KORT OM ØKSNES

INNHOLDSFORTEGNELSE

Kort om Øksnes.

l. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

...., '-'·

l . l . Kontoret l . 2. Personalet 1 . 3 .

l. 4.

l. 5.

l . 6.

l. 7.

1.8.

1. 9.

1.10.

Korrespondanse

Møtev1rksomhet/vikt1ge prosjekt

Deltagelse 1 utvalg, nemnder, råd ^og komiteer Tjenestereiser utenom kommunen

Fiskerinemnda Møtevirksomhet

Viktige fiskerinemndssaker

Erfaringer med tjenesten 1 beretningsåret

SYSSELSETTING 2. l .

2.2.

2 . 3 . 2.4.

Fiskermanntallet pr. 31.12.86 Sysselsett1ng i foredlingsleddet Sysselsetting i oppdrettsnæringen Avledet virksomhet (antall årsverk)

3. FISKEFLATEN

3.1. Merkereg1sterdata 3.2. KonsesJoner 1 f1sket

4. FOREDLINGSLEDDET

4. l . Fiskebedr1ftene fordelt kretsv1s

4.2. Råstoff, produksJon, kvantumsutv1kling

4.2.1. Ilandført kvantum bunnf1sk og skalldyr i kommunen for 1983,1984,1985 og 1986.

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR

5.1. Oppdrettsdata

6. LAN OG FINANSIERINGSKILDER 6. 1. Statens Fiskarbank

7. TILTAK

l

7.1.

7.2.

Havneutbygging

Øvrige prosjekter 1 1987 og videre framover.

*********************************************

KORT OM ØKSNES

Øksnes kommune omfatter den nordlige del av Langøya, Skogsøya og øygruppa Vestbygda mot Bø kommune. - De største tettsteder er Myre, Alsvåg og Stø. I kommunesenteret Myre bor tilsammen ca.

2.500 personer.

Innbyggertall: 31.12.56 5022.

Areal: 317 ^m:.~:~

Fiskere: 423 liste B i f1skermanntallet Fiskebedrifter: 11 stk. hvorav 4 er filetbedrifter

Fiskefartøyer: 262 stk hvorav 57 fartøyer over 10 meter Største fiskev. :Myre og Stø

Totalt oppfisket kvantum: 24.476 tonn <rund vekt)

q

c

<lJ

~· ,

-o

^o b

a

.(.!)

<1J

"' ^c

:J

V)

"' ^c

- o

-

U)

o

HINOOYA ~

l. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.

1.1. KONTORET

Fiskerikontoret ligger i Øksnes Rådhus 2. etasje. Det ligger nær opp t i l kontorene for kommunens formannskap og ordfører.

Standarden på lokalene er gode, men størrelsen er på langt nær tilfredstillende. Rettledningstjenesten disponerer to kontorer med en samlet gulvflate på ca. 38 m² . Henvendelse om økt areale er gJort t i l kommunen, men 1ngen avgjørelse er tatt 1 denne forbindelse. En har "registrert" forståelse for dette

"kontorproblemet" hos ledelsen i kommunen, og er "lovet" større kontorer når Sparebanken er flyttet ut av rådhuset og 1nn i eget bygg.

l. 2. PERSONALET

Ved kontoret er det følgende bemann1ng:

F1skerirettleder Ole Vangen

Kontorassistent May-Brltt Larsen, perm. fra 12.05.86.

I hennes stilling var da R1gmor Knudsen.

Ole Vangen ble ansatt som fisker1sekretær i 1971. Da denne st1ll1ngen senere ble omgjort t i l fiskerirettleder overtok han denne.

