Medlemmer uten tariffavtale

(1)

Dag Olberg

Medlemmer uten tariffavtale

Fafo

(2)

(3)

Dag Olberg

Medlemmer uten tariffavtale

Fafo-notat 2001:13

(4)

(5)

Innhold

Forord ... 5

Medlemmer uten tariffavtale ... 6

Sammendrag ... 7

1 Innledning ... 9

1.1 Organisasjonsmedlemskap og avtaleforhold ... 9

1.2 Opplegg og metode ... 11

2 Arbeidsmarkedsnivå ... 14

2.1 Privat industri og privat service ... 15

2.2 Bransjevise fordelinger ... 16

2.3 Stillingstyper og utdanning ... 17

2.4 Hovedorganisasjon ... 18

2.5 Bonus og resultatlønn ... 19

2.6 Individuell lønnsfastsettelse ... 20

2.7 Kollektiv tariffavtaledekning i Norge og Danmark ... 20

3 Forbundsnivå ... 24

3.1 HK – Handel og Kontor i Norge ... 24

3.2 HRAF – Hotell- og restaurantarbeiderforbundet ... 26

3.3 FLT – Forbundet for Ledelse og Teknikk ... 28

3.4 NTF – Norsk Transportarbeiderforbund ... 29

3.5 NAF – Norsk Arbeidsmandsforbund ... 30

3.6 EL&IT-Forbundet ... 31

3.7 FF – Fellesforbundet ... 33

4 Individnivå ... 35

4.1 Medlemmer uten avtale i FLT ... 35

5 Avslutning og diskusjon ... 39

5.1 Forskjellige typer medlemskap uten avtale ... 39

5.2 Omfang ... 39

5.3 Forklaringer ... 41

Litteratur ... 45

Det strategiske instituttprogrammet på Fafo ... 46

(6)

(7)

Forord

I tråd med omleggingen av forskningspolitikken i Norge er det uttrykt ønske om at de fritt- stående forskningsinstituttene utvikler strategiske instituttprogrammer (SIP). Disse institutt- programmene skal ha et langsiktig perspektiv, og videreutvikle instituttenes basiskompetanse.

Forskningsstiftelsen Fafo har utviklet et omfattende instituttprogram med flere delområder.

«De kollektive aktørenes rolle på arbeidsmarkedet» ble startet opp i 1996, med finansiering fra Kommunaldepartementet. Arbeidet med «Globalisering, regionalisering og faglig organisering» ble påbegynt i 2001, finansiert av Norges forskningsråd, Nordisk Ministerråd (NOS) og flere nordiske organisasjoner. «Avtaleforhold, medlemsutvikling og organisasjons- endringer» er finansiert med støtte fra LO. Dette delprogrammet omhandler i 2001 gren- seflater mellom endringer i bedrifts- og arbeidsorganisering på den ene siden, og endringer i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisering på den andre. Rapportering skjer i form av rela- tivt korte og saksavgrensede notater. Disse skal dels bidra med dokumentasjon innen felter som er sentrale i det strategiske instituttprogrammet, dels videreføre analysearbeidet i tilknytning til tariffarkivet Fafo bygger opp, og dels legge grunnlag for mer omfattende analyser.

Notater fra delprogrammet i 2001 omhandler organisasjoner og avtaleforhold innen IKT- sektoren, fagorganiserte uten tariffavtale, sammenhenger mellom nye driftsformer og inter- esseorganisering på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, samt mekanismer i forbindelse med skifte av tariffområder. I forbindelse med det foreliggende notatet om medlemmer uten tariffavtaler vil jeg takke Jon Erik Dølvik og Torgeir Stokke for innspill og kommentarer.

Oslo, november 2001 Dag Olberg

(8)

Medlemmer uten tariffavtale

Gratispassasjeratferd brukes vanligvis som en betegnelse for aktører som ikke bidrar til å frembringe eller opprettholde et felles gode, men som likevel har nytte av dette godet. En annen side ved organisasjonshandling er mindre diskutert, nemlig det «omvendte» gratispassasjer- problemet, eller det vi kunne kalle «fullt betalende gående». Det dreier seg om aktører som velger å samarbeide, for eksempel ved å melde seg inn i en organisasjon og bidra, ved å betale kontingent eller gjennom annen innsats, men som ikke får nytte av det kollektive godet.

Dette kan beskrives som ulike former for idealisme eller altruisme, handlinger som tilgode- ser andre og ikke en selv, i alle fall ikke først og fremst en selv. Her finnes flere varianter og en rekke forskjellige praktiske sammenhenger og situasjoner – fra dugnadsarbeid i nabola- get til oppofrende, av og til selvutslettende, handlinger i krisesituasjoner. Avtaler om lønns- og arbeidsforhold er den sentrale del av medlemskapet i fagforbund. Slike avtaler forstås som kollektive goder organisasjonsatferd skal frembringe og støtte opp under. Medlemskap uten avtale er ikke ett enkelt fenomen, men finnes i ulike former i forskjellige organisasjoner. Det ligger flere typer forklaringer til grunn for medlemskap uten avtale, som ønske om beskyttelse mot eventuell vilkårlig behandling i fremtiden, profesjonsinteresser, praktiske eller trivielle årsaker, men også grunnleggende forhold knyttet til verdier, normer og identitet.

(9)

Sammendrag

Hensikten med notatet er å undersøke omfanget av medlemskap uten avtale, dessuten å diskutere hvilke forskjellige typer som finnes, samt hvilke forhold som kan forklare medlemskap uten avtale.

