Fiskets Gang

2

Fiskets Gang

db

Utgitt av Fiskeridirektmm

74. ARGANG N~.S-UrslO-lS08

~ t g k hver 14. aag ISSN OUl5

-

³¹³³

h s v .

sigtpm Lomekle KontoFsjef

-:

Per-Muius Larsen 1- Mykkebust

m

Torwik

Ekrpcdirjon:

Oagmar Meling Fmydis Madsen niksts Gangs adlesse:

Fskeridirektomiei

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 20

w

70

Tryktioffset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet pA postgird<onto 50528 57. p& konto nr.

061 6.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- .kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 170,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. Øvrige utland kr. 300.- pr. Ar. Utland med Ry kr. 350,-

FiskerifagHudenter kr. 1 _Oil,-.

- :

SELVIG PUBLISHING A/S POB 9070 Vaterland, 01 34 Osb 1 Tekfm (W) 42 58 67

T e l a (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200.-

in

kr. 2.000;-

Eller k. 6.50 pr. spalte mm.

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ICSN W1 5-31 33

INNHOLD - ^CONTENTS

FM&@mm avskittet fredag 04.03.68

~ e r t i t t a v Y r k ~ Y o u k h

-

m I m m

^{Nr. 5 Uke 1M#)}

I ' ^{- - - -}

^A

_{' suksess med}

"D mils sc--3

L , mf---

laditen UnhkskWiTiioarii.. for -

Har

200

mile sysbmet

fert til

en

bedre

-ing

og

en mer mUferdig fordeling av

fid<sressursecie? Hvilke ertaringer

har

en med Ironses/onsordninger

i ikke i ulike

deler av verden? Ber

v i g l e m m e ~ i n g f o r d i h 8 n d M n g e i f o r ~ o g f o r

Ute

e f M U W Og hvilken

konku-

nieter

fiskerne

fra

andm

kultweavhavet?

D e 4 t e w ~ s o m b k d ~ ~ e t t w n f a g l i g ~ i n a i

i Tromoe om

fiskdreguleringer

v h n

1986.

Seminaret

samlet

b r e d i ~ ~ a v m i e n a v ~ f f e m s t e e k s p e r -

ter

pi

Seminamt

b

organlseft n

E u - z c

~ i T r o m s e . ~ u k o n o l n i s k ~ f r a ~ f l

2 0 0 c r r n s ~ s k u l l e ~ o g f r e m s t bedm fwvaltningen av iiskebestanb ene og Snrre kyststrrtene. mgi

u-land,

en

steure andel

av

fiskeres- sursene.NBrdetdtlargsdtomtrent 10 gi side

sonene

bie innf0rt. er det g u n t i l a s p a r e o m f o r m m w m oppfylt

Tiaigere -w-'-

Gumar

-

gjennomgikk siiua- sjoneniulikefiskeriom~iverden.

~ g a g n i n n l a g f o r e n k o n l d u s j o n

om at

200 mils sysbmet hadde vaert enheystblandetsuksessRbrdet ge#i

A

bedre MerbvaMngen. Er- W i n g e n e i ~ e r e n o g i det l m d i a g e Stillehavet

er

posilive.

I det ferste

om-

har bunnfisk- arteneicommetopp*tidtidligerew- ere niv4 og i det andre omrkkt

er de

internasjonale ~ n g s s p e r s -

~ s i o r i s e i t I B s t . M e n i ~ - atlanteren har det ikke vætt noen

genereU

bedring i bestandene,

sehr

mdetfinnaseksempler*-JlSd<et fonralbiingavenkeltefiskebestander.

O g i ~ u t e n 9 o r u - l a n d e r d e t taeksempler*-ti-

av bedre fowaiining og kr visse

arter

erdettilogmedfareforatknralt- migSProblemene

er

blitt

stare.

Avsaarlig~hbmseforNorgeer den

. .

manglende generelle b e d m av maspmn i i iawann. Dette d e r e r n a t u i l i g t i l e t ~ m h v a

som

kan gjem for

A

bedre forvak-

n-.

200 miis sysmet ska(ne skillet mellom deite fiskebeatander, mvandrermellom~landssoner elleruiif&hav.ogeksldusivebe- stander,S0mholderseginnenforei lands 200 mils sone. T i l i i rn8tte alle fangstnasjoner i ei o m W M enige om hvilke regul8ringer

som

skul- le gjennomfwes i det

som

da var fritt hav. NB er de viktigste fiskenene av 200 mils soner og det er kyststatene i o m W t

som

har regu- kingsmiten. Dette betyr at det er iærre stater som skal bli enige

om

fiskerireguleringene og sjansene for

A

o p p d en mer vellyldret fotvahin9 skuk demied væm bedre. Men frem- ci8les er

altsa

internasjonalt

sam-

arbeid m delte bestander nedvendig.

Forvahyen av delte bec&txk er spesiett viktig i NordeSt-Atlantemavet fwdi 80% av bestandene her er del-

te.

F o r v a i b i i ^Ill& derfor l a s e s i s a m a r b e i d m e d v h ~ - stater,fastogfremstEFogSwjet.

G0rdOnMunro.UrYversityofBritish Columbia, dbkuW& i

sitt fwedrag

n e t t o p p f w v a l b i i n g a v ~ b e s t a n - der. Han mente

ai

fonralbiingen

av

disse bestandene er, og ville krtse#e Bvæm,etavdevWgstefoivaltnings-

problemene med 200 miks

sonene.

~ 8 v ~ p a ~ h i b

nt m dbgukiing tkkark m; isCEdigs, ikon om^ og

ws4b f a r h o l d m .

-

~ O d r U l t s P s n v a d ~ t o r v , u n -

i Tnmsir, w

~~

^foi

æmharet

og

han glr har m fxem-mm--vilblge

~ s o m b k d r d k r t n n d k k u 8 w s r m ~ - w

nhg

- ^v

^foi

N o g s F o r c k 8 u l n d K ~ rsrtimmi#ful~bdiand- i i n s r v - n g s r w , p P ~

n r r a , v l s s a d e t f f l c k n ~

~ @ a ~ - ' = '

besUNes fn Oeir Ulfashi dkr

Han viste til at det

er

ulike grader ogfwmerfofsamarl3eid:omforslC- ring, delirig

av

bestander, fastsetong

av

en

felles og

gemomfering og hhdheving av

for-

-.Hank--

om

mulighetene for

B

n& fram til

en

felles forvahingstrategi. Hovedpro- Memet her er sehrsagt at de ulike landenes 8nsker er forskjeilige. Noen stater vil f.&. ha en oppbygging av bestanden og kan We begrensninger i fsket, mens andre trenger fangster her og

n&.

Munro mente at en lettere kunne opp& en enighet om en strategi der-

som

den part

som

ble sterkest regu- lert kunne fii en form for kornpensa- sjon. PA denne d e n kunne statene lettere

o p p d

enighet

om

den straiegi

som

gir det sterste samlede

akomnnis-

ke utbytte

over

tid. Men i tillegg viste Munro til

at

i n t v innad i

en siai

kan hindre

en

aisket reguk- rhg, dersom f.eks. &I gruppe av iiske- re Mr

saerli

hardt rammet. I norsk sammenheng kan

en

vise Bil de pro- testemsomreistesegiforbindelser med iinfa#igen av reguleringene i

~ e t t e r t o i s k A k s j o n e n m e d - M w o g s t e n g i n g avFinnsnessundeZmed-

~ ~ a y e 8 w - ~ e y s l l

- ! l o d s l > l ~

60 -s6qleploS w 4

w

--C--BP

~ ~ ~ e r y ) ~ ~ ~ ~ J e u C . s

- w ~ l ~ p e u i & w u

-pm uew uu! >p(@ uau 'wq

m.

