UTSLIPP AV AVLØP TIL SJØ I NORDKJOSBOTN

(1)

Utslipp av avløp til sjø i Nordkjosbotn - Søknad om utslippstillatelse

UTSLIPP AV AVLØP TIL SJØ I NORDKJOSBOTN

BALSFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE

Søknad om utslippstillatelse

Juli 2012 rev mai 2015

(2)

(3)

INNHOLD

1 INNLEDNING ... 4

2 SØKER: BALSFJORD KOMMUNALTEKNIKK KF ... 4

3 EIENDOMSFORHOLD ... 4

4 PLANSTATUS ... 5

4.1 AREAL- OG REGULERINGSPLANER ... 5

4.2 VERNEPLANER ... 5

5 BESKRIVELSE AV ANLEGGET ... 5

6 ENERGIKILDER, FORBRUK AV ENERGI OG ENERGI SOM GENERERES AV VIRKSOMHETEN ... 6

7 BESKRIVELSE AV UTSLIPP OG HVILKEN VIRKNING DETTE FÅR ... 7

7.1 PRIMÆRRENSEKRAVET ... 7

7.2 EKSISTERENDE AVLØPSMENGDER ... 7

7.3 FRAMSKRIVNING AV EKSISTERENDE AVLØPSMENGDER ... 8

7.4 MACK BRYGGERI OG ANDRE NYETABLERINGER MED STØRRE UTSLIPP ... 8

7.5 UTSLIPPSMENGDER DET SØKES UTSLIPPSTILLATELSE FOR ... 9

7.6 UTSLIPPSMENGDER TILFØRT RESIPIENTEN ... 10

8 MILJØTILSTANDEN I OMRÅDET ... 10

8.1 OPPSUMMERING AV FORELIGGENDE RESIPIENTUNDERSØKELSE ... 11

8.1.1 Generell tilstand ... 11

8.1.2 Elvemunning eller sjø ... 11

8.1.3 Utslippsdyp ... 11

8.1.4 Beregning av resipientkapasitet ... 11

9 OVERSIKT OVER INTERESSER SOM ANTAS Å BLI BERØRT ... 12

10 TILTAK FOR Å BEGRENSE GENERERING AV AVFALL ... 12

11 FOREBYGGING OG BEGRENSNING AV SKADEVIRKNINGENE SOM FØLGE AV UTSLIPPET ... 12

11.1 PLASSERING AV UTSLIPPSPUNKT ... 12

11.2 RESIPIENTKAPASITET ... 12

12 FORSLAG TIL MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP TIL DET YTRE MILJØ ... 13

VEDLEGG TIL SØKNADEN ... 13

(4)

1 INNLEDNING

Balsfjord kommune har lagt til rette for omfattende utvikling og utbygging i Nordkjosbotn ved å regulere områder til industriformål. Mack bryggerier har allerede flyttet produksjonsanlegget for øl og mineralvann til Nordkjosbotn. "Industriområde Sør" utgjør et ytterligere areal som er avsatt til industriformål.

Utviklingen av Nordkjosbotn øker utslippsmengdene betydelig og kravene til rensing/utslippsplassering medfører behov for ny utslippstillatelse.

Eksisterende utslippstillatelse er gitt av Fylkesmannen i 1976 og omfatter utslipp av kommunalt avløp fra maksimalt 1250 personekvivalenter. Det er stilt krav om et utslippsdyp på 13 meter etter rensing i roterende sil. Tillatelsen fra Fylkesmannen er fortsatt gjeldende selv om Balsfjord kommune formelt sett nå er forurensningsmyndighet. Det er ikke gitt ny tillatelse i kommunal regi.

Eksisterende avløpsanlegg for Nordkjosbotn er bygd iht. kravene i gjeldene utslippstillatelse.

Kartbilag 1 og 2 viser eksisterende anlegg. Eksisterende utslipp er ved Jernberg ca 1,3 km ut i fjorden.

Framtidig utslippsmengde fra Nordkjosbotn forventes å bli over 10 000 pe, og ansvarlig forurensningsmyndighet blir dermed Fylkesmannen i Troms, jf Forurensingsforskriftens kapittel 14.

Utslippet vil være til sjø og skal føres 5,3 km ut i fjorden fra nytt avløpsrenseanlegg som etableres ved Sjøvollan. Dette gjøres ved å pumpe direkte på utslippet til ønsket utslippsdyp.

2 SØKER: BALSFJORD KOMMUNALTEKNIKK KF

Tiltakshaver er Balsfjord kommunalteknikk KF som er et kommunalteknisk foretak eid av Balsfjord kommune.

Adresse er: Balsfjord kommunalteknikk KF Rådhuset, 9050 STORSTEINNES

Balsfjord kommunalteknikk KF er ansvarlig for vann og avløpsanleggene i Balsfjord kommune og styres av et politisk oppnevnt styre.

3 EIENDOMSFORHOLD

Utslippet er lokalisert på 30 meters dyp i Balsfjorden utenfor Nordkjosbotn og berører i så måte ingen eiendommer direkte. Sjøarealet forvaltes av kommunen.

(5)

4 PLANSTATUS

4.1 Areal- og reguleringsplaner

Nordkjosbotn er i dag et tettsted bestående av en variert bebyggelse med boliger, en del offentlige bygg i form av skoler og barnehager, samt nærings- og industribygg.

Som et trafikalt knutepunkt med E6 sørover og nordover i landet og E8 fra Finland til Tromsø, er Nordkjosbotn det området i kommunen med desidert størst etterspørsel etter næringstomter.

I gjeldende arealplan vedtatt 21.09.2011 for perioden 2011-2023 er det derfor avsatt et betydelig areal til formålet "bebyggelse og anlegg" med underformål "næringsbebyggelse", jf.

Pbl §11-7 nr.1. Dette er lokalisert på sørsiden av sentrum og grenser mot eksisterende industriområde og LNF-områder. Det foreligger nå godkjent reguleringsplan for dette området - "Nordkjosbotn Sør". Sammen med etablering av Mack bryggeri, vil denne reguleringen åpne for omfattende nyetablering av nærings- og industribedrifter.

Disse planene har sammen skapt behov for en revidert avløpsplan med økt kapasitet i avløpssystem og tilhørende renseanlegg.

Sjøområdet ved utslippspunktet er i kommuneplanens arealdel markert med formål: "Bruk og vern av sjø og vassdrag" med underformål "fiske", jf. Pbl § 11-7 nr. 6. Det er i arealplanen ikke knyttet nærmere bestemmelser til dette underformålet.

4.2 Verneplaner

Nærområdet rundt selve utslippspunktet har ingen vernestatus.

Ledningstraseen mellom renseanlegg og utslippspunkt går gjennom Nordkjosbotn naturreservat, fredet ved kgl.res. av 8. desember 1995. Traseen er behandlet som egen byggesak og er godkjent av Fylkesmannen.

