• No results found

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "KORT OM TJENESTEDISTRIKTET "

Copied!
60
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

o

(2)

/188

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET

- Tjenestedistriktet består av kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy og Vevelstad.

Distriktet ligger helt sør i Nordland fylke og grenser opp til Nord-Trøndelag.

- Samlet areale for tjenestedistriktet er 3.182 km2 eller ca. 1.5 ganger størrelsen på Vestfold fylke - Innbyggertallet er totalt ca.

12.000.

Fiskeridata for tjenestedistriktet under ett:

- 285 fiskere, herav 211 på blad B.

- Ca. 90 helårsdrevne fiske- fartøyer, herav 17 over 40 fot.

4 fiskeforedlingsanlegg (2 ute av drift)

- 5 mottaksstasjoner - 10 fiskeoppdretts-

konsesjoner, herav 3 klekkeri.

BODd

KORT OM KOMMUNENE

Brønnøy:

Areale: 1.234 km2.

Ant. innbyggere: ca. 6.800.

Adm.senter: Brønnøysund Sømna:

Areale: 195 km2.

Ante innbyggere: ca. 2.200.

Adm.senter: Vik i Helgeland.

Vevelstad:

Areale: 530 km2.

Ant. innbyggere: ca. 720.

Adm.senter: Forvik Bindal:

Areale: 1.223 krn2.

Ant. innbyggere: ca. 2.200.

Adm. sen-ter: Terråk

(3)

~~

•i '• l~··

o

j

(j

o "'"J

l ,. l

[ o '

. Q '

l

' l l t .

l

l ~ J l

&o.

l . ,,

\ l , .

lo

\

'

f.

\ \

'l

l

~

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Rettledninastienestens virksomhet oa funksjon 1.1. Kontoret

i: 2 = Per--sona l et 1.3. Korrespondanse

1.4. Møtevi:r·k:=!Olilhet/viktige prosjekter

1.5. Deltakelse i utvalg. nemnder. råd og komiteer 1.6. Tjenestereiser utenfor tienestedistriktet 1.7. Fiskerinemndene

1.7.a. Fiskerinemnda i Brønnøy 1.7.b. Fiskerinemnda i Sømna 1.7.c. Fiskerinemnda 1 Vevelstad 1.7.d. Fiskerinemnda i Bindal 1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemndene

1.8.a. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy 1.8.b. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Sømna 1.8.c. IVløtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevelstad 1.8.d. MøtevirJ.csomhet i f1skerinemnda i Bindal 1.9. Viktige fiskerinemndssaker

1.9.a. Viktige fiskerinemndssaker i Brønnøy 1.9.b. Viktige fiskerinemndssaker i Sømna 1.9.c. Viktige fiskerinemndssaker i Vevelstad 1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Bindal 1.10. Erfaringer med tjenester i beretn1ngs&ret

2. Svsselsettinq j fi~kerinærinaen

2.1. Fiskermanntallet

2.1.a. Fiskermanntallet i 2.1.b. Fiskermanntallet i 2.1.c. Fiskermanntallet i 2.1.d. Fiskermanntallet i

l

Brønnøy pr. 31.12.87 Sømna pr. 31.12.87

Vevelstad pr. 31.12.87 Bindal pr. 31.12.87

(5)

2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet

2.2.a. Sysselsetting i foredlingsleddet 2.2.b. Sysselsetting i foredlingsleddet 2.2.c. Sysselsetting l foredlingsleddet 2.2.d. Sysselsetting i foredlingsleddet 2.3. Sysselsetting i oppdrettsnæringen

2.3.a. Sysselsetting i oppdrettsnæringen 2.3.b. Sysselsetting l oppdrettsnæringen 2.3.c. Sysselsetting i oppdrettsnæringen 2.3.d. Sysselsetting l oppdrettsnæringen 2.4. Avledet virksomhet

2.4.a. Avledet vir},:;:sotnhet. i .Brønnøy 2.4.b. Avledet virksomhet i Sømna 2.4.c. Avledet vir·J,:;:somhet i Vevelstad 2.4.d. Avledet virksomhet i Bindal

3. Fiskefl&ten

3.1. Merkeregisterdata

3.1.a. Merkeregisterdata fo~ Brønnøy 3.1.b. Merkeregisterdata for Sømna 3 .1. c. Merker·egisterdata for Vevelstad 3.1.d. Merkeregisterdata for Bindal 3.2. Konsesjonsbilde

3.2.a. Konsesjonsbilde for Brønnøy 3.2.b. Konse~~ ionsbi l de for Sømna 3.2.c. Konsesjonsbild.e for Vevelstad 3.2.d. Konsesjonsbilde for Bindal

4. Foredlinosleddet

4.1. Fiskebedrifter/mottaksstasJoner

i Brønnøy i

Sømna

i Vevelstad i Bindal

i Brønnøy i Sømna i Vevelstad i Bindal

4.1.a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Brønnøy 4.1.b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Sømna 4.1.c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevelstad 4.1.d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Bindal

(6)

4.2. R~stoff. produksion. kvantumsutvikling

4.2.a. R~stoff. produksjon. kvantumsutvikling i Brønnøy 4.2.b. R~stoff .. produksjon. kvantumsutvikling i Sømna 4.2.c. Rastoff. produksjon. kvantumsutvikling i Vevelstad 4.2.d. R~stoff. produksjon. kvantumsutvikling i

Bindal

5. FisJ<eooodrett{_~kvakul tur

5.1.a. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Brønnøy 5.1.b. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Sømna 5.1.c. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Vevelstad 5.1.d. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Bindal

6. Lane- og finansieringskilder 6.1. Statens Fiskarbank

6.1.a. Søknader om lån i Statens Fiskarbank. Brønnøy 6.1.b. Søknader om l~n i Statens Fiskarbank. Sømna 6.1.c. Søknader om l an i Statens Fiskarbank. Vevelstad 6.1.d. Søknader om l~n i Statens Fiskarbank. Bindal 6.2. Kommunale fond t i l fiskeriform~l

6.2.a. Kommunalt fond til fiskeriformål i Brønnøy 6.2.b. Kommunalt l&n til fiskeriform~l i Sømna

6. 2. c. Kommunalt fond ti l fiskeriformål. i Vevelstad

6.2.d. Kommunalt lån/tilskudd til fiskeriformål i Bindal 6.3. Andre l~ne- og finansieringskilder

6.3.a. Brønnøy 6.3.b. Sømna 6.3.c. Vevelstad 6.3.d. Bindal

(7)

7. Tiltaksplaner

7.1. Revidering og rullerina av tiltaksplaner i kommunene- Hovedoppstilling

/:1:

a ..

Revider-·in9 og rullering av hovedoppstilling

Brønnøy

. 7 .1.b. Revidering og rullering av hovedoppstilling - Sømna

7.1.c. Revidering og rullering av hovedoppstilling Vevelstad

7.1.d. Revidering og rullering av hovedoppstilling Bindal

·-i.

(8)

i. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

1.1. Kontoret

fiBkerikontoret

har leide lokaler i Storgaten 2 i Brønnøysund.

Totalt a1sponeres ca.

110m2

(inkludert andel

av felleBareal)

i

byggets 3; etaBje:

Kontorlokalene er standard.