Det finnes fire typer kopling mellom fagorganisering og avtaleforhold. I den ene enden av skalaen finner vi arbeidstakere som har meldt seg inn i en fagorganisasjon og er dekket av en kollektiv tariffavtale. Den motsatte situasjon er når arbeidstakere ikke er organisert og heller ikke dekket av avtale. Mellom disse ytterpunktene finnes to andre konstellasjoner. Den ene er en situasjon der uorganiserte arbeidstakere oppgir at deres lønns- og arbeidsvilkår er regulert gjennom en eksisterende tariffavtale. Den andre mellomposisjonen er en situasjon der arbeidstakeren er organisasjonsmedlem, men ikke er dekket av organisasjonens kollektive tariffavtale. Det er den siste situasjonen som er tema for dette notatet. Hensikten er først og fremst å kartlegge omfanget av organisasjonsmedlemskap uten kollektiv avtale, dessuten diskuteres mulige forklaringer.

Forklaringer kan knyttes til valg arbeidstakerne gjør ut fra bestemte motiver for medlemskap på den ene siden, og tilpasninger på bakgrunn av hindringer eller barrierer i forhold til tariffavtaler på den andre.

Motivene for organisasjonsmedlemskap kan være flere, både egen interesse, ønske om beskyttelse og verdier. Interessene kan være knyttet til ønske om garanti for lønn og rettigheter. Organisasjonsmedlemskap innebærer også en forsikringsfunksjon, det vil si ønske om beskyttelse mot eventuell vilkårlig behandling i fremtiden. Videre spiller arbeidstakernes verdier og normer, som lojalitet og solidaritet, en rolle.

Barrierene i forhold til avtaledekning kan også være forskjellige. Mulige hindringer kan blant annet bestå i negative holdninger på arbeidsgiversiden, gratispassasjeratferd blant uorganiserte og organiserte arbeidsgivere, og institusjonelle reguleringer som Hovedavtale- nes bestemmelser om hvor høy organisasjonsgrad fagforbundene må ha før de kan kreve å få opprettet avtale.

Kollektiv organisering uten kollektiv avtale er en konstellasjon vi finner i privat sektor.

Når vi legger Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til grunn, dreier dette seg totalt om cirka 14 prosent av de yrkesaktive organisasjonsmedlemmene i privat sektor. Flere forhold tilsier at andelen avtaledekkede arbeidstakere er anslått for høyt i denne statistikken, noe som også impliserer at andelen fagorganiserte uten tariffavtale er høyere enn 14 prosent.

Omfanget av medlemmer uten avtale varierer etter sektor og næring. AKU-materialet (som angir for lave andeler medlemmer uten tariffavtale) viser at innen industrien totalt oppgir om lag ni prosent av de fagorganiserte arbeidstakerne at lønns- og arbeidsvilkår kun reguleres etter privat avtale. Tilsvarende tall for servicesektoren er 17 prosent. Det finnes flest fagorganiserte med kun privat avtale innen forretningsmessig tjenesteyting (36 prosent), bygg og anlegg (15 prosent), transport (14 prosent), varehandel (14 prosent) og hotell og restaurant (11 prosent).

(10)

Medlemskap uten avtale er delvis et funksjonærfenomen. Blant organiserte funksjonærer på mellomnivå oppgir hver femte arbeidstaker at de kun har privat avtale.

Men gjennomgang av opplysninger i forbundenes medlemsregistre viser også at flere operatørforbund og forbund innen servicesektoren har en rekke medlemmer uten avtale.

Fellesforbundet har om lag ni prosent medlemmer uten avtale, tilsvarende anslag for Norsk Transportarbeiderforbund er ti prosent, og for Handel og Kontor om lag 25 prosent.

Kollektiv organisering uten kollektiv avtale finnes i flere varianter. I den ene enden av skalaen finner vi organisasjonsmedlemmer som bidrar til kollektiv handling gjennom å betale kontingent og opprettholde medlemskapet, men som av forskjellige grunner ikke får opprettet avtale og som heller ikke ønsker at arbeidsgiver skal vite om organisasjonsmedlemskapet. Illustrasjonen i vårt materiale er de «anonyme» medlemmene i Hotell- og Restau- rantarbeiderforbundet. Skjult eller «hemmelig» organisasjonsmedlemskap er også et tema innen næringer, som i transport- og IKT-sektoren.

I den andre enden av skalaen finner vi noen organisasjonsmedlemmer som – antar vi – mener de klarer seg uten tariffavtale, men som likevel velger å være kollektivt organisert. I vårt materiale kan noen grupper ledere i FLT være illustrasjon.

Mellom disse ytterpunktene finner vi en rekke varianter av medlemskap uten avtale. Noen typer skyldes praktiske grunner, knyttet til feil i registrene eller treghet når det gjelder avtale- opprettelse, jobbskifte, osv. Noen medlemmer vet ikke at de ikke har avtale, enkelte har ikke grunnlag for å ha avtale, men opprettholder organisasjonsmedlemskapet av forskjellige grunner. De viktigste motivene er antakelig vurderinger om at medlemskapet innebærer en be- skyttelsesfunksjon (som dels medfører riktighet, men dels ikke stemmer fordi en rekke rettigheter er knyttet til avtalen og ikke til medlemskapet), dessuten medlemsfordeler i form av forsikringer, etc.

Når det gjelder de forbundsområder vi har undersøkt her, er det nok en vanlig situasjon at medlemmet og forbundet ønsker tariffavtale, men ikke kan kreve avtale fordi det er for få fagorganiserte på bedriften.

