Visning av Fra redaktørens vindu

(1)

FRA R E D A K T B R E N S V I N D U

I f i r k e n og de n?tde~utz;iklede land

Forhoidet meliom den hvite mann og de sakaite fargecle folkeslag er v%rt itrhundres problem n r . 1 . Dimensjonene av clette prahlcm freIng8r bl. a . a v den kjensgjcrning a t 30 prosent av jordens hcfollzning disponerer hele 80 prosent a v livsgodenc, mens rlc rcsterendc 70 prosent a v jordens bcfoilc- ning m % nnye s e g med 20 prosent a v livsgodene. Og riktlommcn cr -- lned unntagelse a v Latin-Amerika - konsentrert i do o m r i d e r a v verden hvor den hvite mann h a r s i t t hjem. Velstanden s% vei som nvlden er alts% knyttet ti1 huclfargen, ti1 rasene.

Dct e r videre en kjensgjerning a t mens de riiie land stadig blir rikerc, blir de f a t t i g e land stadig fattigcrc. I 1938 var 38 prosent a v jordcns be- folkning offer f o r sult, o g i d a g rcgner m a n a t dette tail er stcgct ti1 66 prosent tii tross f o r dc storstilte hjelpetiltak som er gjennomfort etter icrigen. Dctte hcnger sammen med folicemengdens okning ( j f r . NOTM 1959, s . 180f).

Dct k a n ogs% nevnes a t leveaideren f . eks. i India b a r e er 35 %r, mens den h a s oss er 70, a t 30-40 miliioncr mennesker sulter i hjel hvert %r, o g a t halvparten a v alle barn i Afrika dnr f a r de e r 15 %r gamle, 350 millioner mennesker lider a v malaria, det finnes 10-12 millioner spedalskc i verden. N&r det g a r s% iangsomt med

a

r e t t e p% alie disse forhold, hcnger det i k k c minst salnmen med analfahetismen. Man regner i d a g a t omkring haivparten av jordens befolkning i k k e k a n lese.

Som verdens rii'este land h a r Amerika falt sin forpliktelse her, og h a r i en a r r e k k e g i t t mellom 3 og 4 miiliardcr dollar ti1 eutenlandshjelpena.

Viktig er ogs% den tekniske assistansc som ytes av en rekke vestlige land, f o r d a ikke % ncvnc F N ' s organer - Verdensbanken, Verdens Helsc- organisasjon, Organisasjon f o r erniering o g jordbruk osv.

Dct sier seg selv a t kirken ikl<e h a n betrakte noden i verdcn som s e g uvedkommende. Det h a r den d a helier i k k e g j a r t . Gjennom vcrclcnsmisjo- nen, Iiirkenes Verdensrad o g Det lutherske verdensforbund c r det g j o r t en i n n s a t s som fortjener % hli langt mer kjent enn den er. Eidragene ti1 d e omfattcndc hjelpetiltak det her c r tale om, lop i f j o r opp i 63 mill.

dollar. B a r e i Honglfong blir hver maned nier i n n p i 100 000 menncskcr

247

(2)

p& en eller annen m&te hjulpet (gjennom Det lutherske verdensforhund).

Ved siden av den materielle hjelp, som mB fortsette og utvides, trenges det en krlsten innsats i stats- og samfnnnsliv, et studium a v sosiale og etiske sparsmB1 i internasjonal sammenheng og en utvikling av nye ar- beidsformer, som f . eks. ikke-profesjonelle misjonarer. Viktigst av ait er imidlertid forkynnelsen av hudskapet. Hvor viktig gjennomfmingen a v ytre reformer enn er, er det egentlige og avgjclrende i det kristfte arbeid

for & lindre nclden i verden noe dypere: forandringen a v sinnelaget og

livsretningen has det enkelte menneske. Det m& bare understrekes a t evangeliet vender seg ti1 hele mennesket, dvs. ti1 mennesket som sjelelig- legemlig vesen og ti1 den totale sammenheng og situasjon det st&r i.

Hvordan kommunismen vurderer kirkens verdensmisjon

Den store sovjet-encyklopedi (2, utg., hd. XXVII) her en artikkel om emisjonsvirksomheb som p& en likefrem demonstrativ m&te sidestiller, ja identifiserer kirkens arbeid for & forkynne evangeliet for alle folkeslag med imperialisme og kapltalisme. Vi gjengir her deler av denne artikkel etter en oversettelse ti1 engelsk (i Occasional Bulletin from the Missionary Research Library, New York, august 1959). Etter & ha gitt en definisjon av misjon (uen form for religiss-politisk aktivitet f r a kirkeorganisasjonenes

sides, uet middel ti1 & gjclre folk ti1 slaverw) og etter % ha gitt et riss av kristendommens utbredelse i oldtid og middelalder, heter det:

nFra 16. Brh. ble misjonsvirksomheten et middel ti1 B etablere og styrke koloniveldet. Misjonarene trengte inn i Amerika, Asia og Afrika. De spilte her rollen som speidere, og de ble fulgt av handelsmenn og soldater til- herende erobrerne. - - - I det 19. &rh. antok misjonsarheidet smartere og finere former: skoler, hiblioteker, harnehjem, sykehus asv. Misjonene spilte en aktiv rolle i de kapitalistiske lands kamp for delingen a v verden i innflytelsessfrerer og for utplyndringen av koloniene. Som agenter for de kapitalistiske stater, levde rnisjonierene under disse staters beskyttelse og mottok stcltte og alle slags privilegier f r a dem. Den urettferdige Tientsin-traktat sorn China hle UBtvun~et i

-

1858.

^.

Fa hl. a . misionrerene

-

spesielle privilegier. Massenes opprar mot det fremmede &k i kolonilandene og i det hele i de land som var kommet i et ydmykende avhengig- hetsforhold ti1 Vesten, vendte seg ogsB mot misjonrerene, f. eks. i hoxer- opprclret 1899-1901 og revolusjonen 1911 i China.8

Og videre: <I en imperialistisk tid (som v&r) er misjonsvirksomheten en uadskillelig del av den imperialistiske politikk. Vatikanet driver aktivt misjonsarheid. E t stort antall av katolske organisasjoner i mange land star under ledelse av Vatikanets Kongregasjon for uthredelse a v troen -

- - -

For & samordne den protestantiske misjonsvirksomhet hle det i

(3)

1910 i Edinhurgll (Scotland) holdt et verdensmisjonsmwte, hvor e t ver- densmisjonsr8.d ble valgt. E t t e r den annen verdenskrig (1939-1945) har Vatikancts misjonsarheid og starparten a v det protestantiske nlisjons- arbeid hovedsakelig tjerlt den amerikanske imperialisrnes intcresser. Det e r amerikanske misjoner i India, Australia, Afrilca, Smr-Amerika, Filip- pinene, Japan, Malaya, Sar-Korea og andre land. Misjonsarbeidet blir hrulrt a v de imperialistiske regjeringer i deres kamp mot den voksende nasjonale frigjeringsbcvegelse i lcolonilandene og andre eavhengiges land.

Under folkets Erigjnringskrig i China drev misjonalrene hemmelig spion- virksomhet for 8 hjelpe Kuornintang og USA. Salrlig da Den kinesiske folkorepublikk var opprettet i 1949, wkte misjonsrene - a v alle religiose retninger - Sin spionasje- o g undergrunns-virkson~het, E t t e r h a avslort misjonalrencs kontrarevolusjonale virksomhct i China, hesluttet i'cgje- ringen i Den klnesislce folkerepubliklc L 1951 8 overfnre alle undervisnings- o g kuiturinstitusjoner tilhorende misjonene ti1 den kinesiske folkeregjering o g % gi ordre ti1 a t all misjonsvirksolnhet i landet skulle opphere. Takket valre den mektige nasjonale frigj~rings-reisning i kolonilandene og andre aavhengigeu land, e r misjonalrenes forsnlc p% $ styrke de ilnperialistiskc staters stilling i disse land blitt en fullstendig fiasko.2

Det regionale mnnstel' tar f o r m

Under lclsenet evitner i fellesskap)> var i dagene 14.-24. mai i 8 r 150 menn og kvinner samiet i Ruala Lumpur, Malaya, for - som representanter for 48 evangeliske kirker og r%d i 14 land i @st-Asia (inkl. Sor- o g Ssrsst-Asia) - % skape silt eget r$d for regionalt samarhcid: E a s t Asia Christian Conference - et resultat av de hestrehelser som e r gjort siden det viktige mate a v k'irkene i dette omr%de i Prapat, Indonesia (1957). p% 8 gi disse ((en ny ekumenisk dimensjonn, dvs. % bringe dem i direkte lcontakt mcd hverantlre og fremme fellesskapet mellom dem soln kirkcr i samme rom, i samme situasjon.

Ogs8 de lutherske kirker e r med i dette fellesskap, f . eks. do lutherske kirker i India (gjennom Det lutherske kirkeforhund i India) og Batak- lcirken p8 Sumatra, den starste lutherske kirke utenfor den vestiige verden (over 600000 medlernmer). For wvrig er ogs% de europeiske kirker i Australia og New Zcaland med (gjcnnom sine respektive nasjonale lrirke- r%d). Den nye regionale samarbeidsorganisasjon for @st-Asia h a r imidlertid avgjort en ikke-vesterlandsk karakter. Det er mulig a t Australia o g New Zealand etter en tid vil bli med i en annen organisasjon for regionalt samarbeid (forelapig bare i emning) - f o r Stillehavs- eller Sydhavs- omr%det. Det kristne r&d for Midt-Osten foretok I 1957 en revisjon av sine grnnnregler og e r n% regional samarboidsorganisasjon for kirkene i denne del a v verden.

(4)

Det regionale manster t a r form ogs& i Afrika. Den fwrste konfesjonelle - lutherske - kirkekonferanse for hele kontinentet, ble holdt i 1956 i Marangu, Tanganyika. Den farste interkonfesjonelle

-

fellesprotestant- iske

-

kirkekonferanse for hele kontinentet ble holdt i 1958 i Ibadan, Nigeria. Dette mete valgte en representativ fortsettelseskomiti, med bl. a . Sir Francis Ibiam (Ibadankonferansens president) og den verdenskjente Alan S. Paton f r a Sar-Afrika som medlemmer. Denne komit6 har energiek g a t t inn for tanken om e t permanent regionalt samarbeid. De evangeliske kirker i Afrika, hevder man, m& nlrere 9. tenke, planlegge, arbeide og be sammen pa kontinental basisr. De veldige oppgaver disse kirker st&=

overfor i Afrika - evangeliseringen, islam osv. - m& lases i fellesskap.

Men skal dette skje, m& kirkene i Afrika f& en ganske annen kontakt med hverandre enn de bittil har hatt. E n afrikaner, dosent dr. philos. Donald Mtimkulu (Sar-Afrika), er nylig ansatt som permanent sekreter. Ogs& i dette regionale fellesskap er de lutherske kirker aktivt med.

Vi skal merke oss a t hva vi har kalt det regionale manster, har ikke noe eksklusivt ved seg. Det er ikke e t mP1 i seg selv, men peker ut over seg selv. I Kuala Lumpur kom dette ti1 uttrykk bl. a . i den kjensgjerning a t man ogs& hadde innbudt fremtredende representanter for kirkene i Afrika. Vi skal ogs& merke oss hvordan tiltaket - b&de i Asia og i Afrika - er motivert ut f r a den forpliktelse kirkene s& sterkt faler ti1 9. brere fram i de forskjellige land og omrhder vitnesbyrdet om Kristus. aVi, kirkene i Asia, er kalt ti1 i fellesskap & vitne om Kristus,,, heter det i bud- skapet f r a Kuala Lumpur ti1 kirkene i @st-Asia. Og i det budskap konfe- ransen sendte ti1 kirkene i Afrika, heter det: aDet er v&r bann a t Gud vil vise oss hvordan vi i Asia, sammen med dere i Afrika, p& en stadig rikere m&te kan vitne om de store gjerninger Gud har gjort og gjar 1 Kristus for sitt folk og for hele v e r d e n . ~

Underwood, Korea

og

U S A

Ved Chosun Christian University i Seoul, Korea, virker i dag en professor som er misjonrer i tredje generasjon: amerikaneren og presbyteri- aneren Horace Grant Underwood I11 - som for ovrig var tolk ved v&pen- stillstandsforhandlingene i Panmunjom i 1953.

Underwood's f a r f a r - som ogs& bar navnet Horace Grant Underwood - kom ti1 Korea i 1885:Far han reiste f r a USA, hadde han gjort en avtale med sin bror, Jobn. Horace skulle bli misjonrer og Jobn forretnings- mann for & kunne stwtte brorens arbeid akonomisk. John ble grunnlegger og leder av det verdensberwmte skrivemaskinfirma nUnderwoodu. Bak- grunnen for dette er alts&

-

misjonen.

Seoul i 1880-Arene var noe ganske annet enn byen er i dag. Boligfor-

(5)

holdene var ytterst primitive, tyfus og andre sykdommer herjet, tigre og leoparder var p& ferde osv. Underwood var virksom p& en rekke feiter:

han gransket spr&ket, han skrev den ferste engeisk-koreanske ordbok, han forkynte, han oversatte evangeiiene, han utga en avis og han bygget skoler, bl. a. den heyskolen som ble ti1 det store kristne universitet: Chdsun Christian University.

Under et besok i USA i begynnelsen av 1890-&rene fikk Underwood tilbud av sin bror om & bli medeier i firmaet, men han avslo dette tiibudet - og reiste tilbake ti1 Korea, hvor han virket ti1 sin ded i 1916.

