Visning av Fra redaktørens vindu

F R A R E D A I C T B R E N S V I N D U

Professor dr. W a l t e r Freytag 60

dr

Walter Freytag If. 28. mai 1899), siden 1953 pl.ofessor i misjonsvilen- skap o g ckumenikk vcd Universitctet i Hamburg, har ⁱ en i r r c k k e inne- h a t t en scntral stilling i tysk misjonsliv og misjonsforskning ^- son, formann i Tysk Evangelisk Misjonsrid, som seksetser i Tyslr S e l s l a p far Misjonsvilenskap, sam redaktnr a v Evangelische Missions-Zeitschrift og okumcnische Rundschau, soln akadernisk l a r e r i misjonsfag i Hamburg og Kiel (ienge f0r lian overtok s i t t n i v z r e n d e professorat), sarn grunn- legger og lcder a v rnisjansal<ademiet ved Universitctet i H a ~ n b u r g osv.

Mcn ogsa i dct evangelislzc nrisjansarbeid utenfor Tyskland og i den eliu- rneniske hevegelse har han spiit en letlendc rolle. Det vil fore for langt i skildrc nzermere hans innsats hcr. Vi nevner bare a t gjennom sin del- tagelse p i alle de viktige konferanscr - misjonskonferanser og cku- rneniske n~wter ^- son1 h a r v z r t holdt i de siste tredvc &r, og gjenllom gjentatte og omfattende studicrciser h a r h a n ctablert kontalctcr og vunnet e t kjcnnskap ti1 forholdene og problemene sum har gjort ham ti1 en a v forgrunl~sskikl<elsene i de kristne vcrdensbevegelscr det her gjelder.

Kvantitativt sett e r F r c y t a g s litterwrc produl<sjon sictt ikke imponer- onde. Visstnok har han i Brcnes lop skrcvct en mengde artiklcr i tyske o g andre tidsskriftor (b1.a. ogsk NOTM), oppslagsverl< osv. og redigert diverse lronferanserapporter, skriftscrier osv. Men av storre verker har han underlig nok utgitt hare e t t : den utmerkede studic rncd titelen &Die junge Christenheit im Ulnbrucl~ des O s t c n s ~ (1938, engeisk ovcrsettelse 1940). Men han h a r h a t t de fruktbare idier som betyr lallgt merc enn de mange og tylzlcc hnkene. Nettopp her ligger hcmmeiiglleten i den store innflytelse h a n har ovd. Hvol. s t o r denne innflytelse h a r v ~ r t , cr det statelige festskrift sum ble utgitt ti1 hans 60-krsdag ct overbcvisende, ja overveldendc uttrykli for ( j f r . nedenfor s. 186).

E t t e r innhydelsc f r a Egede Instituttet og undcr dets auspisier holdt F r e y t a g ^- sum fgrstc gjesteforeleser f r a Tyskland eftcr Iuigcn ^- i 1950 forelesninger bade ved Universitetet i Oslo o g ved Menighetsfakultetet. E n mere sympatisk representant for tysk teologi, kirkeliv og misjonsarbeid kunnc vi vanskelig ha funnet, d a forbindelsen sydovcr skuile knyttes PgnY.

Professor

Bengt Sundkler 50 dr

Ogs% Bengt Sundkler (f. 7. mai 1909) s t a r i aller forreste rekke blant misjonslederne o g misjonsforskerne i dag. H a n var fwrst i fiere &r misjo- nrer i Syd-Afrika og Tanganyika, virket s$ en kort tid som forsknings- sekretrer i Det internasjonaie misjonsrad og har siden 1949 vsert profes- sor i kirkehistorie med misjonshistorie ved Uppsala Universitet. Ogs& s o n redaktor a v Svensk Missionstidskrift o g leder a v Svenska Institutet for Missionsforskning h a r han vunnet seg e t r y langt utenfor sitt eget lands grenser. F r a Sundklers hand foreligger det en rekke monstergyidige mono- grafier: ~ S v e n s k a Missionssliilskapet 1835-1876u (1937, doktoravhand- ling), ~ U n g kyrka i T a n g a n y i k a ~ (1948), <Bantu Prophets in South Africau (1948), a g PChurch of South India: The Movement towards Union 1900-19473 (1954). Om ikke lenge sender han u t nok en stor bok, igjen om et sentralt emne: <The Christian Minister in Africau. For tiden arbei- der han p& en ny o g utvidet ntgave a v sin undersakelse a v sektene 1 Syd-Afrika, et verk som med rette h a r f&tt mange lovord a v ekspertene.

