Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa TILSYNSRAPPORT

(1)

1 Øye skule

ved rådmann Knut Haugen Bårdshaugvegen 1,

6650 Surnadal

TILSYNSRAPPORT

Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa

Surnadal kommune - Øye skule

Molde 22.01.2015

(2)

2 Innhald

Samandrag ... 3

1. Innleiing ... 4

2. Om tilsynet med Surnadal kommune – Øye skule ... 4

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar ... 4

2.2 Tema for tilsyn ... 4

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet ... 5

3. Skulens arbeid med opplæringa i fag ... 6

3.1 Rettslege krav ... 6

3.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurdering ... 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...12

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte ...13

4.1 Rettslege krav ...13

4.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar ...15

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning ...23

5.2 Fylkesmannens undersøkingar ...24

5.3 Fylkesmannens vurderingar ...25

6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring ...26

6.2 Fylkesmannens undersøkingar ...27

6.3 Fylkesmannens vurderingar ...28

7. Risikovurdering av kommunen sitt forsvarlege system ...29

7.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurdering ...29

8. Avslutning av tilsynet ...31

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...32

(3)

3

Samandrag

Tema for tilsynet er skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, jf.

opplæringslova kapittel 1, 2 og 5 og forskrift til opplæringslova kapittel 1 og 3. Tilsynet er retta mot kjerneområdet til skulen: arbeidet med elevane sitt utbytte av opplæringa.

Det overordna formålet med tilsynet er å bidra til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa.

Tilsyn med Surnadal kommune vart opna gjennom brev 24.08.2015. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju.

Etter gjennomført tilsyn konkluderer Fylkesmannen med at Øye skule oppfyller lovkrava i tilsynet.

Denne rapporten er endeleg.

(4)

4

1. Innleiing

Fylkesmannen opna 24.08.2015 tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Øye skule i Surnadal kommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og

skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell¹ knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar.

Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne endelege tilsynsrapporten.

Denne rapporten er endeleg, og det er ikkje avdekka lovbrot i tilsynet. Rapporten inneber såleis ei avslutting av tilsynet.

2. Om tilsynet med Surnadal kommune – Øye skule

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova § 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova § 60 b.

Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten.

I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne.

2.2 Tema for tilsyn

Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa.

Hovudpunkt i tilsynet vil vere:

 Skulens arbeid med opplæringa i fag

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(5)

5

 Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte

 Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskild språkopplæring

Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane:

 får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa

 får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa

 får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa

 blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande

Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa.

2.3 Om gjennomføringa av tilsynet

Tilsyn med Surnadal kommune vart opna gjennom brev 24.08.2015. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova § 60 c.

Formøte vart avhelde den 04.09.2015. Tilsynsbesøket på Øye skule vart gjennomført 23.09.2015.

Sluttmøte vart gjennomført 25.11.2015 og Fylkesmannen har mottatt tilsvarsbrev med supplerande informasjon og nye vedlegg etter førebels rapport.

Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg.

(6)

6

3. Skulens arbeid med opplæringa i fag

3.1 Rettslege krav

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til

opplæringslova krava er knytte til.

Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova § 2-3 og forskrift til opplæringslova § 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at

informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane.

Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP.

Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf.

opplæringslova § 2-3 og forskrift til opplæringslova § 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova § 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein

(7)

7

individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla.

Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for.

Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06.

IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal

gjennomførast, jf. opplæringslova § 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06.

Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOP- en kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning.

IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen).

Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for

spesialundervisning så langt dei passar, jf. § 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova

§ 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa.

(8)

8

3.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurdering

Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar i samband med tilsynstemaet Skulens arbeid med opplæringa i fag byggjer på eigenvurderingar frå leiinga ved skulen, tre faglærargrupper og spesialundervisningslærarar. I tillegg til desse førespurte gruppene har skulen sendt med eigenvurderingar frå faglærarar på 1.–4. trinn. Fylkesmannen har også tatt denne eigenvurderinga til etterretning. I samband med eigenvurderingane er det lagt ved ulike planar og dokument. I etterkant av tilsynsbesøket på skulen har Fylkesmannen også fått ettersendt anna relevant dokumentasjon.

Gjennom intervjua med skuleleiinga ved rektor og inspektør, faglærargrupper og spesialundervisningslærarar har Fylkesmannen sett nærare på skulens praksis, og undersøkt om denne er i samsvar med skulen/kommunen sine eigne styrande dokument og sentralt regelverk.

Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget

I eigenvurderinga frå skuleleiinga i høve rektor si sikring av at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemåla i faget, vert det skrive at skulen har avsett fellestid til å lage lokale læreplanar, dvs. årsplanar/halvårsplanar/vekeplanar. I dokumentasjonen frå leiinga ved skulen finn Fylkesmannen fire eksempel på halvårsplanar for personalets bruk av felles- og utviklingstid frå 2013 og 2014. Av desse dokumenta går det fram at det jamleg er sett av tid til arbeid i dei ulike faggruppene med skulen sine halvårsplanar i fag og arbeid med vurderingsprosjektet.

Halvårsplanane som skulen har sendt inn for dei tre etterspurte faga er utarbeidd frå ein felles mal. Denne malen består av tre kategoriar: 1. Hovudområde i faget,

2. Kompetansemål (etter hovudtrinnet) og 3. Kva eleven skal kunne etter gjeldande klassetrinn. Det går også fram at det er sett fristar for arbeidet med dei ulike fagplanane.

I intervju med lærarane vert dette verifisert. Det går også fram at arbeidet med lokale læreplanar er initiert av skuleeigar, og at dette har vore ein prosess over mange år.

Fagplanane vert levert på Fronter. Lærarane seier at planane har vore sjekka/kontrollert av skuleleiinga, og fleire har fått beskjed om å rette opp t.d. der samanhengen mellom kompetansemål i LK06 og lokale læringsmål har vore utydeleg. Det vert også vist til at skuleleiinga i oppstartinga av skuleåret gir beskjed til faggruppene når det har vore gjort endringar i sentrale læreplaner i fag.

Det er no under utarbeiding ein ny kommunal Fronterplattform for felles lokale læreplanar i alle fag. Fylkesmannen har fått eksempel på slike planer.

