KVALITETSMELDING FOR OPPVEKST 2019

(1)

KVALITETSMELDING FOR

OPPVEKST

2019

(2)

Innhold

1. Innleiing ...3

2. Om Kvalitetsmelding for oppvekst ...4

3. Overordna mål og satsings-område for oppvekstsektoren i Surnadal 2018 - 2021 ...5

4. Nøkkeltal 2020/21 ...8

5. Oppsummerte barnetal 2020/21 ...9

6. Spor av endring i kvalitetsarbeidet ...9

6.1. Kommunal eigenvurdering av «Saman skapar vi framtida – Surnadal og region Nordmøre 2040» 9 6.2. Eigenvurdering av læringsmiljøarbeidet i einingane – Spor av endring ...11

6.2.1. Andre spor av endringar frå styrarnettverket: ...15

6.2.2. Andre spor frå endring frå skuleleiarnettverket: ...16

7. Hovudområde og indikatorar ...17

7.1. Elevar og undervisningspersonale ...17

7.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk ...17

7.1.2. Lærartettleik ...18

7.2. Læringsmiljø ...19

7.2.1. Elevundersøkinga ...19

7.2.2. Mobbing på skolen (prosent) ...20

7.3. Resultat ...22

7.3.1. Nasjonale prøver 5. steget ...22

7.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg ...24

7.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk ...28

7.3.4. Grunnskolepoeng ...29

7.4. Gjennomføring ...30

7.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO ...30

8. System for oppfølging (internkontroll) ...31

9. Konklusjon ...31

Vedlegg ...32

(3)

1. Innleiing

Kvalitetsmelding for oppvekst 2019 blir lagt fram til politisk behandling på eit litt anna tid enn tidlegare år. Etter årshjulet for kvalitetsutvikling i oppvekst, skal meldinga leggjast fram parallelt med årsmeldinga for kommunen, og behandlast av oppveksteigar i mai eller juni kvart år.

Torsdag 12.mars 2020 er ein dato for historiebøkene. Da vedtok regjeringa i Norge å stenge ned

barnehagar og skular, og frå måndag 16.mars skulle alle skular gi opplæring i form av fjernundervisning.

Frå da av har barnehage- og skuledrifta vore sterkt prega av korona-situasjonen, og arbeidet med kvalitetsmeldinga, som var godt i gang, stoppa opp for ein periode.

Etter kvart opna barnehagar og skular opp igjen, og vi gjennomførte mellom digitale kvalitetsutviklingsbesøk i einingane, der hovudtema var koronasituasjonen og arbeidet med utviklingsarbeidet i læringsmiljø.

Eigenvurderinga frå kvalitetsutviklingsbesøka og ei eigenvurdering utsendt frå Nettverk Nordmøre er eit viktig bidrag i kvalitetsmeldinga i år. Vi også hatt evalueringar og drøftingar i styrar- og

skuleleiarnettverka kring kvalitetsmeldinga. Det har vore ein svært krevjande situasjon å halde drifta i gang, så i dialog med barnehagane og skulane har vi tona ned deira direkte bidrag inn i meldinga i år.

Samtidig har det vel aldri skjedd så mykje utviklingsarbeid på så kort tid, som i denne koronatida.

Nærast over natta var tilsette i barnehagane og skulane i gang med kommunikasjon, planlegging og dialog med barn og foreldre via dei digitale plattformane våre. Rett og slett imponerande!

Faste og ekstraordinære felles beredskapsmøte via Teams for oppvekstleiarane, hovudtillitsvalde, personalsjef, kommunalsjef for oppvekst og kommuneoverlegen ved behov, har bidratt til eit samarbeid kring likeverdige tilbod og felles løysingar på ulike utfordringar som har kome opp innafor barnehagane, skulane, kulturskulen, vaksenopplæring og integrering og PPT.

Barnehagane og skulane arbeider framleis etter eit nasjonalt gult beredskapsnivå, og brukar mykje ekstra tid på smitteverntiltak og ekstra reinhald. Trass i dette ser vi no glade og aktive barn, som har ein tilnærma normalisert kvardag i barnehagane og skulane.

Kvalitetsmeldinga for oppvekst 2019 viser i hovudsak korleis stoda var før mars 2020, da verkelegheita i løpet av timar vart snudd heilt opp ned. Heldigvis er vi no i ferd med å re-etablere ein ny kvardag – post korona! Erfaringane frå koronatida vil heilt sikkert svært sentralt i kvalitetsmeldinga frå 2020.

På bakgrunn av denne situasjonen er difor vurderingane i år ført i pennen av kommunalsjef for oppvekst, etter ulike prosessar på fleire nivå i sektoren, og partsamansette digitale utviklingsbesøk i einingane.

(4)

2. Om Kvalitetsmelding for oppvekst

Kvalitetsmeldinga for oppvekst er kvart år ein del av årshjulet for kvalitetsutvikling for barnehagane og skulane i Surnadal.

I oppvekstplanen for oppvekst står det dette om det heilheitlege systemet for kvalitetsutvikling:

Oppfølging av kvalitetsarbeid

Systematisk kvalitetsarbeid

Surnadal kommune har i mange år hatt eit systematisk kvalitetsoppfølgingsarbeid i barnehagar og skular.

Både barnehagelova og opplæringslova legg føringar for dette. I opplæringslova §13-10 er det eit krav at alle skuleeigarar (kommunestyre) kvart år skal behandle ein rapport om tilstanden i skulane. Det er

nasjonale kriterie som skal vere med i rapporten. I tillegg kan skuleeigar sjølv velje kva andre tema som ein vil ha med.

