• No results found

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "KORT OM TJENESTEDISTRIKTET "

Copied!
60
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET

- Tjenestedistriktet består av kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy og Vevelstad.

- Distriktet ligger helt sør i Nordland fylke og grenser opp til Nord-Trøndelag.

- Samlet areale for tjenestedistriktet er 3.182 km2 eller ca. l.S ganger størrelsen på Vestfold fylke - Innbyggertallet er totalt ca.

12.000.

Fiskeridata for tjenestedistriktet under ett:

- 277 fiskere, herav 203 på blad B.

- Ca. 90 helårsdrevne fiske- fartøyer, herav 17 over 40 fot.

- 4 fiskeforedlingsanlegg (2 ute av drift)

- 5 mottaksstasjoner - 10 fiskeoppdretts-

konsesjoner, herav 3 klekkeri.

o

BODD

KORT OM KOMMUNENE

Brønnøy:

Areale: 1.234 km2.

Ant. innbyggere: ca. 6.800.

Adm.senter: Brønnøysund Sømna:

Areale: 195 km2.

Ant. innbyggere: ca. 2.200.

Adm.senter: Vik i Helgeland.

Vevelstad:

Areale: 530 km2.

Ant. innbyggere: ca. 720.

Adm.senter: Forvik Bindal:

Areale: 1.223 km2.

Ant. innbyggere: ca. 2.200.

Adm.senter: Terråk

(3)

