FRA R E D A K T D R E N S V I N D U
Misjon er teologi!
E t sserdrag ved verdensmisjonen i v&re dager er den sentrale rolle teolo- gien spiller, og det b&de n&r det gjelder undervisning og forskning. Her bare noen ord om misjon og teologi i globalt protestantisk perspektiv.
Hva underuisntngs-sektoren ang&r, er den store begivenhet det s&kalte Theological Education Fund, et belsp p& i alt $ 4 000 000 som i lspet av fern Br skal brukes ti1 fremme av den teologiske utdannelse i Asia, Afrika, og Latin-Amerika. Denne kapital, sorn er gitt av John D. Rockefeller jr.
og flere amerikanske kirker i fellesskap, administreres av en komit6 ph 23 medlemmer. Skandinavisk representant i komit6en er prof. dr. Bengt Sundkler, Uppsala. Leder av tiltaket er dr. Charles W. Ranson, tidligere generalsekretser i Det internasjonale misjonsr&d. Han har ved sin side en aassistant director, og en konsulent (for studiebsker og biblioteker) samt e t par assistenter. Sam e t resultat av retser og r8dslagninger er det satt opp en liste p& 20 teologiske institusjoner som skal f & ninstitutio- nal grants,, men hjelp vil bli ydet ti1 i alt over 200 institusjoner med ca.
1OOO lrerere og ca. 6000 studenter. Selv om det belsp som star ti1 r&dig- het i seg selv representerer et stort tall, er det allerede n& klart a t det vil trenges ytterligere hundrer av tusener av dollars i dette arbeid.
Meget interessant og betydningsfullt er den oppmerksomhet som vies Afrika. Det er helt klart, hevdes det, a t intet mindre enn teologisk ut- dannelse av samme niv& som den vi har i Europa og Amerika, kan til- fredsstille Afrika i dag. I samsvar med dette syn har man allerede bevilget
$ 100 000 ti1 opprettelse av et teologisk fakultet i Yaounde, Cameroon, og
$ 75 000 ti1 flytning av Trinity Theological College, Kumasi, Ghana. ti1 det nye universitetet i Accra (Ghana). Av den disponible kapital skal fOr0vrig i alt $ 1000 000 brukes ti1 utbedring av biblioteker og ti1 utar- beidelse av studiebsker p& ca. 20 forskjellige spr&k.
OgsB n&r det gjelder den teologiske forskning, skjer det ting som det i hey grad er verdt & merke seg. Vi sikter sserlig ti1 den studiekommisjon.
med den kjente skotske teolog prof. dr. John Baillie som formann, som Det internasjonale misjonsrhd og Kirkenes Verdensrkd har nedsatt i fel- lesskap, og som har som sitt tema aGuds ord og Kirkens misjonslydig-
114
hetw. Hva man tilstreber, er en kombinasjon a v teologisk innsikt basert
p& bibelstudium og praktisk innsikt i de problemer som faktisk foreligger
i misjonsgjerningen i dag. To av unekkelpersoneneu i denne storstilte undersekelse av det bibelske og teologiske grunnlag for kirkens verdens- misjon er den nederlandske missiolog dr. 3. C. Blauw og den kjente kirkeleder dr. D. T. Niles, Ceylon. Det er holdt og vil bli holdt i tiden fremover en rekke studiekonferanser: en i USA, en i Latin-Amerika, en i Europa, tre i Asia og tre i Afrika. Sommeren 1961 vil kommisjonen som helhet gjennomg& det innsamlede materiale. Resultatet vil bli lagt frem for Kirkenes Verdensrkds tredje hovedforsamling som skal holdes i New Dehli samme Br. Kommisjonen teller blant sine medlemmer ogs& en norsk teolog, prof, dr. Nils Alstrup Dahl, som har et internasjonalt navn som nytestamentlig forsker.