Kvalitetsmeldinga

I Surnadal har vi valt å kalle rapporten for ei kvalitetsmelding, som gir informasjon om heile oppvekstsektoren.

Undervegs i året har resultat frå t.d. nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar, brukarundersøkingar og Elevundersøkinga vore gjennomgått og drøfta i samarbeidsutvala, i ulike kommunale leiarnettverk og politisk i hovudutvalet for oppvekst.

Årlege kvalitetsbesøk i einingane

Rapporten har vore følgd opp av årlege partssamansette utviklingsbesøk i einingane og

leiarutviklingssamtalar. Erfaringane med dette viser at kommunale politiske signal og beslutningar no heng enda betre saman med behov som ein opplever i den einskilde eininga, og at ein i fellesskap finn felles mål som gjev større kraft og tyngde til å lukkast med kvalitetsarbeid i einingane og i kommunen.

Kommunale utviklingsnettverk

Ein framtidsretta oppvekstsektoren skapar møteplassar for refleksjon, læring og profesjonsutvikling gjennom samskaping, mellom dei ulike aktørane i og rundt sektoren.

Beslutningane om vidare utviklingsarbeid på alle nivå, tek utgangspunkt i analyser av «kor står vi – kor går vi», gjennom systematisk innhenting og bruk av rike data som fortel om erklært og opplevd verkelegheit/praksis som tek opp i seg

endringar som skjer undervegs.

(5)

I samband med framtidssatsinga «Saman skapar vi framtida», har vi utvikla vidare den

organiseringa vi har hatt, og har etablert ei kommunal partssamansett utviklingsgruppe for oppvekst, eit oppvekstnettverk for

utviklingsgruppene i einingane og justert leiarnettverka for styrarane og skuleleiarane.

Denne vidareutviklinga skal fortsette, og kvalitetsoppfølginga skal følgje årshjulet for kvalitetsutvikling i oppvekst i Surnadal.

3. Overordna mål og satsings-område for oppvekstsektoren i Surnadal 2018 - 2021

Bakgrunn

Surnadal kommune samarbeider saman med dei sju andre kommunane på Nordmøre gjennom Nettverk Nordmøre, om å vidareutvikle og forbetre oppvekstsektoren. Gjennom prosessar med partsamarbeid og samskaping har ein prøvd å skape

involvering, eigarskap og kompetansemobilisering for dei endringane som er nødvendige, dersom barna våre skal utvikle ny kompetanse som er naudsynt for framtida.

Samtidig med arbeidet på Nordmøre og i Surnadal har ein nasjonalt fått ny rammeplan for barnehagane og ny læreplan for grunnskulen er under utarbeiding. Desse nasjonale føringane har saman med globale endringar og lokale behov, vore ramma for prioriteringane og retningsvala som kjem til uttrykk i denne planen.

Skaping av felles framtidsbilete

For å skape felles fokus og eigarskap, byrja arbeidet med å skape framtidsbilete. Kor vil vi? Korleis ønskjer vi at det skal vere i Surnadal i 2040?

Barn i barnehagane, elevar, foreldre, politikarar, næringsliv, frivillige lag og organisasjonar og leiarar og tilsette i

barnehagane og skulane har saman delt draumar og laga framtidsbilete. På barnehagen, i skulen og i kommunen. I Surnadal kommune valde vi til slutt å bruke det felles

framtidsbiletet på Nordmøre som vårt eige etter prosessar i barnehagane, skulane og i kommunen.

Alle barnehagane og skulane har eigne framtidsbilete. Nokre er lik det kommunale biletet, medan andre

Figur 1 Sortering og kategorisering av begepa som kom fram i Surnadal

(6)

Målarbeid

På bakgrunn av det framtidsbiletet som vart skapt, har dei same aktørane i barnehagane, skulane og på kommunenivå, delteke i å skape mål knytt dei fem hovudtema. Kor vil vi?

For Surnadal kommune sin del vart desse måla samskapt som viktigast:

1 Livsmeistering

 Vi vil at alle opplever meistring og trivsel kvar dag

 Vi må utdanne heile menneske, slik at dei meistrar både medgang og motgang

 Vi har barn med ei god fysisk og psykisk helse

 Vi vil ha ein barnehage og ein skule der alle føler seg inkludert og verdsatt.

2 Innovasjon

 Vi samarbeider med lokalt næringsliv i utdanningsløpet for å prøve og oppleve

 Vi driv praksisnær undervisning knytt til

"kvardagen"

 Vi er fleksible, omstillingsdyktige, kreative, har endringsvilje og frammer logisk tenking.

 Vi har kultur for prøving og feiling 3 Dybdelæring

 Vi har temabasert/tverrfagleg arbeid i barnehagen/ i undervisninga, for å sjå samanhengar og for å få betre forståing

 Vi brukar mappevurdering som undervegs - og sluttvurdering.

 Barna er med på å prøve, skape og utforske

 Vi må sjå teori og praksis under eitt

 Vi har ein fleksibel kvardag med arbeid og pauser etter behov 4 Sosial kompetanse

 Vi vil leggje vekt på inkludering, respekt, empati, toleranse, trivsel og gode relasjonar

 Vi vil at alle skal bli sett kvar dag

 Vi er gode på relasjonskompetanse

 Vi skapar meistring

 Vi vil ha robust ungdom som kan handtere utfordringar 5 Digital kompetanse

 Vi har kompetente vaksne i barnehage og skule

 Vi vil ha kritisk tenkande elevar som beherskar kritisk kjeldebruk

 Vi brukar digitale verktøy for å nå andre mål

Strategiar og val av regional Læringsløype

Figur 3 Frå kommunal samskaping i Surnadal Figur 2 Framtidsbiletet som vart skapt i

2017 - Surnadal 2040

(7)

På bakgrunn av arbeidet med framtidsbilete og mål, gjennomførte dei ulike barnehagane og skulane ein ståstadsanalyse i høve kva utviklingsområde ein vil starte med. Nettverk Nordmøre gjennomførte den same prosessen, og utarbeidde på bakgrunn av målskapingsprosessane tre Læringsløyper som skal gå over 9 år - Læringsmiljø, Språk og skriv og Matematikk.