Samtidig gikk det frem av informantintervjuer i flere forbund, og i deler av surveymate- rialet, at blant medlemmene uten avtale finnes det også arbeidstakere som melder seg inn og opprettholder medlemskapet først og fremst av solidaritets- og lojalitetsgrunner.

Medlemmer uten tariffavtale innebærer både en ressurs og et problem for forbundene.

Et eksempel er at disse medlemmene bidrar gjennom å betale kontingent, men forbundene går også glipp av inntekter. En illustrasjon er avsetning til forbundenes fond for utdanning, som er knyttet til tariffavtaledekning og ikke til selve medlemskapet. Fra forbundenes side pekes det på at mange medlemmer uten tariffavtale finnes i små bedrifter med få organiserte, og at bestemmelser i hovedavtalene om krav til organisasjonsgrad for å kunne kreve avtale særlig er et problem i slike bedrifter.

Blant spørsmål som er interessante, men ikke drøftet i notatet, er hvorvidt endringer i arbeidslivets organisering fører til at organisasjonsmedlemskap uten kollektive avtaleforhold utgjør en tiltakende trend, og hva slags utfordringer dette eventuelt medfører for organisa- sjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Vil nye tariffpolitiske strategier, og sterkere innslag av mindre bedrifter gjennom utskilling av virksomhet og nye selskapsdannelser, føre til at organisasjonsmedlemskap og kollektive avtaler i større grad skilles?

(11)

1 Innledning

Dette notatet diskuterer noen situasjoner innenfor området kollektiv handling som er spe- sialtilfeller, men som også kan vise seg å bli viktigere i tiden fremover. Temaet er arbeidstakere som ikke er dekket av tariffavtale, men som likevel velger å stå som organiserte medlemmer av et fagforbund. Tidligere Fafo-notater har blant annet vist at tariffavtalenes dekningsgrad er mer omfattende enn forbundenes organisasjonsgrad (Nergaard 1999). I det ligger at mange arbeidstakere i spørreundersøkelser oppgir at lønnen deres reguleres av tariffavtale samtidig som de oppgir at de selv ikke er medlem i en arbeidstakerorganisasjon. I dette notatet diskuterer jeg det omvendte forholdet. Medlemmer uten avtale defineres som yrkesaktive og kontingentbetalende organisasjonsmedlemmer uten godkjent kollektiv avtale.

Spørsmålene som stilles dreier seg om omfang og variasjonsbredde når det gjelder slik organisasjonsatferd. Notatet diskuterer også noen mulige forklaringsmekanismer. Det finnes en omfattende litteratur om kollektiv handling og gratispassasjerproblematikk (oftest med tilknytning til Olson 1965). Fagforeningsmedlemskap uten tariffavtale er likevel lite under- søkt. Fordi vi ikke kjenner til andre norske studier som ser særskilt på fagorganiserte uten tariffavtale, er vi i første omgang interessert i oversikt over omfang og typer. Innen området tariffavtaledekning finnes det flere studier, jamfør særlig Stokke (1996, 1998). Det finnes også en dansk studie (Scheuer 1996), som trekker noen sammenlikninger mellom tariffavtaledekning og fagforeningsmedlemskap i Danmark og Norge (jf. 2.2 nedenfor). Notatet diskuterer også hvordan forbundene betrakter medlemskap uten avtale. Selv om den sentrale delen av medlemskapet er avtaleforholdet, er medlemmer uten avtale også en ressurs for forbundene. Videre er vi interessert i sammenlikninger mellom gruppen av medlemmer uten avtale med organisasjonsmedlemmer som får lønns- og arbeidsforhold regulert gjennom tariffavtale.

1.1 Organisasjonsmedlemskap og avtaleforhold

Organisasjonsmedlemskap og kollektiv avtale dreier seg om ordninger mellom tre parter, den enkelte arbeidstaker, fagforbundet og arbeidsgiveren. Organisasjonsmedlemskap alene be- rører i prinsippet bare arbeidstakeren og fagforbundet:

«Beslutningen om at melde sig i fagforening er (derimod) den enkeltes beslutning, og den omfatter principielt to parter, nemlig den enkelte og den faglige organisation (-).

Derimod innebærer denne beslutning ikke noget, der forudsætter arbejdsgiverens ac- cept. Den faglige organisationsgrad udtrykker derfor (formelt sett) fagforeningernes evne til at tiltrække lønnmodtagerne som individer, mens overenskomsternes dæknin- grad uddtrykker fagforeningernes evne til at få arbejdsgiverne til at acceptere at under-

(12)

skrive en kollektiv overenskomst. Det er to forskellige ting, hvor overenskomstdækning dog nok hyppigst forudsætter, at de ansatte er faglig organiserede (medlemmer), hvor overenskomstdækningen omvendt netop ikke følger logisk eller som en nødvendighed af det faglige medlemskab» (Scheuer 1996:61)

Samtidig finnes det mellomposisjoner, som situasjoner der arbeidsgiver anvender deler av en tariffavtale, oftest utdrag fra lønnsdelen. Varehandelen er én illustrasjon. Som Scheuer (1996) peker på, er fagforeningsmedlemskap og avtaledekning forskjellige ting, og i prinsippet kan en arbeidstaker befinne seg i fire mulige situasjoner:

Figur 1.1 Typologi for lønnsmottakere etter organisasjons- og overenskomstforhold