.lhues

w

^M3

w=w

- u i o y ~ w e l u e u i w - ~ s u s q s p l w 60 -miap~a~ -4 60

lwwlwe

Y.UK>UO>(B~n(~ueyapequJ=leruial

-wnw

WuiJ 8 h!JPJwfl 'JWW Y!k 'ielPHueV! B W W !

w

Jella aikw* Q1sll8~ WJ!P

m

sa.

6!lJ= a m

-*6w Jau-

w

W ~ P ! W le

eycy !

WW

^U!IS

w

u*!w-

-woj

^{' a ~} @uuou= ^d i- auAqlfl ys!uouo>pi ta 16 u q ysy _{60 allo uos} les~nsseur~8u 18 Ja ialyunds6~86~l y -oal

w-yø w

In jwnlskue(n6 -aJ ay!ln ta~eu!was @ avapinA ap*

-&4!Je~!d W ueI8lj

eK) -auauos

q!u ne ua6 -u!Jeww JeUe eycy I- 6uwn6ar

JO) u-leau! !

h!uw

Gi~apnieq ua

WA oialmu! le4 IW

-aw~p(aw!

~ i e y s y ! w ~ ~ = P m e p e q uey a m 'Wpaq aJæA u a l a r l w

W ! l e a i e r l ' ~ s ~ ~ ~ ~ e ( l r i u ( s

JatTJUJo WaY- ! ^UK) .po wy(

-w

-JOwysy -A Wpeq leq eJBq

w

- s m ~ ( ~ o o z ~ e 1 ~ I n B 9 l i e - m

I

98101

m s

'JN

- -.

Nr. 5 Uke l(WB8

I

19813). R e m har itnidleidid hatt innvendinger mot Aere av forslag- ene i denne u t r e d n i , M.a forsiag- ene m

B

eke antall konseSpnpiildige -oggclmkonseyonene--

begranset. Det f o r e l i norske og int

emas@de

materialet skulle gi et godt grunnlag for

B

vurdere hva

m

kan og ikke

kan

med et konsespnssystem og tnfordan et Sliktsystembwutfomies.

Regelbnidd av norske fiskere diskute- res for tida. Et uivalg med repr-

ter fra Norges Fiskarlag og Fiskeri- direktoratet har fremmet forslag som kan bedre bvlydigheten. Anbefalinge- ne g& b1.a. ut p& 8kt systematisering og forenkling av regelverket. En bar unng8 reguleringer som fiskerne me- ner ^er umulg B gjennomfnire i prak-

sis.

Dessuten bar en satse pii mer informasjon. Denne utredningen er n&

ute pd haing.

Hhdheving ble og& draet p&

T m s e m i n a r e t av Peter J. Der- ham, C h i i Inspecm of Fisheries i CtoRHitannia. Han hevdei at mange av de

som

skulle vite bedre mente ai fiskere bare stoppet for kontroil dersamdetbiebeskuttavoppsyns- sleip. Han

sehr

mente derimot ai lov- IydQheten biant fiskere var meget hray og ai fasthet, men ikke tvang, burde

tuukes

i de aller Reste situasjoner.

Eiter hans oppfatning er det al@ ikke

en

teifwe holdnhig som skal til for &

ftwwne bvtydgheten.

I Iikhet med den norske utredningen saiie Derham sekeiys6l p& sammen- hengen mellom k v l y d i e n og kvali- teten p& regehmket. Han mente at Whevingsmuiighet8ne i

sior

grad var avherigg av at fiskerne aksepter- te reguleringene. Mange reguleiinger er imidlertid for k o m p l i , vage eller upraktiske A Wheve. Han gikk

gjennom ulke regu-

og

p @ b de

store

vanskel'ghetene med 6 hhndheve de fleste av dem. Noen av reguleringene syntes derfor bare ha symbolsk betydning. Kostmkne ved hhlhevning kan lett overstige de 8 k m i s k e gevinstene som kunne oppnb ved 8 ta vare p& ressursene.

Derfor stiite han det radikale spars- mAlet om fiskeriforvaltning burde glemmes og om de akonomiske kref- ter i stedet burde overta.

Konkurrerende bruk av havet Tradisjonelle brukere av havet, slik som

fiskere.

moter stad'g &ende konkurranse fra nye brukere. Fiske vil ofte være

den

tapende part i slike konftikter. Ed Miles, University of Washington, M e t denne akte kon- kunansen

om

havet. Han gikk gjenn- om 15 typer mulige konflikter

N

ver- densbasis og mente at det hadde oppstattproblemerforfiskeifomdd til 7

av

disse: oljevirksomhet, foniren§- ning. sjeiransport, havbruk, marin bergverkcdrift, mmerdrift ved. kysten og atomkraffverk. De viktigste kon- f i i i hadde appl& i fornold til o@virksomhet, p& andre plass kom

foturensning og pA tredje sjobans- port. Han konkluderte med at konfliie- ne ikke hadde b l i ~4

store

som @dd i 1970drene, men samtidig hadde det vært vanskelig B forutse hvilke typer konflikter

som

ville

m.

To av dis- se tre viktigste konfliktene Me behand- let i mer detalj p& seminaret, nemlig forhoidet til oljevirksomhet og for- urensning.

Geir Ulfstein diskuterte hvilket vern folkeretten gir n&r oljeinstailasjoner beslaglegger fiskefeiter og sikkerhets-

soner

opprettes, og & folkerettslige reglene for fjerning av oljeinstaliasjo- ner etter bruk. Folkeretten gjelder bare i forholdet mellom landene og gir derfor f.eks. bare direkte vern for norske fiskere ved fiske i andre sta- ters sone. Folkeretten kan derimot ikke @ropes dersom norske fiskere

er

uenig med den norske stat. Men det er klart at folkeretten kan gi et indihete vern for norsker fiskere

og&

ved fiske i norsk sone dersom f.eks.

fobetten av hensyn til andre staters -heter krever ai oljeinstallasjoner skal fjernes etter bruk

Ved opprettelsen av 200 mils sone- ne fikk kystshtene reit til & regulere det utenlandske fisket, noe

som og&

s a n n s y n l i betyr ai dette fisket har et svakere vern overfor kysbtatens oijevirksomhet Men bikk sikkerhets- soner og fjerning av oljeinstallasjoner

Nr. 5 Uka 1-

m C

behendies

.

i Den

.

internasjonale

sic-

fartsorganisaslonen (IMO). og det er viktig at Ogsa fiskeriinkwesem her blir tillagt vekt. Hittil har d iintems sene i l i i grad vært -ert i IMO og faren

er

at vedtakene da bam blir fattet ut fra interessene ti1

oiievi-en

og sjebart

Robin Churchill, University of Wales InstiMe of Science and Technolagy, mente at konfliktene mellom djevirk- somhet og fiske

er

de

mest

intense

som

har mellom to tnuks- d e r a v havet i de to lend.