May-Britt Larsen ble ansatt av kommunen 1 1979.

st1ll1ngen ble senere overført t1l staten.

l . 3. KORRESPONDANSE

Utgående brevjournal for 1986 527 Inngående brevJournal for 1986 - 633

Denne

J-meldlnger fra F1sker1direktøren bl1r 1kke Journalført.

l . 4. MØTEVIRKSOMHET/VIKTIGE PROSJEKT - SmoltproduksJon - SteinlandsfJord - SmoltproduksJon - Nyksund

- Servicebygget - Skogsøya - Trålkonsesjon - Stø

- Fiskeriserv1ceplanser for Myre

- Prioriter1ng av torsketrålkonsesjoner - Øksnes Nærings -og sysselsettingsstyre - Øksnes Fiskarlag

- Øksnes Velferdsklubb

- Møte 1 Fisker1direktoratet

-Møter med den kommunale ledelse (administrative- pol1t1ske.) l. 5. DELTAGELSER I UTVALG, NEMNDER,RAD OG KOMITEER.

4

- Medlem i ØKsnes Nærings- og sysselsettingsstyre - Styremedlem i Øksnes velferdsklubb for fiskere - Styremedlem i A/L Sloforedling

- Deltar i alle møter i Fiskarlaget - Medlem i kommunestyret

Medlem i styret for Skogsøy Servicebygg for f1skeflåten A/S 1. 6. TJENESTEREISER UTENOM KOMMUNEN.

- Møte i Tromsø - A/S Tromsfisk - Møte i Fiskeridirektoratet

- Arsmøte i Nordl. Fylkes Fiskarlag - Fisker1rnessa i Trondheim

- Kurs for rettledningstjenesten 1 Geiranger - Oppdrettskurs i Bodø

l . 7. FISKERINEMNDA Med l ernrne r :

Ottar Heirnly Alvin Martinsen

A(je El vhe 1m

Bod1l Kristoffersen .Johan Stenersen Varamedlemmer:

TorbJørn Nilsen Andreas N1elsen Finn Knudsen Gunda N1lsen Olav W. Holm

l. 8. MØTEVIRKSOMHET

8430 8430 8438 8430 8425

8430 8438 8430 8430 8432

Myre Myre

~3 t-J ø

Myre Sandset

Myre Stø Myre Myre Alsvåg

Det var avholdt 9 møter og det ble behandlet 62 saker.

10 timer.

l. 9. VIKTIGE FISKERINEMNDSAKER.

- Søknader om lån i Statens Fiskarbank - Søknader om torsketrålt1llatelser - Søknader om kondernneringst1lskudd - Søknader om arbeidsrnllJøtilskudd - Søknader om ervervstillatelse

- Prioriter1ng av srnåtrålkonsesjoner - Minstelottsaker

- Havnedistriktsgrenser - Fiskermanntallet

- Forbedring av serv1cet1lbudet for f1skeflåten 1.10. ERFARING MED TJENESTEN I BERETNINGSARET.

Møtet1d

Arbeidss1tuasjonen ved kontoret er som tidl1ger år. T1l tider er

arbeidsmengden så stor at saker blir liggende lengre enn de bør.

Likevel har ikke vi ved kontoret registrert klager fra publikum.

1986, som tidliger år, har vi hatt et meget godt samarbe1d med Fiskarlaget og kommunen. Dette ansees som svært vikt1g. Skal

rettledningstJenesten fungere må dette samarbeidet være godt.

Besøkshyppigheten ved kontoret er det vanskelig å tallfeste, men ca. 8-10 personer pr. dag. Besøkshyppigheten er størst i

høstmånedene, og det er også da at arbeid utover kontortid skjer.

Møtevirksomhet tilknyttet rettledningstjenesten avholdes på rettlederkontoret. Dette er helt uholdbart og er en av hovedgrunnene t i l at større kontorareale trengs.