Kollektiv overenskomst Ikke kollektiv overenskomst A. Overenskomstdekket fagforenings-

medlem

Organisert i fagforening B. Fagforeningsmedlem på rent individuell avtale

Uorganisert C. Overenskomstdekket uorganisert D. Uorganisert på rent individuell avtale

Kilde: Scheuer 1996:68

Det er en vanlig forestilling at om en arbeidstaker er fagorganisert, er vedkommende også dekket av en kollektiv tariffavtale. Og motsatt tenker vi oss gjerne at lønns- og arbeidsfor- holdene til uorganiserte arbeidstakere er regulert gjennom individuelle avtaler. Mellom disse ytterpunktene finner vi konstellasjoner som angitt i felt C i figur 1.1, der kollektive avtaler på forskjellig vis dekker arbeidstakere som ikke er fagorganiserte. Nesten halvparten av de uorganiserte lønnstakerne i privat sektor oppgir at lønnen deres helt eller delvis reguleres av tariffavtale (Nergaard 1999:12). Vi finner også situasjoner der arbeidstakere er medlem av en fagorganisasjon, men likevel ikke er omfattet av tariffavtale, som angitt i felt B i figuren.

Om denne gruppen vet vi lite, både når det gjelder omfang, variasjonsbredde og årsaker.

Innen et område kan et fagforbund ha medlemmer samtidig som det er opprettet kollektive avtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for disse medlemmene. Den motsatte situasjon er et område der organisasjonen ikke er representert, verken med medlemmer eller avtaler. Hvis forbundet ikke lenger har medlemmer, kan avtalen sies opp.En organisasjon kan ha medlemmer uten at det foreligger kollektive avtaler som dekker disse medlemmene. Eller, det kan finnes avtaler samtidig som det finnes organisasjonsmedlemmer som ikke er dekket av avtalene.

Mellom disse ytterpunktene, som utfallsrommene i figur 1.2 angir, finnes forskjellige kombinasjoner og en rekke gradsforskjeller når det gjelder antall avtaler, organisasjoner og medlemmer. I praksis vil en organisasjon ha «mange», «noen», «få» eller «ingen» medlemmer. Disse konstellasjonene vil være ulike innen forskjellige sektorer, bransjer og forbunds- områder.

(13)

Figur 1.2 Typologi: Organisasjons- og avtaleforhold sett fra en enkelt organisasjons syns- vinkel¹

Kollektive avtaler

Ja Nei

Medlemmer

1. Organiserte arbeidstakere dekkes av

kollektive avtaler 2. Organisasjonsmedlemmer uten kollektiv avtale

4. Uorganiserte arbeidstakere uten kollektiv avtale

Nei 3.

Ja

Forklaringer på medlemskap uten avtale dreier seg både om arbeidstakernes valg og motiver for organisasjonsmedlemskap, og om tilpasninger når det finnes barrierer eller hindringer mot opprettelse av avtaleforhold. Figur 1.3 angir de motivene som vanligvis trekkes frem i forbindelse med fagorganisering, den angir også noen kjente hindringer mot opprettelse av kollektive avtaler.

Figur 1.3 Motiver for fagorganisering og barrierer mot kollektive avtaler

Medlemsfordeler, forsikringer og lignende

Beskyttelse Forsikringsfunksjon beskyttelse mot eventuell vilkårlig behandling i fremtiden Verdier og normer Lojalitet og identitet, holdninger til solidaritet

Barrierer Arbeidsgiversidens organisering gratispassasjerproblemer,

negative holdninger til kollektive avtaler, institusjonelle reguleringer,

som bestemmelser om bestemt organisasjonsgrad for å kunne opprette avtale, etc.

Motiver

Egen interesse Felles retningslinjer, garanti for lønn, rettigheter, arbeidsvilkår

1.2 Opplegg og metode

Det foreligger ikke mange opplysninger i arbeidsmarkedsstatistikken om organisasjonsmedlemskap som ikke er knyttet til avtaleforhold. Datamaterialet i forbundenes medlemsregistre er også begrenset, i og med at avtalekode for de aktuelle medlemmene nødvendigvis mangler.

Når det gjelder data på arbeidsmarkedsnivå bygger notatet på materiale fra Samordnet Levekår 1996 og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 1998. Det er litt forskjellig hva man kan få ut av de ulike datasettene. I Arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 1998 ble det stilt

1 I praksis er ikke felt 3 i figur 1.2 et helt «tomt» område. Det finnes flere eksempler på at avtaler ikke sies opp selv om et forbund mangler medlemmer, blant annet innen hotell- og restaurantområdet. For at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal undergraves, krever Nopef avtaler også med bedrifter der de ansatte er uorganisert. Et tredje eksempel er at fagforbund i enkelte tilfeller kan binde bedrifter og kreve at det betales avgift («målepen- ger»), fordi bedriftene bruker tarifferte akkordsatser når arbeidstakere som ikke er fagorganisert jobber akkord.

(14)

flere tilleggsspørsmål som ble tatt med på oppdrag fra Fafo (jf. Nergaard 1999:5). Det mest aktuelle i vår sammenheng er spørsmålet om avtaleforhold:

«Er dine lønns- og arbeidsvilkår helt eller delvis regulert av en tariffavtale eller overenskomst, eller reguleres de kun gjennom privat avtale mellom deg og din arbeidsgiver?»