M M -

ene har sannsynligvis værl stwre i Nordsjeen enn noe annet sted i ver- den. Han dMet norsk og britisk lov- gMjng=Jmregulerer-fohk&

SpeSieltmedhenblikkpBtapavfisks feiter

og

forsaphi. Han hevde9 at norske fiskere

er

bedre siilt enn deres britiske kolkger. I Norge er koniiiktene i stor grad kst gjennom vedtak av myndighetene, mens Whrihnnia har gjort stwe bruk av frivillige tiltak d m nomisk staitet

av

djeinclwu.ien. Men

og&

de norske regiene er kommet pB-ogwfremdeleapreget

at at

en

bare Iiaser e*-.

Han etterlyser

en

mer samlet hav-

fonra)tnii

og mente en

burde vwde- re&styrkefiskemesrettsvemvedA g i d e m f o m l e r f o r ~ t i l f i s - km.

En mer samlet habaiining har Pm-etterlystpii-hdd

i fwholdet mellom oljevirksomhet og fiske. Dette har

en

bare f&l dennom- slag for i begrenset grad. Naemiere land har kommunene Eijennom plan- og bygningsloven f& ansvaret for arealplanlegging til havs.

Men

Ogsa her er det grunn til B sperre om regei- verket ivaretar hensynet til slike =alle- mannsrettigheterw som fiske.

Pat Bimie, London School of Econo- mics and Political Science, mente at Nordsjm forurensningsmessig var i

en

spesielt

utsatt

situasjon ved at den er grunn, ved at de tilgrensende sta- ter er industriland og at hawmirktet er i sterk bruk av skip, oljeinstallasjo- ner og andre forurensere. Det er kyst- omradene som er særlig

utsatt.

Nord-

-

^{er genemit ikke sterkt truet av}

hrensning, men OECD

. .

hevder at

sbqomm

gir grunn til bekymring.

Hun gikk gjennom & aMuelle bestem melsene i HaMettctraMaten fra 1982 og de komrensjonene

som

gjelder Fonirensning fra land, dumping, for- urensnklg fra skip, fra oljeinstale ner og foru-ng fra atmosiæren.

Det store antallet organisasjoner

som

eroppmttetforBkonb.ollerefwurens- niny i Nordsjeen kunne tale for at

en

iiick et

organ som

kunne holde

en

mer overwdnet oversikt. Birnie avslut- tet imidlertid med B stille spmm&t omildceiiskenfsistogfremstertru-

6 ^{et av}

fiskeriene, itdu? av fonirensning.

GARANTIKASSEN

E n d r i n g r v f r i s t e m f a r i m w a n d i n g a v ~ f o r 1 . o g 2

~ 1 9 8 7 . N y f r i s t 2 8 . t i k w # 1 9 8 8

Styret

i Garantikassen for fiskere har adligere bestemt at innrappwte

r i ~ g 1 u ~ i f o r ~ ~ 1 9 8 7 s k a i s k j e i h e n h d d t i l fwskrifteneForfeneurdningen7pkt. l og9.

h d d e Frist 02.01.30m. 30.06.

Olfi.41.iH. 31 .l O.

01.09.43.12. 28.02

P& bakgrunn av Mnfanget av for sent imisendte ierierapportef for 1.

og

2. mppaipriode 1987, har siyret i Oaranakassen

for

fiskere med F b

~ e s g o d l p e n n e l s e b e s t e r n t a t s i s t e f r i s t f o r i n n z i e n d i n g a v

feriere#larter

ior

apptjenings8Fet

1987 er uQang8n

av

febnrar 1988.

Dersom histen av praktiske grunner ikke kan ovemoldes, kan det gisutseWsemedi~ngavrapporterfwutsattatforeliapigmeJiding g k t i l G a r a n a k a s s e n f 0 r ~ u t b p .

Avslag

som er

gitt for 1. og 2. rapporteringspenode 1987 vil Mi

omgjort

uten at det

er

-g & ta kontakt med Garantikassen.

Garantikassen vil imidlerad presisere at rapportering for opptjening&- r d 1988 skai

skje

innenfor de perioder

og

frister

som er

fastsatt i for- skriftene for feneordningen.

l ^{r ---- - TORATET} i

l Kontorfullmektig 112

Il

^{I fwbhleb}

^stilling

med program

^-

for

tidsbegrenset

ovewgking av fiskefelt i Barentshavet

I

og utenfor Nord-Norge skal Fiskeridirektoratet tilsetie en kontorfullmek- tig i

1M

stiliing frem til 31.12.88.

S0kere til stillingen rna ha handeiskole, være rask p4 skrivema- skin og ber ha kjennskap til EDB.

Abidet bestir i forefallende kantorarbeid.

Stilfingen laines

etter

Statens regulativ i b. W16, kr. 3.983, 605.

106,95 brutto p. m h d . Det trekkes 2% pensjonsinnskudd.

Nrsmiere opplysninger

om

stiingen kan f& ved henvendeise W fagkonwleni Jens Petter Hansen, TIWBB. tif.: (083) 55 622.

SBkned *MRK 18/88* med kopier

av

vitnem& og aitester sendes FiskeiidimkbmM,

, -

boks 185. 5002 Bergen, innen

-EBmKEIs€

^{Nr. 5 Ure laill#)}

flF6

Brisling i Vestlandsfiordene

Utsiktene for årets fiske vurdert ^ut la

H a v f o ~ g s i n s t i t u t t e t s undersekelser i november l981

Havforskningsinstituttet har

en rekke Br senhdss

haitfordaiingstoktiqordenei Veirt4orge. Det viktigste fonna ktharvarwtBkartkgge&syngd

av

kisling.

dvs

registrere i hvii- ke

om-

brislingyngekn rekommer

og m8k

mengden

av

yngel. ResuItatene

fra

d h e tok-

tene har

gitt grunnlag for

wr- deringer

av utsiktem for brie lingfisket

det p8felgende &r, for-

di yngeimengden i

stor

grad

er

bestemmende for

faiigskitbyt-

tet

Undersnntelsene

i 1987 fuigte samme ninrnster

som

i tidligem

%r. m

^viktigste

^omi$det,

^strek-

ningen -vanger-

. .

_nd

N, ble

ddrket

i tiden 16.40.

m

vember med forslaiingsfartqet

~ Y W Sarsæ. I ailegg

~e

Trondheimsqorden og enkelte

qorder

lengre nord deldret i ti-

den

W. november-3. desember

med

*Johan Ruudæ i forbindelse med u m e i s e r av sild. Re

s u m n e fm

sildeundem&else-

ne

er publisert i

en

egen rapport i fiskets Gang# nr. 2, 1988,

mens

forekomstene av brisling vil bli omtalt her.

Kartleggingen av brislingforekomstene er basert pA registreringer med et KHz ekkolodd knyttet til en datamaskin for d i n g av ekkomengde. Registreringe- ne identifiseres og prmer samles inn ved hjelp av peiag~~k Va. De m u e ekkomengder korrigeres etter karakte- ren av registreringer og triilfangstens sammensetning. Dette gir taliverdiar

som

er representative for tettheten av kislingynge1 for hver utseilt n.mil. Fra disse verdiene

er

det beregnet en mengdeindeks for hvert fprdsysem.

Indeksen er definert som produktet

av

tetihet og areal.

Dettegiretrehtivtrnengdem8i1som kan sammenlignes fra air til

air,

fordi undersekelsene Wes p& samme

m8de

hvert

Ar.