·-

'-

,

~~~

.. o

j

V

<!p

l ;. l l

o

Bi) ' ,. l l

Q ,, ;

o ' l

,

l \

.

~ ,.

&o. \ l , .

\

'

J"

\

':

(t \

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

Ret.tledninqstienestens virksomhet og funksjon 1.1. Kontoret

1.3. Korrespondanse

1.5. Deltakelse i utvalg. nemnder. råd og komiteer 1.6. Tjenestereiser utenfor ~jenestedistriktet

1.7. Fiskerinemndene

i .: a F i Ei}~er-· i 1-1err11-iCla -1 .l. Brønnøy

l 7 b Fiskerinemnda i Sømna

•i 7 i== F i :::;ker i nemnda l Vevelstad

..!..

l '7 l d FisJzerinemnda i Bindal

1 o u a. Møtevirksomhet i fiskerinemnd.:t i Brønnøy i :8 :b:

Møte

'·l i r·ks

ornh et

l fi;::~kerinernnda l

Sømna

1 .8. c Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevelstad

i ;: .. _.:':\_i,.: i':i rl Iviøte\lirksomhet l fiskerinemnda i Bindal

1.9. Viktige fiskerinemndssaker

1=9=a= Viktige fiskerinemndssaker

i Brønnøy 1.9.b. Viktige fiskerinemndssaker i Sømna

i:9,c, Viktige

fiskerinemndssaker i Vevelstad 1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Bind~l

1,10,

Erfaringer

med tjenester 1 beretningsåret 2. Sysselsetting i fiskerinærinqen

2, i, Fi;::~ker-rnanntall et

2.l.a. Fiskermanntallet 1 Brønnøy 2 ~ 1 , :b: Pi sker-rnannta l l

et

1 Eiørnna 2.l.c. Fiskermanntallet i Vevelstad 2 =i= d = FiBke:r·manntallet 1 Bindal

(5)

2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet

.-l .-,

a~ By:=: se l setting i fore dl ingsleddet

,:.,

' ~

2 ... L. • j_) • 1-. Sysselsetting i foredl ingsleddet

-') 4)

c Sysselsetting l foredlingsleddet

u ! ~

2 .-l .:.., d. Syssel E:et ti n~r l foredl i n~r:=d

eddet

2:3: ByBBelsetting i

oppdrettsnæringen

., .::.., 3 a Sysselsetting i oppdrettsnæringen

'-:1 ... : :3 : b : EJ·y· 5

Be l

B

ett.

i 11 ~f

.

..!. oppdrettsnæringen

2 ~' ':l c Sysselsetting i oppdrettsnæringen ,-, ~ : :3 : el Ei)-'SE.:e l sett i n~r i oppdrettsnæringen

2. 4. Avl edet vir}~somhe.t

2 : q ,1 : t_1_ : A\' l ed et. '·l i :eks omh et. i B:r-·ørll-tØ)T

.,

4

b Av l edet virJ\:somhet i Sømna

L..

'J 4 {_: A\,~ l

edet

~ .. /i r~ J.::e~ ()tlif-1 et. Ve•Ie l ~:tad

~ : : : ..L

' ] .::... 4 d Avl edet virksomhet i Bi nda l

:i ~ F i s 1< e f l ct t en

3.1. Merke~egisterdata

3:l:a: Merkeregisterdata

for Brønnøy 3.1.b. Merkeregisterdata for Sømna j,l.c.

Merkeregisterdata

for

Vevelstad

3.1.d. Merkeregisterdata for Bindal 3.2. Konsesjonsbilde

3.2.a. Konsesjonsbilde for Brønnøy 3.2.b. Konsesjonsbilde for Sømna 3.2.c. Konsesjonsbilde for Vevelstad 3.2.d.

Konsesjonsbilde

for Bindal 4. Foredlinasleddet

4:1: FiBkebedrifter/mottaksstasjoner

l Brønnøy

1 Eiømna i Vevelstad i Bindal

i Brønnøy i :=;ømna i Vevelstad i Bindal

4.1.a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Brc~nn\75Y

4.1.b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Sømna 4.1.c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevelstad 4.1.d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Bindal

(6)

4.2. R&stoff. produksjon, kvantumsutvikling

4.2.a.

H8.stoff, produksjon, kvantumsutvikling 4.2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling 4:2.c, R.;stoff. produksjon, kvantumsutvikling 4. 2.d. Råstoff .. produksjon, kvantumsutvikling

5: FiBkeooodrett/akvak~ltur

5.1.a. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Brønnøy

5,

i,

b,

FieJ.:.:eoppdret t,/~:kje

lldyr·king

1 E;ørnna 5.1.c. Fiskeoppdrett/skjelldyrking i Vevelstad 5 .1. el. Fiskeoppdrett/skje

lldyr·king

1 Bindal 6. Låne- og finansieringskilder

6:1= etatens Fiskarbank

i Brønnøy i

E:ømna

i Vevelstad

l

Bindal

6. l .a. Søknader om lån l Statens Fiskarbank, Brønnøy 6.1 .b. Søknader om lån i Statens Fiskarbank, Sømna 6:1' c' Eiø1-:.:nader om l8_n -i ..!. c;t.a tel-l~~ F i sJ<.:arbank .. Vevelstad 6.1.d. Søknader om l&n i Statens Fiskarbank .. Bindal 6=2=

Kornrnunale fond til

fi;:::ke:cifor-rnd.l

6.2.a. Kommunalt fond til fiskeriformål i Brønnøy 6 ~ 2 = b, I{on:1rrnJ.na l t l d.n ti l f i ;,:~ker i f ormd. l i Sømna

6.2.c.·Korrununalt fond til fisJ<:eriformål i Vevelstad

6.2.cl. Korn.munalt lån/tilsJ:.:ucld t i l fiskeriformål i Bindal 6.3. Andre lane- og finansieringskilder

6.3.b. Sømna 6.3.d. Bindal

(7)

7. Tiltaksplaner

7, 1. Reviderin<;r og rullering av ti l taksplaner i kommunene - Hovedoppstilling

'1 ~- : i : a. : Hevider·ing og ru l lerin~r av hovedoppsti l l ing Brønnøy

/. 1 :}) : Re,/icler·in~r og t"'t! l ler ing av hovedoppsti l l ing Sømna

7 ; 1 : c Re'-./iderin~r O~i i--·: 1 1

.l.. 1_( .l. ler ing av hovedoppsti l l ing

Vevelstad

7 ·l j_ , et _, Reviderinq og rullering av hovedoppsti l l ing

Bindal

(8)

1; RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

1.1. Kontoret

Fio1<'i:tr-i1-~~ont.o:ret ha.r

Tot.a 1

t

diBp()neYes byggets 2, etasje.

leide c:a = 110

lokaler i Storgaten 2 i Brønnøysund.

m2 (inkludert andel av fellesareal)

i Kontorlokalene er lyse og trivelige og har en alminnelig høy standard.

1.2. Personalet

Følgende stillinger for Brønnøy, Bindal~

har i 1989 vært underlagt Sømna og Vevelstad:

- Brita Kroknes,

kontorassistent~ fast - Kåre Laukholm, saksbehandler, fast

- Arnt OlBenj fiekerirettleder 0563?

fast

-Marilyn Andersen. rengjøringsassistent. fast

1.3. Korrespondanse

Inngående brevjournal 1989: 720

Utg&ende brevjournal 1989: 1125

1.4. Møtevirksomhet/viktige prosjekter

fiskerirettlederen

1. !!Havb:r·uk;::~p:r·osjek.tet;; h~u:-· enga.sjert ;::e;r 1 e:n :cekke pr·o;::;jeJ.zt 1

1989. Etter en innledningsfase hvor prosjektet har favnet noks~

VIdt

uy arbeidet med mange

ulike

oppgaver? har en valgt A

konsentrere innsatsen omkring færre og tyngre pro::::_iekt (bi p:r-oclu}~t/ ft)Ypr·oclukB j ()li.= sl a.kteri~;t:r·ul--:tu:r·en.

flat

f i ~~k-

prosjektet, skalldyromsetning, kompetanseheving).

2 = I 1988,/1989 Prosjektet

ble det

sakalt flatfiskprosjektet fullfinansiert.

er nærmere beskrevet i t\rsmeldingen for 1988.

liHa\.rb:r·UJ{sproB j e}~tet

;;

,/f iskeri}{ontoret ha:r· i '--/a:r·et.att sekretariatsfunksjonen fram til prosjektleder ble ansatt oq

(9)

tilt:r.;dte juli 1989. Styringsgruppen for ''havbruksprosjeJ<.:tet'' er samtidig styringsgruppe for flatfiskprosjektet. Arbeidet i 1989 har bestått i en grov kartlegging av aktuelle lokaliteter foy· tide·vannsclrevne oppdrettsbasseng. Arbeidsmetoden har vært kartstudier og fe l tar be id. Forsknings de l en (NLH, A.~=:) har kOllifitet

godt

i gang med eiendomsregistrering, vurdering av eiendoms- r-etten ;::1arnt for·holdet ti l korrmi.unal planle~r~rin~r:

J: i1Htt\.r.J:~r-ukopr·oeje1\tetii ble 1 i988 engaE:jer·t a.v LenJ{a- sekretariatet i Nordland til

a

utarbeide sjørapport for Sør-