Desse læringsløypene er også knytt til dei nasjonale måla for den nye desentraliserte kompetanseutvikling i Norge, kalla DEKOM for skule og REKOM for

barnehagane. Arbeidet i læringsløypene skal vere knytt til dybdelæring, digital kompetanse, profesjonelle lærarane fellesskap, aksjonslæring og innovasjon. Tett samhandling med PPT er også ein føresetnad.

Læringsløypa Læringsmiljø

I november 2018 starta arbeidet med Læringsløypa Læringsmiljø i Surnadal. Det er utnemnt minst ein utviklingslærar i kvar barnehage og skule, etablert utviklingsgrupper i einingane og ei kommunal

utviklinggruppe. I utviklingsgruppene deltek PPT både i einingane og på kommunenivå. Vi samarbeider med Averøya, Gjemnes og Kr.sund i Læringsmiljø- løypa.

Figur 4 Døme på ståstadsanalyse

(8)

4. Nøkkeltal 2020/21

Navn på enheten Antall barn/elever i barnehagen/skolen

Antall barn i SFO

Antall ansatte Antall ansatte i etter- og videreutdanning Bøfjorden og

Bæverfjord oppvekstsenter

70 6 5 lærarar 1 rektor 2

styrarar 3

barnehagelærarar 5 BUA 1

Midtigrenda

barnehage 57 20 Ingen

Mo oppvekstsenter 28 barn i barnehage og 35 elever i skulen 2020-2021

10 barnehagelærere: 5,

Lærere: 6, øvrige tilsette: 6 1 lærer Norsk, 1 lærer norsk som andre språk, 1 BUA

barnehagelærerutd desentralisert.

Surnadal ungdomsskule

200 - 26 lærere, 12 andre ansatte 2 stk matematikk, 2 stk engelsk

Surnadal

vaksenopplæring og integrering

41 0 13 1

Todalen og Stangvik oppvekstsenter

Todalen bhg 5 stk, Stangvik bhg 30 stk, Todalen skule 23 stk og Stangvik skule 60 stk

Todalen 2 stk og Stangvik 18 stk

Stangvik bhg:

barnehagelærere: 520%

ass/bua: 220%.

Todalen bhg:

barnehagelærere 170%, ass 70%. Todalen skule: lærere:

360% og anna personale:

340%. Stangvik skule:

lærere: 830% og anna personale: 340%.

1 stk ved Todalen skule. Etterutdanning matematikk.

Øye og Skei barnehage

87 14 barnehagelærere, 8

barne- og

ungdomsarbeidere, 7 assistenter og en lærling

2 går veiledning ved DMMH

Øye skule 260 49 51 totalt. 17 fagarbeidere,

resten lærere.

2 - engelsk, 1 - matematikk

Bårdshaugen

barnehage as 40 17 totalt inkludert

renholder og lærling. 7 barnehagelærere, 3 med BUA, 5 assistenter.

1 assistent tar barnehagelærer- utdanning.

(9)

5. Oppsummerte barnetal 2020/21

6. Spor av endring i kvalitetsarbeidet

6.1. Kommunal eigenvurdering av «Saman skapar vi framtida – Surnadal og region Nordmøre 2040»

Det er etablert ei kommunal utviklingsgruppe, som leier utviklingsarbeidet

kommunalt. Som ein del av evalueringa av satsinga har denne gruppa svart på ei eigenvurdering om utviklinga på kommunalt nivå frå Nettverk Nordmøre.

Det blir for omfattande å leggje inn alle svara frå den kommunale eigenvurderinga her, men her er det teke med nokre sentrale vurderingar som har betydning for forbetringsarbeidet i eigen kommune og eigne einingar.

(10)

(11)

6.2. Eigenvurdering av læringsmiljøarbeidet i einingane – Spor av endring

Nettverk Nordmøre har gjennomført ei midtvegsevaluering for 2019-20 av det 3-årige utviklingsarbeidet i barnehagane og skulane med tiltaket læringsløyper i samarbeid med Skrivesenteret og Matematikksenteret, NTNU og PPT.

Her er nokre av svara frå utviklingsgruppene i dei enkelte einingane i Surnadal, frå juni/august 2020:

Navn på enheten Prioriterte satsingsområder for enheten Hvilken læringsløype deltar enheten i?

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter

Fagfornyelsen, livsmestring, fysisk og psykisk helse, kunst kultur og kreativitet, natur og miljø

Læringsmiljø Midtigrenda barnehage *Godt Læringsmiljø - Sosial kompetanse -

Relasjonsbygging -IKT

Læringsmiljø

Mo oppvekstsenter Læringsmiljø Læringsmiljø

Surnadal ungdomsskule Samarbeidslæring. Læringsmiljø

Surnadal vaksenopplæring

og integrering Fagfornyelsen, Grunnskoleopplæring for voksne Læringsmiljø Todalen og Stangvik

oppvekstsenter Eininga har fokus på læringsmiljøarbeidet, fagfornyinga og rammeplana. Vi driv blant anna med kursing i programmering for alle lærarane.