Indeksene kan videre

- o p p ~ ~ d e t *

fe)gendeair.DewedDervedet gnmnlag for B bruke Lidekcene til vur- deringer av utsiktene for en

fomsthk

de fangstsecong.

F-et et enkelt &r er likevel ikke bestemt bare av bestandsgrunn- laget, dvs av mengden av l-& garn- mel brisling

m

er tilstede. Utbyttet

@virkes og& av andre faktorer, f.eks.

innsatsen i fisket og muligheten for levering av fangsten. Disse faktorene varierer fra hr til ar, men oftest er det mindre endringer fra ett &r til det nec- te. Det er derfor rimelg B vurdere ui- siktene for fisket ved B sammenligne de beregnete mengdeindeksene fra siste Brs undersekeker med tibaren- deindekserogfangstAretfm.

Resuitater fra undercakelsene i m vember 1987 er gitt i figurer og i ta- bell med kommentarer for hvertenkelt fjordomr&e. c h d d e m f m g h av kartskissen i Fg. 1. Nummereringen viser til Tabeil 1

som

gr de benegmte mengdeindeksene sammen med tii- svarendeindeherhetfaogfangsten

p p

i 1987. Fg 2 illustrerer

W i

stiar- rsise ved lengdefordelinger i utvalgte prever innen de forsl<jellige omradene.

I tabelien og i kommentarene er fangs- ten gitt i slqepper (1

siy

= 20 1 = 17 kg) for

a

leite sammenliinger med vanlig omsetningsstatistikk

som

fort- satt benytter dette malet.

Ryfylke,

Dette omradet dekker M.a. H89sfjor- den og Lyseijoden

som

v a n l i

er

vactige fangsWt. 1 1986 ble det imid- lerod tatt uvanhg lite bisling i Lysefjor- den og i indre del av Hegsfprd.

Sam

iet fangst i dette f@damkM ble knapt 9.000 skj. tbhRhingsinstiM-

tets

umksdceiser m e n 1986 ga en hey mengdeindek, og det var ventet ei godt fangstgnamlag i 1987. UbWd vistesegogs8Bbii megetgodt. Fore- l e p i g e o p p g a v e r * e n f m p a 115.ooO skj.

Som

vist i Tabell 1 var indeksen

hiasten 1987 noe lavere em Aret fm.

7

men det viser likevel ai det er

et

godt bestandsgrunnlag for iisket i 1968.

Det ble registrert mest brisling i ytre del av Lyseijorden og i Frtdjord. Rundt 95% var OgnJppe

(grsyngel)

med middellengde 6.9-7.8

cm.

En typisk prave fna Lysefjorden er vist i Tg. 2.

Brislingen opptrMe i blanding med O-gnippe sild (mussa). og i omddene med mest brisling var det

et demiom-

snitUig innslag

pa

50% mussa. Mwsa-

en

varierte i sterrelse, og i middelleng- den i prevene var 8.S10.5

cm.

Ryfylke,

md

De nordlige fprdene er av liten betyd- ning for brislingtisket. Enkelte Ar fore kommer det brisling i J8senfprd.

Det var ikke ventet fangst i 1987, og det ble heller ikke fisket noe i de mksdcte ijofiordene. Mengdeindeksen frahesten1987er0,ogdetsetikke ut til

a

være grunnlag for noe brisling-

fiske

i dette o m W i 1988.

Sunnhordland

Fangsiem av k i s l i i Sunnhorb har variert sterkt fra

Ar

til

b. Merigdeindeksen

fra hasten

t

1986 var reiativt hayt.

og

det SA

ut

til A være gode fangstmuligheter.

Etter de foreiepige oppgavene ble

utbyttet

56.000 skj. Delte er i

samsvar

med det

som

var antatt.

I november 1987 ble det observert Ognippe brisling ved 0len-Etne og i ytre d d av Akrafprd og M.- et var mindre brisling

enn Bret

fw, og tyder

N

d8iiigere fangs$nulighe- ter for 1988-sesongen. Og& i Sunn- hordland opptradte brislingen sammen med mussa. Det var mest mussa i ytre

omr&de,

særlig i

hjoden

og Kloster-

m.

Mussaen hadde middellengder mel- lom 10.7-12.7

cm, mens

Ogruppe

W i

var mellom 7.6 og 8.0

cm.

Det var et mindre Vliislag av eidre bris- ing (se Fig. 2), saerlg ved 0 H t n e .

I Hardanger ble det i 1987 tati ca.

177.000 &j. bRslMg. Dette

d

beteg- nessametmegetgodtutbytte,om- trentavsammesiardsesomil985 og naer 10 ganger mer enn i 1986.

undersekelsene

i november 1987 viste at det sto Ognippe

Wi aver

sterstedelen av Hardanger, men mest

Nr. 5 Uke ^lM)8

%

F j Indeks Indeks Fangst om8der 1987 19E6 1987 1 Fw=*

581 30 40 115000

2 Ryfy#ce.

nord

o

O

o

om- 15

+

^O

110 150 171000 7Nordfprd 30 200 92000

8Sunmere 15 23000

9R0msdal 35 150 41000 l 0 N o r d m 5

- o

11 Trond

i det indre omi$det. De tetteste

fore-

komstene ble

obsenrert

pA streknin- gen Aivik-Kkanii. I tiitegg tit O-gruppen var det

og&

en dei l-gruppe enkelte steder f.eks. i Ose- fjorden. Denne eldre biislingen hadde

en

niiddeliengde pA Nndt 10.5

cm.

Mengdeindeksen far O-gmppen l i ger p4 et niv8 som tiharer

en

tredel i fornold til fomg4ende

t.

(Tabell 1).

Deite

tyder

p6 et redusert bestands- grunnlag sammenlignet med 1987- sesongen, men det er likevel hayem enn for 1986-sewngen. Det har vist

seg

Wliiatmerigdeindeksenikke har vært SA god indikator for fangaene i Hardangerljorden. men vi

d

anta at det for foredende fangstsesong er et relativt godt besmdqninnlag for brislingfisket i Hardanger.

For fisket kan det bli et problem at brislingen i Hardanger, pA

samme

mate som i Ryfylke og Sunnhordland , opptddte sammen med mussa over store deler av omrAdet. Mussaen var gjennomgaende noe stme enn lengre

=r. Middellengden i p e r fra midtre del av Hardanger, der det var mest mussa, lA rundt 12.0 cm.

Fra dette omr&et er det ikke rappor- tert brislingfaqster i 1987.

Undersekelsene i november 1987 viste spredte fomkmster av briclii;

mest i Eikelandsosen. M i i var 8.1 an (Fg. 2). Dette er noe h q e re

en

det som er vanlig far grsoden.

~ G U N D E R S Ø K E I S E

^{Nr. 5 Uke 10188}

Mengdemailingen skulle tyde pA mulig-

hetforfangstavbrislingi1986,men Ag.2-iiiMlgbPrr

i begienset mengde.

.-

v l w r ~ = l ~ i ~ ~ l -

H

grunnlag av instiMiets undefs0keI-

ser

M e n 1986

var

det ventet et bed- re fangstgrunnlag for 1987-sesongen enn for

for@ede

sesong. Det viste seg at oppfisket kvantum ble ca.

170.000 skj som er mer enn dobbeli

s4

mye

som

i 1986. En stor del bie tatt i amddet omknng Balestiand.

Siste &s uniiersekelser viste at det var O-gruppe bncling over $iore deler

av

Sognefjorden. Som vanlig var det mesi i midtre og indre del. Det var meget iite l-gruppe brisling,

mest

i

Ardalsfjord.

Ogruppe brisling var noe mer d a l l e n enn i fjorden lengre

sa.

Miilengden i p e n e varierte fra 6.2 til 7.5

an.

De Reste prevene l&

rundt 7.0 cm. Brislingen var minst i ytre Cognefjord.

Til fomkjell fra Ftyiylke, Sunnhord-

land

og Hardanger bie det nesten ikke iegistrert mussa i Sogn: Bare i Fm- landsfjordenvardetnoemussapB rundt 11.0

an.

Mengdeindeben

fra

november 1987 var

noe

lavere enn Aret fw, og ogsa i -P synes &for grunnlaget forfisketi1988&værenoedsrligere enn for foregbnde

Ar.

Forslpellen er imidlertid mindre enn i andre fjordom-

&der, og det er timelig & anta at 1

- i Sogn kan Mi god.

UndemkeIsen i november 1987 dekket egd de

ytre

_delene

av

enkeite fjoider i Sunnfjord: Vilnesfjord, ytre Daisfiord,Stongfprd.stavfjoK1ogytre Fadefjord. I d ifjordene ble det ikke registrert brisling av betydning. Det var enkelte mindre forekomster av mussa, M g i Vilnesfjorden. Denne mussaen hadde

en

middellengde pA 13.3 cm.

Nordfjord

Arsiangsten av brisling i Nordfjord har i de senere Ar l i t p& et jevnt, riv&. I penoden 1982-1 985 var fangs- ten mellom 40.000 og 60.000 skj., men i 19E6 bie det bare tatt 25.000 skj.

Mengdeindeksen for fisket i 1987 var meget hay, og det var ventet langt bedre fangster enn i 1986. Fmket

viste

ses@&Wigodt,ogfawt8nkom opp i 92.000 skj.

I m b e r 1987

Me

det registrert Ognippe brisling i hele ijmkystemet, men det var relatnrt lynne forekomster.

M B l i viste betydelig mindre total- mengde

enn

gret

fa

(Tabell l), og det

er

grunn til regne med redusert fangstgrunnlag i foniold til 1987- seamgen. Btislingens middellengde varierte meikm 5.7 og 7.1

an.

Det ble ikke registrert eldre bisung og bare

ubetydelige mengder mussa. Den id- PA bakgrunn av underwkeisene re del av fjorden ble imidlerad ikke synes det bare A være grunnlag for dekket med pr0ver pA gmnn av en et lite kvantum brisling i 1988.

skade pSi idlvinsjen.

Sunn-

1 1987 ble det tatt

ca

23.000 skj. i Sunnmersfjordene.

I likhet med t i d l i

Ar

bie bare

en

delavdeytrefjordenedddcetavun- dersakelsene i navember 1987. Det ble registrert kisling i og Voldafjord. Detle var O-gruppe med middeiiengde 6.3

an.

I Gryteifjord sto en del sild med lengde rundt 22.0 an og noe 10.&12.0 an mussa

Romsdal

I dette

om-

imigau Romsdalsfjor- den inn mot Andaisnes, Langljorden og Fannefjorden

som

vanligvis er

vik-

tigst for fiskel av brisling. FangsM- byttet varierer sterkt fra Ar til &r. 1982 ga 90.000 &j.

mens

1985 bare ga

lo00 skj.

1987 var ventet

ii

Mi et relativt godt

Ar

og grsfangsten ble41.000&j. Det aller meste

av

dette ble tatt i indre del Foifs. s. 13

Fra _forsamt

til prioritert næring

Malaysia i Sydest-Asia er deit i to, Vest- er pi 480

000

km2. 1 1985 dekket fiskeproduk- Malaysia halveya mellom Malakka-stredet ter 10% av proteinforbruket i landet. Fisket og Seikina- havet Øst-Malaysia som omfat- sto for 7% av brutto nasjonalproduktet (GNP) ter staene Sabah og Sapawak pi eya Bor- og næringen ga arbeid til 70

000

som hadde neo. Kystlinjen utgjer 3400 km og flateinn- fisket som hovednæringsvei og 40 000 i fiske holdet i den eksklusive ekonomiske sone industri eller annen relatert virksomhet.

Bare en liten del av ressursene i den uhridede akonomiske sone er utnyttet til nd. Mens farvannet innenfor 12 mils grensen er overbelastet av et stort antall smd f i s k a t e r er farvan- net utenfor enni ikke virkelig tatt i h k av fiskere fra Malaysia.

S i 1960 drene, da Malaysia opplevde en sterk akonomisk vekst grunnlagt

N

rdvarene gummi og tinn, har fisket til dels vært f o r n t og i alle fall ikke prioritet av entreprenmer dier styresmaktene. I tillegg var rek- futteringen til fiskeryrket dailig. I de Reste nye arbeidstakere W e seg til bedre betatte jobber p i land. I de senere &rene har imidlertid denne tendensen snudd. PA grunn av reduk- sjon i kautsjukproduksjonen som fralge av nedgang i prisene det interna- sjonale marked, og nænnest full stopp i tinnproduksjonen, samt en skende forstAelse for fiskets betydning for sysselsetningen for matvareforsynin- gen og for bedring av handelsbalan- sen har regjeringen lagt mer vekt p&

A

organisere fiskensektoren. En av myndighetenes forste oppgaver var å forbedre omsetningapparatet for fisk og _{lese problemet} med fiskernes av- hengighet av kjøpere og mellommenn.

Blant annet har man opprettet lan- dingsplasser med Apne auksjoner.

Malaysia's fiskeflite W r av 42.000 Mter 75% av disse er under 15 tonn med s d _motorer. De mest brukte redckaper er drivgarn, Ml, not og

I

&illneta. De iieste batene er ute p4 mellom 8 og 20 timer. Fangsten biir phssert under dekk eller lagt i bmbus-kunrer p& dekk. B e h a n d l i

av

fisken ombord er

som

regel d&@, med unntak for reker og andre dyre sorter. Tilgang p4 is kan være et pro- biem i visse st&. Langs kysten fin-

nes

bare 75 isfabrikker. selv

om

pro- duktMteten p. b& er heller lav, har

det

store antall av Uter fmt til en

dramatisk

omdisking av de indre far- vann b8de 0konomisk og 8kdogisk

mens de

ytre farvann neppe er ut- nyitei i det hele tatt. MSY (Maximum S u i i Yiild) er beregnet til

ca.

1.2 milaoner tonn. For tida 'er den B r l i toiak fangst p4

bare

⁴⁰⁰⁰⁰⁰

tonn.

Her

idre medregnet

fangstene

til arai- landskeogMdonesiskeW~&som

opererer

illegalt i Malaysias farvann.

Demeuruhmylteisenavressursene skykles manglende wfikasp ner og teknologi, et omdide

som

myndighetene n& vil

iegge

vekt p4 &

forbedm. I tillegg til de

ca.

400 000 tonn

som

blir frart i land hvert

Ar

mb Malaysia fremdeles importere

ca.

200 000 tonn fiskeprodukter gjennom- snaig pr. &r, hovedsakehg fra Thai- land og Indonesia, de

samme

land

som

utnytier ressursene Malaysia seiv kunne ha nyttig(got-t. De ca. 15 millioner innbyggerne i Malaysia kon- sumerer gjennomsnittlig 37 kg fisk og sjmat pr. capita &rlig.

Nr. 5 Uke 10188

m

Forbedre ilandf~ringsprosedy- tetle

Som nevnt en av de første oppgaver til Malaysia Fiheries Development Authoriiy (CKIM). organet som regule- rer markedsfaringen av fiskeprodukter i Malaysia. var 4 forbedre ilandfnrings- prosedyrene og forholdet mellom fis- kere og oppkjapeme.

Markedsinringen av fisk i Malaysia er i selve verket en snd-skala aktivi- tet med over 300 landingsplasser langs kysten. I nesien hver eneste landsby biir fisken, etter at den er fwt i land, sortert, fordelt og veid, lastet direkte p4 fiskeoppkjqmws

d

Apne lastebiler for videre distribusjon.

Disse mellommemiene iungerec ikke bare som opplq8pere, men

kan

og&

yte fiskerne mdvmdii Ih

for

ved- Iikehdd eller fwnyelse av bater og redskap, samt kredi i vanskelge

perioder med

d

eller ingen inn- komster,

som

f.eks. i monsuntida. I disse tiifeiiene gir melkmrnemiene @n eller kreditt

uten

noen spesifikk avtalt rente eller nedbdinqsad. Fiskemes foqliktelseerBleveretisktilmellom- menneneUIprWermdemiebestem- mer og som

er

sati &lavt at degier- nekanholdefrskerenienkontinuer- iig avherigighet til

-

F

- & -

hm

d

til &

fmilge med i de varierende marl<eds- fluktuasjoner

og

har demten et tids- press p& seg til & fa soigl sin fangst Sa

.

fort

. som ovemodet

mulig. I

denne

srtuaspnenhardeoftestingenannen utvei enn & godta fiske-

tilbud, selv om dette l i adskillg lavere enn den aktuelle markedspris.

I dette avtalecystenet er fiskeopp kjeperne sikret stadig tilgang p4 fisk mens fiskerne p4 sin side

er

sikret fast avsetning og

M i

tilgang ph kon- tanter. Sammenlignet med bankene fungerer dette systemet mer fleksibelt og lettere tilgjengelig for de fleste, av hvilke mange

erma

ikke kan lese eller skrive.

afiskeritoreninger.

For & forbedre inntekisfordelingen

langs markeddraingskjeden til fordel for fiskerne. og samtidig bekstgm til bedre behandling

av

fisken, har Malaysias fiskerimyndigheter oppfor- dret til danneisen

av

fiskerforeninger

som

skulle overta rollen

som

fiskeopp kjapere

og

mellommenn.

Myndighetene har

og&

-et

byggingen av tandingsanlegg p4 for-

skjellige steder langs kysten,

man

^{siden 1986} har solgt fisken ved B Apne auksjoner. Ausjonene ved di- se landingsanleggene foreg& til p&

forMnd bestemte tider. Fiken biir vurdert, veiet og vist fw auksjonen.

Minimumsprisen Mir baseri pB for@- -dagspris.

Det viste seg at med dette syste met

steg

i -1986 gjemiomsnittspris PI fiskerne med 6 til 12% i fornold til det gamle s y s t a rapporterer CKIM. Fordi heyere priser og& er avherigig

av

bedre k v a M er fiskerne M i mer oppmerksomme med hensyn ti1 behandling og ising av fangstene.

Etter nesten

to Ar

med &tent auksjon- s y s t e m k a n n o e n f a ~ l r e k - kes ut.

Fiskerne

har

hatt fordel av det nye systBmetmedhensyntil8ktfortjenes- te. Men bare en del av fiskerne har til n& akseptert B levere fisk til auksp nene. De

som er

bundet av gjeid til mellommennene fortsetter

P

levere Ul d ip4 t r a d i i l mate. Kvaliteten p4 M e n har b l i forbedret en del til fordel for forbrukerne, og svinn av fangsten er b l i redusert

.

Dette vil bidra til &et forsyning av fisk til kon- sum og redusere underskuddet p&

handelsbalansen.

Abonner på

giskets

c---- ^{w 1}

WESTCOASTIWG

Trawierkade 34a 1976 CB Idmuiden Tel.

02550-3.40.66*

After

oiiice

hours: 02550-2.24.69 0251 0-2.34.87 Telex 41098 WECO NL.

Telefax 02550-1.78.45.

STILL THE LEADING BROKERS OF DUTCH BEAMERS

Please ask for free particulars of vessels between 80 and 200ft.

Ved Fiskendirektoratets havforskningsimtitutt, Akvakulturstaspn

Matre

er

det fra

6.3.88 ledi en fast s t i l l i som laboranl.

Det mskes teoretisk utdannelce tilsvarede VK L i akvakulhir.

Pialdisk erfaring fra arbeid med fisk vil og& Mi CWagt stor vekt.

Faerkort vil Mi M.

Den som tiisettes vil Mi p&gi deltakelse i stasjonens &tordning.

Stiliingen lames e#er statens ieguliltiv

In..

1248 (kr 104.657

-

132244, avhengig av tidugere praksis. Fra lennen Wckes 2% h skudd tii Statens penspnskssse.

N a e n n e r ~ o m s t i i t i n g e n I c a n f 8 s v e d h e c r v e n d e l s e t i l

Akvaku

i Mebe viOle J., TomsSen.

teiefcm

(05) 36 60 40.

M = l W 8 8 ~ med attester sendes F R

postboks 185, 5002, imen 7.4.88.

Fiskeridepartementet

KONSULENT

(vikar)

til Omsetningsavdelingen. Kon- toret for fiskeidustri. Kontoret arbeider med saker vedr. fiske- industrien. behandling av kre- di- og -,--ti

produkt- og markedsplanlegging m-m. Sekerne

m4

ha hayere utdamiing og gjeme kjennskap iil

-

iiskerinaeringen. opplysninger ^{V a J} by- i$sjef

Knut

Sverdrup i W.

34 64 64.

Lwwwtrinn 17-23

Seknader innen 17. mars tii FkkeMepattementet, Postboh 8118 Dep., MR32

oslo

1.

Nr. 5 Uke 10188

w

f a k f r a 9 . B

avLangfjordenogiIsfprden.Itiliegg bie det taii en del i den ytre del av Resuitatet

av

undeisakelsen i

ne

vernber 1987 tyder

pa

ai fangstgrunn- iaget i 1988

er M i .

Bare i Lang- qotden, Veayfjord og Fannefprd

var

det Dgmppe brisling av betydning.

Miiiengden i prevene var ira 6.9 til 7.4cmsomerromialstenielsefor

&stiden. I Isljorden

sio

noe eidre bris- iing med lengde 12.5-14.0

cm.

Over store deler

av

de indre fjordar- mene bie det registrert mussa. Denne varierte i s t m e b fra 10.0 til 16.0

cm.

Det var langt mere mussa

enn

p4 samme

tid

i 1988.

H8sainders0keisene av brisling har de fleste Ar dekket fjordene pil Nordmere fordi underseltelsene har vart kom- .binert med andre f d l . Brislingfisket i dette

om-

er av lim betydning.

I november 1987 ble Komstadfjord, Kvemefprd, TingvdHjord og Sunn- undemkt. Det ble registrert Dgnippe brisling i Komsiadljord. Berg- seylprdog~ngvolW.mendetvai meget smil og tynne forekomster.