Helgeland= I

mare

1989

forela rapporten. Det er ogsA utarbeidet kart spesifisert pa miljø, bruk, infrastruktur og spesial- ornr&der·, Herunder· 1-1ar- f i skerikontoret utarbeidet en re l at i\/

detaljert registrering av den tradisjonelle fiskerinæringens

bruk av

kysteonen, Dette kartmaterialet er under bearbeiding/

trykking ved Nordli:~.nd Fylkes Fiskarlag/Nordland Fylkeskommune.

4. ProejeJ.;~t

iiHa.\tbeite

med liiJ<~; p§_ Sør-Hel~reland'' ble ført videre og bragt et langt skritt framover. Havforskningsinstituttet utarbeidet i

1989

(dat. 23. nov. -89) et fullskala havbeit~­

program pa aktuelle arter i norske farvann. I prosjektplanen er

Helgeland/Vega

lansert som ett av 2 steder hvor det bør utføres fullskala havbeiteforsøk med laks. I desember -89 ble arrangert

et. rnøte P~- Ve~ra med be:t-·ørt e i nt.eres~:enter· der en ~r jennomgikk prosjektet samt drøftet arbeidsplan, lokal organisering m.m.

5 = Fø:r·ste ht:1.lvår

1989

~rikk rnye ,3_'-/ ticL::t ti l I!Helgelancl~:pald<en".

Fiskerikontoret og "Havbrukspros j ektet bisto d~e.n lokale

arbeidsgruppen med

~ utarbeide næringsutviklingsplaner fQr korrununene p~ Sør-Helgeland. Rent konkret utarbeidet vi

}{t:tp it l ene BCHit

omha.nd

l et f i ske:r·i- o~r ha\/b:r·ukE:næ:r·i ngen. V~rt

kontor ble også trukket inn i det avsluttende samordnende

arbeidet

som

til

slutt endte opp i en næringsutviklingsplan og tiltakspakke for ytre Helgeland. I april 1990 deltok vi p~ en

fiBkerikonferanBe

i

regi

av Helgeland Fiskeriselskap der siktemålet var ~ videreutvikle m~l og strategi for fiskeri-

- .- •- -- t- _.· -~ .-.; - -- - • · l i H' -1 - - l

= ;-

-1 - , ; - - 1 r}.r-= ·-! l 1"') - t -.: r " -1- - -

nærln~ren_, B01fl G!l ufJIJ-Ø-~lllt~ ct·,.-: ~~.i.~fe. culu::}tJct.r\.-.. G l l . L-e_- -!lcer·e

arbeidet med pakken ble organisert gjennom egne arbeidsgrupper på

hvert

aatsin~rsonn--·ade, !iHa.vb:cukE:pr·osjektet l l v/prosjektleder Bernt Stranden. ble

slutten av aret ble

arbeidsgruppen.

oppnevnt i uta:r·beidet

arbeidsgruppen en foreløpig

Havbruk.

PA

ra.ppc)rt fra

6: I februar

.~t\,-'tloldte Brønnøy 1\:om.rriune et rnøte om igan~rsetting av arbeidet med kystsoneplan. Tilsvarende problemstillinger er clr·øftet med Ve\1e l stacl kc.imrnune. Fiskerikontoret og

"Havbruksprosjektet'~ har utarbeidet følgende grunnlagsmateriale

BOTfl }{an

nyttes

i dette arbeidet.~

(10)

T~..:pi f i;:::eJ:-·int;_rsrapport for SJøomradene pa Sør-Helge l and, LenJ<a (datert 25.03.88).

- Sjørapport for Sør-Helgeland m/kart. Lenka (datert 14.03.89).

- Kartfesting av den tradisjonelle fiskerinæringens

bruk

av

kyBtBonen

i tjenestedistriktet.

Utarbeidet mAledata (temp. salinitet. strøm m.m.) for en

regional egnethetsundersøkelse.

I ti~legg innehar kontoret annet relevant materiale utarbeidet av andre Instanser:

kartlegging datert 6.7.86 av viker og sund for lAssetting av sei og sild samt områder for landnot og sildesnurping V/Brønnøy Distriktsfiskarlag.

kartlegging av poller/kystnære vann for produksjon av marin yngel v/Fiskerisjefen i Nordland.

Flatfiskprosjektets kartlegging drevne basseng skal ogsA inng&

av lokaliteter for tidevanns- som grunnlagsmateriale for de deltakende kormnunenes kystsoneplanlegging.

Erfar·in~rene hittil rned ky~:tsonepla.nar-·beidet i }::ornrnunene. er at det er vanskelig A fA tilfredsstillende framdrift.

Sekretariatsfunksjonen er tildels uavklart og det er vanskelig for kommunene A fremskaffe ressurser til A forestå en slik omfattendef ekstra oppgave.

7. I januar 1989 forelA rapporten "Fra. biprodukt ti l for" orn

:::::lakter·L::~truktur··en .t ha'-.!bru}.:::::næ:rin~ren pd. Sø~-Helgeland o~r

organiske biprodukter og foredling av disse til for. Ang.

slakte:r--ist:r--ukturen.. konkluderer· rapporten med at det vi l være viktig A satse pA slakteanlegg som omfatter et relativt beg:r-ene:et ~fBCi~r:r·afisk omrade' Utvikl incren pd. ::::~ykdom::::::::iden,

transport. og veterinære krav m.m. understøtter en slik konklusjon. Jfr. ogsA foreløpig utkast om slaktesonen 1

Nordland fylke.

NAr det gjelder utnyttelse av organiske biprodukter til f6r, er rapporten positiv både m.h.t. økonomi og teknologi. Etter at den lokale f6rprodusent gikk inn, har forretningsideen blitt

pre~entert for flere interessante aktuelle samarbeidspartnere.

Men

'-li ha.x-- enn~. iJ(}:;:e lyktes i d. "J:.:nytte ti l oss l! en bedrift ::::orn kan overta forretningsideen og føre den i mål.

8. I ean1a:r·beid rned oppcll··ett::::næ:r-infren i omrd.det., fikk en gjennom arbeidskontoret for Sør-Helgeland finansiert et kurs i røkting

t_)~l produksjon i T!la.tfiskoppd:r-ett. Fi::::d-:.:eriJ-:.:ontoret og !IHavbruks- prosjektet'' sto også for kursgjennomføringen (teknisk/økonomisk og faglig) i samarbeid med Brønnøy Laks A/S. I underkant av 20 personer deltok. Kurset hadde en varighet pA 480 timer, herav

120

timer teori= Kurset var vellykket i den forstand at flere fikk jobb på oppdrettsanlegg og at noen valgte

a

skolere seg videre innen havbruk;

(11)

9. Arbeidskontoret for Sør-Helgeland arrangerer &rlige arbeids- markedskonf eranser/ i dedugnader med de kornrnun.:t

l

e/re~r i

on.::t le tiltaksapparatene.

Erfaringene med disse konferansene har vist seg ~ være svært positive. Nevnte havbrukskur:::: (pkt!

8) ble

igangkjørt nettopp

som en følge av konferansen i nov. -88. Jeg

h&per arbeidskontoret vil videreføre denne arbeidBrnetoden=

10: Det

eY ogBa i

1989 avholdt flere rnøter

med

Sør-Helgeland

Oppdretter lag. Ternaene har vært r·.:tpporten orn :=:l

akter

i-

Bt:r-:u}~tur:-·en_/ f~~)r-p:r·oclu}~B j on_. Lenka.. \?eter i næ:r-e f or·ho l d _. øk(:>nor11i

m.m. Denne kontakten med næringen er meget verdifull for oss.

11:

Skolering

og

kompetanseheving

er nøkkelord som gAr igjen i diskusjon omkring næringsliv og sysselsetting. Ikke minst er dette sterkt unde:r-·st:ceket i i\He l~re land:::: pakken!!,

"Havbruksprosjektet" v/prosjeJ.(tleder Bernt Stranden var en av initiativtagerne t i l

etableringen av

Helgeland

Faglige

Forum Akvakultur. Det best~r av representanter fra veterinærer.

Kontrollverket; rettledningstjenesten.

Tjøtta

rnønsteranlegg,

Tjøtta forskningsstasjon, oppdretterne o.a. Tema

for

første }{onf er-·t:tDBe i e.ept!

-89

·var· ve ter· i

nære

fc::n--·ho

ld (

::::ykdorfl::~­

situasjonen) og Lenka-rapporten for Nordland.

12, FiBh-:er-·ikontor-·et,l' ilHa\IbruJ.z;:;pr·os

jekt

et H t1a:r·

cu--·be

idet en ~r<::::cl de l med nye oppdrettsarter. og bistAtt ~tablerere. Her kan BpeBlelt

nevnes fangst

oq

oppdrett av

al,

kr&kebolle-

pros j ektet, havabbor og "nye ! l ska l l dyr arter.