Flytting av utslippet som er utført vil øke avstanden betydelig fra utslippet av avløp til verneområdet i forhold til dagens situasjon.

5 BESKRIVELSE AV ANLEGGET

For nærmere beskrivelse av avløpsanlegget henvises til vedlegg 4: "Kartbilag 3 fra avløpsplan Nordkjosbotn. Forslag til avløpsstruktur".

(6)

6 ENERGIKILDER, FORBRUK AV ENERGI OG ENERGI SOM GENERERES AV VIRKSOMHETEN

Energiforbruket vil i all hovedsak være i form av elektrisitet. Hoveddelen av forbruket vil være knyttet til renseanlegget, og vil være prosessavhengig. Lavt energiforbruk vil bli vektlagt ved valg av løsninger og utforming av anlegg.

Øvrig energibruk er i stor grad knyttet til pumpestasjonene. Disse vil være frekvensstyrte for å sikre lavt energiforbruk ved normal drift. Selvrensing av ledningene sikres ved jevnlig flushing.

(7)

7 BESKRIVELSE AV UTSLIPP OG HVILKEN VIRKNING DETTE FÅR

Omsøkt tiltak omfatter utslipp av avløpsvann til sjø. Utslippsmengden vil være gitt av avløpsvannets sammensetning og renseanleggets renseeffekt. Ved beregning av resipientbelastning forutsettes at primærrensing er tilstrekkelig.

7.1 Primærrensekravet

I EU-direktivet er primærrensekravet definert som 50 % SS-reduksjon og 20 % BOF5 - reduksjon. I forurensningsforskriften har man spesifisert kravet ytterligere ved også å knytte til et konsentrasjonskrav:

1. Biologisk oksygenforbruk (BOF5-mengden) i avløpsvannet reduseres med minst 20 % i forhold til det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O2/l ved utslipp og

2. Suspendert stoff (SS-mengden) i avløpsvannet reduseres med minst 50 % i forhold til det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg SS/l ved utslipp Et anlegg må enten klare % - kravet eller konsentrasjonskravet på begge parameterne.

7.2 Eksisterende avløpsmengder

Som nevnt innledningsvis omfatter eksisterende utslippstillatelse maksimalt 1250 personekvivalenter forutsatt et utslippsdyp på 13 meter etter rensing i roterende sil.

Dette dekker med god margin dagens situasjon hvor beregnet avløpsmengde er omtrent 600 pe, jf. tabell Tabell 7-1.

Tabell 7-1 Beregning av eksisterende antall personekvivalenter iht. NS 9426.

Type Virksomhet

Antall aktive dager i

uken

Antall enheter 2011

Gjennomsnittlig døgn- belastning for maks

ukentlig belastning gjennom året (kg BOF5/døgn)

Fast bosatte 7 Personer 480 28,8

Fast bosatte døgnpendlere 5 Personer 50 -0,9

Gjestgiveri

7

Kafẻstoler 80 1,2

Ansatt 20 0,5

Sengeplasser 30 1,8

Kontorvirksomhet/

Arbeidsplasser 5

Totalt antall ansatt 200 2,1

Ansatte bosatt innen

avløpsområdet 80

Skoler

5

Totalt antall elever 200 1,9

Elever bosatt innen

avløpsområdet 50

Utslippmengde pr døgn kg BOF₅/døgn 35,9

Totalt antall PE 0,06 kg BOF₅/døgn 599

(8)

7.3 Framskrivning av eksisterende avløpsmengder

Basert på prognoser for utviklingen i befolkning samt offentlig og privat virksomhet er utslippsmengdene i 2021 beregnet jf. Tabell 7-2. Mengdene i Tabell 7-2 er uten utslippet fra Mack og Industriområde Sør.

Tabell 7-2 Framtidige utslippsmengder uten Mack og annen ny industri.

Type Virksomhet

Antall aktive dager i

uken

Antall enheter 2021

Gjennomsnittlig døgn- belastning for maks

ukentlig belastning gjennom året (kg BOF5/døgn)

Fast bosatte 7 Personer 700 42,0

Fast bosatte døgnpendlere 5 Personer 100 -1,7

Gjestgiveri

7

Kafẻstoler 100 1,5

Ansatt 20 0,5

Sengeplasser 30 1,8

Kontorvirksomhet/

Arbeidsplasser 5

Ansatte bosatt innen avløpsområdet

100

Skoler

5

Totalt antall elever 200 1,9

Elever bosatt innen

avløpsområdet 50

Utslippsmengde pr døgn kg BOF₅/døgn 49,4

Totalt antall PE 0,06 kg BOF5/døgn 824

7.4 Mack bryggeri og andre nyetableringer med større utslipp

Mack har bygd et moderne bryggeri hvor utslippene forventes å være lavere enn erfaringstall fra hovedtyngden av bryggerier i drift i dag. Det var likevel en viss usikkerhet vedrørende størrelsen på utslippet fra Mack. På grunn av dette er det gjennomført målinger av utslippet over en lengre periode. Tabell 7.3 på neste side oppsummerer utslippsmengdene regnet som organisk stoff(BOF₅) for måneder med et tilstrekkelig antall analyser for beregning av gjennomsnittlig utslipp. Avløpet analyseres for KOF, og det er utført parallelle analyser av BOF5 for omregning fra KOF til BOF5.

I tillegg til utslippet fra Mack bryggeri må det være rom for etablering av nye bedrifter og virksomheter i Industriområde Sør som er under utvikling av Balsfjord kommune.

(9)

Tabell 7.3 Målte utslipp av organisk stoff(BOF5) fra Mack bryggeri

År Måned Avløpsmengde Tilførsel fra Mack RA (BOF

5

) m

³

/h(snitt) Pe i snitt Maks pe pr døgn

2013 Oktober 9,6 9 900 22 700

2013 November 8,6 10 700 24 000

2014 Januar 6,9 7 900 17 900

2014 Februar 8,4 8 500 14 900

2014 Desember 12,0 10 850 18 000

2015 Januar 10,1 9 200 27 100

2015 Februar 10,8 14 200 29 300

2015 Mars 12,6 16 100 36 200

2015 April 8,2 12 400 28 500

2015 Mai 7,8 11 550 34 900

Produksjonen ved Mack Ølbryggeri AS Produksjon er nå kommet opp på et stabilt nivå etter innkjøring første året. Perioden fra desember 2014 og fram til nå vurderes å være representativ for utslippet fra Mack med dagens produksjon. Som tabellen viser vil utslippene variere noe fra måned til måned som funksjon av mengde og type produksjon ved anlegget.

For perioden desember 2014 fram til nå har Mack Ølbryggeri AS Produksjon et midlere utslipp på i overkant av 12.000 pe. Det må i tillegg være rom for noe økning av produksjonen – en midlere avløpstilførsel fra Mack bryggeri av organisk stoff tilsvarende 16.000 pe målt som BOF5 forutsettes derfor lagt til grunn.

