• No results found

Visning av Kort om misjon

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Kort om misjon"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kart am misjon

Etiopia i krig

Krigen herjer i Etiopia, iEritrea i nord og pA grcnsen mot Somalia i ost. Ogsa lokalt ellers i landet er uraen stor. Norsk Luthersk Mi- sjonssamband har talt hjem mi- sjon~rbarnaog enkelte ulsatte mi- sjomcrcr, men har ogsA sendt ut

~nye» misjonrerer til de tryggere amrA-der. Det Norske Misjonssel- skap har taU hjem alIe sine misjo- nreeer unntatt en kvinnelig lege i Addis Abeba. Det finske misjons- selskap har i slutten av oktober 1977 tatt hjem de tyve gjenva:- reode misjomerer iKambota syno- den.

Max Warren er dod

Dr. Max Warren, tidligere general- sekretrer i Church Missionary So- ciety, 1942-1963, dade i august 1977, 73 ar gammeJ. Dr. Warren var canon ved Westminsteri Eng- land. Han spilte en fremtredende rolle i del internasjonale misjons- did og var talsmann for dettes in- tegrering i Kirkenes VerdensrAd i 1961. Max Warren var vel kjent i Norge. Av hans store produksjon nevner vi: The Truth of Vision (1948), The Triumph of God. A series of Essays (1948), The Chris- tian Mission (1953), The Christian Imperative (1955), The Missionary

Movement from Britain in Modern History (1965) og Social History and Christian Mission (1967). Dr.

Warren var ogsa redaktor av WiI- lingen-konferansens rapport fra

195~, Missions Under the Cross.

Asia - den !orsomle verdenJdel Jargen Norgaard Pedersen opply- ser i DMS arbog 1977 Evangeliet til verden at av verdens ikke-krist- ne befolkning bor ca. 17

'1.

i Afri- ka og ca. 83

'1.

i Asia. Det er f.t.

utsendt omkring 40.000 protestan- tiske misjonrerer. Av disse arbeider ca. 38.000, eller 95

'1.

i Afrika og bare 5°10 i Asia hvor den ikke- kristne befolkning er langt slorre.

Men nasjonale kirker i Asia har for tiden ca. 1800 utsendte misjo- nrerer, fra Afrika 1200 og fra na- sjonale kirker iLatin-Amerika ca.

850.

Asia Theological News

er et interkonfesjonelt kvartalskrift med konservativ evangelisk bak- grunn som utgis fra Taipei. Tai- wan. Det ble startet i 1976 og bringer informasjon og nyheter om evangelicts fremgang. Utstyr og lay-out er hypermoderne. og innholdet er,

sa

langt vi kan se, pa linje med f.eks. Kina Innlands-

(2)

mlsJonens publikasjoner far Kina ble stengt for misjonen. I oktober- nr. 1977 forlelles sAledes om

«Here's Life» kampanjer i 0st- Asia. Vi gjengir: Here's Life Sin- gapore, juni 1977: Total folke- mengde: 2.200.000; mottatte tele- fonhenvendelser: 43.573; utleverte brosjyrer: 50.505; mennesker kon- laklet: 83.885; mottatt Krislus 9.104; gjennomgAtt lederkurs:

4.461. Here's Life Malaysia. Tolal folkemengde: 11.400.000; mottatte telefonhenvendelser: 16.095; utle- verte brosjyrer 35.860; menncsker kontaktet: 23.918; mottatt Krislus:

3.507; dellatt i ctterkurser: 1.797.

flere's Life T aiwall, september 1977. Total folkemengde:

14.700.000; mottatte lelefonhen- vendelser: 42.393; utlever!e brosjy- rer: 33.573; mennesker konlaklet:

11.161; mottatt Krislus: 4.700; del- talt i etterkurs: 806; gjennomgAtt lederkurs 8.121.

,Hisjollen og imlJerialismen heter en brosjyre sam er skrevet av O. G. Myklebust og ulgitt (pA ny- norsk) av Credo Forlag, Oslo 1977, 19 smA sider. Artikkelen har v<:ert offentliggjorl i Syn og Segn i 1975, men er nc\ utstyrt med en ajour- fert litteraturliste. Den gir en kyn- dig og tankevekkende innfering i problcmet «misjon og imperia- Iisme».

970.000.000 kristne

er det i verden ifolge en statistikk fra Det lutherske verdensforbund rra 1977. Av disse horer ca.