13,

FiBkerinæringen

1

Brønnøy

har g~tt

gjennom

store rystelser

de

to siste Arene. Hele 6 større fiskefartøyer er g&tt ut av drift eom

følge

av

økonomi;:;ke

vanskeligheter. dødsfall

og

forlis. De aller fleste av disse fartøyene har attraktive

konBeBjoner/fieketillatelser. Pr. 31.12.89

er

2

av disse ''konsesjonsfa.rtøyene'l solgt ut av kommunen.

Brønnøy

1-1t:tY i

løpet av vel ett Ar·:::: tid !lmi::::tet

l ! ca.

50

arbeidsplasser i flAten. Det verste er imidletid.tapet av 3 ung-e_, reeeur-·BBter-·ke reder·e/-'høved::::rnenn.

Fiskerinemnda/fiskerikontoret har tatt flere initiativ for A

berge

utBatte fiskefartøy/kon::::esjoner.

I

juni ble avholdt et møte med lede l sen i Brønnøy konunune der en gjennomgikk

fartøyBituaejonen

uy

drøftet

aktuelle

tiltak. I vedtak sak

47/89 frenunet nemnda forslag om at korrununen sti l l er ti l diBPOBiBjon kr, 800:000,- til kjøp/gjenkjøp av fartøy med konsesjoner. Kommunen sluttet seg t i l nemndas vurderinger.

HY'llk ct\l

midler-· fra

nær·ingE:fonclet til formalet er desverre enn&

ikke avklart med Konnnunaldepartementet.

(12)

14, Lyspunktet p~ fartøysiden i 1989 var at familien til avdøde John Pettersen klarte ~ realisere rekefrysetraleren som rederiet har arbeidet med siden 1986. I desember klappet nybykiget iiB:r·ønnøybas'' :=:tort 42.5 meter, til kai i Brønnøysund ..

og gikk umiddelbart ut

pa

feltet.

15: Ogaå den mindre

kystflAten sliter tungt økonomisk som følqe av ressurssvikt

pa

de viktigste fiskeslagene. Forsøk med

havtein~r

og

arbeidet

med a

dra igang et fiske pa

&l,

er tiltak for

a

skaffe denne flaten nye inntektsmuligheter.

16:

FiBkerikontoret bisto fiskeindustrien 1 Brønnøy med

a

utarbeide søknad om kondemneringstilskudd for ett anlegg og

ti

l Bl~ot

t ti l

Bttff1arbe i dst i l tak, E:øknaden ble fr·ernmet i rnars 1989. Kondemnerinqstilskott ble innvilget. men tilskott til samarbeidstiltak ble pa det foreliggende grunnlag avslAtt.

Brønnøy Fiskeindustri A/S (samarbeidsselskap for fiske- industrien i Brønnøy) ble imidlertid stiftet i april 1989.

BAde Norges RAfisklag og Norges Sildesalgslag bidro med midler til a}{Bje}zapital o~r drift;:;J.zapital. Det har allike\tEd ikke vært mulig

a

få igang ny drift

pa

Stortorgnes i 1989.

17 ~ Fis}~e:cikonto:r-et. har· bi;::tatt Veve l stad kommune i forbinde l se

med etablering av nytt fiskemottak (mottaksstasjon) pa Forvik.

Bakgrunnen er at ~ksisterende anlegg er. i en slik forfatning at det ikke lenger tilfredsstiller forskriftenes krav til fflOttak/·'paJ{king ct'·/ fis}:,:, Kornn1unen .. har a\lhcddt fler-·e rnøter i saken der vArt kontor har deltatt. oq i november 1989 ble f:rennnet BØknad om finansierin~r a\l et komtdne:r-·t fis}:;:erriottaJ< o~r }communal t lagerbygg. Bygget utformes slik at aktuelle

tilleggBaktiviteter enkelt

kan

innpasses.

18. Fiskere i Sømna og Bindal tok i 1989 initiativet til et prosjekt for ~

ra

belyst arsakene til nedgangen i fjordfisket

sam~ g~ anvisn~nger pA aktuelle tiltak/virkemidler !o~.A øke produksJonsgrunnlaget. I september 1989 n1e utarne1aet et prosjekt "rehabilitering av fjordsystemene i Bindal" .. som ble behandlet

av de

lokale tlskeriorganisasjonene og deretter ekspedert Havforskningsinstituttet til vurdering.

;;Ha'-./b:cuksp:r-·o;::jektet1'/fi;::kerikontor·et deltok flere møter rned fisJ.cerne/de berørte kommunene i denne saken.

Fortsatt

utgjør

reine kontoret. Her kan nevnes:

forvaltninqssaker hovedarbeidet ved garantiordningen for fiskere, A-trygd og feriepengeordningen, kostnadsreduserende driftstilskudd~

lAnesøknader o.a. (Statens Fiskarbank).

kondemneringsordninger. tilskottsordninger over fiskeriavtalen

(arbeidsmiljø~

energiøkonomisering

o5v.), - fiskermanntallet.

(13)

- merkeregisteret.

oppdrettssaker.

- erverv av

fiskefartøy/fisketillatelser.

Av nye arbeidsoppgaver som er pålagt oss de siste Arene skal

Bi:B:r·l

i g

ne'Ines

~

- kystsoneplanlegging m.m.

- kontroll av oppdrettsanlegg

I den g~ad kontoret har kapasitet bistår en også i

tlnanaier1ngas0knad~r

o.l. overfor DUF

a utarbeide

finansieringskilder. Dvs. mere tiltaksrettede saker.

Piskerirettlederen og konsulenten har

videre deltatt i møter

og

årsmøter. bAde i lokale og distriktsfiskarlag. Denne kontakt synes ,& V~Y~ n}•tti~f fO:-( be~f~fe

parter,

1.5. Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer

Observatør

(med

tale og forslagsrett) i Brønnøy næringsstyre.

- Medlem i styret for fondet for fiskemottaksstasjoner i Nordland.

Medlem

i

Rettledningstjenestens etterutdanningsutvalg (REU).

- Obs~rvatø~ ~ styring~~r~ppen_for tiltaksp~an ~or havbruks- Iitf:"fl

ngen

1

..drønn

øy, lJl

nna

1 •

t1ønn1a

o~L

Ve'-./e

1

;=:tan.

- Deltar i bygningsrådets møter (når det behandles saker av tie t.)r el 1-1 i 1-1 ~f f (:} r-· f i Ei l~ e =r-· i 1-læx-· i 1-1 ~fe 1-1 ) ,

Medlem i prosjektgruppe for havbeite pA Sør-Helgeland.

Fiskerirettleder:

26/4 Sandnessjøen 18-20/11 Bodø

21/12 Gladstad

Møte

i

prosjektgruppen for havbeite pA

Sør-Helgeland.

. Strategisaml ing/Næringsutvikl ingsplan V/Helgeland Fiskeriselskap.

'Rettledersamling/personaltreff.

Møte om havbeiteprosjektet.

(14)

Konsulent:

Dato~ E;t.ecl! ;Formal med reisen:

---~---

17/10

17-19/11

oa.nclnese:

j

øen

g i !

IMøte fiskerinæringen/forsvaret.

!Persona. l treff

~v r~i5~rimø~er 1

tjenestedistriktet

skal nevnes:

Fiskerirettleder:

Dato~ EitecL

24./1

16/3 Vil< i He l~re l and 11/4 Gaupen. Bindal 14/12 Brønnøysund

1.7. Fiskerinemndene

Repr. navn

Didrik Didriksen

'.~---,' .. .: .-_-•• _-r-·l··r·l, ... ~ - -:. _ rnec. _-z· ~:·.· -l r·e L::; en:

!Sør-Helqeland Oppdretterforeninq

{l'' j H Ø te ,-· \..·• 111'-l ..J l d- }--';.. t;::,. '-'.i ~--.l· Cf ,_, t ·.L '\•'•jll,:--~.1 o ·-· '-'-'· t 1 i -,.··p. l-l ·-·l rr·· _ l : .!1 : ·r···· -

~M~te om_~jordprosjektet i lBlndalstJordene.

Møte med

NLH. As

m.fl.

om

tidevanns- drevne oppdrettsbasseng.

Informasjonsmøte - Sør-Helgeland

:oppdretter+oreni~g.

Adresse

8900

Brønnøysund (formann)

Roy Kildal . . . 8908 Toftsundet

SolbJørg Storvik ..

= : = = = =. = 8965 Nevernes Gunnar Tro

GunnaY Mortenaen

Va.ra.repr.

Helge Klausmark . . . .

Annft Ni l

BBen , , , , = = , , , = , = = ,

Arvid Lande Bod i l Pet.t~:r·aen

8910 Skillebotn 8900

Brønnøysund

8908 Toft;:::undet

8965 Nevernes

8900 Brønnøysund

8950 Tosbotn 8900

Brønnøysund

(15)

1.7.b. Fiskerinemnda i Sømna

Repr,

Adresse

Sverre

Barbro

Storvik . . . .

Petterc;en

Torgeir Tausvik . . . .

n 1

fl:-·~cl r~~~je

r-i

= = : : : = = = : : ~ : = : Klara Storvik . . . .

Vararepr.