1.2. Personalet

lyse og trivelige og har en alminnelig høy

Fø l gende sti l l i n~rer har i 1988 vært under l a gt fisker i rett lederen for Brønnøy. Bindal, Sømna og Vevelstad:

Brita KrokneBJ kontoraBsistent,

fast Kare Laukholm, saksbehandler. fast

- Arnt

01Ben~

fiBkerirettleder

0563J fast

Marilyn Andersen, rengjøringsassistent. fast

1.3. Korrespondanse

Inngående brevjournal 1988: 610

Utg~ende

brevjournal 1988: 1002

1.4. Møtevirksomhet/viktige prosjekter

1:

I 1987

JJlt\ pr-oBjektet iiti l tak::::plan fo:r· 1-la' .. /b:r·uk:=:nærin~renil i mitt tjenestedistrikt fullfinansiert. Jeg har ivaretatt BekretariatBfunksjonen for styringsgruppen fram til prosjekt- leder tiltrådte i juni 1988. Det har vært avholdt flere møter

med

ordførerne/styringsgruppen i forbindelse med igangkjøring av prosjektet. i dagligtale kalt "Havbruksprosjektet". Jeg møter n& som observatør i styringsgruppens møter.

Høsten 1988 kjørte en i gang en møterunde med kommunene for ~

avklare

hvilke

arbeidsfelt

innen havbruk det var ønskelig

a

prioritere.

(9)

2. Lenka-sekretariatet i Nordland utpekte "Havbruksprosjektet"

som regional kontakt for Sør-Helgeland. Jeg har fungert ogsA i denne stillingen inntil prosjektleder tiltrådte. Arbeidet har beBt&tt i & utarbeide forprosjekt for en typifiseringsrapport for sjøomr&dene pA Sør-Helgeland samt utarbeidelse av Belve

rapporten

(\l~X·en 1988). Typifiseringsrapporten skal danne grunnlaget for en større sjørapport for Bør-Helgeland:

I denne

forbindelBe har jeg deltatt pA flere møter med Lenka-

s~k!"'et~ri~t~t/Nordland Fylkeskommune BEunt Helge land

FlBKeYlBtdBKap.

3. I november 1988 utarbeidet ''Havbruksprosjektet '', Norges Landbrukshøgskole pA As og undertegnede et forprosjekt kalt tidevannsdrevne oppdrettsbasseng eller i dagligtale

"flatfiskprosjektet". Prosjektet ble innvilget støtte fra DUF,

R~det for marin bioteknologi, med et beløp stort kr. 875.000.- og korrununal egenandel stor kr. 297.000.- fordelt pA de 4 korfJ.munene 1 ff1i t t tjenestedist.riJ<t. Prosjektet har en vari~rhet

på 2 år= Det er nærmey·e beskrevet uncler }:~ap i te l 7 =

4: I forl,inclelBe fi1ed ffjennorn~rangen av slakteristrukturen i oppdrettsnæringen i regionen, er avholdt flere møter med oppdretterne i samlet forum. Oppdretterne valgte A etablere sitt eget faglag pA Sør-Helgeland og fiskerikontoret og HavbruksproBjektet har bist&tt oppdrett?rne i forbindelse med faglige samlinger.

5=

Fiskerikontoret

og

Havbruksprosjektet har deltatt pA møter med

~rd!Ø~~rutva~g~t pA Sør-Helgeland i forbindelse m~d

havnelteprosJeKtet.

6. Gjennom Lenka-prosjektet fikk jeg finansiert et mindre mAle- program for fjordsystemene pA Sør-Helgeland. Vinteren 1988 engasjerte Jeg fiskere til A forestA disse ma11ngene.

Resultatene sl&r fast at det er svært gunstige temperatur- fo:rl1old i v.~:r·e dypf jo:r·cler = 2-<3 !i C høyere vintertemperatur enn i kyststrøkene. Oppdretterne har l enge vært oppmerJ<som p& det te

forholdet

og

i 1988 flyttet 2 oppdrettsanlegg til henholdsvis Vistenfjorden og Velfjorden.

'/: Ut··likl in~ren 1nnen fiskeindustrien har vært dramatisk i 1988.

Ett bruk innstilte driften og ett gikk konkurs. Dette har fAtt

ne~rative konsekven;::er· for hele mitt tjenestedistrikt. Sorruneren 1988 ble avholdt et fellesmøte mellom fiskebrukene, fiskerne og

de

lokale bankene for en gjennomgang av situasjonen og for A forsøke A stake ut en kurs framover. Utover høsten er det avholdt flere møter med fi::::keindustrien i Brønnøy. Resultatet ble at fiskebrukene ble enige om å frivillig redusere kapasiteten for

& f&

ned kostnadene og bedre r&stofftilgangen til de gjenværende anlegg i området.

(10)

Rent konkret medførte det at ett anlegg besluttet A søke om kondemneringstilskudd samtidig som innsatsen skulle konsen- treres om gjenoppstart av driften pA anlegget pA Stortorqnes i Bamarbeid med anlegget i Brønnøysund. Fiskerikontor~t ble engasjert til

A

bistA bedriftene i å utarbeide kondemneringBBØknad/søknad om tilskott til samarbeidstiltak.

Fortsatt

}tontor-et

= Her utgjør }<,:an

nevnes:

reine

forvaltningssaker hoveda.rbe

i

det

garantiordningen for fiskere, A-trygd og feriepengeordningen, - kostnadsreduserende driftstilskudd.

-:.../ecl

lAnesøknader o.a. (Statens Fiskarbank),

kondemneringsordninger, tilskottsordninger over fiskeriavtalen

(arbeidsmilJØJ energiøkonomisering

osv.).

- fiskermantallet.

- merkeregisteret.

- oppdrettssaker,

- erverv av fiBkefartøy/fisketillatelser.

I den grad kontoret har kapasitet bistår en også i A utarbeide

finansieringssøknader

o.l.

overfor

DUF

og andre

finansieringskilder. Dvs. mere tiltaksrettede saker.

Fiskerirettlederen

og

konsulenten har videre deltatt i møter

og

årsmøter, bAde i lokale og distriktsfiskarlag. Denne kontakt synes a_

\.Jær·e nytt

i~r fcyr· bec;r~re

par·ter.

1.5. Deltakelse i utvalg. nemnder. råd og komiteer

Observatør· (n"!ed tale og fo:r-slags:r·ett) i Brønnøy næ:cinc;rsst-y~:r-·e,

- Medlem i styret for fondet for fiskemottaksstasjoner i Nordland.

Medlem

i

RettledningBtjenestens

etterutdanningsutvalg (REU).

Medlem i styret for Rettledningstjenestens Funksjonærforening

avd. Nordland (RFF

forening

56

av

NTL

avd. Nordland) fram

til

12.11.88.

- Observatør i styringsgruppen

for

tiltaksplan for havbruks- næringen i Brønnøy, Bindal. Sømna og Vevelstad.

Del tar i by~rnin~rsr&dets møter· (når det behandles saker av betydning for fiskerinæringen) .

:Medlen1 i st~.rrin~rsgr·uppe i!Dat.aa:::::::if.:;tert spesifikasjon~~- og evalueringsverktøy for forprosjektering av fiskefartøyer"

Marintek-Sintefgruppen.

Medlem i prosjektgruppe for havbeite på Sør-Helgeland.