(9)

9

Fylkesmannen vurderer rektor si organisering som ei god sikring av at opplæringa byggjer på eit innhald som byggjer på kompetansemåla i LK06 og medvirkar til at desse blir nådde.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse

I samband med dette kontrollpunktet finn Fylkesmannen dokumentet Vurderingsprosjekt Øye skule 2013 -2017 særleg relevant. I dokumentet går vurderingsprosjektet si

organisering - roller og ansvar, bakgrunn for prosjektet, effektmål, prosjektmål,

hovudtiltak, fallgruver/suksessfaktorar, budsjett og milepelar fram. Punkt i planen som skuleleiinga særleg peiker på i si eigenvurdering er:

1.1.1 6.1.1

6.2 6.2.1

Skulen skal ha utarbeidd læringsmål i alle fag på alle trinn, og desse måla skal vere kjent for elevane og foreldre/føresette

Læringsmåla i alle fag skal stå på vekeplanane og skal gjerast kjent for elevane i starten av undervisningsøkta. Underv.økta avsluttast med ei oppsummering der fokus blir lagt på læringsmåla

Elevane skal bli fortalt kva som er eit godt elevarbeid og kva vi forventar av dei Sentrale begrep, som kriterier og måloppnåing, skal avklarast og takast i bruk av lærarane

Knytt til prosjektplana er dokumentet Suksesskriterier for ein god presentasjon av læringsmål som personalet i fellesskap har utarbeidd etter m.a. kollegarettleiing. Vi finn også eksempel på notat frå medarbeidersamtalar. Det går også fram av eigenvurderinga frå skuleleiinga at dei er på skulevandring hos alle lærarane. Tema for skulevandringa er m.a. presentasjon av læringsmål for elevane. Dokument knytt til denne praksisen er vedlagt, og syner at skulen har arbeidd aktivt med at elevane skal gjerast kjent med mål for opplæringa og kva som vert vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse.

Lærarane opplyser i intervju at det er fokus på å formidle mål, men at metoden kan tilpassast.

Fylkesmannen ser også at det er ein klar kopling mellom måla for det enkelte trinnet på halvårsplanane i fag til læringsmål for perioden på elevane sine vekeplanar.

Det går også fram av undersøkinga at bakgrunnen for arbeidet er deltakinga i den nasjonale satsinga Vurdering for læring pulje 4, som Surnadal kommune deltok i. Vidare går det fram at skuleeigar har vore inne på fellesmøte i personalet og hatt kurs i temaet.

Gjennom intervjua med leiing og lærarar vart opplysingane frå eigenvurderinga og dokumentasjonen verifisert.

(10)

10

Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget

I eigenvurderinga skriv skuleleiinga at årsplanane på dei ulike trinna er laga med

grunnlag i LK06, og at dei dekkjer alle kompetansemåla i læreplanane. Dei skriv vidare at nye (kommunale) lokale læreplaner er under utarbeiding i alle fag, og er lagt på Fronter.

Eksempel på ny lokal læreplan vart ettersendt frå skulen i etterkant av tilsynsbesøket.

Vidare blir det verifisert i intervjua at nettverksgruppene arbeider med å fordele kompetansemål på trinn. Progresjon er tema, det blir til dømes diskutert når ein skal bruke spiralprinsipp eller ikkje. Halvårsplanane som er sendt inn i høve tilsynet, bærer tydeleg preg av at det har foregått/foregår eit planmessig arbeide med dette på

hovudtrinna i faga: Det er ei tydeleg og klar kopling mellom kompetansemåla i LK06 og dei lokale måla for opplæring på dei ulike trinna i halvårsplaner og vidare til vekeplanene.

Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle dei individuelle opplæringsmåla i IOP

Når det gjeld dette kontrollpunktet, skriv skuleleiinga at spesiallærar og faglærar samarbeider tett om IOP for å sikre samanheng i opplæringa, dette gjennom mellom anna ved at spesiallærar vanlegvis høyrer til på trinnet eleven går på.

Spesiallærarane skriv at alle elever som har fått rett til - og vedtak om -

spesialundervisning skal ha ein IOP som viser kva opplæring eleven skal ha. Avvik frå kompetansemål i LK06 går fram der, og eigne mål satt opp som skal vere i samsvar med sakkunnig vurdering /enkeltvedtak. Dei skriv i si eigenvurdering at dei opplever at rektor har ei rutine med å sjå over IOP og årsrapportar for elevane. Spesiallærarane har lagt ved anonymiserte eksempel på sakkunnig vurdering frå PPT, enkeltvedtak om

spesialundervisning og IOP for fem elevar.

Skulen viser i dette punktet i tillegg til dokumentet Rutinar for spesialundervisning på Øye skule. Dette dokumentet med årshjul gjer greie for alt arbeid knytt til

speialundervisning på skulen. Det går i punkt 5. fram at «Lærarar som arbeider etter IOP i eit fag, må ha tett samarbeid med faglærar for å sikre at eleven samla får eit forsvarleg tilbod.» I intervju framkjem det at det er tett samarbeid mellom faglærar/kontaktlærar og spesialpedagog. Spesiallærar får beskjed når vekeplanene er ferdig og gjer

tilpassingar til elevar som skal ha dette. Dokoumentet gjer også greie for kva lærarane skal rapportere på i årsrapport for spesialundervisning. Ansvarlege for årsrapport er kontaktlærar og spesiallærar. Det går fram at årsrapporten, med utgangspunkt i måla i IOP, skal gje ei skriftleg oversikt over opplæringa eleven har fått i fag der han/ho får spesialundervisning: Innhald, arbeidsmåtar og organisering. Vurderinga av eleven si

(11)

11

utvikling skal innehalde moment som «Korleis har elevens utvikling vore sett i forhold til oppsette mål i IOP? Er dei oppsette måla fortsatt relevante, eller er det behov for å justere dei?»

Fylkesmannen ser ved gjennomgang av skulens planverk, og vidare, gjennom samsvar i kva som kjem fram om praksis på skulen gjennom eigenvurderingar og intervju at skulen også for elevar med IOP-ar sikrar at opplæringa dekkjer dei individuelle måla.

Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP I eigenvurderinga frå skuleleiinga vert det vist til skulen sitt dokument Rutinar for spesialundervisning på Øye skule. I dette dokumentet går det fram klare rutinar for utarbeiding av IOP for elevar som får vedtak om spesialundervisning. I eigenvurderinga frå skuleleiinga går det fram, i tråd med rutinane, at det skal skrivast IOP innan 15/9 for elevar som har fått vedtak om spesialundervisning for skuleåret. Det går også fram at dersom sakkunnig vurdering og enkeltvedtak kjem i løpet av skuleåret, skal IOP skrivast seinast to veker etter at enkeltvedtaket er gjort. Vi ser også at alle fem IOP-ar som skulen har sendt som dokumentasjon til Fylkesmannen gjeld for skuleåret 2015/2016.

Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06

IOP skal beskrive innhaldet i, omfanget og organiseringa av opplæringa. I skuleleiinga si eigenvurdering gjer dei greie for at dei i høve dette tilsynet har hatt ein gjennomgang av sine rutinar. Særskilt gjeld dette kravet om at det skal gå klart fram av enkeltvedtak om spesialundervisning dersom eleven skal ha avvik frå kompetansemål i LK06. Dette erkjenner skulen at ikkje har gått klart nok fram i tidlegare enkeltvedtak. Dette har ført til at eventuelle avvik heller ikkje har kome tydeleg fram i IOP. Dei skriv vidare at dei i forkant av tilsynet har gjennomgått dei fem sakkunnige vurderingane, enkeltvedtaka og IOP'ane i høve eventuelle avvik frå måla i LK06. I dei tilfella der dette har vore utydeleg i enkeltvedtaket og IOP'en, er det gjort nytt enkeltvedtak og skrive ny IOP. Dei skriv vidare at skulen, etter at tilsynet er gjennomført, vil ta ein generell gjennomgang av enkeltvedtak og tilhørande IOP'ar. Det vil bli gjort nye enkeltvedtak og skrive nye IOP'ar der det er avvik frå LK06.