552.000.000 Iii den romersk kalolske kirke og 70,4 millioner til den

Ilitherskc kirke. Man regner med 2.686.797 IUlheranere i Afrika og 2.726.722 i Asia. Del er flere opp- mllntrcndc tall i denne statistikken, f. eks. den evangelisk lutherske kir- ke i Kamerun med over 40.000 medlemmer, Mekane Yesus kirken i Eliopia med ca. 330.000 medlem- mer, den gassisk lutherske kirke med 405.000 medlemmer, den evangelisk lutherske kirke i Tan- zania med 750.000 medlemmer.

Ogsa i Asia finnes relativt store lutherske kirker, Andrakirkcn med ca. 273.000 medlemmer. Gassner- kirken med ca. 350.000mcdlemrner og Tamilkirken med vel 78.000 medlemmer. Den tidligere «5antal-

kirken~, den evangelisk lutherske kirke i nord har vel 42.000 med- lemmer. - I del veldige India, med de mange rorskjellige sprag er det ikke sa underlig at det finnes ni ulike lutherske kirker. Mer for- stemmendc cr det at det i Hong Kong er fire lutherske kirker og at de fA IUlherske kristne i Japan er spredl pA seks kirkesamfunn. Det store lyspunktet i statistikken er Tndonesia. Batak protestantiakc kristne kirke har alene over 1,1 million medlemmer.

Motstl'idende om Kambodsja En svensk ambassador hevdet i et TV-intervju i desember 1977 at han under en kart visitt til Kam- bodsja ikke hadde sett noe som be- keertet de redselshistorier sam f1yktninger fra dette landel har kunnet fortelle. Arnbassad'JTen un- derstrekel al poliliske flyklninger naturlig nok har en tendens til A fremheve negative trekk fra det landel de har flyklel fra og al dette medforer at de res beretninger rna

(3)

mottas med en viss skepsis. Dette synes riktig, men m~ da ogs~ an- vcndes overfor flyktninger fra Kina, Sor-Afrika og Chile. - En be- rettiget skepsis kan likevel vanske- lig fjerne det inntrykk at overgan- gen til et sosialistisk styre i Kam- bodsja eUer rode Khmers seiriap- ri] 1975 har kostet atskillige men- neskeliv. Holge Ecumenical Press Service 5: januar 1978, som bygger pA en felles rapport fra British Council of Churches og den ro- mersk-katolske biskopkonferanse for England og Wales, har mellom en og to millioner mennesker i Kambodsja mislel Iivet etter april 1975 enten ved henrettelse eller dArlig behandling. Mer enn 30.000 kambodsjanere bar flyktet til Thai- land, heter det.

N ordiska A frikainstitutet

blir ledet av dosent Carl Gosta Widstrand og har denne adressen:

Box 2126, S-750 02 Uppsala, Sve- rige.

Nordiska Afrikainslitutel uldeler

~rlig reisestipendier pi fra ca.

3.000 sv. kr. til ca. 10.000 sv. kr.

til studenter og forskere. Likedan utdeles Arlig studiestipendier. In- stiluttet driver ogsa seminar- og konferansevirksomhet og har et bibliotek pA ca. 20.000 bind. Det ut- gir bl. a. Nylt frAn Nordiska Afri- kainstitutet.

Lutherske stipendiater

Det lutherske verdensforbund har i syvArsperioden 1970-1977 delt ut 77 8 stipendier for videreutdanning av lutherske kristne. For "ret 1978 er det bevilget $ 525.000 til slike

form5.l, og det svarer til over 2,7 millioner kroner. I 1977 ble det delt ut 87 stipcnclier. 35 av stipen- diatene fikk anlcdning til

a

drive

videregacnde akademiske studier, og resten hadde kortere studieopp- hold med praktisk kirkelig sikte.

Hele 44 av stipendiatenc val' fra Asia, 21 fra Europa, 5 fra Nord- Amerika, 3 fra Latin-Amerika og 14 fra Afrika. Fjorten av stipen- diatene var kvinner.

KvimlClig bibeloversetter

Misjonssambandets mlSJonrer i Tanzania. Froydis Nordbustad hal' na eUer tolv aI'S arbeid full fort en overseUelse av Det nye testamente pa iraqw eller kimbulu som tales av mbulufolket i Tanzania. Mbulu- stammen (wambuluene) teller ca.

200.000 og holder Iii i Nord-Tan- zania.