Balsfjord kommuanlteknikk KF vil etablere påslippsavtale med Mack Ølbryggeri AS Produksjon ihht kapitttel 15 A:"Påslipp" i Forskrift om begrensning av forurensing.

7.5 Utslippsmengder det søkes utslippstillatelse for

Basert på eksisterende og forventet framtidig aktivitet er følgende framtidige gjennomsnittlig utslippsmengde pr år lagt til grunn:

Framtidige utslippsmengder uten Mack og industriområdet 824 pe

Mack bryggeri 16.000 pe

Øvrig del av Industriområde Sør ca 3000 pe Utslippsmengde kg BOF5/døgn inntil 20.000 pe

(10)

7.6 Utslippsmengder tilført resipienten

Mack vil rense sitt utslipp i henhold til krav fra CocaCola, men det forutsettes at

utslippstillatelsen baseres på det generelle rensekrav for den aktuelle sjøresipienten. Normalt vil det stilles krav om primærrensing. Primærrensekravet forutsetter 50 % reduksjon av utslippet av suspendert stoff(SS) og 20 % reduksjon av organisk stoff (BOF5). Dette legges til grunn for beregningen av forventet utslipp. Følgende utslipp kan forventes tilført resipienten:

I dag

Mack bryggeri 12.400 pe og 20 % renseeffekt 9.920 pe

Eksisterende bebyggelse og virksomhet 600 pe og 20 % renseeffekt 480 pe Mengde BOF5 til utslipp i resipienten 10.400 pe

Framtidig

Mack bryggeri 16.000 pe og 20 % renseeffekt 12.800 pe

Industriområde Sør 3176 pe og 20 % renseeffekt 2.540 pe Øvrig framtidig bebyggelse og virksomhet 824 pe og 20 % renseeffekt 660 pe Mengde BOF5 til utslipp i resipienten 16.000 pe

Søknaden omfatter tillatelse til utslipp av inntil 20.000 pe. Etter primærrensing tilsvarer dette inntil 16 000 pe BOF₅tilført resipienten_.

8 MILJØTILSTANDEN I OMRÅDET

For å etablere nødvendig grunnlag for valg av avløpsløsning for Nordkjosbotn ble Akvaplan- niva AS i mai 2011 engasjert for å gjennomføre nødvendige undersøkelser av resipienten.

Undersøkelsen omfatter følgende hovedaktiviteter:

1. Utslippsmodelleringer. Mål: Beregne utbredelsen av elvemunningen og optimalt utslippspunkt utenfor denne, som i best mulig grad sikrer innlagring og god fortynning/spredning av forurensning.

2. Resipientundersøkelse (grunnlagsundersøkelse). Mål: Klassifisere miljøtilstanden på sublittoral bløtbunn med hensyn på sedimentkjemi og bunndyr, samt vannkvalitet (næringssalter/ tarmbakterier). Strandsonesamfunn og eventuelle eutrofieffekter før tiltak skal karakteriseres.

Resipientundersøkelsen omfatter modellering av resipientkapasitet og utslippsplassering slik at utslippsmengder og utslippsplassering av primærrenset avløp kan fastsettes på faglig forsvarlig grunnlag.

(11)

8.1 Oppsummering av foreliggende resipientundersøkelse

Figur 8-1 Oversikt målestasjoner i forbindelse med resipientundersøkelsen(kart Akvaplan-niva AS)

8.1.1 Generell tilstand

Resultatene viser at resipienten har god miljøtilstand. Det er ikke avdekket belastningseffekter i bløtbunnsedimenter eller uvanlige forekomster av forurensningstolerante arter i bunndyrssamfunnene.

8.1.2 Elvemunning eller sjø

Det er utført modelleringer som dokumenterer at utslipp på om lag 30 meters dyp 5,3 km ut i fjorden fra eksisterende avløpsrenseanlegg på Sjøvollan må regnes som utslipp til sjø (pkt 3 fig 3.1) dvs utslippskravet vil være primærrensing. Tilsvarende modellering er utført noe lengre inn i fjorden på 17 meter dyp med et utslipp ca 3,5 km ut i fjorden fra avløpsrenseanlegget(pkt 2 fig 3.1). Her viser beregningene at det vil være mer uklart hvorvidt resipienten skal betegnes som elvemunning eller utslipp til sjø. Noe forenklet vil vi oppsummere at grensen mellom elvemunning og sjø vurderes å ligge mellom disse stasjonene dvs fra 3,5 til i 5,3 km ut i fjorden.

8.1.3 Utslippsdyp

Utslippet ønskes innlagret både av hensyn til risikoen for transport av forurensinger inn mot våtmarksområdene ved Nordkjosbotn og generell spredning av bakterier i overflatevannet.

Det er derfor utført modelleringer av nødvendig utslippsdyp. Modelleringene viser at et utslippsdyp på om lag 30 meter er nødvendig for maksimal utslippsmengde i området 20-25 l/s.

8.1.4 Beregning av resipientkapasitet

Det er gjennomført beregning av resipientkapasiteten for utslipp med ulik størrelse.

Resipientkapasiteten er modellert for utslipp på 8 000,12 000 og 20 000 pe. Resultatene fra denne modelleringen viser at utslipp inntil 20.000 pe uten rensing ikke vil medføre uheldig eutrofiering forutsatt utslipp på 30 meters dyp plassert som anbefalt i resipientundersøkelsen.

Punkt 3

Punkt 2

Pkt 1 eksisterende utslipp

(12)

For øvrig vises til vedlegg 3: Oppsummering av resipientundersøkelsen og vedlegg 2 som inneholder den komplette resipeintunderundersøkelsen.

9 OVERSIKT OVER INTERESSER SOM ANTAS Å BLI BERØRT Området brukes i noen grad til fiske. Omfanget og bruken er ikke kjent.

10 TILTAK FOR Å BEGRENSE GENERERING AV AVFALL

Utforming av nytt renseanlegg med behandling av slam og silgods vil ha betydning for generering av avfall. Dette vil bli vektlagt i planlegging og drift av avløpsrenseanlegget.

11 FOREBYGGING OG BEGRENSNING AV SKADEVIRKNINGENE SOM FØLGE AV UTSLIPPET

11.1 Plassering av utslippspunkt

Utslippet av avløp fra Nordkjosbotnområdet er ført ut til dyputslipp i en god sjøresipient for å redusere risikoen for lokale skadevirkninger på våtmarksområdene ved Nordkjosbotn og generell spredning av bakterier i overflatevannet.

Det er her gjennomført et utredningsarbeid i av Norconsult og Akvaplan Niva som anbefaler plassering av utslipp på 30 meters dyp om lag 5,3 km ut i fjorden fra eksisterende avløpsrenseanlegg.