(11)

1.6. Tjenestereiser utenfor tjenestedistriktet

Fiskerirettleder:

Dato

i Bted:

1:3/i Bo el

ø

13-14/1 Bodø

25/1 Sandnessjøen 4/2 Bergen

12/2 Sandnessjøen 16/3 Sandnessjøen 21-22/4 Bodø

22/6 Sandnessjøen 4/10 Vega

12/10 Trondheim

Konsulent:

Dato:

1-3/7 12/11

Sted:

Bodø Bodø

Formal med reisen:

Møt.e me(t Knut Eil-:jele~tacl om nybyg<;r Rekefabrikktr&ler

Orienteringsmøte Lenka. Nordland Fylkeskommune

Møte Helgeland Fiskeriselskap.

lokalitetsundersøkelser - fjordene.

Møte i Rettledningstjenestens etterutdanningsutvalg

Møte i Helgeland Fiskeriselskap.

lokalitetsundersøkelser - fjordene Møte i Helgland Fiskeriselskap.

lokalitetsundersøkelser - fjordene Konferanse i Rettledningstjenesten Møte i Helgeland Fiskeriselskap.

lokalitetsundersøkelser - fjordene Næringsarbeid i kommunene pA Sør- Helgeland

Møte i styringsgruppen ••Forprosjekt- ering av fiskefartøy~~ - Marintek/

Sintef-gruppen

Formål med reisen:

.A.rsmøte i Nord l and Fylke:::: Pi skar-l a~r.

Personaltreff. Rettledningstjensten i Nor·dland

(12)

Av reiser/møter i tjenestedistrlktet skal nevnes:

Fiskerirettleder:

Dato

i

29/2 11/4 8-9/9 27/10 29/11 13/12 14/12 15/12

Sted:

Brønnøysund Vevelstad Brønnøysund Brønnøysund Stortorgnes

Vik

i

Helgeland

Brønnøysund Brønnøysund

Konsulent:

Dato:

7/12

Sted:

Sømna (Sandv&g)

Formål med reisen:

Møte i Btyringsgruppen for havbruks-

prosjektet.

Egnethetsundersøkelse Vistenfjorden.

Kurs i Rettledningstjensten - Konsekvensutredninger.

Møte i styringsgruppen havbruks-

pros

j eJ<tet.

Apning av nybygg.

Møte med Sørnna lcommune om

havbruks-

prosjektet.

Møte med Brønnøy kommune om havbruks- pros j el< tet.

Møte med oppdretterne

pA

Sør-Helgeland om slakteristrukturen m.m.

Formål med reisen:

Møte om ka:r·tle~;r~rin~r av fis}<e:r·iomrade:r· - Lenka-prosjektet.

(13)

1.7. Fiskerinemndene

1.7.a. Fiskerinemnda i

Brønnøv

Repr: navn

Didrik Didriksen . . . . Roy K i l da l . . . . Solbjørg Storvik . . . . Gunnar Tro . . . . Gunnar Mortensen . . . .

Vararepr.

Oliver Johnsen . . . . Helge Klausmark . . . . Anna Nilssen . . . . Arvid Lande . . . . Bodil Pettersen . . . .

1.7.b. Fiskerinemnda i Sømna

Acl:r·esse

8900 Brønnøysund (formann) 8908 Toftsundet

8965 Nevernes 8910 Skillebotn 8900 Brønnøysund

8908 Toftsundet 8965 Nevernes 8900 Brønnøysund 8950 Tosbotn 8900 Brønnøysund

Repr. Adresse

Sverre Storvik . . . . Barbro Pettersen . . . . Torgeir Tausvik . . . . Alfred Moen . . . . Klara Storvik . . . .

Vararepr.

Ragnar Storvik . . . . Irene Ulriksen . . . . Paul Hansen . . . . Gunn Hjelmseth . . . . Johnny Halsen . . . .

8925 Brekkeidet 8924 Vik

8924 Vik 8920 Berg

8925 Brekkeidet

8925 Brel<keidet 8920 Berg

8924 Vik

8925 Brekkeidet 8925 Brekkeidet

(14)

1.7.c. Fiskerinemnda i Vevelstad

Repr. Adresse

Harald Henriksen ... .

Willy Larsen . . . .

Ingunn Børensen ...

·=,.

Randi Velle Andersen . . . . .

Magnor Andersen ... .

Vararepr.

Oddbjørn Nerg~rd . . . . Bjarne Hansen . . . .

Solbjørg Sørensen ... .

Arne Andersen . . . . Lilly Helgesen

Johan Ingebrigtsen . . . .

8978 Hesstun 8978 Hesstun 8872 Kilv&gen 8885 Stokkasjøen 8870 Visthus

8976 Forvil<

8976 Forvik 8872 Kilv~gen

8870 Visthus 8870 Visthus

1.7.d. Fiskerinemnda i Bindal

Repr. ~dresse

Per Mathisen . . . . Lisbeth Berg Hansen . . . . Edmund Edvardsen . . . . Armand Kjellsand . . . . Dagny F. Brønmo . . . .

Vararepr.

Otto Katvik . . . . Sonja Holm . . . . Hildur Hansen . . . . Sverre Bøkestad . . . . Harald Eriksen . . . .

8948 Harangsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8937 Røytvoll

8940 Terr~k

8930 Bindalseidet 8934 Nordhorsfjord 8930 Bindalseidet 8940

Terrak

(15)

1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemndene

1.8.a. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy

Det ble avholdt behandlet 101 (93)

6 (9) møter i fiskerinemnda i Brønnøy i 1988 og

saker, Samlet møtetid var 29 (28.5) timer.

Tallene i parantes er for 1987.

l.B.b. Møtevirksomhet i

fiskerinemnd~

i Sømna

Det ble avholdt 2 (1) møter i fiskerinemnda i Sømna i 1988 og behandlet 11 (5) saker. Sa~let møtetid var 4 l2) timer.

Tallene i parantes er for 1987.

1.8.c. Møtevirksomhet i fiskerinemnda

i

Veveletad

Det ble avholdt 3 (5) møter og behandlet 17 (22) saker i fiskerinemnda i Vevelstad i 1988. Samlet møtetid var 6.5 (9.5) timer.

Tallene i parantes er for 1987.

l.B.d. Møtevirksomhet

i

fiekerinemnda

1

Bindal

Det ble avholdt 3 (2) møter og behandlet 17 (10) saker i fiskerinemnda i Bindal i 1988. Samlet møtetid var 6.5 (2.5) timer.

Tallene ·i parantes er for 1987.

1 - .•

.! • ...::...

(16)

1.9. Viktige fiske~inemndssaker

1.9.a. Viktige fiskerinemndssaker i Brønnø.~

35 (41) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Brønnøy i

1988 va:r· fiskerrnanntallssaker. 17 f9) saker ~rjalclt etablering av oppdrettsanlegg m.m. 28 (18) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 7 (8) gjaldt l&n av kommunalt fond t i l fiskeriform&l.

Tallene i parantes er for 1987.

Av andre viktige saker nevnes:

- Fortsatt drivgarnfiske etter laks (29/88).

Den økonomiske situasjon i J.:ystfiskefl&ten (43/88).

- Bebyggelsesplan for Brønnøysund sentrum - Uttalelse (44/88).

Fritidsfiske (45/88).

NOU 1988:9 - ''Evaluering av rettledningstjenesten i fiskeri- næringen''.

Budsjett for 1989 (84/88).

1.9.b. Viktige fiskerinemndssaker i Sømna

3 (4) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Sømna i 1988 var fiskermanntallssaker. 4 (l) gjaldt etablering av oppdretts- anlegg, l (0) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 1

(0) gjaldt finansiering gjennom næringsfondet.

Tallene i parantes er for 1987.