Ea~ina:-c EJto:t-·'-?ik Irene Ulriksen Gunn Hjelmseth

8925 Brekkeidet 8924 Vik

8924 Vik 8920 Be:r·~r

8925 Bt~ekke idet

8925 Brekkeidet 8920 Berg

8924 Vik

8925 Brekkeidet

1.7.c. Fiskerinemnda i Vevelstad

Repr. Adresse

Harald Henriksen

Ingunn Sørensen . . . .

Randi Velle

Ande~Ben

Magnor Andersen

Vararepr.

Oddbjørn

Nerg~rd

... .

Bjarne Hansen . . . . Arne Andersen

Li l ly Hel fresen

Johan Ingebrigtsen

8978 Hesstun 8978 Hes;:::tun 8872 Kilv~gen

8885 Stokkasjøen 8870 Visthus

8976

8976 Forvik 8872 Kil \la~ien

8870 Visthus 8870 Visthus

(16)

1.7.d. Fiskerinemnda i Bindal

Repr. Adresse

PtY

Mathisen ... .

Lisbeth Berq Hansen ... .

:Gclmu.n(t

Edva.1~·clsen . ~ . , , ... . ii.rmand Kje l l sand . . . .

ua~rny·

.r:

:Br-~Ii1-m1o

:

= • = • , , = , •

Va.rarepr.

Otto KB.tvik Sonja Holm

Sverre Bøkestad R·:tl:-. tt l ;=l

EI-·

i}~ Be 1-1

8948 Harangsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8937 Røytvoll

8930 Bindalseidet 8934 Nordhorsfjord 8930 Bindalseidet 8940 Ter-r.§J<

1.8. Møtevirksomhet i fiskerinemndene

i.a.a. Møtevirksomhet

1

fiskerinemnda

i

Brønnøy

Det ble

t~ e1"1 ;:~ E dl e

t

avholdt 10 (6) møter i fiskerinemnda i Brønnøy i 1989 og

84 (101) saker, Samlet

møtetid var 34 (29) timer~

Tallene i parantes er for 1988.

Det ble avholdt behandlet 15 (11)

4 (2) møter i fiskerinemnda i Sømna i 1989

saker. Samlet møtetid

var 11 (4)

timer.

Tallene i parantes er for 1988.

og

(17)

1.8.c. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevelstad

Det ble

avholdt

4 (3)

møter og behandlet

22

(17) saker i fiskerinemnda i Vevelstad i

1989.

Samlet møtetid var

10.5 (6.5) t

irner·.

Tallene

i

parantes

~r

for 1988.

l.S.d. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Bindal

Det

bl~ ~vholdt

4

(3l

møter

oq

behandlet 22

(17)

saker

1

fiskerinemnda i Bindal i 1989. Samlet møtetid var 9.5 (6.5) timer.

Tallene

i

parantes

~r·

for 1988.

1.9. Viktige fiskerinemndssaker

16 (35) av sakene som ble behandlet av fisker nemnda i Brønnøy ·i

19H9

var fiskerTiianntall;::;::aker,

9

(17)

;::a}:,:er·

9 aldt etablerin~r a.v oppdrettsanlegg

Pi

BkaY}Ja.n}.:

~J'-=1 f i s k er i formå l .

m.m. 29 (28) qjaldt finansier ng gjennom Statens

6 (7) ~rjaldt l.§.n av k()rmnunalt fond

til Tallene

i

parantes

er for

Av andre viktige saker nevnes:

Etabl~ring

av Brønnøy Fiskeindustri A/8 (7/89) .

- Fartøysituasjonen i Brønnøy (8/89).

- Eegu l

er·

i n~r a\.= ky;::tr·eJ-.:ef i

;:;ket (

9/89) .

- Salg av "Bastesen" N-400-BR, ut av kommunen - overføring av

konsesjoner (46/89).

- Fartøysituasjonen - aktuelle virkemidler (47/89).

Ut}~aBt t i l

næ:ringBplan

for·· Brønnøy kormnune

(54/89).

- Gundersensutvalgets innstilling- Forholdet mellom Fiskeri-

departementet~

Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratets ytre

etat (55/89).

Bt:tlg

a.v i!Bol\'æ:rBkjær''

N-310-BE. ut

av

kommunen - overførin~r av konsesjoner (56/89).

(18)

- Seismiske undersøkelser t69/89J.

- Budsjett for 1990 (70/89).

Fylkesrapport for Lenka-prosJektet i Nordland - hørina (73/89).

- Miljøundersøkelse - Skillebotn/Torgfjorden C83/89l.

7 (3) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Sømna i 1989 var fiskermanntallssaker. 2 (4) gjaldt etablering av oppdretts- anlegg. 1 (1) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank.

Tallene i parantes er for 1988.

Av andre viktige saker nevnes:

Uttalelse om rnottaJ<skapasiteten i regionen - etablering av foredlingsbedrift - Norsk Fisk A/S. Berg C11/89l.

Budsjettforslag for 1990 (12/891.

- Prosjekt ''Rehabiliter ing av f jordsystemene i Bindal" ( 15/89).

~~·---~t~tiae fi~~erjnemndssaker 1 _y~y~l~taQ

10 (1) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Vevelstad i

1989 var fiskermanntallssaker. 8 (8)· var oppdrettssaker. 1 (2) gjaldt finansiering gjennom Statens Fiskarbank og 1 (1) gjaldt lån av kormnunalt fond til fiskeriforrn&l.

Tallene i parantes er for 1988.

Av

andre viktige saker nevnes:

- Prioritering av fiskerihavnekrav (8/89).

Pakke- og slakteristrukturen i Havbruksnæringen i Vevelstad (10/89).

1.9.d. V)ktige

tiskerinemndssaker LJtin~at

7 (7) av sakene som ble behandlet av fiskerinemnda i Bindal i 1989 var fiskermanntall ssaker. 3 ( 6) sal< er <J ja l dt fiskeoppdrett. og 5

(2) gjaldt finansiering gjennom fiskerifondet.

Tallene

i

parantes er

for 1988.

·[ ;~:

.t.· ... :

(19)

Av andre viktige saker nevnes:

Etablering av matfiskanlegg - Gigante A/S II (7/89).

Budsjettforslag 1990 (10/891.

Pr-·oBje}{t ;~Rehabilitering av fiordsystemene i Bindal (13/89).

Søknad om utslippstillatelse i Kolsvikbogen. Tosenfjorden

A/8 Bindal Gruver

(21/89).

1.10. Erfaringer med tienesten i beretninas~ret

Ogs& 1989 har vært preget av handterina av krise:3aker i flåte ocr industri. Av 29 fiskarbanksaker. gjaldt 22 søknader om likviditetslån/-tilskudd. Disse saKene er meget arbeidskrevende ettersom det fordres omfattende dokumentasjon fra søker.

Rettledningstjenesten må nødvendigvis forestå en god del av dette arbeidet i tillegg til selve behandling av søknadene.

De sterke reguleringene 1 fisket har naturligvis også medført en større arbeidsbyrde for tjenesten.

Den saka l te ''Helge i andspakJ-:;:en" hax' l a gt rr1~le bes l a.g på kontoret i 1989. Gjennom dette arbeidet er den tverrfaglige kontakten med det øvriqe regionale ti l taksapparatet/J.:omrnunene bl i tt :=:tyrket.

Som det framg&r av kap. 1.4. ~~Møtevirksomhet/viktige prosjekt11 er

1'Havbruksprosjektet'' i fortsatt god driv. En del av plan- og tiltakssakene som ble oppstartet i 1988 er bragt i m~l inneværende å::c (Lenka. sl akteri:r·apporten. havbruJ<skurset) . På en de l om:r·åder arbeider en imidlertid noe 11tungt11

Rent generelt er det l i tungt''

a

a.rbeide med ti l takse:aker samtidig som det er inspirerende. Det er sikkert også riktig at det skal være vanskelig. For at prosjektene s};:al være godt funder·t. krever det at en "snur og vender pA hver byggestein i prosjektet". Men for den enkelte etablerer/grUnder forst&r jeg godt at de mange hinder synes noe uoverkommelig. Etter den såkalte "Jappebølgen".

rna en er-·kjenne at elet e:r· blitt eJ-(sty·a vanskeli!J

a.

etablere ny

virksomhet.

(20)

2. SYSSELSETTING -~_FISKERINÆRINGE~

2.1. Fiskermanntallet

KRETS --- ______________________ i l +f BLAD A BLAD B TOTALT J GJ . SN . ALDER A ___________________________ _ GJ . SN. ALDER

B4

Torgnes

l

4 l 5

l

58 61 ,

Toftsundet 1 16 :38 54 1 72 40

l

Brønnøysund 17 73 90 l 69 37

l

Velfjord 7 15 22 j 53 41

l

Brønnøy ~ )

forøvrig li 8 19 ; 70 :34

; r. '

---r---7---~

~~~y t

TOTALT 55 135 190 i l 67 38

' r

---

1 '

l

BLA~ u B 'AR l i : 1 CJ7 --~ ' b 1 l - -- ' ' ·1 CJ77 - -- ' ,__ l 07R ; _, CJ70 ' l -- ' -- l wRn -- ._. ._.

l

·1 ... -· - ... r~R·) l ; 1 O.P.·~ ._l·- ; ;

---~---~---~---1---,---,---~

Antall fiskere

l

155 1 166

l

173 ! 176 156

l

129 1 134 z

~~---~----~---,--~-:--r----~-~-~-:-1-:~---~-~~-:-t-~~-~-i--;-~~

GJ .sn1ttsa1der 1 42.o _ 41.9 41.~ i ... 1.4 1 41.b ... .:...3 , 4._..b ---~---~~---~---~---~---~---~---~

BLAD BlAR ! 1084 1 QRL=: : 1 QR .- l OR7 ; •] QAR 1 ~~RQ ~

________________ j __ ~~---~-~~~--~=~:~_l __ ~: __ l_=~~~-~--~~~-1

Antall fiskere

l

131

l

115

!

127 1 1:38 f 1:30 l 1:35 (

~~---~---ld---1--4-1-~-~-4~-~-:r~~-~-1-~~-~-+-~7--~-i-~~-;~

GJ.sn1ttsa er 1

_·.u

1

·u.u

r .3ts •. _> ~ .jts.:j l :j . b ;

:.)e.::.. i

---~---~---~---~---~---L---~

Torgnes omfatter i denne forbindelse kretsene Lilletorgnes og Stortorgnes.

Toftsundet omfatter i denne forbindelse kretsene Nordhus og Torget.

Brønnøysund omfatter i denne forbindelse kretsene Brønnøysund og Salhus.

Vel fjord Brønnøy K:r-·åknes.

omfatter i denne forbindelse kretsene øst for G~sheia.

forøvrig omfatter i denne forbindelse kretsene Trælnes.

Skomo. Syltern og Lund.

·i ' .i.:

(21)

Kommentar

Til tross for problemene i fiskerinæringen i Brønnøy. har antallet fiskere holdt seg overraskende stabilt de siste Arene. og det

har

faktisk vært en mindre øknina i 1989. Arsakene er flere.

Situasjonen pA arbeidsmark~det er sA vanskelig at ledige fiskere

ha:r-

p:r·ot1lerne:r· med å

skaffe sen andre

jobber. I tilleqg er de sosiale ordningene for fiskere blitt forbedret bl.a. gjennom BctlilOrdningen av A.-t:r·:l{fd oq ~ra:r·a.nt i l otto:r·dni nqen. Nyby~r~ret

11Brønnøybasll har også gitt k_iærkomne arbeidsplasser t i l flere Brønnøyfiskere.

2.1.p. Fiskermanntallet i Sømna pr. 31.12.~~

KRETS jBLAD A BLAD B TOTALT. GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDER Bi

---T---~---1

Hombornes Søt-·kva l øy Sund1Sandv8.g Vik

Berg

1 6

5

2 6 5

7 5 3 8 5

75 76 65

44 49 32

44

44

---~---~---

SØMNA ,

TOTALT ~

i

4 24 2 8

!

7 O 44 .

---~---~---J

BLAD Bl AR , 19 7 6

j

19 7 7

l

19 7 8 1 1 9 7 9

f

1 9 8 O

l

i 9 8 2

l

i 9 8:3

i~~~~~-;i~~~~~---;1--1--;s--;--;;--~--;1--+~~--;g--T--;;--r--;;--

l ' ' i '

---~-~--~-~-1-~~---T----~-r--~-~-T---r-~-~--

Gj.snittsalder 41.U • 41.b ~ 3Y.5 1 41.3 , 43.b ! 45.4 1 4b.e

' ! ) t l l '

---~---~---~---~---~---~---~

BLAD BlAR

1984 1985 1986 l 1 1987 1988 ; 1989 ; ---~---~---1---~---; ~ : J Antall fisl<ere ; 19 f 21 : 21 l 2:3 ; 23 24

---~---~---~---+---~---T---

Gj.snittsalder :48.0

!

44.0 41.5 f 42.2 . 43.8

!

43.8

---~---~---~---L---~---~---~

Antallet fiBkere

Gjennomsnittsalderen relativt lavt.

har stabilisert

Beg p~

ca. 30.

pA hoved/eneyrkesfiskere holder seg fortsatt

(22)

l

KRETS f BLAD A BLAD B TOTALT

l

GJ . SN. ALDER A GJ . SN. ALDER B l

---~---~---1

g - ;::.t ;::.t 11 ~- ! ·-~ l ~ 7 o- 6 3 1

l ! tj ·-· ·-· -· -·!l ~ ~ ·- ' i

Vevelstad/

l i

Høyl-1olm

i

5 B 13 51 40 j'

Stokka- l

i . 4-

siøen "') ! .3 14 1/

1 47 _j

-~---! ---~---

VEVELSTAD

l

TOTALT j 10 23 33 53 42

---~---L---~

*) Visthus/Aursletta/Visten/Kilv~gen

BLAD B/f..R . 1976 f 1977

j'

1978

j

1979

l

1980

j

1982

l

1983 ! ---~---~--- ---~---~---~---+---

1 ( l !

J

l

Antall fiskere

i

50 l 44 1 35 1 36 36 f 27

!

29 f

. j l

---L---.!---4---,--- ---~---r---1

~~~=~~~~=~~~=~---l~:~: __ L~~~=-J-~~~=-J-~~~~-J-~=~~-1-~~~=-L-~=~~J

BLAD B/f..R . 1984 l 1985 i 1986 : 1987

l

1988 t 1989 ~ ---~---~ l

_____ 1; ________ :

: ---~---~---~ ! ' '

~~~~~~-:::~=~=---L-=~---~--~~--J __ :~ ___ L_:~ __ j __ :: __ ~ __ ::_J

Gn.snittsalder 145.0

l

42.0 t 42.0

l

42.3

l

41.4

!

