Jeg har ovenfor pekt på at det finnes forskjellige motiver for medlemskap og ulike grunner til at noen organiserte arbeidstakere ikke er omfattet av tariffavtale. Likedan finner vi forskjeller når vi ser på omfanget av slike konstellasjoner. Begge deler har betydning når vi ser etter forklaringer.
Innledningsvis ble det pekt på at motivene for fagorganisering gjerne deles inn i tre typer;
både interesser, ønske om beskyttelse og verdier spiller inn. Medlemmer uten avtale er ikke dekket av den beskyttelsesfunksjon en kollektiv tariffavtale innebærer. Det finnes andre beskyttelsesfunksjoner i lovverket (Arbeidsmiljøloven), men som vi har vært inne på, er en rekke rettigheter knyttet til de kollektive overenskomstene, ikke til organisasjonsmedlemska-pet. Medlemmer uten kollektive avtaler har heller ikke den institusjonaliserte innflytelse og høringsrett avtalene forutsettes å legge grunnlaget for.
Medlemskapet kan imidlertid ha en beskyttelsesfunksjon også uten avtale. Det gjelder både støtte ved problemer og støtte i håndhevingen av rettigheter som er lovfestede. Videre spil-ler medlemsfordespil-ler en rolle som motiverende faktor, selv om en rekke studier viser at beskyttelsesfunksjonen utgjør et viktigere motiv (bl.a. Waddington og Whitston 1997, Olberg 1998, 1999).
Til medlemskap og avtaleforhold er det knyttet normative føringer. Det kan være knyt-tet negative sanksjoner fra arbeidskolleger når ansatte ikke er organisert eller dekket av kollektiv avtale, likedan kan det finnes frykt for arbeidsgivers reaksjon dersom det kreves avtale.
Sett fra arbeidsgiversynspunkt vil en del av grunnene som taler for etablering av kollekti-ve avtaleforhold tilsvare interessene på arbeidsgikollekti-versiden, andre ikke. Transaksjonskostnader kan reduseres gjennom opprettelse av kollektivavtaler, mens arbeidsgiver som regel står fri-ere i den lokale lønnsdannelsen når avtale ikke er etablert.
Likevel gjenstår flere spørsmål om hvorfor noen arbeidstakere velger inngå, eller å opp-rettholde, organisasjonsmedlemsskap uten at det etableres kollektive overenskomster. Ned-enfor deler jeg mulige forklaringer inn i tre typer. For det første finnes det en del grunner som har å gjøre med praktiske forhold. For det andre finnes det faglig-politiske grunner, som styrkeforholdet på arbeidsplassene og kjennetegn ved allerede etablerte avtaleforhold (Hovedavtalene). Disse forklaringstypene dreier seg i hovedsak om grunner til at avtale ikke blir etablert, men sier lite om motivene for at medlemmene melder seg inn og forblir med-lemmer selv om avtale ikke etableres. Den tredje typen forklaringer dreier seg om normati-ve orienteringer, om normati-verdier, identitet og organisasjonslojalitet.
Praktiske årsaker – mobilitet, omstrukturering av bedrifter
En mulig forklaring kunne være at organisasjonsmedlemmer uten avtale arbeidet i midler-tidige stillinger, blant annet i vikariater eller andre stillinger av midlertidig art. Det gikk imid-lertid frem av både Levekår-96 og AKU-98 at organisasjonsmedlemmene uten avtale i all hovedsak arbeider i faste stillinger, og at de ikke (Levekår-96), eller i liten grad (AKU-96), skiller seg fra organisasjonsmedlemmer som har avtale.
Det finnes imidlertid noen praktiske sider ved jobbskifte og mobilitet som kan ha be-tydning for at enkelte organisasjonsmedlemmer ikke har avtale. Noen medlemmer har vært ansatt på en bedrift med tariffavtale, og begynner senere på en bedrift uten fagforening eller slik avtale. Her er det neppe «vane» eller «treghet» som gjør at medlemmet fortsatt står som medlem, det må treffes en form for avgjørelse (fordi bedriften ikke lenger automatisk trek-ker fagforeningskontingent). Denne avgjørelsen kan være motivert på ulike måter, på den ene siden pragmatiske vurderinger om nytten av eksisterende forsikringsordninger, på den andre siden et normativt ønske om å stå tilsluttet en fagforening. Dette siste er i denne situ-asjonen interessant, fordi medlemmet som har sluttet i en bedrift med fagforening og avta-le, ikke lenger opplever samme type gruppepress om det i den nye bedriften ikke er tillits-valgte og tariffavtale. Motivasjonen for fortsatt medlemskap kan slik sett forstås som mer
«aktiv» enn om arbeidstakeren hadde vært i en situasjon der det var vanlig med fagorganise-ring og tariffavtaler. En mindre «aktiv» motivasjon for medlemskap har vi i en situasjon der det finnes andre medlemmer uten avtale på bedriften, eller en klubb uten avtale.
Medlemskap uten avtale kan her ses som en type «gardering», som fagforeningsmedlem-skap «light», der beskyttelsesfunksjonen, eller forsikringsaspektet, er søkt ivaretatt i forhold til dagens arbeidssituasjon, mens avtale ikke kreves ut fra forventninger om fremtidig arbeids-situasjon og karriere.
Som vi har vært inne på, vet en del av medlemmene lite om hvilke rettigheter som er knyttet til avtaleforhold og hvilke som er knyttet til organisasjonsmedlemskapet. I Hotell-og Restaurantarbeiderforbundet ble det pekt på at en rekke medlemmer uten avtale nok trodde at de gjennom medlemskapet hadde rettigheter som de ikke hadde.
Organisasjonsmedlemmer kan ha forskjellige motiver i ulike faser av medlemskapet. Noen former for motivasjon kan være viktige i forbindelse med innmeldingen. Andre motiver kan være mer sentrale i senere faser. Her kan praktiske forhold knyttet til forsikringsordninger og andre medlemsfordeler spille inn, «gammel vane» kan også spille en rolle.
Endringsprosesser i bedriftene, som omstrukturering gjennom oppsplitting og nye selskapsdannelser, fører til at tidligere store konsern består av flere mindre enheter. Slike pro-sesser påvirker de lokale fagforeningene og tariffavtaledekningen innen både industrien (jf.
Andersen og Byrkjeland 2001) og IKT-sektoren (jf. synkende organisasjonsgrad i Telenor-systemet, fra 90 prosent i 1995 til 55 prosent i 2001).
Faglig-politiske forhold – bestemmelser i Hovedavtalene, oppfatninger om sanksjoner
Lav organisasjonsgrad på arbeidsgiversiden og organiserte arbeidsgivere som bruker deler av tariffavtalene uten selv å ville inngå tariffavtaler, er viktige forklaringsfaktorer. Videre har den Hovedavtalen et forbunds tariffavtale er knyttet til betydning for tariffavtaledekning blant medlemmene. Ifølge Hovedavtalen LO/HK/HSH må HK ha organisert 30 prosent av arbeidstakerne for å ha krav på å få opprettet tariffavtale. Tilsvarende forutsetning om med-lemsdekning finnes også i Hovedavtalen LO/NHO, men her er kravet til andel organiserte for å ha krav på tariffavtale lavere, ti prosent (f.eks. HRAF). HRAF har i flere tilfeller opp-rettet avtaler med bare ett eller to medlemmer, men slike avtaleforhold blir ofte problema-tisk å opprettholde.
Noen former for motivasjon knytter an til faktiske sanksjoner – eller til oppfatninger arbeidstakerne med rette eller urette har om fremtidige sanksjoner. Sanksjoner, eller trusler om sanksjoner, kan være virksomme enten de er reelle eller ikke, så lenge de oppleves som reelle av arbeidstakerne. Slike opplevde sanksjoner kan dreie seg om konkrete forhold som refererer til dagens situasjon, men også til forhold som dreier seg om fremtidige arbeidsfor-hold. Vi nevnte tidligere rapportering om at en rekke ansatte i IKT-sektoren ikke våget å stå frem som fagorganiserte, først og fremst av hensyn til egen karriere (Aftenposten 11.12.00).
Det er rimelig å anta at den typen negative sanksjoner det her er snakk om, er litt forskjellige fra de sanksjonene ansatte innen hotell og restaurant- og renholdsområdet opplever. Mens for eksempel stuepiker eller renholdspersonell kan oppleve at de ville få negative sanksjoner fra arbeidsgiver i forbindelse med den stillingen de i dag er ansatt i, kan ansatte innen IKT-sektoren ha aspirasjoner om karriereutvikling som gjør at de i større grad frykter fremtidige sanksjoner. Slike sanksjoner kan dreie seg om at de ikke vil få en stilling de muligens ville fått om de ikke var fagorganisert eller faglig aktive.
Denne typen oppfatninger av mulige fremtidige sanksjoner er problematisk for den ansatte å forholde seg til av flere grunner. For det første er det vanskelig å vurdere «prisen», fordi det er knyttet usikkerhet til om det er grunnlag for frykten for sanksjoner og om de eventuelt vil bli gjort gjeldende. For det andre vil man, i ettertid, som regel ikke kunne vite om man kunne hatt en annen karriereutvikling om man ikke var medlem eller medlemskapet var ukjent for arbeidsgiver.
Identitet og solidaritetsnormer
I flere av forbundene ble det pekt på at verdier knyttet til identitet, solidaritet og lojalitet utgjorde en del av forklaringen på hvorfor arbeidstakere valgte å organisere seg selv om de ikke var dekket av tariffavtale. Manglede avtaleforhold kan dels forklares ut fra praktiske og faglig-politiske forhold. Samtidig er det rimelig å anta at profesjonsidentitet fører til at ar-beidstakere organiserer seg uten at de dermed ser tariffavtalen som den sentrale delen av medlemskapet. Arbeidsmarkedsstatistikken viste relativt stort innslag av medlemmer med kun privat kontrakt eller avtale blant funksjonærene i privat sektor. Her spiller det også en rolle at de fleste funksjonæravtalene har bestemmelser om desentralisert og individuell lønns-dannelse. Medlemskap uten avtale dreier seg om valg på den ene siden og tilpasning på den andre. Som vi har vært inne på kan arbeidstakere vurdere det slik at de har nytte av
med-lemskapet selv om de ikke har fått opprettet avtale, eller er i en slik situasjon at de ikke prø-ver å oppnå avtale. Likevel blir vi stående tilbake med en «rest». For noen inngår solidari-tetsnormer og betraktninger rundt identitet og forbundslojalitet – i tillegg til interesseavvei-ning, beskyttelsesfunksjoner, og vane. Deltakelse i kollektiv organisering uten å ta del i et sentralt kollektivt gode illustrerer slik sett handling ut fra blandede motiver. Opplysningene om disse medlemmene er annenhånds, det finnes ingen direkte studier av denne gruppen.
Datasettet fra den refererte FLT-studien inneholdt imidlertid også faglig-politiske holdnings-spørsmål der vi kan sammenlikne svarene på tvers av medlemmenes avtaleforhold. Disse dataene støtter en tolkning om at kategorien medlemskap uten avtale også inneholder grup-per medlemmer som forholder seg til kollektiv handling ut fra solidaritetsgrunner.
Litteratur
Andersen, Bjørn og Martin Byrkjeland (2001), Industrielle endringsprosesser og organisasjons-utfordringer. LO-Industri mot 2010. Oslo: Fafo
Blaschke, Sabine (2001), «Austria: Corporatist Regulation of Service Labour Markets». I:
Jon Erik Dølvik, red., At Your Service. Comparative Perspectives on Employment and Labour Relations in the European Private Sector Services. Brussel: P.I.E-Peter Lang Bosch, Gerhard (2001), «Germany: A «Service Gap»?» I: Jon Erik Dølvik, red., At Your
Ser-vice. Comparative Perspectives on Employment and Labour Relations in the European Private Sector Services. Brussel: P.I.E-Peter Lang
FLT - Forbundet for Ledelse og Teknikk (2000), Medlemsopplysninger i forbindelse med overgang til Sentral Innkreving av Kontingent. Medlemsbrev
FLT - Forbundet for Ledelse og Teknikk (2001), Medlemskap uten godkjent tariffavtale.
Medlemsbrev
Handel og Kontor i Norge (2001), Medlemsutvikling pr 4. kvartal 2000
Jordfald, Bård (2001), Organisasjoner og tariffavtaler innen IKT-sektoren. Fafo-notat 2001:11. Oslo: Fafo
Lind Jens (2001), «Denmark: Private Sector Growth – Towards a New Trajectory for Em-ployment and Regulation?» I: Jon Erik Dølvik, red., At Your Service. Comparative Per-spectives on Employment and Labour Relations in the European Private Sector Services.
Brussel: P.I.E-Peter Lang
Murhem, Sofia (2001), «Sweden: Stability in a Turbulent Environment.» I: Jon Erik Dølvik, red., At Your Service. Comparative Perspectives on Employment and Labour Relations in the European Private Sector Services. Brussel: P.I.E-Peter Lang
Nergaard, Kristine (1999), Organisasjonsgrad og tariffavtaledekning målt ved AKU 2. kvar-tal 1998. Fafo-notat 1999:5. Oslo: Fafo
Norsk Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (1999), Årsmelding 1999. Oslo: HRAF Norsk Transportarbeiderforbund, NTF (1999), Medlemmer uten avtale. Medlemsbrev.
Oslo: NTF
Norsk Transportarbeiderforbund, NTF (1999), Faglig og politisk beretning 1999. Oslo:
NTF
Olberg, Dag (1998), Industrifunksjonærene i FLT og organisasjonsendringene i industrien.
Bakgrunnsinformasjon og intervjudata. Fafo-notat 1998:6. Oslo: Fafo Olberg, Dag (1999) Kompetanse og kontroll. Sammendrag. Oslo: Fafo
Olberg, Dag (2000), Funksjonæravtalene i industrien. Fafo-notat 2000:13. Oslo: Fafo Olson, Mancour (1965), The Logic of Collective Action. Public Goods and the Theory of Groups
Cambridge: Harvard University Press
Scheuer, Steen (1996) Felles aftale eller egen kontrakt i arbejdslivet. Udbredelsen af kollektive overenskomster, faglig organisering og skriftlige ansættelesesbeviser blant privatansatte.
København: Nyt fra Samfunnsvidenskaberne
Scheuer, Sten og Morten Madsen (2000) Mod en ny balance mellom kollektivisme og indivi-dualisme. Ændringer i overenskomstdækning og i udbredelsen af ansættelsesbeviser. LO Doukumentation – Ansættelses- og organisationsforhold 2000. Kjøbenhavn: LO Stokke, Torgeir Aarvaag (1996) Estimering av tariffavtaledekningen i Norge – strategier og
foreløpige makrotall. Fafo-notat: 1996:8. Oslo: Fafo
Stokke, Torgeir Aarvaag (1998), «Hva vet vi om tariffavtaledekningen i Norge?» I: Søkelys på arbeidsmarkedet. Årgang 15, 209–215
Waddington, Jeremy og Colin Whitston (1997), «Why Do People Join Unions in a Period of Membership Decline?» British Journal of Industrial Relations 35:4 December
Det strategiske instituttprogrammet på Fafo
I tråd med omleggingen av forskningspolitikken i Norge, har myndighetene uttrykt ønske om at de frittstående forskningsinstituttene utvikler strategiske instituttprogrammer. Disse instituttprogrammene skal ha et langsiktig perspektiv, og videreutvikle forskningsinstitutt-enes basiskompetanse. Fafo har utarbeidet et omfattende instituttprogram, og den delen av programmet som omhandler de kollektive aktørenes rolle på arbeidsmarkedet finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet.
Delprogrammet «De kollektive aktørenes rolle på arbeidsmarkedet» ble startet opp i 1996, og hittil (oktober 2001) er det blant annet utkommet følgende publikasjoner:
Torgeir Aarvaag Stokke (1996), Estimering av tariffavtaledekningen i Norge – strategier og foreløpige makrotall. (Fafo-notat 1996:8) Kristine Nergaard (1996), Organisasjons-graden målt gjennom AKU 2. kvartal 1995. (Fafo-notat 1996:15)
Åsmund Arup Seip (1996), Arbeidsgiverorganisering i den offentlige randsonen. (Fafo-notat 1996:13)
Torgeir Aarvaag Stokke (1996), NHO: Medlemmer, organisasjonsgrader og tariffavtaler.
(Fafo-notat 1996:11)
Kristine Nergaard (1997), «Norway», i Giuseppe Fajertag (ed): Collective Bargaining in Western Europe 1996-1997. Brussel: European Trade Union Institute
Torgeir Aarvaag Stokke: (1997), «Labour Market Parties, Collective Bargaining and Dispute Resolution in Norway». I: Josephine Browne (ed), The Role of the State in Industrial Relations. Dublin: Oak Tree Press
Bjørne Grimsrud og Torgeir Aarvaag Stokke (1997), Collective bargaining and labour mar-ket flexibility in Norway. Paper prepared for an ILO project. (Fafo-notat 1997:23 ) Jon Erik Dølvik og Torgeir Aarvaag Stokke (1998), «Norway: The Revival of Centralized
Concertation». I: Anthony Ferner og Richard Hyman (ed), Changing Industrial Relations in Europe. Oxford: Blackwell. (Også publisert som særtrykk hos Fafo, i Industrial Relations in Norway)
Tori Grytli og Torgeir Aarvaag Stokke (1998), Norges største tariffavtaler: Omfang, lønns-dannelse og arbeidstidsordninger. (Fafo-notat 1998:3)
Kristine Nergaard (1998), Tariffavtaledekningen målt ved surveyundersøkelser: Levekårs-undersøkelsen 1996. (Fafo-notat 1998:4)
Jon Erik Dølvik (1998), «Norwegian trade unionism between traditionalism and moder-nisation». SIP-notat, Fafo. Også i: Hoffmann & Waddington (eds), Trade Unions in Europe – Facing the Challenges. Brussels: ETUI
Torgeir Aarvaag Stokke (1998), «Hva vet vi om tariffavtaledekningen i Norge», i Søkelys på arbeidsmarkedet, vol 15 nr 2, 1998
Torgeir Aarvaag Stokke (2000) «Lange linjer og paradokser i norske lønnsoppgjør», i Retfærd - Nordisk juridisk tidsskrift, vol 23, nr 4, 2000
Torgeir Aarvaag Stokke (1999), «Norske streiker – typer og omfang», i Sosiologisk tidsskrift, vol 7 nr 1, 1999
Torgeir Aarvaag Stokke (2000), «Norway», i Ebbinghaus & Visser (ed): Trade Unions in Western Europe since 1945. London: Macmillan
Torgeir Aarvaag Stokke (2000), «Organisasjonsgrader i arbeidslivet 1945-1998», i Søkelys på arbeidsmarkedet, vol 17, nr 1
Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke (1998), «Norway», i Fajertag (ed): Collective bargaining in Western Europe 1997-1998. ETUI: Brussels 1998
Torgeir Aarvaag Stokke, Jon Erik Dølvik og Kristine Nergaard: Industrial Relations in Norway.