Dette spørsmålet hadde følgende svarkategorier:

1. «Helt eller delvis regulert av tariffavtale/overenskomst»

2. «Kun privat avtale/kontrakt»

3. «Kombinasjon av tariffavtale/overenskomst og privat avtale/kontrakt»

4. «Har ingen avtale i det hele tatt»

5. «Annet»

6. «Vet ikke»

7. «Nekter å svare»

Både Samordnet levekår 1996 og AKU 1998 inneholder andre spørsmål som er relevante i forbindelse med avtaledekning og fagorganisering. For vårt formål er det et for eksempel et poeng at det til levekårsundersøkelsen er knyttet opplysninger om arbeidstakernes sosio- økonomiske status, mens slike opplysninger mangler i AKU-98-undersøkelsen. Vi skal derfor bruke opplysninger fra begge undersøkelsene. I tillegg illustrerer vi med opplysninger om avtale- og organisasjonsforhold i Danmark, slik disse er analysert av Scheuer (1996).

Spørsmålet vi bruker er en rimelig god indikator på medlemskap uten avtaleforhold. Men spørsmålsformuleringen er knyttet til arbeidstakernes subjektive vurderinger når det gjelder regulering av lønns- og arbeidsforhold. Det er ikke helt det samme som spørsmål om de er dekket av godkjent tariffavtale.

Stokke (1996, 1998) diskuterer måleproblemer og forskjellige anslag over tariffavtaledekning ut fra surveydata, arbeidstakerdata og arbeidsgiverdata. Han viser at de ulike måte- ne å beregne tariffavtaledekning på varierer med nesten ti prosentpoeng, og argumenterer for at særlig surveyundersøkelser, som alle gir en tariffavtaledekning i privat sektor på om lag 60 prosent, angir for høy dekning:

«Selv med innslag av usikkerhet i alle beregningsmåtene kan vi (-) konkludere med at det er vanskelig å anta en tariffavtaledekning i privat sektor i Norge på over 55 prosent. Mellom 50 og 55 prosent synes å være et fornuftig intervall for videre forskning.»

(Stokke 1998:212)

At surveyundersøkelser angir for høy dekningsgrad har betydning for de fordelingene som diskuteres i dette notatet. Det innebærer at en større andel arbeidstakere, enten organiserte eller uorganiserte, ikke er dekket av tariffavtale (jf. figur 1.1). Jeg antar at det i hovedsak er gruppen uorganiserte arbeidstakere uten tariffavtaledekning det i realiteten er flere av, men også at andelen fagorganiserte uten avtale er noe større enn fordelingene i notatet viser. På den andre siden kan man argumentere for at fagorganiserte arbeidstakere i mindre grad enn uorganiserte svarer «feil» når de oppgir at deres lønns- og arbeidsvilkår kun reguleres av pri-

(15)

vat avtale/kontrakt. Også dette er et argument for at gruppen medlemmer uten tariffavtale er noe større enn fordelingene viser.

Videre kan forskjeller mellom operatøravtalene og funksjonæravtalene gjøre fordelingene i tabellene vanskelige å tolke. Fordi de fleste funksjonæravtalene foreskriver lokal og individuell lønnsdannelse, kan arbeidstakerne ha angitt at de kun har privat avtale, mens ved- kommendes lønns- og arbeidsforhold egentlig er regulert via en godkjent funksjonæravtale.² En alternativ, og mer objektiv, fremgangsmåte er å vurdere omganget av medlemskap uten avtale ut fra opplysninger i fagforbundenes medlemsregister (jf. avsnitt 4 nedenfor), selv om vi også her møter noen tolkningsproblemer.

På organisasjonsnivå finnes det også kvantitative data i form av forbundenes medlemsregistre. Disse registrene er bygget opp på forskjellig måte og inneholder i varierende grad opplysninger som kan belyse temaet medlemmer uten avtale. I den begrensede kartleggin- gen i dette notatet er syv ulike LO-forbund med. Disse er Handel og Kontor i Norge (HK), Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), Fellesfor- bundet (FF), Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF), EL&IT-Forbundet, og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Registerdata på forbundsnivå er supplert med informantintervjuer i forbundene.

Beslutninger om fagorganisering er beslutninger som treffes på individnivå. Forklarin- ger på hvorfor noen arbeidstakere velger å være fagorganisert uten at det foreligger kollektiv tariffavtale må også knyttes til individuelle motiver og interesser. Når det gjelder individnivå er imidlertid datagrunnlaget enda mer sparsomt. Mitt materiale består også her av informantintervjuer, i hovedsak på forbundshold, det vil si spørsmål om oppfatninger om medlem- menes motiver og rammebetingelser i organisasjonsområdet. Jeg har ikke i forbindelse med dette notatet hatt mulighet til å intervjue medlemmer uten avtale. I en tidligere undersøkel- se hadde jeg imidlertid med opplysninger om medlems- og avtaleforhold (Olberg 1999).

Dette datamaterialet gjør det mulig å foreta noen begrensede sammenlikninger mellom medlemmer med avtale og medlemmer uten avtale når det gjelder enkelte aktuelle tema. I 4.1 nedenfor diskuterer jeg kort noen spørsmål om eventuelle forskjeller i vurderinger av faglig-politiske organisasjonsspørsmål ut fra forskjeller når det gjelder avtaleforhold.

2 Det er likevel det neste svaralternativet, kombinasjon av tariffavtale/overenskomst og privat avtale, som er det mest nærliggende for arbeidstakere med denne type funksjonæravtaler.