2. SYSSELSETTING

2. 1. FISKERMANNTALLET PR. 31.12.86

Sted Blad

A

Myre 37 (37)

Alsvåg 8 (10)

Stø 12 ( 13)

Vest bygda 16 ( 2 1 )

Steinlandsfjord 2 ⁽ 0) 75 ( 81)

<Tallene i parantes er for 1985) GJennomsnittsalder på liste Ber:

Gjennomsnittsalder på l1ste A er:

Kommentarer:

Blad B 261

56 53 44 9 423

39,9 år 62,8 år

(277)

( 60)

( 51)

( 50)

( 9)

(447)

C38,9 år) C61,1 år)

Til tross for en nedgang på 24 fiskere fra året før må en si at antallet over år har holdt seg så noenlunde jevnt. Dette viser tallene for 1983 - 1984 - 1985 - 1986 som var h.h.v. 440 - 431 - 447 - 423. Det har vært en viss inn og utmelding i stort sett alle årsgrupper. Dette viser at deler av de registrerte fiskere skifter yrke. Det presiseres at det ikke er noen stor del som etterfølgende tall viser. Gjennomsnittsalderen for rle 3 siste år av 1nn og utmeldte fordelt i aldersgrupper er:

Aldersgruppe Inn Ut

59 ^- 67 1 '6 ^4~6

50

-

41

-

32

-

23

-

16

-

Tabellen viser at det er 1 gruppen under 31 år en har den største bevegelse. Dette tyder på at en rekke av de som

rekrutteres t i l f1ske Ikke finner seg t i l rette og går over til annet virke. Grunnen t i l dette skyldes forhold som en 1

fremtiden 1 stor grad må konsentrere seg om dersom f1sker1ene i fremtiden skal konkurere med andre næringer. Det en her spesielt tenker på er utdannelse, økonomi, arbeidsinformasj6n, status m.v. GJennomsnittsalderen for fiskere 1 kommunen er fortsatt akseptabel. Ved årsskiftet lå den på 39,9 år. Det er å anta at gjennomsnittsalderen øker de kommende år. Dette har sammenheng med at antall fødte går ned. Det er derfor viktig at en nå i

7

sterkere grad søker å motivere ungdom t i l å ta s i t t "v1.rke" i fiskerl.næringen. Dette er uhyre v1.ktig vurdert ut fra det

faktum at stort sett all virksomhet knytter seg t i l fiskeriene.

2. 2. SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEDDET.

Antall sysselsatte l. fiskeindustrl.en var 424. 181 kvinner og 243 menn. For bedrl.ftene har det t i l dels vært problemer med å få tak i personell for produksjon. Dette har ført t i l at

arbeidskraft har vært hentet fra øvrige deler i landet.

Problemene i forbindelse med dette har vært den stramme bolig- sJ.tuasJonen i kommunen.

Sysselsetting har vært jevn ved bedriftene. Det har vært en bevist politikk fra bedriftenes sl.de for å unngå perm1.ter1.nger.

I fiskefattige per1oder <spes1elt siste halvår) har det t i l dels vært. kjøpt råstoff fra andre steder. En kan si at den innsats bedriftene her gjorde, resulterte i at målsettingen om full

sysselsetting holdt, mens økonomien i produksjonen t i l tider var dårlig p.g.a. dyrt råstoff.

2.3 SYSSELSETTING I OPPDRETTSNÆRINGEN.

Sysselsettingen i oppdrettsnæringen bestod 1 1986 av 9,5

årsverk, bare menn. Dette er 3,5 årsverk mer enn året før. De anlegg som var 1 dr1ft i 1986 var:

Alsvåg Fiskeforedling A/S A/S Skogsøy Fiskeoppdrett Arctic Seafood A/S

Nyksund Smolt A/S

Foruten nevnte anlegg er et smoltanlegg og et matfiskanlegg kommet i drift etter beretn1.ngsårets utløp. Smoltanleqqet, Elvenesstrand Smolt A/S l1gger i 1ndre Steinlandsfjord, mens matfiskoppdrettet Andreas N1.elsen l1gger på Stø.

Det er å anta at sysselsett1ngen 1 nær1ngen vil øke betraktel1g 1 1987. Et løselig anslag kan 1 denne forbindelse være 20 stk.