Mekone YeSils kirken i Etiopia gar som kjent gjennom provsomme tider. Misjonrerhustruer og bam har va:rt sendt hjem, og likedan mange mannlige misjonrerer som har virketide mest urolige provin- ser. Men nye og eldre misjonre:rer har ogsA reist ut, blant annet etter inntrengende oppfordring fra Me- kane Yesus kirken.

En lang rekke kirkebygninger har va:rt konfiskert. I febmar 1978 ble del meldt fra Addis Abeba at 27 av de konfiskerte kirkene er le- vert tilbake og at man forhandler om tilbakelevering av ytterligere et anlall kirker.

Det kan forlelles at Mekane YCSllS kirken hal' besluttet A seke medlemskapiKirkenes Verdensrad.

(4)

Theological Education Fund ble opprettet i 1957 etter initiativ1 fra Det internasjonale misjonsriids generalsekretrer dr. C. W. Ranson, og har i de 20 ~r det eksisterte gjort en uhyre verdifull innsats for a heyne den teologiske utdannelse i den tredje verden. Mange millio- ner dollar er gitt til utbygging av ca. 300 bibliotek for teologisemina- reI' rundt om i verden. Beker er ogsa produsert og oversatt. Kurser er satt i gang, og stipendier er ut- delt. Avdelingslederne for de for- skjellige kontinenter hal' reist nmdt og besekt semina reI' for ved selvsyn

a

gjere seg opp en mening am hvor og pa hviIken mate mid- lene best kunne fordeles. Fra 1977 er Theological Education Fund omorganisert til Programme on Theological Education, 150 Route de Ferney, 1211 Geneva 20, Sveits.

P. T. E. er en avdeling av Kirkenes

Verdensr~dog skal stotte prosjekter som foresHis av teologiske institu- sjoner i fattige land. Det forutset- tes at ogsa vedkommende institu- sjon yter ekonomisk hjelp tiI pro- sjektet, og man vii unnga enhver form for okonomisk avhengighet, del' dette er mulig.

N amibiske kirllemenn advarer mot marxismens farer

Det er aIle manns kunnskap at marxismen regjerer store dele I' av verden: Sovjetunionen, estblokk- landene, Kina, Nord-Korea, Cuba og en lang rekke andre land, ogs~

i Afrika. Ogs~ i land der marx is- men ikke er enehersker gjer den seg sterkt gjeldende, ikke minst i Afrika. Det synes ofte vanskelig i den tredje verden i dag Ii uttale

noe kritisk am marxismen. Men det hal' altsa kirkeledere i Namibia (Syd- Vest-Afrika). Biskop Leonard Auala fra Ovambokavango Iuth- erske kirke, president Lukas de Vries Era den EvangeIisk lutherske kirke i Sydvest Afrika og prost Paul Kauffenstein fra den Tysk evangelisk Iutherske kirke hal' i en felies erkla:ring sagt at marxismen ikke kan fremsta som et alternativ til apartheid. Tvert imot vii marx- ismen kunne binde folk like sterkt som apartheid, selv am det skjer i andre former. Erkla::ringen £rem- hever at marxismen er ateistisk og antikristen, og at den tror at den kan bygge opp en ny verdensorden uten Gud med fred, frihet og rett- ferdighet. Det hevdcs at marxismen er en psevdoreligion som ma £01'- kastes i aIle dens manifestasjoner og forkledninger. Dette er uvante toner fra den undertrykte delen av den trcdje verden.

Misjonmren, dr. Gunnar Kjeerland IUlr /ltllfortlI1ulersolwlsen «Culture Change among the Nomadic Bora- na of South Ethiopia»

Gunnar Kja::r1and reistelitsom mi- sjona::r til Etiopia i 1953 og har oppholdt seg i Ser-Etiopia i over tyve ar i Norsk Luthersk Misjons- sam bands tjeneste. I lopet av disse arene har Kja::riand systematisk samlet gjenstander, tatt fotografier og gjort observasjons- og intervju- opptegnelser am boranastammens liv i hverdag og hoytid. Dette ma- terialet ble bearbeidet under et stlldieopphold ved Fuller Theolo- gical Seminary og resulterte i 1971 i en Master's degree der. Med sti- pendium fra NAVF full forte

(5)

Kjrerland i 1977 samme sted den avhanclling som er nevnt i over- skriften. Avhandlingen ble hono- rert med graden Doctor of Missio- logy ved Fuller Theological Semi- nary i juni 1977.

Jeg harmed interesse fulgt dr.