Det føregåande er i samsvar med kva lærarane som har spesialundervisning skriv. Dei skriv at hoveudregelen er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP, og at det skal vere tydeleg om eleven har avvik frå LK06. I haust har dei likevel tatt ein ekstra sjekk. I denne prosessen har dei sett at både enkeltvedtak og IOP-ar kan samsvare betre. Dei skriv at denne sikringsprosessen vil fortsette.

(12)

12

Fylkesmannen ser av dei innsendte enkeltvedtaka om spesialundervisning med

tilhøyrande IOP-ar at fire av dei gjer greie for innhaldet i opplæringa og om eleven skal ha avvik frå LK06. I det femte enkeltvedtaket med IOP går innhaldet i opplæringa fram, medan det er utydeleg kor vidt eleven skal ha avvik frå LK06. Dette må rettast opp. Vi tek til etterrettning at skuleleiinga skriv at dei er i ferd med ein gjennomgang av alle enkeltvedtak og IOP og vurderer det difor til at skulen er i ein god prosess på dette punktet. Fylkesmannen finn difor ikkje grunnlag for å varsle pålegg.

IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring avvik frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP- en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen) I dokumentet Rutinar for spesialundervisning på Øye skule finn ein at det skal gå tydeleg fram i IOP om måla avvik frå aktuelle fag i LK06. I dei innsendte IOP-ane frå Øye skule for elevar med vedtak om spesialundervisning som innebær avvik i fag frå LK06, går eleven sine individuelle mål for opplæringa fram.

Vi ser også at i dei tilfella vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, går dette òg klart fram i IOP-en.

Vidare finn Fylkesmannen i Rutinar for spesialundervisning på Øye skule at lærarar som arbeider etter IOP i eit fag, skal ha tett samarbeid med faglærer. Dette for å sikre samordning med planane for den ordinære opplæringa. I eigenvurderingar og intervju går det fram at spesialpedagog og faglærar har eit tett samarbeid for å sikre at det blir samanheng i undervisninga. Mellom anna er det eit samarbeid om vekeplanene:

Spesiallærar får beskjed når vekeplanen til klassen er ferdig og gjer tilpassingane til elevane som skal ha dette.

Dette samarbeidet blir styrka gjennom at spesialpedagogen til vanleg hører til det trinnet eleven går på. Det går også fram at alle lærarar skal gjerast kjent med rutinen for

spesialundervisning i starten av kvart skuleår. I intervju med lærarar og spesiallærarar vert det verifisert at opplysingane som omhandlar dette kontrollpunktet stemmer.

Fylkesmannen vurderer rutinane Øye skule gjer greie for knytt til dette kapittelet som gjennomgåande og relevante, - dvs. at rutinane er eit godt eigna verkty for skuleiinga og personalet i arbeidet med å sikre skulens arbeid med opplæringa i fag.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen konkluderer på bakgrunn av det som kjem fram over, med at rektor og leiinga på Øye skule oppfyller lovkrava til det lokale arbeidet med læreplaner, slik dei er utleidd for dette tilsynet. Rutinar og sikring synest å vere gjennomtenkt og utprøvd, og

(13)

13

godt kjent i personalet. Fylkesmannen har inntrykk av at skulen har aktive prosessar for å gjere endringar og forbetringar av rutinar og framgangsmåtar undervegs.

4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til.

Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1.

Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa.

Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane.

Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget.

Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar

kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova § 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren.

Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane.

Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse.

Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova § 3-2.

Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta

§ 3-11. Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling.

(14)

14

Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid.

Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova § 3-12. Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga.

Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i

opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova § 3-13. Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8.

årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i

opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta.

Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta.

Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en.

For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova § 5-5.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta.

(15)

15

4.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar

Ein del av grunnlaget for Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar av Øye skule sitt arbeid med undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, er nemnt under kap. 3 Skulens arbeid med opplæringa i fag. Eit særs relevant bakgrunnsdokument for dette temaet i tilsynet er dokumentet Vurderingsprosjekt Øye skule 2013-2017. I dokumentet går det fram at det i etterkant av ein ståstadsanalyse hausten 2012 kom fram ønske om å «utvikle oss og ha som mål ein betre vurderingspraksis». Som eit ledd i å nå dette målet melder Surnadal kommune og Øye skule seg til deltaking i den

nasjonale satsinga Vurdering for læring, pulje 4. I satsinga er det overordna målet for skulen er å utvikle ein vurderingskultur som aukar elevane si meistring, sjølvinnsikt og dermed leier fram til auka læring. Eit samla kollegie på Øye skule gjekk vidare inn for at deira lokalt spissa utviklingsområde for å nå det overordna målet i satsinga skulle vere

”Kollegarettleiing av undervegsvurdering – trinnvis. Diskusjon og erfaringsdeling på trinna og i samla kollegie.”

For at Fylkesmannen skal kunne danne seg eit inntrykk av om regelverk, planar og dokument er implementerte vert intervju med lærarar og leiing viktige: Korleis er praksis på skulen i arbeidet med undervegsvurdering for å auke elevens læringsutbytte?

Grunnlagsmateriale for kontrollpunkta i kapittel 4 Individuell undervegsvurdering i fag er også eigenvurderingar med tilhøyrande dokumentasjon frå leiing og lærarar. I tillegg dannar Fylkesmannen si spørjeundersøking med 46 elevar frå 5., 6. og 7. trinn ved Øye skule grunnlag for vår undersøking og vurderingar. Fylkesmannen har også nytta Øye skule sitt vedlegg: Utdrag frå elevundersøkinga på 7. trinn hausten 2014 (38 elevar) som eit grunnlag for samanlikning.

Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til

På dette kontrollpunktet viser leiinga ved Øye skule til dokumentet Elevundersøkinga 2014 7. trinn Vurdering for læring, det før nemnde Vurderingsprosjekt Øye skule, Suksesskriterier for presentasjon av læringsmål og utfylt eksempel på oppfølging av lærar gjennom medarbeidarsamtale: Medarbeidarsamtale – Observasjon av

undervisning. Skuleleiinga skriv i si eigenvurdering at dei dette skuleåret har vore på to skulevandringar hos alle lærarane. Tema for skulevandringane var mellom anna

presentasjon av læringsmål til elevane: «Oppstart, mål for økta, kva skal vi lære no» og

«Oppsummering av undervisningsøkta». I intervju med lærarar vart det verifisert at lærarane kjenner til dokumenta og rutinane det vert vist til. Det går også fram at dei ved

(16)

16

Øye skule har gjennomført systematisk kollegarettleiing. I etterkant av kollegarettleiinga har skulen utarbeidd eigne suksesskriterier for god presentasjon av læringsmål.