Læringsmiljø

Øye og Skei barnehage Læringsmiljø Læringsmiljø

Øye skule Læringsmiljø Læringsmiljø

Bårdshaugen barnehage as Vennskap og fellesskap. Læringsmiljø Frå oppvekstplanen:

Livsmeistering

 Vi vil at alle opplever meistring og trivsel kvar dag

 Vi må utdanne heile menneske, slik at dei meistrar både medgang og motgang

 Vi har barn med ei god fysisk og psykisk helse

 Vi vil ha ein barnehage og ein skule der alle føler seg inkludert og verdsatt.

Sosial kompetanse

 Vi vil leggje vekt på inkludering, respekt, empati, toleranse, trivsel og gode relasjonar

 Vi vil at alle skal bli sett kvar dag

 Vi er gode på relasjonskompetanse

 Vi skapar meistring

 Vi vil ha robust ungdom som kan handtere utfordringar

(12)

Navn på enheten Beskriv langsiktige mål for arbeidet i

læringsløypa Beskriv delmål for arbeidet i

læringsløypa Bøfjorden og

Bæverfjord oppvekstsenter

barn/elever: livsmestring, digital kompetanse, innovasjon, emosjonell og sosial kompetanse

Voksne: livsmestring, digital kompetanse, innovasjon, emosjonell og sosial

kompetanse

Barn/elever: trygghet, redefinering, medvirkning

voksne: skape gleding, bevistgjøring og refleksjon med personalet, synlig for foreldre

Midtigrenda barnehage

Mål: Fokus på godt læringsmiljø Bygge gode relasjoner mellom barn- vaksne, barn-barn og vaksne-vaksne.

Skape felles køyrereglar på eininga ut i frå læringsmiljøarbeidet.

"Saman skaper vi framtida" -

Delmål 1): Finne spor av endring i personalgruppa, slik at vi opplever eit betre læringsmiljø i barne-og

vaksenmiljøet.

Delmål 2) Bruke utv.gruppa og ut.lærar til å halde fokus på godt læringsmiljø.

Mo

oppvekstsenter Langsiktige mål:

Mål for barna/elevene

• Alle skal oppleve gode og trygge relasjoner i hverdagen på skolen og i barnehagen slik at de føler tilhørighet og felleskap.

Mål for de voksne

• Alle voksne skal aktivt bidra til å skape gode og trygge relasjoner i klassen og i barnegruppen.

Delmål for 2019:

Mål for barna/elevene

• Alle skal oppleve trygge dager, bli sett og hørt.

Mål for de voksne

• Dei voksne skal bli ekstra

oppmerksomme på de elevene og barna som vanligvis ikke krever mye

oppmerksomhet av de voksne.

Surnadal ungdomsskule

Barna/ elevene: "Barn og unge som skaper og lever meningsfylte liv".

Voksne: Utvikling/ varige endringer gjennom kultur for samskaping som arbeidsform, og tilrettelegging for mestring og trivsel for elevene.

Barn/ elevene: Å oppleve mestring og trivsel hver dag i skolen og i fritida.

Voksne: Legge til rette hver dag for samhandling, samarbeid og læring på en slik måte at barna opplever mestring og trivsel.

Surnadal

Mål fra famtidsbilde 2040:

Sosial kompetanse: Vi har et godt læringsmiljø, slik at skolehverdagen legger til rette for den enkeltes

muligheter for læring og utvikling. Vi vet at alle har noe å bidra med. Vi har fokus på samarbeid.

IKT: Vi bruker digitale

læremidler/læringsressurser i

læringsarbeidet hver dag. Vi underviser deltakerne der de er, både fysisk og nivåmessig.

Dybdelæring: Vi har undervisning som er rettet mot deltakernes interesser og behov. Vi har tid til, og rom, at elevene kan fordype seg i enkeltemner

Innovasjon: Vi er organisert slik at

Få rutine på relasjonsarbeid - bruke relasjonsskjema, ha det fast i møteagendaen, for å vite at alle

deltakere blir sett, og for å være bevisst på eget syn/møte med den enkelte.

Erfaringsdeling og praksisfortelling for å sikre at man er samkjørte i arbeidet og målene - slik at vi unngår misforståelser og gnisninger mellom ansatte og deltakere.

(13)

skoletiden passer deltakerne behov (dag/kveld). VI har en skole som alltid er oppdater på behovene i samfunnet (vgs, næringsliv, kurs). VI jobber framtidsrettet og med tverrfaglige tema.

Mål for barn/eleven: livsmestring, vi vil at alle opplever mestring og trivsel kvar dag. Vi må utdanne heile menneske, slik at det meistrar både medgang og motgang. At vi har barn med psykisk og fysisk god helse.

Mål for vaksne: styrke kvar og ein i relasjonsarbeidet, voksen-voksen og barn-voksen. Og skape gode

relasjoner/samarbeid med heimen.

Delmåla vert til blant anna i arbeidet med mellomarbeida. Her har vi feks kome fram til morgonsamling, det å seie hei til ungane, og no arbeider vi med foreldresamarbeidet. Vi har og arbeid bevisst med å knytte dette arbeidet opp i mot fagfornyinga og rammeplana. Det å heve elevstemma/barnestemma har og vore ein del av arbeidet.

