Det foreligger ikke mange opplysninger i arbeidsmarkedsstatistikken om organisasjonsmed-lemskap som ikke er knyttet til avtaleforhold. Datamaterialet i forbundenes medlemsregis-tre er også begrenset, i og med at avtalekode for de aktuelle medlemmene nødvendigvis mangler.
Når det gjelder data på arbeidsmarkedsnivå bygger notatet på materiale fra Samordnet Levekår 1996 og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 1998. Det er litt forskjellig hva man kan få ut av de ulike datasettene. I Arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 1998 ble det stilt
1 I praksis er ikke felt 3 i figur 1.2 et helt «tomt» område. Det finnes flere eksempler på at avtaler ikke sies opp selv om et forbund mangler medlemmer, blant annet innen hotell- og restaurantområdet. For at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal undergraves, krever Nopef avtaler også med bedrifter der de ansatte er uorganisert. Et tredje eksempel er at fagforbund i enkelte tilfeller kan binde bedrifter og kreve at det betales avgift («målepen-ger»), fordi bedriftene bruker tarifferte akkordsatser når arbeidstakere som ikke er fagorganisert jobber akkord.
flere tilleggsspørsmål som ble tatt med på oppdrag fra Fafo (jf. Nergaard 1999:5). Det mest aktuelle i vår sammenheng er spørsmålet om avtaleforhold:
«Er dine lønns- og arbeidsvilkår helt eller delvis regulert av en tariffavtale eller over-enskomst, eller reguleres de kun gjennom privat avtale mellom deg og din arbeidsgi-ver?»
Dette spørsmålet hadde følgende svarkategorier:
1. «Helt eller delvis regulert av tariffavtale/overenskomst»
2. «Kun privat avtale/kontrakt»
3. «Kombinasjon av tariffavtale/overenskomst og privat avtale/kontrakt»
4. «Har ingen avtale i det hele tatt»
5. «Annet»
6. «Vet ikke»
7. «Nekter å svare»
Både Samordnet levekår 1996 og AKU 1998 inneholder andre spørsmål som er relevante i forbindelse med avtaledekning og fagorganisering. For vårt formål er det et for eksempel et poeng at det til levekårsundersøkelsen er knyttet opplysninger om arbeidstakernes sosio-økonomiske status, mens slike opplysninger mangler i AKU-98-undersøkelsen. Vi skal derfor bruke opplysninger fra begge undersøkelsene. I tillegg illustrerer vi med opplysninger om avtale- og organisasjonsforhold i Danmark, slik disse er analysert av Scheuer (1996).
Spørsmålet vi bruker er en rimelig god indikator på medlemskap uten avtaleforhold. Men spørsmålsformuleringen er knyttet til arbeidstakernes subjektive vurderinger når det gjelder regulering av lønns- og arbeidsforhold. Det er ikke helt det samme som spørsmål om de er dekket av godkjent tariffavtale.
Stokke (1996, 1998) diskuterer måleproblemer og forskjellige anslag over tariffavtale-dekning ut fra surveydata, arbeidstakerdata og arbeidsgiverdata. Han viser at de ulike måte-ne å beregmåte-ne tariffavtaledekning på varierer med måte-nesten ti prosentpoeng, og argumenterer for at særlig surveyundersøkelser, som alle gir en tariffavtaledekning i privat sektor på om lag 60 prosent, angir for høy dekning:
«Selv med innslag av usikkerhet i alle beregningsmåtene kan vi (-) konkludere med at det er vanskelig å anta en tariffavtaledekning i privat sektor i Norge på over 55 pro-sent. Mellom 50 og 55 prosent synes å være et fornuftig intervall for videre forskning.»
(Stokke 1998:212)
At surveyundersøkelser angir for høy dekningsgrad har betydning for de fordelingene som diskuteres i dette notatet. Det innebærer at en større andel arbeidstakere, enten organiserte eller uorganiserte, ikke er dekket av tariffavtale (jf. figur 1.1). Jeg antar at det i hovedsak er gruppen uorganiserte arbeidstakere uten tariffavtaledekning det i realiteten er flere av, men også at andelen fagorganiserte uten avtale er noe større enn fordelingene i notatet viser. På den andre siden kan man argumentere for at fagorganiserte arbeidstakere i mindre grad enn uorganiserte svarer «feil» når de oppgir at deres lønns- og arbeidsvilkår kun reguleres av
pri-vat avtale/kontrakt. Også dette er et argument for at gruppen medlemmer uten tariffavtale er noe større enn fordelingene viser.
Videre kan forskjeller mellom operatøravtalene og funksjonæravtalene gjøre fordelinge-ne i tabellefordelinge-ne vanskelige å tolke. Fordi de fleste funksjonæravtalefordelinge-ne foreskriver lokal og indi-viduell lønnsdannelse, kan arbeidstakerne ha angitt at de kun har privat avtale, mens ved-kommendes lønns- og arbeidsforhold egentlig er regulert via en godkjent funksjonæravtale.2 En alternativ, og mer objektiv, fremgangsmåte er å vurdere omganget av medlemskap uten avtale ut fra opplysninger i fagforbundenes medlemsregister (jf. avsnitt 4 nedenfor), selv om vi også her møter noen tolkningsproblemer.