Dokumentet Elevundersøkinga 2014 7. trinn Vurdering for læring viser resultatet frå Øye skule på spørsmålet om lærarane forklarar elevane kva som er måla for dei ulike faga at alle elevane (38 elevar) svarar innanfor dei to beste kategoriane: «I alle eller dei fleste fag» (29 elevar) og «I mange fag» (9 elevar). Dette samsvarar med det elevane har svart på spørjeundersøkinga som vart gjort i forkant av Fylkesmannen sitt tilsyn. På denne svarar 45 av 46 elevar at læraren i faga norsk (5. trinn), kroppsøving (7. trinn)og matematikk (6. trinn) forklarar dei kva som er måla for faga, slik at dei forstår kva dei skal lære. Vi ser at dei to undersøkingane understøttar kvarandre, og syner eit svært positivt resultat.

Lærarane fortalte at dei gjennom mange år har arbeidd med lokale læreplanar i

faggrupper. Arbeidet vart sett verk av kommunalsjefen i kommunen. Dei peikte også på at deltakinga i satsinga Vurdering for læring (pulje 4: 2012 -2014) har ført til meir fokus på vurdering og dei fire prinsippa for undervegsvurdering. «Vurdering for læring

gjennomsyrer undervisninga», sa ein av lærarane, og fortalte vidare at deltakinga har ført til endringar i praksis, og nemnte oppsummering av timen som eit døme på å tydeleggjere mål for elevane. I eigenvurderinga frå spesiallærarar går det fram at for elevar med spesialundervisning, på eigen individuell vekeplan går fram mål frå IOP.

Desse vert også kommunisert skriftleg eller munnleg ved oppstart av timen.

Fylkesmannen konkluderte i Kap 3 – Skulens arbeid med opplæringa i fag, med at skulen har eit godt system og gode rutinar for å sikre at undervisningspersonalet knyt

opplæringa sitt innhald til kompetansemåla i faga, og at undervisningspersonalet ivaretek elevane sin rett til å kjenne til mål for opplæringa. Vi ser at dette m.a. har blitt

synleggjort gjennom arbeidet som fagvis vert gjort ut i frå felles mal for halvårsplaner og vidare: På elevane sine vekeplaner. Dette gjennomgåande arbeidet i personalet gjev utslag også i dette kapittelet: Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte.

Fylkesmannen ser at grunnlaget for arbeidet med fagplanar og vekeplaner som gjer greie for mål for opplæringa er kommunen/skulen sine overordna system og rutinar, noko som vidare ser ut til å forplante seg ut til klasseromma: I spørjeundersøkinga gjev elevane klart uttrykk for at dei vert gjort kjent med måla for opplæringa.

(17)

17

Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget I eigenvurderinga frå leiinga ved Øye skule som går på om lærarane rettleier elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget, viser dei til Vurderingsprosjekt Øye skule, og då særskilt til hovudtiltak 6.2 Elevane skal bli fortalt kva som er eit godt elevarbeid og kva vi forventar av dei. Eit anna relevant dokument frå skulen er Vurdering for læring–

Vegen vidare. Dette dokumentet gjer greie for metodikken i arbeidet vidare knytt til vurderingskriterier/måloppnåing m.a. gjennom refleksjon i fellestid: 1. Teori, 2.

Diskusjon på trinn /på tvers av trinn med problemstillingar rundt same emne, 3.

Observasjon av praksis, 4. Refleksjon over praksis, 5. Oppsummering på trinna og suksesskriterier. Det går også fram av eigenvurderinga at skuleeigar i mars 2014 har halde kurs for personalet med tema Mål, kriterier og kjenneteikn.

I det vedlagte utdraget frå skulen av elevundersøkinga for 7. trinn 2014, ser vi at av 38 elevar svarar 27 av dei at lærarane i alle eller dei fleste fag forklarar godt nok kva det vert lagt vekt på når skulearbeidet skal vurderast. Resten av elevane, 11 stk., svarar at dei i mange eller i nokre fag får denne informasjonen. Dette resultatet frå

elevundersøkinga haust 2014 har eit dårlegare resultat enn kva elevane svarar på i spørjeundersøkinga som vart gjort i forkant av Fylkesmannen sitt tilsyn. I Fylkesmannen si spørjeundersøking svarar 45 av 46 elevar at læraren i faga norsk (5. trinn),

kroppsøving (7. trinn)og matematikk (6. trinn) forklarar dei kva læraren legg vekt på når arbeidet deira skal vurderast. Ut frå desse to undersøkingane som er gjort med eit års mellomrom kan det såleis sjå ut til at skulen er i ein god prosess i høve kravet om at elevane skal få rettleiing i kva det vert lagt vekt på i vurderinga, og sist men ikkje minst:

Det kan sjå ut til at elevane opplever positive resultat av arbeidet i personalet.

Lærarane i dei faga som tilsynet omfattar har sendt inn fleire eksempel på vurderingskriterier frå dei ulike faga. Desse er knytt til

kompetansemål/læringsmål/tema/oppgåver. I eigenvurderinga og i intervjua svarar dei at det er noko ulikt kva metode som vert nytta når dei gjev elevane rettleiing i kva det vert lagt vekt på i vurderinga i faget. Ei gruppe skriv i si eigenvurdering at dei utarbeider kriterier for ulike vurderingssituasjonar. Ei anna gruppe lærarar frå 1. -4. trinn skriv at dei rettleiar elevane der det er naturleg og hensiktsmessig. Rettleiinga skjer først og fremst munnleg og undervegs i undervisninga, og går nok mest på konkrete oppgåver og arbeid. Dei skriv vidare at dei også utarbeider vurderingsmetodar eller kriterium for ulike arbeidsoppgåver og prosjekt saman med elevane. Ei tredje gruppe faglærarar skriv at der det er naturleg, blir målet presentert på tavla eller munnleg. I presentasjon av målet kjem ein vidare inn på kriterium og teikn på måloppnåing.

(18)

18

Fylkesmannen finn såleis at lærarane på Øye skule har ulike strategiar, men at dei tilpassa fag og trinn, rettleier elevane i kva som er grunnlaget for vurdering i dei undersøkte faga.

Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse

I eigenvurderinga frå leiinga ved Øye skule som gjeld kontrollpunktet at elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse, viser dei til punkt 6.3 og 6.4 i Vurderingsprosjekt Øye skule:

6.3

6.4

Elevane skal få ei tilbakemelding som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Det går vidare fram at tilbakemeldinga til elevane skal knytast mot læringsmålet, kriteria og grad av måloppnåing som er gjort kjent for elevane på førehand.

«Elevane skal få råd om korleis dei kan forbetre seg, og at lærarane skal gje konkrete råd til elevane om korleis dei kan nå ein høgare grad av

måloppnåing. Det er viktig at råda er knytt opp mot kriteriar og måloppnåing - noko som skal vere kjent for elevane».

Når det gjeld punkt 6.3 finn vi at leiinga ved skulen har sendt med det utfyllande

dokumentet VFL – 6.3 kvalitet på tilbakemelding til elevane. I dette dokumentet går det fram korleis personalet på skulen skal arbeide med tilbake- og framovermeldingar til elevane: 1. Lærarane skal sette seg inn i teori/forsking (lenkjer vedlagt) 2. Trinnet planlegg undervisningsopplegg. Skuleleiinga og andre lærarar deltek i gjennomføringa.

Alle lærarar skal gjennomføre minst ei undervisningsøkt og ei observasjonsøkt. 3.

Refleksjon over praksis (trinn) 4. Felles refleksjonsøkt i kollegiet. Utarbeiding av

suksesskriterier. I samband med dette har leiinga ved skulen lagt ved diverse eksempel på observasjonsskjema: Skulevandring, medarbeidarsamtalar og eksempel på

tilbakemelding.

I det vedlagte utdraget frå skulen av elevundersøkinga for 7. trinn 2014, ser vi at 29 av 38 elevar svarar at lærarane i alle eller dei fleste fag fortel kva som er bra med arbeidet eleven gjer. Dette utgjer om lag 76 % av svara. Resten av elevane (9), svarar at dei i mange fag eller i nokre fag får denne informasjonen. Dette resultatet frå

elevundersøkinga haust 2014 har eit noko dårlegare resultat enn resultatet i

Fylkesmannen si spørjeundersøking. I denne svarar 43 av 46 elevar at læraren i faga norsk (5. trinn), kroppsøving (7. trinn)og matematikk (6. trinn) fortel dei kva dei får til i faga. Dette utgjer om lag 85 % av dei spurte elevane. Ut frå desse to undersøkingane

(19)

19

som er gjort med eit års mellomrom, kan det såleis sjå ut til at skulen, også på dette punktet, er i ei positiv utvikling.

Når det gjeld resultatet frå elevundersøkinga på 7. trinn frå 2014 på spørsmålet om lærarane snakkar med elevane undervegs i opplæringa om kva dei må gjere for å bli betre i faga, svarar 32 av 38 elevar at dei får slik rettleiing frå lærar. Dette utgjer om lag 84 %. Resten av elevane (6), svarar at dei fleire gonger i veka / ein gong i veka får slike tilbakemeldingar. Dette resultatet frå elevundersøkinga er også dårlegare enn resultatet på Fylkesmannen sin spørjeundersøking i forkant av dette tilsynet. I denne ser vi at 43 av 46 elevar svarar at læraren i faga norsk (5. trinn), kroppsøving (7. trinn)og

matematikk (6. trinn) fortel dei kva dei skal gjere for å bli betre undervegs i opplæringa.

Dette utgjer om lag 93 % av dei spurte elevane. Ut frå desse to undersøkingane som er gjort med eit års mellomrom kan ein også på dette punktet sjå ei positiv utvikling.

I eigenvurderinga frå dei ulike lærargruppene vert det skrive at tilbakemeldingar på status og framovermeldingar har hatt fokus gjennom satsinga Vurdering For Læring. Dei skriv også at temaet er tatt opp på ulike kurs, samlingar og møter for personalet.

Underlagsdokumentasjonen frå dei ulike faglærarane i form av ulike skjema for tilbake- og framovermeldingar, - også eksempel på utfylte skjema, viser ein slik praksis. Dei skriv at praksisen er mest synleg ved ulike prosjekt / større arbeid kor elevane får vite kriteria på førehand. Det kjem også fram av eigenvurderingane frå lærarane at dei gjev

tilbakemeldingar på kva elevane meistrar, og kva dei skal gjere for å auke kompetansen sin, først og fremst undervegs i undervisninga, og deretter i utviklingssamtalar med elevane og dei føresette. Det blir også gjeve munnlege/skriftlege tilbakemeldingar i elevbøker, i samband med prøvar og testar, eller i Fronter. I tillegg kjem

utviklingssamtalar, elevsamtalar, halvårsvurdering, og også årsrapportar for dei som har IOP. Kontaktlærar har som rutine å føre i skjema kva for samtalar som er tekne, også ved underskrift frå foreldre/elevar/kontaktlærar.

I intervju med lærarane vart informasjonen frå eigenvurderingane ytterlegare utdjupa.

Lærarane fortalte om meir fokus på framovermeldingar, - og at dei prøver å gje desse i rett tid, når elevane er mottakelege. Det vart nemnt døme på korleis elevar blir rettleidd i kva dei kan gjere for å bli betre, f.eks gjennom «modellering». I intervju med

lærargruppa som har spesialundervisning fortel dei at satsinga på Vurdering for læring også har verka inn på korleis spesialundervisninga blir lagt opp. Tilbakemeldingar vert gitt til elevane vert gitt løpande, - for det meste uformelt i timen, men også skriftleg når det høver. Dei peiker på at tilbakemelding er lettare i spesialundervisninga, og at presise og klare tilbakemeldingar er viktig for denne gruppa elevar.

(20)

20

Fylkesmannen si vurdering er at lærarane på Øye skule gjev elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse.

Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid

Skuleleiinga viser i si eigenvurdering til dokumentet Prosjektplan for Øye skule og punkt 6.5: «Elevane tar del i eige læringsarbeid ved å vurdere eige arbeid og utvikling». I planen finn ein vidare: «Når læringsmålet, kriteriar og grad av måloppnåing er kjent for elevane, skal dei vere i stand til å vurdere eige arbeid og utvikling – saman med læraren sin». Leiinga seier også i eigenvurderinga og vidare i intervju at planen og punkt 6.5 om elevinvolvering er kjent for lærarane.

Av utdraget frå elevundersøkinga for 7. trinn 2014, ser Fylkesmannen at skulen hadde eit utviklingspotensiale knytt til elevinvolvering. På dei to første spørsmåla som gjeld

elevinvolvering: «Får du vere med og foreslå kva det skal leggast vekt på når arbeidet ditt skal vurderast?» og «Får du vere med å vurdere arbeidet ditt?» svarar 48 % av elevane «I alle eller de fleste fag» og «I mange fag». Når elevane svarar på desse to spørsmåla, tek dei dessutan heile skalaen for vurdering er i bruk, og vi ser at ein del elevar svarar «I svært få fag» eller «Ikkje i noko fag». Om ein igjen samanliknar med svara frå spørjeundersøkinga frå 2015 ser vi at det kan sjå ut til at skulen har hatt ei positiv utvikling: I alt svarar 87 % av elevane at dei får vere med å vurdere eige arbeid i faga, og at dei deltek i vurdering av eiga fagleg utvikling gjennom skuleåret.

Fylkesmannen har i tida mellom førebels rapport og endeleg rapport mottatt meir informasjon og planar knytt til dette kontrollpunktet.