En har 1 denne forb1ndelse også trukket med Myre Havbruk (nærmere redegjørelse i annet avsnltt).

2.4. AVLEDET VIRKSOMHET.

Arct1c Marin A/S, 8438 Stø

Øksnes Slip

&

&

G.W. Nilsen A/S

Myre Sveise og Mek. Verksted A/S A/S Myre Elektron1kkserv1ce

A/S Myre Reskapssentral Lineegning

13

Antall årsverk 5 ansatte 18 ansatte 8 ansatte 2 ansatte 11 ansatte 3 ansatte 2 ansatte 7 ansatte 27 ansatte

Redskapsarbeide <garn- line m.v.) Regnskapsarbeide for fiskere

Velferdstjeneste Div. annet

Kommentarer:

10 ansatte 3 ansatte l ansatt 6 ansatte

Samlet antall årsverk i avledet virksomhet er 103 stk., en økning på 17 stk. fra foregående år. Økningen skyldes i det vesentlige at antall egnede angler steg fra 5.150.600 t i l

6.994.995 samt at en ny bedrift startet opp på Stø. Ellers var det en økning på 5 stk. hos de mekaniske verksteder.

For den konvensjonelle flåte kan den mek./tekniske service

dekkes på verksteder lokalt. Trålerne får dekket en del lokalt, men benytter også verksteder utenfor kommunen, spes1elt i

forbindelse med større arbe1der.

For den stedl1ge flåte er det av avgJørende betydning at de under drift har lokale t1lbud m.h.t. reperasjoner og

vedl1kehold. Dette er av stor økonomisk betydn1ng for reder1ene. De t1lbud en har i kommunen på denne sektor må betraktes som gode.

Også på det adm1nistrat1ve plan er t1lbudene for rederiene gode.

3. FISKEFLATEN

3.1.

MERKEREGISTERDATA.

Følgende tabell viser utviklingen for fiskeflåten i Øksnes kommune:

Lengde i m. 1966 1973 1988 1986 gj.sn.byggeår.

8,8 - 9,9 295 229 289 285 1978

18,8 - 14,9 51 37 45 38 1956

15,8 - 19,9 26 17 21 15 1962

20,0 - 29,9 7 4 6 7 1967

Over 30 m. l 6 7 5 1969

****************************************************************

Inn- og utmeldte fartøyer 1 1986:

8-4,9 m.

Utmeldte:

1

Innmeldte:

1

5-9,9 m.

8

8

10-19,9m. 15-19,9m.

3 l

4 l

20-29,9m. Over 30m

l

****************************************************************

Følgende tabell viser byggeårene for fartøyer som var ¹ kommunen pr. 31.12.86.

Lengde 1 m. før 1929 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 ett.79

0,0 - 9,9 1 l 20 51 86 41

10,0- 14,9 4 3 5 l 6 10 l

15,0-19,9 3 6 5 1

20,0-29,9 1 4 1 1

Over 30 m. 1 4

lO

3.1. KOMMENTARER

I 1986 var det en avgang på 13 båter. Av disse var 2 over 40 fot. Et av fartøyene ble kondemnert og det andre solgt i forbindelse med utskifting t i l nyere fartøy. Et av fartøyene som gikk ut var under 10m. og 3 i størrelsesgruppen 10-14,9 m.

15 fartøyer ble innmeldt i 1986.

kan her nevnes:

"AUD JOHANNE"

"BRATTHOLMEN"

"HAVBLIKK"

Av større innmeldte fartøyer 70,3ft.

51,2 ft.

47,95 ft.