Det er & h&pe a t denne kommisjon vil gi en grundig utredning av
selve begrepet amisjonn. N&r det gjelder misjonsvitenskapelige ord og ut- trykk, kan vi nesten tale om e t babelsk spr&k-kaos, skriver den kjente katolske misjonsforsker, prof. dr. Thomas Ohm (i Zeitschrift fiir Mission- swissenschaft und Religionswissenschaft, 1959, nr. 3). Betegnelsen amisjonn brukes i en rekke forskjellige betydninger. S& ogs& betegnelser sorn amisjonaerw, aapostelw og avitne,
-
og betegnelser som uproklameres, cfor- kynnea og Xlatreu. Ofte skjelnes det ikke lenger mellom misjon og sjele- sorg, eller mellom kristning og gjenkristning. Denne leshet i sprilkbruken har beklagelige felger for misjonsdebatten og misjonsforskningen, og fremfor alt for selve misjonsgjerningen.Man mB gi Ohm rett i denne kritikk. Her trenges et omfattende termi- nologisk opprydningsarbeid - selvsagt i internasjonalt regi. Forvirringen i uttrykkssettet gjenspeiler for evrlg p& en talende m&te den gjerings- og omstillingsprosess b&de misjonsvirksomheten og misjonstenkningen er inne i nettopp n&. For 25 &r
-
for ikke $ sl 50 eller 100-
&r siden var misjons- oppgaven s& tindrende klar: en ukristenhetensa pllkt overfor ahedninge- verdenenw. Men i dag, i en situasjon som karakteriseres av en stadig sterkere sekularisering i den vestlige verden og en stadig ekende ekspan- sjon og selvstendiggjerlng av de kristne kirker i Asia og Afrika? Hva er misjon? Har misjonen nradvendigvis en geografisk dimensjon? Hvor g&r grensen mellom ekirkew og smisjon,? E r misjonen kirken i dens agrense- overskridende tendensw? Eller for & si det samme p& en annen m&te:E r dApen den grensesettende faktor, dvs. formklet for misjonen og forut- setningen for kirlren? Disse og andre spersm&l reiser seg
-
og krever svar. Misjonen er i dag som aldri fer et teologisk anllggende.Mannen som Verwoerd fengslet
Siden de skjebnesvangre skudd i Sharpville 21. mars i &r, er som kjent hundrer, ja tusener a v mennesker
-
afrikanere, fargede, indere og hvite - biitt fengslet i Syd-Afrika-Sambandet. Og allikevel dreier det seg i siste instans om en enkelt mann: Albert J. Lzcthzcli-
presidenten for African National Congress og en kristen personlighet av virkelig stort format.Luthuli er fedt og oppvokst i Groutville (ikke langt f r a Umpumulo), den kjente amerikanske misjonsstasjon i Natal. Han er sennesenn av den ferste zuluer som ble dept i denne del av landet. Selv har han hele sitt liv - han er nb 61 &r
-
vsert et aktivt medlem av sin kirke, Bantu Congregational Church. Ja, i en k r e k k e innehadde han det heyeste embete i denne kirke, stillingen som f o m a n n for sentralstyret og kirke- metet. Luthuli er imidlertid ikke prest, men virket ferst som lierer og ble s& nhevdingw 1 Groutville. Han har v e r t medlem av styret for Syd-Afrikas kristne r&d og president for Natal Missionary Conference. Han var ogs&en av Syd-Afrikas utsendinger ti1 verdensmisjonsmetet i Tambaram (India) i 1938.
At Luthuli ble politiker, skyldes ikke bare kjerligheten ti1 det Polk han tilhsrer, men ogs& og ikke minst det kristne livssyn som har bestemt og preget hans livslinje f r a begynnelsen av. Luthuli er kvtstea politiker, noe som b1.a. er kommet ti1 uttrykk i hans prinsipielle forkastelse av en- hver form for vold som middel ti1 & fremme afrikanernes rettmessige krav om bedring av deres levekkr og utviklingsmuligheter. Luthuli her ogs& hele tiden st&tt for samarbeid med de hvite. Typisk er denne uttalel- se av ham under et rettsforher i fjor. aVi (afrikanere) hater ikke de hvite: det er systemet (apartheid) vi hater.> Men i referatet f r a dette rettsforher heter det ogs& a t disse ord ble mstt med r& Latter, full av forakt, f r a afrikanere p& tilherergalleriet. Mange av hans egne har nem- lig sett seg a r g p& hans moderate linje i rasespsrsm&let, og ikke minst p& hans vilje ti1 samarbeid med de hvite makthaverne. Dette er bak- grunnen for grunnleggelsen av den konkurrerende organisasjon *Pan Africanist Congress,, hvis m&l er opprettelsen
-
innen 1963!-
aven selvstendig nsortz stat i Syd-Afrika
-
p& linje med de mange andre selvstendige stater som i t u r og orden er etablert eller vil bli etablert i nier fremtid p& det afrikanske kontinent.Likesom det hvite Syd-Afrika som helhet ved de avgjorende valg i 1948 forspilte sine chanser katastrofalt i og med forkastelsen, for ikke & si forfelgelsen av statsmanllen og kristenmennesket J. H. Hofmeyr (jfr.