For wvrig h a r Sundkler levert betydelige bidrag ogs% ti1 misjonstenknin- gen i strengere forstand, jfr. f. eks. undersnkelsen a v misjonstanlcen i Johannes-evangeliet (i samarbeid med professor A. F i d r i c h s e n og skre- vet p% f r a n s k ) .

De som deitok i den hoytidelige &pning a v Egede Instituttet i januar 1947, vil huske den inspirerende forelesning Sundkler holdt ved denne anledning ( t r y k t i NOTM samme &r). Vi s o n forsoker & gjore noe for misjonskunnskapen o g misjonsgranskingen p i denne siden a v Kjwlen, vil gjerne f & si ham en varm t a k k for hva han h a r gitt oss a v kunnkap o g inspirasjon - gjennom sin cmisjonsfilosofi~, sine boker, sitt tidsskrift, sitt institutt.

Veldig vekst

verdens folketall

Ifelge den store undersokelsen a v befolkningsveksten i verden som De Forente Nasjoner u t g a i fjor, var folketallet i 1950 ca. 2.500 mill. Dette tall representerer en okning p& over 100 prosent i forhald ti1 stillingen 100 &r tidligere. F r a 1850 - eller for & vrere helt noyaktig: 1860

-

okte folketallet med 1.250 mill. Man regner a t bare i iwpet a v &rene 1950-75 vil nye 1.250 mill. komme ti], o g i i r e n e 1975-2000 vil okningen sannsynligvis bli enda storre. Verdens folkemengde Br 2000 e r beregnet ti1 6.267 mill. Amerikanske eksperter p& omr&det taler ikke lenger om befoikningsvekst, men #population explosion* - en talende betegnelse.

Man kan peke p& fiere Brsaker ti1 denne veldige vekst: moderne lrege- vitenskap og helsestell, nrermere kontakt mellom folkene, hedre kom- munikasjoner osv. Den gjennomsnittlige levealder e r imidiertid frem-

deies uhyggelig la" i den i k k e - v e s t c r l a n d k e del a v verden. I China og India, vcrdcns folkerikeste land, er den salcdcs bare "el 30 5r. ( I Norge er den nS vcl 70 Ar.)

F r a nlisjonssynsgunlrt er 1,efolliningsveliste - den faktiske o g den heregnetle seivsagt a v storstc interesse. Langt den storstc dcl av dcnne kommer pS Asia og A f r i k s s a m t Latin-Amerika, aitsa dc omrAdcr som vi hittii hnr h e t r s k t e t son, s m i s j o n s n ~ a r k e r r >lens den <<vestligc~

del a v okningcn i foiketallet i tiden f r a m ti1 Br 2000 vil bii retlusert ( i Europa ssledes f r a 23 ti1 15 prosent), vil den i dc iklrc-oestlige ornrkder stige s t e r k t , swrlig i Asia (hvor den vil gA opp f r a vcl 55 ti1 62 proscnt).

Man h a r beregnet a t mens det vcd bcgynnelsen a v dette Srhundrc var cn europier for hver asiat, vil ved sluttcn a v Arhuntlret forhoidet sannsyn- ligvis hli en ti1 fire. Alleretle nit h a r Asia alcne over liaivdelen xv jordens samlede hefolkning. Hvilke perspektivcr dettc g i r pS det kristne arlleid vcrdcnsmisjonen e r cksponsnt f o r !

Akndemislz apartheid

Gjennom stadig nye iovcr a g forardningcr gjcnnomfores apartheids- politikken i Syd-Afril<a-San~handet ti1 yttcrste konsekvcns. Vcd siclen av forslaget, som nettopp nit er ti1 bchandling i parlamentet, om apprcttclsc a v fem omrAder hvor de forskjellige gruppcr av b a n t u h e f o l k n i g e skal f a sstyre seg seivn og sutvikle seg langs sinc cgnc Iinjer,, (men innenfor en s t a t hvor den hvite lnann f o r t s a t t vii h a all m a k t i sin hSnd), e r det de nye univcrsitetsiovene som i s z r l i g g r a d h a r tiltrulikct seg opp- mcrksomheten. Dissc laver e r blitt s k a r p t kritisert a v ledenile universitcts- folk bade i a g utenfor Sgd-Afrika, men utcn rcsultat.

