Av de 12 364 yrkesaktive FLT-medlemmene i registeret i 1996 var 86 prosent (10 655) omfattet av godkjent tariffavtale. Forbundet har over 30 tariffavtaler. De to sentrale tariff-områdene er NHO-avtalene for tekniske funksjonærer og for arbeidsledere. Ellers hadde om lag 1000 medlemmer avtale som dekker ansatte i staten (Norsk Veiteknisk Forening), og nesten like mange falt inn under avtalen med Norsk Hydro. Nærmere 800 ble dekket av arbeidslederavtaler ved vernede bedrifter.13
13 Vi undersøkte FLTs dekningsgrad innen NHO-området ved å sammenlikne medlemsregisteret med funk-sjonærstatistikken til NHO. Denne funkfunk-sjonærstatistikken oppga for 1995 38 428 tekniske funksjonærer i alt.
Om vi legger til grunn FLTs 3939 tekniske funksjonærer med NHO-avtale, utgjorde disse om lag 10 prosent.
Vi ser da på gruppen tekniske funksjonærer under ett, dvs. alle nivågruppene for tekniske funksjonærer i funk-sjonærstatistikken til NHO. Det gir ikke en helt naturlig sammenlikning, i og med at de høyeste nivågruppene gjerne tilhører den øverste bedriftsledelsen, og ikke ses som naturlig rekrutteringsområde for FLT. Deknings-graden for arbeidsledere var høyere, om lag 29 prosent. NHO-statistikken opererte med 10 611 arbeidslede-re totalt. FLT hadde 3081 arbeidsledearbeidslede-re med avtale innen dette tariffområdet. Om en legger til antall arbeids-ledere med NHO-avtale innen NALF (det andre mellomlederforbundet, nå Lederne), tilsier dette at den samlede organisasjonsgraden blant arbeidsledere innen NHO-området er relativt høy. Dette er verdt å merke seg, ikke minst på bakgrunn av den langvarige debatten om «funksjonærproblemet» når det gjelder kollektiv organisering (jf. Olberg 2000 for en nærmere diskusjon).
I 1996 – før omleggingen og oppryddingen av medlemsregisteret, jamfør 3.3 ovenfor – var om lag 1400 av de yrkesaktive FLT-medlemmene registrert uten tariffavtale («ingen avta-le»). Et lite mindretall (90 medlemmer) ønsket selv ingen avtale, og omtrent like mange var det søkt avtale for. Det var enda færre medlemmer med registrering om at arbeidsgiver had-de avslått å inngå avtale. Utlistingene over medlemmer som var registrert uten avtale viste ikke spesielt store avvik fra fordelingene ellers i medlemsmassen når det gjaldt variabler som innmeldingsår, alder, kjønn og bedrift. Når det gjaldt stillingskategori hadde 404 av de som den gang var registrert uten avtale stillinger som arbeidsledere, mens 351 var tekniske funk-sjonærer. Nærmere 700 var oppført med ukjent stilling, seks arbeidet som ledere i vernede bedrifter. Også når det gjaldt fordeling på avdeling i forbundet var spredningen ganske stor, det var flest medlemmer uten avtale i de store avdelingene.
Forbundet fulgte også den gang opp arbeidet med å finne ut mer om medlemmene uten avtale, blant annet gikk man manuelt gjennom innmeldingsskjemaene som utgjør grunn-laget for oppføringene i medlemsregisteret og anslo at om lag fem prosent ikke aktivt ønsket avtale.14 Var det et problem for forbundet? Var det slik at disse medlemmene mente de klar-te seg best alene? Dreide detklar-te seg eventuelt om en ny trend? Her kan vi ikke rekonstruere denne historikken, siden opprettingen som ble gjort for hånd gjelder medlemsregistrerin-gen høsten 1996. Det kan som nevnt være en rekke forskjellige årsaker til at et medlem ikke er registrert med tariffavtale eller ikke ønsker slik avtale. Det kan gjelde forhold som mot-stand blant arbeidsgiverne, treghet i registreringssystemene, eller holdninger blant arbeids-takerne. Siden mange medlemmer i FLT tradisjonelt er rekruttert fra andre LO-forbund, kunne vi forvente at disse var «solidaritets-» eller «LO-orientert» og la større vekt på avtaler enn andre medlemmer. På den andre siden kunne vi tenke oss en annen forklaring som la
Tabell 4.1 Faglig-politiske holdninger. FLT-medlemmer med og uten avtale. 1995. Prosent
e
14 Man fant ved denne gjennomgangen noen flere (til sammen 1598) fullt betalende medlemmer uten avtale-dekning. En del av disse var feilkodet, noe som skjedde i forbindelse med tidligere konvertering av registeret.
Blant annet var dette medlemmer som av ulike grunner ikke hadde inntekt, men som betalte forsikring. Etter at disse ble tatt ut, sto man igjen med 809 medlemmer registrert som fullt betalende og med bedriftskode (dvs.
yrkesaktive), men uten avtale. De fleste av dem, i alt 593 medlemmer, ønsket ikke avtale. En illustrasjon: på et av innmeldingsskjemaene var det i rubrikken der det ble angitt om man ønsket avtale krysset av «nei» med et stort kryss, med tre streker under. Kun elleve av disse var registrert med «avslått avtale». 205 registreringer gjaldt medlemmer der man foreløpig ikke hadde greid å komme frem til avtale (kode IA) selv om medlemmene øn-sket avtale, det vil si at avtale er avslått i første omgang av bedriften.
vekt på at «LO-lojaliteten» eller «forbundsidentiteten» var så sterk at det å stå som medlem i seg selv var viktigere enn tariffavtalen som en del av medlemskapet. Slike vurderinger knytter an til mer generelle spørsmål om rekrutteringsgrunner, verdier og identitet.
Som nevnt foran var andelen som den gang aktivt oppga at de ikke ville ha avtale om lag fem prosent av alle yrkesaktive, fullt betalende, medlemmer. Dette gjaldt den mest restrikti-ve definisjonen, andelen medlemmer uten avtale var som nevnt noe større. I FLT-under-søkelsen fantes medlemmer uten avtale i alle de tre stillingskategoriene vi brukte i survey-undersøkelsen (teknisk funksjonær, arbeidsleder, og «annet»), samlet utgjorde de om lag 14 prosent av utvalget. Tabell 4.1 illustrerer noen fordelinger når det gjelder holdningsspørs-mål i 1995-undersøkelsen.15
Vi ser av tabellen at når det gjelder rekrutteringsgrunner vektlegger medlemmene uten avtale i noe mindre grad at forbundet allerede sto sterkt på arbeidsplassen (41 prosent). Blant medlemmene med avtale ble dette sett som viktig av en større andel (58 prosent). Omvendt ser vi at halvparten av medlemmene uten avtale har nevnt mulighet for å få støtte i konflik-ter som organisasjonsgrunn, mens andelen som nevner dette blant medlemmene med avta-le er litt lavere. Videre er andeavta-len som vektavta-legger forbundets arbeid med lønn og tariffspørsmål noe lavere blant medlemmene uten avtale. Disse forskjellene er signifikante, men ikke store.
Samlet kan de tolkes som noe mer individuelle tilpasninger når det gjelder tariffspørsmål, samtidig som forsikringsaspektet («mulighet for støtte i eventuell konflikt») vektlegges.
Det er også verdt å merke seg at i vårt utvalg er disse medlemmene ikke kjennetegnet av mindre grad av kollektiv orientering, her målt som «LO-identifisering», snarere tvert om.
De to spørsmålene dreier seg om holdninger til LO-organisering både i rekrutteringsfasen og som en del av det senere organisasjonsmedlemskapet. I begge tilfeller er andelene som vektlegger tilknytningen til LO noe høyere blant medlemmene uten avtale. De så i større grad ønsket om være tilknyttet et LO-forbund som viktig innmeldingsgrunn, og de var i noe større grad tilfreds med at FLT er et LO-forbund, og de ville i noe større grad velge et annet forbund i samme hovedorganisasjon hvis eget forbund ikke hadde utgjort et tilbud (ikke vist). Ser vi bort fra temaene som angår innmeldingsgrunner, finner vi at det er liten forskjell på medlemmer med og uten avtale når det gjaldt vurdering av hvor viktig forbun-dets arbeid med lønns- og arbeidsvilkår ville være i de nærmeste årene.16 Det er ikke over-raskende at langt de fleste her mente arbeid med lønns- og arbeidsvilkår ville være viktige tema, men det er verdt å merke seg at det er så vidt liten forskjell på medlemmer med og uten avtale. En tolkning kan være at medlemmene uten avtale i mindre grad enn andre vektla tariff- og avtalespørsmål når det gjaldt dem selv, men at de likevel mente slike spørsmål ville være viktige tema for organisasjonen.
De to siste temaene som er tatt med i tabell 4.1 dreier seg om grad av tilfredshet når det gjelder forbundets gjennomslagskraft og sentrale profil. Også her finner vi forskjeller, med-lemmene uten avtale uttrykker noe mindre tilfredshet (det kan tolkes på ulike måter, mindre
15 Utvalget er noe skjevt i forhold til nyere registerdata, vi regner her med 116 medlemmer uten avtale, dvs 14 prosent av totalt 800 respondenter. Hensikten her er imidlertid å illustrere likheter og forskjeller mellom grupper med og uten avtale, og dette er det eneste datasettet jeg vet om som muliggjør slik sammenlikning.
16 Dette spørsmålet er riktignok for vidt formulert til å passe helt inn i vår diskusjon her, det ideelle hadde vært å ha tariffspørsmål som et eget tema.
grad av tilfredshet kan i prinsippet også være uttrykk for støtte til de målsettinger en organi-sasjon har).
Medlemskap uten tariffavtale kan nok i noen tilfeller tolkes som uttrykk for individuelle valg, ikke bare som tilpasning til hindringer. I dette materialet var det imidlertid lite som tydet på at det generelt fantes mer individualistiske holdninger og verdiorienteringer blant de organisasjonsmedlemmene som ikke var omfattet av de kollektive avtalene. Svarmaterialet fra denne undersøkelsen kunne heller tolkes omvendt – som en understrekning av at orga-nisasjonsmedlemmenes verdiorienteringer også var viktige.
5 Avslutning og diskusjon
Medlemmer uten avtale er en sammensatt gruppe. Avslutningsvis oppsummeres noen hovedtrekk når det gjelder omfang og typer av organisasjonsmedlemskap uten avtaleforhold.
Videre diskuteres noen av de viktigste årsakene til at arbeidstakere velger å fagorganisere seg, selv om de ikke er dekket av kollektive avtaler.