11.2 Resipientkapasitet

Det er gjennomført modelleringer av resipientkapasiteten for utslipp med ulik størrelse i regi av Akvaplan Niva. Resipientkapasiteten er modellert for utslipp på 8 000,12 000 og 20 000 pe jfr vedlegg 2. Resultatene fra denne modelleringen viser i følge resipientundersøkelsen at:

"Det er ikke påvist belastningseffekter i bløtbunnsedimenter eller i bløtbunnsamfunn i den marine resipienten for mottak av kommunalt avløpsvann. Med unntak av forhøyede nivåer av total fosfor er vannkvaliteten god, og sjøområdet godt egnet for bading og rekreasjon. Det er ikke påvist sammenheng mellom fosfornivåene i vannet og utslippet. Antallet arter av alger og dyr er lavt på alle fjærestasjonene, men strandsamfunnene vurderes likevel som naturlige og veletablerte for ferskvanns- og ispåvirkete lokaliteter. Modellsimuleringene viser at dersom utslippet blir plassert på minst 30 m dyp vil avløpsvannet innlagres i smeltesesongen på ca 5- 10 m over utslippspunktet uten transport av avløpsvann innover mot Nordkjosbotn/elvemunningen. Utslippet vil da regnes som utslipp til sjø og ikke til elvemunning. Utslipp på opptil 20 000 pe forventes ikke å ha negative eutrofieringseffekter eller negativ påvirkning på oksygenforhold dersom utslippet plasseres som anbefalt. Siden det alltid vil være usikkerhet forbundet med slike vurderinger anbefales det at miljøtilstanden i Nordkjosbotn overvåkes i etterkant av etablering av nytt avløpsanlegg.

På bakgrunn av dette forventes det ingen forurensingsskade som følge av utslippet.

(13)

12 FORSLAG TIL MÅLEPROGRAM FOR UTSLIPP TIL DET YTRE MILJØ

For å dokumentere at rensekravene til primærrensing innfris vil det tas prøver ved renseanleggets utløp slik forurensingsforskriften forutsetter.

Det vil også etableres et overvåkningsprogram med regelmessig rapportering som har til hensikt å sikre at resipienten ikke utsettes for skadelig forurensing.

Overvåkingen utføres i henhold til Norsk Standard eller God Laboratoriepraksis.

Virksomheter som utfører overvåkingen vil være akkreditert for felt- og analysearbeid eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for felt- og analysearbeid godkjent av en kvalifisert nøytral instans.

Overvåkingen vil igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes fylkesmannen hvert fjerde år.

VEDLEGG TIL SØKNADEN

Vedlegg 1: Oversiktskart med plassering av tiltaket

Vedlegg 2: Marin resipientvurdering for utslippspunkt fra kommunalt avløpsanlegg i Nordkjosbotn 2011. Utslippsmodelleringer, oseanografiske undersøkelser og resipientundersøkelse.

Vedlegg 3 Oppsummering av resipientundersøkelsen

Vedlegg 4: Kartbilag 3 fra avløpsplan Nordkjosbotn.Forslag til avløpsstruktur

(14)

Vedlegg 1

Oversiktskart med plassering av tiltaket

(15)

Kartgrunnlag: Statkart

Nytt utslippspunkt ca 5,3 km ut i fjorden på ca 30 m dyp

Eksisterende utslipp ca 13 m dyp

(16)

Vedlegg 2

Marin resipientvurdering for utslippspunkt fra kommunalt avløpsanlegg i Nordkjosbotn 2011.

Utslippsmodelleringer, oseanografiske undersøkelser og resipientundersøkelse.

Akvaplan-niva AS

(17)

Marin resipientvurdering for utslippspunkt fra kommunalt avløpsanlegg i Nordkjosbotn 2011

Utslippsmodelleringer, oseanografiske undersøkelser og

resipientundersøkelse.

(18)

This page is intentionally left blank

(19)

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Framsenteret 9296 Tromsø

Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Marin resipientvurdering for utslippspunkt fra kommunalt avløpsanlegg i Nordkjosbotn 2011. Utslippsmodelleringer, oseanografiske undersøkelser og resipientundersøkelse.

Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin

Frank Gaardsted Barbara Vögele

Akvaplan-niva rapport nr / report no 5498 - 01

Dato / Date 20.12.2011

Antall sider / No. of pages 50 + vedlegg

Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client

Balsfjord kommunalteknikk KF

Oppdragsg. referanse / Client’s reference Oddvar Larsen

Sammendrag / Summary

Det er ikke påvist belastningseffekter i bløtbunnsedimenter eller i bløtbunnsamfunn i den marine resipienten for mottak av kommunalt avløpsvann. Med unntak av forhøyede nivåer av total fosfor er vannkvaliteten god, og sjøområdet godt egnet for bading og rekreasjon. Det er ikke påvist sammenheng mellom fosfornivåene i vannet og utslippet. Antallet arter av alger og dyr er lavt på alle fjærestasjonene, men strandsamfunnene vurderes likevel som naturlige og veletablerte for ferskvanns- og ispåvirkete lokaliteter. Modellsimuleringene viser at dersom utslippet blir plassert på minst 30 m dyp vil avløpsvannet innlagres i smeltesesongen på ca 5-10 m over utslippspunktet uten transport av avløpsvann innover mot Nordkjosbotn/elvemunningen. Utslippet vil da regnes som utslipp til sjø og ikke til elvemunning. Utslipp på opptil 20 000 pe forventes ikke å ha negative eutrofieringseffekter eller negativ påvirkning på oksygenforhold dersom utslippet plasseres som anbefalt. Siden det alltid vil være usikkerhet forbundet med slike vurderinger anbefales det at miljøtilstanden i Nordkjosbotn overvåkes i etterkant av etablering av nytt avløpsanlegg

Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control

__________________________ __________________________

Roger Velvin Rune Palerud

(20)

(21)

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ... 3

1 INNLEDNING ... 4

1.1 Bakgrunn og formål ... 4

1.1.1 Bakgrunn ... 4

1.1.2 Formål ... 4

1.2 Områdebeskrivelse ... 5

2 KARTLEGGING AV ELVEMUNNING OG GUNSTIG PLASSERING AV UTSLIPP ... 6

2.1 Introduksjon ... 6

2.2 Materiale og metode ... 7

2.2.1 Feltarbeid ... 7

2.2.2 Modellering av spredning og fortynning av avløpsvann ... 8

2.3 Resultater ... 10

2.3.1 Hydrografimålinger ... 10

2.3.2 Strømmålinger ... 13

2.3.3 Oppsummering av måleresultater ... 16

2.3.4 Modellering av utslippsspredning og innlagringsdyp ... 17

2.4 Diskusjon – plassering av utslipp i forhold til elvemunning ... 18

2.4.1 Oppsummering og konklsujon ... 18

2.4.2 Andre hensyn ... 18

3 VURDERING AV UTSLIPPSMENGDER I FORHOLD TIL FJORDENS BÆREEVNE . 19 3.1 Introduksjon ... 19

3.2 Fjordmiljømodellen ... 20

3.2.1 Valg av modellområde ... 20

3.2.2 Inngangsdata til modellering ... 21

3.2.3 Drivkrefter for vannutskiftning ... 22

3.2.4 Tilførsel av næringssalter og organisk materiale ... 22

3.2.5 Modellsimuleringer ... 22

3.3 Resultater ... 23

3.3.1 Forandring i siktedyp ... 23

3.3.2 Lokal oksygenreduksjon ... 24

3.4 Oppsummering ... 25

4 RESIPIENTUNDERSØKELSER - MILJØ ... 26

4.1 Bløtbunnsundersøkelse ... 26

4.1.1 Stasjonsoversikt ... 26

4.1.2 Materiale og metode ... 27

4.1.3 Resultater - sedimentanalyser ... 29

4.1.4 Resultater - bunndyr ... 29

4.1.5 Konklusjoner ... 32

4.2 Undersøkelse av vannkvalitet ... 33

4.2.2 Resultater - vannkvalitet ... 33

4.2.3 Konklusjoner ... 34

4.3 Undersøkelser i strandsonen ... 35

(22)

4.3.2 Resultater ... 36 4.3.3 Artsammensetning og antall arter ... 43 4.3.4 Konklusjoner ... 44 5 SAMMENFATTENDE VURDERINGER ... 45 5.1 Oseanografiske vurderinger ... 45 5.2 Resipientundersøkelse ... 45 6 LITTERATURLISTE ... 46 VEDLEGG ... 47 Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister ... 47 Vedlegg 2 Analysebeviser ... 56

(23)

Forord

Akvaplan-niva har gjennomført oseanografiske undersøkelser, utslippsmodelleringer og miljøundersøkelser i den marine resipienten for kommunalt avløpsvann fra Nordkjosbotn i Balsfjord. Undersøkelsene er gjennomført i forbindelse med planlagt økte utslippsmengder og forlengelse av nåværende utslippsledning. Oppdragsgiver har vært Balsfjord kommunalteknikk KF.

Følgende personer har deltatt:

Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektleder. Fagansvarlig bløtbunn og vannkvalitet. Rapport Frank Gaardsted Akvaplan-niva Fagansvarlig hydrografi og utslippsmodelleringer. Rapport Barbara Vögele Akvaplan-niva Fagansvarlig strandsone. Rapport

Øyvind Leikvin Akvaplan-niva Hydrografi og modelleringer

Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk.

Andrej Sikorsky Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark).

Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder).

Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (bløtdyr).

Verena Stampfli Akvaplan-niva Sortering bunndyr

Oddmund Isaksen Akvaplan-niva Instrumenter. Datautlesninger

Geokjemiske analyser på sedimentene er gjennomført ved Unilab Analyse, Tromsø.

Sjøvannsanalysene er gjennomført ved TOSLAB, Tromsø

Akvaplan-niva vil takke Balsfjord kommunalteknikk ved Oddvar Larsen for godt samarbeid.

Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC 17025. Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: ISO 16665, ISO 5667-19, ISO 19493:2007, Veileder 01:2009 (Vannforskriften), SFT 97:03 og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring.

Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder:

Innsamling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser og kvantitative bunndyrsanalyser, opp- arbeiding av bunndyrsmaterialet, karakteriseringer av strandsone samfunn, samt vurderinger og fortolkninger. De geokjemiske- og sjøvannsanalysene er gjennomført etter akkrediterte metoder ved respektive laboratorium.

Tromsø, 20.12.11

Roger Velvin Prosjektleder

(24)

1 Innledning

1.1 Bakgrunn og formål

1.1.1 Bakgrunn

I forbindelse med etableringen av Mack i Nordkjosbotn vil utslippsmengdene til sjøresipienten øke. I dag går det 800-1 000 pe gjennom det kommunale avløpsanlegget. Mack sitt avløp planlegges ført inn på det samme nettet. De nye utslippsmengdene er ikke endelig bestemt, men antas å ligge mellom 8 000 -20 000 pe. Dagens utslippspunkt ligger på forholdsvis grunt vann like utenfor tørrfallet ved Nordkjosbotn, og er sannsynligvis lokalisert i elvemunningen. Regelverket i EUs avløpsdirektiv krever sekundærrensing for utslipp > 2000 pe til elvemunning og > 10 000 pe for utslipp til øvrige marine resipienter (såkalte Kap. 14 anlegg). Kommunen (Balsfjord kommunalteknikk) vil på bakgrunn av dette flytte utslippspunktet lengre ut i Balsfjorden. I tillegg vil en flytting positivt bidra til å øke avstanden til våtmarksområdet ved utløpet av Nordkjoselva, som har lokal verneverdi i ornitologisk sammenheng og en regional verdi i botanisk sammenheng. Sjøområdet for dagens utslipp er også et viktig rekreasjonsområde for fisking, inkludert fisking fra is.

I møte mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling, Norconsult og Akvaplan-niva den 02.05.2011. ble problemstillingen vedr. utslippet belyst og diskutert. Fylkesmannen orienterte om vilkårene iht. klif veilederen “Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann – EUs avløpsdirektiv” (TA 1890) for godkjenning av en utslippssøknad, som inkluderer hydrofysisk modellering for nytt utslippspunkt (innlagring, spredning og fortynning), samt en miljødokumentasjon for førtilstanden i sjøresipienten (grunnlagsundersøkelse).

Med denne bakgrunn er Akvaplan-niva engasjert for å utføre de nødvendige undersøkelser for modelleringer og miljødokumentasjoner.

1.1.2 Formål

Det faglige opplegget er delt i to hovedaktiviteter:

1. Utslippsmodelleringer. Mål:

 Beregne utbredelsen av elvemunningen og optimalt utslippspunkt utenfor denne, som i best mulig grad sikrer innlagring og god fortynning/spredning av forurensning.

 Vurdere miljøeffekter av ulike utslippsmengder (8 000, 12 000 0g 20 000 pe).

2. Resipientundersøkelse (grunnlagsundersøkelse). Mål: Klassifisere miljøtilstanden på sublitoral bløtbunn med hensyn på sedimentkjemi og bunndyr, samt vannkvalitet (næringssalter/tarmbakterier). Strandsonesamfunn og eventuelle eutrofieffekter før tiltak skal karakteriseres.

Punkt 1 behandles i kapittel 2 og 3, og punkt 2 behandles i kapittel 4.

(25)

1.2 Områdebeskrivelse

Balsfjorden er omlag 46 km lang, den har en maksimumsbredde på 5 km og ligger sør-østlig orientert sør for Tromsø (Figur 1). Den er avgrenset av tre relativt trange sund; Rystraumen (terskeldyp 34 m) vest for munningen av Balsfjorden, Tromsøysundet (terskeldyp 8 m) og Sandnessundet (terskeldyp 9 m) i nord. Omlag 90 % av vannutvekslingen med kyststrømmen skjer gjennom Rystraumen. Fjordens dypeste område ligger utenfor Svartnes, med et større bunnbasseng på ca. 185 m dyp.