De ca. 3 mill, europeerc i Syd-Afrilra-Salnhandet h a r i d a g seks uni- versiteter. Den ilrke-europiiskc dcl a v bcfolkningen -- i a l t over 11 inill. - hadde lenge ingen institusjan f o r akademisk utdannelsc, mcn 1 ~ 8 initiativ a v misjonenc og i samarbeid mcd myndighetene llle det i 1916 pA F o r t Hare i Cape-provinsen opprettet et nCollcgc~ sam for noen Br siden filck r a n g a v universitct. Imidlerticl hanr visse hvite univcrsitetcr g i t t ogsS ikke-hvite a d g a n g ( d c t har hcle tiden dreiet seg harc om ~ P L stodentcr, o g clissc h a r seivsagt rnitttet fylic de fareskrevne k m v f o r ollptagelsc). Swrlig clcttc siste h a r vwrt en torn i oyct 118 Det nasjonale parti som h a r h a t t maliten dct siste desennium, men f o r ovrig er det selvc ilrinsippet om full i.atsliillclsc> mclloln rasene sorn skal gjcnnom- fores ogsS pit dette omrArle.

Ifnlge dc nye univcrsitetslavene vil herettcr ingcn ikke-europier f a tillatelse ti1 studere vcd c t hvitt universitet. Egnc univcrsitetcr s k a l opprcttes f o r hver a v de t r e viktigstc bantugruppene (xhosa-, zulu- og sotho-falkene). F o r t H a r e hlir i k k c lengcr e t universitet f o r hele iandct,

men bare for xhosa-folket, en forandring som vil medfere a t det mister fire femtedeler av sine studenter. Alle de planlagte hantu-universiteter vil komme under departementet for innfwdte saker, ikke under undervis- ningsdepartementet (slik tilfellet har v ~ r t med Fort Hare ti1 n&). OgsB de efargede,, og inderne skal f& sine egne universiteter, ett for hver gruppe. Men hvordan vil myndighetene finansiere dette program? Hvor- dan vil de skaffe lzrerkrefter nled de nadvendige kvalifikasjoner ti1 alle disse institusjonene? Vil ikke denne ordning av universitets-utdannelsen nedvendigvis medfere en senkning av niv&et nBr det gjelder de ikke- europiiske heyskolene? Og innehierer ikke denne ordning en fornektelse av selve den akademiske id&?

Bibeloversettelser

-

Ved utgangen av 1958 viste statistikken a t hele Bibeien er oversatt ti1 215 sprBk, hele Det nye testamente ti1 ytterligere 273 sprBk og minst ett evangelium eller en enkelt hok ti1 648 spr&k, i alt 1136 sprBk. Ingen ny fullstendig biheloversettelse ble utgitt i 1958, men flere var i trykken.

Det nye testamente kom p& t r e nye spr&k, nemlig vaiphai (Assam, India), gourma (Fransk Vest-Afrika) og ayacucho quechua (Peru).

Det e r Det norske hibelselskap som gir disse opplysningene i sin utmer- kede 143. krsberetning. Som kjent er Bibelselskapet i de senere Br hlitt et misjonerende selskap i og med a t det har t a t t opp arbeid for oversettelse og spredning av Den hellige skrift ags& utenfor v&rt eget land (Mada- gaskar, Kamerun og India samt Uruguay og Paraguay). Vi viser her ti1 generalsekretrer Alf Mauge's instruktive artikkel om dette emne i NOTM 1958 s. 208ff. For sin innsats i bihelarheidet p& det internasjonale plan hle Hauge ifjor reresmedlem av American Bible Society.

Bihelselskapets Brsheretning for 1958 nevner i sin orientering om Ver- dens Forenede Bibelselskaper (som selskapet stBr tilsluttet) a t arbeidet for Bibelen hlant folkene led e t stort t a p da Premanand Mahanty, for- mann i verdensorganisasjonens r&d, br&tt ble kalt bort. Mahanty var pro- fessor i historie og rektor ved Universitetet i Calcutta f a r han for ti &r siden overtok stillingen som generalsekretrer i Bible Society of India and Ceylon. <I bibelarbeidet ble hans rike evner og store handlekraft utnyttet ti1 det ytterste. Over hele verden ble han kjent og skattet som en av hihelmisjonens ypperste talsmenn. I V.F.B. hadde hans ord stwrre vekt enn de fleste andresn.