Kjrerlands arbeid gjennom noen

'IC,

og hal' falt anledning Iii a ga igjennom hans dissertasjon. Det er en glede a konslalere al dr. Kjrer- lands srerdeles omfattendevi ten og f1iltige forskerinnsals, bade i fellen og i bibliotek har resultert i et ma- nuskript som kan gjores tilgjenge- lig for fagfolk og for storre aim en- het. Kjcerland hal' jo, med sine kunnskaper i de lokale stamme- sprak og silt langvarige opphold i Sor-Etiopia og sin mere kontakt med folket, halt el unikl ntgangs- punk!. Og stipendiel fra NA VF i 1976/77 hal' salt ham i stand Iii, under kyndig veiledning, a syste- matiserc og meddele videre sine undersokelser pa en faglig dyklig male.

Bokmeldinger

Arboh for Den 7lors1le k.irke 1977.

Redaktor: Gunnar Rodahl. An- daklsbokselskapel, Oslo 1977. 192 s., ill. Kr. 23,00.

Penl ulstyrt, hendig, breddfull av nyttige opplysninger er denne 26.

utgaven av Arbok for Den norske kirke.

Oppslagsstoffel er skikkelig

a-

jourfert, men er ellers nedvendig- vis dct samme som i tidligere

ar.

Man merker seg at den lange pe-

Horana-stammen befinner seg i overgang fra nomadestamme til fastboende liv, under Irykk av fak- torer som tap av landomdder, vei- bygging, mer eller mindre vellyk- ket og effekliv skolegang og andre former for kulturpress. Avhandlin- gen gir en detaljert beskrivelse av en nomadekultur som eriferd med a forsvinne og representerer alle- rede

pa

denne maten en uerstatte- iig verdi. Den misjonerende kirkcs rolle i forandringsprosessen er selvsagt behandlet av den erfarne misjonreren, noe sam hoyner ver- dien av hans fremstilling.

J eg vil ultale hapel om al dr.

Kja:rlands arbeid enten blir Irykl eller mangfoldiggjorl pa annel vis.

Del er el verdifuill bidrag til so- sialantropologisk forskning og vii vrere en ypperlig hjelp for misjo- nrerer og u-Iandsfolk som skal ar- beide iEtiopia og andre steder del' en nomadekultur er pa vei tila fo1'- andres til en fastboende tilvrerelse.

N. E. B. - H.

rioden med bygging av nye kirker na er over. Bare fire nyc kirke1' ble i 1976 vigslet i Norge, foruten ka- peller o.I. Arboken bruker frem- delcs den svenske stavematen eku- menikk. PA norsk heter det eku- Illcnikk. Om Den evangeliskc AI- lianse er det opplyst al den ble grunnlagt i 1840. Del riktige ars- tallet er 1846. Ekumenisk krels er fremdeles oppfort, skjont den ikke hal' fungerl pa f1ere ar.

I tillegg Iii oppslagsstoffel har

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

ledere og adlyde kirkens lover, og a va:re et godt eksempel for aile og a arbeide med flid og ydmykhet?&#34; Til dette sporsmal svares det JA, og presten sier: &#34;Matte Herren gi

Det er radikalt nadvendig at selskapene kommer ut av denne identitetskonflikt, og at kirkene gjar de!. Selskapene representerer en annen kirkes «task force», om vi sa skulle si,

Denne splittelsesfaren rnA nA sies i stor grad A vrere borte, ikke minst pA grunn av at ung- dommene har fAtt flere gode, modne ledere.. Vekkelsen har na spredt seg til aile

For det andre - og del er det viktigste - svekker vi kirken ved en slik okonomisk politikk. Bare a fa og ta imot hjelp fra andre er ingen spore til egel initiativ og ansvar. Del er

Som konkrete eksempler kan vi nevne stillinger som leder for st«lITe sokn (parish) med Oere Illenigheter (congregations), eller leder for lIngdomsarbeidet eller

Da disse stammer ogsi bor utenom Natal (de er spredt s i i si over hele repnblikken S@r-Afrika), og det forel@pig ikke eksisterer noe forenet luthersk arbeide i

Men i 1962 ble Den algirske Eolkerepublikken (la Rkpublique Algerienne democratique et populaire) f@dt, med megen smerte. N i kan en skrive kirkens historie under Det

Hvis de fargedes synoder var blitt dannet i strid med deres egne wnsker, og hvis de hadde hatt fwlelsen av rasediskriminering, ville de sannsynligvis ha skilt seg ut