Av andre viktige saker nevnes:

Rullering av langtidsbudsjett for Sømna l<orfm"Iune fo:r· perioden 1988-1992 (6/88).

(17)

1. 9.

c.

Viktige fiskerinemndssaker i __ Veye)st_ad

1 (4) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Vevelstad i 1988 var fiskermanntallssaker. 8 (8) var oppdrettssaker. 2 (l) gjaidt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 1 (2) gjaldt !An av l<ommunal t fond ti l fisJ<.eriformAl.

Tallene

i

parantes er for

1987.

Av andre viktige saker nevnes:

Fortsatt drivgarnfiske etter laks (4/88).

- Flytting av Polarlaks A/S fra Herøy kommune til Vevelstad kommune (6/88).

Søknad om lAn og tilskudd til reparasjon av kai og brygge Vevelstad fiskemottak. 8976 Forvik (12/88).

Fredning av Vistenfjorden mot not og trål (17/88).

1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Bindal

7 (5) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Bindal i 1988 var fiskermanntallssaker. 6 (2) saker gjaldt fiskeoppdrett. og 2

(0) gjaldt finansiering gjennom fiskerifondet.

Tallene i parantes er for 1987.

Av andre viktige saker nevnes:

Kommuneplan for Bindal - Sektorplan for fiskerinæringen (12/88).

Budsjettforslag 1989 f16/88).

•i it .L --r

(18)

1.10. Erfaringer med tjenesten i beretningsåret

Det har vært en økning i antall fiskerinemndssaker i 1988 sammenlignet med fjoråret. Dette gjenspeiler imidlertid ikke større aktivitet og tiltakslyst i næringen. heller tvertimot.

Søknader til Statens Fiskarbank stAr for en stor del av økningen i

form av søknader

om

likviditetsl&n/-tilskott og refinansierings- opplegg. I det hele tatt har Aret vært mye preget av hAndtering av krisesaker i flåte og industri. For A illustrere dette kan opplyses at det pr. 14.06.88 var fremmet minstelottssøknader for 32 fartøy/62 mann mot 19 fartøy/27 mann samme tid i 1987.

Det paradoksale er at arbeidet vArt øker i takt med krisen i

næringen.

Arbeidet pA havbruksfronten har vært et stort lyspunkt.

Etableringen av ''Havbruksprosjektet" har gjort det mulig A gA løs p& mange ugjorte arbeidsoppgaver. Prosjektet fungerer sA avgjort etter hensikten og har vært i stand til A dra igang en rekke nye interessante prosjekter. Arbeidet pa tiltakssektoren er i overveiende grad preget av havbrukssaker. Jeg tror også det har hatt stor betydning at prosjektlederen helt er fritatt for forvaltningsoppgaver og kan konsentrere seg om tiltaksarbeid. De prosjekt som er dratt i gang på havbrukssektoren hadde ikke vært mulig uten "Havbruksprosjektet". Når dett~ er sagt er det viktig at vi er klar over at vi s~ vidt har begynt A gA veien. Det

vanskeligste~ arbeidsstykket ligger foran ossp A få ned alle ballene vi har i luften i form av nye. varige arbeidsplasser.

:L5

(19)

2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN

2.1. Fiskermanntallet

KRETS iBLAD A: BLAD B jTOTALT lGJ.SN.ALDER A ~GJ.SN.ALDER

Bl

---~---~---~-T---~--- ---~

Torgnes 4 : 1 l 5

l

57 1 60 !

Toftsundet 15 30 , 45 1 71

l

42 '

Brønnøysund 18 77 95 f 68 ! 35

Velfjord 7 14 21 51 1 42

Brønnøy

forøvrig 11 8 19 69 34

~~;~~;~---T---~---~---1---r---~

~~~~~~---~--:: _____ ::~ ___ L __ :~: __ l ______ ~~---L---~~---J

BLAD B/AR i 1976 \ 1977 : 1978 ; 1979. 1 1980

l

1982 ; 1983

~~~~i~=~~~~~~~===l=~~~=J==~~~=1==~:~=J==~:~=j[=~~~J===~~~=I==~~~=

... . -t t l d ' i 42 b- . l ! 41 () : . 41 .-l l l 41 4

l

4-1 .,... .• i 4'-l -~ l ! 4'1 b-

(j J. sn1 sa er 1 1 ::7 · L. 1 1 o ! .:::.. • --' ~.

t l l ~ l

---~---~---~---~---

BLAD B/AR i 1984

i

1985 1986 1987 i 1988 _________________ L _____ _L ____________________ ! _____ _

~ l ;_ i

Antall fiskere 1 l 131 l 115 ! ~ ! 127 \ 1 138 1·'jo ._1 :

---~---~---~---4---~~----~

Gi.snittsalder !41.0 :40.0 , 38.5 ! 38.3 37.6 ~

_.=._ _______________ L ______ ~ _____ __: ______ j _______ . _____ ,_;·

Torgnes omfatter i Stortorgnes.

Toftsundet omfatter i Brønnøysund omfatter

denne forbinde

lE:e kretsene Lilletor-gnes og

denne forbindelse kretsene Nordhus og Torget.

i denne forbindelse kretsene Brønnøysund og Salhus ..

Vel fjord Brønnøy

Kr-åknes,

omfatter i denne forbindelse kretsene øst for Gasheia.

forøvrig omfatter i denne forbindelse kretsene Trælnes.

EU<orrio. Syl

tern

og Lund.

(20)

Kommentar

Gjennomsnittsalderen for B-manntallsførte fiskere (hoved/eneyrke) holder seg stabilt og lavt (38 Ar).

Antallet B-manntallsførte fiskere har gAtt noe tilbake i 1988.

2.1.b. Fiskermanntallet i Sømna

pr.

31.12.88

KRETS

l

BLAD A

l

BLAD B LTOTALT

l

GJ. SN. ALDER

A l

GJ. SN. ALDER

Bf ---+---r---

---~---~---~

Hombornes \ 1

!

6

~~

7

l

74 \ 43 i

Sør kva l øy 1 -

!

5 . 5

l - l

48 (

Sund/Sandv&g

i

l

l

2 l 3 : 75

l

31 .

Vik

~

2 f

~ l

8 ( 64

l ~~ i

Berg 1 - 1 4 1 4 i -

!

4Sl {

---t---~---t---+---r---~

SØMNA

l ! l

l

l l

TOTALT l 4 t 23

l

27 ' 69 \ 44

_____________ j _______

l _______

l---~---L---~

BLAD B/t\R 1984 1985 1986 1987 1988

r ( :

---~---~---~---~

- - ,... l - - i ') - i •) . .-1 ·") t --~ .. l

Antall !l!:::okere 1 1Sl 1 .:..1 ; .... 1 ~ .::..J ; .::..j i

---~---~---~---~---~---~

Gj.snittsalder }48.0

i

44.0 t 41.5 ; 4~.~ ~ 43.8(

_________________ l ______ L ______ L---~---~

Antallet fiskere Gjennomsnittsalderen relativt lavt.

har stabilisert seg p& ca. 30.

p& hoved/eneyrkesfiskere holder seg fortsatt

(21)

2.1.c. Fiskermanntallet i Vevelstad pr. 31.12.88

KRETS

jBLAD A jBLAD B jTOTALT lGJ.SN.ALDER A~ GJ.SN.ALDER B~

---~---r---,---t---1

Hesstun 2 l ! 3

!