Ved siden av & vrere en fremragende misjonier var Underwood ogs& en misjonsvekker av stort format. Gjennom reise- a g metevirksomhet i USA samlet han inn tii misjonen - og det i en ekonomisk nedgangsperiode for landet - 200 000 dollar.

Underwood foretok den farste d&p i 1886. I &renes lap e r den ene blitt ti1 titusener, ja hundretusener. Man regner

at

det er 900 000 eller nier innp& 1 mill. protestantiske kristne i Korea. Av disse tilharer langt de fleste - mellom 5 og 60.0 000 - den presbyterianske kirke i Korea

-

den kirke misjonaxen Horace Grant Underwood og skrivemaskinfabrikanten John Underwood i fellesskap la grunnen til.

( F r a artikkelen aunderwood of Korea,, av B. E. Balding, i uKorean Survey,, utgitt a v Den koreanske republikks ambassade i London, januar 1958. Meddelt ved herr Knut Onstad, Oslo. Siste avsnitt ved red.)

Missiologiske streij

Ved Aarhus Universitet er det i &r opprettet et lektorat i misjonsvitenskap, med cand. theol. Johs. Aagaard som farste innehaver. Aagard, som vil vrere kjeut for sine artikler i skandinaviske misjonstidsskrifter og sin bok aJapanske perspektiver,, begynte sin virksomhet i September. Han e r ogs& leder av Institut for Missionsvidenskab (ved samme universitet).

Gjennom omfattende reiser og studieopphold i Sverige, Tyskland, Neder- land og Storbritannia bar Aagaard forheredt seg grundig for den Virk- somhet han har t a t t opp.

I Finnland er pastor Seppo Teinonen, som tidiigere i &r tok doktorgra- den p& en avhandiing om Gustav Warneck, utnevnt ti1 dosent i missiologi og ekumenikk ved Universitetet i Helsinki (som for noen &r siden opprettet et institutt for missiologi og ekumenikk, med prof. dr. Osmo Tiiliia som leder).

Som professor i misjonsvitenskap ved Boston University, USA, er ansatt nordmannen Per Hassing, tidligere misjonsprest i Swr-Rhodesia - som utsending fra Metodistkirken i Norge. Hassing, som har viert bidragsyter

251

(6)

ogs& ti1 dette tldsskrlft, er innvllget ett

&rs

studiepermisjon far han over- tar sin nye stilling.

De fleste og sterste sentrer for misjonsundervisning og misjonsforsk- ning finnes i USA. Missionary Research Library i New York f . eks. er kjent over hele verden. jfr. NOTM 1953, ^8.107-113. I de senere &r har Universltetet i Chicago tiltrukket seg stor oppmerksomhet p.g.a. sltt UCenteru - vel heist: institutt - for studiet a v den kristne verdensmisjon, med dr. R. Pierce Beaver som leder. Dr. Eeaver er professor 1 misjons- vltenskap ved Chicago-universitetets teologiske fakultet, hvor fire teologiske heyskoler samarhelder,

-

en utpreget interkonfesjonell institusjon.

asentreta - instituttet - e r et tiltak som fakultetet som helhet

st&=

an- svarlig for og stetter. Ja, ogs& de ikke-teologiske fakulteter trekkes inn I dets virksomhet. Denne omfatter undervisning, forskning, studium av de lkke-kristne rellgioner osv. Sserllg nnderstrekes forskningen. Man g&r be- visst inn for & utdanne forskere som kan

ta

opp arbeid som professorer i rnisjonsvitenskap i Amerlka eller gjwre tjeneste som spesialister i de unge kirker. Stor-Chicago, som for tiden e r det sterste sentrum i verden for medisinsk undervisning og forskning, har mange muligheter for & bli det stwrste sentrum 1 verden ogsE for teologisk undervisning og forskning.

Ved siden av Chicago-unlversitetets teologiske fakultet finnes det et dusln andre teologiske hoyskoler 1 dette omr&de. Og I de stater som omgir Chicago, flnnes det i alt over 50 professorer - eller andre Ierere

-

i mlsjonsvitenskap.

Luther Theological Seminary, St. Paul, Minnesota, har

-

i samarbeid med Det lutherske verdensforbund og Den lutherske misjonskonferanse i Nord-Amerlka

-

et ~Instltuten for kristne ledere f r a Asia og Afrika, med sikte p& & gl disse en videreghende teologisk utdannelse, & gi dem rEd og velledning, & gi dem kristelig fellesskap under deres opphold i USA osv.

E n rekke teologiske hwyskoler i USA har lansert tilsvarende tiltak. Be- tydningen av den akonkreteu og upersonligew kontakt disse institusjoner

p& denne m&te f&r med misjonen og de unge kirker, kan vanskelig over-

vurderes.

0. G. M.