Øye og Skei

barnehage - Vi vil at alle opplever meistring og trivsel kvar dag

- Vi vil ha ein barnehage og ein skule der alle føler seg inkludert og verdsatt - Vi er fleksible, omstillingsdyktige, kreative, har endringsvilje og fremmer logisk tenking

- Vi har kultur for prøving og feiling - Auke evnen til refleksjon hos den enkelte

Jobba mye med formålet og sett på begrep; laga plakater; ulike prosesser på personalmøte

Vi har jobba med verdiene; prøver Stadig

å knytte dette med verdiene opp mot det Vi driver med kvar dag.

Øye skule Mål for barna: skape og leve

meningsfylte liv, være trygge på skolen så læring kan skje

Mål for voksne: bevisstgjøring for hvordan man møter barn og unge i en læringssituasjon og ulike livsstituasjoner

Mål for barna: sette ord på hva trygghet er, se og respektere hverandre, være aktiv deltager i et læringsmiljø Mål for voksne: diskutere "caser" fra egen praksis, kjenne på "haimusikk" og hvordan man kan handle på en sterkere, klokere, bedre måte i utfordrende situasjoner

Bårdshaugen

barnehage as - vi ønsker god, tverrfaglig bemanning.

- vi ønsker ei kompetent personalgruppe med fokus på relasjoner, sosialt samspill og lek.

- vi ønsker at personalet skal ha god digital kompetanse, samt at vi er oppdatert på digitale verktøy.

- vi ønsker å ha tid og kompetanse til foreldreveiledning for å trygge foreldrene i sin oppdragerrolle.

- vi ønsker: 18-20 barn på 4 voksne over 3 år. 10 barn på 4 voksne under 3 år.

Vi har et tredelt løp:

1. Vi oppgraderer det fysiske miljøet inne og ute.

2. Alle ansatte i barnehagen skal være bevist sin voksenrolle.

3. Vi arbeider for at barnestemmen skal bli hørt.

(14)

Navn på enheten På hvilken måte har læringsløypearbeidet påvirket praksisen i barnehagen eller skolen?

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter

Alle tilsette meir bevist kring si eiga rolle. meir bevisst på relasjonar mellom vaksne/vaksne, vaksne/barn og barn/barn.

felles begrep knytta til det teoretiske.

vaksen/vaksen meir ærleg/åpen til kavarandre.

Midtigrenda barnehage

Etter brukarundersøkinga i Forms som vi hadde med personalgruppa på om

"læringsmiljøarbeidet har påvirka praksisen vår", har vi fått ein del svar på dette;

Personalet opplever at det er meir synleggjort og bevisstgjort i kvardagen. Fleire seier

"hei" og har vorte flinkare på skryt til kvarandre -som løfter oss opp.

Betre samarbeid på tvers, betre kommunikasjon og generelt at vaksne er meir oppmerksame på både barn og vaksne på heile huset. Vi gjekk også igjennom rolleavklaring og forventingar til kvarandre på pl.dagene i august, og

repeterte/diskuterte punkta som personalet allereie hadde svara på i samme brukarundersøkinga - som gjekk på dette med å sjå spor av endring. Vi ønskjer å få med foreldrestemmane på foreldremøta i haust med dialogspel og fokus på godt læringsmiljø og godt samarbeid med bhg.

Mo

oppvekstsenter Vi ser barna og elevene på en annen måte. Vi voksne er mer bevisste i forhold til hvor viktig læringsmiljøet er for at alle skal trives. Vi har blitt flinkere til å se bak oppførselen og reaksjonsmønstrene til elevene og barna og har kanskje også endret litt syn på foreldrene. Kanskje er vi blitt mer ydmyke og mindre bastante. Dette tror vi har noe å gjøre med at vi har videreutviklet relasjonskompetansen vår. Vi har blitt flinkere til å lytte til elevene og elevene tør i større grad enn før å bidra i fellesmøte og ytre meningene sine. Skolen har et mer åpent klima ut til foreldregruppa og innad i personalgruppa. Felles prosjekt som dugnad i samarbeid med SSU og foreldre/elever er viktige samarbeidsområde som styrker læringsmiljøet.

Surnadal

ungdomsskule Annerledes enn før: Mer tilstedeværelse sammen med elevene. En følge av konkret mellomarbeid der elevene bl. a. ble spurt om hvilke konkrete endringer de ønsket seg i forhold til relasjonen til voksne/ ansatte på skolen.

Surnadal

God erfaring fra arbeidet med å ta frem positive egenskaper med deltakere - ansatte har gitt tilbakemelding om at de syntes denne refleksjonen var nyttig.

Ellers, pga en treg oppstart og koronasituasjonen, har vi ikke fått gjort så mye enda, annet enn mellomarbeidet. Men håper å merke mer spor av endring i løpet av høsten når vi er ordentlig i gang igjen, og har fått rutine på det vi ønsker å jobbe med.

Alle ansatte har felles fokus og et felles språk, som gjer at alle er "på" når vi arbeider med læringsmiljø. Oppvekstsenteret arbeidar tettare. Arbeidet involverer alle, noe vi har fått positive tilbakemeldingar på.

(15)

Øye og Skei

barnehage - Har kjørt en forms ut til personalet

- barna - meir bevisste vaksne, meir medvirkning, meir opptatt av det positive hos barna og kor viktig det er - relasjoner. Meir refleksjon

- kolleger - meir fokus på relasjoner og betydningen av disse, sjå alle, respekt En del "læresetninger" som kommer etterkvart og blir førende:

- Dette arbeidet har ingen hensikt dersom det ikke kommer ut av fingrene eller ut gjennom munnen på golvet i bhg

- Vi skal vite hva vi skal gjøre og hvorfor - Vaksne på sitt beste

- Respekt, omsorg, trygghet og medvirkning - fokus på våre verdier - har fått et nettverk, vi er en region som tenker sammen

Øye skule Vi har ikke sett så mye endring foreløpig, men har hatt en litt utfordrende løype med noe motstand hos lærerne. Vi ser en liten endring i holdningene i år, med mer positivitet og vilje til å jobbe med utviklingsarbeidet.