Sjøresipienten utenfor Nordkjosbotn (Nordkjosen) er en kort fjordarm innerst i Balsfjorden, med Nordkjoselva som største ferskvannsleverandør. Denne har et nedslagsfelt på omlag 190 km². Området rundt fjorden består av mange og høye fjell slik at ferskvannstilførselen normalt når maksimum i juni når snøsmeltningen i fjellene er størst.

Figur 1. Oversiktskart for Balsfjorden

(26)

2 Kartlegging av elvemunning og gunstig plassering av utslipp

2.1 Introduksjon

Selv om rensekravene for utslipp til sjø og elvemunning er forskjellige finnes det ingen klare bestemmelser for hvordan grensen mellom disse to tilfellene skal trekkes i praksis. En elvemunning kan løst defineres som overgangsområdet mellom ferskvann og kystvann ved utløpet av en elv, men en mer presis definisjon er nødvendig når man skal vurdere enkelttilfeller.

I det følgende har vi basert oss på Molvær & Velvin (2004) som diskuterte elvemunningsproblematikk i forhold til gjeldende regelverk (EUs avløpsdirektiv) og praksis.

Her konkluderes det med at det er mest hensiktsmessig å vurdere utstrekning av elvemunning i forhold til fordeling av vannmasser (brakkvann, kystvann) og i mindre grad topografi. Det påpekes også at elvemunningen har både en horisontal utstrekning (avstand fra elveutløp) og en vertikal utstrekning (dybde på brakkvannslag). Dette vil si at et utslipp kan plasseres både utenfor og under elvemunningen for å oppfylle krav til utslipp i sjø.

Sirkulasjonen i fjorder er komplisert og påvirkes av ferskvannstilførsel, vannstandsvariasjoner pga. tidevann, vind, topografi, og potensielt også storskala sirkulasjon i det større området som fjorden er en del av. Alle disse faktorene vil spille inn i Nordkjosbotn, men når det gjelder plassering av utslipp i forhold til elvemunning, er den estuarine sirkulasjonen av spesiell betydning. Denne er sterkest i smeltesesongen om våren og sommeren og drives av avrenning fra land og ferskvannstilførsel fra elver som generelt har størst vannføring i perioder med snø- og issmelting. I Nordkjosen er elveutløpet innerst i Nordkjosbotn det største bidraget. Ferskvannet strømmer ut fjorden og blandes gradvis med fjordvannet slik at det dannes et brakkvannslag i overflaten (Figur 2). Denne utgående overflatestrømmen resulterer ofte i en kompensasjonsstrøm innover i fjorden i dypere lag.

Figur 2. Prinsippskisse av estuarin sirkulasjon. Kilde: www.wikipedia.org

(27)

Basert på ovenstående diskusjon vurderes det at følgende hovedmomenter bør være oppfylt for å kunne klassifisere et utslipp i Nordkjosen som et utslipp til sjø og ikke til elvemunning:

1. Utslippet bør enten plasseres utenfor elvemunningen, eller dypt nok til at utslippet innlagres under brakkvannslaget som oppstår i overflaten pga. det utstrømmende elvevannet.

2. Utslippet bør innlagres under den innstrømmende kompensasjonsstrømmen slik at utslippet ikke transporteres inn mot våtmarksområdet ved utløpet av Nordkjoselva.

Vurderingene har blitt gjort basert på innsamlede data fra vår/sommer sesongen 2011, og numeriske utslippsmodelleringer.

2.2 Materiale og metode

2.2.1 Feltarbeid

Tre oseanografiske feltrunder har blitt utført i Nordkjosbotn i løpet av prosjektet (Figur 3).

Hydrografimålinger (temperatur og saltholdighet) ble tatt 26. mai, 14. juni og 12. juli 2011.

Dataene ble samlet inn med en SAIV 204 STD-O (SAIV AS). Instrumentet senkes og heves fra båt, og samler inn vertikalprofiler av temperatur, elektrisk ledningsevne og trykk. Fra dette beregnes saltholdighet og tetthet.

I tillegg til hydrografimålinger var strømmålere (Aquadopp profiler, Nortek AS) utplassert på stasjon 2 og 3 i perioden 26. mai – 12. juli 2011. Målerne var plassert nært bunnen og målte hastigheten i flere dybdelag fra bunnen til overflaten. Strømmåleren på stasjon 2 samlet inn data i hele utplasseringsperioden, mens måleren på stasjon 3 samlet inn data i 18 dager (tekniske problemer). Dette vurderes til å være tilstrekkelig for vårt formål.

(28)

Figur 3. Oversikt over målestasjoner i Nordkjosbotn. Hydrografiske målinger ble utført på samtlige stasjoner 26. mai, 14. juni og 12. juli 2011. Strømmålere var utplassert på stasjon 2 og 3 i perioden 26. mai – 12. juli. Strømmåleren på stasjon 2 samlet inn data i hele utplasseringstiden, mens måleren på stasjon 3, samlet inn data i 18 dager.

2.2.2 Modellering av spredning og fortynning av avløpsvann

Avløpsvann med lav saltholdighet er lettere enn sjøvann, og vil begynne å stige mot overflaten samtidig som det blandes og fortynnes med omkringliggende sjøvann. Etterhvert som dette blandingsvannet stiger vil tetthetsforskjellen mellom blandingsvannmassen og det omkringliggende sjøvannet reduseres. Dersom sjøvannet har en stabil sjiktning, dvs. at egenvekten øker mot dypet kan blandingsvannmassen få samme egenvekt som sjøvannet i et gitt dyp (Figur 4). Da har ikke blandingsvannmassen lenger noen positiv oppdrift, men fortsatt vertikal bevegelsesenergi og vil vanligvis stige noe forbi dette ”likevektsdypet”, for deretter å synke tilbake og innlagres. I fjord- og kystområder er det vanligvis en stabil vertikal sjiktning i sjøvannet, i hvert fall i sommerhalvåret, og dersom utslippet legges tilstrekkelig dypt kan det fortynnede avløpsvannet innlagres uten å nå opp til overflaten. Etter innlagringen vil avløpsvannet spres med strømmen samtidig som det fortynnes videre, men mindre effektivt enn før innlagring.

Beregning av spredning av utslippsskyen, eventuelt innlagringsdyp og fortynning er gjort med den numeriske modellen Visual Plumes utviklet av U.S. Environmental Protection Agency (Frick m.fl., 2001). For beregningene av innlagringsdyp behøves opplysninger om:

1. Rørdiameter

2. Omtrentlig saltholdighet og temperatur til utslippsvann 3. Utslippsmengde

(29)

Data i punkt 1 -3 er levert av Balsjord kommunalteknikk v/Oddvar Larsen og Norconsult v/Yngve Johansen (Tabell 1), og data i punkt 4 og 5 er samlet inn av Akvaplan-niva i prosjektperioden (som presentert ovenfor).