69

l

62 i

Vevelstad/

l

~ i l

Høyho l ril 6 7 { 1:3 1 49

l

38 li

Stokka- 1 1 1 ;

l

sjøen *) 1 2 i 14

il

16 ~ 57 1 · 42 J

~~~~~~::~~~J~~~~~~~t~~~~~~~l~~~~~~~J~~~~~~~;~~~~~~I~~~~~~;;~~~~~~

*) Visthus/Aursletta/Visten/KilvAgen

BLAD

B/1\R : 1976

l

1977 . 1978

f

1979

l

1980

l

1982 i 1983 :.

---7---j---:---t---r---~---;

Antall fiskere t 50 : 44 · 35 i 36 l 36 l 27 1 2-9 1

---+---i---.

---i---t---t---1---~

~~~=~~~~=~~~=~---l~~~~-j-~~~=---~~~~-J-~:~:_1_~=~~-~-~~~=-1-~=~~J

BLAD B/AR

. 1984 : 1985 '

1986 1987

l

1988 :

:

Kommentar

Antallet hoved-/eneyrkesfiskere har gtitt noe t i lbal<e. Det er ingen vesentlige endringer i gjennomsnittsalderen.

(22)

2.1.d. Fiskermanntallet

i

Bindal

~~l~l~.sa

KRETS 1BLAD A

l

BLAD B

l

TOTALT r GJ . SN. AL? ER A

!

GJ . SN. ALDER Bl

---

---~---~--- ---~---~

Hcn--sf jord-

l

J

l !

1

området

l

4 10

!

14 43

j

50

Harangsfjord-

!

l

området

j

1 3 j 4 47

i

38

Indre l ! ~ 1

~~~;~~---i---=---+---~---1---~---~---=---t---=~----~

TOTALT j 5

l

20

l

25

i

44

i

43 !

---2---~---~---~---L---~

BLAD B/AR : 1976

l

1977 . 1978 j 1979

l

1980 l 1982 ·· 1983 ;;

~~~~~~-;~;~~~~---;-~~--i--~;---;~--1~--;~--r--~g--l--~;--~--~5-l

---~---~---,---l---~---~--~---~

G j . snitt sa l der f 45 . 7

!

46 . 8 ' 4 6 . 5 ! 46 . 6

l

4 7 . O f 46 . 5

l

44 . 2 f _________________ L _____ j ______ ~ ______

l ______ L ______

~---~---J

BLAD B/AR . 1984 ! 1985 ; 1986 ~ 1987 ~ 1988

~~~~~~-;~~~~~~---:-~9--l--;;--:--;~--~--;;--[--;~-:

~---~---t---~---1 ---~

Gj.snittsalder '43.0

!

42.0 i 42.9

i

40.7! 43.1 i

---~---~---L

_____ _

Kommentar

Antallet fiskere holder seg noenlunde stabilt. Det har vært en mindre Økning i gjennomsnittsalderen.

2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet

Med sysselsetting i foredlingsleddet menes i denne sammenheng samlet sysselsetting i mottak og videreforedling.

Antallet sysselsatte i fiskeindustrien er basert pA oppgaver innhentet fra fiskekjøperne. Av oppgavene framg&r hel&rsansatte (beskjeftiget mer enn 10 måneder i bedriften). samt sesongansatte.

Tabellen er omarbeidet slik at alle tall angir ~rsverkanslag.

(23)

2.2.a.

Sy~selsetting i foredlingsleddet i Brønnøy

HELTIDSANSATTE

I

SESONGANSATTE l ANT. ARSVERK l

l~tle l - - e . - - ~

l - -

lO

.i-. ·. ' . .", Cj H-. :]. l. t ·.'l ~ :_l ;:=- G '-:-1 ~ ~ '-:-!

i

t '7 t .-1 :::.: q --~ --~ :::.: :::.: q .-, ,.J 1-

1986

j 17 4 21

l

4 4 8 16 1:3 29

~:~:_L_~~---~---~~--J-~~=---~~: ______ : __ 1:~~~---~~~---:~--

Antall ~rsverk er redusert til 1/3 av niv&et de siste &rene. Det har sammenhenq med at Minos A/~;. Stortorqnes gikk konkurs i mai

".-l}:t.::. --- -+- -~---~--Ir·- ---j,. i' t=•c>---- ,...--l._t-..i..o----1--t _ l _ _ : , t ; • r · - r-·-·J.-_, __ 1.:-+-

.L::C.uu u~ tt,_ . ._ctli ud __ -tn:·I!lt.u·F<. 1_:.;_ ui:,:~!lii: _U_i_.,_.t.UiU.t:;__. ldll;.:._ . .J.l __.t:; 1:::.·-..t:!v:t·uht:•-·

etter første halvår 1988.

Sysselsettingen ved mottaksstasjonen i Sømna er ikke målbar i ArsverkJ i og med at fiskerne selv s~ar for mottak. veiing~

vasking og ising av fisken. Det foregår ingen foredling av fisk i

Sømna.

2.2.c.

~ysselsetting

1 foredlingsleddet

i Vevelstad

I tilknytning til mottaksstasjonen for fisk på Forvik utføres det omlag 1 d.rsverk.

Det er en fast person engasjert til mottak m.m. av fisken, samt transport til Toftsundet.

Det

foreg~r ingen foredling av fisk i Vevelstad.

2.2.d. Sysselsetting i foredlingsleddet i Bindal

Totalt Dle det

i Bindal

utført

mellom i og 2 ~rsverk innen'mottak og foredling av fisk.

I'-1otta}=: fore~ra:r på Røytvoll.. i No:r·clhorsf jc)rcl o~r ved Bo~ren i indre Bindal.

Foredl incr fo:r·e1-::.oxmne:r· kun i B\læ:ct l i ten 9rad.. o~r bare pA Røytvo 11.

(24)

2.3. Sysselsetting i oppdrettsnæringen

Antallet sysselsatte i oppdrettsnæringen er basert p& oppgaver innhentet fra oppdretterne. Av oppgavene framg&r hel&rsansatte (beskjeftiget mer enn 10 maneder) samt sesongansatte spesifisert kvartalviB.

Ut

fra dette kan en gi et rimelig anslag over utført

&rsverk.

2.3.a. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy

!

HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE l ANT. ARSVERK

\ l

r---7---~---·

AR \MENN KVINNER TOTALT i MENN KVINNER TOTALT lMENN KVINNER TOTALT:

---~---~---~--- l

---l

1988

l

15 1 16 i 3 2.5 5.5

l

18 3.5 21:5 )

---r---+---~---~

1987! 12 - 12

!

4.5 1.5 6 l16.5 1.5 18 1

---t---t---:~---4

1986, 7.5 7.5 } 5 0.5 5.5 l 12.5 0.5 13 !

---~---~---~---~---i

1985

!

11

---L---

Det har vært en økning i antall arsverk fra 18 i 1987 til 21.5 i 1988. I løpet av 2-3 &r er antall arsverk fordoblet.

Innen skalldyroppdrett ble utført i overkant av 2 Arsverk.

2. 3. b. Sysselsetting i QQP_9,rettsn~rin__gen_t_ __ Sømna

I Sømna er det ingen konsesjoner for oppdrett av fisk. Det foregår imidlertid forsøk med dyrking av østers. En vil anta at det er utført 1/2 Arsverk i 1988.

.2J.

(25)

2.3.e.

Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Vevelstad

i

HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ~ ANT. ARSVERK

~--- ---~---

:1\H

l

MENN KVINNER TOTALT MENN KVINNER TOTALT ~ MENN KVINNER TOTALT ---~--- ---~---

i QAR l 4-f) - 4-~ l 2 3 l 5 . 5 2 7 . 5

-~~=-r--~~----=---~~--. --;----~-;---:-;--r--:----~-;---~-~-

1~tJ/ \ 4 4 \ ;U l,._l _j,._) i t) l .. _l 7 .. _>

---r~---l---t---

1986 3 - 3 \ 3

o.

5 3. 5 l 6

o.

5 6 . 5

---~---l

____________________ L __________________ _

Det er ingen endringer i antall sysselsatte i oppdrettsnæringen i Vevelstad.

Innen skalldyroppdrett ble utført ca. 1. 5 &rsverJ< i 1988.

2.3.d. Sysselsetting i oppdrettsnæringen i Bindal

l !

l HELTIDSANSATTE SESONGANSAITE- ANT. ARSVERK

r---~---~

AR

l

MENN KVINNER TOTALT , MENN KV-INNER TOTALT j MENN KVINNER TOTALT

i ; ;

---,---~---~~---~-~-~---~-~---~---j-~---~---~~--

1988 : 7 3 10 : 1.J l.,...J 3 . tJ.5 4.-.J l_j

---~---~---L----~---

1987

l

6 9 1 1.5 2.5 7 4.5 11.5

---

'

1986 7 1 8 l 1 ·] ... 8 10

---·

i

Det har vært en mindre økning 1 antall sy~:selsatte 1 oppdretts- næringen i Bindal.

(26)

2.4. Avledet virksomhet

I tjenestedistriktet er det fortsatt liten aktivitet av avledet virksomhet. Særlig gjelder dette slip og tnel<anie:}~ e:erviee ove:r·fo:r-

de større og

mellomstore farkoster. Slike tjenester har en i stor qrad f~tt i Sandnessjøen_. Abelvær oq Mjosundet_. men sporadiB}{ ogsZt

andre steder: -

Ved Blomstervik Slip i Brønnøysund er den gamle glideslippen skiftet ut med en patentslipp. Denne ombyggingen innebærer at det kan tas imot større b~ter i tillegg til økt kapasitet.

2.4.a. Avledet virksomhet i Brønnøy

1 mindre slip/mek.verksted har vært i drift 1 1987:

- Jan Blomstervik, Brønnøysund (2 ansatte).

Innen skipshandel/utstyr og redskaper 1 fiskefl~ten er det i hovedsak 3 firma som er engasjert:

B&tservice. Br.sund- Skipshandlel og skipsmeglin~r (3 ansatte).

M.E. Mortensen, Brønnøysund - Utstyr og redskaper (2 ansatte i denne de l en av virJ<somheten) .

Jan Saltermark

&

Sønn. T0ftsundet - Utstyr. redskaper. agnlager og egnesentral (ca. 2 ansatte i denne delen av virksomheten).

I kommunen er det 2 firma som driver garnmontering (1-2 ansatte).

Totalt er det i Brønnøy ca. 10-15 personer som arbeider i virksomhet som er direkte avledet av fiskerinæringen.

I den nye havneplan for Brønnøysund havneornr~de er det p~

Biskopholmens østside regulert 2 omr&der til fiskeriformål. Det innerste av disse 2 omr&dene. der det først var-· planlagt almenningskai er n& regulert til et fiskeriservice-/redskapslager.

Det nordre omrAde pA Biskopholmens østside er regulert til vanlig fiskeriformål.

Søndre kai i sentrum er vedtatt disponert t i l almenningskai n~r

trafikkhavnefunksjonene er overført til den nye industri- og trafikkaia p& G~rdsøya. Det er allerede lagt ut en flytekai som også er tatt i bruk. Ved søndre kai vil fiskerne kunne ta ombord og i land redskaper og utstyr. Videre er det meningen ~ gi fiskerne adgang til lager/redskapsplass.

(27)

2.4.b. Avledet virksomhet i Sømna

Det er ingen m~lbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Sømna.

2:4:e: Aviadat virksomhet

i

Veveletad

Det er ingen m~lbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Vevelstad.

2.4.d. Avledet virksomhet i Bindal

Bindal har lange tradisjoner innen b~tbygging. Etter at Vollan Batindustri m~tte legge ned har det ikke foreg~tt noen industrialisert bAtbyggervirksomhet. Det er likevel fortsatt noen som driver batbygging som eneyrke eller i l<ombinasjon med annen næring.

(28)

3. FISKEFLATEN.

3.1.

Merkereqisterdata

Fiskt:n-·i:r-·ettlede-r-·en e:r-·

ansvarlig for merkeregisteret i kommunene

Brønnøy~ Bindal og Sømna.

Fra Fiskeridirektoratet har en mottatt statistikkoppgaver vedr.

merkeregisteret for vArt tjenestedistrikt.

3.1.a.

Merkeregisterdata

for Brønnøy

LENGDE ll, STATUS 1 i STATUS

l l

I METER iPR. 1/1 !AVG. i TILG. PR. 31/12 ---+---+---1---:---~

o. o -

4. 9

l

46 i 14

l

32 \

5.

o -

9. 9 . 125

l

24 6 1 107 l

1

o. o

14. 9 12 1 1 ~ 11 '

r l

15. o - 19. 9 9 2 ~ 7

20.

o -

29.9 4 1 : 3

~~=~-=~~~-~--{----:----t---(---;---: ___ _

TOTALT ~ 19 8 ~ 4 2 : 6 f 16 2 ~

---~---~---~---~

LENGDE [ FØI3 11930 ! 1940 ! 1950 ! 19~0 : 1970 ' 1975 E'!'TER :

;~;~~~~~;---t:~:~-~=-=~t=-~~+=-;~+=-~~+=-~~~-=~~~~.-=~=:--

5. o - 9. 9 1

l

1

l

2 l 14 \ 23

!

19 20 : 28

lO.

o

14.9 1

l

2 1 1 1 l 1 5

~5. o - 19. 9 1

l 1

~ 1 1 2 1 1

20.0- 29.9 1 2

over 30 . O

j

J !

l

l :

i

l ;

---

---r---~---L---r--- TOTALT

_____________ L

.

_____

2 L _____ 3

l

~ _____ 4

l L _____ L _____

18 f 31 : 30 ~

____

_L ___________

!

35 39 ~ :

..:: .• J

(29)

Kommentar

Ved utgangen av 1988 var det registrert 162 fiskefartøyer i Brønnøy. Det betyr en netto avgang pA 36 fartøyer i løpet av

&ret.

Hoved&rsaken til denne store avgang er opprenskning i merkereqisteret, men en del fartøy i størrelsen 5 - 9.9

mer solgt

ut BV dlatriktet pA grunn av

overgang til annet yrke.

Vedr. avgang pA fartøyer over 10 m, sA er l forlist, 2 solgt ut av

diatYiktet grunnet opphør av

fiske, og det største er solgt grunnet sykdom.

Den evake tilgangen

skyldes den store svikt i torskefisket som slo ut for fullt i 1988. To av tilgangene var nybygg, de andre 4 var

registrering av brukte fartøy.

At interessen for anskaffelse av fiskefartøy er svak, kan best registreres med at det i 1988 kun var 2 søknader om ervervstillatelse for fartøy over 50 fot, mot 14 søknader i 1987.

Begge søknadene gjaldt brukte fartøy. henholdsvis 46 og 47 meter.

De ble fremmet av samme rederi og gjaldt utskifting av fartøy. Den ene :::~øl-:naden ble i nn'-li l get _, rnen pr·os j ektet lot :=:eg ikJ<e re a l ise re.

3.1.b. Merkeregisterdata for Sømna

LENGDE STATUS

t l l

STATUS . ,

;~~~~~~~---- ~~~-;~: ~~;~-r~=~~~-~~~~-;:~:~-

5 = 0 - 9 = 9 :l4

l ·

R ; -1 l 27

~~~~-~=~~~: __ 1~--~~---~--~--l--~---L----~----J

TOTALT _____________ 1 ________

!