(16)

2 Arbeidsmarkedsnivå

I dette avsnittet ser vi på noen sider ved medlemskap uten avtale ut fra levekårs- og AKU- undersøkelsene. Vi ser her bare på privat sektor, ettersom offentlig sektor kjennetegnes av høye organisasjonsgrader og omfattende avtaledekning. Først ser vi på fordelinger i det nyeste datamaterialet som er tilgjengelig, Arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 1998.³ Tabell 2.1 nedenfor viser tariffavtaledekning blant den delen av utvalget som er fagorganisert.

Tabell 2.1 Tariffavtaledekning blant organiserte arbeidstakere etter sektor. Privat sektor. AKU- 98. Prosent.

s i v l e d r e l l e t l e H

e l a t v a f f i r a t v a t e k k e d

t a v i r p n u K

e l a t v a

n o j s a n i b m o K

e l a t v a t a v i r p / e l a t v a f f i r a t

n e g n I

e l a t v a

/ t e n n A

e k k i t e

v N(=100%) i

r t s u d n

I 72 9 17 1 1 1280

e c i v r e

S 70 17 11 1 1 1385

t l a

I 71 13 14 1 1 2665

Andelen fagorganiserte arbeidstakere som oppgir at de får lønnen sin helt eller delvis regulert av tariffavtale er den samme innen industri og service, om lag 70 prosent. Ansatte innen industri oppgir imidlertid i noe større grad enn ansatte innen service en kombinasjon mellom tariffavtale og privat avtale. Sytten prosent av organiserte ansatte innen service oppgir at de kun har privat avtale. Tar vi utgangspunkt i hele gruppen organiserte arbeidstakere som kun har privat avtale (358 respondenter), finner vi at en tredjedel av dem er sysselsatt i industrien, resten innen privat tjenesteyting. Andelene medlemmer uten avtale er omtrent like i AKU-98 og Levekår-96. Legger vi til de som oppgir «ingen avtale», er vårt anslag at totalt utgjør andelen organiserte medlemmer uten avtale 14 prosent av alle fagorganiserte, eller om lag 75 000 organisasjonsmedlemmer. Dette tilsvarer de 15 prosent som er organiserte uten at de oppgir tariffavtale som lønnsreguleringsform som Stokke (1998:9) finner i surveyundersøkelser om organisering og tariffavtadekning i 1989 og 1993. Som nevnt i avsnitt 1.2 ovenfor kan det argumenteres for at andelene som ikke er dekket av tariffavtale er høy- ere, det gjelder både fagorganiserte og uorganiserte arbeidstakere (Stokke 1998). Antar vi at tariffavtaledekningen er om lag 50 prosent og ikke 60, og fordeler de «overskytende» ti prosent som da blir uten tariffavtale likt på fagorganiserte og uorganiserte, ender vi opp med et anslag på om lag 20 prosent medlemmer uten tariffavtale. Det er samtidig et poeng at den samlede andelen medlemmer uten tariffavtale, målt på bakgrunn av surveydata, ser ut til å være ganske konstant i perioden fra 1989 til 1998, henholdsvis 15 og 14 prosent .

3 En del interessante tilleggsspørsmål, blant annet om sosioøkonomisk status, kan ikke belyses ut fra AKU-98, vi går da litt tilbake i tid, til Levekår-96.

(17)

2.1 Privat industri og privat service

Tabell 2.2 viser forskjeller i avtaledekning mellom de som er organisert og de som ikke er det.

Tabell 2.2 Tariffavtaledekning etter fagforeningsmedlemskap. Privat sektor. (Industri og service) AKU-98. Prosent. Vektet.

t e k k e d s i v l e d r e l l e t l e H

e l a t v a f f i r a t v a

t a v i r p n u K

e l a t v a

/ e l a t v a f f i r a t n o j s a n i b m o K

e l a t v a t a v i r p

n e g n I

e l a t v a

/ t e n n A

e k k i t e

v N(=100%) t

r e s i n a g r o g a

F 70 14 14 1 1 543477

t r e s i n a g r o

U 34 48 11 2 5 726615

t l a t o

T 50 34 12 1 3 1270092

Denne beregningen gir en organisasjonsgrad i privat sektor på 43 prosent (ikke vist). En noe større andel, 50 prosent, oppgir at de er helt eller delvis dekket av tariffavtale. En tredjedel, 34 prosent, av alle ansatte har kun privat avtale, det vil si om lag 430 000 lønnstakere.

Vi så av tabell 2.1 og 2.2 at ut fra AKU-data er om lag 14 prosent av fagforeningsmed- lemmene ikke dekket av tariffavtale («kun privat avtale»), mot nærmere halvparten blant uorganiserte lønnstakere. Men det er også slik at i dette utvalget oppgir 34 prosent av de uorganiserte at de er helt eller delvis dekket av tariffavtale. Ikke for noen av gruppene sier fordelingene noe om årsakene til variasjon i avtaledekning, heller ikke noe om respondente- nes holdninger og vurderinger.

Tabell 2.3 oppsummerer tariffavtaledekning samlet etter sektor og fagorganisering. For- skjellen mellom de organiserte og uorganiserte når det gjelder tariffavtaledekning er om lag den samme i industri og service. Vi ser videre at når det gjelder privat servicesektor oppgir nærmere halvparten av de serviceansatte i utvalget (47 prosent) at lønnen helt eller delvis reguleres av tariffavtale (mens om lag fire av ti, 39 prosent, oppgir kun privat avtale).

