• No results found

Gjenbruk av bygg og anlegg

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Gjenbruk av bygg og anlegg"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Gjenbruk av bygg og anlegg

GamlaVærket, Sandnes

Da kommunen startet med sitt pilotprosjekt ”Raugstadgården” hadde eieren konseptet klart for utviklingen av resten av eiendommen. I 1992 hadde eieren etter diskusjoner med dagens bestyrer av GamlaVærket kommet frem til å bygge et hotell- og restaurantkompleks basert på byens tidligste historie. Det medførte at noe måtte rives og noe bygges til, samt at de gjenværende byg- ningene mot St. Olavs gate delvis ble sterkt ombygget.

Bakbygningen mot Langgata var i så dårlig forfatning at det ble besluttet å rive den. Bærekonstruksjonene hadde delvis falt sammen og sperrene var angrepet av råtne. Bygningen ble revet, men er bygget opp igjen i samme form og med samme stiluttrykk som tidligere. De best bevarte konstruksjonsdelene fra det gamle bygget ble tatt vare på og satt inn i nybygget, og viderefører på den måten noe av det gamle i det nye. I denne bygningen befinner noen av hotell- rommene seg. Mot St. Olavs gate, i det tidligere to etasjer bolighus og stall- bygning, ligger i dag restaurantdelen med to restauranter: ”Opberedningen” i første etasje med et rimelig og uformelt spisested, og ”Tørkeloftet” i andre eta- sje som er en gourmetrestaurant.

For å gi lokalene et åpnere preg, er deler av bjelkelaget fjernet og gulvet åpnet opp mellom etasjene. De to restaurantetasjene har til sammen rundt 300 sit- teplasser.

I dag ser vi at rehabilitering av Raugstadgården synliggjorde viktigheten av å danne forbilde når det gjelder tilbakeføring av fasadene til det opprinnelige, og GamlaVærket markedsfører konseptet om å knytte ny drift opp til byens tidligere historie. Til sammen har grunneiers planer om utbygging og kommu- nens ønske om å danne forbilder gjennom gode samarbeidsformer og proses- ser dannet grunnlaget for suk-

sess.

De to rehabiliterte sveitserhu- sene mot Langgata danner fasa- den mot byens gågate. Fra gata fører en passasje inn til gårds- plassen, som i dag er overbygget.

Den største endringen for eien- dommen har imidlertid skjedd innover på eiendommen mot St.

Olavs gate, hvor vi i dag finner spise- og overnattingsstedet

”GamlaVærket”.

I september 1993 vedtok bystyret i Sandnes å gjennomføre et pilot- prosjekt gjennom å tilbakeføre en fasade i Langgata til sitt opprinnelige preg. Pilotprosjektet hadde to mål;

å fastsette en kvalitetsstandard for videre rehabilitering og å sette i gang en fornyelsesprosess i sentrum.

Det var viktig for Sandnes at Raugstadgården ikke bare skulle bli et forbilledlig rehabiliteringsprosjekt, men at det skulle representere starten på en kontinuerlig byfornyelsesprosess.

Foto: Riksantikvaren

STEDSUTVIKLING GJENBRUK VERDISKAPING NÆRINGSBYGG

Foto: Riksantikvaren

(2)

Bakbygningen i gårdstunet er fornyet og det er bygget til et bygg østover langs eiendommens nordside. Mellom nye og gamle bygninger er det bygget et glass- tak med inngang til kvartalet fra St. Olavs gate. Man kan således gå under tak fra Langgata til St. Olavs gate.

Langs gågata er det forretninger. Inne i kvartalet finner vi hotellet, flere spise- steder, eget kaffebrenneri og naturbakeri. Inne i kvartalet finnes også forretning- er og i tilknytning til glasspassasjen mot St. Olavs gate ligger det et pottemake- ri, som dermed viderefører tradisjonen fra byens første bedrifter knyttet til tegl og potterivarer. ”GamlaVærket Gjestgiveri og Tracteringssted” er basert på et helhetlig konsept hvor bruken av de eksisterende bygninger, byens historie og ny næringsdrift har vært grunnleggende elementer som i dag har gitt bedriften stor suksess. Det betyr også at nye aktiviteter hele tiden holdes opp mot kon- septet.