42.5

~

_________________ L ______ ; ______ _r _______

L _____

J ______ .L_ _____ _i,

Kommentar

Antallet hoved-/eneyrkesfiskere

har

en urovekkende tilbakegang siden midten av -80-tallet.

(23)

KRETS !BLAD A BLAD B TOTALT 1GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDER Bl

::::~~:~~=----~---~---1

~~rAd~t--

j

4 11 15

i

44 48

l

Harangsfjord- i

i

omr-aclet \ i :3 4 48 39 ~

Indre [

Bindal 7 7 ! 37

---~---~---

BINDAL ~ f

TOTALT , 5 21 26 f 45 43

l

---~---

BLAD B/AR 1976

l

1977 ~ 1978 1979 1980 ! 1982 i 1983 ;

---~---L

_____ J ____________________

Ti _____ j ______ ~

Antall fiskere [ 18 j 17 f 20 21 19 13 15 '

' ~ ; . l .

---~---.

---,---.. ---r---

Gi.snittsalder i 45.7 ; 46.8 46.5 , 46.6 '47.0 46.5 · 44.2 -~---i---~---~---~---~---~

BLAD B/1\R

l

; 1984 1985 1986 1987. ! 1988

l 1989

---~---~---~ l l l

Antall fiskere 19 22 24 22 l 20 21 ---t---;---i---~---~---~---~

Gj.snittsalder ·f 43.0 : 42.0 42.9 ; 40.7 t 43.1 : 43.0!

---~---~---~---~---~---~---\

Kommentar

Antallet fiskere holder seg noenlunde stabilt. Det har vært en mindre økning i gjennomsnittsalderen de siste arene.

2.2.

Sysselsetting i foredlinasled~et

Med sysselsetting i foredlingsleddet menes i denne sammenheng samlet sysselsetting i mottak og videreforedling.

Antallet sysselsatte i fiskeindustrien er basert p& oppgaver innhentet fra fiskekjøperne. Av oppgavene framg&r hel&rsansatte (beskjeftiget mer enn 10 måneder i bedriften}. samt sesongansatte.

Tabellen er omarbeidet slik at alle tall angir &rsverkanslag.

(24)

-~l 2 l a l Sysselsetting __ i foredl inqs_Leddet t_B~ønnøy

J

HELTIDSANSATTE l SESONGANSATTE \ ANT. ARSVERK

l

-~~-Jt~~~~~~~~~~~~~~~~t~~~~~~~~~~~~~~~~~!~~~~~~~~~~~~~~~~~~j·i·;·

~ ! ~

1989 :l 4 1 5 - - -

l

4 l 5 :

-·1 Q H-. H-. ~ R --~ l l. O :

- - · ' - - - :i:! i - ~

1987 15 7 22 7 2 9 ~ 22 9 31

1986 17 4 21 4 4 8 l lb 13 29

1985: 19 6 25 l 2.5 1.5 4 120.5 7.5 28

---~

Antall d.rsverk er halvert sammenlignet med f_iorAret og bare 1/5 av nivået

for

3

d.r

ti l bake. Det har sammenhen<J med at det b~:n--·e er ett konvensjonelt anlegg i drift og et ferskfiskpakkeri etter at Minos A/S gikk konkurs og Jan Saltermark. Toftsundet innstilte driften pd. fiskebruket.

Sysselsettingen ved mottaksstasjonen i Sømna er ikke målbar i

årsverk.

i

og med at fiskerne selv

std.r

for mottak. veiing.

vasking . og ising av fisken. Det foregAr ingen foredling av fisk i Sømna.

2. 2.

c.

Syssel sett i ng_ __ i_ foredlj.J}g_~_l_~_g_g~_t__ i' Veve l stad

I tilknytning til mottaksstasjonen for fisk

pa

Forvik utføres det on1l a~r 1 åre:~verJ<.

Det er en fast person engasjert til mottak m.m. av fisken. samt transport til Brønnøysund.

Det

foreg~r

ingen

foredling av

fisk i Vevelstad.

(25)

Totalt ble det i Bindal utført mellom 1 og 2 arsverk innen mottak oq foredling av fisk.

Mc~ttak fo:r·eq~.:r·

pa

Røytvoll. i Nordhorsfjord og ved Bogen i indre Bindal.

Fcn'·elil ing

fo:r·e}{Orifffte:r·

~Kun i svæ:r·t.

l

i

ten

<;:r:r·ad. o(J bare

pa

Røytvoll .

2.3. Syseelsetttng_j oppdrettsnæringen

Antallet svsselsatte i oppdrettsnæringen er basert pa oppgaver innhentet fra oppdretterne. Av oppgavene framgår helårsansatte

(beskjeftiget mer enn 10

m~nederl

samt sesongansatte spesifisert

kvartalvis. Ut fra dette kan en gi et rimelig anslag over utført arsverk.

2.3.a.

Syseelsetting_i_QQndrettenærin.gen

i Brønn~

i HELTIDSANSATTE i SESONGANSATTE

l

ANT. A.RSVERK

~---~---~---

i ~ l ~

AR

l

MENN KVINNER TOTALT i MENN KVINNER TOTALT l MENN KVINNER TOTALT

, r 1,

---~---~---

1989 18.5 18.5 3 3.5 6.5 21.5 3.5 25

1988 15

1 16 3 2.5 5.5 18 3.5

21.5

1987 12 12 4.5 1.5 6 16.5 1.5 18

1986 7.5 7.5 5 0.5 5.5 12.5 0.5 13

1985

~ 11

---L---~---'---l

Det

har vært en fortsatt økning i antall arsverk fra 21.5 1988 til

25

i

1989. I

løpet

av 3-4

&x-·

er anta. l l ars\ierk

mer-·

enn fordoblet.

Det har sammenheng med at produksjonen er økt.

Innen

skallclyroppclrett ble utført i

over}{ant.

a\l

2

~~trE~\lerk.

2.3.b. Sysselsetting

i oppdrettsnærinq~JLj_S.@11na

I

Sømna

er

elet

gitt konsesjon for 2 t.orskeoppdrett.sanlegg, Det ene

anlegget kom i drift i 1989. Sammen med kommunens 2 østersanlegg.

vil jeg anta det er

utført i overkant av 2

arsverk .

.. : .··

(26)

l

HELTIDSANSATTE

l

SESONGANEiATTE \ ANT. AHBVERK .