På organisasjonsnivå finnes det også kvantitative data i form av forbundenes medlems-registre. Disse registrene er bygget opp på forskjellig måte og inneholder i varierende grad opplysninger som kan belyse temaet medlemmer uten avtale. I den begrensede kartleggin-gen i dette notatet er syv ulike LO-forbund med. Disse er Handel og Kontor i Norge (HK), Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), Fellesfor-bundet (FF), Hotell- og RestaurantarbeiderforFellesfor-bundet (HRAF), EL&IT-ForFellesfor-bundet, og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Registerdata på forbundsnivå er supplert med informantintervjuer i forbundene.
Beslutninger om fagorganisering er beslutninger som treffes på individnivå. Forklarin-ger på hvorfor noen arbeidstakere velForklarin-ger å være fagorganisert uten at det foreligForklarin-ger kollektiv tariffavtale må også knyttes til individuelle motiver og interesser. Når det gjelder individnivå er imidlertid datagrunnlaget enda mer sparsomt. Mitt materiale består også her av informant-intervjuer, i hovedsak på forbundshold, det vil si spørsmål om oppfatninger om medlem-menes motiver og rammebetingelser i organisasjonsområdet. Jeg har ikke i forbindelse med dette notatet hatt mulighet til å intervjue medlemmer uten avtale. I en tidligere undersøkel-se hadde jeg imidlertid med opplysninger om medlems- og avtaleforhold (Olberg 1999).
Dette datamaterialet gjør det mulig å foreta noen begrensede sammenlikninger mellom medlemmer med avtale og medlemmer uten avtale når det gjelder enkelte aktuelle tema. I 4.1 nedenfor diskuterer jeg kort noen spørsmål om eventuelle forskjeller i vurderinger av faglig-politiske organisasjonsspørsmål ut fra forskjeller når det gjelder avtaleforhold.
2 Det er likevel det neste svaralternativet, kombinasjon av tariffavtale/overenskomst og privat avtale, som er det mest nærliggende for arbeidstakere med denne type funksjonæravtaler.
2 Arbeidsmarkedsnivå
I dette avsnittet ser vi på noen sider ved medlemskap uten avtale ut fra levekårs- og AKU-undersøkelsene. Vi ser her bare på privat sektor, ettersom offentlig sektor kjennetegnes av høye organisasjonsgrader og omfattende avtaledekning. Først ser vi på fordelinger i det nyeste datamaterialet som er tilgjengelig, Arbeidskraftundersøkelsen 2. kvartal 1998.3 Tabell 2.1 nedenfor viser tariffavtaledekning blant den delen av utvalget som er fagorganisert.
Tabell 2.1 Tariffavtaledekning blant organiserte arbeidstakere etter sektor. Privat sektor. AKU-98. Prosent.
Andelen fagorganiserte arbeidstakere som oppgir at de får lønnen sin helt eller delvis regu-lert av tariffavtale er den samme innen industri og service, om lag 70 prosent. Ansatte innen industri oppgir imidlertid i noe større grad enn ansatte innen service en kombinasjon mel-lom tariffavtale og privat avtale. Sytten prosent av organiserte ansatte innen service oppgir at de kun har privat avtale. Tar vi utgangspunkt i hele gruppen organiserte arbeidstakere som kun har privat avtale (358 respondenter), finner vi at en tredjedel av dem er sysselsatt i industrien, resten innen privat tjenesteyting. Andelene medlemmer uten avtale er omtrent like i AKU-98 og Levekår-96. Legger vi til de som oppgir «ingen avtale», er vårt anslag at totalt utgjør andelen organiserte medlemmer uten avtale 14 prosent av alle fagorganiserte, eller om lag 75 000 organisasjonsmedlemmer. Dette tilsvarer de 15 prosent som er organi-serte uten at de oppgir tariffavtale som lønnsreguleringsform som Stokke (1998:9) finner i surveyundersøkelser om organisering og tariffavtadekning i 1989 og 1993. Som nevnt i avsnitt 1.2 ovenfor kan det argumenteres for at andelene som ikke er dekket av tariffavtale er høy-ere, det gjelder både fagorganiserte og uorganiserte arbeidstakere (Stokke 1998). Antar vi at tariffavtaledekningen er om lag 50 prosent og ikke 60, og fordeler de «overskytende» ti pro-sent som da blir uten tariffavtale likt på fagorganiserte og uorganiserte, ender vi opp med et anslag på om lag 20 prosent medlemmer uten tariffavtale. Det er samtidig et poeng at den samlede andelen medlemmer uten tariffavtale, målt på bakgrunn av surveydata, ser ut til å være ganske konstant i perioden fra 1989 til 1998, henholdsvis 15 og 14 prosent .
3 En del interessante tilleggsspørsmål, blant annet om sosioøkonomisk status, kan ikke belyses ut fra AKU-98, vi går da litt tilbake i tid, til Levekår-96.