Kommunens intensjoner om at rehabiliteringen av Raugstadgården skulle danne forbilde for andre bygningene i Langgata, har vist seg å gi resultater. Flere eiere har fulgt eksempelet og rehabilitert sine eiendommer, i tillegg har interes- sen for byggeskikk, estetikk og lokalhistorisk bevissthet har vært stadig økende.

Man oppdaget også i prosessen at mangel på lokalhistorisk kunnskap ofte var til hinder for å oppnå høyere kvalitet i utformingen av byens kulturhistoriske mil- jøer. Det avstedkom satsing på arbeidet med å heve den allmenne kunnskapen om byens historie, byggeskikk og byutvikling, spesielt blant kommunale beslut- ningstakere.

I forbindelse med spørsmålet om hvordan man kunne benytte byens nærings- historie og kulturminner som en ressurs i byutviklingsarbeidet, dro deltagere fra næringslivet, kommuneadminitrasjonen, Jærmusèet, politikere og representan- ter fra den lokale presse arrangere en studietur til England våren 1993.

Hovedhensikten var å finne ut hvordan de involverte partene sammen kunne arbeide for å oppnå en kvalitetsbevisst utforming av byens kulturmiljø.

Prosjektet GamlaVærket er et positivt svar til de intensjonene kommunen og næringslivet la opp til gjennom Sandnesmodellen og viser at tett samarbeid mellom næringsliv, grunneiere og kommunens administrasjon, gir gode samar- beidsformer, gode prosesser, og kvalitative gode resultater.

Foto: Riksantikvaren

Kilder:

Byplansjefen i Sandnes om Pilotprosjekt Raugstadgården Anders Christensen om prosjektet GamlaVærket

Gro Persson, Sandnes Museum om Sandnesmodellen

Nyttige adresser:

GamlaVærket Gæstgiveri og Tracteringssted, St. Olavs gt. 38, 4306 Sandnes

Arkidea as, Stokkamyrveien 13, 4313 Sandnes

Sandnes kommune, Jærveien 33, 4313 Sandnes

Linker:

post@gamlavaerket.no

arkidea@arkidea.no Foto: Riksantikvaren Foto: Riksantikvaren

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Virksomheten i Byhallen skal ivareta funksjoner, som offentlige kontor og ser- vicetjenester, møtelokaler og utstillingslokaler. Den ble åpnet i 1988 som et samarbeid

Man har knyttet til seg profesjonelle folk med høy kompetanse på scenekunst og sirkus, som har evnet å ta i bruk de eksisterende klasserom slik de var uten for mange endringer.

Gjennom den ombyggingen som er foregått er bygningens verdi som del av miljøet godt ivaretatt og de to Bangsundbryggene – Søndre Tollbugate 3a og 3b – utgjør en viktig

Bomuldsfabriken har også ansvar for visse administrative oppgaver i for- bindelse med Norsk Kulturråds inn- kjøpsordning for

I toppetasjen derimot har endringene vært dramatiske i det alle takkonstruksjonene ble fjernet i Central Pakkhus og Kloster Mølle for å kunne utnytte toppetasjen

Ringvirkninger av prosjektet Snøringsmoen er imidlertid knyttet til tidligere eiers generelle interesse for bygningsvern, de valg som ble foretatt ved rehabili- teringen

Standard Norge fastsatte i 2007 standarden NS-EN 15217 Bygningers energiytelse - Metoder for å uttrykke energiytelse og for energisertifisering av bygninger, som angir

Emne: Nytt høringssvar til 16/1107 - Høring – endring av forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften)?. Kategorier: