Kort om omfang

Grunn- og

rettighetserverv

Hvordan gjennomfører Statnett grunn-og rettighetserverv?

Ole Øystein Lunde,

Agenda

• Kort om omfang

• Grunn og rettighetserverv –hva erverves?

• Hvordan organiseres grunnervervet og hvordan kommer man til enighet?

• Er erstatningene gode?

• Noen utfordringer på veien

• Felles tiltak med grunneiere –noen synspunkt

Kort om omfang

• Omfattende behov for et sterkere sentralnett

• Investeres over 50 milliarder

• Bemanning grunnerverv –" fra 2 til 30 "

• Vil om få år drifte ca 15 000 km kraftledning med tilhørende rettigheter og over 150

stasjonsanlegg.

Kort om omfang

• Anleggsområdet

• Fra mindre stasjonsutvidelser til 3-400 km ny ledningstrasè, med tilhørende adkomstveier, riggplasser mm.

• Hvor mange berøres?

• Fra 5 til 4-5000

• Nybygging medfører også mulighet for sanering av eksisterende anlegg

• Forståelse av behovet. Hvorfor bygges ny ledning, og hva er nytten? Hva er nytten av en transformatorstasjon?

• Hva erverves og hvordan håndteres de store prosjektene?

Hva erverver Statnett?

• Hovedsakelig klausulering og erverv av rettigheter.

• I stor grad rådighetsinnskrenkning,

men erstattes i praksis som avståelse

av grunn.

Ledning

• Stedsevarige rettigheter

• Klausulering av 40 meter bred trasè.

• Ryddebelte

• Byggeforbud

• Alle nødvendige rettigheter

• Rydding/hogst

• Adkomst mm.

Stasjon

• Erverv av grunn til

stasjonstomt med tilhørende anlegg

• Erverv av grunn til

adkomstveg fra offentlig veg

til stasjonstomt

Organisering - Statnett

• Grunnerverv organisert som eget delprosjekt eller aktivitet som ledes av en grunnerverver

• Øvrige roller;

• Grunnerververe –fullmakter til nødvendig erverv

• Grunneierkontakter –lokal representant

• Skogrådgivere –planlegging, byggeleder skog

• Prosessfullmektig–rådgivning, skjønnsprosess

Organisering - Statnett

• Grunneierkontakter

• Lokalisert i prosjektområdet

• Et sentral kontaktledd mellom berørte og prosjektet

• Ikke fullmakter til avtaleinngåelse

• Følger prosjektet fra meldingsfasen til drift.

• Være tilgjengelig lokalt og legge til rette for best mulig dialog med den enkelte grunneier

• Bedre innsikt og gjensidig tillit

Organisering - grunneiersiden

• Styres ikke av Statnett

• Tillitsmannsapparat

• Tidligere forhandlingsutvalg (Rammeavtale for prosjekt)

• Likhetsprinsippet og utvalgets manglende fullmakter, har medført endring

• Representerer berørte grunneier

• Bistås i nødvendig grad av advokat

• Formidler synspunkt fra berørte grunneiere, samt gir innspill til erstatningspraksis som presenteres av Statnett.

• Er hovedsakelig aktivt i den innledende fasen av grunn- og rettighetservervet.

Noen refleksjoner

• Legge grunnlag for en langsiktig og god relasjon

• Et prosjektkan ha en varighet på 10 år.

• Driftsfase fra 70 år <

• Mer informasjon om erstatningspraksis, enn forhandling i ordinær betydning.

• Likhetsprinsipp og åpenhet viktig.

• God dialog med den enkelte er avgjørende. Ofte andre forhold enn selve erstatningen som er sentral.

Oppleves erstatningene som gode?

• Avhengig av forventningen

• Hyttefelt, boligfelt, næringsområde, skogbruk..?

• Høy andel minnelige avtaler (98%) indikerer at

erstatningspraksisen foretrekkes sammenlignet med

en rettslig behandling.

Oppleves erstatningene som gode?

• Skjønnspraksis

• Nærføring, særulemper, alternativ påregnelig

utnyttelse, kompensasjon for bruk av eksisterende veg

• Ordinær landbruk/skogsdrift –erfaringsmessig lite gunstig å ta til skjønn (for grunneier)

Noen utfordringer på veien

• Matrikkelen

• Umatrikulert grunn, sameier og dødsbo

• Store anleggsområder

• Anleggsgjennomføring påvirkes av flere forhold

• Begrensinger i MTA

• Vær og vind

• Utkoblingsvinduer

• Andre ukjente forhold (grunnforhold, rasfare etc.)

Utfordrende å kommunisere tydelig budskap til berørte grunneiere og andre interessenter.

• Synliggjøring i Matrikkelen (rettigheter/klausuleringer)

Felles tiltak

• Hva menes med felles tiltak?

• Bygging eller oppgradering av veg

• Riggplasser og lunneplasser etc.

• Tiltak som både ledningseier og grunneier kan ha nytte av.

• Samordning av behov

Felles tiltak

• Muligheter

• Kan redusere arealinngrep

• Kan bidra til langsiktig gode løsninger for begge brukere (eller flere)

• Økonomisk rasjonale for begge parter

Felles tiltak

• Utfordringer

• Statnetts behov

• Tid, omfang, andre alternativ

• Byggherreansvar og HMS

• Miljømessige forhold (kan utløse mer utbygging)

• Ønsker blant berørte grunneiere

• Gevinstfordeling og likhetsprinsipp

• Vegrett for tredjepart

• Veilag og rettssubjekt