Bårdshaugen

barnehage as - prioriteringsliste på det fysiske miljøet både inne og ute.

- vi har blitt bedre på å se enkeltbarnet og bakenforliggende årsaker

- vi er bedre til å vurdere egen organisasjon og hva vi må gjøre annerledes ift barn og foreldre, som et resultat av arbeidet med tilbakemeldingskulturen. Etter mellomarbeid 3 kom det frem ulike tanker rundt det å stille spørsmål rundt en annen kollegas praksis derfor valgte vi å arbeide med tilbakemeldiningskultur med støtte av Martha Torvik. Vi hadde en sosial sammenkomst med fargekoding av personalet ved Åse Børset. Videre hadde vi påstander om oss selv, fleip eller fakta. Etter ønske fra personalet jobbet vi videre med signaturstyrker, og betydningen av ulikheter i personalgruppa. Vi er enige i at vi har et felles pedagogisk grunnsyn, men det at vi som personalgruppe innehar ulike styrker gjør at vi får et mangfold og bedre tilbud i arbeidet med barna. Vi opplever å ha blitt bedre på systemtenkning og bakenforliggende årsaker i arbeidet med barna. Vi anerkjenner de ansattes ulikheter, og ser styrken i mangfoldet. Vi har blitt modigere og utøver større relasjonelt mot i arbeidet med å bli en bedre

organisasjon.

6.2.1. Andre spor av endringar frå styrarnettverket:

Gruppe Kva ser vi av forbedring av praksis i barnehagane våre det siste halve året?

1  Meire refleksjon, Sjå meire hele barnet/situasjonen rundt - praksisfortellinger med perspektivisering + alle med Felles grenser

 Meire medvirkning - alle i tale

 Bygd kapasitet - flere prosesser, flere verktøy

 Ansvarliggjøring - foreldrekontakt

 Mindre grupper - ro, mindre støy

 Bedre foreldresamarbeid - en til en i gangen, enkelere å ta opp ting, fått etablert gode kanaler

(16)

 Matpakker, sparer tid og mer ro rundt måltida. Og ikke minst før og etter, oppryddinga går fort. Kan og ta spontane turer ute og ta med matpakker.

 Redusert åpningstid, 9 timer er ei grei åpningstid. Mindre tid der vakter går alene.

 Møtetida er nå mer effektiv og saker blir tatt opp der og ikke alt "maset" som var tidligere der ansatte kom til styrer/ped.led i arbeidstida sammen med ungene. Nå går vi ikke mellom gruppene og er mer tilstede her og nå.

 Læringsmiljøarbeidet, alle har blitt mer bevist dette i ulik grad. IGP, fiskebolle ol, alle har bidratt i arbeidet. Alle må si noe, mene noe med å arbeidede på denne måten.

3  Meir bevisste på relasjon til barnet, personalet observerer meir, tett på enkeltbarn. God erfaring med praksisfortelling, redefinering av barn

 Bedre foreldresamarbeid, alle foreldre slepp til, vi ser behov til foreldre og barn på ein anna måte, bak handlinger og frustrasjon.

 Bua har fått eit faglig løft, tar meir ansvar, større evne til refleksjon

 Alle er meir bevist på å dele inn barna i små grupper

6.2.2. Andre spor frå endring frå skuleleiarnettverket:

Gruppe Kva ser vi av forbetring av praksis i skulane våre det siste halve året?

1 Vaksne ser/ kommuniserer med elevane forskjellig frå før. Blir meir sett, meir

medbestemmelse. Tettare på i heile dagsrytmen. Møter tidlegare, mottak osv. Ser for seg meir konkrete undersøkingar med elevane framover som oppfølging. Kanskje vil også elevundersøkelsen vise noko. Det siste halvåret har det skjedd store endringar innan

pedagogisk praksis mtp digitalisering. Nye kommunikasjonsmåtar og undervisningsmetodar er med vidare, også etter gradvis gjenopning.

2 Mer bevisste/reflektere rundt egen rolle, klarer å bruke metoder som strategi i egen arbeidsdag. Mer åpent for deling, og for å prøve nye ting. Endringer i hvordan vi møter hverandre, omtaler elever, mer åpenhet, mindre skråsikkerhet. Samtaler rundt tema,

takhøyde. Løftet et fokus. Ser mer på det som ligger i bunn, ikke bare fagfokus. De voksne mer tilstede, mer tilsyn, lærerne setter pris på mer uformell prat. Tror elevene føler seg mer sett.

Flinkere til å hilse.

3 Lærerne på Øye responderte positivt på å gjennomføre dialogspillet på foreldremøter i høst - det er en fremgang knyttet opp til utfordringer med læringsmiljøarbeid. På Øye har vi

riktignok ikke spurt ansatte direkte om spor av endring, men skal kjøre en prosess på dette i uke 44.

Har heller ikke spurt elevene - som er de som sitter på fasiten om vi virkelig har fått til endring/forbedring av praksis.

(17)

7. Hovudområde og indikatorar

7.1. Elevar og undervisningspersonale

7.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk

Lokale mål

Surnadal kommune skal ha ei lærardekning som er forsvarleg og fagleg kompetent, med lærarar som har godkjent utdanning.