Syd-India-kirken og lntheranerne - nye forhandlinger

Syd-India-kirken - den sterste av de aunge kirkenen (over 1 mill.

medlemmer), opprettet 1947 gjennom sammenslutning av fire protestan- tiske kirkesamfunn: anglikanere, metodister, kongregasjonalister og pres-

byterianere - er i det siste blitt styrket gjennom tilslutning av nye grup- per a v kristne (tidligere under Easelselskapet og Christian Reformed Church of America). Forhandlinger har vrert fort med Mar Thoma-lrirken, den eprotestantiske>> gren a v den gamle syriske kirke i Syd-India, om nierrnere samarbeid. Forhandiingene med de lutherske kirker i Syd-India (jfr. NOTM 1957 s. 7 0 f f ) er efter et par Brs pause gjenopptatt - og ha? avslart en overraskende hey grad av enighet.

P& de motet' den teologiske kommisjou - oppnevnt a v Syd-India- kirken og Det lutherske kirkeforbund i India for & drofte lreresporsm$lene

-

Bortsett f r a SporsmBlet om klrken var man biitt enig p$ alle disse punkter. PB et nytt mate - i april i Br - gjorde man et nytt forsok p& 8. isse kirkespsrsmBlet, hvor vanskeiigheten hele tiden har vrert for- stkelsen av embetet og ordinasjonen. Og denne gang lyktes det B nB fram ti1 full enighet ogsB i dette spsrsm8.1. Lutberanerne aksepterte bispeembetet - adet historiske episkapatn - som kirkelig berettiget, mens representantene for Syd-India-kirken g a uttrykk for hva denne kirke hele tiden hat' hevdet, nemlig a t bispeembetet ikke er konstitutivt for kirken, a t det ikke er avgjorende for dens eksistens og virksomhet, for ordinasjonen og forvaltningen av sakramentene.

I og med vedtagelsen a v den felles erklrering om kirkens vesen og embete betrakter den teoiogiske kommisjon sitt oppdrag som fullfort.

Den foreslBr for d e instanser som i sin tid nedsatte den, 8. oppnevne en ny komite som skal ha ti1 oppgave B sette ut i livet e t vedtak man alierede har gjort, om preken- og nattverdfellesskap, og videre B utarbeide felles Batekisme og forslag ti1 sammenslutning.

Hvordan

gdr

i

De forandringer det kristne arbeid i Ma0 Tse-tung's China for tiden oppiever, er like revoiusjonerende som de forandringer samfunnet som helbet gjennomghr, og som de i virkeligheten er en del av. Dette er konklusjonen av en instruktiv artikkel i juli-nr. av The International Review of Missions, skrevet av Wallace C. Merwin, leder av kontoret for

@st-Asia under misjonsavdeiingen i den store samarbeids-organisasjon for protestantiske kirker i USA (National Council of the Churches of Christ in the U S A). Avisene og nyhetsbyrBene har ikke fortalt noe am disse forandringer. Det vi vet om dem, har vi f r a meddelelser i bladet T'ien Feng - det eneste kristne blad for hele China som enn& kommer ut.

Hssten 1957 ble det satt i gang en kampanje mot en rekke kivkeledere, og denne fortsatte ogsB det fslgende Br. Det man ble beskyldt for, var

ti1 & begynne med ideologiske avvikelser og kontrarevolusjonrere bestre-

belser, senere aillegal virksomhet innen kirken), dvs. virksoinhet gjen- nom fripredikanter, heibredelse ved bonn, kristne husmoter a g forkyn- nelse av Kristi gjenkomst. I liirhet med tidligere praksis ble bcskyldnin- gene fremsatt p% offentlige anklagemoter. Disse var for ovrig koblet sam-

men med politiske studiekurs (for marxistisk indoktrinering).

E t annet trekk er sammenslutningen av de forskjellige kirkesamfunn.

en vidtgaende ensretting i administrasjon, liturgi, bekjennelse osv. ~ A l l e fartolkninger av Bibelen,, heter det i c t dekret f r a myndighetene om dette, a k a 1 undersekes og proves, og de soln inneholder giftige tanker, slral for- kastes. Bare de fremstillinger av l e r e n som g a r inn for sammenslutning og sosialisme, skal godkjennes.~ Den kirkelige ensretting langs disse linjer er forst og fremst gjennomfort ut over landet, hvor de forskjellige kirker i de mindre byer er slatt samrnen ti1 6n menighet. I Peking er tallet pa kirker redusert f r a 65 ti1 4, i Shanghai f r a 200 ti1 23. De eiendommer, bygninger osv. som n% ikke lenger er nnodvendigea for kirkelige formal, overlates ti1 myndighetene. Og de arheidere i menighet og kirlre som nh blir nfrigitt,, settes i eproduktiv virksomhetn.