NOTM 1949 s 120 f ) , slik har det nasjonalistiske regime de siste tolv &r forspilt en enestaende anledning ti1 & skape forsttelse og samarbeid mellom rasene gjennom den m&te det har behandlet folkelederen og kristenmennek Bet A. J. Luthuli p&. Anklage for heyforrederi og kommunistisk virksom-
116
het, avsettelse som hevding, internering, fengsel
-
dette har hittil vsert myndighetenes svar p& den etiske utfordring ti1 dem Luthulis kamp for sin rases rettigheter fnnebserer. Om man - selv om det skjedde ferst n&, i den ellevte time, ja vel s& det-
ville gjere rned Luthuli hva den britiske regjering nylig gjorde rned Hastings Banda av Nyasaland: sette ham p& frifot og oppta forhandlinger rned ham! Det ville vsert stats- mannskunst! Men det finnes dessverre ikke noe grunnlag for e t slikt h&p.De hvite synes fast bestemt p& & gjennomfere raseskille-politikken ti1 ytterste konsekvens. Og blant ikke-europeerne fAr de radikale elementer etter hvert stadig storre makt. M& kirken i Syd-Afrika se sitt msvar i denne desperate situasjon for land og folk, og handle i samsvar rned det oppdrag den har f&tt
-
for det er for sent, og uansett felgene!Syd-Koreas presbyterianske kirke og ekumenikken
Etter at v&r orientering om dette spersm&l i forrige nr. var skrevet (se NOTM 1960 s. 55-57), har det gjenforenede kirkemote
-
General Assembly - i Den presbyterianske kirke gjort vedtak om & melde kirken ut av kirkenes Verdensrhd. Tre ting er & merke i denne forbindelse:For det ferste er denne beslutning tatt for A redde og trygge aden lokale enheta. Hvor vidt dette vil lykkes, vil vise seg i m&nedene som kommer. Enkelte observatorer stiller seg meget skeptisk ti1 overens- komsten. Ett er i hvert fall sikkert: De dype indre motsetninger er ikke overvunnet. E t prinsipielt oppgjer har ikke funnet sted.
For det annet er stillingen fortsatt den at flertallet
-
den aekume- niskew gruppe - onsker tilslutning ti1 og samarbeid rned Kirkenes Ver- densr&d. Man har gitt etter for presset fra mindretallet-
den aanti- ekumeniskew gruppe-
utelukkende av praktiske og taktiske grunner (jfr. ovenfor). Samtidig som aekumenerneu har g&tt rned p& a t kirken trekker seg ut av Kirkenes VerdensrAd, har de uttrykkelig sagt f r a a t de ikke godtar de beskyldninger aanti-ekumenerne~ har satt fram n&r det gjelder verdensrhdet, nemlig a t det er apro-kommunistiskw og behers- ket av aliberal teologiw.For det tredje har det interesse A nevne a t kirkemetet som gjenopp- rettet enheten etter bruddet i fjor host, talte i slt 258 deltakere (av i alt 286). Det sies a t bare noen ganske f & av aanti-ekumenernew var fra- vserende. E r dette riktig, har den aekumeniskew gruppe e t enda solidere flertall av kirkefolket bak seg enn avstemningen p& kirkemetet ga uttrykk for. Den presbyterianske kirke i Syd-Korea har i alt ca. 550 000 medlem- mer. (Republikken Koreas presbyterianske kirke, rned 170 000 medlemmer, er medlem b&de av Koreas nasjonale kristne r&d og av Kirkenes Verdens- r&d.)