Talet på elevar

Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale

Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning.

Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning

Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i.

Surnadal kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentleg eigarform

Indikator og nøkkeltall 2017-

18

2018- 19

2019- 20

Talet på elevar 643 641 623

Årsverk for undervisningspersonale 71,1 66,9 67,3

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent

utdanning 98,6 95,7 97,5

Surnadal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn GSI 2019

Skoleeiers eigenvurdering

Vi har eit synkande elevtal i Surnadal, og som tala viser så treng ikkje dette å gi rom for nedgang i årsverk på undervisningspersonale. Dette har med struktur og elevgruppene å gjere. Men frå hausten 2020 er

(18)

7.1.2. Lærartettleik

Lærartettleik 1.-7. steget og 8.- 10. steget

Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til

spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar.

Lærartettleik i ordinær undervising

Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild

språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på

lærartettleik er hefta med usikkerheit.

Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til

spesialundervisning eller til særskild norskopplæring.

Surnadal kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Fordelt på periode | Offentleg eigarform

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Det stor skilnad på lærartettleiken på barnetrinnet og ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er vi svært nær grensa for pedagonormen, medan vi på barnetrinnet har skilnad mellom Øye skule og dei mindre

barneskulane. Språkdelinga på Øye gjer også at ein har mindre elevgrupper også der på nokre trinn.

(19)

7.2. Læringsmiljø

7.2.1. Elevundersøkinga

Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse

læringsmiljøindeksane obligatoriske:

 Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane.

 Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring.

 Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet.

 Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

 Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid.

 Andel elevar som har blitt mobba (prosent): Se eiget diagram.

Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntak er andel mobbet som er i prosent.

Lokale mål

Det er heimla i både barnehagelova og opplæringslova at barnehagane skal ha eit samarbeidsutval og skulane eit skulemiljø- og samarbeidsutval. Skulemiljøutval skal drøftar og tek opp saker som gjeld skulemiljøet til barna. Dette bør også vere tema på samarbeids -utvalsmøta i barnehagane. I tillegg skal dei også ha foreldreråd og arbeidsutval for foreldrerådet – FAU. Ved skulane skal det i tillegg vere elevråd.

Kvart år skal det vere samtalar med det einskilde barnet og med foreldra. I opplæringslova står det at det skal vere minst to samtalar kring fagleg utvikling, og orden og åtferd. Kring barn med særskilde behov vil foreldresamarbeidet

ofte vere tettare enn dette (Frå Plan for utvikling av sosial kompetanse).

Surnadal kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Offentleg eigarform

(20)

For å vurdere resultata, må ein ha i mente at skilnaden må vere over 0,3 før ei kan vurdere han som gyldig.

Surnadal kommune arbeider systematisk med læringsmiljø i alle einingane. Arbeidet starta for alvor opp i januar 2019, og denne elevundersøkinga var gjennomført i november 2019.

Øyeblikksbiletet viser ingen store grunnar til bekymring, men det er framleis behov for å arbeide med enda meir elevinvolvering og formativ vurdering.

7.2.2. Mobbing på skolen (prosent)

Mobbing på skolen viser prosentdelen elevar som svarer at dei blir mobba av medelever, mobba digitalt (på skulen) og/eller mobba av vaksne på skulen 2-3 gonger i månaden eller oftare.

Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen elevar som har blitt mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba.

Lokale mål

Menneskesyn

Dette synet skal vere rettleiande for alt arbeid med sosial kompetanse i barnehagar og skular:

 Alle menneske er unike og likeverdige og skal møtast med respekt.

 Alle har rett til å utvikle seg ut frå eigne evner og føresetnader individuelt og i samarbeid med andre.

 Alle skal sikrast tidleg sosial og språkleg stimulering, og utviklingsstøtte for god læring og kunnskapstileigning heile livet.

 Alle barn skal møtast av bevisstgjorte og tydelege vaksne.

(21)

Førebygging av mobbing Tiltak:

* Klasse/elevrådsarbeid *Gjennomgang handlingsplana mot mobbing

*Alt arbeid med sosial kompetanse førebyggjer mobbing

*ART

*MOT

*InspeksjonSkule, foreldre, hjelpeapparat.

Trenden dei siste åra har vist at mobbetala både på barne- og ungdomstrinnet har gått ned, noko som er

(22)

7.3. Resultat

Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet.

7.3.1. Nasjonale prøver 5. steget

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette

gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa.

Lokale mål

Vi har mål om å sjå ein auke barna si meistring gjennom at færre presterer på meistringsnivå 1 og auke talet på elevar på meistringsnivå 2 og 3 for barnetrinnet, og meistringsnivå 3- 4 for

ungdomstrinnet.

(23)

Surnadal kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Offentleg eigarform - Lesing

Surnadal kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Offentleg eigarform - Regning

Surnadal kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Offentleg eigarform - Engelsk

(24)

7.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg

(25)

Surnadal kommune skoleeier | Samanlikna geografisk | Offentleg eigarform - Engelsk

(26)

(27)

Resultata på dei nasjonale prøvane på 8.trinn, seier noko om læringsutbytte i lesing, rekning og engelsk for elevane frå 1.-7.trinn. Vi såg i 2019 litt svakare resultat i rekning og lesing. Dei nasjonale prøvane blir brukt i det faglege arbeidet kring elevane, og dannar utgangspunkt for drøftingar av tiltak i skuleleiargruppa og lærarane på mellom-steget og ungdomsteget. Lærarane på ungdomssteget brukar m.a. desse resultatat i sitt vidare arbeid med elevane.