Tabell 2.3 Tariffavtaledekning og fagorganisering i privat sektor. AKU-98. Prosent. Vektet

s i v l e d r e l l e t l e H

v a t e k k e d

e l a t v a f f i r a t

t a v i r p n u K

e l a t v a

/ e l a t v a f f i r a t

n e g n I

e l a t v a

t e v / t e n n A

e k k i

t e t k e v , N

)

% 0 0 1

= ( i

r t s u d n I

t r e s i n a g r

O 72 9 17 1 1 258272

t r e s i n a g r o

U 33 45 15 2 5 204154

t l a t o

T 55 25 16 1 3 463426

e c i v r e S

t r e s i n a g r

O 69 17 11 1 1 285206

t r e s i n a g r o

U 35 50 10 2 4 521426

t l a t o

T 47 39 10 1 3 806668

g o i r t s u d n i , t l a I

e c i v r e

s 50 34 12 1 3 1273356

(18)

2.2 Bransjevise fordelinger

Tabell 2.4 viser tilsvarende fordelinger blant organiserte og uorganiserte ut fra næring. Vi ser først på fagorganiserte og uorganiserte samlet. Bank og finans er bransjen med størst grad av avtaledekning. Her oppgir 74 prosent i utvalget at lønnen er helt eller delvis tariffregu- lert, mens åtte prosent peker på en kombinasjon av tariffavtale og privat avtale. Næringer der over halvparten av respondentene i dette utvalget oppgir at de er helt eller delvis dekket av tariffavtale er industri, olje og gass, hotell og restaurant, transport og kommunikasjon, samt bank og finans. Hotell og restaurant er den eneste næringen der så mye som om lag halvparten av de uorganiserte oppgir at de er helt eller delvis dekket av tariffavtale. Disse tallene hefter det imidlertid usikkerhet ved, fordi vi har få enheter i tabell. Det gjelder blant annet bransjene hotell og restaurant, samt bygg og anlegg.

Andelen ansatte innen privat industri som oppgir at de kun har privat avtale er størst innen bygg og anlegg, 41 prosent, det dobbelte av tilsvarende fordeling innen industri (22 pro-

Tabell 2.4 Tariffavtaledekning og fagorganisering i et utvalg næringer. Privat sektor. AKU- 98, utvalg. Prosent

r e l l e t l e H

t e k k e d s i v l e d

e l a t v a f f i r a t v a

t a v i r p n u K

e l a t v a

e l a t v a n e g n

I Annet/vetikke N(=100%) i

r t s u d n I

t r e s i n a g r

O 74 8 17 .. 1 954

t r e s i n a g r o

U 34 43 15 2 6 583

t l a t o

T 59 22 16 1 2 1537

s s a g g o e j l O

t r e s i n a g r

O 76 6 15 - 3 144

t r e s i n a g r o

U 40 32 23 2 3 53

t l a t o

T 67 13 17 1 3 197

g g e l n a g o g g y B

t r e s i n a g r

O 62 15 19 3 1 182

t r e s i n a g r o

U 26 55 15 2 2 317

t l a t o

T 39 41 16 3 1 499

l e d n a h e r a V

t r e s i n a g r

O 68 14 16 1 1 329

t r e s i n a g r o

U 33 51 11 2 3 1084

t l a t o

T 41 42 12 2 3 1413

t n a r u a t s e r / l l e t o H

t r e s i n a g r

O 77 11 8 1 3 90

t r e s i n a g r o

U 52 34 7 1 6 201

t l a t o

T 60 27 7 1 5 291

g o t r o p s n a r T

n o j s a k i n u m m o k

t r e s i n a g r

O 77 14 7 1 1 297

t r e s i n a g r o

U 31 52 12 2 3 228

t l a t o

T 57 31 9 1 2 525

s n a n i f g o k n a B

t r e s i n a g r

O 82 9 9 160

t r e s i n a g r o

U 44 46 6 2 2 48

t l a t o

T 74 17 8 1 1 208

g i s s e m s g n i n t e r r o F

g n i t y e t s e n e j t

t r e s i n a g r

O 44 36 17 1 2 227

t r e s i n a g r o

U 26 62 7 2 3 474

t l a t o

T 31 54 10 2 3 701

(19)

sent). Innen privat service er det gjennomgående høye andeler ansatte med kun privat avtale – forretningsmessig tjenesteyting (54 prosent), varehandel (42 prosent), samt transport og kommunikasjon (32 prosent), og hotell og restaurant (27 prosent) – mens bank/forsik- ring skiller seg ut med bare 17 prosent.

Ser vi på fagorganiserte som oppgir at de kun har privat avtale, finner vi høyest andeler i forretningmessig tjenesteyting (36 prosent), bygg og anlegg (15 prosent), transport- og kommunikasjon (14 prosent) og varehandel (14 prosent).

Vektede tall viser at dette utvalgets medlemmer uten avtale i varehandelen utgjør om lag 9700 ansatte, mens de om lag åtte prosentene medlemmer uten avtale i industrien utgjør om lag 16 000 ansatte. Samlet utgjør kategorien medlemmer uten avtale i de nevnte hoved- næringene ingen liten gruppe, om lag 65 800 fagorganiserte. Som vi kommer tilbake til, er det imidlertid en svært sammensatt gruppe.

2.3 Stillingstyper og utdanning

Er det systematiske forskjeller mellom stillingstyper når det gjelder fagorganiserte uten tariffavtale? Organisasjonsgradene innen privat sektor etter sosioøkonomisk status er i Levekår-96-utvalget som følger: ufaglært arbeider 64 prosent, faglært arbeider 58 prosent, funksjonærer på lavere nivå 32 prosent, funksjonærer på mellomnivå 39 prosent, og funk- sjonærer på høyere nivå 38 prosent organiserte. Tabell 2.5 viser avtaledekning etter stillingstyper for organiserte og uorganiserte lønnstakere.

