Fiskets Sang

(1)

(2)

Fiskets Sang

&

!!$i!(

Utgin av FWetddirektwen

71.

A ~ o r w o M.

14

-

^Ul0³⁴

-

¹⁹⁸⁵

Utgis hver 14. dag ISSN W15

-

³¹³³

Ansv. r e d a b . Sigbm

Lomeide

Kontorsjef RedakrJon:

Kati

0stervoM

Toft

Øvstein

Økland Per-Marius

Larsen

Kari Ebbesvik

Ekspedisjon:

Dagmar Meling F e i s Madsen Fkkebr Gangs adresse:

Fiieridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Teif.: (05) 23 03 00 Trykt i offset Am John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle pasisteder ved innbetaling av abon- nementsbel0pet p4 postgirokonto 5 05 28 57, p4 konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 125.00 pr

h.

Denne pris gieider ogsil for Danmark. Finland, Island og Sverige. 0vrige utland kr.

200.00 pr Ar. Utland med fiy kr.

250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

Pdlution makes growing of comrnon m ~ ~ S e l s

*hpssible in the Hardangerfjord

An ommistk trend in both

trawi-

^andpurse seiner

cirdes

have created a great interest in building

newvessels 493

fishernien

are

anxious about the

new

membership

% Z m a n m h s i - ~ t t w y ~ t h a t ~ ~ r - m -

don'icareabouttheoidanuniitfieet

495

Oanor+kta#<srfiskcti1981

The Nomegi squidfishefy in 1984

499

Lag bavinte fiskemter Easymadefishdiches

in-neise januarjuni 1985 Index of content

-

first half 1985

J-meidinger Laws and regulations

statistikk Stalicticc

Radakspnen avslutta 29. juli 1985

Forsidebilde

er

danne gangen titt av Bystdn Plkland.

YaivaerhentafraSalthdkpBCelbjomiAwrtavollkomnwnc.

(3)

SSskets Gang

I mai 1983 oppnevnte Fiskeridirektmen en intern arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet. Gruppen, som besto av forskere fra begge Fiskeridiirekomtets insti- tutter og fra Sentrallaboatoriet skulle se M. hvordan sporelementer og organiske mikrofomrensinger var i fisk og bl&kje/l i Hardange.iorden og tiWende ijordområder.

Resultatene fra denne u n d e ~ e l e l n som ble Mert b t e n 1983 og våren 1984, forelligger n i og gir absolutt ingen lyse utsikter for de som måtte ha planer

om å starte blåskjelloppdett i dette omrddet. Konklu- sjonen er nemlig at hele området er uegnet for blåskjell oppdrett^ f0rst og fremst fordi skjdlene er sterkt forurenset av kadmium.

Den fullstendige rapporten fra unders0kelsen er nå under trykking. Fiskets Gang kan imidlettid presentere k ~ n k l ~ ~ o n e n e i sammendrag.

Kåre Julshamn, Karl-Erik Slinning og Her- borg Haa la nd har vært med pil arbeidet fra Fiskeri- direktoratets Emæringsinstituit. L a rs F ~ y n har utfm d i d e t på Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, mens Bjarne Bse har vært Sentrallaboratonets representant i gruppen.

Etter dette har Fiskeridir-ren gjort det klart at det ikke vil bli tildelt nye konsesjoner for blsiskjelhlyrking i Hardangetijorden.

Hardangerfjorden uegnet for blåskjelldyrking

Hovedkonklusjonene for observa- sjonene av sporelementer

i

blåskjell og fisk fra Hardangerfjorden og tilstøtende fjorder

i

1983-84 er:

- H m innhold av kadmium i blåskjell

(>0.5 mgkg-') i hele Hardanger-

fjorden.

- Hayt innhold av kvikksølv i flyndre p0.5 mgkg-l) i hele Ssrfjorden.

- Sammenlignet med undersekelser foretatt i 1972 og 1975 er forurens- ningssituasjonen lite endret. Kvikk- salvinnholdet i flyndremuskel er fort-

^'

satt h m , selv om det ble foretatt

betydelig reduksjon av kvikkcølv al- lerede i

1973.

i':

7

i"

.

I

Det ble innsamlet prmer av ville blås- kjell fra

36

stasjoner og av dyrkete blåskjell fra 15 stasjoner. De ville bl&- kjellene ble tait SA nær opptil de dyrke- te som mulig.

Torsk og flyndre ble foreslått in- nsamlet. Det var umulig å få tak i torsk og derfor baserer analysene seg

pA

filet og lever av sei og fiyndre fra henholdsvis 9 og 10 stasjoner. Analy- ser av sporelementer i oppdrettsfisk (IaWregnbuwrret) fra Hardangerfjor- den har også blitt inkludert. Alle verdier baserer seg på frisk vekt for A relatere konsentrasjonene til spiselig vare. tit-

-:.

.-.

^@ - - :,. ,y

.- -

i:.

_{_ m}

P 7 %

teraturdata derimot baserer seg oftest på tanvekt og derfor er tørrstoffinnhol- det angin i disse tabellene. Saltholdig- het og næringssalter er måli i vannpre- ver fra alle stasjonene der det ble samlet blåskjell.

Il

Analysene av polycycliske aromatiske hydrokarboner og klorerte hydrokarbo- ner viste at hverken fisk eller blåskjell er forurenset av disse forbindelsene.

Kartet til hegre viser hvor prevene w bl8skjell ble tait Til venstre kan en se hvordan kadmium hadde forurenset.

F.G. nr. 14, uke 30, 1985

491

(4)

S i s k e t s Gang

De enkelte metallene.

1.

Kadmium

Stmiedeh av Hardangerfjorden heit

sydvest

til ValevAg er uegnet til

opp

drett av blhkjell til human konsum, dette p& grunn av kadmiumverdier over 0.5 mgkg-' frisk vekt. Denne grense- verdien baserer

seg @

Sosialdeparte- mentets forslag av 31. mai 1979 til maksimumsgrense for kadmiuminn-

hdd

i sjmat

PS.

0.5 mgkg-' spiselig vare. Til

og med

p m e r tatt i ytre del av Akrafjorden (~ndre h unge svik) viste verdier m e r e enn 0.5 mgkg-' frisk vekt bade @ natutiiie

og

dyrkede blaskjell. Indre del av Akrafjorden viser verdier p&

ca.

0.5 rngkg-' frisk vekt.

Kadmiuminnhold høyere enn 0.5 mgkg-' frisk vekt viser at blhkjell- prevene er industrielt forurenset.

Helsemyndighetene forseker

A

be- grense kadmiuminntaket mest mulig

p& grunn av kadmiums hfdye biologiske

halveringstid (20-30 år i lever

og

nyrer hos mennesker). Det store influensom- rAdet til kadmium, helt til de ytre deler av Hardangerfjorden, skyides at kadmium forefinnes i løs form i vannet

og

derfor kan føres over store avstander før det sedimenteres.

Forholdene kan bedre

seg

forhold-

svis

raskt hvis ovetflatekonsentra- sjonene av kadmium skyldes avren- ning fra landdeponier. Derimot vil for- M e n e være alvorlige hvis kadmium- nivået i vannet hovedsakelig skyldes utlekking fra sedimentene p& bunnen av Smijorden. Kadmiuminnholdet i filet fra fisk er lavt

og

vil ikke være noe helseproblem. Lever av flyndre tatt i

Smijorden viser derimot høye verdier av kadmium. Ekstremverdier

@

10 mgkg-' er blant de hnyeste som er registrert i litteraturen.

2. Kvikksdv

Gjennomsnittlig kviidsolvinnhold over 0.5 mgkg-' ble funnet i flyndrefilet i hele Smijorden,

men ogsi3

iiyndre fanget

ved

Haukaneset (Granvindjorden).

ved Uivik (Ulviksfjorden)

og

ved Utne viste kvikksdvinnhold over 0.5 mgkg-'. Gjennomsnittskonsentrasjo-

ner

for kvikkwiv p& over 0.5 mgkg-' i flyndrefilet må p& basis av helsemyn- dghetenes anbefalinger fere til be- grensning i konsumet (hayst 2 fiske-

msJoder

pr. uke). Flyndrelever ber bare benyttes unntaksvis

som

mat en gang i blant, derimot

kan

filet

og

lever av

sei

konsumeres fntt.

Kvikksalvinnholdet på

ca.

1 mgkg-' frisk vekt ble funnet i blåskjellprmer tatt inne i Sørfjorden. Resultatene for bl&- kjell viser ingen nedgang i kvikksøl- vinnholdet fra 1975 til 1983. Det har heller ikke skjedd store forandringer med hensyn til kvikkselv i flyndre fra 1972 til 1984.

3. Bly

Bly var det elementet som &e mest i blhkjell innover i Hardangerfjorden, fra verdier lavere enn 2 mgkg-' i de ytre deler av Hardangerfjorden til ca.

160 mgkg-' inne i Sørfjorden. De hfayee verdiene ble funnet på vestsi- den av Ssrfjorden. Helsemyndighete- nes forslag til maksimumsgrense for

M y

i marine næringsmidler p& 5 mgkg ble Cifredsstiit for blåskjell kun i de

ytre

omrader.

Blyinnholdet i filet

og

lever av

sei og

iiyndre var lavt, mens innholdet i fly-

ndrelever fanget inne i Sedjoden var h q t med ekstremverdier over 5 mgkg.

4. Sink

Sinkinnholdet i

blhkjell akte med en

faktor p& 10, fra

ca.

10 mgkg-' frisk vekt inne i Akrafjorden til 150 mgkg-' i

!3@orden (Fig. 4). BIBckjell

synes

å n&

en

metning av sink ved

ca.

150 mgkg-l. Disse verdiene er betydelig lavere enn de

som

kan finnes i dyrkete

asters.

Sinkinnholdet i filet

og

lever

av sei og

iiyndre derimot, viser betydelig *ing fra Varaldsøy

og inn

i Smijorden.

5.

Arsen

Arsen i blhkjell viser bare MI& variasjoner,

mens

arsen i filet

og

lever av Ryndre fanget ved Eikhamrane

og

Kid- kevikneset viser verdier som er mer enn 10 ganger m e r e enn de

som

er funnet i flyndre fanget ved Grimo len- ger ute i fjorden. Dessuten

er

det funnet ekstremverdier

over

300 rngkg-' frisk vekt

Mde

i muskel

og

h r .

Arsen

foreligger i alt vesentlig

som

organiske forbindelser

som

antas å være harmlase for mennesker.

6. Kopper

Kopper viste bare sma variasjoner i de undersfakte pmene

og

verdiene 18 innenfor normalomiddet for de organis- mer som bie undersakt.

IV

Oppdrettsfisk.

Fra oppdrettsanlegg for laks og ørret ⁱ Fyksesund

og

Strandebarm viste pmene lave verdier bade i filet

og

lever for kadmium, bly

og

_kvikksøk.

Dette viser at opptaket av disse

me-

tallene i laksefisk skjer via maten

og

at lite tas opp fra vannet.

v

Videre arbeid.

Hele det undemkte omradet må anse- es uegnet til blåskjelldyrking da bl&- kjel1 fra Hardangerfjorden viser kadmiumverdier m e r e enn det som finnes i M w e l l fra uforurensede områder. Vi mener derfor det er viktig med en ny undersakelse i den ytre delen av Har- dangerfjordomddet for

&

kunne fastsl&

en ytre grense for @virkning.

492

F.G. nr. 14. uke 30. 1985

(5)

giskets Gang

Optimisme i trål- og ringnotkrinsar:

Stor interesse for nybygg

Interessa for A byggja nye store fiskefartsy held seg. Utsikter til ein auke i fiskekvotar er mellom h a k e n e til at ei rekkje fiskewtreiarar i dag gBr rundt og syslar med tanken om eit nybygg. Ei prov p& det, er dei mange saknadane om nybygg og om innfmrring i merkeregiste- ret som har kome til Kontoret for fiskeforsak og Wtar i Fiskeridirek- toratet i det siste.

I kjelvatnet av den aukande optimis- men i fiskerinæringen finn reiarlaga det nyttig A vera .fere varm og sikra seg retten

til

A byggja pi3 nytt. Etter ei.

rundqmjing Fiskets Gang har gjort

til

ein del av dei som har fAtt leyve til nybygg, er det likevel klart at byggje planane franileis berre er forma i tan- keverda. Det er som kjent langt fr& idd

til

produkt. Mellom anna stAr det att for

dei Reste

A snekra m a n ein tiifreds- stillande finansieringsplan for nybygg.

handel med -garnlebaten= dersom fi- nansieringa skal agb i boks-.

I

felgje stortingsmeidinga om verk- sernda til Statens Fiskarbank i reloie

*et

1983 kom det inn s8knader om Ih

til

eit samla belep M ca.

837

m i l l i r kroner. Dette var ein steik auke av cprknadsmassen i have til tidlegare Ar. Fiskarbanken dekka i 1983 omlag 32

%

av det totale sak- nadsbebpet. Innvilgningsprosenten for nybygg var berre på

18.

Finansieringa den store beygen Finansieringa er gjeme den mrste

bygen.

Ei s m e ringnotfarteyltdlar bygd ved eit norsk verft kostar i dag gjeme over

40

millionar kroner. Det krevst minst 30 % eigenkapital for A fa stnrnadslAn i Statens Fiskarbank. Dette tilseier at reiarane skal gjera ein god

Stenadslan til store Utar PA møte i Statens Fiskarbank i Ålesund i slutten av juni fekk fire store faftay innvilga ctPinadsl&n

til

nybygg. Fskar- banken ga eit stiwiadslh

på

seks rnilliiar kroner til ein kombinert fryse- og ferskfisktraar som skal kontrahe- rast for AIS Myrefisk i Øksnes. Etter det

Fiskets Gang kjenner til er det framleis uklart kva for verft som f&r byggeopp- draget, rnedan calet av -Myrefisk I*

som skal erstattast av nybygget, ser ut

til

A gli i orden. Renmy Havfiske d s fekk på metet i Ålesund 7 m i l l i r i stmadslån til bygging av ein ny reke frysetrAlar som skal erstatta *Rerwy- trAl=. Ingolf Møgster, Austevoll, fekk 6,5 millioner

i

stpinadslAn til bygging av

eit

**nytt farm til erstatning for *Hard-** haus~.

Fndjof &gensen. Lenvik, fekk

2,5 m i l l i a r i stmadskb til bygging av ein ny kombinert garnbPitlreketdar.

I Sogn og Fjordane er det o g A utsikter for nybygg i ringnotfi&en.

meldte Fjordenes T

i i

8. juli. F - I keristyret gjekk p& siste mate inn for A tilri3 I& i Statens Fiskarbank for PIR -Fiskebass i Flora. Partsmiarlaget -Fiskebass planlegg eit nybygg som vil verta ein kopi av Teigenes av Fos- navAg @

187

fot. som ventdeg er

ferdig bygd til

hausten.

Mange saknader fr4 Hordaland Fem av dnadene om nybygg com no er innvilga i Fiskeridirektoratet er regis- terte p$ fiskarar frA Hordaland. Det er

nngnotfarbya rnls ustoreknut*. mls

=Staa@m. m/s =Str0nay8yl., d s knes- term og d s -Haugagut* som det no er gitt hqwe til

å

trekkja ut av konsesjons- pliktig fiske og erstatta med nybygg.

Dessutan har Dag Hansen, Tonnes, fatt layve til eit nybygg pA

11

0 fot under forutsetnad av at rnis -Uranm vert trekt ut av fiske.

Det er store farnyprosjekt det her er tale om. To er kombinerte ringnotiar- tayItrAlarar, begge på 65 meter lengste lengde. Dei har begge fått tilsagn om leyve til loddetrål (kolmuletr&ling) - ^og

ringnotfiske.

F.G.

nr. 14. uke 30, 1985

493

(6)

Eksportutvalget

for klipp- og saltfisk

Fiskeridepartementet har opp nevnt medlemmer og varamed- lemmer til Eksportutvalget for klippiisk og saltfisk. Medlemme- ne, som har funksjonstid inntil w e , men ikke utover 30. juni 1987. er: Magnar Pedersen.

T m , med Ame

Stensen, Ball-

stad, som varamann. Gunnar Hai- vik, Ømes, med Hans Wiesner, T m . som varamann. Kristoffer Sperre, Elli varamann Torill Fskeistran%d und. Asbjsm Orevik, h u n d , med varamann Oddmund Olsen, h u n d og Ar- vid flach, Myre, med Joakim Jo- hansen. Sommanry, som vara- mann.

Under behandling av Mippfisk- saker skal Oscar Dag Larsen, h u n d , og Hans Jfargen Sevald- sen, Kristiansand, mate. Det har henholdsvis Roald Halser, M&y, og Lorem A. Lossius jr., Kristian-

sund, som varamenn.

Ved behandling av salffisksaker blir utvalget supplert med Leif Kristoffersen, Brensholmen, Rolf Voldsund, h u n d og Olav J.

Romer, Tram. Disse felgende varamenn: August Jacobsen, Sei-

w. Severin Tranvb, Fiskerstrand og Eljam-Ottar Statle, Mortsund.

Kristoffer Sperre blir formann i utvalget, Hans Jsrgen Sevaldsen nestformann.

Fiskeristipendiat i Madrid

I midten av juli fikk Eksportutval- get for ferskfisk sin ferste stipendi- at i Spania. Navnet er Ivar Schd- berg (27) og han er opprinnelig fra SarvAgen i Moskenes kommune.

Schdberg er foretaksakonom fra NHH og har dessuten spansk mellomfag fra Universitetet i Ber- gen. Han har og& lengre opphold i Spania bak seg.

494

F.G.

nr.

^14.uke 30. 1985

I

-nytt om navn-

l

- - m ( n ) f '

i Spania fra

juli

-85

Som sagt, det er ferste gang

Eksportutvalget for fecskfisk har

stipendiat i Spania. Grunnen

til

denne nyetableringen er at en

vurderer Spania som et interes- sant marked b & k for fersk og rundhocsen iisk. 1 1984 utgjorde v& eksport til Spania 860 tonn ferskfisk og 2.035 tonn rundfros- sen. Akkar utgjorde en vesentlig del av den rundfrossne fisken. En venter seg og& gode markeds- fomdd for oppdrettslaks i Spania.

For de som skal til Spania, den nye norske stipendiaten holder til i den norske ambassaden

ⁱ

Madnd.

Fiskeattache i London

Det har meidi seg 10 d e r e til den ledige stillingen som fiskeriat- ta- i London: J0rger1 Borthen,

Bergen, Bjarne Brynning,

Bergen, Lidvard Gmnevet. Bergen, Mag- nor Nerheim, Oslo, Age Arild Ny- borg, Trondheim, Odd Befring 01- sen, Sande i Vesifold, Viggo Jan Olsen, Bergen, Tore Jan Riise, Oslo. Ole Werner Sjcwoll, Lille- stnam og Rolf

Stmm, Osb.

- m ~ n og &yve- M/S askarheim Seniorm

Tor Raymond

Skarheim, Kabel-

våg, har fatt tillatelse til d drive Wdfiske etter reker med mls askarheim Senior*, N4-V. Far- tnryet er en reketdler med indu- stritrillkonsesjon. Fartøyet er byg- get i 1958, er p4 71 brt. og lengste lengde er 21 ,58 m.

MIS «Svein Frodem

Torstein

P. Olsborg og

AM S.

Pedersen, Varde, har fått tillat- else til d erverve eiendomsretten til mls -Svein Frode-, F-12-BD.

Fiskeridirekteren finner og& &

kunne gi tilsagn om at det vil kunne påregnes IoddetrAltillatelse for mls asvein Frode*. Sigurd og Johny M s , Wtsfjord, kan ikke regne med A fi3 loddetdltillatelse for annet farby

til

erstatning for mls -Svein Frode.. WS -Svein Frode. er en industritriller og er bygget i 1978. Fartøyet er 49 brt.

og lengste lengde er 19.99 m.

Halu Aqua Als, Nordheimsund

S. Hansen og B. Lund har

f&tt

midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av bl&skjelV øcters, lokalisert ved Laukholmen, Kvam kommune i Hordaland. An- legget er i Fiskeridirektoratets r e gister gitt reg.nr. Hlkm 301. Tilla- telsen er midlertidig og faller bort etter to dr.

Lars Tvedt, Sævelandsvik

Anlegget R-57 har endret produk- sjonsformene slik at 01 ferskfisk- pakking er slettet. Anlegget blir dledes stdende i Fiskeridi*

rens register over godkjente fiske- tihrirkningsanlegg med produk- sjonsfomiene 03 frysing, O5 m-

ing, 07 saltfisktilvirkning og

09

sildesalting.

(7)

Umoderne flåte må klare seg sjølv

1. januar 1986 går Portugal inn i EF. Medan konkurranse, b4de om marknad og fiskefelt fr&

politikarane jublar, er det mange i det portugiske den toppmoderne EF-flhn, og ikkje minst fr&

samfunnet som ser med uro framtida i felles- naboen Spania som dei g 6 saman med inn i EF.

skapet, blant dei fiskarane. Dei vil mnte sterkare

Men Portugal er korkje akonomisk eller Talsmenn for fiskerinæringa som

vi

Den portugiske flåten utgjorde i 1983 teknisk nista til å ta opp kampen pa like snakka med i Lisboa og i fiskelandsby- 18.000 båtar, men berre 11 .O00 var i fot. Samstundes strir dei med problem en Sesimbra, var samde om at EF aktivitet. 85 prosent av flåten er pa på heimemarknaden: Dårleg distribu- medlemskapet kan verke positivt for under fem tonn, og over 12.000 av dei sjon, ingen minstepris for sal på fiske- dei portugisiske fiskeria på eiflfelt: Det er fartøy utan motor. Dette fortel mykje krsen, og verst av alt: styresmakter kan tvinge fram reguleringar av fisket i om kva slags flåte portugisarane møter som ikkje forstår fiskarane sine pro- 200-mils-sona, før sokkelen vert heilt fri EF-medlemsskapet med.

blem. for fisk.

Kjehit?: Secretan'a de Estado das Pescas, DMsao de Estatistica e informatica.

Portugiske fisketarby 1983

REGISTRERTE FARTØY FARTØY I AKTIVITET

F.G. nr. 14. uke

30,

1985

495

Total mlmotor u/motor antall tonn antall tonn antall tonn Fastiandet,

MadeiraogAsorene . . . 18820223085 6746208184 12074 14901 Inniil5tonn . . . 16094 22791 4108 8649 11986 14142 Fra5tiI25tonn . . . 1674 20553 1586 19794 88 759 Fra25ti150tonn ... 523 16586 !i23 16586

Fra50tillOOtonn . . . 262 16356 262 16356 Over100tonn ... 267146799 267146799

Barefastiandet . . . 16099207591 5608194435 10491 13156

Total mlmotor u~motor

antall tonn antall tonn antall tonn

11177187995 5206180728 5971 7267 9096 13462 3145 6354 5951 7108 1329 14807 1309 14648 20 159

364 12541 364 12541 150 10361 150 10361 238136824 238136824

9624181641 4381175252 5243 6389

(8)

+sk& Gang

I

340 farby

=

65% av tonnasjen.

Dei 340 farbya p& over 100 tonn,

som

st&

for 65 prosent

den

totale tonna-

sjen, er

viktige for fisket i

framande

farvatn. Men det vert stadig færre stadar å for den potugiske havfis- kefiaten,

og

resultatet er ei djup kfise

som dkar

dei Mtane

som

vart nasjo- naliserte like etter revolusionen i 1974

særskilt

hardt.

No

l i &i fleste av desseib0yene.

Den portugiske flåten

med

sine

30.e

fiskarar. fiskar rundt 200 000 tonn Arleg, i fjor 230 000 tonn. Hahrpar- ten av dette kvantumet er sardin, tagg-

makreil og spansk

makrell, alle tre biant

dei

d W i betalte sortane

marknaden.

Berre sardinfisket utgjorde i

tjor

74

000

tonn, til ein verdi av rundt 90 m i l l i a r kroner. 80 000 tonn fisk vart teke med snurpenot. 47 000 med

kystti8i1 og

27

000

tonn med gam

og

ADEPI, mot avtalen. Dei hevda at udei Jwge Smbs, kbr

for

reiariaget ADEPi, line. Resten, vel 80 000 tonn, sto hav- portugiske interessene ikkje vert tekne ^i- ^Mgd

d«i

porhig-

fiskdiAten

for.

osi

fiskar for det meste det minste

omsyn

til i avtalen rnellmi

p& Vest-Afrika-kysien, i EF-sona

og

i

Spania og

Portugal=. ei avtale

m

fiske,

e

h.

NordAtianteren. skal

gjekle

dei

ferste åra av medlem- (w lngeblerg ~eo=)

Overfiskinga

av stammane utanfor skapet.

-en er eil

rob bl em

som opptek pohugisiske fi&rar. Det har M i noko betre etter at

den

_tidlegare

fiskeriavtaien

med Spania gjekk ut.

og dei

68 spanske kysttdlarane har måtta halde seg heime nokre år.

Men

EF- medlemskap for dei to landa vil fere spanjdane attende. I mai protesterte industrifiskereiarane sin organisasjon,

mni

og

Pomigal er

dei

einasb land i Ewopa som

Ekl<le

har minstepris ph iisken.

Pi

iidreberrm, er det opp til kjmpamn kor mykjt han vil betaie.

(Foto lngebiwg Jensen)

Taggmakrell smA som sardinar

På hamna i Lisboa ligg Docapesca.

Pwtugals starste mottak for frossen fisk

som

havfiskeflåten tar utanfor Vest-Airika-kysten. Bortgj0ymd mellom dei svære lagerbygga, l i kontoret til ADEPI,

som

har 60 reiarar

som

med- lemmar. Dei eig

112 kysttrålarar, 45

reketdlarar, 35 havtrålarar

og

22 av dei 52 båtane i torskefiAten, som kvar har

ein

årleg lastekapasitet p6 500 til 1500 tonn. ADEPI organiserer nesten alle kysttrglarane i Portugal, men dg

eigarane av gam-

og

linebiitar

og I

snurparane

som

opererer langs fast- landskysten.

Vi snakka med Jorge

Santos,

_leiar

av ADEPI, som har arbeidd med fiske- rispersmål i 4 3 år:

-

Eg kan huske at halvmeterlange taggmakreilar vati No er dei små som sardiner. Sjelv fiska

p6

kysten her.

om I

lova

seier at maskevidda skal vere 60

I

mm, brukar mange

2!3-30

mm,

og

det

I

er ingen som kontrollerer om lova vert følgd. Lova seier dg at ein båt maksi- malt kan sette ut 500 meter gam, medan mange fiskar med 5000 meter

I

eller meir!

-

Det er ein utnileg mangel på orden i fisket. Vi har åtvara styresmaktene mot det som held på å skje, og kravd reguleringar, men ingenting er blitt gjort

SA

langt. Når som helst kan fiskestam- men, til dømes av taggmakrell, komme ned pA null. Når Canada. som er eit land med få menneske som lever direkte av fisket, kan forby fiske i firefem år for å gi fiskestammane k v e til å byggje seg opp att, burde vi kunne gjere det same. Styresmaktene må bruke disiplin, far kysten vert ribba for fisk, slik det skjedde med skaldyra i Spania, seier Santos.

-

Har de ikkje fiskestopp?

-

Vi har hatt det,

men

det fungerte ikhe. Forbodet gjaldt berre portugiske

traarar, og

dei

som

brukte andre fiske-

496

F.G. nr. 14.

uke

30, 1985

(9)

gishets Gang

metodar kunne fiske

c&

mykje dei vilk.

Dei

spanske Warane

var unnatekne

M forbodd

fottel

Santos, som

til Iiks

med dei

andre vi

snakka

med. kunne fortelje

mange

skrekkhistoriar

om spa-

njolane sitt

ravtiske

p& Portugalkysten.

- ^Dei

bnikar metodar

og reiskap som

er ulovlege

b&de

i Spania

og

Pwtugal.

m m som

dei

veit dei kan

nytte i Portugal utan at nokon grip inn, vert det

Umoderne flWe

m& klare seg sjdv

Portugal stiller svakt i kampen om resursane. Dei manglar moderne fis- keriteknologi,

og

ikkje minst fagutdan- ning som kan bu dei

p4

framtida.

styresmaktene har ingen oversikt over ressurcane,

og

kan dermed vanskeleg halde balansen mellom flite, fangst og ressursar. Fiskarane sine organisasjo- nar har utan hell bede styresmaktene om ein fiskeriplan som ser p i bruk av den portugisiske sona

og

på korleis flaten kan kome opp pd EF-nivå. Ei slik utbygging vil krevje investeringar, både i teknologi

og

forskning, noko staten ikkje ser ut til å vere villig til. Ein fiskar

vi

snakka med i Sesimbra. hevda at styresmaktene har gitt fiskeMtreiarane -10 års frist til

A

modemisere, utan

B

seie korleis dei skal gjere det og utan

i

love statssme i omstillingspro- sessen-.

Jorge Santos seier det er eit problem

at

den portugiske. flAten

er

eldre

og

meir umoderne enn

den

spanske. men samstundes vert dei spari for det Spa- nia

mA

gjennom for å verte -godkjent..

85prosentavdenportugidSkeRdtener p& under iem tonn,

og

12 000 av 18 000 b&arerutanmatoi.

(Foio: ingebprg Jensen)

Import til dumpingprisar

Spania

og

Portugal

er

dei einaste landa i Europa der fiskarane iWe

har

nokon garantert minstepis for fisken.

Når han vert seld

pA

fiskebmien, eit

obligatorisk

mellomledd for all fisk,

startar prisen ph

h8gt

og

gar gradvis nedover til ein av oppkjeparane finn det for godt

A

slå til. Er tilbodet stort, veit

pisane

tilsvarande lage, og mange

gongar

gir det store tap for fiskaiane.

Santos

meiner

dette er

eit

system dei

av EF: Kvitte

seg

med store delar av kjempeflaten.

- ^Vi

er i

den

motsette sihiacjonen: vi har ein veldig lien fi&e

med

lite og

dhrieg

tekndogi.

Portugisarane fryktar

konkurransen

fr& importert EF-fisk. ikkje minst f r i Spania:

-

^Vi

^fryktar spansk

fiske

og eksport

av taggmakrell. ein fisk dei @v ikkje et, men

som

portugisarane

seit

stor pris p&. EF har eit s t a k m p& heile 600 000 tonn taggmakrell. Tidlegare fiska vi

400

000 tonn irleg. men i 1984 var talet nede i 23 000, eit resultat av

Ar

med overiisking.

d

bort fra, skal stoda verte betre for

fisket:

-

^{Det er}

^berre

ⁱfisket produsenten ikkje sjah! kan fastsette prisane.

han er

heilt avhengig av oppkjqmren. F m t - ningsleddet har fatt svært

mykje

makt etter revolusjonen. nok0

som

_viser

seg

i

den

importpolitikken som vert ferd.

Mange gongar er

det ikk@

naudsynt h

importere.

men

importerane f&

styres-

maktene med seg

og

det vert importert for lager-

Vi har e l

dPmie

p& ei

Mtlast med

to tonn sardiner frå Chile

som no

ligg

A

rotnar på hamna. Chilensk fisk

er stort sett

ikkje god matiisk. Han er

for

tam,

og

egnar

seg

best til

fiskempl. Denne

lasta vart importert etter svært uklare reglar, og det vert stadig importert slik fisk. Det

er

ein politikk

som

skadar eigne fiskeri. Det er klårt at vi

mA

ty til

Importen dobbelt så hag som eksporten

1 1984 fiska den portugisiske flaten var Spania. Sovjet, Island og Nor- 230 000 tonn fisk, skalldyr og mu- ge, dei to siste hovudsakeleg med slingar.

Same

&et var importen p& tørrfisk. Kvart av dei fire landa 104 500 tonn, til ein verdi av nærare eksporterte rundt 18 000 tonn fisk.

990 millionar kroner,

og

portugisis- OECPlanda sto

for

75 prosent av ke eksport p&

56

000 tonn. til ein phgisisk import, og EFTA-landa verdi av vel 640 m i l l i a r kroner. for 37 prosent. Det er også OECD- Det

vil seie

at det vart lerert vel landa

som

tar imot det meste av 280 000 tonn til den portugisiske den porhigisiske eksporien. Storbri-

maticnaden,

fordelt p& konsum. her- tannia importerte 7

400

tonn porhi- metikkindustri og fiskemjd. På gisisk fisk, medan M i a

og

Vest-

,

grunn av d&@

sarnwng

av pro- Tyskland kvar importerte

om lag

duksjon, sal og konsum,

m4

vi 5000 tonn fril Portugal.

rekne med

at tusenvis

av tonn Qekk til spille.

De

starste e i n s k i l d b m n e For

@fil av

Ingebjarg Jensen

F.G. nr. 14. uke 30, 1985

497

(10)

giskets Gang

D e n p o r h i g i s i d r e ~ f i s k e r r u n d t 200000 tonn irkg, importirrai over 100000 tonn, medan dei

a k q w t e m

nmdt50000tann.

(m:

b a w Q Jensen)

import når eigen produksjon ikkje

er

tilstrekkeleg.

men

det m8 ikkje skje

som

her, at styresmaene gir l0yve til import,

medan

eigen produksjon ikkje vert kjapt! Styresmaktene er ikkje inter- esserte i 8

verne

vibi eige fiske. Det

er

grunnen til

at

vår

eigen

flate har store prdilem,

dHeg standard,

tekniske manglar

og dMeg

donomi, hevdar

Santos.

ADEPI

vil

no be styresmaktene

om

8

innfm

eit system med minstepris

pd

fisken som kjem inn

pA

fiskebercen:

-

Vi held

p4

8 studere normene i EF, for 8 f& eit opplegg

som

ligg

p4

line

med

det

som gjeld

der. Vi

wmer il g3 saman med andre

fiskeriorganisasje

nar

i

ein

produsentorganisasjon for 8 fii dette til. Me wiskjer 8 f8 ein minstepris for kvart fiskeslag, med

forbod

mot 8 g8 under denne

prisen, og

garanti for at fisk

veri

kjept anten til hernietikk eller fryselager dersom oppkjeparane ikkje vil ha

han.

Staten

og

EF må &i bak eiri siii

garaii, seier

Santos.

For FG av Inge@g

Jensen

NJ-freelance, Portugal

m

498

F.G. nr. 14, uke 30. 1985

O.

Uivan's Bgtbyggeri

Als.

SandsW p4

Hitra,

leverte tidlig

i

&r

et

nybygg

t $ g & Z i ~ u m o g m e d e n t m t t o -

tomasje

p&

ca

10

reg.tam.

Laste-

m m 4 b m m n ~ e r 1 er p4

7 ku-

(11)

sishets Gang

Det norske akkarfiisket i ¹⁹⁸⁴

1

1984

ga det norske akkamsket mind- re utbytte enn Aret far, l i under 8000 tonn,

moi

nesten

18000

tonn i

1983.

I januar

og

febmar

ble

det

enda

Tisket

p4

fjordhts innsig,

og d

fangster ble tati helt til juni (tabell 1).

Det nye innsiget begynte

gjere

seg Sjeldendeiaugwt,ogalleredeisep- tember var

fisket ph

topp i Nordland

og

Troms. Nesten

80

% av Brets fangst

bie

tati i september

og

oktober. I Sogn

og

Fprdane kom maksimum fmst i

oktober.

i

Mtare og Romsdal

ikke frar

mwhr.

I desember var det ube-

tydelig

fiske de Reste

steder.

Ved Fæmyane var det i august

og

september

med

et totaiutbyt-

te

p&

ca 1150

tonn, det

byeste

siden

1981 (2130

tonn). Ved

Island

ble det

og&

fisket

akkar, 1634

tonn,

mens

det i

1-1 983

bare ble

tatt 4-1 6 tonn

pr.

at.

har i tidligere perioder

gnt sterkt varierende

utbytte,

og et Bi

med

stwre kvantum

har

som

fegd

vært fulgt

av

Rere Bi med

l i eiler intet utbytte. En vet enda intet

om sving- ningene skyides

variasjonec i be- standene. ogteller endringer i innsige-

Tabelll. Utbytmav

det

norske-

i 19ll4,forddtpB

m h d e r .

ne.

Siden

1977 har vi

hatt fire

Bi

med

siem

kvanta

(over 7000 tonn).

Det

skal detior

Mi

spennende fdge den

videre utvikling.

BBde

f i s k w

og

rnoitaketpAlandernilsBgodtutbygd at

en

lett

kan fiske o p p og oms8tte store

kvanta med

akkar. Behovet er

@ ekende, Mde

til konsum

og til agn.

Tallmaterialet i

iartild<elen bygger delsp&offentligstatistikk,delspB oppgaver fra FiierWommW

avdeling i Fiskeridirektoratet. Fra

Fmzyene

har

en

f&it

oppiysninger om fangstene

fra fofsker Hjalti i

Jakupstwu, Fiskeri-

-m. Tbrshavn.

Jan

Feb Mars Apr Mai

Juni

Juli Aug Sept

Okt Nov

Des

Total

Tonn

85 13 7 7

1

1 O 66 3110 2916 1192 384 7782

%

1,l 0,2 0.1 0,l + + O 0.8 40,O 373 15.3 4.9

Annen

fardeling

UbyRet-av akkadhket i de enkeite fylker (tabell

2)

var

fordeit anderledes

enn i

1983.

Finnmark hadde bare

4

%.

mot

22

% aret fm. I Troms tok en nesten halvdelen av totalkvantumet,

mens

det i iyikene syd for Nordland bie fisket

19

%,

mol ca 10

% i

1983, og

det totale

utbytte

Me

og&

sime der, 1482 tonn.

mot

529 ton i

1983.

Antall bater

som

deltok i akkarfisket (tabell

2)

var

noe

mindre enn gret far.

1843. mot

2356 i

1983,

men Sogn

og

F m ,

og

Msre

og

Romsdal, var det fiere

Mter

enn Bret far. Der & t e ogdi utbyitet pr. b&t til henholdsvis

3,l

og

2.3

tonn. mot

1.7 og 0,9

tonn i

1983.

1

de

nordligste fyikene var utbyitei pr.

b&t atskillig mindre

enn

i

1983.3,9-6,0

tonn

mot 4,7-14,4

tonn bet far.

Ferctehhdsverdii av akkarfisket i

1984

ble

18.6

mill.

kr.

Nesten 80 % av kvantumet gikk til konsum, resten til agn-

P- -

Fylke Kvantum, I %

av

Antall Utbytte

V

tonn

totalen Mter Mt, tonn

-- ^P

Vestfold

. . . . 8 0, 1 2 4.0

Vestagder

.

4 O s a 1 4,O

Rogaland

. . .

1

0.01 1

1

.O

Hordaland

. .

24

0.3 49 0,s

Sogn 8

Fjordane

. .

^.

.

⁵⁵² 7,1 1

79 3,1

Mere &

mmsdal....

m 1 o,o 340 2.3

star-

Triandelag

. .

87 1

,l 67 1,3

Nord-

Tmmddag .

. 37 0.5 19 1,9

Nordland

. . . 21 31 27.4 548 3.9

Troms ... 3406 43.8 566 6.0

Finnmark .

. . 31 2 4.0 71

4.4

Uoppgi

....

444

5.7 - -

Total

. .

.

. . . . 7782 - 1 843 4.2

F.G.

nr.

14. uke 30. 1985

499

(12)

C ⁷ I

I Rogaland fylke er det fra 20.08.1985 ledig siilling som fmtesekretær hos Fiskerirettlederen i Kanmy. Akrehamn er kontorsted.

W e r e bar ha mere utdanning og godt kjennskap

til

fiskerinærin-

gen. Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller 9-&g skole og minst 2 i r s yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fisketfagskole (fiskeskipperlinjen), fagskole i fisketilvitking og fiskeindustri. natrings- middelteknisk skole, ingeniamkole (fiskeingeniar) og kombinasjon mellom d i skolene og annen skole som gir relevant utdanning. I tillegg bar d e r e ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Stillingen er statlig og fiskerirettlederen er f~rstesekretærens nær- meste overordnede.

Stillingen h n e s etter statens regulativ fra kr. 16-21 kr 113.803- 141.141 brutto p. L avhengig av praksis.

W e r e med -re akademisk utdanning innplasseres som f0rste- sekretær med hr. 19 som utgangspunkt kr 128.576 brulto pr. år. Sakere med 3 åre ekcamensansiennitet og 18 mnds. praksis etter avsluttet hnyere akademisk utdanning gis personlig avlmning som 001 1 konsu- lent fra Itr. l S23, kr 128.576 - 155.258 brutt pr. L.

Fra Imnen trekkes 2 % lovbestemt innskudd i Statens pensjons- kasse.

Saknad mrk. a79/85= samt kopier av vitnem81 og aitester kan sendes til Fiskerisjefen i Rogaland, boks 38, 4251 K ~ p e ~ k , innen 11.8.85.

Nærmere opplysninger kan innhentes hos fiskerisjef 0. Haaland, tlf.

(047) 51 755.

Ved Kontoret for rettledning

og

informasjon i Fiskeridirektoratet er det ledig fast stilling som førstesekretaer/konsulent.

N Stillingen er tilknyttet rettlederseksjonen ved kontoret,

og

arbeidsom- radet omfatter behandling av saker vedrørende velferdstjeneste for fiskere, utdanningssparsmAl

og

koordinering/behandling av fiskermann- tallssaker. Det kan komme på tale med en viss justering av arbeidsom- radet.

M e r e til stillingen M r ha juridisk eller annen relevant hwere utdanning. Kjennskap til norsk fiskerinæring og kunnskap om EDB er en fordel.

Stillingen lønnes som førstesekretær etter Itr. 16-21 i statens regulativ med kr 1 13.803

-

141.141,

-

brutto pr. år etter kvalifikasjoner.

M e r e med høyere akademisk utdanning innplasseres som førstesek- retær med Itr. 19 som utgangspunkt kr 128.576 brutto pr.

Ar

Søkere med 3 brs eksamensansiennitet

og

18 mbneders praksis etter avsluttet akademisk utdanning gis personlig lønn

som

₀₀₁1 konsulent fra hr.

19-23 kr 128.576

-

155.258 brutto pr. år. Fra Imnen trekkes 2 % lovbestemt pensjonsinnskudd.

Saknad mrk. ~78185~ med kopier av vitnernal og attester sendes Fiskeridirektoratet, Personalkontoret, boks 185. 5001 Bergen, innen 11.8.1985. Nærmere opplysninger om stillingen kan fAs ved henvendelse til kontorsjef Lomelde tlf. (05) 23

03

00.

M/S rosv vi ku

Kjell og Johnny Caspersen, Rebkies, har fatt godkjent sitt

anlegg om bord i rn/s =Rosvik=, T-10-T. Kapasiteten

til

fryseinstal- lasjonene om bord blir: F w a - gervolum 60 m3, vertikale plate- frysere 10 tonntdqn, kompres- sotkapasitet 73.000 kcallh v/-35"

/+25" C. Anlegget er innfert i Fis- keridirekterens register over god- kjente tilvirkningcanlegg med reg.nr. T-505 under avdeling 03, frysing.

Ola Tveit, Sevelandsvi k

Anlegg R-80 har endret produk- sjonsformene slik at 01, ferskfisk:

pakking slettes samtidig som an- legget godkjennes for produk- sjonsformen 23, skalldyr. -leg- get blir staende i Fiskeridirekla- rens register over godkjente fiske- tilvirkningcanlegg med produk- sjonsformene

03

frysing, 07 salt- fisktilvirkning, 09 sildesalting og 23 skalldyr.