Resultata på dei nasjonale prøvane på 9.trinn, seier noko om ungdomsskulen sitt bidrag til elevane si læring i lesing, rekning og engelsk. Samanliknar ein med resultatat for dette trinnet på 8. frå 2018, som var eit trinn som hadde sterke resultat også da, kan det kan sjå ut for at ungdomsskulen har bidratt til ei vidare god utvikling i både rekning og lesing. .

(28)

7.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket.

Graderinga beskriv at karakteren:

 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget

 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget

 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget

 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget

 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget

 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6.

Karakterane er viste som gjennomsnitt.

Lokale mål

Surnadal kommune ønskjer å sjå den faglege utviklinga over tid.

(29)

Med minkande elevtal har vi vald å gjennomføre eksamen i eitt fag i staden for fleire dei siste åra.

Trenden ser ut til å vere relativt stabil.

For at skilnaden i resultat må denne vere på minst 0,3. Vi ser at det har vore ein nedgang i engelsk på eksamen. Vi har dei siste åra gjeve vidareutdanning for fleire av engelsklærarane både på barne- og ungdomstrinnet, som vi meiner vi styrke engelskopplæringa på sikt.

7.3.4. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med

karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10.

Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal.

Lokale mål

Surnadal kommune ønskjer å bruke grunnskulepoeng som eit mål for det samla læringsutbyttet for elevane våre. Det er ein føresetnad at det er ei god og kompetent vurdering som ligg til grunn for sluttvurderinga i standpunktkarakterane. Vi veit også at det er viktig for elevane si gjennomføring av vidaregåande skule og vidareutdanning med høge grunnskulepoeng som eit uttrykk for elevane sin kunnskap, ferdigheiter og kompetanse.

(30)

Grunnskulepoenga for elevane i Surnadal har vore om lag på gjennomsnittet for landet, og viser ein stigande trend. Dei er viktige for elevane for inntak i vidaregåande skule. Vi veit også elevar med 30 eller mindre i grunnskulepoeng, kan vere meir sårbare i høve å fullføre vidaregåande skule.

7.4. Gjennomføring

Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring.

Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO

7.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen.

Lokale mål

Surnadal kommune har eit mål om at alle elevar skal ha eit opplæringstilbod etter fullført grunnskule.

(31)

Surnadal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Det ser ut til at elevane i Surnadal fullt ut går vidare på skule etter fullført grunnskule. Dette er svært gledeleg, ikkje minst med tanke på vidare liv.

8. System for oppfølging (internkontroll)

Vi har i 2019 laga ein oppdatert beredskapsplan for oppvekst som ligg i internkontrollsystemet Compilo.

Gjennom koronatida har vi verkeleg fått testa både sektoriell og kommunal beredskap.

Det er gjennomført revisjon av fleire rutinar, og vi arbeider no spesielt med oppdatering av rutinar kring arbeidet med miljøretta helsevern.

9. Konklusjon

Kvalitetsvurderingsarbeidet i samband med Kvalitetsmeldinga for oppvekst 2019 vart prega av covid-19- pandemien. Likevel har vi via digitale tenester hatt drøftingar og evalueringar på einingsnivå og kommunalt,

(32)

I dei digitale kvalitetsbesøka våren 2020, deltok politikarar, kommunedirektør, tilsette, leiarar, foreldre, elevar og kommunalsjef for oppvekst. Sjølv om korona-situasjonen var eit sentralt tema, vart det også reflektert kring arbeidet med læringsmiljø og andre tema.

Til slutt må vi rette ein stor takk til alle barn, foreldre, tilsette og leiarar som gjer ein god og grundig jobb kvar einaste dag, og

som har møtt den ekstreme situasjonen vi har stått i det siste året på ein heilt

framifrå måte!

Tusen takk!

Vedlegg

Vedlegg 1 Om tolking av resultata Om Læringsmiljø

Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal.

I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske:

(33)

 Støtte frå lærarane

 Vurdering for læring

 Læringskultur

 Meistring

 Elevdemokrati og medverknad

 Mobbing på skolen

 Andelelevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent)

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning

Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06.

Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:

 tal

 måling

 statistikk

Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei:

 kan løyse ei gitt utfordring

 kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar

 kan vurdere om svara er rimelege

 kan ha effektive strategiar for enkel talrekning

Om engelsk

Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i

læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene:

 finne informasjon

 forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar

 forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid

(34)

Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06.

Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan:

3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten

Nasjonal prøve i rekning

Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06.

Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag.

Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:

1. tal 2. måling 3. statistikk

Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei:

 kan løyse ei gitt utfordring

 kan vurdere om svara er rimelege

 kan ha effektive strategiar for enkel talrekning

Diagramma viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8.

trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa.

Vurdering for læring

Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring.

Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat.

Skilnaden bør vere 0,3 eller større for at ein kan seie at det er ein statistsk gyldig skilnad.

(35)

Nasjonale prøver ungdomssteg Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06.

Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget.

Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan:

6. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning

Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06.

Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:

 tal

 måling

 statistikk

Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei:

 forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring

 kan vurdere om svara dei får er rimelege

 kan vise effektive strategiar for enkel talrekning

Om engelsk

Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i

læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene:

 finne informasjon

 forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar

 rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar

 forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i

 forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar

(36)

meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa.

(37)

Vedlegg 2 Om Elevundersøkinga

Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse

læringsmiljøindeksane obligatoriske:

 Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane.

 Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring.

 Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet.

 Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

 Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid.

 Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.

 Andel elevar som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent). Se eiget diagram.

Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent.

Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent)

Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den

prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba.