Ros til Fiskeridirektoratet for antibiotika-håndtering !

AKTUELT

Ros til Fiskeridirektoratet for antibiotika-håndtering !

æ

Kopim

^av

^ale

^-terpå antibiotika til OppdreRMSk

sendes

til FskeMreMo- ratet Deite danner grunnlaget for en effektiv ovenrsking av antibbtikatnuk i næringen. Systemet har vist sin nytte gjennom fsrst d ambre et stort forbruk fulgt aven krailig nedgang etier at effektive tihW ble iverksatt. Delte er et eksempl pil overdking i ordets

egentlige

b e w i n g : Infomrasjw~ for handling. Dette sysdemet rnd fortsette

og

kan fungere

som

et eksempel for andm mrdderi*

OvensfSnde er hentet fra forslag til enn%s,um

---

^m

^al

^{pkin for d motvirke}

ar&&

tikaresistens. Det er en bredt sammen-

s a l t p m j e k t g m med -ter Btira T.

~~

fra myndigheter

og

ulike fagmil@er

som

har levert det meget omfattende forslaget til en koordineren& phn for å motvitvike anti'biotiikaresistens her i W t . I disse dager er den ute p4 bring hos bemrte instamer.

Planens hovedmal

for

pekulen 1999 til 203 er d sikre bedre kunnskaper om a n t i W k a b ~ k , m fforekomsten av resistente mikrober hos mennes- ker og

dLr,

samt i matvarer

og

mil@. Man vil se på drsaker til uivruivrMing og

. -. spredning av resistente mikmbr,

man

vil fotbedre bruken av antibiotika til mennesker og dyr, samt f O i - i f @nere!le sm%tWemW cfefrfohin-- - -

delse skberes

en

tekke tikk. Blant annet å etablere et norsk overva- kingsystem for resistens hos mikrober (NORM)y iverksette den planlagte nasjonale resepliwerte legemiddelstatistikken og etablere et femårig

forsknin~sprvgram

om

resistens under Norges Forskningsrild.

I

/

planforslaget påpekes det at resept @ alle legemidler (inkludert medi- sinfor) til o p p d r e ~ skal skrives p4 særskilt blankett som fastsettes av Statens helsetilsyn. Rekviremnde veterinær plikter å sende kopi av alle resepter til Fiskeridirektoratet, ^et, har ansvaret for B kontrollere at

opp

dmtWM til konsum er fri for helsefarlige legemiddelrester. Reseptkopiene registreres i en database og data fra denne basen brukes til å overvåke antibiotikabruken i fiskeoppdreitsnæringen.

Det blir datt fast at systemet en effektiv måte sikrer konsumentene

I

I

mot å bli eksponert for rester av antibiotika fra fisk. Fjsk som har vært behandbt med antibiotika blir

Nanemessg

un-kt med hensyn nWkonsentras@ner. Disse a n m n e blir gjort ved ett av Fiskenidirektom- tek fire laboratoner. Det blir ikke gitt tillatelse til slakting dersom det kan

@vises rester av antibiotika. Fskeridirektoratet gjennoMmr i tillegg kon-

I

troiler p4 sb'kkptwve6asis etter at fisk er slaktet. Bjnm T. Lunestad ved SentraUaiWtatonet er Frskeridimkbmtets representant i den 20 manns

sterke ptusji?kQ~ppen

som

nA har lagt f m sitt forslag.

I

I Per-Marius Larsen

I

INNHOLD - CONTENTS

Ros til Fiskeridirektoratet for antibiotikahandtering!

2

Samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet og SND

Nettverk for torskeoppdrett er etablert

5

Oppdrettskveite kan lagres oppsiktsvekkende lenge p& is!

7

Torskehoder skal utnyttes til nyttige produkter i markedet

9

a l hundre* med Skrettingl

12

Vintersår skyldes bakterie

13

.En wrdering-av-fisket av ungtorsk i Barentshavet i -1999

15

Kamp om russiske arbeidere I Norge

29

orb bruk av medisiner til oppdrettsorganismer

31

SjmnaWqmrten i april p& samme niv8 som i fjor

33

NR. 5 1999

Tore Stehset

NR. 5 1999

. . . ^. .

- d .

.

.

^{- . . d * ' r-..: !}

, . = . ..T--

. . . ^{- ' 2;-} -

. . -

-.

^. - ^I _. , -.: ^- -- ;. ^c

-

^{e._- - -}

--

- ^{, - - a}

----

e ' . ..

Samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet og SND

Fishidirekim Palar Gullastad rndsriegner avblen sammen med SHD-dlmkimr Ame Hyilnes (til v.) I midten Irontoniei Rapnar Sandbslr Rtltaridiialdorata.

Fiskeridirektoratet og Statens nærings- og disttiktsutviklingsfond (SND) har inngatt en samarbeidsavtale. Hensikten med denne avtalen er I fa til en bedre utnyttelse av Fis- keridirektoratets og SNDs ressurser for I fremme utviklingen av fiskeflaten, havbruks- næringen

og

foredlingsindustrien. Det blir poengtert at en viktig forutsetning for et godt samarbeidsklima mellom Fiskeridirektoratet og SND er at man utvikler gode personlige relasjoner p& ulike nh4.

der innspill og deitagelse i forbindelse med regionale og nasjonale planer. Avtalen omfatter bigende fem konkrete sarnarbeii- områder:

Infonnasjonsutveksling og relasjonsbygging

Analysearbeide Kompetanseuhrikling

Deitageise i strategi-

og

planarbeid p&

region* og nasjonait nivI

InWeIse av samarbeidsavtaler mellom Samarbeidsavtalen innebærer biant annet at ~&eridirektoratets Regionkontorer og Fiskeridirektoratet

og

SND heretter vil opptre SNDs distriktskontor.

samordnet overfor kundene. Det samme gjei- PML

T O I S K E O P P D R E T T

Nettverk for

torskeoppdrett er etablert

Det er

d

etablert et nasjonalt nettverk for

i

stimulere utvillingen mot et liinnsomt torskeoppdrett. Strategier for oppf&ing av vilHisk er

o&

med i satsningen. Sekre- tariatet for nemerket *Sats p i

torsk

19!l+2002* er lagt til Norsk Sjmatsenter i Betgen.

Prosjektieder Jørgen Borthen sier til Fiskets Gang at det er av avgjørende betydning for nettverkets suksess at næringsaktørene ser egeninteresse i arbeidet. Han mener følgende aktrarer bar være aktuelle mblgrupper:

-

Aktive næringsutravere og andre akkirer på privat og offentlig side som har virksomhet knyttet til oppdrett av torsk, samt potensielle næringsaktører og spesielt de ca 200 konsesjonsinnehaverne for torskeoppdrett.

Verdien overstiger egenandelen

ProsjeMederen understreker at nettverkets

betydning bnrr ha en verdi for den enkelte som R o r j e ~ ~ ~ r J ~ e f i B o ~ e n overstiger egenandelen og omfatter blant annet

kunnskapsformidling ved møtedeltagelse og til-

sendelse av utredninger. Videre at deltagelse i medlemsskap koster fra 400 kroner pr. år foi oppdrett er et villdr for h inneha torskekonsesjon, enkeltpersoner og fra 1000 kroner for bedrifter slik at medlemsskap i nettverket bekrefter at inter- Prosjektets hovedmål er en brlig produksjon p i essen er opprettholdt inntil 2001-2002. Det skal 1000 tonn pb landsbasis fra ar 2002.

avhoides møte med programstyret havbruk i Nor-

ges forskningsdd med tanke på økt aktivitet pb

Mer yngel

forskningssiden, samt stimulere til samarbeid

mellom forskning og private aktrarer. Endelig skal Havforskningsinsiituttet var i 1998 den eneste det inngb fellesavtaler for nettverker med tanke yngelleverandfaren og man opplevde faktisk pro- pb for, utstyr etc. Jørgen Borthen oppiyser at Memer med 3 selge de ca. 100.000 stk. Mar

«Sats på torsk 1999-2002~

Henrik Johan Tvedt, oppdretter M Ssrland, SND, Hordaland. (Obsewatsr) Ame Kdbeinshavn, Lofilab AS, oppdrett A n m M Voll,

Kad-Pettter MSdebost, oppdretter Fiskeridepartementet (Obsenmter)

Te* !Msand, Havforskningsinstituttet Roli G i i d e g B r d , Norges forskningdd.

Hallvard Lerniy jr, Hallvard Lewy AS ( - m r ) Odd Jordheim, Norsk Sjamatsenter (leder)

NR. 5

1999

NR. 5 1999

,.. .

. 6

- - T . , , : : , : - . , - a =

:-Fe < . . .. - .

- - - , ( , ,'!

.., ^{<- - . - - -}

.

^- _. r

mener at det i Ar bør være mulig å selge minst ti ganger

d

mye yngel, men det er iiie realistisk med noe særlig mer enn en Arsproduksjon p4 2400.000 seiv

om

det nA opremr to produsen-

7

ter i

og

med at Lofilab A/S har startet opp igjen i Lofoten

-

Derfor mener vi at den viktigste

oppga-

ven de neste Arene er A fa opp yngelproduksjo-

nen, sier Jsrgen Borthen. - -

-

God vekst

Han forteller at fjordrets yngel har hatt god vekst.

Det viser situasjonen ved Nærsysund Matiisk i Sagn og Fjordane der Karl Petter Myklebost har fisk i merd. 14 mheder etter klekking er det fisk som nærmer seg kiloen. Denne kan trolig selges til jul i Ar med en vekt pA 2

-

^2,5 kilo. Dette er en viktig produksjonsstrategi for A unngå for lang omlspstid på fisken.

- -

Reguleringsrddet for fikeriene:

Forslag til regulering av fiske etter

l

lodde ved Gr~nland, Island og Jan Mayen

Reguleringsrådet for fiskeriene har 8. juni samlede fiske i alle omrAder, og en egen fak- fremmet forslag til Fiskeridepartementet til tor som begrenser det enkelte farbys fiske i regulering av fiske etter lodde ved Grianland,

10s.

Det forutsettes imidlertid at Fiskeridirek- Island og Jan Mayen for sesongen taren kan endre disse faktorene i Ispet av fis- 199912000. Totalkvoten (TAC) for denne be- ket, og at han kan stoppe fisket n8r totalkvo- standen er ikke endelig vedtatt. ten er beregnet oppfisket selv om enkelte

Dersom laddekvoten blir fastsatt i henhokl fartøy ikke har fisket sin kvote.

til anbefalingene fra Det internasjonale hav- RAdet anbefaler at det kan nyttes faktisk forskningsrddet (ICES) vil den norske total- lastekapasitet i fisket, og at kvotene kan opp kvoten for 199912000 sesongen kunne bli heves etter 10. august dersom det viser seg 129 800 tonn. Av dette kvantumet vil det nmrdvendig for

A

sikre at kvotene blir oppfisket.

være tillatt å fiske inntil 52 980 tonn i Islands

skonomiske sone (10s).

Fiske etter sild i 'kondhebnsfjorden Forslag til regderinger

Reguieringddet behandlet og& en forespnrr-

S e l f r a N o r g e s F ~ g o m å e n d r e r e g u l e - Rådet anbefaler at fisket &nes 20. juni, og at ringsbestemmelcene for fisket etter nwidheims-

: fartnry med ringnotullatelse gis anledning til A fprdsild. Det var enighet i W

om

å anbefale deita. Det anbefales at kvotene fordeles pr at fisker pA biad A dier B i fiskemiantalet

-

og fartøy etter den dkake auniversalnskkelenp. med farby registrert i mekeregisteret

-

kan fis- Det var videre enighet

om

at det fastsettes ke siid med gam til omsetning for konsum.

L en faktor som begrenser det enkelte fartøys DP

I Ø

AKTUELT

Oppdrettskveite kan lagres oppsiktsvekkende lenge på is ^!

M k a g a m n r s R a v L # I s t ~ ~ s r o n i ~ ~ 8 o m I # r R e l d l r s l (

~giruipwsr.DYRwm80~

#stgoWtykieiordnboidbarimt.Wgimt

-iisg-ahiradMw

Iieiiryntil-.Foirdrrbetrt

~ m m ~ b d d m g e d Inrcimstdlea~t~nitreiilter.Videreim m8n

ved

hjelp

au ny

isa kunnet

at-

seUerdrdkhrknsIRatdenm~

i11M14liI15fianreibrrrlhnisg. Daunn-

*~#n-ldosrsnile-uader

I i i n d t # r i i g s n ~ ~ e a b d m I n o l # i t .

I

Seniorforsker Kjell Midling har ikke noe sikkert svar på årsaken til at oppdrettskveita holder seg lengre kvalitetsmessig.

-

^Dette vil vi se nærmere på, men det er et faktum at bakterieveksten er lavere hos kveite enn i annen fisk. Spekulasjoner går ut på at slimet virker beskyttende mot bakteri-

er. Dessuten er bukhulen hos-kveite liten i forhold kuleres i om det e r spesielle &nskaGr med til sbrrelsen på fisken og klart mindre enn hos kveitas muskulatur som gjar at den holder seg annen fisk. Dermed blir muligheten mindre for lengre, sier Midling.

En

uke k g r e

Konkkisjbnen pdl

forwkene

ved nskeriforskiing er at oppdmtbkwik kan stdges

sam

fersktisk minsten uke lengreenn

annen

hvitfisksom biant

annei

kw&. Kveb

er

dessuten mer rotwwt

en

iaicsogtotskog9orsskviserat~ikkeblir p 8 v h k e t a v ~ Q g ~ r i n g i f o i b i n d e l s e m e d slakting. Det bie og& gjort

forsek

med uluce beciimrnings

- ^og

a v l h n i i i for

P utsette

& d s d v M m (@or rnortis). Fordekm med & for- ienge dmne fasen

etter

slalding

er at

man f&

bedre W CI utbb&iing. slmrying

og

vasking og

w-

ting, sortering

og

palddng. N& fisken @W

er

kom- met i rigot eker skadene ved Mndtdng.

Uheldige-r

V e d ~ e r C 0 2 d e t m e a i t v a n l i g e b e d w - ningsmiddekrt for laks

ag

kveite. FhppaIm fra

annet fert0 det ti1 middedbar og full panikk hos kve'iidetdenbleoverfiartiUbedevelseskaFta

og

den gjorde iherdige forsak pdl 8 komme seg ut av karet D e m imtddte

ug&

svart radd &ter atdimingen, fra 2 til 6 timer. Forskerne testet derfor

bed0vningsmicldelet

eugendl for sammenligningens skyid

og

dette ga en Idar utset8elseavrigor, somstarteaferstetter14til18 timer.

Eugenoierdjefraplanen~ker.Fonike-

1

n e ~ k i a m f o r d e l e r s a m m e n l i m e d C O 2 i s W e p m e s m . Man unngikk panild<reaksjane-

ris

og

bmkmingen vi&&

effekovt

Dette middelet erforBvrjgUdCBgodkjmtsnn8ogifmrlgeFiskeri- forskning g/enstsir

clet en

dd s t d e f fe+r man

evenaielt

vii antmfde det- Det

er

likevel klal

ai

eugend p8virker smaken i grad. I

- -

N

Per-Marius Larsen

Torskehoder skal utnyttes til nyttige produkter i markedet

Tekst og foto: Anders Tøsse

hit

k

g&r minst 70.000 tonn torskehader

i havet.

Delte ensiter

forskerne ved

&nr-

ionbiing i Ålesund

4

gjme noa mmi.

ne

er aPipngRie4etstsaraprwjekttorQn-

denne ressursen til en rekke prodak-

ier sem

markedet kan ba behov for.

- Mange deler av torskehodet er for bra produkter til at det skal kastes i sjøen, mener prosjektleder Iren Stoknes i Møreforskning. Fra n w r har for- skerne sett på en rekke utfordringer med fokus på å hente ut mer lønnsomhet i fisken. Gradvis h&per de å kunne ta i bruk stadig flere deler av torskeho- det. I løpet av fem år kan en rekke produkter kom- me fra denne fisken.

-

^{I fnrrste omgang prøver vi å} utnytte kjaken, kinnmuskelen og tunga. Men også andre deler av torskehodet kan utnyttes. Hjernevev og øyet er rik på Omega-3 og beinmel er rik på calsium som er spesielt etterspurt i Østen, forteller Iren Stoknes.

Det er gitt midler fra Norges Forskningsråd for at prosjektet kan gå ut dette året. Samtidig er det hAp om fortsettelse i flere år til for å bli ferdig.

I dag finnes det maskiner som kan skjære ut kjake, kunnmuskel

og

tunga på torsken, men fun- gerer ikke godt nok. Oppgaven blir A finne en mer effektiv måte å hente ut råvarene på. Forskerne jobber parallelt med utstyr for å utnytte torskeho- det sammen med behandling fra råvare til ferdig produkt, samtidig som markedet vurderes for interessen. Torsketunga har i mang år vært en kjent delikatesse. Men også i kinn og kjaken er det god mat som kan anvendes på matbordet.

Bare 22.000 tonn av totait 90.000 tonn

1

med tor-

1

skehoder blir tatt vare på. Av torskebiprodukt fra ^{har mange}

vennende

rå*offer som kan kysfflåten og landanlegg ble 41 prosent kastet. utnyties, mener Iren Stoknes.

Rik på

Omega3

-Vi har som mål å finne utnyttelse av hele torske- hodet. Med knappe ressurser er det et mål at mest mulig av fisken som dras opp av havet kom- mer til utnyttelse. Det er en rekke områder vi ser muligheten utnyttelse av torskehodet for tiden som kommer.

Iren Stoknes viser blant annet til at deler av hodet er rikt på Omega-3 fettsyrer. Hjernevev og øyne er rik p4 dette og kan brukes til helsekost.

Calsium i fonn av fiskemel tas opp lettere enn i vanlig tablettform. Også andre måter å utnytte tor- skehodet på vil bli undersøkt. Samtidig med å fin- ne hva slags produkt som kan brukes, vil produk- sjonsmetoder bli studert nærmere.

AKTUELT

Til hesten skal forskerne Mi med om bord i fis- kebW for d se @ muligheter for utnyttelse. Det blir aktuelt

a

plassere maskiner om bord i f i s k a e r som kan skjære ut de aktuelle delene av hodet.

Samtidig forskes det pil salting

og

lagring av råva- rene som Mir hentet

ut.

_Dernest

st&

leveringsmd- ter til markedet.

markedet kan kinnmuskelen være rene delikates- sen. Prisene pi$ slike produkt kan bli b y .

-

Det h r absolutt være et potensiale for at nor- ske fiskefartray skal kunne utnytte hoder

og

andre biprodukter fra torsk

og

andre arter. Blant annet har flere I i n W e r utviklet et eget fiskeri etter fiekksteinbit. Dis8 fartsyene har muligheter for utvikle konsumprodukter

og&

fra flekksteinbio- der, mener Iren Stoknes.

PrØve markedet

Problemet er at det gjerne er trangt om bord i fiskebatene. Selv om nye maskiner ikke er sa stor er det liten plass. Iren Stoknes h w r myn- dighetene kan gi etter for kravene pA starrelse av fiskebater, slik at mer av ressursene som dras opp fra havet kan utnyttes. N& de fdr tes- tet ut bruk av torskehoder ute pd feltet st&r mar- keded for tur.

-

Etter hvert vil vi fA fram produktpraver som kan sendes

ut

pA markedet for testing. Samtidig vil vi sende ut sparreskjema og gjare intervjuer for

a

finne ut responsen i markedet. I dag er det et visst marked i Portugal

og

Spania. Men Asia er et spennende kontinent for dvarer

fra

twskehoder, mener Iren Stdcnes.

Fsrst md det forskes p4 pakking

og

behandling av &stoffet. Det kan være

aktuelt A

prave dypp- saiting fsr pakking for d bedre hoidbarheten. Ute i

Stort potensiale

^I I

Hun mener biprodukt fra fisk har et stort ekono- misk potensiale. Utnyttelse av dette rtistoffet kan take verdiskapningen i fiskerinæringen uten

A

ske ressursuttaket. Bedre utnyttelse av biprodukter er og& i samsvar med den generelle maJsetningen i norsk fiskeripolitikk om d eke miljsprofilen

og

bearbeidingsgraden av ravarer i fiskerinæringen.

Arsaken til at mye av biproduktene blir kastet er manglende lennsomhet, tradisjonell produk- sjon av fisk

og

fiskeprodukt, og liten kunnskap om hvordan det er best d nyttiggjsre seg dette rdstoffet til konsumprodukt. Iren Stoknes mener

at-

Isnmomheten-kan-bli- bedre - g j e n n o ~ e r - rasjonelle produksjonsmetoder, og ved d utvik- le mer av de muligheter som finnes i dette råctoffet.

Iren Stoknes ser pb utnyitake av tomkahoder sammen med blant anmi A n d m Wammer i Merafonlniinp.

AKTUELT

Pakkemetoder

-

På Island har de utnyttet biproduktene fra torsk i en hekke. Det har bidratt til økt verdiskapning hos islandske produsenter og eksportarer, mener prosjektlederen som snsker å få i gang noe lig- nende i Norge. Samtidig ser hun for seg flere områder hvor flere deler av fisken kan utnyttes.

-

^I fsrste omgang har vi forsket på selve torske- hodet og muligheter for utnyttelse. Etter hvert vil

vi gradvis samarbeide med fiskebiiter, industri, produsenter av utstyr og markedet. Vi ser store muligheter i &ene framover, mener forsker Iren Stoknes.

Et av problemene som skal forskes p& en pakke- og lagringsmetoder for kinn og tunger.

Ved forsrak i laboratoriet skal det arbeides fram til metoder som beholder mest mulig av kvali- teten i alle ledd fra fersk vare og fram til spise- bordet.

Meget godt råstoffresultat

1998 ble et meget godt Ar for sildeme-

lindustrien, går det fram av årsberet-

Ø U a @ w u w i i l m l % ' 6 - 9 &

ningen fra Sildolje-

og

Sildemelindustri-

a u # i t f i I . o O O ~

ens

(SSF).

Det totale mottaket var

pA

wd€&

U W I ~ I M

1,428 millioner tonn.

K O I ~ U ~ 501 303 311

Det som bidro til det gode resultatet

W+ m 74 127

var rekordfisket av kolmule, et meget

T&S 323 321 156

godt tobisfiske, stort kvantum norsk

Hermiahrll 3 25 2

M a h e U 4 1

vagytende sild, samt avskjær fra kon-

Nordsjesild 22 9 3

sumindustrien. Totalmottaket har ikke

^NVG-sild 263 248 93

vært hsyere siden 1984. Resultatet

Havkisliog 32 4 54

innebærer dessuten en 16 prosent

Vinteriodde 1 Sommaloddc 34 118 149

skning fra det foregående året. 1 1999

~ r m e t 176 in I W

tilsier prognosen omtrent det samme

s.akt 1.428 1.231 1.055

totalkvantumet.

PML

- ,

. .

. . ^{. .} . - r

m - . .--p- _. ^< _- .-u ,.-J. *

AKTUELT

NR. 5

1999 «I hundre» med Skretting!

Det er butt en noe anderiedes jubileums-

bok i anledning av ai Skreithg i i r fylier ^l

1 W b som for(imdumt. I beWnh#en *I hundrew iinaer

n sn

kavaikade p& huiidre sider fm bedriitens modige bhbrie, mm heldigvis uten at man

-

som regdregdsa

er

ved

I slike anledninger

-

^{har falt for} fridehen BI

I i drjmnmale den.

I l

Her f& publikum kjennskap til historien om Atle Eides aklatring heii til topps i Skretting og Arsaken til at man seinere forlot verdens &arste fiskefdr- produsent til fordel for Hydm Seafood. V i r e fAr vi et visst innblikk i bakgrunnen for at oijeselska- pet BP @ 1980-tallet ganske så plutselig fattet - s m l d R t e r e s s e - f e t d ~ F 8 ~ ~ . -

Fiskefor og oppdrett

Men det er naturiig nok fiskefdr og oppdrett som

l

står mest sentralt, uten at man har unnlatt å D med Skrettings sin betydning i oppbyggingen og starten av fdrproduksjonen til det industrielle jord- bruket på slutten av forrige Bhundre. Og alle er

med. Alle dem som i mannsalder etter mannsal- _i

der har skapt firmaet. De pa goivet, ved blande- _I

maskinene, de som bar mjølsekkene, de som for- strengere dokumentasjonspoliti enn EWOS nBr ¹ sket og ikke minst de som reiste og solgte. Kon- de ser @ Skretting-produider. Og omvendt. Her kurrentene er også viet plass. Den argeste av skal al& ingen pmve seg med ord som er starre dem alle, Carl Seip Hanevold i EWOS, er blitt enn det er dekning for.

intervjuet og fått sjansen til 3 si sin hjertens mening om Skretting. Her s1Br han fast at det er

den beinharde konkurransen mellom Skretting og

Pa&kene

EWOS som har pisket norsk f6rindustri frem til

den verdenstoppen man er pa i dag. Forfatteren Tor Obrestad har tatt for seg patriar- kene Skretting i tre generasjoner

-

eller uhærfø- raranem som han kaller Torgeir, Torolv og Torgeir

Skarpe markedsf~rere

Skretting. Han forteller en historie om pmving og feiling, en historie om tre generasjoner som har Ifølge intervjuet i jubileumsboken krediterer Seip levd for &n ting; At familiefirmaet skal lykkes, hol- Hanevold Skretting for viljen til å bygge næringen. de @ arbeidsplassene

og

sikre fremtiden. Og Dessuten er Skretting skarpe markedsførere.

-

^{hele veien var det} nysgjerrigheten @ hvordan Det har hendt at Skretting hengte seg p& vBre ide- man kan utvikle det produktet man skal selge

som

er og solgte dem med hell som sine egne allerede var drivkraften.

før vi fikk dem skikkelig ut i markedet, sier Seip Jubileumsboka a l hundrem er og& utstyrt med i

Hanevold. Han peker videre @ at det verste med en multimedia-CD som innehdder animasjoner ^t Skretting er styrkeforholdet mellom økonomer og

og

spill myntet p& barn og unge. Her kan man emæringseksperter i diskusjonene om &varer.

-

^{lære om oppdrett @ en spennende}

^og

^interes-

Jeg lover at vi skal være lynende raske med å sann mBte.

smelle dokumentasjon i bordet hvis vi merker at biologien er på vikende front. Vi sammenligner forene fortløpende og uten nåde. sier Carl Seip Hanevold som understreker at det ikke finnes

AKTUELT

Vintersår skyldes bakterie ^{NR. 5 1999}

m

om

FMeliRMkhing har ai delte er en baklenesykdom som aker i alvorligheis-

gcad

h b i n e r t med f.eks mekaniske d r - siiak.#orske oppdretten kan irolig ha

~&pYlSO'millioner kroner i fjor som fulge av vinten&. Nyere forsmk har vist at vaksine gir pl beskyitelse mot sykdommen.

- - - - ^-P

Forsker Helene Mikkelsen ved Fiskeriforskning sier det

n&

er klart at det er bakterien Vibrio visco- sus

som

farer til sykdommen hos laks. - Det er i vrrnrnrrianwienear-synoommenr-vedm- temperaturer p& under 7 grader. De største ska- devirkningene skyides ikke 0kl ddedelighet, men at laksen nedgraderes kvalitetsmessig. I fjor ble 16.000 tonn nedklassifisert p& grunn av skader fra vintedr. Sehre sårene kan være store og dype ved at deler av huden forsvinner slik at vev og muskler blir liggende åpent, sier Mikkelsen.

Økende problem

VintercCirproblemene har økt de siste årene. En landsoversikt viser at i 1998 ble 5.5 prosent av den norske oppdrettslaksen nedklassifisert

.

^{I all}

hovedsak skyldtes dette vintersar. Sykdommen finnes langs hele kysten, men er særlig utbredt fra Vestlandet og nordover. Fiskeriforskning hai dessuten påvist at mens sårene tidligere opp stod vinterstid og gradvis forsvant med stigend~

temperaturer utover vår og sommer, er situasjo.

nen nå at sårene i mindre grad avtar om som.

meren.

Ny vaksine

Fiskeriforskning har og& testet en nyuhriklet vak.

s i n e m o t ~ - v e i ~ - m t r a t . ~ fimaet Intewet Norbio som &r bak denne. I dis

se forsekene har man benyttet en egen smiitemo dell der man kan under kontrollerte forhold km finne frem til hvilke forebyggene tiltak og behand- lingsmetoder som er effektive. Den nevne vaksi- nen viste seg A gi god beskyttelse mot bakterien Vibrio viscosus og færre fisk fikk sårskader.

, ^, ; - , - d ' ; . ,.. J . ' r : - .--.-:L '. 8.8

NR. 5

I ¹⁹⁹⁹

Nedklassifisering av laks på grunn av vintersår

I Lakselus smittebsrer

Man har alså muligheten til å bekjempe vintedr.

men det gjenstår en god del a b i d for

A

finne ut hvordan vintedr spres. Helene Mikkelsen opply- ser at man i denne forbindelse MI se nærmere pA lakselusas rolle. I oppdrettsanlegg er det nemlig vanlig at lakselus og vintersår opptrer samtidig.

Derfor vil forskerne undersake om lakselusa kan oveiføre bakterien som gir vintersår. Videre vil man undersøke om vintedr kan smitte fra laks til marin fisk. Ting kan lyde på dette i og med at det

er funnet bakterier som gir vintedr hos flyndre.

Manne

&er

Mir stadig- mer aktuelle

com

opp- drettsfisk og Fiskeriforskning mener problemstil- lingen bnrr sta sentralt i instituttets videre forsk- ning pA vintersår også hos kveite og steinbit.

Foreløpige antagelser går imidlertid ut at stein- biten svært sterke hud gjør den mindre utsatt for vintersår.

Leverandgrindustrien til havbruk

Norske Leverandrer til Havbruksnæringen

Vi gjengir her statistikken

(NLTH) har laget en oversikt over vi<ksom- mlrmilng-~lia heten til leverandeirene til havb~k~naering-

en. Dette for

a

se hvordan utviklingen er i

, , ,

^{1-7 1998}

-

¹⁹⁹⁹

denne delen av næringen. Leverandarin- ^{443 567 489393 510(#5} dustrien er definert som leverandmirer av ₅₈₄₄₈₉ ¹⁴⁰⁹⁰² ₆₈₄ ¹⁷⁵⁴²⁷ ₈₂₀ ²⁸¹³⁰⁰ _{831 325} utstyr

og

tjenester til maffickanlegg

og

set-

tefiskanlegg. DMLsmier

san f&r

q medi- ^{458 515 539} siner er ikke med i statistikken, heller ikke

-

^{255 306 521}

kontonnstyr, transportmidler, bygninger og ^{Sum til hsvkuk 71 1 821 1060} lignende. Statistikken inneholder kort sagt

z z 5 z

Om(lsbJn0: 10 11 12

den

type

utstyr

som

produseres eksklusivt ^{l 5}

-

^{25 s 6 8}

for havbruksnaeringen. ^-10-15m01 _{+ndew l 0 mil 23} ⁵ ₂₂ ⁴ _{l 9} ⁴

PML ~ c w ~ p ~ ~43 leverad- f r s

RESSURSER

w r _{NR. 5 ~}

1999

^l

i

I

Havforslaringsimtituttets vinter- og v&& indikerer

NR. 5

_at bestanden av norsk-aktisk torsk er i migere

1999

forfatning enn det

som

W antatt da t o t w e n e for f&et i 1999 ble fastiagt hasten 1 998. Det karakte- ristiske ved bestanden er mangel på stor fisk, hvil- ket innebærer ctrarre beskatning pA ungfisk. Innsla- get av småfisk er et problem i felgende forstand:

Torsken fiskes far den når gytemoden alder.

Dette innebærer en seinere oppbygging av gytebestanden enn biologisk enskelig.

Torskens vekstpotensiale utnyttes ikke. Dette innebærer at fisket gir en lavere skonomisk avkastning enn det det kunne gitt dersom vekstpotensialet ble utnyttet.

Liten torsk er mindre verdiill for fisker enn stor torsk. NBr fisker er regulert med en farnykvote vil det være viktig B fd heyest mulig verdi p8 fis- ken. Dette forhold kan motivere for at smatorsk kastes ut hvilket igjm kan innebære at fangst- kvantumet blir hsyere enn fastsatt kvote.

Det er spesielt det ressursøkonomiske foholdet som innebærer at tiltak for B redusere beskatning-

-- - - e r r b l i r v i M i g F F m t i h k ~ kmndia ^ei7

l

Reduksjon i totalkvoten

Reduksjon i fangst av ungtorsk (stengte områ- der)

e Kontroll for å hindre dumping av ungtorsk Dercomenavhemyntilfonnsigbametfornorske

fiskeremsketiiviikere

og nasjoner som Norge har gitt adgang til d f&e

norsk

arkiisk torsk finner

at

det totait sett ikke er fodMjmlii å redusere kvaten m i d t i e t k v o W r , ~ e n e n ~ f o n i e r e d t e n d a m e r drastiske k v o t e r e d u m i årene som kommer.

Ettersom Russland vil være den stsrcte aktnrr i det fisket som skal foreg8 hesten 1999 er det svært viktig at de forvaitningstiitak som skal gjen- nomferes også får effekt for den russiske trLWlå- ten. Det n-d derfor atbeides for

i l

oppnå ornforen- te t i h k med Russland om de skal f4 den nedven- dige effekt.

1. Innledning

Norge og Russland har for 1999 fastsatt en total- kvote av norsk-arktisk torsk (eksklusiv norsk kyst- torsk) på 480.000 tonn. I henhold til bestandsans- lag fra Det Internasjonale Rdd for Havforskning (ICES) foretatt hesten 1998, innebar dette en f i s kededelighet i starrelsesorden F = 0,61 hvilket er en høyere fiskededelighet enn &t som på lang sikt av biologiske og skonomiske hensyn er for- malstjenlig. I avtalen er det derfor vedtatt en stra- tegi for A bringe ned fiskedsdeligheten til F = 0,46 senest innen

Ar

22001. Med den kvoten

som

ble vedtatt for 1999 anslo ICES forventet gytebestand i Ar 2000 til ca 500.000 tonn,

som

er den grensen for gytebestand

som

ICES anslår

som

afere-var*

grense. Selv om kvotefastsettelsen ahsil er horye- reemdetsompåhngsikterfomufbg,innebærercien ikkeenbidogiskcettuforsvailiglwutepBkortsild.

Rapporten fra Havforskningsinstituttets bunn- trålt& i vinter indikerer imidlertid at bestands- strukturen nd er karakterisert ved lite stor (gyte- moden) fisk og dermed relativt &ne mengder srnafisk (ikke gytemoden). Denne observasjonen korresponderer med rapporter både fra Overva- kingstjenesten for fiskefett og fra salgslagene.

I dette notatet skal vi dmfte bestandssiiuasjo- nen slik denne ble anslått under drets vintertokt, samt hvilke områder som i henhokl til gjeldende regelverket er stengt. Deretter skal vi sammenlig- ne fangstsammensetningen på feitet og ved leve ring, den skonomiske gevinsten av B veme ung- torsk, og hvilken restkvote av torsk en vil forvente pr 1. juli 1999. Til sist skal vi vurdere effekten av gjeldende vem av ungfisk og hvilken effekt en vil forvente dersom dette vernet endres.

Siden ICES anslo starrelsen bestanden av norsk arkiisk torsk hesten 1998 har Havfors- kningsinstituttet gjennomført sitt bunntdltokt. I rapport fra dette toktet skriver Havforskningsinsti- -tateWeilge~d~

=Med unntak av 5 &ingene var det betydelig min- dreavakaldersg~pperi 1999 enni 1998.

Sam

let antall eldre enn 5 Ar var i 1999 bare 42% av antallet i 1908. For alle aldersgtuhper yngm enn 8 Ar er Are& indeks under gjennomsnittet for p&

oden 1993-1998. BunntrCUindehser for torsk

er

wSt i Tabell 1.

!Stasjonsnettet er vist i Fgur I. For farste gang siden 1996 bie russisk sone dekket. Dekningen var likevel noe begrenset på gtunn av at isgren- sen var uvanIiQ langt vest. Fomlelinga av torsk mindre enn 20 cm er vist i Figur 2 to& mellom 20og35cmiFigur3, torskmellom35og50i Fgur 4

4

torsk s&rre enn 50

cm

i Fgur 5.

De forebpige data fra torskefisket i 1998 viser et gradvis akende innslag av srnA fisk i andre halvdr. Dette ser ut til A skyides dcirige forekom- ster av stor fisk. De lave anslagene for stor fisk i Areis vintertokt tilsier en beiydeirig risiko for at beskatningen kan yitetigere forskyves mot små fisk. 0kt uttak av smAfisk reduserer det totale utbyttet av en Awklasse, fordi fisken fanges h r den er utvokst. Det reduserer og& rekruiteringen til gytebestanden, slik at muligheten for nye gode ArsWasser kan bli dariig o g 4 på lengre sikt. Fal- gen av hnye uttak av ungfisk i rir kan demed bli at det blir mdvendig A holde lave kvoter i en lang periode for A fA gytebestanden tilbake til en nnskelig stmrelse. m

Havforskningsinstituttets bunntrAitokt viser L

.

er at det i torskebestanden nB er l i e stor (gytemoden) fisk. Det er ikke mye ungfisk heller, men i forhold til mengden stor fisk er

I det mye småfisk. I

)

l

RESSURSER

3. Gjeldende vern av ungfisk (regelverk)

Bestemmelser om maskevidde, minstema og sorteringsrist er regulert i forskrift av 10. oktober 1989 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av fisk og sild. Når det gjelder pabud om bruk av sorteringsrist er dette nærmere regulert i forskrift av 20. mai 1996 om bruk av sorteringsrist i fiske med torsketrål (135 mm maskevidde).

Maskeviddeforskriften gjelder for norske fartøy i norske fiskerijurisdiksjonsområder og i andre far- vann med mindre annet er bestemt, jfr forskriftens

5

1. Det innebærer at de norske bestemmelsene om maskevidde og minstemål gjelder for norske fartey som fisker i ~GrAsonen* og i Russisk sko- nomisk sone.

For utenlandske fartøy gjelder maskeviddefor- skriften i Norges økonomiske sone og i fiskeriso- nen ved Jan Mayen. Ved utlendingers fiske i fis- kevemsonen ved Svalbard og ved fiske i Sval- bards territorialfarvann og indre farvann er mas- kevidden og minstemålet for torsk det samme

som

i Norges økonomiske sone. Dette er regulert i forskrift av 21. september 1994 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m ved fiske i fiskevern- sonen ved Svalbard og i forskrift av 21. septem- ber 1994 om maskevidde, biiangst og rninstemål m.m ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann. Siden maskevidde og minstemåls- bestemmelsene ved Svalbard er de samme som i Norges økonomiske sone og i Jan Mayen sonen,

vil det i den videre fremstilling bare bli henvist til maskeviddeforskriften av 10. oktober 1989.

N&r det gjelder russiske fartøy som fisker i

~GrAsonen~, gjelder russiske maskevidde- og minstemålbestemmelser. For tredjelands fartøy som er lisensiert av norske myndigheter og som fisker i ~Gråsonen~ vil norske maskevidde og minstemålsbestemmelser gjelde. Dersom tredje- lands farby er lisensiert av russiske myndigheter og fisker i uGråsonen* vil russiske maskevidde- og minstemålsbestemmelser gjelde.

For farby fra tredjeland som fisker i Russlands økonomiske sone får russiske bestemmelser om maskevidde, rninstemål og bruk av sorteringsrist anvendelse.

Påbudet om bruk av sorteringsrist i fiske med torsketrål gjelder i et avgrenset område i Barents- havet. PAbudet gjelder for norske farby. russiske fartøy og fartøy fra tredjeland, jfr

5

^{2 jfr}

5

1 i for- skrift om bruk av sorteringsrist i fiske med torske- trål.

3.1 Maskeviddebestemmeker

Maskeviddeforskriftens

5

2 regulerer maskevid- den ved fiske med tr& eller snurrevad. Ved fiske med trål nord for 64" N i norske farvann er mas- kevidden 135 mm. I det samme området er mas- kevidden 125 mm ved fiske med snurrevad av polyester og polyamid eller 135 mm i snurrevad av annet materiale. Maskevidden i Russlands økonomiske sone ved fiske med trål er 125 mm.

Russiske myndigheter har ikke fastsatt maskevid-

NR. 5

1999

RESSURSER

w

debestemmelser for fiske med snurrevad. fordi russiske farby ikke fisker med dette redskapet, ifølge opplysninger fra russiske myndigheter.

NR. 5

Norske trillere som fisker i Russlands økono-

1 999

miske sone skal i henhold til det norske regelver- ket benytte en maskevidde pi% 135 mm. l hvilken grad norske fiskere i praksis fslger de norske maskeviddebectemmelsene ved f i i i Russlands økonomiske sone er imidlertid vanskelig il kon- trollere for norske myndigheter. Vi har f& opplyst fra russiske kontrollmyndigheter at de fleste nor- ske fiskefartPry benytter den norske maskevidden pd 135 mm ved fiske i Russlands økonomiske sone.

3.2 Minstemålsbestemmelser

Bestemmelser om minstema er nærmere regulert i maskeviddeforskriftens 21 flg. I henhold til maskeviddeforskriitens 21 nr 2 bokstav b er minstemaet for torsk 47 cm i omddet nord og vest for falgende linje: vestover fra norskekysten pd64"N ti14"V,60°30m Nti15"V,60° Ntil18"V, 4 8 O N til 42" V. Russland har som kjent fastsatt et minstemd for torsk pA 42

cm

ved fiske i Russ- lands økonomiske sone.

~ ~ d & g j e k h ~ ~ i n g - a v ~ i

-

stemU i norske farvann, er hovedregelen at det er forbudt il fiske fisk som er mindre enn det som fremgar av minstem~bestemmelsene i 21. Ved fiske etter torsk, hyse og sei med t& og konven- sjonelle redskap nord for 62" N er det gjort et unn- tak fra hovedregelen, ved at det er adgang til

A

ha til sammen 15 % torsk, hyse og sei under minste- m a i antall i de enkelte fangster, jfr maskevidde- forskriitens § 24. Unntaket er fastsatt ut fra hensy- net til at det skal være mulig gjennomfare et fis- ke etter torsk, hyse og sei. Russiske myndigheter har fastsatt en tilsvarende unntaksbestemrnelse ved innblanding av torsk og hyse under minste- m d i Russlands økonomiske sone. Denne bestemmelsen gjelder bare ved fiske etter torsk

og

hyse-

3.3 Rislfdbud

Det fremg&r av protokollen for den 24. sesjon i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon (1 3

-

18 nov.

-

^95), at partene omforenet in&rer pAbud om sorteringsrist med minste spileavstand

55 mm fra 1 januar 1997. Bestemmelser om det, spileavstand og risttype er nærmere i forskrift om bruk av sorteringsristsystem fiske med torsketral.

me har i praksis gitt dispensasjon for oktober til april etter skippers vurdering, r fartPry med aliten eller middels tonnasje*. Til- e har en pi% norsk side pil bakgrunn av at har et overordnet ansvar for sikkerhet, rt at det under særlig dårlige værforhold

a

bruke rist av hensyn til mannska- t.

stemmelsene i henholdsvis Russ- økonomiske sone og norske farvann gjelder

18

famy fra tredjeland.

Fartray som brer norsk flagg skal W ha en W med minste maskevidde sberre enn 135 mm i fisket etter torsk nord for 64"N.

vedfiskeettertorsknordogøstfor~stre- kenm skal norske fartray bruke rist med spile- avstand lik 55 mm. Det kan dispenseres fra bruk

av

rist ved

M i

var. Minst- for torsk er 47

cm og

det er tillatt med inntil 15%

i antall av torsk, sei og hyse under minste- d e t .

Fartey som farer russisk flagg

skal

ved fiske i Norges ekonomiske sone ha en W med maskevidde 135 mm, og i Russ- lands skonomiske sone er maskevidden pil 125 mm. Fartrayene er underiagt samme rislp&d som de norske Were. D i i - sjon fra &lpWdet

er

imidlerbjd

mer

liberalt M i n s t e w t for russiske farby som flsker torsk i Russlands skonomiske sone er 42

cm.

Farby fra tredjeland som er lisensiert av Norge skal fralge de

Norges ekonomiske krisonen rundt Jan

nen.

4.

Åpning

og

stenging av fiskefelt

I forbindelse med stenging av felt for torsketrål til- lates det i enkelte tilfeller fiske dersom det benyt- tes 80 mm rist i torskem og snurrevadpaser med kvadratmasker. Slik tillatelse blir gitt der innblan- dingen av fisk under minstemal er akseptabel ved bruk av disse spesielle innretningene.

1 1999 har en stengt et starre felt i fiskevem- sonen rundt Svalbard, i Norges skonomiske sone og i aGrAsonen*. Innblandingen av fisk under minstemalet pil 47 cm i de stengte omrd- der rundt Bjørnøya er oppgitt til i snitt ca 25%. 1 de stengte omrader i Norges skonomiske sone utenfor 4 n.mil er innblandingen av torsk under minstemalet oppgiti til mel1 20 og 31%, mens det i omrildene innenfor 4 n.mil er oppgitt verdier mellom 23% og 51 %.

Selv om dette er en lavere innblanding enn det Havforskningsinstituttet finner pA sitt

r bunntrMokt i omrader som ligger opp til de stengte felt, indikerer Ovenrakingstjenes- Y tens data ogsl stor innblanding av ungtorsk.

Dersom utbredelsen av ungtorsk fralger I samme mnster som i 1998 vil en forvente at store felt vil bli stengt for fiskeflåten

de

kommende maneder.

r

- L ,, I

RESSURSER l-

5. Sammenligning av stØr~e-en

setning i fangstene og i landingene

I det følgende gjengis en sammenligning av &r- relcescammencetningen slik denne er registrert i fangstene og slik denne er registrert ved landing.

Vi skal ferst gjengi en sammenligning foretatt av Fiskeridirektoratets regionkontorer, og deretter en sammenligning foretatt av Statistikkontoret ved Fiskennikonomisk avdeling.

5.1 Smnnuniigning av stlmlsessammen setningen forefa# av Fiskeiidhk

toruda3 regionkontorer

Metoden som er lagt til grunn for sammenligning er den blgende: Fiskeridirektoratets regionkonto- rer har registrert prosent av torsk under minste- mal @ en innleiet trdler. Deretter har en kontrol- lert innblandingsprosent av torsk under minstema for tdere som ble obsewert i fiske på samme fangstomrdde. Sistnevnte kontroll er foretatt ved landing.

Rapporter der det gjøres rede for slike sam menligninger sendes til Fiskeridirektoratet. Av de rapporter en hittil har mottatt finner en at det i enkeite tiifeller er en bayere andel torsk under minstemaet nAr mailingene foretas ombord (@

innleiet fartiay) enn det en finner i leveranser fra tralere

som

er 0 b ~ e ~ e r t i fiske i samme område. I andre tilfeiler finner en svært Men forskjell i inn- blandingsprosent

Det foreliggende materialet gir derfor p.t. ikke noen entydige konklusjoner med hensyn til om ungfisk sorteres ut før fangsten landes og kvote- avregnes.

1 2 Smnnudgnhgav Kpstvuk&ns nr0lurg er og stØmkesfordciing i henhold til skrta&M

For kunne foreta en sammenligning av &mel- sessammensetningen av torsk som er mAlt i fang- stene på fiskefeltene med størrelsessammenset- ningen slik disse fremghr av sluttsedlene er det nødvendig gjere en rekke forutsetninger som det er gjort rede for i eget vedlegg.

5.2. 1 An&I fisk under minstenuilet på 47 cm.

Kystvakten har foretatt lengdemhlinger av torsk ombord @ kommersielle norske trillere under fis- ke i 1998. Kystvaktens data fra fiskefeltene dek- ker ikke alle felt i alle kvartal, og er derfor noe mangelfulle for å kunne si noe om utviklingen over tid innenfor ett fangstomrdde.

Norsk minstemal pA torsk er 47 cm. Malingene fra Kystvakten er gruppert i 5-m intervaller.

Andel fisk under 50

cm

lengde (nærmeste inter- vall) viser at det er store variasjoner mellom fel- tene.

Kystvaktens lengdemalinger av torsk dekker ikke alle områder i alle kvartaler. I enkelte omrd- der er det i noen kvartal liten innblanding av torsk under 50 cm, mens det i andre områderhvartal tildels er betydelig innblanding av torsk under 50 cm.

5.2.2 Sammenligning av m å h g på fiskefeltene og ved ianding

Den laveste kommersielle størrelsesorteringen ved landing av fisk i Norges Råfisklag avspeiler fisk fra 1 ,O kg sløyd og kappet vekt og under. Det- te tilsvarer 1,5 kg rundvekt. En omregning tyder

@ at torsken ved en slik vekt er mellom 55 og 59 cm.

5.2.2.1 M&gerprlfiSRcfeitene

Wingene viser store variasjoner fra felt til feii.

Dessverre har en ikke fulle kvartaisserier for de felt som viser den største forekomsten av mindre fisk.

5.2.2.2 Måiinger ved landing

Norges Rhfisklag er det salgslaget som registre- rer den største andel av triwangsten på størrel- sesgrupper. Opplysninger om starreisesfordeling ved landing er beregnet fra alemes landinger i Norges RAfisklags og bruk av registrerte sorti- mentskoder pA sluttsedlene. Siden vi ikke har registrert sortimentskoder pA filet, vil det innebæ- re at datagrunnlaget i det alt vesentligste avspei- ler ferskfisk tdlernes landinger. Grenseverdiene i sortimentskadene er bermnet til W a l e n t e r for

Beregnet innslag av

torsk

under 13 kg

~ I I d ~ e l d bamt p i prmm ved landing.

Fangst- ^l. kvæU 2 lnrar(al h kvatal 4. kvartal

an8de W %

n

%

o r d d e 03 2.% 5.i3 14.1 9.52 u d d e 0 4 1.10 3.33 8.63 23.4 a d d e 05 l,= 4.99 20.9 13.61

andde07

-

^*

^{.. ..}

e

12 5.85 2.4 1 16.M

,anriirba) 1.01 6.05 13.17 14.56 Alb nrYb 1.88 4.43 12, B3 13.68

anida

" ikke tatt med.

En sammenligning av mPii innblanding av torsk under 1.5 kg rund vekt pa fiskefeltene og ved landing må gjeres med forsiktighet. For flere omrader vil det i flere perioder være slik at det ikke foreligger data fra Kystvakten til å foreta en reell sammenligning. Likevel, der sammenlig- ning er mulig, ser en en tendens til at innblan- ding av fisk under 1,5 kg rundvekt tildels er bety- delig heyere ved maling pil fiskefeltene enn de er når torsken maes ved landing. Forskjellen er spesielt tydelig for torsk fra hovedomrddene 4, 12 og 20. For omrddene 4 og 12 er det bare mulig d lese ut forskjell i 2. kvartal, mens det for ornrddet 20 er mulig & lese ut en forskjell i 4.

kvartal.

NR. 5

1999

Utfm de d i n g e r som OueivBkingstjenes-

I

^ten har gjennomfert

er

det vanskelig

B

kon- kludere entydig p4 sp~rsm&Iet

om

det fiskes torsksomikkehdes.

N&

det gjeider sammenligning av Kyst- v a k t e ~ ~ mingermot innbianding

av

ung

torsk

i sluttsedlene

skai

en vare Idar wer

ai

I

salgslagets minste stranelseskategoti

er

betydelig starre enn det eksisterende min- stem&t. Den s a m m e n l i g n i

som

er m t t viser derfor bare at det i enkelte d d e r i enkelte kvartal

er

slik

at

andelen fisk under 1,5 kg nindvekt er heyere n&

dingene foretas pA fiskefeltet enn r& de f o r e t a s v e d ~ . A r s a k e n e t i l ~ k a n være mange, men for redusere ^*

I

f o r u O < a a t a v ~ s o m * ~ h a r c + = reise blir det demied viktig

med

en

mye

kontroll av fisket

6. Økonomisk

gevinst

av å verne

Bunntditoktet fra HavforskningsinstiMtet

og

pro- biemene med innblanding av ungfisk i de korn- mersielle

fangstene

forteller

ah4 om

en bedandsstniktur med relativt mye ungfisk.

N&

fisket pB en slik bestand blir karakterisert

m

*et problem* er det dels begrunnet med biologiske fomdd (det fiskes sterkt pB

en

kommende gyte- bestand). Men kanskje endaviktigereerdet at fis- ke pB yngre aldersg~pper er skonomisic urasjo-

nelt.

N& torsken er under minstem8ilet pB 47 cm, er vekstpotensialet for den enkelte fisk fortsatt svært

stort i forhold til naturiii darddighet for fisken. Ved

B

utsette fisket til fisken er b l i stiarre vil fangstver- dien av den stiarre fisken være betydelig hsyere enn for &fisken.

al

^{Veniien av} B v e m e s m b d e n

Vi har tatt utgangspunkt i ICES sin ari3eidsgnip- perapport fra bsten 1998 (den siste) og benyttet de data som der benyttes i prognosen for 1999 og Ar 2000. 1 denne rapporten finner vi data

om

antatt naturli dprddighet for torsken gjennom livslepet og hvor mye torsken veier dir den fang- es ved ulik alder. Ved

B

kombinere d idata kan vi finne gjennomsnittlig fangstvekt ved

B

fiske en

torsk n&

den

er

tre Ar, fire Ar, etc. For hvert & blir torsken stene samtidig

som

det grunnet naturlig dadelihet blir fane av den, og begge

disse

fak-

tomne

reflekteres i gjennomsniamekten ved

*

Fisken betales vanligvis bedre jo Wrre den er, og vi har innhentet minstepriser fra Norges Rgf~klag for perioden 11. januar

-

9. mai 1999.

Prisene for sleydhodekappet torsk

som

det opereres med i denne perioden er som fslger:

sbyd,Hoaek Rund Pris urdellkg Under1.501ag 1 0 m k r m Under 2.5 kg Under 3.75 kg 1425 kllgl k 2 6 icg 0 ~ 5 . 7 5 kg 16,85

Disse prisene er multiplisert med gjennomsnitts- vekten for

B

fil et anslag over den skonomiske verdi av

B

fiske torsken &r

den

dir ulik aider.

Resultatene av dette er gjengitt i figuren under.

RESSURSER

0 k t ~ ( k r . p r . i n d M d ~ i r i e d 5 % p . & ) v e d ~ . v f r i g d

m- m -

utsetteiseavfangst (&yngelen

y

(*yngelen

wc0

W. en enverdiforfisker) mforfcslrer)

3 til 5

Br

0,Oo 4 s

3ti16Br O,= 488

3 t i 1 7 ~ r 1,38 S , q

3 t i l 8 3,74 824

Minstemiilet for torsk er for norske fartøy p4 47 cm, en lengde fisken i henhold til ICES sin arbeidsgrupperapport nAr i 4-5 Ars alderen. For russiske fartøy som fisker i Russlands ekonomis- ke sone er som nevnt minstemslet lavere (42 cm).

Figuren viser at det ved A utsette fangsten er mulig A innhente betydelige ekonomiske verdier.

NA er det slik at ved A utsette fangsten vil fangstverdien realiseres seinere

og

for

A

inklude re den ulempen det er A vente p& en slik realise- ring er det vanlig-. A adiskontere- v e r d i -som påleper i fremtiden. Figuren over viser to kurver, for den everste har vi ikke lagt til grunn noen dis- kontering, mens det for den nederste er lagt til grunn 5% diskontering (hvilket innebærer at vi justerer ned fangstverdien med 5% for hvert

Ar

vi mA vente med A fiske fisken).

Med de data vi har lagt til grunn viser begge kurvene at torsken har et ekonomisk sterkt vekst- potensiale fra den er 5 til den er 8 Ar. Dette skyl- des at den naturlige dedeligheten er lavere enn den er nAr torsken er yngre samtidig som den hver fisk vokser kraftig. I tillegg kommer det for- hold at stor fisk betales bedre enn liten.

Med basis i ovennevnte kan vi lage et anslag over verdien av A utsette fangsten av undermAls fisk til den er moden. Gevinsten vil være avhengig av om fisk som er fisket og som er under minste- mdlet blir produsert slik at den representerer en verdi for fisker, eller om fisken ikke representerer noen verdi for fisker. I tabellen under har vi tatt utgangspunla i at den yngelen som vernes i sniit er 3 Ar, og gjengitt gevinsten ved A utsette fang- sten. Tabellen viser gevinsten bade nAr yngelen blir produsert og nAr den ikke blir produsert.

Regnestykket illustrerer det ekonomisk urasjo-

nelle i A fiske ungtorsk,

og

er mye av bakgrunnen for virksomheten til OvervAkingstjenesten og den satsingen som har vært gjort de senere Ar med hensyn pA A utvilde selektive fiskeredskaper (i ferste rekke rist). Feltene stenges

som

nevnt nAr innblanding av torsk under 47 cm er heyere enn 15%. Det tillates med andre ord en viss innblan- ding pA bakgrunn av at det er vanskeliglumulig A finne frem til 100% selektive fiskeredskaper, eller til områder med 100% stor torsk.

-

Slik bestandsstrukturen synes A være i 1999 vil en imidlertid m&te forvente stor innblan- ding av ungtorsk i store deler av torskens uthdeisesomdde. Regulering av dette fis- ket med sikte pA & redusere fiskepresset pA ungtorsken Mir dermed

svært

viktig.

7. Estimert restkvote pr 1. juii 1999 og forventet f m m r å d e for fisket p& denne mtkvoten

Eventuelle tiltak for redusere beskatningsgraden for torsk vil hovedsakelig fA virkning for fisket andre halv& 1999. Det er derfor av interesse A ansla forventet restkvote av torsk pr 1. juli for hen.

holdsvis norske, russiske og tredjelands fartiay Det er og& av interesse A undersake i hvilk6 omdder de ulike nasjoner forventes A ville fiske.

For A gjere dette tar vi utgangspunkt i at total.

kvoten vil bli oppfisket

og

at de ulike parters fangst vil fordeles p4 ferste og andre halvhr som ⁱ 1998. Med dette som utgangspunkt vil en f& fal.

gende restkvoter:

Landet kvantum i 2. halvdr 1998 mdlt i Fonmtet landet kvantum ptosent av totalt hndet kvantum i 1998 i andre hahrClr i 1999

35240 tonn 32.800 tonn

Sum 68.040

tonn I