Tendensen i flåteutviklingen 1 de senere år synes å følge en trend som er normal for mange kystkommuner. Det har vært en tilbakegang i fartøyer 1 størrelsen 45 - 60 ft. Størrelsen over 60ft. har holdt seg så noenlunde konstant. To trålere som skal leveres reder1 i kommunen 1 løpet av 1987 har vært under

bygg ing . De t te e r e r s tat ni n g s far t ø y for Ml TR . "Pr es t f jo r d ¹¹ og

Ml TR. ¹¹ Bre 1st rand ^{11 •}

Alls1d1ghet preger fortsatt driftsmønsteret her i kommunen.

Garn-, l1ne-, snurrevad-, seinot-, sildnot-, juksa-, trål og reketrål er redskaper som nyttes av den stedlige flåte.

Fartøyer fra Øksnes drifter fra llnordsjøen" i sør t i l

Spitsbergen 1 nord og forøvrig hele Barentshavet, langs kysten fra Lofoten t i l Grense Jacobselv og ved Grønnland.

GJennomsnittsalderen på flåten er høy og da spesielt 1 gruppen 10 - 14,9 m. I gruppen over 30m. er den lavest. Dette har sammenheng med den fornyelsesprosess en har hatt i trålflåten.

1 1

TABELL 3, KONSESJONER I FISKE.

KVAL- REKE- TORSKE- LODDE- RING- INDU- SEI-BRIS- SEL- FANGST TRAL TRAL TRAL NOT STRITR. NOT LING FANG SEL-

FANGST BRIS- LING SEI- NOT

INDU- STRITR.

RING- NOT LODDE- TRAL REKE- TRAL TORSKE- TRAL

FANGST

l

Drivgarn etter laks:

2

6

7 stk.

3 . 2 . Kommentarer t i l konsesJoner 1 f1sket.

Ved årsskiftet var det 4 fartøyer med torsketrålkonsesjoner i drift. 2 fartøyer er under bygg1ng Cutsklfting).

Av reketrålkonsesjoner har en 3 stk.

med loddetrålkonsesjon.

2 av disse er komb1nert

I 1986 ble en rekke søknader om torsketrålkonsesjon fremmet, men uten positivt resultat. Det ble avholdt møte på Stø med

ledelsen i Fiskeridepartementet hvor det fra kommunen ble redegJort for den vanskelige råstoffsituasjonen som var for industrien på stedet. Til tross for de utspill som har vært foretatt har det enda ikke lykkest å bedre dette forhold.

12

4. FOREDLING

4.1. FISKEBEDRIFTENE FORDELT KRETSVIS.

FISKEVÆR FRYSERI KONV.BRUK TRANDAMP. LINEEGNESENTR.

Myre Stø Alsvåg Vestbygda

Kommentarer:

2 2

4

4

l

Foredlingsleddet i Øksnes består av 11 eierenheter og sysselsetter 424 personer.

3 l

Bedriftsstrukturen har gjennom en 20-årsperlode gjennomgått stor endr1ng. Det har skJedd en reduksjon i antall bedrifter.

Endringen i produksJonsspekteret med s1kte på større utnyttelse av råstoffet, samt rasJonalisering og effektiv1ser1ng, har vært sentrale målsettinger hos ledelsen i fiskeindustrien.

Industrien har i relativ sterk grad engasjert seg i

rederivirksomhet for dermed å skaffe seg råstoff. Dette gjelder spes1elt på trålersiden, men også for konvensjonelle fartøyer har bedr1ftene vært med å skaffe egenkapital.

RåstoffsituasJonen for bedriftene er var1erende og for enkelte bedrifter direkte problematisk. En tilpassingsprosess synes 1midlertid å ha foregått. Kommunens hovedbedrift ØLF har 1 stor grad engasjert seg i videreutdanning 1 produktmønster og marked.

Resultatet av dette har bl1tt større utnyttelse av råstoffet.

Pr. d.d. er ikke råstoffs1tuasJonen tilfredstillende totalt sett for kommunen. En videreutvikling av landsiden er avheng1g av større leveranser, slik at de derigjennom kan få en økonomi som kan t i l l a l e dette.

Kont1nuerl1g sysselsetting med attraktive arbeidsplasser og

tilfredstillende økonom1 er hovedessensen 1 fiskeindustriens mål som 1 øvrig VIrksomhet. For konvensjonelle mottak er

sysselsettingen ofte sesongbetont. Dette vanskeliggjør det ofte å skaffe personell. Det er å anta at sysselsettingen innen

fiskeidustr1en fremover vil holde seg så noenlunde stabil. En eventuell økning i råstofftilgangen og større bearbeiding v1l neppe på lengre s1kt,skape flere arbeidsplasser.

Effektivisering og rasjonalisering vil sannsynligvis kompensere det behov denne utviklingen forårsaker.

13

4.2. RÅSTOFF, PRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING.

Tabell 4.2. 1.

kvantum

i kommunen

7983.1984, 7985

7986

F I S K E S L

N V E N V E L S E

To~.ok

Sei Hy.oe Lange-

b~o.ome

Annet Totalt FeMk

Salt Heng

~

1983 8. 17 5 77.729 1.790 533 3.952 26.279 1 . 11 2 20.801 2.767 388

7984 8.085 7 2. 46 3 7 . 43 7 776 4.624 27.379 7. 6 9 7 21.577 3.568 543 7985 8.813 9.427 1. 436 733 4.423 24.832 7.955 18.940 3.437 75 7986 11.282 6.363 2.640 802 3.389 24.476 1. 480 78.795 4.084 47

- - - - · - · - - - - -

F I S K E

E

S K

P E

SKALLDYR

GMn Line Juk-Oa Not

Sn. vad Annet

Kvanta

7983 2.255 3.567 2.047 2.553 15.446 372 77 75.370

7984 3. 411 2.710 1.461 7.473 78.792 852 99 86.780

7985 3.007 2.326 1. 342 697 75.799 7. 641 27 92.808

7986 3.360 2.514 585 o 75.834 2. 124 37 777.270 184 6.634

Kilde:

4.2.1.

KOMMENTARER

Ilandført kvantum for 1986 ble 24.476 tonn. Dette er 356 tonn lavere enn året 1985 som igjen av svært lavt. Trålerne brakte 1 land 64,7 % av det ilandbrakte kvantum i 1986. Gjennomsnittet for de 4 foregående år var 63,4 %.

Anvendelse for året var som følger:

Fersk: 6,1 % Frys: 76,9 % Salt: 16,8 % Heng: 0,2 %

For perioden 82-85 var den prosentvise fordelingen:

Fersk: 5,3 % Frys: 80,0 % Salt: 12,4 % Heng: 2,3 %

Den prosentvise andelen av torsk for 1986 var 46 % mot 33 % for de 4 foregående år.

Som for 1985 ble seinotfisket totalfiasko. Ingen fartøyer fra Øksnes leverte sei fanget med not. Garnf1sket ga bedre resultat en året før. Det samme gjaldt for line selv om kvantumet var lavt sammenlignet med tidligere år. Resultatet for juksabåtene var svært dårlig. Ilandbrakt kvantum var langt under halvparten av året før som heller ikke var noe godt år. Snurrevadkvantumet økte der1mot. Dette som en følge av økt deltagelse i f1sket.

15

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR.

Ant.mat- fiskanl.

4

konse- sjonsv.

26.000

ant.sette- fiskanlegg

2

konse- sjonsv.

400.000

ant.skjell- anlegg

1

ProduksJon tonn rund vekt.

Laks Ørret Annet Skjell

60.000 25.000

Skogsøy Fiskeoppdrett A/S og Alsvåg Fiskeforedling A/S fikk s1ne konsesjoner henholdsvis 1982 og 1984. Begge anleggene kom igang 1 1984. Første året det ble solgt fisk var 1 1985. Et kvantum på 25 tonn. I 1986 ble det solgt 75 tonn. Av de to selskapene som fikk konsesjon 1 1986 kom et anlegg seg i dr1ft i 1986. Det andre anlegget kom i drift i 1987.

I 1986 g1kk utbyggingen ved Elvenesstrand Smolt A/S for fullt.

L1keledes var det for Nyksund Smolt A/S.

V1dere kan nevnes at utbyggingen av Biomar foreg1kk for fullt.

Fabrikken ble åpnet våren 1987.

Av prosjekter som nå er under utredn1ng er Myre Havbruk svært interessant. Her tar man sikte på bl.a. å utprøve andre

fiskeslag i oppdrettssammenheng. Dette arbeidet vil skje ¹ samarbeid med forskningsinstitusjoner, fiskeriadministrasJon m.v.

Interesser for skjelldyrking er også stor. Foruten

forsøksanlegget på Steinland har 2 stk. 1 løpet av 1987 fått konsesJon. Ved rapportens utstedelse ligger 2 nye søknader inne t i l behandling.

Med det initiativ og den Interesse som v1ses av næringslivet her i kommunen, må en kunne anta at Øksnes vil få en rimelig andel av utbyggingen som v1l skJe i denne næringen her nord.

16

6. LAN OG FINANSIERINGSKILDER

6.1. STATENS FISKARBANK

LAN I STATENS FISKARBANK Kjøp av brukt fartøy Rep. av motor/skrog etc.

Ny motor Utstyr Div.:

Arbeidsmiljøtilskudd:

Redskapslån:

Kondemnering:

Kondemnering -motorhavari:

Tilv1rkningslån:

Kjøp av nytt fartøy:

LK - lån:

Energi øk.-lån:

SUM

Søkt rentestøtte av

C5 personer) samlet beløp:

Kommentarer:

kr.

kr.

OMS ØKT INNVILGET

17.645.000,- 11.965.000.- 792.000,- 412.500,- 250.000,- 100.000,- 239.000,- 239.000,- 34.000,- 2.052.000,- 1.050.000,- 35.810.000,- 22.000.000,- 2.313.347,- 100.000,-

35.000,- 35.000,-

59.135.347,- 35.935.500,-

65.990,-

Omsøkte lån i Statens Fiskarbank kr. 59.000.000,- d.v.s.

17.000.000,- lavere enn året før. Den store etterspørselen av lån de siste to år er spesielt begrunnet i utskiftingen av

Myrefisk 1 og Prestfjord. Videre har en del andre trålere fått lån i forbindelse med opprustning og modernisering. Som det fremgår av fartøystatistikken, er også en del eldre fartøyer innkJøpt av redere 1 kommunen.

Innvilgelsesprosenten for 1986 var på 61 %mot 32 % året før.

I 1986 ble det som i 1985 foretatt betydelige Investeringer for å bedre arbeidsmiljøet ombord 1 fartøyene. Dette er en effekt av de f1nansieringsendringer som er s t i l l t t1l disposisJon for sådanne formål.

17

Det ble ikke avsatt midler t i l kondemnering av eldre og uhensiktsmessige fartøyer.

6.2. KOMMUNALE LAN/TILSKUDD.

Oversikt over bevilgninger/anbefalinger fra Nærings- og sysselsettingsutvalget.

Tilskudd etter prosjekttype

Planlegging, analyse Markedsfør1ng

Inform./org./Annet

Tilskudd etter næring

Fiske

Fiskeoppdrett Jordbruk

Industri

Handel/service

Reiseliv

Ant.saker 4 l 2 2 8

Ant.saker

l l 2 2 2 1 9

15

Innvilget Anbefalt 21.000,-

30.000,- 32.611,- 75.000,- 21.000,- 137.611,-

Innvilget Anbefalt

5.000,- 2.500,- 13.000,-

35.000,- 8.000,-

27.611,- 21.000,- 70.111,-

Lån av næringsfond etter næring

Fiske

Fiskeoppdrett Jordbruk

Industri Reiseliv

Ant.saker 2

1 l l l l 1 8

Innvilget Anbefalt 125.000,-

500.000,- 100.000,-

200.000,- 10.000,-

75.000,- 60.000,-

370.000,- 700.000,-

7. TILTAK

7.1. HAVNEUTBYGGING

Øksnes kommune har gJennom de senere år fått løst en rekke havneprosJekt. Av disse kan nevnes:

Stø

Bre1strand Klo

Alsvåg (gJenstår en del opprenskn1ngsarb. og bygg1ng av ny kal) Av øvr1ge arbe1der som har vært foretatt l i t t lengre t1lbake er mudr1ng 1 Myrevågen.

Andre havneforetak:

Myre: I t1lknytning t1l denne havna kan nevnes:

l. Bygg1ng av f1sker1serv1ceka1 (Holmen)

2. Bygg1ng av f1sker1serv1ceka1 (Indre havn, Sommarøys1da>

3. Mudr1ng 1 tilknytn1ng t i l ka1utbyggingen

Bygging av f1sker1serv1ceka1 på Holmen er beregnet å dekke behovet for den større havgående flåte, mens det 1ndre området skal dekke behovet for m1ndre fartøyer. Kommunen må 1

t1lknytning t1l ka1utbygg1ngen klargJøre det bakenforliggende arealet for fisker1serv1ceformål.

Av øvr1ge t1ltak ¹ Myre havn kan nevnes:

1. Mudr1ng av 1nnløpet 2. Bygg1ng av dypvannskal

3. Tilretteleggelse av fortøyn1ngsplass for lystbåter 7.2.

ØVRIGE PROSJEKTER 1987 OG VIDERE FRAMOVER.

- Utbygg1ng/modern1ser1ng 1 f1skeindustr1en. CDette gJelder spes1elt for anleggende på Myre og Stø)

- Strukturt1ltak for fiskemottakene 1 Øksnes Vestbygd.

- Utbygg1ng Nyksund Smolt

- Utbygg1ng Elvenesstrand Smolt - Utbygg1ng oppdrettsanlegg på Stø - B1omar

- Oppstart div. skJellanlegg - Flåteplan Øksnes kommune - Fisker1serv1ceanlegg

- Kartlegg1ng av lokal1teter oppdrett - Myre Havbruk A/S

Som i

1985

1986

"Fiskeriene vil også i den nye planperioden være den viktigste næringsvei i kommunen.

Øksnes kommune må derfor fortsatt arbeide for å opprettholde det tidligere Ilandførte kvantum og om mulig medv1rke t1l økning av dette.

Med bakgrunn 1 de s1ste års utv1kling og milJømessige krav t1l fartøyene, ønsker Øksnes kommune å stimulere t1l en

modernisering av fiskeflåten.

Øksnes kommune vil aktivt støtte opp om arbeidet med å motivere ungdom t i l fiskeryrket. I dette vil arbeidet med videregående

skoletilbud Innenfor fiskerifag stå sentralt, men også nåværende ordning med valgfagtilbud 1 grunnskolen vil bli opprettholdt.

Kommunen v1l g1 økonomisk støtte eller nær1ngslån t i l ungdom som ønsker å skaffe seg egne fartøyer.

Det er en hovedmålsett1ng å opprettholde de fiskemottak som trenges for at fiskerne kan få levert sin fangst uten for lang gangt1d.

Det er en målsetting å medvirke t i l en større bearbeidingsgrad av råstoffet innenfor kommunen før dette sendes ut. Enkelte deler av kommunen har hatt svak råstofftilgang. Med bakgrunn 1 dette v1l Øksnes kommune sette i gang tiltak for å bedre

råstifftilgangen for fiskeværet Stø.

Kommunen ser det som en høyt prioritert oppgave å bedre tilgangen på råstoff og derigjennom øke antall sysselsatte Innenfor fiskeindustrien."

~~~