8rislingm hadde en midddlengde p i 6.5-6.9

an.

Brislingmengden synes for Men til kunne gi grunnlag for noe fiske i 1988.

F m e p e t innover mot Surnadal, Todal og Alvund er ikke undersekt.

Brislingfangsten i Trondheimsfjorden har variert sterkt fra Ar til Ar i siste 10-Ars penode. 1 1983 ble det tatt 230.000 dy. mens det f.eks. i 1981 og 1982 nesien ikke ble tatt fangst. I motsetning til Vestlandsfjordene var 1987 et svakt Ar, idet det bare ble rap portert tatt 7.700 ski. Dette er i sam- svar med Havforskningsinstituttets un- dersekelser i november 1986 og mars 1987 som viste helt ubetydelige bris- lingforekomster.

I de forste dagene av desember 1987 ble det registrert Ogruppe bris- ling fra Tautra og innover fjorden og

o@

i Beistadfjorden. De tetteste fore- komstene var

ser

av Yttemy, ved Lek- svik-holrn pa Frosta og i deler av

&&adtjorden. I disse omrAdene var det rene stimer av Ogruppe brisling.

Brislingen varierte noe i starrelse (Fig- 2), men var gjennomgaende sm#allen. M i l l e n g d e n i de fleste prevene var mellom 5.5 og 6.5 cm.

Mengdeindeksen (Tabell 1) er be- regnet pA en noe annen m&te enn for de andre @&ystemene, og det er heller ikke direkte sammenlgnbar med indeksen for tidliire

t .

Det er imid- lertid ikke tvil om at det var gode fore-

komster av O-gruppe kisiing; betydelig Spna, ved

Mo

i Rana, ved Mosjeen mer enn Aret W. Det skulk deifor

og

i Vefsn.

være grunn til regne med ai det kan Det er tvilsomt

om

brekomstene i Mi ei fomoldsvis godt brisiingfiske i clisse omddene kan gi grunnlag for 1988 i Trondheimsfjorden. noe fiske.

Trandelag og Nordland

Utenom Trondheimsfjorden bie det i november 1987 registrert noe brisling sammen med mussa i SnilHjord. I Narnsen var det tikieis gode forekoms- ter av O-gruppe brisling med middel- lengde 5.6. cm i blanding med mussa.

Det var Ogsa O-gruppe brisling

sam-

men med mussa i fprder i Roan og Bjugn. De beste forekomstene her ble funnet i srandsfjorden.

I Venjorden var det god forekomst av Dgruppe brisling med middelleng- de 5.4

cm

i Oksijord. Ellers i Velijorden var det SV& tynne regisireringer som inneholdt en blanding av brisling og mussa.

I Nordland fofavtig var det enkeite spredte brislingregistreringer M.a. i

I

Konklusjon

Som det vil frem@ av kommentarene for de enkelte fjordomrklene var 1987 et

Ar

ir spesielt gode fangaer.

Trondheimsfjorden var et unntak. Hav- forskningsimtituttets undersejkelser ty- der @ at fangstgrunnlaget for fisket i 1 9 8 8 e r ~ i i d e f i e s t e o m ~ . Trondheimsfjorden

er

igjen ett unntak, idet grunnlaget der er langt bedre enn for foreg&ende sesong.

Samlet sett er bestandsgrunnlaget i Vestlandstjordene

pa

omtrent samme nivA

som

for 1986-sesongen, men

som

tidligere piipeM p8virkes fangstut- byitet og& av innsatsen i fisket. Inn- satsen

er

i sin tur ofte bestemt av leve- hgsrnulgheter og akonorniske fakto- rer.

1 FISKERIDIREKTORATET (1

Forskerlstipendiat

I

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt,

M

Avdeling for pelagisk

I

fisk, w , er det ledig et vikariat frem til 31.12.1988 med mulighet for ett

h

forlengelse for 007W0071 forsker, eventuelt stipendiat, av- hengig av k v a l i i r .

Havforskningsinstituttets fremste oppgave er A utforske naturgrunn- laget for norsk fiske og fiskeoppdrett. InstiMtet beskjeftiger 350 perso- ner hvorav 90 er forskere innenfor fagfeltene fiskeribiologi, mann- biologi, oseanbiografi og akvakultur. Avdelingen for pelagisk fisk fm fisk sfar arbeider b1.a. med populasjonsdynamiske undersakelser av sild og makrell i Nordsjeen.

Vedkommende forskerlstipendiet vil i stor grad fA ansvar for be- standsberegninger og kvantitative studier av biologiske parametre.

Det vil bli lagt vekt pfi videre utvikling av matematiske modeller for biologiske prosesser, særlig samspillet mellom ulike fiskearter. EDB er et viktig verktey i dette arbeidet.

Det kreves heyere utdanning (cand.scient., siv.ing. eller iilsvaren- de) fortrinnsvis med matematikk og/eller statistikk, og med biologi i fagkretsen. Det er nyttig med erfaring i programmering og bruk av databasesystemer. W e r e som planlegger et dr. scient studium kan

og& komme i betraktning.

Vikariatet mskes besatt snarest mulig. Det forutsettes at sakere kan delta pil instituttets forskningstokt.

Vikariatet h n e s i Statens regulativ etter kvalifikasjoner som stipen- d i (b. 21-23. kr 150.137

-

164.437 pr. Ar), eller 0070 forsker (b.

22-29, kr 157.077

-

^209.668) eiler 0071 forsker (b. 31 kr 230.442 pr. ar). Fra lmnen trekkes 2% U e m t innskudd til Statens pen- sjonskasse. Arbeidet

*

^tokt godtgj0res etter eget regulativ.

Nærniere opplysninger om stillingen fAs ved henvendelse til fors- ker Erling Bakken eller forsker Svein Iversen, tlf. (05) 32 77 60.

S8knad merket elY88- vedlagt kopier av vitnem&, attester og vitenskapelige publikasjoner sendes Fiskeridirekbaren, p ~ ~ l b ~ k 185, 5002 Bergen, innen 7.4.88.

Øker forspranget

-

Uten kabel naturligvis

Fag konsulent

I Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsek og veiledning er det le- dig fast stilling som fagkonsulent.

Cekere bnr ha maritim utdanneise. Det kreves innsikt i og erfaring fra fiskerinæringen og praktisk fiske. Gode kunnskaper om fiskerede per, sidy er nedvendg. Under ellers like vil*, vil saker med k@mskap til offentlig saksbehandling bli foretrukket.

S8kere m& kunne delta i toktvirksomhet og ellers @a seg vanlig saksbehandling ved kontoret. Det legges veki p& god skriftlig og muntlig fremstillingsevne.

Stillingen lennes etter h. 22/26 kr 157.007

-

186.132 brutto pr.

&r Det

trekkes

2% pensjonsinnskudd. PA tokt med bfartay

utar-

betales i tillegg til regulaiivlmn kr 800 i -ise og kr 247 i kos$od$jaelse pr. @n.

Nærmere opplysninger

om

stillingen kan fas ved h e m e d e b til

w

^{Wdlert Jordan, W. w2000 70.}

Selarad mark. a19188a med bek&ede

av&ribr

av MbiemBiI og

aikster

sendes F-et, Personal-. postbdcs 185, 5002 Bergen. innen 7.4.88.

Fiskenkonsulent

KONSULENT

(Jurkt-vikar)

til Seksjon for Kystadministra- sjon.

Departementet har ansvar for Kystverket, navigasjonspoliik- ken som omfatter statens

w-/

lostjeneste og elektroniske navi- gasjonshjdpemidler m.v..

samt

off. havne og farvannsforvali- ning, herunder statens havne tjeneste. Studenter kan sake.

Vikariatet varer til 1. oktober.

Nærmere opplysninger ved un- derdirektnr Thomas A. Hate land eller M e f Uii 0ines i W. 34 90 90.

Lennstrinn 20-23i20-24

S8knader innen 10. mars til Fiskehdepatimentet, Postboks 81 18 DEP., 0032

Osk

l.

KVOT'EAvTALER 1988

^{Nr. 5} Uke 10188

Kvoteavtaler 1988

Barentshavet og Norskehavet (nord for 62"N)

Norsk-arktisk torsk

For1998erNorgeogSovjetunionenenigeomdfastsetteenioiaikwiefor torsk p4 550.000 tonn. I tillegg til totalkvoten kan Norge og S o v j e t w i i hverfske40.000mavrespektivenorskkysttorskogmumiansktorsk.

T

- for m r s k - ~ torsk er i 1988 satt til Nwitil 55.000 tonn.

Av denne kvoten

er

inntil 23.600 tonn forutsatt fisket i

fiskevernsonen

rundt Svelbard. De 31.400

tonn er

fordelt med 18.800 tam i norsk

sone

o g 1 2 6 0 0 ~ i ~ t i s k s a n e .

Sayetunionen har overfert 32.500 tonn torsk til Narge av sin kvote for 1988.

E W overfiaringer er Wmkekwtem

som

f m :

Fengst')

-

(l -000 tom)

...

328 31 1 331 446 5457

' ) I n l d u s i v e 4 0 . 0 0 0 m n o r s k ~ o g 4 0 . 0 0 0 t o n n - .

2, TAC (Total Albwabk Catch) er stime tillatte fanqsbnengde.

9

Forelepgew.

Norsk-arktisk hyse

For norsk-arktisk hyse er det fastsatt en totalkvote pA 240.000 tonn for 1988.

Norge får en samlet

Norge har werfwt 16.000 tonn hyse til Sovjetunionen mot en tilsvarende

kvote 92.000 tonn

WBCf0tirlg til Norge av 16.000 tonn torsk. Tredjelandskvoten er fastsatt til

no&-arktisk hy*.

24.000 tonn fordelt med 14.400 tonn p& norsk sone og 9.600 tonn sovje- tisk

cone.

Etter overfering er den samlete norske kvoten p& 92.000 tonn og den sovjetiske pA 124.000 tonn.

Sei

Bcwihat hele fisket pA

den

_nordlige seibestanden finner sted i norsk 8kono- midt sone. Det norske seifisket var i 1987 p4 90.000 tonn mot 66.000 tonn i 1988.

Total- for 1988 er arbdalt M 83.000 tonn (mot 90.000 tom i 1967).

U d a m M e fiskere kan i l= fiske inntil 7.750 t m .

Uer

erb bestanden u$jeres av to separaie arter: sebastes menteila og sebastes

Utenlandske fiskere Mr ta

mamls. Bestanden av !%bastes menteila

er

n4 svekket. Dette skyldes svak

18.900 tonn uer i norsk

duultering, og at mange &die W a s s e r n& er nedfisket ICES anbefaler for

ekonomisk sone

1988 en TAC p4 11.000 tonn for S. mentella. Tilsvarende anbefaling fra 1985 til 1987 var henhokkvis 85.000 tonn.

For

Sebastes marinus anbefah ICES en TAC p4 15.000 tonn, som for

bere

1-7.

For 1988 kan utenlandske fiskere samlet ta inn 18.900 tonn

uer

i Norges a c a n O m i

cone _mot

7i.250

tonn

i 1987.

KlmTEAw'ALER l988

^{Nr. 5 Uke 10188}

Bukveite

BUkveMWet i de nordlige havomr&r finner sted i ~ o r g e s

Fangstforbud for lodde

i * m m r * . r n e . m ~ i ~ ~ ! E Z 2

Av totalkvoten p4 19.000 tonn for 1988 kan inntil 8.250

tonn tas av og& i 1988

Iaidske iiskere i Norges aconomiske

sone.

Norsk fangst var p& ca. 7.800 tonn i 1986, mot

ca.

5.500 tonn i 1985.

Lodde i Barentshavet

Norge og Sovjetunionen fastsatte

m

^for ladde i 1987, og har videre- fwt dette forbudet i 1988, i W med anbefaling fra ICES r&Qkuk fiskerire- guleringskomite.

Norsk vårgytende sild (atlantolskandisk sild)

-

FM 1988 har ICES' r & Q i i komite anbefalt en TAC pil 120.000 tonn.

Norsk nasjonal kvote

Norge har fastsatt en nasjonal kvote p6 100.000 tonn og tildelte Svjetunio-

100.000 tonn norsk v

nen en kvote p6 20.000 tonn.

Maksimalt langtidsutbytte for norsk v&gytende sild and& til ca. 1.5 mill.

gytende sild

tonn. Dette fonrtsetter en gjemoppbygging av gytebestanden til ca. 5 mill. tonn.

Lodde ved Jan MayenAslandIGrianland

Lodda

som

Mir fisket ved Jan Mayen er

en dei

av den

som

gyter ved Island. I henhold til avtale 1980 har Norge og Island avtalt B r i i i reguleringstiltak i fisket.

Siden 1982 er det fert forhandlinger

og&

med den tredje kyststaten til lodde- bestanden, nemlig Gmland, m kvotefonkling mellom de be parter av den- ne bestanden. Drtaftelsene har b1.a. vært basert @ biologiske data og fiskeri- statisiikk om loddas relative tilknytning til de respektive fiskerisoner. det er imidlertid enn8 ikke oppnadd enighet om kvotefordelingen. Forhandlingene vil fortsette v(rren 1988.

For swnmerhøsffisket 1987 fastsatte Norge og Island en TAC p& 500.000 tonn. For vinterfisket 1988 er en forelrapig TAC fastsatt til 550.000 tonn.

Totalkvotene er fastsatt i henhold til 1980-avtalen og er fordelt med 85%

til Island og 15% til Norge. Island er gitt adgang til & fiske et tilsvarende kvantum som Norge i fiskerisonen ved Jan Mayen, mens Norge fra 1986 er gitt adgang til A fiske vinterioddekvoten i islandsk sone.

Det maksimale Ariige lantidsutbyttet for loddebestanden antas A ligge om- trent pA dagens beskatningsniva.

Kolmule

En har mindre biologisk kunnskap om kdmule enn

de fleste

andre artene.

Samlet kvotetildeling av

Den nordlige bestanden

er

fordeit pB sonene til EF, F.- Island og

kolmule i norske Soner

Norge. For 1986 anbefalte ACFM en TAC pA 1 mill. tonn, i 1987 var ACFM's

417 500 tonn

anbefaling en TAC p& 950.000 tonn, og for 1988 var anbefalingen en TAC p& 832.000 tonn.

Siden 1980 har f a r m fra Sovjeftinionen, Færeyene, DDR, Polen og Portu- gal (t.0.m. 1986) fatt tiideii koknulekvoter i visse rwgrensete omr&ier i norske

1 6

^{m. utgjar} kvotetiicieIingen i norske soner 417.500 tmi i 1-