I intervjua fortalte lærarane om ei auka bevisstheit knytt til elevinvolvering etter at skulen kom dårleg ut på dette i elevundersøkinga i 2014. I intervjua vart det også gitt eksempel på bruk av læringsstrategiar i dialog med elevane for å i større grad involvere elevane i eiga læring. Fylkesmannen ser i eigenvurderinga frå lærargruppene at elevane til dømes er med på å lage kriterier til læringsmål, prosjekt og arbeidsoppgåver, samt vurdere eige arbeid, - eller ein medelev sitt arbeid, direkte i undervisninga eller i etterkant. Spesiallærarane skriv at elevinvolvering skjer i varierande grad, men at elevane til dømes blir involvert i å sette opp kriterier for vurdering. I etterkant av

arbeidet deltek elevane i vurderinga, til dømes etter eigne presentasjonar: "Fekk eg med dette?», «Snakka eg tydeleg?" osb. Fylkesmannen har fått ein del eksempel på ulike skjema til bruk for elevane når dei tek del i vurderinga av eige arbeid/prestasjon, m.a.

har skulen skjema som eleven skal fylle ut i forkant av elevsamtaler, og i særleg eitt fag ser vi at det er utarbeidd mange ulike skjema for eigenvurdering.

(21)

21

Surnadal kommune ved kommunalsjef har i brev av 10.12.2015 kome med tilsvar på Fylkesmannens førebelse tilsynsrapport. I tilsvaret kjem kommunalsjefen med

ytterlegare informasjon knytt til kravet om at elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Mellom anna vert det gjort greie for at kommunen med bakgrunn i resultata på Elevundersøkinga 5.- 10. trinn hausten 2014 sette i verk eit arbeid for å betre elevane si involvering i vurderinga av eige læringsarbeid. Skuleleiing, PPT og kommunalsjef vart våren 2015 einige om at ein skuleåra 2015 – 2017 skulle ha fokus på å betre elevane sin medverknad i eiga læring. I vedlegga frå kommunen finn

Fylkesmannen følgjande dokument, gjeldande for alle skulane i Surnadal kommune, særleg relevante:

 Vedlegg 1: Utviklingsområde «Surnadalsskulen» 2015-2017

 Vedlegg 2: Mal for mål, målgrupper m.m.

 Vedlegg 3 Felles milepælar haust 2015 – vår 2016

Av desse tre dokumenta, - felles for skulane i Surnadal, går det fram at kommunen har plan for arbeidet med å auke elevmedverknaden i undervegsvurderinga. Det vert gjort greie for tema og tiltak, grunnlag for tiltak, overordna mål og delmål. Det går også fram at kommunen har laga ei felles tidfesta plan for dei ulike tiltaka og at desse skal

vurderast. I vedlegg 1: Utviklingsområde «Surnadalsskulen» 2015 -2017 går det fram at kvar av skulane skal utarbeide eigen plan for dette arbeidet med mål om å utvikle ein individuell og kollektiv praksis gjennom aksjonslæring, deling av undervisningsopplegg og skriftleggjering av praksis: «Slik gjer vi det hos oss».

I tilsvarsbrevet på førebels rapport har også Øye skule lagt ved ytterlegare

dokumentasjon som underbyggjer dei kommunale planane som gjeld elevmedverknad:

 Vedlegg 4: Øye skule sin oppdaterte plan for implementering og

institusjonalisering våren 2016 (Bruk av felles- og utviklingstid vår -16)

 Vedlegg 5: Øye skule sin utfyllande plan – Slik jobbar vi med VFL på Øye skule vinteren og våren 2016

Sett i lys av Øye skule si prosjektplan Vurderingsprosjektet Øye skule: Kollegarettleiing av undervegsvurdering 2013-2017, gjer desse to planane greie for at det er avsett tid til systematisk arbeid med temaet elevinvolvering i kollegiet i felles- og utviklingstid våren 2016. Metodikken skuleleiinga har lagt opp til er i tråd med korleis skulen har arbeidd vellukka med dei tre andre prinsippa i Vurdering for læring.

Kommunalsjefen peiker vidare på at den positive utviklinga ein ser i svara frå

Elevunderøkinga hausten -14 til resultatet på Fylkesmannen si spørjeundersøking med spørsmål på same tema, er eit resutat av eit systematisk og kollektivt læringsarbeid i personalet på i Surnadal kommune og på Øye skule.

Fylkesmannen ser i dokumentasjonen frå Øye skule fleire gode praksiseksempel på at elevane vert involvert i eiga læring. Vi vurderer ut i frå informasjonen som har kome fram i i tilsynet og av kommunen sitt tilsvarsbrev på førebels tilsynsrapport at Øye skule er i ein god prosess i høve kravet om at elevane skal involverast i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Fylkesmannen finn det

sannsynleggjort at lærarane, gjennom systematisk arbeid i heile kollegiet, syter for at elevane vert involvert i vurderinga av eige læringsarbeid i alle fag.

(22)

22

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket. Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Skuleleiinga frå Øye skule viser til sin mal for halvårsvurdering i m.a. fag, orden og åtferd. Alle fag frå LK06 går fram med eigne kolonnar for vurdering av eleven si «Måloppnåing i høve

kompetansemåla for perioden» og «Framovermelding».

Skuleleiinga skriv i si eigenvurdering at alle foreldre er informerte om

halvårsvurderingane/utviklingssamtalane gjennom eige brev frå rektor i mars 2015. Det går fram at halvårsvurderingane på Øye skule blir gitt i tidsrommet frå skulestart til 15.

september (Innhald: oppsummering av vårhalvåret og framovermelding) og januar fram til vinterferien (Innhald: Oppsummering av hausthalvåret og framovermelding). I sitt brev til heimane skriv rektor at grunnen til at dei har lagt opp til dette er at «ein god samtale ved skulestart vil vere positivt for eleven, læraren og dei føresette». I forkant av utviklingssamtalane får heimane utfylt vurderingsskjema i alle fag til gjennomlesing. I tillegg er det utarbeidd skjema for halvårsvurdering der dei føresette hakar av for tilbakemeldingar i fag og skriv under.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en.

I skulens rutinar for spesialundervisning går det fram at gamal praksis med halvårleg rapportering er tatt bort. Denne er erstatta av halvårsevaluering knytt opp mot den meir generelle halvårsvurderinga som kontaktlærarar og faglærarar har ansvar for. Rutinen for denne er gjort greie for i punktet over. For fag som kjem inn under

spesialundervisning må den som har timane kunne formidle si vurdering enten skriftleg til kontaktlærar eller ved å delta med si vurdering på utviklingssamtalen med

foreldre/føresette. Det går også i rutinane til skulen fram at årsrapport på spesialundervisning skal vere ferdig innan 1. juni.

Ansvarlege for årsrapport for elevar med vedtak om spesialundervisning er kontaktlærar og spesiallærar. Skulens rutinar gjer greie for kva desse skal rapportere på. Det går fram at årsrapporten, med utgangspunkt i måla i IOP, skal gje ei skriftleg oversikt over

opplæringa eleven har fått i fag der han/ho får spesialundervisning: Innhald,

arbeidsmåtar og organisering. Vurderinga av eleven si utvikling skal innehalde moment som «Korleis har elevens utvikling vore sett i forhold til oppsette mål i IOP? Er de oppsette måla fortsatt relevante, eller er det behov for å justere dei?»

