje inneheld nye moment som gjer at vi vurderer dette korreksjonspunktet annleis enn vi gjorde i

førebels rapport. For å sannsynleggjere at dette korreksjonspunktet er lukka, må ein vise til ei tydelegare og meir systematisk skisse av korleis skulen skal rette opp dette varselet om pålegg.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga blir gjeve

informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin.

Elevane har rett til halvårsvurdering i faga som ein del av undervisninga. Skulen skal sørge for å ha ein implementert rutine for gjennomføring av halvårsvurderingar slik at

gjennomføring og innhaldet i halvårsvurderingane ikkje blir personavhengig, men mest mogleg lik for alle elevane. Det er rektor som skal sørge for at lærarane gjennomfører halvårsvurderingane. I forskrift til opplæringslova § 3-13 er det sagt at på ungdomstrinnet skal halvårsvurdering utan karakter blir gitt midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta. Vidare skal halvårsvurdering utan karakter gjennomførast i nær samanheng med halvårsvurdering med karakter.

(18)

18

Skulen gjennomfører halvårsvurdering i samband med konferansetimen minimum to gonger i løpet av skuleåret. Skulen har likevel ikkje lagt fram implementert skriftleg rutine for innhaldet i halvårsvurderingane. Det kjem ikkje fram verken i intervju eller i

dokumentasjonen som er vedlagt tilsynet at skulen har felles føringar på at halvårssamtalen skal innehalde både informasjon om eleven sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin.

Fylkesmannen konkluderte i førebels rapport med at ein på bakgrunn av ovannemnte finn at skulen ikkje har ein implementert rutine for halvårsvurdering i alle fag.

Etter gjennomgang av kommunen si tilbakemelding på førebels rapport, ser ein at

kommunen kan vise til at kravet om implementert rutine på innhald i halvårssamtalen utan karakter no blir inkludert i dei rutinane som skulen har frå før i Årsplanen.

Sidan skulen under tilsynet i tillegg viste at dei har god praksis rundt gjennomføring av halvårssamtalen, er det sannsynleggjort godt nok at dette no blir retta.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en.

Når det gjeld årsrapporten har skulen ein fast frist i årshjulet sitt og rutinar for

spesialundervisning i Årsplan, der det er sagt at det skal utarbeidast årsrapporter for alle elevar med spesialundervisning. Det kjem derimot ikkje fram av rutinen kven som er ansvarleg for å skrive årsrapportane, det kjem midlertidig fram i Årsplanen at årsrapporten er ei evaluering av måla i eleven sin IOP. Gjemnes kommune har vidare utarbeidd ein felles mal for årsrapportar.

Til tross for at det ikkje var nemnt i rutinen kven som er ansvarleg for å skrive årsrapport, kom det fram i intervju at undervisningspersonalet var kjent med ansvaret sitt i forhold til utarbeiding av årsrapport og hadde tilgang til malane. Vidare ser ein av innsendte

årsrapporter at dei oppfyller krava i lova kva gjeld både innhald og omfang.

Fylkesmannen finn derfor at skulen har ein implementert rutine for utarbeiding av årsrapport som er innanfor krava i lova.

4.4 Fylkesmannens konklusjon

Batnfjord skule oppfyller ikkje krava i regelverket når det gjeld at elevane skal involverast i eige læringsarbeid.

Dei andre rettslege krava under dette tema er oppfylt.

(19)

19

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

5.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-11. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk og løpande å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og

læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring.

Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova § 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova § 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for

spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor.

I nokre tilfelle vil skulen si vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova § 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova § 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkingar

I denne delen av rapporten har vi i tillegg til informasjonen som går fram i pkt. 3.2 og pkt. 4.2 i denne rapporten, lagt vekt på innhaldet i følgjande dokumentasjon:

 Årsplan for Batnfjord skule: Her er det skissert opp kva system skulen har for å fange opp elevar som ikkje har tilfredstillande utbytte av undervisninga,

(20)

20

vurderingssystemet vist til i kap 4.2 i denne rapporten. Planen seier vidare noko om ressursar, organisering og oppfølging av elevar som treng spesialundervisning.