42

l

~---~---~---~

10

t 1

!

33

l

LENGDE

l

FØR 11930

j

1940 ' 1950

l

1960

11970

j1975

l

ETTER

I METER ; 19 2 9 t - 3 9 1 - 4 9 · - 59 1 - 6 9 - 7 4 l - 7 9 1 9 7 9

~ ! ' .

L .

~

.

~~~-=-~~;----r---r---r---;----1 --;-:r--~--~

--;--y---

5 . 0 - 9.9

l l

1 : l ; 4 f 4

~

3

l

5

l

9

-~ .-i r· - .l ... 4 o l ~ .~ :_.. ~ f 1 \

... L. , ,_l _-,:. -- l l ! } ! \ l! .l..

O v e l: ~ 15 O . r ,~ l 1 ,

l

.

,

' n ' ).

l ~ '

t- t

~;~~~~---~r---~--~--[--i--~--~--r--~--t--~--~--;--~---;-l

--- _____ L_____ _ ____

l _____

L _____ L---~---l---~

(30)

Kommentar

Den forholdsvise store avgangen sl,yldes opprenskning i merke- registeret. Det vises ingen interesse for investeringer i fiske:

~:i:e:

Msrkarsgisterdata for Vevelstad

LENGDE

l

STATUS

l

! l STATUS

l

I METER i PR. 1/1 AVG. j TILG. ; PR. 31/12:

---r----~----r---r---:---~----;

0.0 - 4.9

l

b ~ : i b '

5.

o -

9. 9 l 21

l i

21 ;

1

o. o -

14. 9

l

4 j 1 l . 3

15.

o -

19. 9 i 3 l l l 3 j

over 20. O \ {

i l

l

---~---r---~---~---~

TOTALT ! 34 ~ l ~ l 33 1

______________ L _________ L---~---~---~

~~~~~~~~----,~ ~~~~-r~:~~-r ... ~:;~-~~::~~-~:~~~,~~ ~:~~~-~:~l~_l!!~~=~

10.0 - 14.9 1 1

15:

o =-

l?.. 9

l l ;

! 2

~

l i

ov~r ~o. u 1

l l

l ·;

! :

---~---~---i---,----~---r---~---~---1

TOTALT

l \

l j l

!

l ~ 7 i 7 6 . 9 :

l ! f .\

*) Alder pA ett fartøy i denne størrelsesgruppen er ikke oppgitt.

(31)

3.l.d. Merkeregisterdata for Bindal

LENGDE STATUS l STATUS :

I METER PR. 1/1 , AVG.

l

TILG.

i

PR. 31/12

j ---

---T---1---r---~

o. o -

4. 9 11 '! 7 l l 4

!

5.

o -

9. 9 :34 ' 14 i l 20 l

lO.

o

--14.9 l 4

!

l

l

3

l

over 15 . O 1 1 ~

J

~~~~~~---~---~~---~--;;--~---r----;;----

1

---~---~---~---~

LENGDE I METER

FØR 1 1930 1940 1950 1960 1970 1975 ETTER 1929 i- 39 - 49 -59 - 69 - 74 :_ 79 1979

! : ' l :

---l---~---7---

o.o -

4.9 l 1 l 1

5.0 - 9.9 ' 4 . 6 3 ·' 7 .

10.

o -

14.9

l l ;

i : l : 2 l

15 O l i : l l l \ t

over . I t 1 1 l i : i

---L---~---~---'---L---L----~~---~

~~~~~~---l _____ L _____ L _____ ~----~--~--L--~--1--~--~--=~-J

Kommentar

Den kraftige avgangen skyldes opprenskning 1 merkeregisteret samstemt med fiskermanntallet.

Bindal har en fiskefl&te som er av forholdsvis ny dato. Dette sammen med den store tilbakegang i fiskeressursene de senere &r er nok &rsaken til at det er liten interesse for anskaffelse av fiskefartøy.

(32)

3.2. Konsesjonsbilde

3.2.a. Konsesjonsbilde for Brønnøy

Fa:r·tøyJ{onsesjoner- i B:r·ønnøy ved utgangen av 1983, -84. -85, -86, - 87 og -88:

\~PE ' .INDUSTRI- : LAKS/ t

\, :HVAL- :REKE- iTQRSKE-

!

LODDE- tTRAL/ SKJELL- DRIV-

AR\\ ;FANGST TRAL :TRAL lTRAL KVITLAKS TRALING GARN TOTALT

---~~~---~---

1988 2 4 2 3 4 10 25

l

. (ubegr.) ·

l

---~---~---~

1987 . 2 4 . l 2 . 3 4 1 10 26

!

. . (U)egr. l

!

---~---~---~---,

1986 2 4 2 3 4 1 10 26

l

. , ( ubegr . ) .

!

---;.---~---\

1985 ; 2 2 1 1 2 1 10 19 '

\ .

---~---~---~---~---

1984 ! 2 2 l 1 2 10 18

~ ' ' i

- - - - -... ---~---~.~ ---7---.---~---,

1983

l

3 2 l ) 1 . 1 . . 10 ' 18 \

---~---__:. _____ j ________ _.:L ______ ~---~---· ______ 1._ ______ ~

(33)

Konsesjonsbilde for Brønnøy 31.12.87:

________ 111~~~~~~ ~~;~=~~~~~::=~~~~~:=~~~~~~~~!::~~~~~~~~~~-

HVAL- 1** l 1* 1* 1*

FANGST

l

l , ,

---+---·---+---~---~---~--- REKE- l l t l 2

*

* ~ \ 1 * 2 *

TRAL t

l

i · i ~

---+---+---+---~---~---~---~

TORSKE-

l l ,

1 * * i

TRAL 1

l : (

ubegr .. )

---+---+---~---~---

LODDE- l*

TRAL

---~---~---~---', ~

LAKS/ 10**

DRIVG.

---~---~---

*) Rubrikken viser konsesjonskombinasjoner. Tallene sier hvor mange som har slik konsesjonskombinasjon.

**) Rubrikken viser hvor mange fartøyer i denne konsesjons- kategori som kun har en konsesjon.

Kommentar

Totalt er det fremmet 4 søknader om i alt 4 konsesjoner/fiske- tillatelser. Av disse 4 gjelder 1 ••ny11 konsesjon, dvs. industri- tr&ltillatelse. Søknaden ble avsl&tt.

Det er m.a.o. ikke tilført nye fisketillatelser til kommunen i 1988, men det er heller ikke gatt konsesjoner ut av kommunen.

Stillingen er uforandret sammenlignet med 1987.

De øvrige søknadene gjelder overføring av konsesjbner som allerede er hjemmehørende i kommunen til brukt fartøy:

- torsketr&l: 3

De 3 søknadene om overføring av torsketr&ltillatelse t i l brukt fartøy er fremmet av 2 rederi, dvs. det dreier seg om 2 torske- tr&ltillatelser som er søkt overført t i l ulike fartøyløsninger.