Magnus Layning, Egersund

Anlegget R-370 har fatt godkjent produkqonsformen 23, skalldyr.

Anlegget blir s&ledes skiende i Fiskeridirekterens register over godkjente fisketilvirkningsanlegg med produksjonsformene 03 frys- ing, 11 rekepilling og 23 skalldyr.

Knut K. Golten, Glesvær, har fått tillatelse til b drive trålfiske etter kolmule i områdene vest av O- meridianen og 0st for

O-

meridianen nord for 62" n.br. samt trålfiske etter lodde og polartorsk med -Goltastein=. Tillatelsen gir ikke adgang til i drive trAlfiske etter andre fiskearter enn de her nevnte. Den gir heller ikke adgang til å drive trAlfiske etter kolmule

ⁱ

omradene ost av O-meridianen w r for 62d0.

M/S aGoltasteinm, H-200-S, er et ringnotiartny og er bygget i 1945, er 677 brt. og lengste leng- de er 50.81 m.

500

^F.G.^{nr. 14.}^uke^30,¹⁹⁸⁵

(13)

gishets Gang For deg som vil nyte sommeren:

Lag lettvinte fiskeretter!

Hvem vil ikke nyte vår korte, hektiske sommer i fulle drag? Hva er da mere imterende enn

å

svette over middags- grytene i lange stunder mens vi burde

vaxt ute og nytt deme deilige årstiden!

Du behaver ikke

å ty til såkalt wjunk

food* for

å

vime tid; lag heller enkle og lettvinte fiskeretter. Servert

&en med friske gr0nnsaker er du sikret velsmakende og næringsrike mid- dager som samtidig gir deg mere som-

merfri!

Av typiske sommerlkker kan vi bl-a.

nevne hvitting, makrell, småtorsk og r d q x t t e . D e kan benyttes i retter alt fra gtiiiing til fiskesuppe. Selvfisket fangst t a r renses Sa snart den er i hus.

Oppbevar fisken kj0lig til den skal brukes. Eller du kan stekeikoke fisken

straks,

og sette den kj0lig og servere den kald til middag.

Mange forbinder sommerfisken fant og fremst med makrell. Den er da o&

utmerket til en rekke retter. Husk at mgn og melke smaker godt sammen med makrellen. Vann og kaldrakt makrell eller peppermakrell kan f.eks.

serveies sammen med potetsaltet, bakt potet og tomater, agurk og kanskje hardkokte egg.

Den dagen du kjaper fersk makrell til middag er det praktisk

å

kjape inn

nok til to middager. Den ene middagen kan da bestå av stekt makrell

og

den andre f.eks. kald syltet makrell.

Opplysningsutvalget for fisk ansker god sommer med falgende sommer- oppskrifter:

Makrell med vin 2 personer

1 stor makrell

1 dl vin (eller

!4

dl sitronsaft eller -tet eplemost)

1 10k i skiver hakket persille salt, pepper

Rens og fileter makrellen. Legg filete- ne i et ildfast fat. Drypp, vin sitronsaft eller eplemost over. Dryss pi salt og pepper. Skjær laken i tynne skiver og hakk persiilen. Dekk fiskestykkene med lek og persille. Legg noen smeirk- latter oppå. Dekk fatet med alumini- umsfokie eiler et tett lokk.

Sett

formen i varm ovn:

250"

C i 30 minutter.

Retten kan serveres varm eller kald med poteter og grannsaker

til.

Servert kald passer

det

også godt med ramme eller potetsalat ved siden av.

Hvitting i fonn ca.

Y4

kg hvittingfileter

l t s salt

1 purre eller 1 liten boks sjampinjon- ger i skiver

litt sm0r

144-2 dl 20

%

flate eller r0mme 2dl revet

gul

ost

Terk fiskefiletene og del dem i to eller tre. Drysr på salt (eventuelt pepper).

Skjær purren i tynne sliver og surr den i litt sm8r til den er blankl surr soppen i litt sm0r, hell kraften over fiken.

Fordel purrenlsoppen oppH fisken. Hell over 0 0 t e l m m e og dryss

på

gul

ost.

Sett

formen i ovnen ved 225 " C i ca.

30 minutter.

Rekesalat

400 g r e d e reker ca.

!4

kinakAhdat 2 syrlige epler i terninger 2 hakkede sylteagurker

$5

rBd paprika i terninger 2 dl små blomkå1buketter Tibehm:

1) Fransk dressing:

3 ss olje

1 ss eddik, gjerne vineddik

&t. DeDDer. hvitlak. sukker - . ..

finklippet di1 eller besslak 2) Matsaus:

M

dl majones, gjeme lettmajones l dl 20% ramme

&l dl melk 3 ss chilisaus

1 ts worchesterhiresaus l

ts

lys sennep

Finsnitt kinakålen. Skjær paprika, syl- teagurk og epler i terninger

og

bland dette med kinakålen, blomk8len og rekene. Anrett salaten i glassbolle eller annen salatbolle. Hell over fransk dressing tilsatt dill eller gresslak eller lag

saiatsaus N.

2. Server denne ved siden av salaten.

Server grove mndstykker og smar til.

F.G. nr. 14. uke 30. 1985

501

(14)

w s k e t s Gang

Kunngjraring fra

garantikassen for fiskere

1.

I

forbindelse med saknad om garantilott plikter den som disponerer farbyet

å

gi alle opplysninger

tom

har betydning for vurdering av seknaden og beregning av tilskuddet, til GFF.

2. Opplysninger vedrørende inntekt fra annet erverv, sykelmn. sykehy- re m.m. for samme tidsrom som stihaden om garantilott omfatter, skal uoppfordret meddeles GFF, jfr. C-skjemaets rubrikk pA side

4.

3. Mannskapet har plikt til & gi den som disponerer farbyet opplysnin- ger om andre inntekter. trygder, sykelenn m.m. som vedkommende oppebærer i oppgjwsperioden.

1 FISKERIDIREKTORATET I

Fiskeridirektoratet er Fiskeridepartementets rådgiver i faglige s p ~ r s d l , og skal foreslå og gjennomføre tiltak som kan fremme og utvikle norsk fiskerinæring.

Fiskeridirektoratets kontor for elektronisk databehandling er tilknyttet Fiskeridirektoratets alminnelige avdelinger i Bergen. Kontorets hoved- oppgave er utvikling og drift av et datainformasjonssystem for fiskerista- tistikk. Andre oppgaver er databearbeiding av hnmhetsundercekel- ser, datakontroll av fiske innenfor Norges 200-miis Bkonomiske sone, og utvikling og drift av andre infomiayonssysterner for direktoratet inkludert ytre etat. Kontoret har for tiden 17 ansatte.

For & kise de statistiskladministrative arbedsoppgaver har kontoret

i

dag et EDB-anlegg av type Honeywell Bull DPS

8/46

dual.

Med arbeidssted ved Fiskeridirektoratets EDB-kontor er M g stilling som

fmtesekretær/prograrnmerer mrk. a81/85=. Stillingen er plassert i

hnstrinn 16-21

i

statens regulativ, brutto kr 1 13.803, -

til

kr 141.141 ,- pr. &r, avhengig av kvalifikasjoner og praksis. Sakere med høyere akademisk utdannelse gis automatisk

6 års

tjenesteannsienitet og begynnerienn i Itr. 19 som førstesekretær. Sakere med hyere akademisk utdanning, 3 års eksamensansiennitet og 18 mndr. saksbe- handlerpraksis, fAr personlig lønn som 001 1 konsulent, Itr. 19-23, kr 128.576 til kr 155.258.- brutto pr. år. Fra lønnen trekkes

2 %

pensjonsinnskudd.