 Mal for sakkunnig vurdering

 Døme på sakkunnige vurderingar, vedtak og IOP

Det blir opplyst om under intervju at PPT har ein medarbeidar som er fast til stades på skulen ein gong i veka. Denne kan også vere med inn i timane og støtte/rettleie lærar.

Viktig grunnlag utanom nemnde dokumentasjon, har vore intervju med faglærarar, spesialundervisningslærarar og skuleleiinga.

I kommunen si tilbakemelding etter førebels rapport gjer rektor greie for praksisen skulen har for å vurdere arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø. Det blir vidare gjort greie for korleis desse rutinane no skal inn i Årsplanen for skulen under kapittelet Tilpassa

undervisning.

5.3 Fylkesmannens vurderingar

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Ein del av undervegsvurderinga inneber å vurdere om elevane får tilfredstillande utbytte av opplæringa. Gjennom undervegsvurderinga kan lærarane avdekke at det er behov for tilpassa opplæring. Skulen skal ha ei skriftleg implementert rutine som sikrar at lærarane løpande vurderer om elevane får tilfredstillande utbytte av opplæringa.

Når det gjeld spørsmålet om skulen har ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, finn vi ikkje ei eiga rutine spesifikt for dette. I skulen sin årsplan er det skissert rutinar for å vurdere tilpassa opplæring gjennom bruk av vurderingssystem med kartleggingsprøver, eller

gjennom bekymring frå lærarar, og at den vidare saksgangen skal vere drøfting med leiinga, ev. PPT, utarbeiding og utprøving av tiltak, drøfting og evaluering av tiltaka og først deretter tilvising til PPT.

Saman med nemnde dokument og malar til bruk i samband med eventuelle tilvising til PPT, meiner vi dette utgjer ein rutine eller skriftleg framgangsmåte på området. Skulen sin praksis med bruk av testar og kartleggingsprøver blir også ein del av dette. Gjennom intervju fekk vi sannsynleggjort at desse rutinane i stor grad var implementert. Det er Fylkesmannens oppfatning at lærarane er kjent med ansvaret sitt og set i verk tiltak dersom dei oppdagar at elevar ikkje har tilfredsstillande utbytte.

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og

læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring.

(21)

21

Det er i dette tilsynet vidare utleidd eit krav om at rutinane i det minste skal sikre ei vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytt til den enkelte eleven sine vanskar. Skulen har, som nemnt, ikkje eigne rutinar for spesialundervisning. Årsplanen inneheld korleis behova for hjelp blir fanga opp og at skulen skal vurdere behova vidare i samråd med foreldre og PPT. Planen inneheld ikkje rutinar som sikrar at alle desse områda blir vurdert. Fylkesmannen har heller ikkje fått dokumentasjon på andre rutinar som sikrar at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa som eit minimum blir gjennomført vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø.

Sjølv om skulen på tilsynstidspunktet har manglande rutinar, er det Fylkesmannens vurdering at lærarane i praksis kontinuerleg vurderer om elevane har eit tilfredsstillande utbytte. Dersom lærarane oppdagar at enkelte elevar ikkje har tilfredsstillande utbytte, blir det gjort tilpassingar i den ordinære opplæringa. God praksis hos skulen og den enkelte lærar er likevel ikkje tilstrekkeleg i forhold til krava til skriftlege implementerte rutinar som er utleidd av lova.

Fylkesmannen konkluderte derfor i førebels rapport med at skulen ikkje har rutinar som sikrar at det for elever som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av både arbeidsmåtar, av vurderingspraksis og læringsmiljøet.

Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldinga frå skulen på førebels rapport saman med praksisen og rutinar vi fann under tilsynet.