Tabell 2.5 Avtaledekning blant fagorganiserte i privat sektor etter sosioøkonomisk status.

Tallene i parentes angir fordelingene for uorganiserte. Levekår 1996. Prosent

s i v l e d / t l e H

d e m t r e l u g e r

e l a t v a f f i r a t

t a v i r p n u K

t k a r t n o k - / e l a t v a

t r e n i b m o K

e l a t v a t a v i r p -

n e g n i r a H

e l a t v

a Annet N

)

% 0 0 1

= ( r

e d i e b r a t r æ l g a f

U 79 6 15 -(4) -- 91

) 5 4

( (37) (14) (76)

r e d i e b r a t r æ l g a

F 78 4 18 -(13) -- 92

) 5 2

( (35) (27) (68)

å v i n e r e v a l , r æ n o j s k n u

F 81 2 17 -(5) -(1) 41

) 1 5

( (37) (6) (86)

å v i n m o l l e m , r æ n o j s k n u

F 62 21 16 -(7) 1 141

) 4 2

( (54) (14) (1) (220)

å v i n e r e y ø h , r æ n o j s k n u

F 44 27 23 4) 2 100

) 2 1

( (62) (13) (12) (1) (161)

Tabellen viser store forskjeller i avtaledekning blant medlemmer og ikke-medlemmer. For- delingene er interessante av flere grunner. I vår sammenheng skal vi i hovedsak holde oss til medlemmer uten avtale, som i norsk sammenheng vesentlig dreier seg om funksjonærer på mellomnivå og høyere nivå. Om lag 20 prosent av de organiserte funksjonærene på mel- lomnivå oppgir at de kun har privat avtale eller kontrakt, mens 16 prosent oppgir kombinasjon mellom tariffavtale og privatavtale (som er en uklar kategori som ikke er helt enkel å

(20)

tolke). Tilsvarende tall for høyere funksjonærer er 27 prosent helt uten tariffavtaledekning, og 23 prosent oppgir en blanding av privat avtale og tariffavtale.

Blant organiserte arbeidere og lavere funksjonærer er det derimot svært få som kun har privat avtale/kontrakt. Noen flere oppgir at de har en kombinasjon av privat avtale og tariffavtale. Denne tendensen vises også når vi ser på sammenhenger mellom tariffregulering og utdanningsnivå.

Tabell 2.6 Tariffregulering ut fra utdanningsnivå. Fagorganiserte i privat sektor. AKU-98.

Prosent.

t r e l u g e r s i v l e d / t l e H

e l a t v a f f i r a t d e m

t a v i r p n u K

t k a r t n o k - / e l a t v a

- f f i r a t t r e n i b m o K

. t v a t a v i r p - / e l a t v a

n e g n i r a H

e l a t v

a Annet N

)

% 0 0 1

= ( e

l o k s s m o d g n

U 76 9 12 1 400

1 e d n e å g e r e d i

V 80 8 11 1 1 573

2 e d n e å g e r e d i

V 75 9 15 1 1 1099

t e t i s r e v i n u , e l o k s y ø

H 50 31 17 1 2 591

t l a

I 71 13 14 1 1 2663

Blant arbeidstakere med ungdomsskole og videregående skole oppgir om lag tre av fire at lønnen reguleres gjennom tariffavtale, mens cirka ti prosent kun har privat avtale. Gruppen som skiller seg ut er organiserte arbeidstakere med høyskole eller universitetsutdanning.

Halvparten av dem får lønn helt eller delvis regulert med tariffavtale, og 31 prosent har privat kontrakt/avtale.

2.4 Hovedorganisasjon

Varierer medlemskap uten avtale mellom hovedorganisasjoner? Mange fagorganiserte funk- sjonærer i stillinger på mellomnivå og høyere nivå har som vi har sett kun privat avtale/kontrakt. Innslaget av medlemmer uten avtale er da også klart størst i AF.

LO og YS kommer likt ut i Levekår-96 (7–8 prosent). Blant AF-medlemmene er det derimot bare om lag 30 prosent som oppgir at lønnen helt eller delvis reguleres gjennom tariffavtale, mens 46 prosent av AF-medlemmene oppgir privat avtale eller kontrakt i Leve- kår-96. Andelen i AKU-98 er noe mindre, 40 prosent, men forskjellene mellom de to målingene er ikke store eller signifikante. Vi ser imidlertid at de YS-organiserte i AKU-98 i noe større grad oppgir kun privat avtale eller en kombinasjon av tariffavtale og privat avtale enn hva tilfellet var med utvalget i Levekår-96. Når det gjelder de organiserte medlemmene med kun privat kontrakt i AKU-98 finner vi at en tredjedel sokner til LO og en tredjedel til AF.⁴ Det kan tyde på at fagorganisering uten avtale først og fremst er utbredt i funksjonær- forbundene, og i liten grad i operatørforbundene. Det finnes likevel noen tolkningsproblemer her, som nevnt i del 1.2 ovenfor.

4 Datamaterialet er for lite til å brytes ned på enkeltforbund, opplysninger om fagforund finnes heller ikke i de surveyundersøkelsene vi legger til grunn. Tabell 2.4 kan til en viss grad si noe om hvilke forbund som er berørt, fordi bransjene dels også utgjør forbundsområder.