(23)

23

Fylkesmannen har gått gjennom IOP-ar og årsrapportar som skulen har sendt inn. Vi ser at det i årsrpportane vert rapportert på elevens utvikling (status og framover) i høve dei individuelle måla i IOP. Opplysingane vart også verifisert i intervjua. Vi vurderer difor, ut i frå informasjonen vi har fått, med at elevar med vedtak om spesialundervisning, i tillegg til halvårsvurdering utan karakter, ein gong i året får utarbeidd skriftleg rapport. Denne rapporten gjev vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP.

Surnadal kommune – Øye skule har sannsynleggjort at lærarane syter for at den individuelle undervegsvurderinga ved Øye skule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, og at dei rettslege krava under temaet er oppfylt.

5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova § 3-11. Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar,

vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring.

Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova § 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova § 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for

(24)

24

dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor.

I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova

§ 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf.

opplæringslova § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng

spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova

§ 5-4. Skulen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning.

5.2 Fylkesmannens undersøkingar

Fylkesmannens vurderingar byggjer på eigenvurderingane som er lagt inn i Reflex, samt opplasta dokumentasjon. Utover dette har vi i etterkant av tilsynsbesøket fått

dokumentert bruken gjennom ettersendte døme på utfylte skjema. Gjennom intervjua har vi sjekka ut skulens praksis, om korleis den samsvarar med dokumentasjonen og sentralt regelverk.

Dei viktigaste dokumenta for skulens praktisering av undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, har vore skulens «Rutinar for

spesialundervisning ved Øye skule». Denne inneheld eit årshjul som viser oppgåvene, kven som har ansvar for desse, tidsfristar og ei kolonne for merknader. Rutinen har ein innleiande del som forklarar og utdjupar kva som ligg i oppgåve i årshjulet. Denne innleiinga skildrar nærare organisering og framgangsmåtar for arbeidet.

Vi har også fått tilgang til eit meldeskjema for intern bruk ved bekymring frå lærarar om ein elev sitt utbytte av opplæringa. Dette går til skuleleiinga via eit såkalla ressursteam, som kan gjere sine merknader. Vidare har skulen tilmeldingsskjema til PPT og skjema for pedagogisk rapport som skal ligge ved tilmeldingar. Det ligg føre døme på utfylte skjema.

Vi har også fått døme på seriar av sakkyndig vurderingar, enkeltvedtak, individuelle opplæringsplanar (IOP-ar) og årsrapportar for nokre elevar.

Øye skule hadde skuleåret 2014/15 33 elevar med vedtak om spesialundervisning. Dette utgjorde ca. 10% av elevgruppa.

(25)

25 5.3 Fylkesmannens vurderingar

Nemnde rutine for spesialundervisning fastset at lærarar som er usikre på om ein elev får tilfredsstillande utbytte av opplæringa skal prøve ut tiltak innanfor den ordinære

opplæringa. Det er nærare skildra korleis dette kan gjerast, og det er spesielt nemnt at det skal vurderast tilpassa opplæring, bruk av anna lærestoff, nye arbeidsmåtar,

endringar av vurderingspraksis, endrar i læringsmiljøet og utprøving med

«Flytressurs/Ny-start». Sistnemnde er, slik Fylkesmannen forstår det, ein ressurs som er disponibel på tvers av klassane for kortare kurs for elevar som strevar med innlæringa i enkelte tema. Årshjulet i rutinen viser til ulike testar som skal nyttast, når dei skal gjennomførast og når og av kven resultata skal følgjast opp av. Praksis med bruk av skjema for bekymringsmelding indikerer også eit system for sikring av at elevane sitt læringsutbytte blir «overvaka» på ein systematisk måte.

Gjennom intervjua kjem det fram at praksis samsvarar med det som står i nemnde rutine. Rutinen er revidert i september 2015 og først då sett opp som ein samla rutine med ein innleiande del med forklaringar og skildring av framgangsmåtar, eit årshjul og tilhøyrande skjema.

Det kjem fram av rutinen at dersom utprøvingane innanfor den ordinære opplæringa ikkje fører fram, skal ressursteamet involverast. Det blir opplyst at kvart årstrinn har eigen kontaktperson til ressursteamet. Det er vidare skildrar korleis prosessen går vidare med involvering av foreldre, innhenting av samtykke og oppmelding til PPT.

Gjennom intervju får ein også her inntrykk av at praksis samsvarar godt med rutinen. Vi fekk utdjupa korleis ressursteamet blei brukt.

Rutinane legg opp til ein prosess rundt avklaringane om behov for spesialundervisning og utforming av enkeltvedtak slik at desse skal liggje føre medio juni. Det vert likevel

presisert at enkeltvedtak skal kunne skrivast gjennom heile året, dersom forholda tilseier det. Skulen legg også opp til at ein kan nytte andre særskilte tiltak, før eventuelle vedtak om spesialundervisning, i form av korte tidsavgrensa kurs (jf. det som står om

«Flytressurs/ Ny-start» over). Dette kan tyde på at skulen set i verk tiltak og set i gang prosessar så snart som råd etter at manglande utbytte av opplæringa blir avdekka.

Når det gjeld samordninga mellom den ordinære opplæringa og spesialundervisninga for elevar med IOP, får vi frå alle lærargruppene eit inntrykk av at dei har fokus på dette.

Det blir nemnt konkrete døme på korleis dette blir gjort. T.d. tek lærarar som har spesialundervisning utgangspunkt i vekeplanen for klassen og tilpassar denne til elevar med IOP. Vi har fått tilsendt døme på slike tilpassa planar sett opp mot ordinær

(26)

26

klasseplan. Intervjua har også gitt informasjon om andre måtar å sørge for eit heilskapleg opplæringstilbod til elevar med IOP.

Generelt vurderer Fylkesmannen skulens rutinar på dette området som gode og

relevante, og dei bør vere eit godt grunnlag og gir retning for personalet sitt arbeid med feltet. Vi har her avgrensar oss til å omtale dei delane av rutinane som er direkte

relevante for det som blir undersøkt i dette tilsynet.

Fylkesmannen konkluderer, på bakgrunn av det som kjem fram over, med at Øye skule oppfyller relevante lovkrav for undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, slik dei er utleidd for dette tilsynet. Rutinane synest å vere

gjennomtenkt og utprøvd, og vi har inntrykk av at skulen har aktive prosessar for å gjere endringar og forbetringar av rutinar og framgangsmåtar undervegs.

6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring

Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til.

Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd

framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova § 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette.

Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa.

(27)

27

Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova § 2-8. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette.