~---~---~---;;

1\.R

j

MENN KVINNER TOTALT

·r

1 MENN KVINN.ER TOTALT ·i iviENN KVINNER TOTALT\

~~~~~!---:---~----

--;---;----:---l

1~e~,

e.J -

e.5 .... 3.5 5.5 ~ 10.:) 3.5 14 l

1988

l

4. 5 - 4. 5

l

1 2 :3

i

5. 5 2 7. 5

l

198~

l

~

-

~

l ;

~. ~

:.

5 : ~ ~. ~

? .

5

j

19861 3 .3 ._l u.5 .3.5 i o U.J o.5 ·:

_____ ! __________________________________________ ! ____________________ )

Antall sysselsatte i oppdrettsnæringen i Vevelstad er fordoblet p&

ett &r. Det har sammenheng med at et nytt anlegg er kommet i full drift og større produksjon ved hvert enkelt anlegg.

Innen skalldyroppdrett ble utført ca. 1.5 &rsverk i 1989.

2. 3. d. Sysselsetting i_g_p_M.rettsnæringen__j Bing_2J ..

l HELTIDSANSATTE 1 SESONGANSATTE ANT. ARSVERK l

~---~---~---~---1

1\.R ) MENN KVINNER TOTALT

l

MENN KVINNER TOTALT

l

MENN KVINNER TOTALTl

---L---~---L---!

1989[ 9 2 11 ! 1.5 2.5 4 10.5 4.5 15

1988 l 7 :3 10 1.5 1.5 3 8.5 4.5 13

1987

l

6 3 9 l 1.5 2.5 7 4.5 11.5

~~~~-~---~---=-~---~---=---~---~--_L--~---~---==--

Det har vært en fortsatt økning 1 antall sy::~:::~elsatte i oppdrett:::~­

næringen i Bindal.

(27)

· 2. 4. Avl edet virksgm_bet

I tjenestedistriktet er det fortsatt liten aktivitet av avledet virksomhet. Særlig gjelder dette slip og mel<anisJ< service over-for de BtØ:r-t-·e oq me llornstore farkoster. Slike tjenester har en i stor qrad fått i Sandnessjøen. Abel vær og Mjosundet. men spo:r-·adisk o~rs~

ancl:r·e steder.

Ved Blomstervik Slip i Brønnøysund er den gamle glideslippen skiftet ut med en patentslipp. Denne ombyggingen innebærer at det kan tas imot større b~ter i tillegg til økt kapasitet.

2.4.a. Avledet virksomhet i Brønnøv

2 mindre slip/mek.verksted har vært 1 drift i 1989:

Jan Blomstervik. Brønnøysund (3 ansatte).

Toftsundet (l ansatt)

Innen skipshandel/utstyr og redskaper i fiskeflåten er det i hovedsak 3 firma som er engasjert:

Båtservice. Br.sund- Skipshandlel og skipsmeqling (3 ansatte).

M.E.

Mortensen. Brønnøysund - Utstyr og redskaper (2 ansatte i denne delen av virksomheten).

Jan Saltermark

&

Sønn. Toftsundet -Utstyr. redskaper. agnlager og egnesentra l (ca. 2 ans at te i denne de l en av virksomheten) . · I kommunen er det 2 firma som driver garnmontering (1-2 ansatte).

Totalt er det i Brønnøy ca. 10-15 personer som arbeider i virksomhet som er direkte avledet av fiskerinæringen.

I den nye havne p l an· for Brønnøy::ru.nd havneområde er elet

pa

Biskopholmens østside regulert 2 områder til fiskeriformål. Det innerste av disse 2 områdene. der det først var planlagt almenningskai er n& regulert til et fiskeriservice-/redskapslager.

Det nordre område pa Biskopholmens østside er reguler-·t ti l vanlig fiskeriformål.

Søndre kai i E~entrurn er vedtatt di::~ponert til Ci.lrnennin~rskai n&r-·

trafikkhavnefunksjonene er overført til den nve industri- oq trafikkaia pa Gårdsøya. Det er allerede lagt ut" en flytekai som ogs& er tatt i bruk. Ved søndre kai vil fiskerne kunne ta ombord og i land redskaper og utstyr. Videre er det meningen

a

gi

fiskerne adgang til lager/redskapsplass.

(28)

2.4.b. A~l~d~t virksomhet i Sømnq

Det er ingen m&lbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Sømna.

Det er ingen mAlbar direkte avledet virksomhet av fiskerinæringen i Vevelstad.

Bindal har lange tradisjoner innen båtbygging. Etter at Vollan B&tindustri m6tte legge ned har det ikke foreg~tt noen industrialisert batbyggervirksomhet. Det er likevel fortsatt noen som driver b&tbyggin<;r :::~om eneyrke eller i kombina:::~j{)n med annen næring.

(29)

3. FISKEFL~TEN

3.1. Merkereqisterdata

FiB}{e:r·i:r·ett.l ecler·en er·

arH3VaY

l i

er t o:r-· rne:r--l;:e:r-·egi e~teret i kommunene

Brønnøy. Bindal og Sømna.

Fra Fiskeridirektoratet har

en

mottatt statistikkoppgaver vedr.

merkeregisteret for vArt tjenestedistrikt.

LENGDE I METER

STATUS

PH. 1/1 l\VG,

TILG.

STATUS PH. 31/12

---~

0.0 - 4.9 5.0- 9.9 10.0 14.9 15.0 - 19.9 20.0 - 29.9 over 30.0

32 107 11 7

·:::,

._)

2

·-~· i=:

16

--l 6

:~

1

4

1 1

94 10

7

.-1

~

2

i

!

__

__:

__________

-

___________

---~---:---:

i

TOTALT 162 26 ~ 6 142

---~---

LENGDE i FØR : 1930 t 1940 l 1950 1960 l 1970 1975 :ETTER 1

=-~~~~: _____ J:~~~--=-~:-l=-~~--=-=:~-=-=~-L=-~:--=-~~--=~~~-_:

g:b

10.0

= ~:~

14.9 ,;1_1 1 ; _--_..". li

-~l l~ 2~.

,t_:j1

l~ l~

2;

l i 4

15.

o -

19. 9

i

1

l

1 l J 2 1 1

20.0 - 29.9

i

1 1

over 3 O . O l l . 1

___________________ :_ ____ ~~---,...----~---7---L---·

TOTALT 2 3 3 15 , 28 , 24 30 37

---~---L---~---~--~--~---~---~---

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

På et mØte mellom forskerne i Færøyhavn i slutten av juni ble det utarbeidet og fremlagt et kart over den kvantitative fordeling av dyreplankton i Norskehavet

c) Vi skal bestemme hvor langt oppover skr˚ aplanet steinen kommer før den snur, n˚ ar startfarten er v 0 = 10 m/s.. TALM1008 v˚ ar 2019.

I februar 1989 hadde Kongens gt i Skien den høyeste middelverdien med 0,49 µg/m 3 • Da verdiene om sommeren vanligvis er langt lavere enn om vinteren på grunn av sprednings-

Biskop Leonard Auala fra Ovambokavango Iuth- erske kirke, president Lukas de Vries Era den EvangeIisk lutherske kirke i Sydvest Afrika og prost Paul Kauffenstein fra den Tysk

År og måned 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 Juli 1989 August September Oktober November Desember Januar 1990 Februar April Mars Juni Mai Juli August September Oktober

Ar og måned 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 Januar 1992 Februar April Mars Juni Mai Juli August September Oktober November Desember Januar 1993 Februar

Olavs hospital per uke i første kvartal 2020 og antall ukentlige pasienter som ble isolert i aku mo aket på grunn av mistenkt/potensielt smi som infeksjonssykdom i samme

Men kanskje en ikke lrenger gil sil langt tilbake. For el par ar lilbake haelde vi den heftige deball om losgjengerloven og de muligheter den ga lor tvangsnn- bringelse av