Søknaden fra det ene rederiet ble innvilget, mens søknaden fra det andre rederiet ble avsl&tt. Fra sistnevnte ligger en klage t i l behandling i systemet.

(34)

Av tabellen over konsesjonsbilde for Brønnøy pr. 31.12.87 framgår følgende:

1 fartøy har 4 konsesjoner:

hvalfangst. torsketrål. loddetrAl og industritrål/kvitlaks.

1 fartøy har 3

konsesjoner:

reketrål, loddetrål og kvitlakstral.

2 fartøy har 2 konsesjoner:

1 har reketrål og kvitlakstral.

1 har loddetr!l og kvitlakstrål.

14 fartøy har 1 konsesjon:

1 har hvalfangst.

2 har reketrAl.

1 har torsketr!l (ubegrenset).

10 har drivgarnsfiske etter laks.

Totalt har 18 fartøyer 1 eller flere konsesjoner i Brønnøy.

I 1987 har fØlgende driftskombinasjoner v~rt mest vanlig for de større fartøyene:

I. Seigarn- torskegarnfiske.

Reketråling.

Snurpenotfiske etter sei/sild.

II. Sei-/torskefiske.

Kvitlakstraling.

Reketråling.

Snurpenotfiske etter sei/sild.

Drivgarnfiske etter laks har stor betydning for de mellomstore fiskefartøyene i Brønnøy. 10 fartøy har drivgarnkonsesjon. Dette fisket representerer 20-30% av inntektsgrunnlaget for mellom 20 og 30 fiskere i kommunen.

Hoveddriftsmønsteret for sjarkflåten er:

Lofotfiske med garn (vinter) Drivgarnfiske etter laks (sommer) Sildefiske med garn/not (høst)

Linefiske etter brosme/lange (høst)

~;:L

(35)

1988 ble et E~vært vanskelig d.r for fiskeflaten i Brønnøy. Det gjelder alle fartøykategorier. fra de minste sjarkene til de større mer mobile fartøyene over 100 fot. Vintersesongen,

som er den

økonomisk viktiqste for fld.ten ble meget dArlig. Det har he l l er ikke vært rni::d ig i noen særlig gr· ad å rette opp dette

inntektatapet

seinere pA d.ret. Tvertimot ble den negative

utviklinqen forsterket ved at fiskemottaket/driftBBelBkapet på BtoFtorg~ee

gikk

konkurs og ett anlegg innstilte driften. Dette medførte at deler av flaten (særlig sjarkflåten) ikke fullt ut

f iJ~J~

utnyttet

clYi ftB1I1ul i~rhetene i omrAdet.

Brønnøy ble ogsA hardt rammet av hvalfangststoppen. 2 større fartøy fikk sitt driftsgrunnlag vesentlig redusert som følge

av

dette :r~eguleringsinngrepet. Pa toppen av dette mistet l<ornmunen en a'·/ sine cly}{ti~rste fiskebatredere i ulykke. Videre har et fartøy total forlist.

E;ituasjonen p:r·, 1988/89 kan C:)ppsun:une:r·e;::: slik:

- 2 fartøy ute av drift

:lLaukl-iOlrn

~Junior i' N-100-BH (

19.6

rn) ''Solværskjær'' N-310-BR (24.89 m)

- 1 fartøy er totalforlist

''Djupaskjær'' N-71-BR ( 19.89 m)

1

fa:r·tøy e:r· Bolgt

ut av }:;:ommunen

"Sundbøen" N-11-BR (15.6 m) I ti l legg e:r·

representerer fiskere.

LAKS Drivgarn

1

antall held.rsdrevne sjarker redusert med 3. Samlet ovennevnte fartøy et arbeidsplantilbud for over 30

Den alt overveiende del av flåten i Sømna driver fiske lokalt med faststAende redskaper.

(36)

3.2.c. Konsesjonsbilde for Vevelstad

LAKS Drivgarn

3

3 fartøy har konsesjon for drivgarnfiske etter laks. 3-4 fartøy driver snurpenotfisk etter sei.

Forøvrig er hoveddriftsformen Lofotfiske og heimefiske med line, juksa og garn.

3.2.d.

Konsesjonsbilde for Bindal

LAKS Drivgarn

1

Flåten i Bindal består i det alt vesentligste av stasjonære fartøy som nyttes i fjordfiske/heimefiske.

Det er 1 fartøy i Bindal som har konsesjon for drivgarnfiske etter laks.

(37)

4. FOREDLINGSLEDDET

4.1. Fiskebedrifter

Fiskebedriftene fordelt kretsvis er slik:

ITØRR-[SALT-JFISKE- :sLO- 'LINE- l iKONV. lFISK-IFISK-;MAT- FOREDL./ TRAN- EGNE- STED i FRYS.

l

BRUK !EKSP. JLAGER 1KJØKKEN ,ENSILAGE DAMP. SENTRAL

~~~~~~~~~~;~--~--1--~--t---i---t---~--~-1 ______ 1 ______ 1 ___ _

Brønnøysund

l

~

Jl

l t l j , ; ;

Nevernes 1 1 1 i ~ .

---~--- ---~---~---~---~---~--- Anlegget p& Toftsundet er innvilget kondemneringstilskott og har innstilt driften fra somneren 1988. Samtidig gikk driftsselskapet Mines Stortorgnes konkurs. Det er ennå ikke kommet igang ny drift.

4. 1. b. Fiskebedri

fter/mottaksstq~j_g_ner i

Sømna

Det foregår ingen foredling av fisk i Sømna. Det Br en mottaksstasjon for fisk p& Hombornes. Mottaksstasjonen p&

Sørkvaløy ble nedlagt i 1988. Mottaksstasjonen administreres og betjenes av fiskerne selv. og fisken transporteres til anlegg i Brønnøysund for foredling.

4.1.c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner

i

Vevelstad

Det foregår ingen foredling av fisk i Vevelstad. All fisk i

kommunen landes ved mottaksstasjonen p& Forvik, og transporteres til Brønnøysund for foredling. Fiskarlaget eier og driver mottaksstasjonen.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

En ting er at en autonom pasient kan stilles straffere slig til ansvar for å forvolde skade på andre, men betyr det også at det er riktig å nekte pasienten nødvendig helsehjelp når

Pasienter kunne både akseptere den medisinske behandling i form av å svelge tabletter når de skulle, eller de kunne avvise den medisinske behandling gjennom å stue vekk tabletten i

Dokumenttyper beskrevet i dette dokumentet er del av den løpende dokumentasjonen fra alle faser i et vegprosjekter som skal journalføres i Mime 360 hvor prosessenN. «Saksbehandle

Dette er siste tekstversjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon... Politiattest for den som skal ha ansvar for barn

takerens alder ved ansettelsen. Jo færre år en arbeidstaker er medlem av en tjenestepensjonsordning før han eller hun får rett til pensjon, jo dyrere blir denne pensjonen

En ting er at en autonom pasient kan stilles straffere slig til ansvar for å forvolde skade på andre, men betyr det også at det er riktig å nekte pasienten nødvendig helsehjelp når

Selv om Oslo ligger mye høyere enn lands- gjennomsnittet, ser ikke Steen for seg at kommunen når målet om 75 prosent dekning blant helsepersonell denne ses- ongen heller, og han

Logistikk omfatter planlegging og utvikling, anskaffelse, lagring, distribusjon, vedlikehold og fordeling av materiell og forsyninger; anskaffelse, konstruksjon, vedlikehold og