Skulen har no sannsynleggjort at rutine som sikrar at både arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljøet blir vurdert, blir sett inn i Årsplan. Fylkesmannen vurderer at dette saman med praksisen ein såg under tilsynet, sannsynleggjer at lovkravet no blir retta.

Skulen må ha implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for

spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor.

Som det kjem fram av det som er skrive lenger fram, har skulen ein skriftleg framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning gjennom det som kan utleiast av årsplanen. Ut frå det som kom fram under intervjua, synest denne framgangsmåten å vere kjent og innarbeidd i lærarkollegiet.

Etter Fylkesmannens vurdering er undervisningspersonalet i praksis kjent med plikta si til å melde frå til rektor, og vidare er rektor kjent med ansvaret sitt for å sette i gang nødvendige undersøkingar for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning.

Fylkesmannen finn derfor at skulen har ein implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning. Fylkesmannen finn at skulen har ein implementert rutine for at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor.

(22)

22

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Batnfjord skule oppfyller kravet om at skulen må ha implementert rutine som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulen sitt arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Skulen må ha implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova § 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til

morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild

språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette.

Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa.

Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild

språkopplæring, jf. opplæringslova § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkingar

I årsplan for skulen er det under pkt. 2.5 skissert opp kva for kartlegging skulen skal bruke for elevar som har eit anna morsmål enn norsk, og kva vurderingar som skal gjerast.

Kartlegginga av eleven skal gjennomførast når dei startar opp ved skulen og på nytt i 10.

trinn.

Gjennom intervju kjem det fram at skulen har elevar som blir testa og får tilrettelegging i norsk, men skulen utarbeider ikkje per i dag enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

Kommunen kan heller ikkje vise til rutinar for kartlegging av elevane sine ferdigheiter der det kjem fram kven som er ansvarleg for kartlegginga, eller rutinar som viser korleis kartlegginga skal gjennomførast undervegs i opplæringa.

(23)

23

I eigenvurderingsskjema både frå skuleleiinga og lærargruppene, kjem det fram at det ikkje blir vurdert om elevane også har behov for morsmålopplæring og tospråkleg fagopplæring.

I tilbakemeldinga frå kommunen etter førebels rapport, viser rektor til at skulen allereie har praksis på å vareta desse elevane. Elevane har ut frå kartleggingsverktøyet til Udir fått tildelt ressursar til språkopplæring, men kommunen skriv at ein ikkje har varetatt lovkrava som mellom anna seier at det skal fattast enkeltvedtak.

Rektor viser vidare til at kommunen tidlegare har hatt skulefagleg kompetanse/skulekontor på kommunenivå som gjorde vurderingane av behova for særskilt språkopplæring for desse elevane og fatta enkeltvedtak, men at dette ansvaret dei to siste åra er lagt på rektorane ved skulane i kommunen.

6.3 Fylkesmannens vurderingar

Dei lovfesta krava til særskilt språkopplæring stiller krav til kartlegging av elevane sine ferdigheiter i norsk. Intervjua viser at skulen har praksis for å kartlegge elevane i norsk og gi ekstra norskopplæring, utan å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

Elever med behov for særskilt norskopplæring kan også ha behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Gjennom praksisen skulen har, vurderer Fylkesmannen det til at skulen ikkje oppfyller kravet i lova til at elevane også skal vurderast i forhold til dette. For elevar med behov for særskild norskopplæring skal det vere ein implementert rutine som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Gjemnes kommune manglar slike rutinar.