117
Hva biskop Newbigin stdr
for
Flere av v&re kirke- og misjonsblader har i den senere tid
-
bl. a. under henvisning ti1 en melding av det n& s& kjente skrift <One Body, One Gos- pel, One Worlds i Lutheran World (organ for Det lutherske verdensfor- bund) sept. 1959-
inneholdt ti1 dels meget skarpe uttalelser om det uholdbare i biskop Newbigins synsm&ter (jfr. v&r imeteg&else av en del av disse uttalelser i NOTM 1960 s. 52--54). I Lutheran World mars 1960 svarer Newbigin p& den kritikk som den nevnte melding av h a m skrift inneholder, og det er i hey grad p& sin plass-
som ogs& redaktsren av Lutheran Wodd gjer oppmerksom p&-
at man noterer seg hva han der skriver.Newbigin gjer ferst oppmerksom p& - hva ogs& vi har gjort
-
atdet bare er uttalelsene om samarbeid og enhet man har festet seg ved, mens bakgrunnen for disse uttalelser og sammenhengen de stir i, er oversett, dvs. klarleggelsen av misjonsoppgaven i v&re dagers verdens- vide kristne fellesskap.
Newbigin tilbakeviser energisk den p&stand a t han ensker Kirkenes Verdensrkd skal autvikle segw ti1 en uverdenskirken. Den som hevder et slikt syn, vet hverken hva kirke eller hva Kirkenes Verdensrid er. Det har aldri viert hans tanke & skape et globalt hovedkvarter, en administrativ verdensorga~sasjon for den kristne misjon. Men nedvendigheten av at
det kristne fellesskap - b&de p& det lokale og det universelle plan
-
m& f & et synlig uttrykk, fastholder han, i full overensstemmelse b&de med den ekumeniske bevegelse (i ferste rekke Faith and Order- bevegel- sen) og Det internasjonale miajonsr&d (jfr. srerlig uttalelsene f r a Tamba- ram-konferansen 1938).
Likes& energisk tilbakeviser Newbigin den p&stand a t han e r mere opptatt av enhetsspersmblet enn av sannhetsspsrsmPlet. E n virkelig enhet er mulig bare som frukt av en intens ubrytningw mellom oss ang&ende evangeliets sannhet, som dog e r IZristus selv. N&r det sies a t de syns- m&ter Newbigin gjer seg ti1 talsmann for, g&r p&tvers a v de kon- fesjonelle og historiske utviklingslinjer, aksepterer han dette. Ja, dette er sakens kjerne. Der er eyeblikke, skriver han, da selv sekretieren for en organisasjon m& tale, ikke som funksjonaer, men som en person som er ansvarlig for Gud; oyeblikke da man m& gi uttrykk for sannheten slik man forst&r den, uten hensyn ti1 om det er noen som vil f0lge eller ikke. Om det han har sagt, bare er i mot misjons- og kirketradisjoner, kan han ikke anse dette for et avgjorende argument, Om derimot noe av det han har sagt, skulle vise seg & viere i mot Den hellige skrift, vil han
t a det tilbake.
Misjon og diakoni
I desember i fjor ble det holdt en konferanse i det historiske <Missions- hauss i Basel av representanter for forskjellige europeiske misjonsrkd og komiteer for mellomkirkelig hjelpearbeid. Deltakertallet var sterkt be- grenset, og metet hadde en ikke-offisiell karakter. Initiativtaker var Kir- kenes VerdensrAds avdeling for mellomkirkelig hjelpearheid og virksomhet blant flyktningene. Norsk utsending var pastor Olav Egeland, general- sekretser i Menighetspleienes Landsforbund og leder av Kirkens Nedhjelp.
Misjon og diakoni har hert sammen f r a farste stund, men i dagens situasjon er det nedvendig a t disse to finner hverandre p& en ny m&te,
a t det blir etablert et skapende samarbeid mellom dem. ~Hjelpearbeidet~
har etter hvert f&tt verdensvide dimensjoner, og forholdet mellom dette og det arbeid verdensmisjonen gjennom sine tallrike og forskjellige organer utfarer i de ikke-vestlige kontinenter m& klarlegges. M%tet i Basel gikk sterkt inn for nsermere kontakt, regelmessig rhdslaging og felles planleg- ging. Viktigere enn disse praktiske forholdsregler var imidlertid den dype erkjennelse av a t det forhold det her er tale om, er et gjensidig avhengig- hetsforhold i og med a t det b&de i amisjonenr, og i ahjelpearbeidet'a er sparsm&l om virkeliggjarelsen av kirkens oppdrag i verden.