Samme sted er ledig et vikariat som fmtesekretær/programmerer mrk.

-82185s med samme lønnsbetingelser. Vikariatets varighet er

forelepig 6 maneder.

Ovennevnte stillinger kan sakes av personer med m e r e EDB-rettet utdannelse. Det vil bli lagt vekt p& programmeringserfaring, spesielt fra COBOL. Nærmere opplysninger om stillingen kan f&s ved henvendelse

til

kontorsjef Davidsen, teH. 05-23 03

00.

Saknader med bekreftende avskrifter av vitnem& sendes Fiskeridi- mkt0ren, boks 185, 5001 Bergen innen 15.8.85. Det bes opplyst om saknaden gjelder den faste stillingen, vikariatet, dler begge deler.

Lorentz Johansen, Aukra,

har fAtt midlertidig tillatelse

til

å etablere anlegg for dyrking av bl&skjelVesters, lokalisert oct av Selneshaugen, Aukra kommune i Mere og Romsdal. Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt reg.nr. Mlak 305. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Olav Fostervoll, Hovdenakk,

har f&it midlertidig tillatelse til &

etablere anlegg for dyrking av blåskjelVesters, lokalisert utenfor Vikan

i

Fannefjorden

i

Molde kommune i Møre og Romsdal.

Anlegget er i Fiskeridirektoratets register gitt regmr. M/m 303. Tilla- telsen er midlertidig og faller bort etter to år.

Per Gunnar Raknes, Aukra,

har fAtt midlertidig tillatelse

til

&

etablere anlegg for dyrking av blåskjelVøsters. lokalisert

til

nord- vest av Selneshaugen, Aukra kommune i Møre og Romsdal.

Anlegget er i Fiskeridirektoratets register giit reg.nr. M/ak 306. Tilla- telsen er midlertidig og faller bort etter to Ar.

Hans A. Hansen &

Sann, Hellvik

Anlegget R-135 har endret pro- duksjonsformene slik at 07 sait- fisktilvirking er slettet

i

registeret.

Anlegget blir således sthende i Fiskeridirektarens register over godkjente fisketilvirkingsanlegg under produksjonsformene 01 ferskfiskpakking og 10 reke- mottak.

I ^Svolvær I

Godkjenningen for anlegget N-

722

Jensen-Halser Rottem er trukket tilbake og er strøket i Fiskeridirektorens register over godkjente

fisketilvirkningsanlegg.

Anlegget er overført til Johan B.

Larsen (Ssrvågen), Svolvær.

502

^F.G. ^{nr. 14.}

^uke

^{30, 1985}

(15)

giskets Gang

Redning fat haveri: som ofte ikke har motor, er vans- veier kun 325 kg med fullt utstyr

Z.A.S. 406 N. ^{k e l i} ^A ^hhdtere

ⁱ

en ndsitua- (uten besetningen

p i 5-6

perso- sjon og utheisingsystemet har ner) og kan derfor utsettes uten Framtidens redningsbåt for mind- oite ikke fgtt tilstrekkelig vedlike- store vanskeligheter. Den er laget re farmer, ZEPHYR AQUA- hold. Slike bater er ofte laget av av gummi og tar derfor like lite SAFE

406

N, kan ikke bare skaf- tre eller glassfiberarmert polyes- som redningsflAtene skade av sbt fes lenge far haveriet (det skulle ter. Dette er

i

og for seg utmerke- mot skipssiden.

I

motsetning

til

fo&vidt bare mangle), men ogsi3 de materialer, men ikke for red- redningsflåtene er den utstyrt med far FN-organet International Mari- ningsbater

pA

mindre fartiayer: en p3hengsmotor (Johnson's time Organization (IMO) sin kon- Trebåtene blir &pass sjeldent ~Work Horse= pi3 25 hk) der det vensjon av

1 984,

-Safety of Lives brukt at treverket tnirker mer enn p& propellhuset er montert en at Seam(SOLAS), har nedfelt seg

i

mskelg er. Enkelte sjdolk har da beskyttelseshette. Dette innebæ- nye regler for redningsutstyr om-

og&

bemerket at disse båtene rer at gummibåten relativt trygt bord

ⁱ

slike fartqer. ikke mister farten nPr de treffer kan manevrere rundt p3 havari- En kunne kanskje tro at produ- s j m . Bater av glassfiberarmert stedet for raskt

å

plukke folk opp senten av den nye redningsbilten polyester er meget drbare under fra sjeen. Videre har båten to

dermed har lagt ut pi3 en sjanse-

nedheising fra mindre fari0yer og drivankre for i3 presse baugen opp seilas som kan fare

til

skonomisk betydelige skader pa ripen er van- mot vinden i hardt vær, heldekk- havari. Sehr om salget av det nye lig pa grunn av slag mot det ende kalesje med vinduer. fast- redningsfartqet har vært noe be- slingrende moderskipet. montert mast med lys og radarre- grenset etter at godkjenningen fra De undercrdtelser IMO foretok Rektor og ellers alt det vanlige Sjdarisdirektoratet forela i april i wer hele verden forut for SOLAS- redningsutstyret (nadbluss, W- gr, vil dette neppe være tiifelle. konvensjonen viste idart at q d d k pmkInt etc.).

Tvertimot er det grunn

til

B tro at av slike grunner foretrakk å bruke

båten virkelig er et Columbi-egg redningsflåtene og overleveises- Agenter i Norge:

for dem som fra tid til annen draktene framfor i3 streke med de Aqua Teknikk NS, gjeme vil forlate skipet. tunge redningsbåtene ni3r d e n P.b.

6798

St.Olavsplass,

Grunnen er at en med den nye var starst. Derfor er en og& ver-

0130 Oslo 1,

redningsbilten har forsekt

å

ta den over pA jakt etter nye Iøsnin-

Og

hensyn

til

de problemene sjdolk ger og det er grunn til B tro at den Math. M. Angelvik NS, mater n& de i havsnd mi3 g8 fra nye ZEPHYR AQUA-SAFE

406 N

C. Sundtsgt.

15,

borde. Det viser seg nemlig at de ikke bare er dette, men og& en

5000

Bergen.

store og tunge @e IivbAtene meget god lesning. HM bare: Den

-

KALD FISK

A"'&

Kvæmer Kulde AIS er en av Europas Kværner Kulde AIS dnver systematisk og konti- ledende produsenter av kulde nuerlig produktutvikling for praktisk utnyttelse maskinen Bednfien har spesal~sert seg av kuldeteknikken. særlig for konservering av

p& leveranser til fiskeflAten og fiskeindu- matvarer Velkvalfiserle medarbeidere pA

stnen p i land alle plan sikrer Rrsteklasses produkter

KVÆRNER KULDE ns -

^..amer^konsenet

PosIboLIS 115 1 3 3 Sawrsa ru Y496[)Teiep<ai adi -K- T e * l i6480 kuiden R e o l m a m e r

b-ew M a - I ~ U S S W D e q l V 9moTromrs T* ~OB31820U Ohf A Mh CO NFQfeSlrandm 36 60Ø hesmu TU (OliiN225 n225

F.G. nr. 14. uke 30, 1985