Fafo 1999
Kristine Nergaard (1999), Organisasjonsgrad og tariffavtaledekning målt ved AKU 2.vartal 1998. (Fafo-notat 1999:5)
Jon Erik Dølvik og Torgeir Aarvaag Stokke (1999 ), Den norske forhandlingsmodellen. Et tilbakeblikk. (Fafo-rapport 306)
Torgeir Aarvaag Stokke (1999), «Collective bargaining and state intervention in the Scandi-navian countries», i Transfer, European Review of Labour and Research, vol 5 no 1, 1999 Torgeir Aarvaag Stokke (2000), «Arbeidsmarkedets ‘grunnlover’ i Norge og Sverige – Likheter og forskjeller med Septemberforliket», i Ibsen og Scheuer (red): Septemberforliget og det 21. århundrede. Historiske perspektiver og fremtidens dilemmaer. København: Ju-rist- og Økonomforbundets Forlag
Torgeir Aarvaag Stokke (2000), Organisasjonsgrader i norsk arbeidsliv 1945–1998 (Fafo-notat 2000:10)
Dag Olberg (2000), Funksjonæravtalene i industrien. (Fafo-notat 2000:13)
Torgeir Aarvaag Stokke (2000), «Lønnsforhandlinger og samordning». Vedlegg 1 i NOU 2000:21, En strategi for sysselsetting og verdiskaping
Torgeir Aarvaag Stokke (2001), «Norske arbeidsgiverorganisasjoner - stabil sentralisering?»
SS 9-81 i Carsten Strøby Jensen (red): Arbejdsgivere i Norden. København: Nordisk Ministerråd 2000/2001 (NORD 2000:25)
Torgeir Aarvaag Stokke (2001), «Strukturendringer blant arbeidstakerorganisasjonene».
Artikkel i Store Norske Årbok. Kunnskapsforlaget 2001
Torgeir Aarvaag Stokke (2001), «Medling i de nordiska länderna», i Arbetsmarknad &
Arbetsliv, vol 7, nr 2, 2001
Delprosjektet «Avtaleforhold, medlemsutvikling, organisasjonsendringer» som ble startet opp i 2001, har hittil (oktober 2001) publisert:
Bård Jordfald (2001), Organisasjoner og tariffavtaler i IKT-sektoren (Fafo-notat 2001:11) Dag Olberg (2001), Medlemmer uten tariffavtale (Fafo-notat 2001:13)
Dag Olberg (2001), Nye driftsformer i varehandelen – organisasjonsgrader og avtaleforhold (Fafo-notat 2001:14)
Avtaler om lønns og arbeidsvilkår kan forstås som kollektive goder som
organisasjonsatferd søker å frembringe og opprettholde. Noen aktører velger å bidra gjennom kollektiv organisering, men er ikke dekket av kollektive avtaler.
Organisasjonsmedlemskap uten tariffavtale finnes i ulike former i forskjellige
organisasjoner. Det ligger flere typer forklaringer til grunn for medlemskap uten avtale.
Noen er knyttet til hindringer og barrierer, andre dreier seg interesser, som ønske om beskyttelse mot eventuell vilkårlig behandling i fremtiden, profesjonsinteresser, samt praktiske eller trivielle årsaker, men medlemskap uten avtale er også knyttet til også grunnleggende forhold som verdier, normer og organisasjonslojalitet.
Fafo
Forskningsstiftelsen Fafo Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo
www.fafo.no
Medlemmer uten tariffavtale
Fafo-notat 2001:13 Bestillingsnummer 669 ISSN 0804-5135