Men man stanset ikke med dette. Man gikk videre og spurte hva mi- sjonene og organisasjonene gjer i dndelig henseende for kirkene, bide kirkene i Europa og kirkene i Asia og Afrika. I det svar man ga, blir det understreket at kallet vi konfronteres med, er et kall ti1 lydighet, ti1 lydighet mot Kristus, ti1 total lydighet mot Kristus
-
og a t vi - enten vi st&r i den ene eller den annen tjeneste-
m& se v&r gjerning som del av det verdensvide fellesskap som heter Kristi kirke.N y t t f r a Egede Instituttet
Det er en glede & kunne meddele a t Instituttet og dets virksomhet om- fattes med levende interesse, og ikke bare av medlemmene i Egede Insti- tuttets Venner, men ogs& av andre
-
b&de enkeltpersoner og grnpper.E t vitnesbyrd om dette er det svar vi fikk p& v&r appell i fjor hest om en ekstragave ti1 Instituttet. Denne appell innbrakte i alt 8.005 kroner.
Andre uspontanen bidrag
-
uventede og derfor dobbelt kjserkomne-
belep seg ti1 4.680 kroner. I likhet med tidligere &r mottok Instituttet ogs&
i 1959 3500 kroner som bidrag f r a Norsk Misjonsrkd, samt gaver f r a Lsererinnenes Misjonsforbund og Sykepleierskenes Misjonsring, hver p&
1000 kroner.
Egede-dagen 31. januar ble markert som vanlig, men i nye lokaler og i nye former. Den vakre sal i Lektorenes Hus, Wergelandsvegen 15, Oslo, var fylt ti1 siste plass, og det festlige samveer ble en inspirasjon ti1 ny innsats for Instituttet. Samveeret ble ledet av styrets formann, disponent
119
Birger Natvig. Lederen holdt foredrag om eNy gjennomtenking av mi- sjonen?w. Lektor dr, theol. Nils Bloch-Hoell, sorn er styrets sekretsr og for tiden har ansvar for den daglige ledelse (under lederens delvise permi- sjon f r a arbeidet farste halv&r 19601, orienterte om Instituttets form&l og oppgaver. Det var fiolin- og pianomusikk ved fruene Anneliese Ording og Berg-Hansen. Det kom inn i kollekt ti1 Instituttet 1185 kroner.
Res. kap. Alex Johnson's artikkel om aPresten og misjonenu (jfr. NOTM 1959 s. 202 ff) er blitt sendt som ssertrykk ti1 samtlige prester i Den norske kirke (ca. 1150) og i frikirkene (ca. 500). En anonym Venn av Instituttet ga en starre pengesum ti1 dette fom&l. En annen Venn be- kostet ssrtrykket sendt i 200 eksemplarer ti1 kjente innen sin menighet.
Under ledelse av formannen, biskop dr. Johs. Smemo, holdt represen- tantskapet mate 30. mai. drsmelding og driftsregnskap for 1959 samt budsjettforslag for 1960 ble lagt fram av styrets formann, disponent Birger Natvig, og ble enstemmig godkjent. Dr. E. Anker Nilsen, som etter loddtrekning gikk ut av styret, ble enstemmig gjenvalgt som medlem av styret. Lsrerinne Julie Andresen, misjonsprest Sigfred Johansen og pastor Reidar Thomassen ble enstemmig gjenvalgt sorn varamenn. Stats- autorisert revisor Johs. Gulbrandsen ble enstemmig gjenvalgt som revisor.
Styrets formann ga en ntredning om instituttets akonomi, og lederen la fram e t arbeidsprogram for instituttet i 1960-&rene. Representantskapet uttalte sin takk for de fremlagte forslag og anmodet styret om nser- m e r e & t a stilling ti1 disse.
Det arbeides for tiden med flere prosjekter. I hvert fall noen a v disse h&per vi & kunne realisere om ikke altfor lenge, men her igjen er det i stor utstrekning akonomien det star p&.
0 ,