Fylkesmannen vil presisere at det er eit krav at ein skal ta konkret stilling til om desse elevane på individuelt grunnlag, også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring. Dette skal kome fram i enkeltvedtaket, og der skal det også grunngjevast kvifor eller kvifor ikkje eit slikt tilbod blir gitt. Fylkesmannen erkjenner at det ikkje alltid vil være mogleg å få tak i, og engasjere eigna undervisningspersonale med nødvendig

språkkompetanse, men for elevar som vil ha behov for slike tilbod skal ein så langt råd er prøve å få dette på plass. Vi viser også til opplæringslova § 2-8 fjerde ledd om at ein i tilfelle der ein manglar eigna undervisningspersonale, « … skal kommunen så langt mogeleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane.»

Fylkesmannen har vurdert tilbakemeldingane frå skulen på førebels rapport slik:

Kommunen manglar ei implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk.

For elevar med behov for særskild norskopplæring, må kommunen ha ei implementert

(24)

24

rutine sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

Det er ikkje nye opplysingar i tilbakemeldinga frå skulen som viser at kommunen har implementert ei slik rutine slik at Fylkesmannen kan endre konklusjonen sin på dette

kontrollområdet. Fram til desse rutinane er på plass, er det ikkje sannsynleggjort godt nok at lovbrotet er retta.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Gjemnes kommune- Batnfjord skule har ikkje oppfylt krava i opplæringslova til vurdering av retten til særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 2-8 første og fjerde ledd.

7. Frist for retting av lovbrot

Fylkesmannen har i kapitla 3, 4 og 6 konstatert lovbrot. I denne rapporten får Gjemnes kommune frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova § 60 d.

Frist for retting er 30.10.2015. Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta.

Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf.

forvaltningslova kapittel VI.

Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten:

Skulen sitt arbeid med opplæring i fag

1. Gjemnes kommune må syte for at det lokale arbeidet med læreplanar ved Batnfjord skule oppfyller krava til opplæringslova §§ 2-3, jf. forskrift til opplæringslova §§ 1-1, 3-1 og 3-2.

Gjemnes kommune må i samband med dette sjå til at:

a. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga.

b. Rektor sikrar at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP.

(25)

25

Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte

2. Gjemnes kommune må syte for at den individuelle undervegsvurderinga ved Batnfjord skule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for

opplæringa, jf. opplæringslova § 5-5 og forskrift til opplæringslova §§ 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13.

a. Lærarane syter for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid.

Vurdering av behov for særskild språkopplæring

3. Gjemnes kommune må syte for at Batnfjord skule sikrar at elevar som ikkje har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskild språkopplæring, jf.

opplæringslova § 2-8.

a. Skulen har ein implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk.

b. Skulen har rutinar som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring når eleven har behov for særskild norskopplæring.

c. Norskferdigheitene til elevar med vedtak om særskild språkopplæring blir kartlagde undervegs i opplæringa.

8. Kommunen sin frist til å rette

Som nemnt i kapittel 5 ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i denne rapporten.

Frist for tilbakemelding er 30.10.2015.

Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova § 18.

Beate Æsøy, tilsynsleder

Jørn Thomassen, ass. utdanningsdirektør

(26)

26

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Eigenvurderingsskjema for rektor

 Eigenvurderingsskjema lærarar matematikk 8.trinn

 Eigenvurderingsskjema lærarar norsk 9.trinn

 Eigenvurderingsskjema lærarar KØ 10.trinn

 Oppsummering spørjeundersøking med alle skjema elevar matematikk 8.trinn

 Oppsummering spørjeundersøking med alle skjema elevar norsk 9.trinn

 Oppsummering spørjeundersøking med alle skjema elevar KØ 10.trinn

 Årsplan matematikk 8.trinn

 Årsplan norsk 9.trinn

 Halvårsplan KØ 10.trinn

 2 emneplanar i kroppsøving med vurderingskriterium og rutinar for undervegsvurdering

 Vekeplanar 8.trinn

 Vekeplanar 9.trinn

Det vart gjennomført tilsyn på staden 25. mars 2015.

Det var intervju med:

 Rektor og inspektør

 6 lærarar i faga norsk, matematikk og kroppsøving

 2 lærarar som har ansvar for spesialundervisning