Den kinesiske kristne patriotiske atre-selv-bevegelsenu ( t r e selv, dvs.

selv-underhold, selv-styre og selv-uthredelse) - for nevne nok et trekk - har f a t t en sterkere stilling enn noen sinne. Denlle ehevegelses er nB det dominerende administrative organ for protestantisk kristendom og den eneste anerkjente nasjonale protestantislre kirkeorganisasjon. Som kjent har den helt f r a hegynnelsen samarheidet intimt med det rode regime.

Den nye situasjon som systemet med rfolkekommunerw innebarer, vii selvsagt f% alvorlige folger ogsa for kirken. I det hele gjelder det.

hevder Merwin, a t kristendommens fremtid i China er mere avhengig av den enkeites tro enn av den organiserte kirke. Mere enn noen sinne trenges det a t kristne verden over her for sine kristne bredre i China.

Glimt

fra Japan.

E t karakteristisk trekk i det bilde etterkrigstidens Japan frembyr, h a r v e r t de s.k. enye religioneru. Man regner a t det finnes 126 slike religiose nydannelser, med i alt 18 mill. medlemmer. Halvdeien av disse samfunn eller sekter er shintoistiske, resten huddhistiske eller synkretist- iske.

Den veldige vekst de nye religioner har opplevd, er s& meget mere bemerkelsesverdig som det kristne arbeid i samme periode pa ingen mate har gBtt tilsvarende fram. Og det ti1 tross for a t stadig flere utenlandske misjoner har t a t t opp virksomhet. Det finnes for tiden ca. 2500 uten- landske misjonerer i Japan. Tailet pa kristne oppgis ti1 700 000. Av disse er 400 000 evangeliske og 300 000 katolske.

Japans folketall ansl%s n& ti1 90 mill. (i e t land av utstrekning omtrent som Norge!). Det betyr a t hittil er bare 0.77 % av befolkningen kristne.

Det er i &r 100 %r siden den fsrste evangeliske misjonier kom ti1 landet.

Og det er over 400 Br siden den katolske kirke tok opp arheid her. Men evangeliserings-oppgaven er fortsatt overveldende!

Japan er i dag en av de hardeste arbeidsmarker den kristne verdens- misjon har, uttalte nylig en sakkyndig p& omradet. Her trenges ede bel- liges t&lmodighet og troa (Ap. 13:lO).

N y t t fra

Instituttet

Under ledelse a v formannen, biskop dr. Johannes Smemo, holdt repre- sentantskapet mote 26. mai i instituttets lokaler, Theresesgt. 5 1 B , Oslo.

Styrets formann, lege Martin Osnes, la f r a m Brsberetning og regnskap for 1958 samt budsjettforslag for 1959 som alle ble godkjent. Etter forslag f r a styret vedtok man & rette en henstilling ti1 dosent 0. G. Myklebust

om & gjeninntre i stillingen som leder. E n seknad f r a cand. theol. Bjarne

Kvam om & bli lost f r a stillingen sorn sekretrer f r a 31. mai hle innvilget.

Spersm&let om ny sekretrer ble dreftet, likes& okanomien og andre saker.

Til nytt styre ble valt: tiisynsmann pastor dr. E. Anker Nilsen, disponent Birger Natvig, lektar dr. N. Bloch-Hoell og misjonsprest Johan Nyhagen, med felgende varamenn: oversester Edith Lockert, lrererinne Julie Andre- sen og sokneprest Henrik Vika. Til revisor ble gjenvalt statsautorisert revisor Johs. Gulbrandsen.

Det nye styre holdt sitt farste mote 4. juni og konstituerte seg slik:

disponent Natvig, formann, dr. Anker Nilsen nestformann og dr. Bloch- Hoell sekretrer. Da misjonsprest Johan Nybagen i juni flyttet f r a Oslo, rykket 1. varamann opp som medlem av styret. Sokneprest Vika med- delte a t han ikke kunne t a imot valg. P& grunn av dette ble varamen- nenes rekkefalge slik: lrererinne Julie Andresen, misjonsprest Sigfred Johansen og pastor Reidar Thomassen.

Dosent Myklebust gjenopptok arbeidet som leder av instituttet 1. juni.

O.G.M.