6.2 Fylkesmannens undersøkingar

Fylkesmannens vurderingar byggjer også for temaet særskilt språkopplæring på

eigenvurderingane som er lagt inn i Reflex, samt opplasta dokumentasjon. I tillegg har Fylkesmannen i tida mellom førebels rapport og endeleg rapport mottatt justerte prosedyrar for særskilt språkopplæring. Dokumentasjonen består av: informasonsskriv om retten til særskilt språkopplæring plan for opplæring av fleirspråklege elevar, oppdatert prosedyre ved mottak av fleirspråklege elevar, skjema for arbeidsflyt og kopi av kartleggingsmaterialet som blir brukt. Ein har også får døme på utfylte skjema som viser resultat av slike kartleggingar, samt tre døme på enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Eitt av vedtaka konkluderer med å avslutte den særskilte

språkopplæringa. Grunngjevinga for dette er språkkartlegging som viser tilstrekkelege norskferdigheiter til å kunne delta i den ordinære opplæringa.

Gjennom intervjua har vi sjekka ut skulens praksis, om korleis den samsvarar med dokumentasjonen og sentralt regelverk. I samband med sluttmøtet fekk Fylkesmannen ytterlegare informasjon om skulen sin praksis på området. Mellom anna kom det fram at det er praksis for også å vurdere behovet for morsmålsopplæring og eller tosdpråkleg fagopplæring, sjølv om dette ikkje kjem tydeleg fram av vedtaka Fylkesmannen har fått tilgang til.

Dei viktigaste dokumenta for skulens praktisering av særskilt språkopplæring for elevar med anna morsmål enn norsk eller samisk, har vore skulens «Plan for arbeidet med fleirspråklege barn, unge og vaksne 2011-2014», informasjonsskriv om rett til særskilt språkopplæring, flytskjema til bruk for desse sakene og «Prosedyre ved mottak av fleispråklege elevar ved Øye skule». Dei første dokumenta er kommunalt utarbeidde dokument, medan det siste er laga spesielt for Øye skule. I sistenemnde prosedyre kjem det fram når språkkartlegging skal gjennomførast, og kva som skal skje vidare avhengig av resultat. Det kjem fram at det også skal vurderast om det vil vere behov for

morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring, og at skulen i slike tilfelle skal søkje etter nødvendig kompetanse. I informasjonsskrivet om retten til særskilt språkopplæring («3.0 Informasjon om rett til …») er det sett opp at kriteriet for å ha rette til

morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring er at dei «... har så dårlege norskferdigheiter at dei ikkje kan følgje noko undervisning på norsk.»

Det kjem fram av prosedyren at språkkartlegging skal gjennomførast etter kvart skuleår.

(28)

28

Det kjem fram av GSI at skulen førre skuleåret hadde 16 elevar som fekk særskilt norskopplæring, fordelt på alle årsstega og med frå 1 til 5 elevar på kvart steg. Ingen av desse fekk opplæring etter læreplanen i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar, og heller ikkje morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring.

6.3 Fylkesmannens vurderingar

Skulen har gode prosedyrar på området. Regelverket og informasjon om kva som

utløyser elevrettar for denne gruppa kjem klart fram av dei skriftlege prosedyrane. Ut frå intervjua og døma på resultat frå kartleggingar, synest det som at den framgangsmåten med kartlegging av språkferdigheiter før og undervegs i opplæringa er innarbeidd og blir følgt.

Når det gjeld om det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring, har dette som nemnt vore usikkert dokumentert i innsende døme på enkeltvedtak. Dette tilsynet undersøkjer ikkje spesifikt forvaltningspraksisen når det gjeld enkeltvedtak. Vi kontrollerer altså ikkje om det blir gjort enkeltvedtak i alle saker der elevar får opplæring etter oppll. § 2-8. Det som blir undersøkt er om det i slike saker også blir vurdert behovet for morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring.

I det innsendte enkeltvedtaket er altså ikkje morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring nemnt. Vi har derimot i samband med sluttmøtet fått avklart at det er innarbeidd praksis for å gjere dette. I tillegg er dette gjort meir tydeleg i revidet rutine for saksbehandling og gjennomføring av særskilt språkopplæring for minoritetsspråklege elevar.

Fylkesmannen vil presisere at det er eit krav at ein skal ta konkret stilling til om desse elevane på individuelt grunnlag også har behov for morsmålopplæring eller tospråkleg fagopplæring. I Ot. prp. nr. 55 (2003-2004) finn ein følgjande: «Elevar med svært avgrensa dugleik i norsk vil i tillegg kunne ha rett til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i ein overgangsperiode.»

Dette må då kome fram på eit vis, t.d. ved at det er tatt stilling til i enkeltvedtaket, og der skal det også grunngjevast kvifor eller kvifor ikkje slikt tilbod blir gitt. Fylkesmannen erkjenner at det ikkje alltid vil være muleg å få tak i, og engasjere eigna

undervisningspersonale med nødvendig språkkompetanse, men for elevar som vil ha behov for slike tilbod skal ein så langt råd er prøve å få dette på plass. Vi viser også til opplæringslova § 2-8 fjerde ledd om at ein i tilfelle der ein manglar eigna

undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogeleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadane til elevane.

(29)

29 6.4 Fylkesmannens konklusjon

Øye skule oppfyller krava om språkkartlegging og det å gi tilbod om særskilt norskopplæring for elevar som treng det.

Øye skule oppfyller også kravet om at det for elevar med behov for særskild

norskopplæring skal vere ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.

7. Risikovurdering av kommunen sitt forsvarlege system

I tillegg til tema for tilsynets nemnt lenger fram i rapporten har Fylkesmannen også varsla at det blir gjort ei risikovurdering av om det vil vere nødvendig å sjekke kommunen si oppfylling av kravet til forsvarleg system jf. oppll. § 13-10 for tema for tilsynet, altså skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa.

Som grunnlag for denne risikovurderinga har rektor fylt ut eit eige

eigenvurderingsskjema, og det vart stilt spørsmål om dette under intervjuet med skuleleiinga.

Skuleeigar må ha nødvendig oversikt over skulane sin praksis.

Skuleeigar må skaffe seg informasjon om skulane sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa innanfor arbeid med fag/IOP, undervegsvurdering og vurdering av behov for særskilt norskopplæring.

Skuleeigar må handle og sette i verk tiltak ved praksis som ikkje held mål, og følgje opp tiltaka.

Dersom skuleeigar gjennom sin informasjonsinnhenting avdekkjer at skulane sitt arbeid på dette området ikkje er i samsvar med forskrifta, må dei be aktuelle skular om å endre praksis eller sette i verk andre tiltak for at skulen/skulane skal får ein praksis i tråd med regelverket.

Skuleeigar må ved slike initiativ også følgje opp at skular faktisk endrar praksisen sin i samsvar med eventuelle tiltaka.

7.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurdering

Som nemnt tidlegare, har Fylkesmannen for å skaffe grunnlag for ei risikovurdering på området, fått skulen til å fylle ut eit eigenvurderingsskjema, og vi har gjennom intervju med skuleleiinga etterspurt skuleeigar si oppfølging av skulen.