Vannmengdene som slippes ut vil variere noe med tiden og modelleringene er utført for både 10 l/s og 22 l/s som antas å representere maksimal utslippsmengde. Resultatene vil ikke være gyldige for større utslippmengder. Modellering er utført for 17 og 30 m dyp, henholdsvis stasjon 2 og stasjon 3. For innlagring er bare resultatene for 22 l/s tatt med i rapporten siden disse representerer verst mulig utfall.

Tabell 1. Utslippsdata

Stasjon 2 Stasjon 3 Rørdiameter 150 mm 150 mm Utslippsmengde 22 l/s 22 l/s Utslippsdyp (m) 17 m 30 m

Temperatur 10 ᵒC 10 ᵒC

Saltholdighet 0 0

Figur 4 . Prinsippskisse som viser hvordan et dyputslipp av avløpsvann fungerer i forhold til innlagring. En forutsetning for innlagring er at egenvekten for fjordvannet øker med dypet (vertikal sjiktning).

(30)

2.3 Resultater

2.3.1 Hydrografimålinger

Figur 5 viser saltholdigheten i Nordkjosbotn ved tre anledninger (26. mai, 14. juni og 12. juli) i løpet av våren og sommeren 2011. Relativt ferskt vann i de øverste 5 -10 m på alle stasjonene viser at ferskvannstilførselen fra Nordkjoselva var betydelig i denne perioden.

Overflatevannet var ferskest 26. mai med saltholdighetsverdier ned til 5 i overflaten på de innerste stasjonene. Minimumsverdiene i juni og juli var ca. 20. Ved alle måletidspunktene økte saltholdigheten raskt med dypet til vanlige fjordsaltholdigheter på ca. 32 -33. Figur 6 viser temperatur og saltholdighetsprofiler fra stasjon 2 og 3. Dybden på brakkvannslaget varierte noe ved de ulike måletidspunktene, og strakk seg ned til ca. 10 m i juni og noe grunnere i mai og juli. I det følgende brukes derfor 10 m som vertikal grense mellom elvemunning og sjø i de videre vurderingene.

(31)

Stasjonsnummer

Dyp (m)

33

32 31

25 20

10 5

26. mai

21 7 20 3 19 11 18 2 17 16 15 14 1

20 10 -0

0 5 10 15 20 25 30

Stasjonsnummer

Dyp (m)

32.5

32

31 30

25 25 31

14. jun 14. juni

21 7 20 3 19 11 18 2 17 16 15 14 1

20 10 -0

0 5 10 15 20 25 30

Stasjonsnummer

Dyp (m) 32.5

32

31 30

25 20

25

12. juli

21 7 20 3 19 11 18 2 17 16 15 14 1

20 10 -0

0 5 10 15 20 25 30

Figur 5. Saltholdighet i Nordkjosbotn 26. mai, 14. juni og 12. juli. Posisjonen til stasjonene er vist i Figur 3.

(32)

0 5 10 15

30 25 20 15 10 5 0

Temperatur

Dyp (m)

Stasjon 2

26.05.2011 14.06.2011 12.07.2011

0 10 20 30 40

30 25 20 15 10 5 0

Saltholdighet

Dyp (m)

Stasjon 2

9 10 11 12 13

30 25 20 15 10 5 0

Oksygen

Dyp (m)

Stasjon 2

0 5 10 15

30 25 20 15 10 5 0

Temperatur

Dyp (m)

Stasjon 3

26.05.2011 14.06.2011 12.07.2011

0 10 20 30 40

30 25 20 15 10 5 0

Saltholdighet

Dyp (m)

Stasjon 3

9 10 11 12 13

30 25 20 15 10 5 0

Oksygen

Dyp (m)

Stasjon 3

Figur 6. Vertikalprofiler av temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold ved på stasjon 2 (øverst) og stasjon 3 (nederst) 26. mai (sort), 14. juni (blå) og 12. juli (rød).

(33)

2.3.2 Strømmålinger

Resultatene fra strømmålingene er vist i Figur 7 -10. På stasjon 2 var det to dominerende strømretninger (Figur 7), ca. 120 grader og 300 grader, dvs. parallelt med fjorden slik at strømmen i hovedsak gikk innover eller utover i fjorden. Dette var tilfelle på alle dyp. På stasjon 3 var situasjonen noe annerledes (Figur 8); hovedstrømretningen var innover i fjorden (120 grader) i de øverste 18 m, men ingen strømretninger var klart dominerende under 20 m dyp.

På verken stasjon 2 eller 3 har vi målinger nær overflaten, men på bakgrunn av hydrografimålingene, som viste et tydelig brakkvannslag i de øverste meterne, er det rimelig å anta at overflatevannet i hovedsak strømmet utover.

0 100 200 300

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Retning

Antall observasjoner

Dyp: 4.2 m

0 100 200 300

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Retning

Dyp: 5.7 m

0 100 200 300

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Retning

Dyp: 7.2 m

0 100 200 300

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Retning

Dyp: 8.7 m

0 100 200 300

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Retning

Dyp: 10.2 m

0 100 200 300

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Retning

Dyp: 11.7 m

Figur 7. Retningsfordeling av strøm på ulike dyp på stasjon 2. 0, 90, 180 og 270 grader er strøm mot henholdsvis nord, øst, sør og vest.

(34)

0 100 200 300 0

50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 5.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 8.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 11.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 14.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 17.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 20.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 23.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 26.8 m

0 100 200 300

0 50 100 150 200 250

Retning

Dyp: 29.8 m

Figur 8. Retningsfordeling av strøm på ulike dyp på stasjon 3. 0, 90, 180 og 270 grader er strøm mot henholdsvis nord, øst, sør og vest.

Strømkomponenten i hovedstrømretningen (120 grader) på stasjon 2 og 3 er vist i Figur 9 og 10. Det var stor variasjon i hastighet i løpet av måleperioden. Store svingninger med periode kortere enn 24 timer indikerer en betydelig komponent av tidevannsdrevet strøm i området.

Den røde kurven viser hastigheten etter at tidevann er filtrert bort og selv om variasjonen da reduseres, er det tydelig at hastighetsvariasjon på lengre tidsskala også forekommer.

(35)

Gjennomsnittsverdiene viser at det var netto vanntransport innover mot Nordkjosbotn på alle måledyp på stasjon 2 og ned til ca. 20 m på stasjon 3. Som nevnt tidligere er det rimelig å anta at strømmen i overflaten i hovedsak er rettet utover slik at det gjennomsnittlige strømbildet i Nordkjosen i perioder med estuarin sirkulasjon grovt kan oppsummeres på følgende måte:

 Ca. 0 - 4 m dyp: Utstrømmende vann.

 Ca. 4 -20 m dyp: Innstrømmende kompensasjonsstrøm, sterkest i øvre del av vannlaget og avtagende ned mot ca. 20 m.

 Dypere enn 20 m: Ingen eller svak strøm utover

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06 16/06 20/06 24/06 28/06 02/07 06/07 10/07

-10 0 10

Dato

Strłmhastighet (cm/s)

Dyp: 7.2 m, Middelverdi: 0.8 cm/s

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06 16/06 20/06 24/06 28/06 02/07 06/07 10/07

-10 0 10

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06 16/06 20/06 24/06 28/06 02/07 06/07 10/07

-10 0 10

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06 16/06 20/06 24/06 28/06 02/07 06/07 10/07

-10 0 10

Dato

Figur 9. Strømkomponent parallelt med fjorden på ulike dyp på stasjon 2. Positive verdier er strøm innover fjorden. Den røde kurven visert strømstyrke med tidevann filtrert bort.

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06 16/06 20/06 24/06 28/06 02/07 06/07 10/07

-10 0 10

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06 16/06 20/06 24/06 28/06 02/07 06/07 10/07

-10 0 10

Dato

(36)

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06 -10

0 10 20

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

Dyp: 23.8 m, Middelverdi: -0.2 cm/s

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

27/05 31/05 04/06 08/06 12/06

-10 0 10 20

Dato

Figur 10. Strømkomponent parallelt med fjorden på ulike dyp på stasjon 3. Positive verdier er strøm innover fjorden. Den røde kurven visert strømstyrke med tidevann filtrert bort.

2.3.3 Oppsummering av måleresultater

Måleresultatene viser en tydelig komponent av estuarin sirkulasjon i Nordkjosen i perioden mai – juli. Brakkvannslaget strakk seg flere kilometer utover i fjorden og opptil 10 m nedover i vannsøylen. Strømbildet var komplisert. Hovedmønsteret viste at strømmen i overflaten trolig var rettet utover fjorden, mens en motsatt rettet kompensasjonsstrøm fant sted under

(37)

2.3.4 Modellering av utslippsspredning og innlagringsdyp

Utslippssimuleringene for mai, juni og juli viser at utslippet vil innlagres mellom ca. 10 – 15 m dyp ved utslipp på stasjon 2, og mellom ca. 20 – 25 m dyp ved utslipp på stasjon 3 (Figur 11). Fortynningen ved innlagring varierte fra ca. 40 – 80 ganger på stasjon 2 og fra ca. 120 - 350 ganger på stasjon 3. Etter innlagringen vil avløpsvannet spres med strømmen samtidig som det fortynnes videre, men noe mindre effektivt enn før innlagring. Modell beregningene indikerer videre fortynning fra 220 - 440 etter 6 timer på stasjon 2 og fra 500 – 1000 etter 6 timer på stasjon 3. Tilsvarende tall for utslippsmengde på 10 l/s var fra 280 - 780 etter 6 timer på stasjon 2 og fra 700 – 1500 etter 6 timer på stasjon 3.

Fortynningsberegningene etter 6 timer vil bli brukt i videre beregninger i kapittel 3.

0 5 10 15 20

17 12 7 2

Dyp [m]

Horisontal avstand fra utslippspunkt [m]

26. mai 14. juni 12. juli

0 5 10 15 20

30 25 20 15 10 5 0

Dyp [m]

0 5 10 15 20

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Fortynning

0 5 10 15 20

0 50 100 150 200 250

Fortynning

Figur 11. Resultat fra utslippsmodelleringer for stasjon 2 (venstre) og stasjon 3 (høyre) for tre ulike ulike tidspunkter: 26. mai (sort), 14. juni (blå) og 12. juli (rød). Strålebaner som viser posisjonen til sentrum av utslippsvannet i forhold til utslippspunktet er vist øverst, og grad av fortynning (antall ganger) som funksjon av avstand fra utslippspunkt er vist nederst.

(38)

2.4 Diskusjon – plassering av utslipp i forhold til elvemunning

2.4.1 Oppsummering og konklsujon

Vurdert utfra kriteriene i avsnitt 2.1 vil et utslipp på stasjon 3 klart regnes som et utslipp til sjø og ikke til elvemunning. Avløpsvannet blir innlagret på 20 – 25 m dyp, godt under brakkvannslaget, og strømmen i innlagringsdypet vil ikke transportere det fortynnede avløpsvannet i retning Nordkjosbotn.

Situasjonen på stasjon 2 er noe mer uklar. Avløpsvannet vil innlagres like under brakkvannslaget på ca. 10-15 m dyp, men vil da sannsynligvis være plassert i kompensasjonsstrømmen med retning innover mot Nordkjosbotn. Dette innebærer en transport av avløpsvann mot våtmarksområdet ved elveutløpet.

Risikoen for transport av avløpsvann mot Nordkjosbotn vil gradvis minke med økende avstand fra elveutløpet. I denne rapporten er det modellert for utslipp på 17 og 30 m dyp på henholdsvis stasjon 2 og 3. Avstanden mellom disse stasjonene er nesten 2 km og det er derfor et stort potensielt utslippsområde mellom disse posisjonene. Både på stasjon 2 og 3 ble utslippet innlagret opptil 10 m over utslippspunktet. Hvis man antar at dette er representativt for resten av området og at kompensasjonsstrømmen ikke strekker seg dypere enn 20 m, vil man kunne unngå transport av avløpsvann inn mot Nordkjosbotn ved å plassere utslippet på minst 30 m dyp.

2.4.2 Andre hensyn

Denne rapporten har i hovedsak vurdert vår- og sommer aspekter relatert til utslippsplassering i forhold til elvemunning. Situasjonen i andre årstider kan avvike betydelig fra det som er presentert her, men dette vil ikke påvirke konklusjonene i forhold til utslippsregelverket. Vi har ikke data fra andre årstider, men visse betraktninger kan gjøres basert på tidligere erfaring og generell kunnskap om fjordmiljøet.

Utover høsten vil sjiktningen i vannet gradvis reduseres når ferskvannstilførselen reduseres og temperaturen synker. Det er ikke uvanlig at grunne fjorder er tilnærmet homogene om vinteren, dvs. at temperatur, saltholdighet og tetthet er den samme i alle dyp. Dette betyr at lagdelingen som i stor grad sikrer innlagring om våren/sommeren ikke er til stede i store deler av vinteren. Et utslipp om vinteren vil derfor enten innlagres betydelig grunnere enn om våren/sommeren eller trenge helt opp til overflaten.

Dette vil gjelde hele Nordkjosen, men det er imidlertid klart at gjennomtrengning til overflaten vil være sjeldnere på jo dypere utslippet er plassert, og dersom det skulle inntreffe, vil fortynningen før gjennomtrengning også bli bedre med økende dyp.